(1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR MOSKENES0Y. 755 Trolldalselva

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKTER pa 754 Tenneselva 01 Tennesvatn 11 Krokvatn MOSKENES0Y 755 Trolldalselva 01 Avatn ISBN-82-7243-629-9

FORORD. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet Planarbeidet i Nordland fylke. prosjektene som behandles ble ikke omtalt i St.meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå i en ajourføring av Samlet Plan i 1987. Rapporten redegjør for mulige vannkraftplaner i tre småvassdrag på Moskenesøy, beskriver brukerinteresser i vassdragene og vurderer konsekvensene ved eventuell utbygging av prosjektene. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdenes verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellene foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Konsekvensene er vurdert separat for hvert prosjekt. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet Plan-medarbeideren i Nordland fylke, Arne T. Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har i sitt bidrag på ulike fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten er maskinskrevet av Unni Sørensen, Nordland Fylkeskommune. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet Plan. Bodø, 10. apr i l 1986 ';f:z~g~ prosjektkoordinator i Nordland

INNHOLD side 1 1.1 1.1.1 1.1.2 1.1.3 1 1.4 1.1.5 1.2 1 2. 1 1.2. 2 1.2.3 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold vegetasjon Arealfordeling Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 1-1 1-1 1-1 1-2 1-3 1-3 1-4 1-5 2. 2.0 2. 1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8 2.9 2. 10 2. 11 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Bruk av isen Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport 2-1 2-1 2-2 2-3 2-5 2-7 2-7 2-7 2-8 2-8 2-8 2-8 3. 3. 1 3.2 3.3 3.4 3.5 VANNKRAFTPROSJEKTET Utbyggingsplaner i Moskenes kommune, 754 Tenneselva og 755 Trolldalselv Hydrologi, reguleringsanlegg Vannveier Kraftstasjon Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggskraft, samband 3-1 3-2 3-3 3-4 3-6

3.6 3.7 3.8 Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning Kostnader pr. 1. januar 1982 side 3-7 3-7 3-7 4ø 4.0 4. O. 1 4.0.2 4. 0.3 4.0.4 VIRKNINGER AV UTBYGGING Virkninger på naturmiljøet Arealkonsekvenser Hydrologiske endringer Endringer i vanntemperatur og isforhold Lokale klimaendringer 4-1 4-1 4-1 4-2 4 Q 1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 L8 4.9 4.10 4. 11 4. 12 Naturvern Friluftsliv vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Florn- og erosjonssikring Transport Regional økonomi 4-3 4-3 4-4 4-5 4-6 4-8 4-8 4-9 4-9 4-9 4-10 4-10 Se 5.0 5. 1 OPPSUMMERING Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser ved eventuell utbygging 5-1 5-1 KILDER 6-1 KlL~TVEDLEGG Terna: utbyggingsplan, anleggsveier, tipper ff Bosetting/kommunegrenser Fisk linjer Kartvedlegg nr.: 3.2 5 Kartvedlegg 1 og 5 for utbyggingsplan k ap, 3. er samlet bakerst i rapporten. Kartvedleggene anleggsveier/tipper/linjer følger etter

1-1 1 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. Det aktuelle området ligger ytterst i Lofoten i Moskenes kommune, Nordland. Berggrunnsgeologi Geologisk sett ligger disse vassdraga i et grunnfjellsområde, - prekambrisk alder. De mest dominerende bergartene er diorittisk og monsonittisk gneis, men også partier med båndgneis. Geomorfologi De dominerende storformene er de sterkt opprevne, delvis tindepregete, glasialt utforma fjellene. Fjellsidene er svært bratte og ofte helt fri for vegetasjon. Mellom fjellene, i glasialt utforma forsenkninger, ligger en rekke større og mindre vatn. De høgeste fjelltoppene går opp imot og delvis over 1000 m o.h., f.eks. Ertenhelltinden (942 m o.h.), Støvia (824 m o.h.) og Hermansdalstinden (1034 m o i h i }, Kvartærgeologi Det er svært lite løsavsetninger i området. Kun noen spredte flyttblokker og noe rasmark under de bratteste fjellpartiene. Lofoten, Ofoten, Vesterålen og Tysfjord skiller seg på mange måter ut i forhold til resten av fylket. Det er relativt store topografiske variasjoner over korte avstander. Dette gir tildels store klimatiske forskjeller innenfor disse områder.

1-2 Klimaet er overveiende maritimt med milde vintre og kjølige somre. Været domineres overveiende av det store vestavindsbeltet som sender fuktige luftmasser inn over landsdelen. Vindretningen er i hovedsak fra SV. Månedsmiddeltemperaturen ved en rekke kyststasjoner varierer gjenom året fra ca. -3 0C til ca. 14 0C. Oppover i høyden blir klimaet selvfølgelig mer kontinentalt temperaturmessig sett, men nedbøren øker relativt mye med høyden over havet og ellers lokalt. Arsverdier på over 2000 mm inne i landet og innerst i lange fjorder er ikke unormalt. ute ved kysten er det oftest ikke mer enn 7-800 mm. Det finnes ingen spesielt kalde årstider. Minimumstemperaturer under -20 0C er svært sjeldne, videre kan det forekomme maksimumstemperaturer på over 30 0C. Det er f.eks. i underkant av 3 dager pr. år hvor dagens minimumstemperaturer er under -10 0C, mens det er ca. 130 dager med minimumstemperaturer under OOC. Innsjøene i det aktuelle utbyggingsområdet er stort sett islagt fra begynnelsen av november til mai/juni, men det kan være ganske store variasjoner fra år til år. Det siste gjelder også for isforholdene i Forsfjorden. For denne er isperioden stort sett i månedene januar-mars, men isen kan legge seg og gå opp flere ganger om vinteren. Nær inntakene i magasinene (eksisterende regulering) er det ofte åpent eller dårlig is, men disse områdene er ikke store (ca. 200 m2). Under nedtappingen er det sprekker i isen som blir liggende på land, men det er ingen oppvatning. Det er ikke vanlig med stopp i tappingen. va Det spesifikke avløpet fra nedbørfeltene er beregnet å riere mellom 91-95 l/s/km 2. Fire forskjellige vegetasjonsenheter, rabbe, hei, snøleie, finnes spredt innen hele området. Dette lelle forhold til de man vanligvis har i fjellet. er det noen mindre partier med bjørkeskog og myr. eng og er paral Dessuten

1-3 Områdene med snøleier, rabber og hei har hovedsakelig en ordinær vegetasjon, mens engområdene er aven betydelig rikere utforming. F.eks. rundt Studalsvatnet er det flere områder med rik, fint utformet engvegetasjon. Bjørkeskogsområdene som finnes på beskytta lokaliteter i de lågereliggende delene av området, synes også å være aven relativt rik utforming. Nedbørfeltene til Tennesvatn og Krokvatn er henholdsvis 2,9 og 5,0 km 2 Begge disse vatna er regulert. noen av nedbør Kringelsvatn har et nedbørfelt på 1,8 km2. til Studalsvassdraget er totalt 15,6 km2 Det er ikke nevneverdige landbruksarealer i feltene. Nedbørfeltet 1.2. Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsområdene for disse tre prosjektene ligger alle i Moskenes kommune. Nabokommunen Flakstad tilhører det aktuelle dagpendlingsområdet. Disse kommunene vil i det følgende bli omtalt som "regionen" der de blir beskrevet samlet. Tabell 1.1 utviklingen i folketallet fra 1946 til 1985 og fremskriving av folkemengden (1990-2010) etter alt. K 1 (SSB 1985). Ar Moskenes Flakstad 1946 1831 2153 1970 1741 2048 1980 1658 1908 1985 1593 1763 ~ u........ 1990 1544 1676 2010 1491 1557

1-4 Befolkningsnedgangen i perioden 1980-85 var størst i Flakstad med 7,6 %, mens Moskenes hadde en nedgang i denne perioden på 3,9 %. For begge kommunene antyder fremskrivingen av folketallet en fortsatt nedgang i folketallet frem til år 2010. Kommunikasjoner og avstander ytterste del av riksvei 19 krysser nederst i vassdraget som berøres av Tennesvatn- og Avatn-prosjektene. Det går ingen veier opp i området. Krokvatn-prosjektet ligger bortgjemt til innerst i Forsfjorden. Båt eller helikopter er nødvendig for å nå dette prosjektet. Sørvågen ligger der Rv. 19 krysser elva fra Tennesvatn- og Avatn-prosjektene. Ca. 5 km fra Sørvågen ligger kommunesenteret Reine som et par ganger i uka anløpes av ferga som trafikkerer Værøy-Røst-Bodø. Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i 1980 (over 100 tiår). Prosent i næringsgrupper Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Off/pr. Kommune Totalt næring indust.. anlegg m.m. Trsp. tjeneste Moskenes 778 34,2 19,7 8,5 9, 1 7,4 18,8 i Flakstad 935 39,7 14,2 4,5 10,8 6,4 19,3 Tabell 1.3 Arbeidskraftregnskap for kommunene. for 1980 (uke 25-16 år og over). Alle tall Sysselsatte bosatt i kommunene utpendling Innpendling Antall arbeidsplasser i kommunene Moskenes 547 22 103 628 Flakstad 604 95 20 529

1-5 Antall arbeidsledige i Moskenes har i perioden 1980-85 økt fra 36 til 45 (gjennomsnitt for året). Tilsvarende tall for Flakstad er en økning fra 33 til 52 arbeidsledige. Primærnæringene I begge kommunene dominerer fiske og fangst sysselsettingen innen primærnæringene. Dette er mest utpreget i Moskenes der fiske og fangst utgjør 95 % av sysselsettingen innen primærnæringene, mens denne prosentdelen i Flakstad er 83 %. I Moskenes er det 15 driftsenheter innen jordbruket. Av disse er 14 (93 %) under 35 dekar og ingen er større enn 50 dekar. I Flakstad er 72 % av brukene under 50 dekar og ingen større enn 300 dekar. Industri, by99- og anleggsvirksomhet Sysselsatte i industrien utgjorde i 1980 19,7 % i Moskenes og 14,2 % i Flakstad (gjennomsnitt for Nordland: 17,6 %). I begge kommunene er det ulike former for fiskeforedling som dominerer innen industrisysselsettingen (Moskenes: 93 %, Flakstad 85 %). Sysselsettingen innen bygg- og anleggsbransjen var i Moskenes omtrent som fylkesgjennomsnittet (Moskenes: 8,5 %, Nordland. 9,4 %), mens den i Flakstad var lavere (4,5 %). 1.2.3 Kommunale ressuser. utbyggingene er i omfang relativt små og kortvarige. Det er lite sannsynlig at de blir bygd ut samtidig. Det ventes derfor ikke å oppstå problemer ved et eventuelt økt behov for areal til boligbygging, kapasitet innen vann/avløp eller behov for økt kapasitet i grunnskolen. Dette gjelder begge kommuner.

2-1 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0. Bruk av isen. Det er ingen bruk av isen på innsjøene. 2.1. Naturvern. Områdets egenart Vassdragene ligger i naturgeografisk region 42 e, "Nordlands kystalpine region, - Lofoten og vesterålen". Området karakteriseres av sterkt opprevne, delvis tindeprega fjell med store relieffkontraster. Gneis er den vanligste bergarten. Det er lite løsmasser i området. To av vatna i området (Krokvatnet og Tennesvatnet) er regulerte, og det er bygget en kraftstasjon innerst i Forsfjorden. Ei kraftlinje krysser gjennom området. Rundt vatna ovenfor Sørvågen er det en del hyttebebyggelse. verneverdige og interessante områder og forekomster Området inngår i et større sammenhengende naturområde på Moskenesøya og har stor verneverdi ved at det utgjør en urørt representativ naturtype for sin naturgeografiske region. Det er på denne bakgrunn prioritert som naturtypeområde for denne regionen i den nordiske fellesutredningen "Representative naturtyper i Norden". Det er ikke registrert spesielt verneverdige botaniske forekomster eller enkeltlokaliteter. Verdiene er derfor knyttet til området som helhet. Referansevassdrag Studalsvassdraget er meget velegnet som referansevassdrag for de ytre deler av Lofoten. Dette både fordi området er uberørt, og er et av de største vassdraga i regionen. Vurdering av vassdraget i regional og nasjonal sammenheng_ Studalsvassdraget har nasjonal verdi som typevassdrag for ytre deler av Lofoten. Nabovassdragene er regulerte og Studalsvassdraget er ett av de siste urørte vassdragene i ytre deler av Lofoten. Vassdraget ligger i et område som er prioritert som typeområde på nordisk basis.

2-2 2.2. Friluftsliv. områdets egnethet for friluftsliv Lofoten er kjent for sin karakteristiske tind-jbotntopografi, og få ~ om i det hele tatt noen ~ steder er disse landskapsformene mer velutviklet enn rundt Moskenes. De store kontrastene mellom hav og høye tinder gir muligheter for sterke naturopplevelser. Nedbørfeltene har trass i tidligere utbygging og sin nærhet til tettbebyggelse i hovedsak et uberørt preg. stern tilgjengelighet er blitt lettere de senere år etter byggingen av flere broer langs Rv 19. Den naturlige adkomsten inn i området skjer fra Sørvågen og Tind. Høydeforskjellene er til å begynne med relativt moderate, og områdene omkring Åvatnet og Studalsvatnet skulle derfor kunne betjene en meget bred brukergruppe. Mot Trolldalsvatnet og Fjerdedalsvatnet blir terrenget mer uveisomt, og potensielle brukergrupper blir tilsvarende mindre. Mange av toppene er imidlertid tilgjengelige uten klatreutstyr, og utsikten er mange steder storslått. Området omkring Krokvatnet er utilgjengelig for de fleste. Nedbørfeltets varierende tilgjengelighet gjør at hele spekteret fra utrenede personer til erfarne fjellklatrere kan få dekket sitt behov innenfor et relativt lite område (ca. 25 km 2). Det er ørret i vannene, og bortsett fra fiske er området dårlig egnet til vannbaserte aktiviteter. Vatna er for små og elvene for strie til at en kan tenke seg aktiviteter som roing og padling i noe større omfang. Bading er stort sett utelukket p.g.a o vanntemperaturen. Vannverket har dessuten inntak i Studalsvatnet. Det er en god del småvilt i området og store arealer vil være egnet som jaktterreng. på grunn av mange brattheng vil det meste av området være uegnet i friluftssammenheng om vinteren. Br~k av området i dag Det er i dag hovedsakelig området fra sørvågen til og med Studalsvatnet samt området omkring Avatnet som blir benyttet i friluftssammenheng. Disse områdene blir mye brukt til turgåing og fiske, og det finnes noen hytter her. En del turaktivitet foregår også videre inn i nedbørfeltet

2-3 forbi Tredalsvatnet og Fjerdedalsvatnet. ken er et populært mål for de sprekeste. brukes en del til småviltjakt. Fjelltoppen Mun De samme områdene Tradisjonelt har det vært regionens egne innbyggere som har benyttet områdene. Med bedrede kommunikasjoner har en imidlertid fått en oppblomstring av turistnæringen i Moskenesområdet, og en opplever at stadig flere turister har begynt å bruke fjellområdene i friluftslivssammenheng. Langs fjorden finnes det både campingplass og muligheter for rorbuferie. Området brukes hovedsakelig sommer og høst. Vinterstid finnes det ei lysløype mellom sørvågen og Studalsvatnet. Isfiske har i noen grad blitt drevet på Studalsvatnet av kommunens egne innbyggere. Ellers er det liten aktivitet i utbyggingsområdet vinterstid. Vurdering Området representerer noe av det mest rendyrkede tind-j botnlandskap en har i Lofoten, og kulturpåvirkningen er lite merkbar. Området gir de~for muligheter til store naturopplevelser. Flere brukergrupper er aktuelle, og tilgjengeligheten er god i forhold til befolkningskonsentrasjonene i Moskenes kommune. Innen kommunen har en ikke tilsvarende områder verken når det gjelder størrelse, mangfold eller tilgjengelighet. I Lofoten for øvrig finnes tilsvarende områder, men neppe så typiske. Nasjonalt er naturen i Lofoten unik. Området omkring Avatnet og Studalsvatnet er i generalplanen lagt ut som friluftsområde, og ventes å få en økende betydning for utviklingen av turistnæringen i kommunen. Totalt må området derfor sies å ha stor verdi for friluftslivet lokalt, og til en viss grad også regionalt og nasjonalt. 2.3. Vilt og jakt. Området generelt Det er få pattedyr i området, men oter og mink finnes i gode bestander. Dessuten forekommer røyskatt og hare. Vurdert ut fra områdets beliggenhet må pattedyrfaunaen betegnes som ordinær. Området er rikt ornitologisk, med en

2-4 variert spurvefuglfauna med flere sørlige arter, f.eks. munk, tornsanger, ringdue og kaie. Rovfuglfaunaen er representert med flere tildels sjeldne arter, mens haukugle er den eneste registrerte uglearten. Vannfuglfaunaen er rik både når det gjelder ender, gjess og vadere, men ingen av vatna synes å være spesielt velegnet som hekkelokaliteter. Representativitet Området har et rikt og variert artsutvalg og er typisk for regionen. Området er noe påvirket av tekniske inngrep ved at Tennesvatnet og Krokvatnet allerede er regulerte. Trolddalsvatnet og de omkringliggende områdene er et godt typeområde for de ytre deler av Lofoten. Referanseverdi Trolddalsvassdraget synes å være blant de største vassdragene i de ytre delene av Lofoten. Faunaen i området er typisk. Området skulle derfor være velegnet som referanseområde for regionen. produksjonsverdi Området har relativt liten verdi når det gjelder de tradisjonelle jaktbare viltartene. Derimot synes området å ha større verdi for rovfugler og våtmarks-tilknytta arter. Bruksverdi Området brukes fortrinnsvis av folk med lokal tilknytning. Fjellrypa er den arten som det jaktes mest på. Samlet verdivurdering Området har betydelig verdi både som type- og referansevassdrag, og dessuten en viss produksjonsverdi og er også av lokal verdi som bruksområde. Helhetlig vurdert ut fra områdets naturgeografiske plassering er dette et svært interessant område i viltsammenheng.

2-5 2.4. Fisk og fiske. (Kartvedlegg 5) Området generelt - Laks, sjøaure og sjørøye Det går sjøaure og sjørøye opp i Avatn. Opprinnelig gikk sjøaure og sjørøye også opp i Tindsvatn, men mulighetene ble ødelagt på grunn av veibygging. Senere er det bygd laksetrapp, men denne synes ikke å fungere. Det er også bygd laksetrapp opp til Sørvågvannet, men den er for tiden ute av drift. Generelt kan en si at det bare er små mengder av fisk som går opp i de berørte elver og vatn. Laks går etter det en kjenner til ikke opp i noen av elvene. - Innlandsfisk Om Kringelsvatn foreligger det ingen opplysninger. Tennesvatn og Krokvatn er tidligere regulert med henholdsvis 7 og 11 m. I disse vatna ble det utsatt røye (1928). Krokvatnet er et typisk overbefolket røyevatn, mens forholdene i Tennesvatn sies å være noe bedre, selv om en også her har overtallig bestand. Muligens forekommer det også aure i Tennesvatn. I Fjerdedalsvatnet ble det utsatt 500 aureyngel tidlig på 1970-tallet. Etter noen år med aurefiske opplevde en så å få røye, det er uvisst hvor røya kom fra. I en periode var 1/2-1 kg vanlig størrelse på røya. Bestanden har økt, vanlig størrelse ligger nå på 300-400 g. Det er imidlertid ingen tegn til overbefolkning ennå, og vatnet må betraktes som et meget verdifullt fiskevatn. Beskatningen av røye i vatnet bør intensiveres. Fra Fjerdedalsvatn har det spredt seg røye nedover i vassdraget. I Tredalsvatn ble det satt ut regnbueaure på 1930-tallet. En tid var regnbueaure dominerende i vatnet, men etterhvert har den opprinnelige auren tatt over dominansen. Det synes som om regnbueauren har problemer med rekrutteringen, noe som nok er et vanlig problem i Nord-Norge. Vatnet har i perioder vært et attraktivt fiskevatn. Studalsvatn er drikkevannskilde for Sørvågen. Det antydes at vatnet er dypt og er et lite attraktivt fiskevatn. Det bærer preg av tydelig overbefolkning når det gjelder aure. Når det gjelder røye er situasjonen mer usikker.

2-6 I Tindsvatn forekommer det noe aure, men vatnet domineres helt av røye, som viser en tydelig overbefolklning. 8ørvågsvatnet har aure av under middels kvalitet. Trolldalsvatnet er et rent aurevtn, med fisk av meget bra kvalitet og fin størrelse, fisk på 1/2-1 kg er vanlig å få. Vatnet er relativt stort og det kan i perioder være noe vanskelig å utøve sportsfiske. Ovenfor Trolldalsvatn ligger vatn kote 374. Dette vatn var inntil nylig fisketomt, det ble så utsatt aure, og en kan få fin fisk. Representativitet prosjektet berører to vassdrag og i tillegg to vatn utenom disse. Tenneselva er tidligere utbygd, mens Trolldalsvassdraget er uberørt. Trolldalsvassdraget egner seg meget godt som typeområde for ytre deler av Lofoten, det er representativt, nærmest uberørt og blant de største. Referanseverdi Trolldalsvassdraget er nærmest uberørt og blant de større i regionen. Det inkluderer en rekke vatn, som fiskeribiologisk sett har meget stor variasjon, både når det gjelder sammensetning avarter og former og populasjonstettheter. Vassdraget har meget stor referanseverdi. Produksjonsverdi Det foreligger ingen fangstoppgaver for noen av vatna som berøres av prosjektet. En del av vatna er typisk overbefolket, så uttaket av fisk ligger lavere enn potensialet. Andre vatn er typisk verdifulle fiskevatn som produserer fisk av meget god kvalitet. Totalt må produksjonsverdien betraktes som stor, men den kan uten tvil økes betydelig fra dagens nivå. Bruksverdi Tidligere ble området forvaltet av Sørvågen og Omegn Sportsfiskerforening, som solgte fiskekort for almenheten. Denne foreningen har ikke fungert i de senere år, og fisket har i praksis vært fritt når det dreier seg om sporsfiske-

2-7 redskap. Noen av vatna benyttes mye til sportsfiske, andre er lite aktuelle, totalt sett vurderes bruksverdien til middels. 2.5. Vannforsyning. Bruksverdi Studalsvatn er vannkilde for Sørvågen vannverk A/L. Vannverket har et inntak i Studalsvatn og et inntak ved elva ca. 250 m nedstrøms Studalsvatnet. Vannverket forsyner ca. 1000 personer og en betydelig fiskeindustri i området Moskenes-Sørvågen-Tind-A. FiSkeindustriens vannforbruk er vesentlig større enn sivilforbruket. Eventuell fremtidig etablering av smoltanlegg vil medføre betydelig økning av det totale vannforbruk. Vannkildens kapasitet er vesentlig større enn vannverksbehovet. Vannkvaliteten er god. Alternative vannforsyningskilder Bruk av alternative vannforsyningskilder for eksisterende vannforbruk antas å være uaktuelt. For vannforsyning til eventuell fremtidig smoltproduksjon kan Avatn kraftstasjon muligens bli aktuell vannkilde. 2.6. Vern mot forurensning. Tindvatn brukes som resipient av 5-6 hus. Ved Studalsvatn ligger noen hytter. Forøvrig utnyttes de aktuelle vassdragene ikke som resipient. 2.7. Kulturminnevern. Området generelt I området kan det være kulturminner som kan knyttes til utmarksbruk. Kulturminner kan være ødelagt ved tidligere kraftutbygging.

2-8 Vurdering I prosjektområdet kan det være kulturminner av lokal interesse, men det er allerede sterkt berørt av kraftutbygging. Området generelt Området omkring Avatn har vært nyttet som utmarksbeite og forhøsting. Steingjerder er registrert ved utløpet av vannet. Ved nordsiden er det registrert en oppbygd terrassering med mur langs kanten, som danner en utflating i et ellers knauset terreng. Dette kan være en hustuft, og i tilfelle har den stor kulturhistorisk interesse. r området er det ellers en del nyere hytter. Vurdering Området har kulturhistorisk verdi av lokal interesse. 2.8. Jordbruk og skogbruk. r rapport fra herredsagronomen i Vestvågøy, fremgår det at utbyggingsplanene ikke vil berøre jord- og skogbruksinteressene. Det er et visst beiteområde for sau i Trolldalsvatn-området. Det må imidletid fastslås at det er lite/ ingen sau i området idag, og heller ikke jordbruksarealer som gir grunnlag for sauhold utover "hobbysaubruk". De "jordbruksarealene" som finnes er små og må eventuelt høstes manuelt. 2.9. Reindrift. Det drives ikke reindrift i det aktuelle området. 2.10. Flom- og erosjonssikring. Det har ikke vært henvendelser til NVE, Forbygningsavdelingen, vedr. flom- og erosjonsproblemer i elvene prosjektene omfatter. En antar derfor at eventuelle problemer er svært små i forhold til næringsinteressene i området. 2.11. Transport. Ingen interesser.

3-1 3. VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i Moskenes kommune, 754 Tenneselva og 755 Trolldalselv Tenneselva er i dag utbygd med Tennesvatn og Krokvatn kraftstasjoner. Til Krokvatn kan avløpet fra Kringelsvatn pumpes og til Tennesvatn kan avløpet fra Fjerdedalsvatn (Trolldalselv) pumpes. Krokvatn har et felt på 5 km 2, Kringelsvatn har 1,8 km 2 Med samme tilsig medfører utbyggingen at energiuttaket i Krokvatn øker med ca 35%. Krokvatn kraftstasjon har inntak i Krokvatn som er regulert 11 m og gir et magasin på 16,5 mill m 3 Krokvatn er i dag et flerårsmagasin. Tilførsel av vann fra Kringelsvatn vil gi et totalt tilsig til Krokvatn på 20 mill m 3 Tennesvatn har et felt på ca 2,9 km 2, Fjerdedalsvatn har et felt på 2,4 km 2. Utbyggingen medfører at energiproduksjonen i Tennesvatn øker med ca 80%. Oppumping av vann fra Kringelsvatn og Fjerdedalsvatn medfører at Krokvatn og Tennesvatn kraftstasjoner på sikt bør få økt maskinytelse fra 1-1,5 MW. Trolldalselv er i dag ikke utnyttet til vannkraft, men det nederste fallet mot sjøen har tidligere vært utnyttet i et lite kraftverk med ytelse 13 kw. Studalsvatn er i dag inntaksvann for et lokalt vannverk. Trolldalselv berøres ved at avløpet fra Fjerdevatn foreslås pumpet til Tennesvatn som beskrevet over og ved at avløpet fra Trolldalsvatn foreslås utnyttet til Avatnet. Utbyggingen av Trolldalsvatn gir en kraftstasjon ved Avatnet på 1,7 MW. Ved å senke Trolldalsvatn 12 m kan en her oppnå et magasin på ca 15 mill m 3, som er 60% av midlere årlig avløp. 3.1.A Kraftverkprosjektene Bilag 3.1 Bilag 3.2 Tegnforklaringer Kart 3.1.1 11 Krokvatn kraftstasjon Hoveddata for Installasjon ProdUksjon Utbyggingskostnad kraftverket 2,0 MW 12,0 GWh, ny 15.0 GWh 7,0 mill kr (1.1.82) Krokvatn kraftstasjon utnytter fallet fra Krokvatn til sjøen. Vatnet er i dag regulert 11 m, hovedsakelig ved senking. Avløpet fra Kringelsvatn overføres ved at det bores en tunnel fra Krokvatn til Kringelsvatn. Vannet fra Kringelsvatn pumpes opp i Krokvatn ved hjelp aven pumpe som plassees ved Kringelsvatn. Kringelsvatn reguleres ca Q,5 m med en enkel betongterskel ved utløpet. Løftehøyden for pumpa er ca 38 m, og vannet utnyttes i ca 340 m i Krokvatn kraftstasjon.

3-2 3.1.2 Ol Tennesvatn kraftstasjon Hovedata for Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad kraftverket 1,3 5,0 5,3 MW GWh, ny 7, 5 GWh mill kr (1.1. 82) Tennesvatn kraftstasjon utnytter fallet fra Tennesvatn til sjøen. Tennesvatn er regulert 7 m, hovedsakelig med senking. Magasinvolumet utgjør ca 80% av lokaltilsiget til Tennesvatn. Avløpet fra Fjerdedalsvatn overføres til Tennesvatn ved at det bores en tunnel fra Tennesvatn til Fjerdedalsvatn. Vannet fra Fjerdedalsvatn pumpes til Tennesvatn. Pumpestasjonen blir liggende ved nordenden av Fjerdedalsvatn og tilkoples eksisterende 20 kv-linje som passerer rett over. Fjerdedalsvatn reguleres ca 0,5 m. 3.1.3 Ol Avatn kraftstasjon Hoveddata for kraftverket Installasjon 1,7 MW Produksjon 8,5 GWh Utbyggingskostnad 17 mill kr (1.1.82) Avatn kraftstasjon utnytter det ca 145 m høye fallet mellom Trolldalsvatn og Avatn. Reguleringen av Trolldalsvatn med ca 12 m senking og 0,5 ro heving gir et magasinvolum på ca 15 mill m 3 Inntaket for den ca 1000 m lange tilløpstunnelen plasseres i sydenden av vannet vest for de grunne partiene ved utløpet. Fra betongplugg med traktorport inne i tunnelen fører en ca 175 m lang rørgate ned til kraftstasjonen i dagen ved Avatnet ca l km fra utløpet av vannet. Rørgaten utføres med plastrør i tilbakefylt grøft. En permanent veg anlegges fra Tind til kraftstasjonen. 3.2 Hydrologi - Reguleringsmagasin 3.2.1 Vassmerker Det foreligger ikke hydrologiske målinger i området. Vassmerke nr 979 Solbjørnvatn i Møllerelv (nedlagt 1950) og 751 Sneisvatn er brukt til vurderinger av produksjonen sammen med isohydatkart av 1956 og opplysninger om Tennesvatn og Krokvatn kraftstasjoner. 3.2.2 Magasiner Magasin Før regulering Etter regulering Areal NV HRV LRV Volum mill m 3 km 2 Demn. Senkn. Sum Kringelsvatn 0,1 313 313,2 312,7 0,05 0,10 0,15 Krokvatn 348,0 337,0 16,50 Tennesvatn 239,0 232, O 7,00 Fjerdedalsv. 0,5 212 212,2 211,7 0,10 0,20 0,30 Trolldalsv. 1,4 148 148,5 136,0 0,80 15,0 15,80

3-3 Merknader, Magasinvolumet er beregnet fra kart i målestokk 1,50.000. Kringelsvatn og Fjerdedalsvatn vil no rmal t ha dagens naturlige vannstand. Oppumpingen av vann til Krokvatn og Tennesvatn vil for bed r e fyllingen a v disse. Senere økning av t urbinenes slukeevne vi l bringe bruken av disse vannene mot dagens nivå igjen. Trolldalsvatn vil bli tømt i l øpet av vinteren og oppfyl ling vil f oregå over he l e sommersesongen. Det er fjel l i utløpet av vannet og vannet vi r ke r dypt med f jell i dagen. Lodding ved antatt ut slagssted er ikke foretatt. 3.2.3 Nedbørfelt - Avløp Feltets navn I nntaks- Areal Spesif. Midlere av løp kote km 2 avløp m 3 /s mill m 3 /år Kringelsva tn 313 1,8 95 0,1 7 5,4 Kro kvatn 348 5, 0 92 0, 46 14,5 Sum Krokvatn 6,8 0, 63 19, 9 Fjerdedalsvatn 2,4 95 0, 22 7, 2 Tenn esva tn 239 2,9 93 0, 27 8,5 Sum Tennesvatn 5,3 0, 49 15, 7 Trolldalsva tn 14 8 8, 4 95 0, 80 25,2 Restfelt til, Studa lsvatn 77 4, 0 95 0, 38 12,0 Ti ndvatn 0, 8 91 0,07 2,3 Sjøen (Trolldals elv) 4, 8 0, 45 14,3 3.2.4 Vassføri ng etter utbygg i ng Bekken fra Kringelsvatn bli r tørrlagt. I vårsmeltingen og under kr a f t i ge regnperioder vil det i midlertid gå van n i be kken. Fbrutsatt at både Trolldals va tn og Fj e rdedalsva tn bygges ut vi l tilløpet til Studalsvatn bli redusert med c a 73\ (f r a 1,4 m 3 /s til 0, 4 m 3 /s i midlere avløp). Forøvrig vi s es t i l bilag 3. 3 3. 3 Vassveier 3.3.1 Ove r f ø r inge r Fr a- til Type Lengde Tverrsnitt Kringelsvatn-Krokvatn Fjerdedalsvatn- Tennesvatn Boret t unnel Boret t unn el 600 m 250 m 600 ljmm 600 lifmm 3.3.2 Driftsvassveier Fra-til Type Lengde Tverrsnitt Krokvatn-sjøen eks. Tennesvatn-sjøen eks. Trolldal sva t n Avatn Stålrør Stålrør Tunn el Rør 80 0 m (ny 200 800 m 1000 m 175 m 400-500- 650 ljmm m med 650 ljmm ) 600 ljmm min.tverrsnitt 800 ljmm

3-4 Merknader: Tunnelen drives fra Avatn med stigning, og med sjakt opp til vatnet slik at utslaget under vann skjer på ca kote 130. Røret legges noe inn i tunnelen pga. liten overdekning. 3.3.3 Fallhøyder/løftehøyder Overvann max/min kote Undervann max/min kote Brutto fall, middel Netto fall, middel Krokvatn 348/337 O/O 344 340 Tennesvatn 239/232 O/O 237 231 Avatn 148,5/136 5/5 140 138 Løftehøyder for pumper: Kringelsvatn pumpe Fjerdedalsvatn pumpe Under vann 313 m 212 m Overvann 348 m 239 m Falltap 3 m l m Løftehøyde 38 m 28 m 3.4 Kraftstasjonen 3.4.1 Tekniske data Kraftstasjon Antall Type Turbin Slukeevne m 3/s Install. Brukstid MW timer Krokvatn Tennesvatn Avatn l l l Pelton(Fr) 0,7 (1,2) Pe l ton (Fr) O, 7 Cl, O) Francis 1,45 2,0 (3,5) 1,3 (2,0) 1,7 Tallene i parentes gjelder nye turbiner. 3.4.2 Manøvrering Krokvatn, Tennesvatn er i dag godt regulert med magasinprosent henholdsvis 114% og 82%. Tilførsel av vann vil medføre sikrere oppfylling og bidra til mer stabil vinterkraftproduksjon samtidig som stasjonene også kan produsere noe energi på sommeren. Turbinkapasiteten er begrensende for vinterproduksjonen, og en må forvente at denne kan økes på sikt. Stasjonene egner seg som effektverk i området. Kringelsvatn og Fjerdedalsvatn vil stort sett ha samme vannstandsvariasjoner som i dag. Avatn kraftstasjon vil med den foreslåtte regulering kunne få stort sett hele energiproduksjonen i de definerte vintermånedene (1.10-30.4.). I vannrike år vil det v.ære noe sommerproduksjon. Trolldalsvatn har en magasinprosent på ca 60% og vil normalt ikke fylles før høsten.

3-5 3.4.2 Beregningsmetode for produksjonen Produksjonen er beregnet med grunnlag i varighetskurver for VM nr 751 Sneisvatn. VU's modell "Flerverk" er brukt til å kontrollere resultatet. Se forøvrig pkt 3.2.1. En størst mulig vinterkraftproduksjon er tilstrebet. 3.4.3 Data for kraftverkene (uten restriksjoner) 1.0 TIL~PSDA~ Nedbørfelt (km 2 ) Midl. tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill m 3 / G'lh ) Magasin (mill m 3 / %) Krokvatn 6,8 19,9/15,7 16,7/84 Tennesvatn Avatn 5,3 15,7/8,3 7,3/46,5 8,4 25,2/8,3 15,8/6,0 2. O STASJONSDATA Midl.brutto fallh. (m) Mid1.energ Ie kv. (kwh/m 3) Install. ved midl. fallhøyde (MW) Maks. slukeevne med midl. fallhøyde (m 3/s) Brukstid (timer) 344 0,79 2,0(3,5)1 0,7(1,2) 237 0,53 1,3(2,0) 0,7(1,0) 140 0,33 1,7 1,45 3. O PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon (GWh/år) Midlere sommerproduksjon (GWh/år) Midlere prod. (GWh/år) 9,5/9,7 2 ) (15,2) 2,5/5,3 (-0,2) 12/15,0 (15,0) 4,5/6,0 7,0) 0,5/1,5 (0,5) 5/7,5 (7,5) 7,0 1,5 8,5 4. O UTBYGGINGSKæWAD Utbyggingskostn. inkl 7% rente i byggetiden (kostn.nivå 1.1.82 (mill kr) Utbyggingskostnad (kr/kwh) Verdiklasse Byggetid (ca år) 7,0 (19,3) 2,33(-)3) 5 (3) 0,5 5,6(12,6) 17,0 2,12(-) 2,0 4 (3) 3 0,5 1,0 l) Tall i parentes viser situasjonen etter en økning av installasjonen i de eksisterende kraftverkene. 2) Eksisterende produksjon/ny produksjon etter tilførsel av vann (pumpeenergi er fratrukket). 3) Utbyggingskostnaden er vurdert mot netto økning av energiproduksjonen.

3-6 3.4.4 Data for pumpeverkene KRINGELSVATN FJERDEDALSVATN TILL(1PSDATA Nedbørfelt (km 2 ) Midlere tilløp inklusive flomtap (mill m 3/s) Magasin (mill m 3 /, ) 1,8 5,4/0,17 0,15/3 2,4 7,2/0,23 0,3/4 2. STASJONS DA TA Brutto løftehøyde (m) Max effekt (kw) Max pumpekapasitet ved brutto løftehøyde (m 3/s) Brukstid (timer) 38 220 0,5 28 195 0,6 3. PUMPEKONSUM Midl. vinterforbruk (GWh/år) Midl. sommerforbruk (GWh/år) Midl. forbruk (GWh/år) 0,25 0,35 0,70 0,25 0,35 0,70 4. UTBYGGINGS KOO'mAD Utbyggingskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kost nvn i.vå L L 82) (mill kr) Byggtid (ca år) 7,0 0,5 5,3 0,5 3.5 Anleggsveger-Tipper-Masseuttak-Anleggskraft-Samband 3.5.1 Anleggsveger Tunnelboringen i forbindelse med pumpeprosjektene ved Kringlevatn og Fjerdedalsvatn utføres med utstyr som kan fraktes med helikopter. Betong til betongtersklene ved utløpet av hvert av vannene fraktes også med helikopter. Avatn kraftstasjon vil få en permanent veg fra Tind. Terskelbygging ved utløpet av Trolldalsvatn utføres med helikoptertransport. 3.5.2 Tipper Det er bare driftstunnelen for Avatn kraftstasjon som medfører steinmasser. Massene er små og vil kunne nyttes i kraftstasjonsområdet og forøvrig kunne stilles til disposisjon for vegarbeid, kaianlegg m.m. 3.5.3 Anleggskraft-Samband Eksisterende 20 kv-linje som passerer Krokvatn/Tennesvatn kraftstasjon og går mot A over Fjerdedalsvatn kan nyttes til anleggskraft og pumpeenergi. For pumpen ved Kringelsvatn må det anlegges ca l km ny linje fra den eksisterende linja ved Krokvatn (alternativt kan det bores et ekstra hull for kabel dersom dette blir billigere). Pumpen ved Fjerdedalsvatn vil ligge rett under eksisterende 20 kv-linje. Fra transformatorhuset ved Tind må det anlegges en permanent linje til Avatn kraftstasjon langs atkomstvegen.

3-7 3.6 Kompenserende tiltak 3. 6 l Te I'skleI' Terskler er ikke aktuelt. 3.6.2 Landskapspleie Det forutsettes pussing og isåing rundt de enkelte anleggsdeler. 3.6.3 Restriksjoner Kraftverkene er prosjektert uten restriksjoner. Dersom utbyggingen av Trolldalsvatn og Fjerdedalsvatn medfører problemer for vanninntaket i Studalsvatn må dette løses enten ved vannslipping fra Fjerdedalsvatn eller noe regulering av Studalsvatn. 3.7 Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning Kraftproduksjonen er beregnet under forutsetning av at kraften distribueres og overføres via det lokale fordelingsnett. Se forøvrig punkt 3.5.2. 3.8 Kostnader pr 01.01.82 (7% rente i byggetiden 3.8.1 Krokvatn kr.st. Kringelsvatn p. mill kr l. Reguleringsanlegg m/inntak 0,1 2. Driftsvassveg (boret tunn) (inkl. oppri qq Lnq) 3, O 3. Pumpehus 0,2 4. Pumpestasjon (maskin/el.) 1,0 5. Transportanlegg, linje 0,8 6. Boliger-Verksteder 0,1 7. Landskapspleie 8. Uforutsett 0,5 9. Investeringsavgift 0,5 10. Planlegging/administrasjon 0,6 11. Erstatninger (ervervelse) 12. Finansieringsutgifter ~ Tennesvatn kr.st. Fjerdedalsvatn p. mill kr 0,1 2,0 0,2 0,8 0,4 0,1 0,4 0,4 0,5 0,2 ~ Sum utbyggingskostnad Netto produksjonsøkning Sommer (GWh) Vinter (GWh) Verdiklasse kr/kwh 2,8(-2,7) 0,2(5,7) 5 (3) 2,33 1,0(0) 1,5(2,5) 4 (3) 2,12 Tall i parentes angir situasjonen etter at Krokvatn og Tennesvatn turbiner er skiftet.

3.8.2 Avatn kraftstasjon og turbinøkning i Krokvatn og Tennesvatn Avatn mill kr Krokvatn mill kr Tennesvatn mill kr l. Reguleringsanlegg (terskel, utslag, uvann. luke, lukehus) 2. Driftsvassveg (tunnelgrørgate) 3. Kraftstasjon. bygningsmessig 4. Kraftstasjon (maskin/el.) 5. Transportanlegg, linje 6. Boliger-Verksteder 7. Landskapspleie 8. Uforutsett 9. Investeringsavgift 10. Planlegging/administrasjon 11. Erstatninger (ervervelse) 12. Finans ieringsutgifter Sum utbyggingskostnad 1,0 4,0 1.3 5,5 0,9 0 08 0 01 1.5 1,3 1,0 0,4.w 0,2 0,3 0,4 0,4 l) Utskiftning av 600 m rør til min ~ 600. 2) Fbrutsatt nye Franeis-turbiner som også erstatter de gamle peltonturbinene. Verdien av turbinutskiftningen må ses i sammenhng med vedlikeholdsutgifter på de gamle turbinene. For Krokvatn får man en foredlingsgevinst på ca 8 mill kr@ og for Tennesvatn vil gevinsten være ca 1,5 mill kr. Gevinsten er ikke alene nok til å finansiere nye turbiner. Tilstanden på de gamle turbinene vil avgjøre når utskiftning kan finne sted. 6644o/HH

o -t < rn rn Cl ::o z Vl " - O A -f ::o (/\ A r A»» ::o - co -f Z Cl rn ::o -t -r SYMBOL Daivi. Ikke TEKST EKSEMPEL UtbYad utbyad utbyod Kraltyerk O I MW m/.ø'7'" Fo, Pumpekraftverk CD pump''',,'h...: Tu,bln-.. 02 JUKlA (35.0/35.0) Pumpe O Regulert vatn Kontur.om ved HRV Ur.gulert va In Nedberfen Va..yeg med Inntahpunltt ~ e---- @ N.vn. N,. n.vn. m... ytll'l 04 GRAVFOSS 28.6 <18.6) YI.I /pump.ytll. UtbygØ )lt.i I pij.nt. m.g lnvolum I mlll.m J m. 'Ø lmll. HRY-LRV.UtbygØ O 14 ST0lS0AL 4.0 EIAVATN 11.0 (6.0) m.gl.lnvolum og 139.0-134.0 (139.0-131.5) HRV-LRV I p.,.nt... (._._.~.---... N.vn,.,..1 111m 2 I.--..rJVERRANA ').",,-,--,.'-..",-...J lilldier,,,..vllp I IIIIII.III J,,1.9/... 2 elt.,.tarande vag ==:====== pllnlagl veg I I i i...i r.nd. "reftllnle -t--t--t--t-- plenlagt kreullnj. "-' ~ taubane dem tipp CD r» Cl ~ ~ _~._... '-~._...;..._.;.011,. ~.,_ -._-_.-

N Bilag 3.2 II ~... 1.8/5.4 1,. r o I 1, 2, 754 TENNESELVA 755 TROLDDALSELV 101 TENNESVATN 01 AVATN 11 KROKVATN NVE VASSDRAGSDIREKTORATET Avd. for vasskraftundersøkelser VU

Bilag 3.3 240 "O - "-... en 210 - c 00/0 -~ >li.i c-~ > I/) ~ "O en u.. 180 ~ "O - ". ~ 150 - cl E c-~ 120 - > li.i ~ "O :::2-90 - (J) ọ. l- 60 - c -~ > "'O 30 - c l- O 1 2 3 4 km fra havet LENGDEPROFIL AV TROLDDALSELVA VANNFØRING ETTER UTBYGGING (% AV NATURLIG MIDLERE VANNFØRING)

4-1 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN. 4.0. Virkninger på naturmiljøet. 4.0.1 Arealkonsekvenser. (Kartvedlegg 3.2) Tennesvatn-prosjektet (overføring av Fjerdedalsvatn til Tennesvatn) medfører kun svært beskjedne arealkonsekvenser. Krokvatn-prosjektet (overføring av Kringelsvatn til Krokvatn) medfører bygging av 1 km linje for anleggsjpumpekraft. Avatn-prosjektet (regulering av Trolldalsvatn) vil medføre bygging av permanent veg og kraftlinje fra Tind til kraftstasjonen (ca. 1 km). Tennesvatn-prosjektet medfører at elva fra Fjerdedalsvatn til Tredalsvatn tørrlegges. Videre nedover i vassdraget får elvestrekningene redusert vannføring og vatna redusert vanngjennomstrømming. Krokvatn-prosjektet medfører at bekken/fossen fra Kringelsvatnet tørrlegges. Avatn-prosjektet medfører at elva/fossen fra Avatnet til Studalsvatn tørrlegges. Videre nedover i vassdraget vil elvene få redusert vannføring og vatna redusert vanngjennomstrømming. Elva fra Avatnet til sjøen vil få økt vannføring (særlig vinterstid). Reguleringen av Trolldalsvatn kan medføre noe endret vannkvalitet (p.g.a. erosjon/utvasking). Dette vil i så fall påvirke Avatnet når kraftverket kjøres. Vanntemperatur Tennesvatn-prosjektet endrer ikke vanntemperaturen i Tennesvatn. I Trolldalselv blir vassføringen betydelig redu-

4-2 sert. Dette kan føre til noe raskere avkjøling til OOC om høsten, enn under nåværende forhold. Lavere sommervassføring kan forårsake raskere reaksjon på variasjon i lufttemperaturen, noe som igjen kan gi litt høyere maksimumstemperatur. Avatn-prosjektet vil kunne endre vanntemperaturen i Avatn's overflatelag. I begynnelsen av tappesesongen vil vannet fra Trolldalsvatn være et par grader varmere enn overflatelaget i Avatn. Mot slutten av tappesesongen vil forskjellen jevne seg ut. Ved reduksjon av vassføringen i Trolldalselv vil vanntemperaturen der kunne reagere raskere på variasjoner i lufttemperaturen. Dette kan bl.a. gi noe høyere maksimumstemperatur om sommeren enn under nåværende forhold. Videre kan avkjølingen mot ooe om høsten gå noe raskere. Isforhold Tennesvatn~prosjektet: Ved inntaket i Fjerdedalsvatn kan det bli noe redusert is eller råk. Der overføringen munner ut i Tennesvatn blir det råk, men den blir neppe større enn et par hundre m2 At vassføringen i Trolldalselv reduseres kan gi noe tidligere islegging der. Krokvatn-prosjektet: Ved inntaket i Kringelsvatn må en regne med noe redusert is eller kanskje råk. Ved overføringens utløp i Krokvatn blir det råk, kanskje sammenhengende med den som er ved inntaket til kraftstasjoen. I fjorden blir det ingen merkbare endringer i isforholdene. Avatn-prosjekt t: Rundt inntaket i Trolldalsvatn kan det bli redusert is eller råk. Under nedtappingen av magasinet kan det bli sprekker i isdekket langs land. Ved ujamn tapping kan det bli oppvatning i sprekkene. Ved utløpet fra kraftstasjonen i Avatn blir det alltid råk når kraftstasjonen kjøres. Det ventes ingen klimaendringer av betydning verken m.h.t. temperatur, frostrøyk eller rimdannelse.

4-3 4.1. Naturvern. Verdiendring av vassdraget En utbygging av Avatn-prosjektet eller Tennesvatn-prosjektet vil gjøre Studalsvassdraget uegnet som type- eller referansevassdrag. En utbygging av Krokvatn-prosjektet vil bare påvirke Krokvatn/Tennesvassdraget Dette vassdraget er gjennomregulert tidligere og en eventuell tilleggsregulering vil ikke medføre noen særlig verdiendring. Konfliktområder Selve reguleringen av vatna vil bare i liten grad virke direkte negativt inn på verdifulle områder. Forandret vannføring i elvene (Avatn/Tennesvatn-prosjektene) vil kunne få en negativ innvirkning på vegetasjonen langs disse. Plassering aven kraftstasjon nede ved Avatnet vil berøre botanisk verdifulle områder. Krokvatn-prosjektet er derimot langt skånsommere, og en utbygging etter dette alternativet vil bare i liten grad påvirke områder av stor naturverninteresse. positive effekter av utbygginga Eventuelle reguleringer vil ikke ha noen positive effekter for naturvernet. Kompensasjonstiltak Tiltak for å kompensere for skadevirkningene ved en eventuell kraftutbygging synes lite aktuelt. 4.2. Friluftsliv. Områdets kvalitet er i stor grad basert på den rene tinde/ botntopografien uten visuell forstyrrelse fra tekniske inngrep. Nye, synlige tekniske inngrep må derfor i prinsippet ses på som verdiforringende. Krokvatn-prosjektet og Tennesvatn-prosjektet er en videreutbygging av eksisterende regulering og vil føre til relativt liten verdiendring for friluftslivet. Tørrlegging av bekken fra Kringelsvatnet og en sterk reduksjon av vassfør-

4-4 ingen i bekken fra Fjerdalsvatn kan imidlertid medføre verdiforringelse i andre deler av området. Avatn-prosjektet vil i langt større grad føre til verdiendring for friluftslivet. Området vil miste sitt uberørte preg, og enkelte av inngrepene vil få direkte innvirkning på friluftslivet. Dette på grunn av redusert vannføring på enkelte elvestrekninger og inngrep som kraftstasjon, veger, kraftlinjer, som virker inn på det visuelle i kommunens viktigste friluftsområder. Konfliktområder Krokvatn- og Tennesvatn-prosjektene vil ikke føre til direkte konflikter med friluftslivet i området Krokvatn-Tennesvatn. En sterk reduksjon av vassføringen i bekken fra Fjerdedalsvatn vil sammen med en eventuell Avatn-utbygging redusere tilsiget til Studalsvatnet med nærmere 75 %. Fossen ved utløpet av Studalsvatnet vil dermed få kraftig redusert vannføring og et viktig landemerke ved Sørvågen vil gå tapt. Avatn-prosjektet vil i langt større grad få konsekvenser for friluftslivsinteressene. Foruten tap av fossen ved utløpet av Studalsvatnet, vil konsekvensene bli betydelige ved Avatnet. Her vil kraftlinje, veg, rørgate og kraftstasjon medføre betydelig visuell forringelse i ett av kommunens viktigste friluftslivsområder. positive effekter Ingen. Kompensasjonstiltak isåing rundt de enkelte anleggs Det forutsettes pussing og deler. 4.3. vilt og jakt. Tennesvatn-prosjektet vil kunne føre til at Trolldalselva/ vassdraget får redusert verdi som produksjonsområde for vannfugl. Dette vassdragets verdi som type- og referansevassdrag blir ødelagt.

4-5 Krokvatn-prosjektet vil sannsynligvis ikke få noe negative/positive virkninger for viltet. Avatn-prosjektet er det prosjektet som vil få de største negative virkningene for viltet. Reguleringen av TroIldaIsvatnet vil redusere dets potensielle verdi som produksjonsområde. Likeledes vil den reduserte vannføringa i vassdraget nedenfor Trolldalsvatnet, medføre en verdireduksjon av disse områdene som viltbiotoper. Særlig er det da de våtmarkstilknyttede artene som vil bli mest skadelidende. Kompensasjonstiltak Tiltak for å kompensere for skadevirkningene på viltet ved en eventuell kraftutbygging, synes lite aktuelle. 4.4. Fisk og fiske. (Kartvedlegg 5) Særskilt berørte områder Trolldalsvatnet, som er et meget godt aurevatn, planlegges regulert med 12,5 m. Dette vil på lang sikt trolig påføre vatnet totalskade med hensyn til aureproduksjonen. Overføringen av Kringelsvatn og Fjerdedalsvatn vil neppe få særlige konsekvenser for fisken i disse vatna, reguleringen skjer bare innenfor ca. 0,5 m. Overføringen av Fjerdedalsvatn til Tennesvatn og Trolldalsvatn til Avatn vil gi Trolldalselva sterkt redusert vassføring, og vanngjennomstrømmingen i Tredalsvatnet, Studalsvatnet, Sørvågsvatnet og Tindsvatnet blir sterkt redusert. Det er vanskelig å vurdere eventuelle skader av dette. Avatn får økt vanngjennomstrømming og utløpselva får økt vannføring, dette kan få negative konsekvenser dersom det kaldere vatnet fra Trolldalsvatnet hindrer oppgang av anadrorne laksefisk i Avatn. Verdivurdering Trolldalsvassdraget har meget stor referanseverdi, og har stor representativitets- og produksjonsverdi. Referanseverdi og representativitetsverdi vil avta sterkt ved en eventuell utbygging. Produksjonsverdien vil avta. Trolig vil Trolldalsvatnet bli bortimot totalskadd som aurevatn, og bruksverdien vil derfor avta.

4-6 4.5. Vannforsyning. Konfliktområder og positive effekter av utbyggingen - Alternativ 01 Tennesvatn Utbyggingen vil isolert sett ikke medføre kapasitetsmessige endringer av vesentlig betydning for bruk av Studalsvatnet som vannforsyningskilde. I kombinasjon med utbygging av Trolldalsvatnet vil de kapasitetsmessige endringer imidlertid kunne få en viss betydning. - Alternativ 11 Krokvatn utbyggingen er uten betydning for vannforsyningsinteresser. - Alternativ 01 Avatn utbyggingen vil isolert sett medføre kapasitetsmessige endringer av moderat betydning for bruk av Studalsvatnet som vannforsyningskilde for eksisternde vannforsyning. For eventuell fremtidig vannforsyning til smoltproduksjon vil utbyggingen medføre kapasitetsmessige endringer av meget vesentlig betydning for bruk av Studalsvannet som vannforsyningskilde. I kombinasjon med utbygging av Fjerdedalsvatn vil de kapasitetsmessige endringer for Studalsvatnet bli ytterligere forverret. utbyggingen kan muligens gi en positiv effekt for vannforsyning til smoltproduksjon basert på uttak av vann fra Avatn kraftstasjon. Endring i vannkvalitet - Alternativ 01 Tennesvatn Regulering og overføring av Fjerdedalsvatn antas ikke å medføre ugunstige endringer av vannkvaliteten i Studalsvatnet. -Alternativ 11 Krokvatn utbyggingen er uten betydning for vannforsyningsinteresser.

4-7 - Alternativ 01 Avatn utbyggingen antas ikke å medføre ugunstige endringer av vannkvaliteten i Studalsvatnet. Kompensasjonstiltak - Alternativ 01 Tennesvatn utbyggingen vil isolert sett ikke medføre behov for kompensasjonstiltak. I kombinasjon med utbygging av TroIldaIsvatn kan det muligens bli aktuelt å slippe endel vann fra Fjerdedalsvatn ned til Studalsvatn. - Alternativ 11 Krokvatn utbyggingen er uten betydning for vannforsyningsinteresser. - Alternativ 01 Avatn Bygging av reguleringsdam ved Studalsvatn vil bli et meget aktuelt kompensasjonstiltak. Det kan også bli aktuelt å slippe endel vann fra Trolldalsvatnet ned til Studalsvatnet. Behov for å slippe vann fra Trolldalsvatnet vil øke dersom Fjerdedalsvatnet blir overført til Tennesvatnet. Eventuelt fremtidig behov for vann til smoltproduksjon kan formentlig dekkes ved uttak av vann fra Avatn kraftstasjon. Verdiendringer for området - Alternativ 01 Tennesvatn utbyggingen og de aktuelle kompensasjonstiltak vil samlet kunne sikre vannforsyningsinteressene på hensiktsmessig måte. - Alternativ 11 Krokvatn utbyggingen er uten betydning for vannforsyningsinteresser. - Alternativ 01 Avatn utbyggingen og aktuelle kompensasjonstiltak vil samlet kunne sikre vannforsyningsinteressene på hensiktsmessig måte. utbyggingen kan formentlig gi mulighet for uttak av vann fra Avatn kraftstasjon til smoltproduksjon.

4-8 4.6. Vern mot forurensning. Krokvatn-prosjektet vil ikke ha noen innvirkning på resipientsituasjonen. Tennesvatn- og Avatnprosjektene vil medføre redusert vanngjennomstrømming/vannføring i Tindvatnet og elva fra Tindvatnet til sjøen. Virkningene vurderes som små. 4.7. Kulturminnevern. Grunnlaget for vurderingen prosjektom Det er ikke foretatt befaring for Samlet plan i rådet. Arkiv og litteratur er benyttet. Konfliktområder Tennesvatn-prosjektet: Overføring av Fjerdedalsvatn og 0,5 m regulering av dette (vesentlig senking) samt pumpestasjon vil kunne berøre kulturminner. (Tennesvatn er allerede reg. 7 m, vesentlig ved senking). Krokvatn-prosjektet: Overføring av Kringelsvatn og ca. 0,5 m regulering av dette (vesentlig senking) samt pumpestasjon vil kunne berøre kulturminner. (Krokvatn er allerede reg. 11 m, vesentlig ved senking). Verdiendring Siden området allerede er sterkt berørt av kraftutbygging vil det sannsynligvis bli liten reduksjon av kulturhistoriske verdier. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer. Grunnlaget for vurderingen Vei, kraftlinjetrase og kraftstasjonsområde er befart av

4-9 arkeolog. Trolldalsvatn er ikke befart. Konfliktområder Eventuelle kulturminner ved Trolldalsvatn vil kunne bli berørt ved 12 m senking. Anleggsvei, kraftlinje og kraftstasjon vil kunne berøre kulturminner og får negativ virkning for kulturlandskapet. Verdiendring Noe reduksjon av kulturhistoriske verdier. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer. 4.8. Jordbruk og skogbruk. Ingen av prosjektene vil ha konsekvenser for jord- og skogbruket. 4.9. Reindrift. Ingen interesser, ingen virkninger. 4.10. Flom- og erosjonssikring. Tennesvatn-prosjektet: Utbygging ved overføring (pumping) av Fjerdedalsvatn til Tennesvatn, vil redusere vannføringen ned til Studalsvatnet med ca. 24 %, mens reduksjonen ved utløpet i sjøen blir ca. 23 %. Denne reduserte vannføring vil få liten praktisk innvirkning på flom- og erosjonsforholdene i vassdraget Fjerdedalsvatn-sjøen. Krokvatn-prosjektet: Utbygging ved overføring (pumping) av Kringelsvatn til Krokvatn. Bekken fra Kringelsvatn blir med dette tørrlagt med unntak av noe vannføring under vårsmelting og kraftige regnperioder. Forutsatt at flom og erosjon i dag ikke skaper problemer langs bekken, vil tørrlegging ikke få praktiske konsekvenser vedr. dette tema. Avatn-prosjektet: Utbygging ved overføring av TroIldaIsvatn til Avatn reduserer tilløpet til Studalsvatnet med ca. 49 % og ved utløpet i sjøen ca. 46 %. (Sammen med overføring av Fjerdedalsvatn blir reduksjonen i følge kap.