Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Like dokumenter
Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde

Området ble kartlagt 21- og 29/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Området vurderes som godt kartlagt med hensyn til verdivurdering.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Vegetasjonsone: sørboreal 90% (ca 1050daa) boreonemoral 10% (ca 120daa) Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Lokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.

Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Det var oppholdsvær ved befaringen. Tidspunktet for befaring og tørr sommer 2018 bidro til få funn av markboende sopp.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Lokaliteten ligger i Vegårdshei kommune i Aust-Agder. Lokaliteten ligger på en kolle i sørenden av Sør-fjorden.

Vegetasjonsone: mellomboreal 50% (ca 6720daa) nordboreal 50% (ca 6720daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Det presenteres ingen forvaltningsavgrensning og lokaliteten ved Fjellstøyldalen gis 0 poeng (-)

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 20% nordboreal 80% Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk

Vegetasjonsone: sørboreal 90% (ca 2570daa) mellomboreal 10% (ca 290daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Området er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Grendalslia ligger i de sørvestvendte liene under Kåsåsen ved Follseland, mellom Gransherad og Ormemyr, i Notodden kommune.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde.

Området er trolig MIS kartlagt men ingen figurer finnes innenfor kjerneområdet. Forøvrig kjenner vi ikke til relevante undersøkelser

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Tidspunkt og værets betydning Været var bra, men kaldt, og årstiden for feltarbeidet var gunstig for alle de aktuelle artsgruppene.

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Området ble kartlagt 26/9- og 27/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Vegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området inngår i arbeidet med Frivillig vern i regi av Miljødirektoratet i samarbeid med Fylkesmannen i Aust-Agder og

Vegetasjonsone: mellomboreal 60% (ca 270daa) sørboreal 40% (ca 180daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Referansedata Fylke: Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Litlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.

Området er tidligere MIS-kartlagt, forøvrig kjenner vi ingen relevante registreringer fra området.

Referansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er kartlagt av Sigve Reiso Været var fint og forholdene gode for å fange opp vegetasjon, sopp, lav og moser

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Lielysene. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder

Lokaliteten omfatter de sørvendte lisidene under Skogsfjell, et par kilometer nordøst for Sauland i Hjartdal kommune i

Området er valgt ut for naturfaglige undersøkelser av Miljødirektoratet i forbindelse med kartlegging av kystfuruskog 2016.

Feltarbeidet ble utført den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Ytterøya ** Referanse:

Det er ingen tidligere avgrensede naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet (Naturbase 2018).

Området Sundbøfjellet er valgt ut av Fylkesmannen i forbindelse med et kalkskogsprosjekt i Telemark.

Kalvberget - Skogen varier ganske mye i tilstand og struktur innenfor undersøkelsesarealet. To lokaliteter med gammel granskog er utskilt

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Feltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet var bra for de fleste artsgrupper.

Vegetasjonsone: boreonemoral 95% (ca 870daa) sørboreal 5% (ca 50daa) Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Vikåsen omfatter en kalkbarskog i den østvendte lia rundt Vikkollen ved Mjøndalen, i Nedre Eiker.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Sandvann, øst for Verdi: 2

Feltarbeidet ble gjort i løpet av en halv feltdag den av Arne E. Laugsand, BioFokus. Hele arealet ble befart.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Leiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Tidspunkt og værets betydning Det var lett regn 31. oktober men jevnt over gode værforhold med hensyn til feltarbeid.

Området ble kartlagt 12- og 13/ av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus. Hele området vurderes som godt kartlagt.

Undersøkelsesområdet ligger mellom Kjeldås vestre og Berg i Sande kommune, og omfatter et lite skogkledd areal omgitt av bebyggelse og dyrket mark.

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var godt for de fleste artsgrupper og været var fint og ikke til hinder for kartleggingen.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 70% nordboreal 30%

Referansedata Fylke: Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Området er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.

Lokaliteten ble kartlagt av Torbjørn Høitomt (BioFokus) i regnvær i løpet av en feltdag. Hele undersøkelsesområdet vurderes som godt kartlagt.

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Lokaliteten ble undersøkt av to person i løpet av en halv dags feltarbeid. Så å si hele øya ble undersøkt.

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet, og tidspunktet på året var greit for de fleste artsgrupper.

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Akershus Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Underåsenjuvet Verdi: 1

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet på året var god for de fleste viktige artgrupper. Været var ikke til hinder for befaringen.

Området ligger i Åmli kommune i Aust-Agder. Det er området nordøst for Husstøylvatn ved Eikeliknuten og ved Venelitjønn

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Klamreheia. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

kalkbruddet på sørsiden, og i ei stripe opp lia på vestsiden av bruddet. Lokaliteten er helt grunnlendt, med en del mar-

Tidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.

Jenssæteråsen * del av naturtypene Jenssæterhøgda (BN ) og Jenssæterlia (BN ). Området er besøkt av Geir Gaarder

Referansedata Fylke: Vestfold Prosjekttilhørighet: Kalkskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser

Tidspunkt og værets betydning Været var fint og ikke til hinder for feltarbeidet. Tidspunktet var greit for kartlegging av de fleste artsgrupper.

Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Det foreligger ikke detaljerte undersøkelser på skoglige tema fra tidligere. Det er gjort en kort vurdering av viltverdier i Strann m fl 2004

Området er tidligere kartlagt i forbindelse med MiS registreringer i kommunen og i forbindelse med naturtypekartlegging.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

H.o.h.: moh Vegetasjonsone: mellomboreal 80% nordboreal 20% Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk

Feltarbeid ble utført i løpet av en arbeidsdag og hele lia ble befart inkludert øvre grandominert skårli og flommarksskogen langs Øyeren.

Området ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i juli Hele området ble gjennomgått i løpet av en lang feltdag.

Avgrenset areal omfatter sørvestskrentene langs Tørrbekken ved Tørrbekk på østsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune.

Området er tidligere kartlagt i 2001 med verdi B (BN ) (Naturbase 2014). Beskrivelsen er svært knapp.

Topografi Øya er nesten helt flat bortsett fra svakt småkupert i de grunnlendte delene i vest og sør.

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Dette er et lite område som ble undersøkt i løpet av 3-4 timer. Hele området er gått på langs og kartlegger dannet seg et godt bilde av området.

Gjuvbekk (Bolkesjø) Verdi: 2

Transkript:

Stuverud 3 Referanse: 2019. Naturverdier for lokalitet Stuverud, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: https://biofokus.no/narin/?nid=6390) Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog 2018 Kommune: Skien Inventør: JGB H.o.h.: 15-157 moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (870 daa) Areal: 866 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet på 1370 daa er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av iljødirektoratet. Lokaliteten ligger i sørvestvendt helning mot Norsjø og strekker seg fra Osdalsbukta ved Ytre Valebø til astdalen i Skien kommune, Telemark. Området har moderat variert topografi og omfatter grunnlendte lisider, sva, koller, bergvegger, bekkedaler, leirravine og øvrige forsenkninger i landskapet. Undersøkelsesområdet inneholder en del arealer som er forvaltningsmessig uinteressante som hogstflater og partier med innplantet ung granskog. I tillegg er det en kraftgate i østre del av undersøkelsesområdet. Som følge er det foreslåtte forvaltningsområdet redusert i forhold til det opprinnelige undersøkelsesområdet og to kjerneområder sør i undersøkt område er utelatt fra foreslått forvaltningsområde. Forvaltningsområdet favner imidlertid om resterende kjerneområder og følger landskapet på en naturlig måte. Noen arealer med ungskog er inkludert i forvaltningsområdet av arronderingsmessige årsaker og for å hindre fragmentering. Det ble avgrenset totalt 8 kjerneområder hvorav 2 er utelukket fra forvaltningsområdet. Avgrenset verneverdig areal domineres av intermediære og rike vegetasjonstyper i skog med varierende tørkeutsatthet. Koller og grunnlendt mark domineres av (svak) bærlyng- og lynglågurtskog, og lågurtskog dominerer i forsenkninger. Furu er det dominerende treslaget men gran utgjør også en betydelig andel og dominerer i en del partier. Einer opptrer spredt i grunnlendt skog. Boreale løvtrær som bjørk, rogn og osp, og i mindre grad gråor forekommer i varierende grad gjennom hele det avgrensede arealet. Edelløvstrær som ask, lind og alm dominerer i partier og svartor forekommer begrenset i nedre deler av lokaliteten. Hassel forekommer i betydelig grad i en del lisider i store deler, mens eik er mer spredt forekommende. Skogen i avgrenset areal er av varierende alder men eldre skog (hkl 4-5) dominerer, men det forekommer også yngre hogstklasser i partier. Det er i partier spredning i aldersklasser samt en del forekomster av død ved men disse arealene er i hovedsak konsentrert i kjerneområder. Det forekommer områder med innplantet tett granskog innenfor avgrenset areal men flere av disse områdene er i sammenbruddsfase og sjiktning av skogen er nært forestående. Grove individer av furu forekommer spredt i lokaliteten, og individer av grove, samt noen synlig hule eiker er forekommer spredt i avgrensningens søndre deler. Artsmangfoldet i avgrenset areal er rikt med hensyn til en relativt variert karplanteflora med en stor andel mer og mindre basekrevende arter med forskjellige økologiske preferanser med hensyn til soleksponering og tørkeutsatthet. Totalt ble 5 rødlistede arter (3 VU, 2 NT) påvist innenfor avgrenset areal. Det er et visst potensial for krevende markboende sopp på lågurtmark med furu og lind. Det er i partier en del forekomster av død ved og det vil være et visst potensial for krevende sopp og insekter knyttet til dette elementet, samt for krevende insekter på død ved i solvarm furuskog. De rødlistede naturtypene lågurtfuruskog (VU) og lågurtedellauvskog (VU), samt den rødlistede landformen leirravine (VU) forekommer i forvaltningsområdet. I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsarealet for Stuverud vurderes samlet som regionalt verdifullt (3 poeng). Området oppnår middels mangeloppfyllelse som følge av over 271 daa skog i kjerneområder hvorav over 18 daa er kartlagt som alm-lindeskog som har høyt udekket vernebehov i Telemark. er enn 240 daa er kartlagt som lågurtfuruskog hvorav størsteparten også kan føres under gammel furuskog som har stort udekket vernebehov i fylket. Feltarbeid Området er undersøkt av John Gunnar Brynjulvsrud (BioFokus) i flere omganger juni til august 2018. Undersøkelsesområdet anses godt nok undersøkt for å kunne presentere den mest hensiktsmessige avgrensing av et forvaltningsareal innenfor de gitte arbeidsgrensene, og for å kunne foreta en rimelig sikker verdivurdering av området i henhold til gjeldene metodikk. Dette blant annet med støtte av høyoppløselige ortofoto og økonomisk kartverk. Tidspunkt og værets betydning Det var for det meste gode værforhold, dog tørr sommer med hensyn til markboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet på 1370 daa er valgt ut for kartlegging i forbindelse med kalkskogsprosjektet for Buskerud, Oppland og Telemark i 2018, i regi av iljødirektoratet.

Tidligere undersøkelser Det er fra tidligere kartlagt naturtypelokalitet BN00028167 - kalkskog (A-verdi) i området (Naturbase 2018). Det er ikke kartlagt is-livsmiljøer (NIBIO 2018). Det foreligger flere tidligere observasjoner av rødlistearter innen artsgruppene lav, sopp og moser på Artskart (2018). Beliggenhet Lokaliteten ligger i sørvestvendt helning mot Norsjø og strekker seg fra Osdalsbukta ved Ytre Valebø til astdalen i Skien kommune, Telemark. Naturgrunnlag Topografi Området har moderat variert topografi og omfatter grunnlendte lisider, sva, koller, bergvegger, bekkedaler, leirravine og øvrige forsenkninger i landskapet. Geologi Berggrunnen består i nord og helt i sørenden av øyegneis, granitt og foliert granitt, sentralt av kvartsitt og i sørlige deler er det et parti med metasandstein og skifer. Løsmassene består i hovedsak av hav- og fjordavsetning og morenemateriale. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (870 daa). Området ligger i boreonemoral sone i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon - O1. Vegetasjon og treslagsfordeling Avgrenset verneverdig areal domineres av intermediære og rike vegetasjonstyper i skog med varierende tørkeutsatthet. Koller og grunnlendt mark domineres av (svak) bærlyng- og lynglågurtskog, og lågurtskog dominerer i forsenkninger. Fattige vegetasjonstyper av type bærlyng og lyng opptar også en del arealer. Lav bonitet dominerer innenfor avgrensningen men det forekommer også en del arealer med middels bonitet, og i liten grad høy bonitet. Furu er det dominerende treslaget men gran utgjør også en betydelig andel og dominerer i en del partier. Einer opptrer spredt i grunnlendt skog. Boreale løvtrær som bjørk, rogn og osp, og i mindre grad gråor forekommer i varierende grad gjennom hele det avgrensede arealet. Edelløvstrær som ask, lind og alm dominerer i partier og svartor forekommer begrenset i nedre deler av lokaliteten. Hassel forekommer i betydelig grad i en del lisider i store deler, mens eik er mer spredt forekommende. Basekrevende arter som breiflangre, myske, tysbast, leddved, blodstorkenebb, taggbregne, trollbær, svarterteknapp, vårerteknapp og blåveis ble notert. Innenfor avgrenset areal forekommer de rødlistede naturtypene lågurtfuruskog (VU), lågurtedellauvskog (VU), og den rødlistede landformen leirravine (VU). Skogstruktur og påvirkning Skogen i avgrenset areal er av varierende alder men eldre skog (hkl 4-5) dominerer, men det forekommer også yngre hogstklasser i partier. Det er i partier spredning i aldersklasser samt en del forekomster av død ved men disse arealene er i hovedsak konsentrert i kjerneområder (se kjerneområder for detaljer). Det forekommer områder med innplantet tett granskog innenfor avgrenset areal men flere av disse områdene er i sammenbruddsfase og sjiktning av skogen er nært forestående. Grove individer av furu forekommer spredt i lokaliteten, og individer av grove, samt noen synlig hule eiker er forekommer spredt i avgrensningens søndre deler. Det går noen kjerre-/traktorveger gjennom avgrenset areal og det er synlige tegn til historisk bruk og påvirkning i nyere tid i området. En kraftgate går gjennom områdets søndre del. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Stuverud. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hønsebekkdalen Naturtype: Rik barskog - Lågurtgranskog BVERDI: B Areal: 14,1daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 21.6.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Hønsebekkdalen ved Ytre Valebø i Skien kommune, Telemark, og utgjør rik grandominert skog i bekkedal. Berggrunnen består av øyegneis, granitt og foliert granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtgranskog (75 %) i mosaikk med rik blandingsskog i lavlandet med utformingen boreonemoral blandingsskog (10 %). Nederst i vestre del forekommer et lite parti med flommarksskog med utformingen flompåvirket oreskog (5 %). Lokaliteten kan føres til leirravine på marine sedimenter som er en rødlistet landform (VU). Gran er det dominerende treslaget men det forekommer også en del alm og gråor, samt enkelte ask ved bekkestrengen. Helt nederst i lokaliteten er et lite flompreget parti med dominans av gråor og svartor med noe innslag av furu. Vegetasjonen

er gjennomgående rik og basekrevende arter som myske, tysbast, trollbær og hasselmoldmose. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten domineres av innplantet granskog men denne skogen er i sammenbruddsfase og det er store forekomster med død ved av gran. Ferskt virke dominerer men et fåtall læger er i sene nedbrytningsfaser. Områder langs bekkestrengen bærer preg av jevnlige flommer og det forekommer vekselvis frodige partier og partier med bar leire og utvaskede sedimenter. Artsmangfold: Grannlommemose Fissidens pusillus (VU) ble påvist på stein i bekk og rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) ble påvist på granlåg. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved, samt krevende moser i mineralrik bekkestreng og på bar leire. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Dødvedrik rik lågurtgranskog i sammenbruddsfase. To rødlistede arter ble påvist og det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved, samt krevende moser i mineralrik bekkestreng og på bar leire. 2 Ytre Valebø sør Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BVERDI: B Areal: 32,1daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 21.6.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger øst for Tjærehjelbukta ved Ytre Valebø i Skien kommune, Telemark, og utgjør i hovedsak vestvendt liside og bergvegger. Berggrunnen består av øyegneis, granitt og foliert granitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtfuruskog (70 %) i mosaikk med rik blandingsskog i lavlandet med utformingen boreonemoral blandingsskog (25 %). Lågurtfuruskog hører inn under den rødlistede naturtypen kalk- og lågurtfuruskog (VU). Furu er det dominerende treslaget men gran, bjørk og ask inngår også i varierende grad. I lavereliggende områder forekommer ask og svartor, og einer, selje og trollhegg forekommer spredt. Osp opptrer i partier. I juvet ved Tjærehellbukta er det løvdominans med selje, rogn, bjørk, hassel og svartor. Enkelte eiketrær er spredt i lokaliteten. Vegetasjonen er på det jevne rik men med varierende tørkeutsatthet, og mer eller mindre basekrevende arter som blodstorkenebb, nattfiol, kransmynte, brunrot og skogmarihand ble notert. Det forekommer en del soleksponerte grunnlendte partier med solvarm furuskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre fleraldret furuskog dominerer innenfor lokaliteten og det er en del død ved av furu, dog i varierende grad, og i enkelte partier også en del død ved av selje. Eik med dbh. på over70 cm ble notert og hul svartor med vedmuld fins ved tjærehellbukta. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. Fremmede arter: Rødhyll ble notert øst i lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Urterik lågurtfuruskog med en del forekomster av død ved med en del grunnlendte soleksponerte partier. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. 3 Stuverudheia Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BVERDI: A Areal: 193,3daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 13.8.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er tidligere kartlagt i 1983 (BN00028167). Ny beskrivelse og avgrensning erstatter gammel lokalitet. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Stuverudheia og strekker seg sør mot Reinsfjell i Skien kommune, Telemark, og utgjør i hovedsak furuskog i sørvestvendte lisider. Berggrunnen består av kvartsitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtfuruskog. Lågurtfuruskog er rødlistet som sårbar (VU). Lokaliteten består av sørvestvendt furuskog med varierende tykkelse på løsmassedekke, men grunnlendt mark dominerer. Furu er det dominerende treslaget, men det er også et betydelig innslag av bjørk, og i partier gran. Rogn, einer og osp forekommer i varierende grad, og det er innslag av hassel samt enkelte trollhegg og lind. Vegetasjonen er rik og domineres av bærlyng- og lyng-lågurtvegetasjon, men rikheten er noe variabel. Basekrevende arter som bergmynte, flekkgrisøre, blåveis, blodstorkenebb, tysbast og myske ble notert. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten domineres av fleraldret furuskog og det er en del forekomster av gadd og læger av furu i partier. Det er lite tegn til påvirkning i nyere tid, men lokaliteten avgrenses stedvis mot hogstfelt og felt med innplantet gran. Artsmangfold: Begerfingersopp Artomyces pyxidatus ble påvist på osp. Utover dette ble ingen spesielle arter ble påvist. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Lokaliteten bør sees i sammenheng med lokalitet Korpefjell vest og Reinfjell sør. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). Forholdsvis stor lokalitet med lågurtfuruskog med en del forekomster av død ved. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved.

4 Korpefjell vest Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BVERDI: B Areal: 7,8daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 13.8.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er skilt ut fra tidligere lokalitet BN00028167 som får nytt BN-nr. Opprinnelig avgrensning er delt opp pga. påvirkning. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i en forsenkning i landskapet vest for Korpefjell ved Stuverud i Skien kommune, Telemark, og består av rik edellauvskog. Berggrunnen består av kvartsitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edellauvskog med utformingen alm-lindeskog. Naturtypen hører inn under den rødlistede naturtypen lågurtedellauvskog (VU). Lokaliteten består av skyggefull edellauvskog i forsenkning med stedvis steile bergvegger. Treslagssammensetningen er rik og lind er det dominerende treslaget, men det er også betydelige mengder av alm, ask, bjørk, samt spredt med gran og hassel. Hegg, og rogn forekommer innslagsvis og furu opptrer i liten grad nord i lokaliteten. Vegetasjonen er rik av type lågurt og varierer noe i tørkeutsatthet. Basekrevende arter som vårerteknapp, svarterteknapp, blåveis og sanikel ble notert. Bruk, tilstand og påvirkning: Flersjiktet skog som fremstår som lite påvirket i nyere tid. Det forekommer noen gamle lindesokler og der er en del forekomster av død ved spredt over flere nedbrytningsstadier. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble registrert foruten alm (VU) og ask (VU). Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med lind. Fremmede arter: Rødhyll ble notert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Lokaliteten bør sees i sammenheng med lokalitet Stuverudheia. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Forholdsvis liten rik edellauvskogslokalitet med en del forekomster av død ved. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med lind. Lokaliteten bør sees i sammenheng med tilgrensende lokalitet. 5 Reinfjell sør Naturtype: Rik edellauvskog - Alm-lindeskog BVERDI: A Areal: 11,7daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 15.8.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er skilt ut fra tidligere lokalitet BN00028167 som får nytt BN-nr. Opprinnelig avgrensning er delt opp pga. påvirkning. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør for Reinfjell ved Stuverud i Skien kommune, Telemark, og består i hovedsak av rik edellauvskog. Berggrunnen består av kvartsitt med overgang mot metasandstein og skifer i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik edellauvskog med utformingen alm-lindeskog (70 %) i mosaikk med rik blandingsskog i lavlandet med utformingen boreonemoral blandingsskog (20 %). Alm-lindeskog hører inn under den rødlistede naturtypen lågurtedellauvskog (VU). Treslagssammensetningen er rik og lind dominerer tresjiktet. I tillegg forekommer en del gran, bjørk og ask, innslagsvis hassel, rogn og spisslønn. I nedre del av lokaliteten er det noe furu. Vegetasjonen er rik av type lågurt og basekrevende arter som blodstorkenebb, svarterteknapp, vårerteknapp, kransmynte og myske ble notert. Bruk, tilstand og påvirkning: ed unntak av sagespor på tidligere styvet lindekjempe fremstår lokaliteten som upåvirket i nyere tid og fremstår som naturskog. Nevnte lindetre er synlig hul og har en diameter på ca. 120. Det er rikelige forekomster av død ved i flere nedbrytningsstadier, særskilt av lind og gran. Deler av lokaliteten er dominert av blokkmark. Artsmangfold: Foruten ask (VU) ble rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT) og grønnsko Buxbaumia viridis (NT) påvist på granlåg. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med lind og furu. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Lokaliteten bør sees i sammenheng med lokalitet Stuverudheia og Reinfjell sørvest. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). Rik edellauvskog rikelige forekomster av strukturelementer. Lokaliteten fremstår som naturskog og det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med lind og furu. Lokaliteten bør sees i sammenheng med tilgrensende lokaliteter. 6 Reinfjell sørvest Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BVERDI: B Areal: 12,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 15.8.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er skilt ut fra tidligere lokalitet BN00028167 som får nytt BN-nr. Opprinnelig avgrensning er delt opp pga. påvirkning. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørvest for Reinfjell ved Stuverud i Skien kommune, Telemark, og består i hovedsak av lågurtfuruskog i sørvestvendt helning. Berggrunnen består av kvartsitt med overgang mot metasandstein og skifer i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtfuruskog. Lågurtfuruskog er rødlistet som sårbar (VU). Lokaliteten ligger i sørvestvendt liside og er delvis dominert av blokkmark. Furu er det dominerende treslaget men bjørk og gran inngår også i tillegg til osp og eik i mindre grad. Vegetasjonen består av svak lyng-lågurt- og lyng-lågurtfuruskog.

Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten domineres av fleraldret furuskog og det er en del forekomster av gadd og læger av furu. Lokaliteten bærer ikke preg av påvirkning i nyere tid og fremstår som naturskog. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Lokaliteten bør sees i sammenheng med lokalitet Stuverudheia og Reinfjell sør. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Forholdsvis liten lokalitet med rik furuskog med naturskogspreg. Det er en del forekomster av død ved i lokaliteten og det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. 7 Gauteknatten nord Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BVERDI: A Areal: 39,3daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 15.8.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er skilt ut fra tidligere lokalitet BN00028167 som får nytt BN-nr. Opprinnelig avgrensning er delt opp pga. påvirkning. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Gauteknatten ved Stuverud i Skien kommune, Telemark, og består i hovedsak av vestvendte lisider. Berggrunnen består av metasandstein og skifer og helt i sør et lite felt med gabbro og amfibolitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtfuruskog (60 %) i mosaikk med gammel furuskog med utformingen gammel lavlandsfuruskog (20 %) og rik blandingsskog i lavlandet med utformingen boreonemoral blandingsskog (20 %) hovedsakelig lokalisert i forsenkninger i landskapet. Lågurtfuruskog er rødlistet som sårbar (VU). Furu er det dominerende treslaget i lokaliteten men det forekommer også en del bjørk og einer, i liten grad eik, samt gran, ask, lind, hassel, alm og spisslønn med tyngdepunktet i forsenkninger i landskapet. Rik vegetasjon av type bærlyng- og lynglågurt dominerer og i forsenkninger dominerer lågurtvegetasjon. Det forekommer også en del grunnlendte partier med lyng- og svak lynglågurtvegetasjon i østre deler av lokaliteten. Basekrevende arter som breiflangre, svarterteknapp, vårerteknapp og blodstorkenebb ble notert. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre furuskog dominerer lokaliteten og det er i partier en del forekomster av død ved. I nedre (vestre) del av lokaliteten opptrer enkelte gamle grove furutrær med dbh. på ca. 80 cm. I tillegg opptrer en del grov einer i lokaliteten. Det er en gammel kjerreveg i lokaliteten men utover dette er det forholdsvis liten grad av påvirkning i nyere tid. Artsmangfold: Foruten alm (VU) og ask (VU) ble blomsterstry Usnea florida (VU) påvist på eik. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu og lind. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). Forholdsvis stor rik skogslokalitet dominert av tørkeutsatt lågurtfuruskog med en del strukturelementer. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu og lind. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. 8 Gauteknatten sør Naturtype: Rik barskog - Lågurtfuruskog BVERDI: B Areal: 15,2daa Innledning: Lokaliteten er registrert i 15.8.2018 av John Gunnar Brynjulvsrud, BioFokus i forbindelse med prosjektet Naturfaglig kartlegging av kalkskog i Oppland, Buskerud og Telemark på oppdrag for iljødirektoratet. Lokaliteten er skilt ut fra tidligere lokalitet BN00028167 som får nytt BN-nr. Opprinnelig avgrensning er delt opp pga. påvirkning. Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 og verdivurderinger følger DN-håndbok 13. Kartlegging av rødlistede naturtyper følger Norsk rødliste for naturtyper 2018. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sørøst for Gauteknatten ved Stuverud i Skien kommune, Telemark, og består i hovedsak av vestvendte lisider. Berggrunnen består gabbro og amfibolitt. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensningen gjelder naturtypen rik barskog med utformingen lågurtfuruskog. Lågurtfuruskog er rødlistet som sårbar (VU). Lokaliteten består av sørvestvendte lisider delvis dominert av ur og blokkmark. Furu er det dominerende treslaget men det forekommer også en del hassel og bjørk, og i tillegg gran, eik, osp og lind. Vegetasjonen varierer noe i rikhet men bærlyng- og lyng-lågurtvegetasjon dominerer. Basekrevende arter som blodstorkenebb, svarterteknapp og blåveis ble notert. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre furuskog dominerer lokaliteten og det er del forekomster av gadd og læger i visse partier. Det er også en del forekomster av død ved av gran og bjørk. Enkelte grove eiker står vest i lokaliteten med dbh. opp mot 90 cm. I tillegg forekommer noen grove bjørketrær i lokaliteten. Lokaliteten avgrenses mot hogstfelt i øst. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble påvist. Det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i vestvendt liside med flere rike skogslokaliteter i nærheten. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi). Forholdsvis liten lokalitet med rik furuskog. Enkelte grove eik og bjørk opptrer i lokaliteten. Det er en del forekomster av død ved i lokaliteten og det er et visst potensial for krevende arter knyttet til død ved samt markboende sopp knyttet til lågurtmark med furu. I tillegg er det et potensial for insekter i solvarm furuskog med forekomster av død ved.

Artsmangfold Artsmangfoldet i avgrenset areal er rikt med hensyn til en relativt variert karplanteflora med en stor andel mer og mindre basekrevende arter med forskjellige økologiske preferanser med hensyn til soleksponering og tørkeutsatthet. Foruten alm Ulmus glabra (VU) og ask Fraxinus excelsior (VU) ble grannlommemose Fissidens pusillus (VU), rosenkjuke Fomitopsis rosea (NT), og grønnsko Buxbaumia viridis (NT) påvist innenfor avgrenset verneverdig areal. I tillegg ble blomsterstry Usnea florida (VU), villeple alus sylvestris (VU) og eikegreinkjuke Pachykytospora tuberculosa (NT) påvist innenfor deler av undersøkelsesområdet som er utelukket fra avgrenset verneverdig areal. Pusledraugmose Crossocalyx hellerianus som er en art som signaliserer en viss grad av kontinuitet ble påvist i kjerneområde 1, og kystnever Lobaria virens som signaliserer jevnt høy luftfuktighet ble påvist i kjerneområde 5. Vegetasjonen varierer en god del med hensyn til rikhet fra fattig bærlyng-lyngvegetasjon til øvre sjikt av lågurtvegetasjon. Basekrevende arter som myske, vårerteknapp, breiflangre, tysbast, leddved, flekkgrisøre, piskraggmose, kalkraggmose og hasselmoldmose ble notert. arkboende sopp er ikke godt undersøkt pga. varm og tørr sommer dette året. Det er imidlertid et potensial for krevende markboende sopp på lågurtmark med furu og lind. Det er i partier en del forekomster av død ved og det vil være et visst potensial for krevende sopp og insekter knyttet til dette elementet, samt for krevende insekter på død ved i solvarm furuskog. Totalt ble det registrert 8 rødlistearter (5 VU, 3 NT) hvorav 5 (3 VU, 2 NT) ble påvist innenfor avgrenset verneverdig areal. Tabell: Artsfunn i Stuverud. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Karplanter Epipactis helleborine breiflangre 7 Fraxinus excelsior ask VU 1 2 3 4 5 7 Hypochaeris maculata flekkgrisøre 2 3 Lathyrus vernus vårerteknapp 4 5 7 alus sylvestris villeple VU onotropa hypopitys vaniljerot Platanthera bifolia nattfiol 2 Ulmus glabra alm VU 1 4 5 7 Lav Lobaria virens kystnever 5 Usnea florida blomsterstry VU 7 oser Anomodon attenuatus piskraggmose 7 Anomodon viticulosus kalkraggmose 4 Buxbaumia viridis grønnsko NT 5 8 Crossocalyx hellerianus pusledraugmose 1 Fissidens pusillus grannlommemose VU 1 Sopper Artomyces pyxidatus begerfingersopp 3 Fomitopsis rosea rosenkjuke NT 1 5 Pachykytospora tuberculosa eikegreinkjuke NT Phellinus ferrugineofuscus granrustkjuke 7 Avgrensing og arrondering Undersøkelsesområdet inneholder en del arealer som er forvaltningsmessig uinteressante som hogstflater og partier med innplantet ung granskog. I tillegg er det en kraftgate i østre del av undersøkelsesområdet. Som følge er det foreslåtte forvaltningsområdet redusert i forhold til det opprinnelige undersøkelsesområdet og to kjerneområder sør i undersøkt område er utelatt fra foreslått forvaltningsområde. Forvaltningsområdet favner imidlertid om resterende kjerneområder og følger landskapet på en naturlig måte. Noen arealer med ungskog er inkludert i forvaltningsområdet av arronderingsmessige årsaker og for å hindre fragmentering. Arronderingen vurderes derfor som middels god (**) Vurdering og verdisetting Avgrenset areal på Stuverud omfatter et areal med relativt stor variasjon med hensyn til rikhet og tørkeutsatthet/soleksponering. Store deler av området domineres av eldre skog (hkl 4-5), men det forekommer også partier med ung skog og innplantet gran. Samlet sett er treslagssammensetningen forholdsvis rik, selv om det forekommer en del partier med ensartet tresjikt. Avgrenset areal bærer preg av å ligge i et område som har vært i bruk både historisk og i nyere tid. Det går flere traktor/kjerreveger i området og i søndre del av avgrensningen går en kraftgate gjennom området. Det er i partier spredning i aldersklasser samt en del forekomster av død ved men disse arealene er i hovedsak konsentrert i kjerneområder. Grove

individer av furu forekommer spredt i lokaliteten, og individer av grove, samt noen synlig hule eiker er forekommer spredt i avgrensningens søndre deler. Urørthet, død ved mengde/kontinuitet, gamle bartrær og treslagsfordeling blir følgelig vurdert til middels (**). Artsmangfoldet i avgrenset areal er rikt med hensyn til en relativt variert karplanteflora med en stor andel mer og mindre basekrevende arter med forskjellige økologiske preferanser med hensyn til soleksponering og tørkeutsatthet. Totalt ble 5 rødlistede arter (3 VU, 2 NT) påvist innenfor avgrenset areal. Det er et visst potensial for krevende markboende sopp på lågurtmark med furu og lind. Det er i partier en del forekomster av død ved og det vil være et visst potensial for krevende sopp og insekter knyttet til dette elementet, samt for krevende insekter på død ved i solvarm furuskog. Rikhet vurderes følgelig til stort innslag av rike typer (***) og arter til relativt rikt og variert (**). Undersøkelsesområdet inneholder en del arealer med ungskog og hogstflater og arealet er som følge redusert. Det ble avgrenset 8 kjerneområder hvorav 6 er inkludert i avgrenset areal. Forvaltningsområdet favner imidlertid om resterende kjerneområder og følger landskapet på en naturlig måte. Noen arealer med ungskog er inkludert i forvaltningsområdet av arronderingsmessige årsaker og for å hindre fragmentering. Arronderingen vurderes derfor som middels god (**). De rødlistede naturtypene lågurtfuruskog (VU) og lågurtedellauvskog (VU), samt den rødlistede landformen leirravine (VU) forekommer i forvaltningsområdet. Kalkskog i klassisk forstand ble ikke påvist i området. I henhold til registreringsmetodikk og veileder for tallskala vurderes forvaltningsarealet for Stuverud vurderes samlet som regionalt verdifullt (3 poeng). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Stuverud. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Hønsebekkdalen 2 Ytre Valebø sør Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** *** ** * * ** ** ** ** *** ** - ** *** ** ** ** * * ** * ** *** ** - ** 3 Stuverudheia *** ** ** ** * * ** * * *** ** - *** 4 Korpefjell vest *** ** ** * * ** *** * * *** ** - ** 5 Reinfjell sør *** *** *** *** * ** *** * * *** ** - *** Samlet verdi 6 Reinfjell sørvest 7 Gauteknatten nord 8 Gauteknatten sør Samlet vurdering *** ** ** ** 0 * * * ** * - ** *** ** ** ** * * ** * ** *** ** - *** ** ** ** ** ** ** ** * * *** ** - ** ** ** ** ** * * ** ** ** *** ** ** ** 3 angeloppfyllelse Området oppnår middels mangeloppfyllelse som følge av over 271 daa skog i kjerneområder hvorav over 18 daa er kartlagt som alm-lindeskog som har høyt udekket vernebehov i Telemark. er enn 240 daa er kartlagt som lågurtfuruskog hvorav størsteparten også kan føres under gammel furuskog. En del av disse arealene er imidlertid akkurat over terskelverdi og vektes følgelig lite. Flere kjerneområder innehar i tillegg partier med rik blandingsskog i lavlandet. Både rik blandingsskog i lavlandet og gammel furuskog har stort udekket vernebehov i fylket (Framstad m.fl. 2017). Vurdering av mangeloppfyllelse for ulike vernemålsetninger for lokalitet Stuverud. angelnaturtyper: iddels mangeloppfyllelse Generelle mangler (lavlandsskog, høybonitets skog og biologisk gammel skog): iddels mangeloppfyllelse Restaurering- og utviklingspotensial: Ikke aktuell Storområdekvaliteter: Ikke aktuell Samlet mangeloppfyllelse: iddels mangeloppfyllelse

Figur: Blå sirkel angir området Stuverud sin områdeverdi (loddrett akse) og grad av mangeloppfyllelse (vannrett akse). Fargene i figuren angir en faglig totalvurdering av områdets egnethet for vern. Figuren viser kartlagte naturverdier og mangler ved skogvernet i henhold til Framstad et al. 2017 i sammenheng. Typiske utslag kan være at områder som i dag har lav naturverdi, men som raskt kan utvikle egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, bør vurderes som kandidat for vern hvis mulig. Tilsvarende kan områder som har middels og høy naturverdi, men få egenskaper som dekker inn viktige mangler i skogvernet, settes på vent fordi det da allerede er vernet mange slike områder i en regionen. Ligger den blå sirkelen helt eller delvis over grønne felter er det meget gode faglige grunner for å undersøke mulighetene for vern av området. Ligger den blå sirkelen over gule felter bør områdets egnethet vurderes nærmere. Ligger den blå sirkelen over røde felter bør vern ut fra naturfaglige grunner ikke vurderes. **** & ingen-lav mangeloppfyllelse **** & middels mangeloppfyllelse **** & høy mangeloppfyllelse *** & ingen-lav mangeloppfyllelse *** & middels mangeloppfyllelse *** & høy mangeloppfyllelse ** & ingen lav mangeloppfyllelse ** & middels mangeloppfyllelse ** & høy mangeloppfyllelse * & ingen-lav mangeloppfyllelse * & middels mangeloppfyllelse * & høy mangeloppfyllelse 0 & ingen-lav mangeloppfyllelse 0 & middels mangeloppfyllelse 0 & høy mangeloppfyllelse

Stuverud(Skien, Telemark). Areal 866daa, verdi 3 en 181 l < < < < < < < < < < < < < < < < < < 203 Hønsebekkmoen 126 Diltebakken Jonstjern 179 men Osdalsbukta 1 127 Usterud Igletjenn 6573000N Rom Solberg 130 2 2 Nedre Glaholt 280 Kringletjenn 6572000N Stuverud åsen nesodden Skiftnes Velkom Grønstein 4 3 5 6 157 Stuveruddalen 7 8 100 302 Årbrudals 6571000N 108 a Naturfagligeregistreringer avkalkskog Bø store Åmtveit Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområde/ pri. naturtype 521000E Rødlistet NIN Tidligere registreringer Omr. for vurdering (dir/f2018) nedre Prestgrav 2018 Nordstå ålestokk 1:18000 KartgrunnlagN50 Ekvidistanse20m 03.04.2019 Rutenett 1km Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte32±produsert 522000E 523000E 6570000N

Bilder fra området Stuverud Dødvedrik furuskog i kjerneområde 3 Foto: J.G. Brynjulvsrud Grov furu i kjerneområde 7 Foto: J.G. Brynjulvsrud Dødvedrik edellauvskog i kjerneområde 4 Foto: J.G. Brynjulvsrud Grunnlendte partier i kjerneområde 3 Foto: J.G. Brynjulvsrud