Det samfunnsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Medlemmer av programrådet for profesjonsstudiet i psykologi Dato: 30.05.2014 Deres ref.: Vår ref.: BHJU/UMB Referat fra møte i programrådet for profesjonsprogrammet tirsdag 27. mai 2014 Tid: 13.15-15.00 Sted: V217 - Psykologisk institutt Innkalt: Espen Røysamb (programrådsleder), Ingvild Finsrud, Inger Marie Andreassen (studentrepresentanter) Nils Inge Landrø, Knut Inge Fostervold, Evalill Karevold, Rolf Reber, Kirsten Benum, Katrina Røn, Unni Johns, Unni Mjelde Birkeland, Bjørnar Hjulstad (sekretærer) Meldt forfall: Katrina Røn Saker: Godkjenning av referat og saksliste Saksliste og referat fra forrige møte godkjent 1. SAK 4 V14: Orientering om møte med kulltillitsvalgte Den 11. mars ble det avholdt et møte mellom kulltillitsvalgte og programleder. Faggruppeledere var også invitert. Programleder orienterte om møtet og om hovedtrekkene fra tilbakemeldingene (referatet fra møtet har blitt sendt ut som vedlegg 1 til innkallingen til dette programrådsmøtet). Disse møtene oppleves som nyttige. De faggruppelederne som var til stede har allerede tatt noe av tilbakemeldingene til etterretning for endring på emner. Faggruppelederne bør ta med seg de relevante tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte til faggruppen sin. Dersom det oppstår et behov for å gjennomføre en evaluering av enkelte emner som et resultat av disse møtene bør faggruppeledere melde dette videre til studieleder Jørund Støre Bergrem, som har ansvar for den periodiske emneevalueringen på PSI. Psykologisk institutt Postadr.: Postboks 1094 Blindern, 0317 Oslo Kontoradr.: Harald Schjelderups hus, Forskningsveien 3 A - inng. 1, 0373 Oslo Telefon: 22 84 50 00 Telefaks: 22 84 50 01 postmottak@sv.uio.no www.sv.uio.no Org.nr.: 971 035 854
2 2. SAK 8 V14: Endelig omlegging av 10. 11. og 12. semester Utvalget som har jobbet med omleggingen av de tre siste semestrene på programmet har nå fullført sitt arbeid. Faggruppeleder Kirsten Benum redegjorde for innstillingen. - De fire klinikkene (DT, SKT BFT og nevro)er det tilbudet vi har pr. dags dato. Det kan kanskje utvides i fremtiden. - Det skal settes maksimumsgrenser på hvor mange studenter som kan delta på de ulike klinikkene: 20 på DT, 20 på SKT, 16 på BFT, 4 på nevro. - Fordypningsemnet om bruk av tolketjenesten utgår på 11. semester, men noe av tematikken flyttes til 8. semester. - For at de valgfrie fordypningsemnene skal kjøres, må det være minimum 4 påmeldte. Dette vil være en prøveordning. - Hvorfor heter emnet PSYC6300 og ikke fire ulike koder? Det signaliserer at dette er en generalistutdanning og at alle studenter på profesjonsprogrammet ved UiO har gjennomført emnet «Praktikum». - Kan man gå gjennom programmet med bare én retning innen terapi? Kan det bli ennå snevrere med denne endringen? Hvilke veier og muligheter har man? - Det er like mange studiepoeng innen samme retning/tradisjon som tidligere. Man gjør et valg hvor man fordyper seg på 11. semester. Oslotradisjonen har hatt et fokus på dynamisk terapi. - Det skal ikke brukes flere ressurser, snarere en omfordeling av ressurser. Økningen i antall timeregnskapstimer reflekterer at antallet studenter har økt fra 44 til 59 over noen år. De store kullene når de øverste semestrene om kort tid. Forslag til vedtak: 1. Det skal innlemmes et klinikknært fordypningskurs til hver av de fire klinikkene i praktikum (PSYC6300). Til sammen vil da PSYC6300 Praktikum utgjøre 15 studiepoeng i 11. semester. De overordnede læringsmålene for PSYC6300 Praktikum er felles for alle fire klinikker som i dag. 2. Det skal tilbys fire frie kliniske fordypningsemner på 5 studiepoeng i 11. semester. I tillegg er det anledning til å følge det klinikknære fordypningsemnet til NEVRO klinikken (PSYC6513). 3. 12. semester forblir uendret. 4. Den nye modellen skal evalueres etter to semestre. Forslaget fra utvalget støttes av et enstemmig programråd. Saken skal behandles i styre og av fakultetet.
3 3. SAK 9 V14: Fra studentrepresentant Inger Marie Andreassen: Implementering av emner i profesjonsprogrammet som omfatter helsefremmende og helseforebyggende tiltak i et befolkningsperspektiv Det foreslås at enkelte emner tar inn mer opplæring i helsefremmende og helseforebyggende tiltak. Vedlegg 3 redegjør for detaljene i det innsendte forslaget. Bakgrunnen er at det ble tatt opp på et programrådsmøte tidligere i år. Dette ble ikke behandlet spesielt konkret. Hvilket behov har samfunnet for denne kunnskapen? Dette var et ønske om å få konkretisert dette. - Det skal være en personalkonferanse den 2. og 3. juni hvor dette temaet skal være på agendaen. - Faggruppen i utviklingspsykologi har diskutert dette og det vil bli laget et masteremne som skal ta for seg temaer innen dette. Også i PSYC3200 - Utviklingspsykologi kunne man tenke alternativt om intensivuken (hvor anvendt utviklingspsykologi er hovedtema) hvor man kunne få inn mer om forebygging. - I forhold til diskusjonen som vil komme i forbindelse med konferansen - skal temaet tvinges inn i programmet, eller skal emneansvarlige få en henstilling om å se nærmere på muligheter for å innpasse temaet i emner på programmet? - Psykologforeningen har vedtatt dette som satsningsområde. Det er en økning på 250 kliniske psykologer i året i Norge. Det er ikke plass til så mange i spesialisthelsetjenesten. Derfor satses det på kommunepsykologer, og da bør forebygging prioriteres. Tor Levin Hofgaard fra psykologforeningen skal inviteres til personalseminaret. PSI er foreløpig åpne på hvordan vi skal forholde oss til dette. - Ikke ett av de omtrent 40 ulike emnene på programmet har noe i navnet som har med forebygging eller helsepsykologi å gjøre. - Den forebyggende kompetansen er meget viktig for å kunne se helheten på den kliniske siden. Som profesjonsutdanning bør vi markere oss i dette. - Det må tas samfunnsansvar og forholde undervisningen til virkeligheten som psykologer møter etter universitetet. - Det er behov for dette på flere programmer. Skal det være krav om å innpasse tematikken i eksisterende emner, eller skal det innføres nye emner? Det bør ikke anmodes emneansvarlige å få temaet inn i eksisterende emner. Da kan det fort bli til at lite blir endret. - Profesjonsstudentene konkurrerer med andre studenter (master i helsepsykologi) innen dette området. Det hadde vært bra med et emne innen helsepsykologi.
4 - Det finnes allerede mekanismeorientert undervisning. Altså undersøkelse av hvorfor psykiske lidelser oppstår. Dette handler om forebygging. Det kan dreie seg om kunstige skiller mellom forebygging og behandling. Vi driver nok med en del som egentlig handler om forebygging, derfor er nok denne tematikken bedre dekket enn man kan få inntrykk av. - PSYC3203 Anvendt sosialpsykologi nevnes igjen som et mulig tema for å ta opp denne tematikken. - Lei av oppfatning av at klinikere sitter bak lukkede dører på et kontor og ikke kan noe om forebygging. I virkeligheten er kliniskere ute og kommuniserer med skoler, helsestasjoner med mer. Et helhetlig perspektiv er viktig klinisk kompetanse og forebygging er ikke to vidt forskjellige saker. - Læringsmål hva synes vi studenter skal kunne innen denne tematikken. Det kunne vi fått definert. For eksempel de tre nivåene innen forebygging. - Hva er helsefremmende tiltak? Det burde konkretiseres. Det burde dreie seg om forebygging av psykiske lidelser. Det kunne ha fått mer plass. - Behovet i samfunnet for klinisk kompetanse. Skeptisk til å endre studiet. - Skille mellom psykisk og fysisk er kunstig. En tettere integrasjon mellom barneklinisk og utviklingspsykologi er ønskelig. Da burde det være mulig å få til noe innen området forebygging. Foreløpig konklusjon: Nyttig å få frem synspunkter på dette før personalkonferansen. Temaet skal drøftes videre på personalkonferansen og kommer til å bli et tema i fremtiden. 4. SAK 9 V14: Fra studentrepresentant Ingvild Finsrud: Ønske om å inkludere spiseforstyrrelser i pensum på studiet Programutvalget ønsker å få inn spiseforstyrrelser på pensum og i undervisningen. - Emneansvarlig på PSYC4300 - Utredning av psykiske forstyrrelser hos voksne kunne legge dette til, men det hadde fordret ett ekstra seminar. - Spiseforstyrrelser er et viktig tema, men listen blir fort lang angående saker som burde eller kunne vært inne på pensum. Det bør ikke tas opp tema for tema hva som burde være inne på programmet. - Hvis ikke temaet er inne i programmet i det hele tatt, bør det gjøres noe med. - Utviklingsgruppen kan ta dette inn i undervisningen. Faggruppeleder i utviklingspsykologi er enig i at dette bør bli mer sentralt og kan godt tenke seg å inkludere dette i pensum og undervisning.
5 - PhD disputaser og prøveforelesninger er åpne. Studenter møter så å si aldri opp på disse. Det er mye som foregår på et universitet som studenter kan nyttiggjøre seg av. Også gjesteforelesninger. Konklusjon: Vi tar med oss innspillet som en oppmuntring til faggruppen for utviklingspsykologi og klinisk faggruppe. 5. Eventuelt: I forbindelse med at hovedpraksis omgjøres til fire dager i uken over en periode, må retningslinjene for hovedpraksis revideres. Enstemmig vedtatt. Espen Røysamb Programrådsleder Saksbehandlere: Unni Mjelde Birkeland, 22845112, u.m.birkeland@psykologi.uio.no Bjørnar Hjulstad, 22845005, bjornar.hjulstad@psykologi.uio.no