INNSPILL TIL KUNSTNERMELDINGEN

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 31. januar 2019 Deres ref. 18/4963-32 INNSPILL TIL KUNSTNERMELDINGEN Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer skjønnlitterære forfattere og arbeider for at skjønnlitterære forfattere skal kunne leve av og videreutvikle seg i sitt virke. Formålet til Forfatterforeningen er å verne og fremme norsk litteratur og ivareta de skjønnlitterære forfatternes interesser. Den norske Forfatterforening takker for muligheten til å komme med innspill til Kunstnermeldingen. Vi viser til departementets brev datert 30.november (ref. 18/4963-32) der det bes om innspill til følgende tema, og vi strukturerer vårt innspill etter disse: 1. Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke 2. Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig 3. Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen 4. Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere Vi vil i vårt innspill vektlegge det som er mest relevant for skjønnlitterære forfattere. 1

1.Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke Kunstens autonomi og kunstens økonomi (2015) og den tilhørende Kunstnerundersøkelsen Kunstneres inntekter (2013) gjennomført av Telemarksforskning viste at det blant forfattere er en overvekt av selvstendig næringsdrivende. Kunstnerundersøkelsen viste at skjønnlitterære forfatteres inntekt fra sitt kunstneriske virke gikk ned 12 prosent fra 2006 til 2013 og det i samme periode som resten av befolkningen økte sine inntekter med 23 %. Utredningen viste også at inntektsforskjellene mellom forfattere øker, og at det er noen få med svært høye inntekter som trekker gjennomsnittsinntekten opp. Kunstens autonomi og kunstens økonomi viser også til at svekkede markedsmuligheter leder kunstnerne over i ikkekunstnerisk virksomhet. Det betyr i realiteten at forfattere ikke har så mye tid til å skrive som tidligere. De fleste skjønnlitterære forfattere lever i en blandingsøkonomi og er avhengig av flere og andre inntektskilder enn kunstnerisk aktivitet. Resultatet er at profesjonelle forfattere tvinges til å skrive på deltid og at det tar lengre tid å utvikle forfatterskap. Nedenfor viser vi til hvordan ulike rammevilkår kan bidra til å øke inntekter fra kunstnerisk virke. Betydningen av mangfold Årsakene til at inntektsforskjellene mellom forfattere øker, mener vi dels skyldes den økende kommersialiseringen i bokbransjen, dels økt bestselgerfokus på bekostning av salg og synliggjøring av mangfoldet i litteraturen. Vi mener at økt synliggjøring av det litterære mangfoldet vil kunne bidra til en utjevning av inntektsforskjellene mellom forfattere. Både regjeringsplattformen og Kulturmeldingen (Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida) fremhever betydningen av et mangfold av kunstneriske uttrykk. Det offentlige kan legge til rette for et mangfold av kunstneriske uttrykk og samtidig bidra til forfatterøkonomien ved å: Gi forleggere og bokhandlere et større ansvar for formidlingen: Forlagene må følge fastprisbestemmelsene og skaffe- og leveringsplikten slik at Bokavtalens formål oppfylles ved at et bredt utvalg boktitler når ut til et stort publikum. Flere bokhandlere må tegne litteraturabonnement, og det bør stilles strengere krav til synliggjøring enn det gjøres i dagens bokavtale. Det bør innføres forbud mot sterkt lojalitetsskapende rabatter mellom forlag og bokhandel. Regulere markedet: Myndighetene bør overta ansvaret for reguleringen i det norske bokmarkedet for å bedre kunne ivareta at lesere skal få et rikt litteraturtilbud. Fastpris på bøker bidrar til at en viss litteraturbredde blir opprettholdt og fastprisperioden må ikke reduseres. En eventuell kortere fastprisperiode på digitale bokformat vil kunne få dramatiske konsekvenser, både for lesernes valgfrihet og for forfatternes royaltyinntekter. Skal forfattere øke inntektene fra kunstnerisk virke, må bøkene synliggjøres og formidles. Videreføre og etablere støtteordninger for oversettelse av barne- og ungdomslitteratur til samisk og ordninger for oversettelse av samiske bøker til norsk. I Kulturmeldingen vektlegges det at vi går inn en periode med «venteleg svakare økonomisk vekst og auka offentlege utgifter,» og at det blir «særleg viktig å stimulere den private finansieringa.» (Kulturmeldingen, kap. 8.2, s 59) Vi ønsker velkommen finansiering som kan øke forfatteres inntekt, men det er lite eller ingenting som tilsier at private personer eller virksomheter vil finansiere skjønnlitterære forfattere (i form av stipend o.a.). Det er det offentlige som må ivareta og sikre mangfold og et bredt litteraturtilbud i et lite land som Norge. 2

Betydningen av kunstnerstipend Vi setter pris på at det i regjeringsplattformen fremheves at regjeringens mål er et kulturliv hvor et mangfold av aktører gir varierte opplevelser til flest mulig og at regjeringen vil styrke det frie feltet innen kunst og kultur. Stipend er et treffsikkert virkemiddel for å styrke det frie feltet og kunstnerøkonomien. Stipend er en finansiering som går direkte til de som skaper og lager innhold. I dag mottar kun 10,4 prosent av søkerne statlige kunstnerstipend, 90 % av kunstnerne får altså avslag. Kunstnerstipendene er i dag helt avgjørende for langsiktig utvikling av forfatterskap, og bidrar til å overhode kunne ha mulighet til å øke inntekt fra kunstnerisk virke. Forfattere kan bruke to til ti år på å skrive ei bok, og slik fordeles inntekten for en bok som oftest over svært mange år, noe som nesten alltid gir en lav årsinntekt. Vi mener at forfatteres inntekt kan økes ved å: Opprette flere stipendhjemler. Forfatterforeningen oppfordrer til 100 nye stipendhjemler til kunstnere. Det må etableres egne stipendkvoter for samiske forfattere Binde stipendene til årlig lønnsvekst for statsansatte eller tilsvarende, og at de som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Stortinget må likevel stå fritt til å beslutte en høyere økning. Å knytte stipendene til vekstindikator er helt avgjørende for å styrke og sikre vekst i det frie feltet og for å unngå at kunstnerne igjen sakker akterut i forhold til samfunnets lønns- og prisstigning. Betydningen av innkjøpsordningene Innkjøpsordningene gagner flere av de berørte: Innkjøpsordningene betyr at det kjøpes/selges flere bøker enn ellers og slik oppnås økte forfatterinntekter Når all ny norsk skjønnlitteratur kjøpes inn til alle folkebibliotekene, nås lesere over hele landet gjennom deres lokale bibliotek. Fordi forlagene får produksjonstilskudd for innkjøpte bøker, kan de utgi et større og bredere utvalg enn de ellers ville ha gjort fordi deres økonomiske risiko blir mindre. Forfatteres inntekter kan økes ved å: Videreutvikle ordningen rundt innkjøp og videreføring av digitale lisenser. Det å fornye eller etablere mer langvarige lisenser vil være gunstig for både lesere, forfattere og forlag. Forfatteres vederlag må økes gjennom økte bevilgninger til innkjøpsordningene. Betydningen av vederlag for digitale bokformat Regjeringen ønsker å videreføre arbeidet med digital formidling av kunst og kultur. Det er klart det kan være penger å tjene på økt tilgjengelighet, men vi erfarer at betalingsviljen synker når innhold gjøres digitalt tilgjengelig. Økt interesse for lydbøker er bra for litteraturen og tilgjengeliggjøring av den, og er av betydning for forfatterne. Men hvis en større del av omsetningen av helt nye bøker skal skje gjennom digitale tjenester der kundene har relativt lav betalingsvilje og prisene presser forfatternes royalty, hvordan skal da forfattere tjene penger? For at forfatteres inntekter skal kunne øke ved digitalisering er det helt nødvendig å: Utnytte de teknologiske og digitale nyvinningene til fordel for lesere og forfattere, uten at det gir tapt vederlag til forfatterne. 3

Betydningen av bibliotekvederlaget Bibliotekvederlaget ble etablert i 1947 for å kompensere forfattere og andre opphavere for bruken av deres verker i norske bibliotek. Vederlaget var og er kulturpolitisk begrunnet, til fremme av ny norsk litteratur og utgjør en meget viktig del av skjønnlitterære forfatteres stipendmidler. En måte å øke inntektene for kunstnerisk virke, ville være å gjøre beregningsgrunnlaget format og teknologinøytralt og innlemme e-bøker i den nåværende avtalen mot et påslag i vederlaget samt sørge for at bibliotekvederlaget, i likhet med arbeidsstipend, kobles opp mot en vekstindikator. Betydningen av fritak for merverdiavgift I 2014 utredet Oslo Economics (Konsekvensanalyse av ulike merverdiavgiftscenarier for bøker) på oppdrag fra organisasjonene i bokbransjen. Den konkluderte med at «Økt lesing, mangfold, mulighet til å tjene til livsopphold som forfatter og et velfungerende e-bok marked er viktige mål for litteraturpolitikken og at disse oppnås i størst grad ved en teknologinøytral merverdiavgift på 0 prosent.» Merverdiavgiftsfritaket bør utvides til å gjelde litteratur i alle format også den digitale. Vi viser til det vi har sagt tidligere om prissensitivitet hva gjelder digital formidling, som pris for nedlasting av e-bøker og strømming av digitale lydbøker. Kunstnerøkonomimeldingen fra 2015 kom også med en anbefaling om en felles, formatnøytral merverdiavgiftssats, forutsatt at den blir null prosent. Betydning av det kollektive avtaleverket Kollektive avtaler sikrer at alle forfattere, uavhengig av om de er debutanter eller etablerte, om de selger lite eller mye, får tilbud om kvalitetssikrede avtaler og like vilkår. Det kollektive avtaleverket er solidariske ordninger som styrker den norske samtidslitteraturen ved at hele forfattergruppa løftes økonomisk. Forfatterforeningen mener det er avgjørende at muligheten for å ha et kollektivt avtaleverk sikres og videreføres. Men de stadige diskusjonene om bokavtalen og unntaket fra konkurranseloven skaper stor usikkerhet for forfattere. Forfattere kan øke sine inntekter fra kunstnerisk virke ved at: Forfattere sikres muligheten til et kollektivt fremforhandlet avtaleverk. Forfatterandelen fra boksalget økes gjennom forhandlinger med Forleggerforeningen og ved at forleggerne ser at en mer rettferdig fordeling av bokkrona vil bidra til mindre forfatter-fattigdom. Kunstnerisk frihet forutsetter et minstemål av inntekter. Behov for en ny utredning av kunstnerøkonomien Det er behov for å innhente oppdatert informasjon og kunnskap om kunstneres inntekt og næringsgrunnlag for å kartlegge den økonomiske situasjonen, slik at en kan avdekke behov og se hvor tiltak må settes inn for å bedre kunstnerøkonomien. Fremtidige undersøkelser av kunstnerøkonomien bør i langt større grad enn Kunstnerundersøkelsen fra 2013, tilpasses hver enkelt kunstnergruppe. Betydningen av fastpris på bøker Fastpris på bøker gir forfatterne et forutsigbart royaltygrunnlag og valg av prissystem virker inn på forfatternes inntekter. Kortere fastpris på digitale format begrunnes ut fra et ønske om vekst i det digitale markedet. Det kan dermed virke som enkelte av de digitale utgivelsene, med lave inntekter for forfatterne, er tenkt prioritert uten tanke på forfatterøkonomi. Men forfatterne kan ikke akseptere en situasjon som bidrar til å 4

maksimere strømmetjenestenes inntekter, men reduserer forfatternes. Det fører verken til utgivelsesbredde eller bredde i salgskanaler. Derfor mener vi at: Ulike bokformater bør ha like lang fastprisperiode for at ikke nye aktører (strømmetjenester, nettleverandører) skal kunne øke sine inntekter på bekostning av forfatterne og på hvilke bøker som selges. 2. Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig Norsk litteraturpolitikk har gjennom tiår lagt til rette for at lesere i Norge skal ha et stort utvalg boktitler å velge mellom. Forfattere må anses som kjernen i utviklingen av den framtidige norske litteraturen, og rammevilkår og litteraturpolitiske ordninger må bidra til å sikre og styrke deres økonomi. Innkjøpsordningene Kulturrådet gjennomførte i 2015 en del større endringer i innkjøpsordningene for skjønnlitteratur. Omleggingen resulterte i at betalingen til forfatteren ble frigjort fra eksemplarer og utsalgspris. Omleggingen og de økte bevilgningene fra Stortinget ga høyere vederlag til skjønnlitterære forfattere. Det er en utvikling som må fortsette. Forfattere snakker ofte om innkjøpsordningen som bærebjelken i forfatterøkonomien. Innkjøpsordningen gir forutsigbare og rimelige vederlag til forfatterne, samtidig som at den sørger for at ny norsk skjønnlitteratur blir gjort tilgjengelig for lesere gjennom deres lokale bibliotek, og at forlagene kan satse på langsiktig bygging av forfatterskap. Det er også av stor betydning at e-bøker har blitt innlemmet i innkjøpsordningene. I dag varer en e-boklisens i fem år. Det ville være gunstig for lesere, forfattere og forlag med mer langvarige digitale lisenser, men det fordrer økte vederlag, og økte bevilgninger til ordningene. Innkjøpsordningene må også styrkes for at litteraturen lettere skal nå frem til leserne. Det må stilles krav og frigjøres ressurser i biblioteket til formidling, kanskje bør også forfattere trekkes mer inn i formidlingen av bøkene. Utlånsstatistikken på bibliotek viser samme tendenser som boksalget en økt konsentrasjon rundt bestselgere og krim- og underholdningslitteratur. For å sitere Forfatterforeningens jubileumspublikasjon: «Leserne og bibliotekene ønsker seg og trenger bestselgerne, og for mange biblioteker med dårlig økonomi er det derfor viktig at også disse omfattes av innkjøpsordningen. Ordningene er imidlertid ikke til for bare å tilfredsstille lesernes behov for tilgang til de store kioskvelterne. De er laget for å opprettholde en bredde i norsk litteratur. Det betyr at de også bidrar til å utvikle og bygge de forfatterskapene som ennå ikke er, eller aldri kommer til å bli, store bestselgere.» (Litteratur, politikk og samfunn, Anne Oterholm, Sigmund Løvåsen, Heidi Marie Kriznik 2018) I framtidas innkjøpsordninger må formidlingen og synliggjøringen av litteraturen ha en større rolle. Det er avgjørende at litteratur ikke bare skapes, men også når ut til publikum. Men det blir helt feil om en reduserer vederlagsdelen for å styrke formidling. Det må legges til rette for 5

å gi leserne valgfrihet, så ulike perspektiv blir tilgjengelig for alle. Kort sagt, her må det friske midler til. Kunstnerstipend Kunstnerstipendene er avgjørende for å sikre den frie kunsten og den frie kunstneren uansett sosial bakgrunn og marked. Stipendene er en treffsikker finansieringsordning som har direkte effekt på kunstnernes økonomi. Lønnsreformen for kunstnerstipendene er vi godt fornøyd med. Vi mener, som tidligere nevnt i innspillet, at det nå er behov for å koble stipendene til en vekstindeks som sikrer at kunstnerne ikke igjen sakker akterut i forhold til samfunnets lønnsvekst. Vi foreslår også en gradvis økning i antall hjemler, for samtlige kunstnergrupper. En start for å øke tildelingsprosenten er å øke antall hjemler med 100 stipend. Bibliotekvederlaget Som nevnt tidligere i dette innspillet er bibliotekvederlaget kulturpolitisk begrunnet, til fremme av norsk språk og skriving av ny litteratur. Det er viktig å holde fast på denne kulturpolitiske begrunnelsen. At ordningen er kulturpolitisk og kollektiv, står i motsetning til om ordningen var opphavsrettslig basert slik den til eksempel er i Danmark, og det vil si at der følger utbetalingene den faktiske bruken, og den som har flest sider, flest titler og lånes ut flest ganger, får flest penger. Som vi også har nevnt tidligere, omfatter ikke dagens avtale om bibliotekvederlag e-bøker, noe vi mener den bør gjøre. Regulering av bokbransjen Et av de viktigste virkemidlene for å legge til rette for lesernes møte med hele litteraturen er regulering av bokmarkedet i en lov, eller en bokavtale som i dag. Uansett reguleringsform er standardavtaler og fastpris kjernen. I Norge bidrar fastprisen til at det konkurreres om andre ting enn pris når ei bok skal selges. Fastprisen bidrar også til at en viss bredde blir opprettholdt, og ikke minst utgjør den royaltygrunnlaget for forfatteren og gir forfatterne et forutsigbart royaltygrunnlag i en ellers ganske så uforutsigbar forfatterøkonomi. Ved fripris vil mest sannsynlig forhandlinger mellom forlag og bokhandel om hvor stor bokhandelens avanse skal være, altså hvor mye bokhandelen skal tjene på å selge boka, påvirke royaltygrunnlaget og bestemme hva forfatterne blir sittende igjen med. Det er lett å forestille seg at det vil gis bedre avtaler til bestselgerforfattere enn til en som selger mindre eller er ukjent. En regulering av bokbransjen er helt avgjørende for å opprettholde og kunne ivareta hele den litterære bredden. Målsettingen med reguleringen vil bli svekket ved kortere fastprisperiode. Erfaring fra andre land viser at ved overgang fra fastpris- til friprissystem, øker konsentrasjonen rundt bestselgere i bokmarkedet. Men som nevnt tidligere skaper de stadige diskusjonene om bokavtalen og unntaket stor usikkerhet for forfattere og rundt rammevilkårene for litteraturen. Vi mener at Kulturdepartementet må overta ansvaret for reguleringen. I dag har forfattere liten mulighet til å påvirke bransjens rammevilkår eller innholdet i reguleringen, siden forfatterne ikke er part i den nåværende bokavtalen. Vi mener at forfattere bør likestilles med forleggerne og bokhandlerne. Vi mener også at det må stilles krav til alle forlagene om at de følger skaffe- og leveringsplikten og fastprisbestemmelsene uansett bokformat og distribusjonsform. Vi mener at flere bokhandlere må inngå avtale om litteraturabonnement. 6

Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS er avgjørende for at barn og unge skal få oppleve litteratur av høy kvalitet og for at det nødvendige møtet med kunst i skolen skal finne sted. DKS bidrar til at barn og unge selv rekrutteres til å kunne delta og være aktive på fremtidens kunst- og kulturarenaer. Vi mener at det bør tilstrebes i større grad enn i dag at barn og unge skal ha like muligheter for litteraturopplevelser gjennom DKS. Det bør understrekes at DKS ikke skal inngå i pensumundervisningen, men være et selvstendig tilbud om en kunstopplevelse i tillegg til pensum. DKS er en svært viktig inntektskilde for mange forfattere og det er viktig at rammeavtalene forbedres og at betingelsene blir like for de som reiser rundt på skolebesøk. I dag er det Kulturtanken som har det nasjonale ansvaret for DKS, men for utøvere og aktørene på feltet er det uklart hva de gjør og har myndighet til. Kulturtankens mandat bør tydeliggjøres og formidles langt bedre enn i dag. Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen Forfatter Geir Gulliksen skriver i essayet Guds finger (Virkelighet og andre essays. Oktober 1996.) at: «( ) boken er mulig betydning, mening, som vi prinsipielt sett bare finner alene, en og en, i et samfunn av lesere der den ene er ukjent for den andre. Boken er, betraktet som kunst og ikke som kultur, et betydningsapparat det er vanskelig å måle den samfunnsmessige betydningen av. Ikke desto mindre kan hver og en av oss, som lesere, påberope oss en eller flere bøkers betydning. For oss, i hvert av våre liv.» Det er sant. Men litteraturen er ikke bare viktig for den enkelte, den er også av avgjørende betydning for et samfunn og behovet for skjønnlitteraturens språk og iscenesettelser blir ikke mindre: «Verden er i endring. Mennesker forflytter seg over kommunegrenser og landegrenser, de beveger seg mellom samfunnslag, mellom religioner og ideologier. Den teknologiske utviklingen utgjør også en del av forandringene. Den er ikke bare avgjørende for økonomien og arbeidslivet, men for hvordan mennesker kommuniserer, skriver, leser og inntar den kunsten og kulturen som skapes. Det språket som brukes til hverdags, strekker ofte ikke til for å skape forståelse verken for status quo eller for skiftene. Vi trenger skjønnlitteraturens iscenesettelser og speilinger, dens innlevelse i helt ukjente menneskers hverdag. I skjønnlitteraturen iscenesettes ikke bare hendelser, men også språket, som ikke foregir å være nøytralt. Sammen representerer og problematiserer formen og innholdet historien, verdikampene og flertydigheten i det som skjer. God skjønnlitteratur er alltid sammensatt, gir ikke utsnitt av samfunnets enkelhet, men av samfunnets kompleksitet. Når forandringer skjer så fort som i dag, blir definitivt ikke behovet for skjønnlitteraturens språk og iscenesettelser mindre.» (Litteratur, politikk og samfunn, Anne Oterholm, Sigmund Løvåsen, Heidi Marie Kriznik 2018) Da Frederik Tygstrup, professor ved Københavns universitet, i 2018 holdt et foredrag på Kulturrådets konferanse om kvalitet, trakk han frem at det å betrakte kunst kun som individuell erfaring, er å betrakte den som et konsumgode. Kunsten er noe mer enn det, fastslo Tygstrup i foredraget med tittel «Kunst, kultur og sosiale fellesskap». Tygstrup omtalte kunsten som et gode som skaper engasjerte, opplyste borgere. Han fremhevet at kunst og kultur er en øvelse i å ta del i et fellesskap og i et demokratisk medborgerskap, med andre ord en øvelse i å ta del i samfunnet. Han vektla og forsto kunst som en samfunnsmessig infrastruktur som sørger for at folk møtes og omgås. 7

Kulturmeldingen slår fast at kunsten har en sentral rolle i det moderne samfunnet, at kunsten gir oss felles opplevelser og styrker felleskapet i en stadig mer oppdelt offentlighet og kompleks samtid, og at «Kunsten medverkar til fortjeljinga om kven vi er, og diskuterer kven vi bør være.» Forfatteren John Berger, beskriver det slik i essayet «Miners» i boka Keeping a Rendezvous (1992): «Jeg kan ikke fortelle deg hva kunsten gjør, og hvordan den gjør det, men jeg vet at kunst ofte har dømt dommerne, tryglet om oppreisning for de uskyldige og vist framtiden fortidens lidelser, så de aldri skal bli glemt. Jeg vet også at de mektige frykter kunsten, uansett form, når den gjør dette, og at den blant folket løper som et rykte eller en legende, fordi den (kunsten) gir mening til det livets brutaliteter ikke kan gi mening til, på en måte som forener oss ( ).» I et samfunn preget av raske endringer, migrasjon og større kompleksitet er det viktigere enn noensinne med et mangfold av kunstneriske uttrykk, at kunstnerne bredt representerer befolkningen og representerer et stadig bredere ytringsmangfold slik at kunsten kan fortsette å kommunisere på tvers av kulturelle forskjeller. Det er derfor avgjørende at samfunnet gir kunstnere med ulik bakgrunn rammebetingelser til å skape og at tersklene for deltakelse i kunstfeltet bygges ned. Det handler om ytringsmangfold, og om å legge til rette for tilgang til et mangfold av kunstneriske uttrykk som reflekterer ulike kulturelle og sosiale utgangspunkt. Kunsten må bli tilgjengelig for en større del av befolkningen slik at flere kan ta del i de felles opplevelsene som kunsten gir. Barn og unge må tidlig få erfare og oppleve kunst på kunstens premisser i skolen. Det gir de mulighet til å utvikle andre sider ved seg selv enn hva teorifagene gjør. Når barn og unge erfarer kunstens kompleksitet, erfarer de hvordan kunsten møter mennesker uten enkle svar. Skjønnlitteratur kan bære erfaring. Den kan både bidra til at vi erkjenner våre vaner, men også til at vi bryter med dem. De ferdighetene barn og unge får i møte med kunsten, bidrar til refleksjon og evne til å kunne forholde seg til en fragmentert, sammensatt offentlighet. Det bidrar til kritisk lesning, og til å være en motstemme til ekkosamfunnet. Det bidrar til å tolke og fortolke, og stille spørsmålstegn ved det som presenteres på nettet, i sosiale medier, og i andre ulike fora. Evnen til tolke og fortolke andres fortellinger er viktige i det profesjonelle livet, og ellers. Kunsten vekker følelser og den trener opp evnen til å innta andre perspektiver enn sitt eget. For å styrke skjønnlitteraturens plass i samfunnet er det grunnleggende at den snakkes om, brukes, kritiseres og gjøres synlig. Samtalen om skjønnlitteratur er med på å gi den betydning. Å få til dette er utfordrende i dagens medievirkelighet med tanke på de omstillingene og utfordringene mediene også står overfor. Den offentlige samtalen om litteratur har noe å si for hvilke bøker som selges, leses, hvilke forfattere som gis muligheten til å skrive, og hvilke bøker som kommer ut. Det må legges til rette for frie ytringer, litteraturkritikk og en mangefasettert samtale om litteratur. Det er et viktig bidrag til ytringsmangfoldet og demokratisk deltakelse. 8

Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnere I Regjeringsplattformen står det at regjeringen vil gjennomgå rammevilkår og ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende for å sikre sosiale rettigheter, samt redusere skjemaveldet og sørge for kompetanse om entreprenørskap og forretningsdrift. Entreprenør betyr opprinnelig å etablere, eller starte noe. Kunstnerne er absolutt entreprenører i den forstand at de starter og skaper noe nytt, men kunsten skal ikke tvinges inn i en næringstenkning der markedet styrer hva som skapes. Når forfattere får betalt for boksalg, får de dette utbetalt som selvstendig næringsdrivende. I tillegg har mange en kombinert inntekt som frilansere, lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende. Forfattere mottar salgsinntekter med høyst ujevn frekvens, til tross for jevn kunstnerisk aktivitet. Lønnsbaserte ytelser er ikke uten videre noen god modell for kunstnere. Forfatterforeningen ser at mange forfattere og andre kunstnere kommer dårlig ut av denne ordningen, med inntekter som sjelden overstiger gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge, samtidig som de har langt svakere rettigheter enn en lønnsmottaker. Vi mener derfor at sykepengedekningen til selvstendig næringsdrivende kunstnere må økes. Hva gjelder pensjon har selvstendig næringsdrivende kunstnere, frilansere og korttids- og deltidsansatte i stor grad basert seg på Folketrygdens minstepensjon som eneste pensjonsordning. Svært mange forfattere tar seg i dag ikke i råd til private forsikrings- og pensjonsordninger og vi mener at det er helt avgjørende at kunstnere må likestilles med vanlige arbeidstakere når det gjelder sosiale rettigheter. Det må blant annet innføres opptjening av trygderettigheter og pensjon uavhengig av om en er arbeidstaker eller frilanser/selvstendig næringsdrivende. Ifølge Kunstnerundersøkelsen har nærmere halvparten av kunstnerne ingen pensjonsordning. Kunstnernettverket som samler 19 organisasjoner, deriblant Forfatterforeningen, mener den langsiktige målsettingen bør være å muliggjøre en egen pensjonskonto, hos selvvalgt leverandør, hvor man kan samle alle ulike typer pensjon fra alle ulike tilknytningsformer. En forutsetning for en slik ordning vil være pensjon fra første dag og første krone. En utfordring for selvstendig næringsdrivende er også at alle skattefradrag fører til redusert overskudd og dårligere økonomisk grunnlag for trygdeytelser. Det bør derfor arbeides for å fjerne den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlag av trygdeytelser. I Regjeringsplattformen står det å lese at regjeringen ønsker å styrke den private finansieringen av kulturfeltet blant annet gjennom insentivordninger som gaveforsterkningsordningen, samt bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet og vektlegge kulturens næringspotensial og fortsette satsningen på Talent Norge. Det er viktig å tilstrebe at flere forfattere kan leve av sitt virke som forfatter. Men regjeringens store satsning på Kreativ næring og Talent Norge har, så langt, i svært liten grad kommet forfatterne til gode. Det trengs tiltak og ordninger som direkte kan innvirke på forfatteres økonomi og ikke bare være innrettet i forhold til ulike virksomheter som jobber med distribusjon, formidling eller salg. 9

Talentutvikling av forfattere foregår i all hovedsak på forfatterstudier og i forlag, men i 2015 sendte Forfatterforeningen forslag til Talent Norge om å opprette et mentorprogram for forfattere i etableringsfasen. Det var en ordning tilsvarende kunstnerassistentordningen, at en etablert forfatter får lønn for å være veileder for en forfatter som har avsluttet en forfatterutdanning eller er i etableringsfasen som forfatter. Forslaget vi sendte er ikke blitt en del av Talent Norges tiltak. Hvis virkemiddelapparatet i Kreativ næring og Talent Norge er ment å styrke forfatteres entreprenørskapskompetanse bør disse satsningene tilpasses og gjøres relevante for forfattere. Med vennlig hilsen Den norske Forfatterforening Heidi Marie KrizniK leder www.forfatterforeningen.no Kronprinsensgate 17 Postboks 1779 Vika 0122 Oslo Tlf.nr.: 23 35 76 20 10