PROSJEKTRAPPORT 213/214 Stimuleringstiltak for økt interesse for mårfangst NJFF-Hedmark ggff
Generell informasjon NJFF-Hedmark har over flere år hatt fokus på jakt og fangst av rødrev. Prosjektet «på spor etter rødreven» startet opp i 21, og ble en umiddelbar suksess. Det er imidlertid kjent at måren er en betydelig predator i skogen, og studier både av mår og skogsfugl har vist at måren får en betydelig økning i bestand når bestanden av rev går ned. Reven er mårens største predator. NJFF-Hedmark ville derfor sette større fokus på måren, og ønsket å gjøre stimuleringstiltak for økt jakt og fangst på mår. Gjennom kontakter i våre lokalforeninger etablerte vi i 213/214 registrering og innsamling av data for mår. I første omgang var dette et ettårig prosjekt, i tidsperioden 1.8.13 31.7.14. Hovedfokus under jakttiden på mår, 1.11.13 15.3.14. NJFF-Hedmark er prosjektledere. Prosjektet gjaldt for mår felt/fanget innenfor Hedmark fylke, og deltakerne var alle jegere/fangstmenn som har betalt jegeravgifta. Det ble utarbeidet en prosjektplan, hvor følgende mål ble satt opp: Mål Ha stimuleringstiltak for økt jakt/fangst av mår gjennom premieringsordning for registrert/levert data Stimulere til økt interesse for jakt og fangst av mår gjennom arrangering av kurs/temakvelder Kunnskap om mår og jakt og fangst av mår blir oppdatert og holdt i hevd Etablere registrering av felt/fanget mår Utvikle system for dataregistrering av felt/fanget mår Samle erfaringer om hvordan kampanjepreget innsats kan organiseres for å øke uttaket av enkelte viltarter Markedsføring og omtale av prosjektet Presentasjon av prosjektet i medlemsbladet «Jakt & Fiske i Hedmark» Informasjon om prosjektet til alle lokalforeninger i Hedmark Brukt NJFF-Hedmarks egen hjemmeside i markedsføringen Brukt den allerede opprettede hjemmesiden til prosjektet «på spor etter rødreven» hvor all relevant informasjon har blitt publisert Det er store forskjeller lokalt i hvor stor grad prosjektet har «nådd fram» i lokalforeningene rundt omkring i fylket. Kurs, opplæring og aktiviteter NJFF-Hedmark har gjennomført 2 temakvelder om mår og mårfangst gjennom jakt- og fangstsesongen. Erik Enger fra Løten har blitt engasjert som foredragsholder begge disse kveldene. Første kvelden var i Elverum 5. desember 213, og det ble også gjennomført en på Brandval i Kongsvinger kommune 16. januar. Godt oppmøte begge kveldene, med utrekning av ei Syningfelle til mår som premie til en av dem oppmøtte. I tillegg hadde Erik Enger en lignende temakveld i Rendalen gjennom direkte kontakt med lokalforening. Her var oppmøtet labert. Praktisk gjennomføring Det har blitt felt mår ved tradisjonell jakt og fangst
Prosjektet har gitt ut stimuleringspremier når en jeger/fangstmann kan vise til et visst antall felte mår og for data om hver mår som er felt Data fra jakt og fangst har blitt levert til NJFF-Hedmark som har loggført opplysninger Nødvendige opplysninger er basert på skjema som har blitt fylt ut av jeger, eventuelt i samråd med NJFF-Hedmark NJFF-Hedmark kontaktet personer i lokalforeninger i alle fylkets kommuner med spørsmål om å være lokale kontaktpersoner. Dessverre fikk vi ikke dekning i alle kommuner, men regionsvis ble det brukbart dekket. Men ut i fra resultatene som har kommet inn, er det nok stor forskjell i de ulike kommunene i hvor stor grad prosjektet har «nådd fram» til alle. Enkelte steder har markedsført lokalt, og vi ser at her er det mange flere registrerte mår. Registrering av data Skjema ble utarbeidet av prosjektledelse, og følgende opplysninger registreres: - Navn jeger/fangstmann - Dato/stedsangivelse fellingssted - Kjønn/vekt/lengde - Hvis ordinær jakt: jaktform og jaktinnsats - Hvis fellefangst: når fella ble satt ut, felletype, åte, evt. luktstoff, antall feller ute Premiering Prosjektet har premiert jegere og fangstmenn som har registrert mår og fylt ut skjema i form av mårfeller: 2 mår med utfylt skjema for hver felte mår: 1 stk. Conibear 12/16/22 felle 3 mår med utfylt skjema for hver felte mår: 1 stk. Syningfelle Jeger/fangstmann kunne velge å spare opp og heve den premien han/hun ønsket Premiene kunne hentes hos utvalgte kontaktpersoner lokalt, eller hos NJFF-Hedmark Vi fikk fort tilbakemeldinger om at Conibear 22-fellene var for store og dermed lite egnet til mårfangst. Vi fikk dermed byttet en del av de innkjøpte 22-fellene til fordel for Conibear 12- og 16-feller fra leverandør. Resultater Registrerte mår Prosjektet har under jakt- og fangstsesongen registrert totalt 138 mår. Jaktårene 211/12 og 212/13 ble det innrapportert henholdsvis 72 og 64 felte mår i Hedmark. Vårt generelle inntrykk, basert på samtaler med og opplysninger fra mårfangstere, er at det har vært mindre mår i fylket nå enn de foregående årene. Værforhold spiller også inn under mårfangst. Det var en mild førjulsvinter med lite snø, mens det kom mye nedbør i form av snø i januar og februar. Særlig gjaldt dette i høyereliggende strøk. I lavereliggende strøk har det vært en del mildvær med regn som resultat, og dermed relativt lite snø. Fangststatistikken for jaktåret 213/14 kommer ikke før utpå høsten, så vi vet ikke per i dag hvor mye 138 mår utgjør av det som totalt er felt i Hedmark jaktåret 213/214. Det er registrert mår fra 11 kommuner i Hedmark (Figur 1). Trysil, Engerdal og Kongsvinger kommuner skiller seg klart ut hvor det er registrert flest.
Antall mår Kommunevis oversikt over registrerte mår n = 138 4 35 3 25 2 15 1 5 Figur 1: Registrerte mår fordelt på kommunene de er felt eller fangstet. Felletyper og jaktformer 135 av mårene er tatt i felle, mens 3 stk. er felt under åtejakt. Disse 3 mårene ble felt på samme reveåte i Stange kommune 2 av dem samme natt. På skjemaene har mårfangsterne fylt ut hvilken type felle som er brukt under fangsten (Figur 2). Når det gjelder Conibear-feller har noen satt opp hvilken type Conibear-felle som er brukt, mens mange kun har kalt det Conibear-felle. I figur 2 er det delt mellom de ulike typene. Totalt er 77 mår (57 %) fangstet i en eller annen type Conibear-felle. Ellers er Syningfella og Trapper 9 utbredt, mens det i mindre grad er fangstet med andre felletyper. 4 35 3 25 2 15 1 5 Felletyper og jaktformer n = 138 Figur 2: Felletyper som mårene er fangstet med. Kun 3 mår er felt under ordinær jakt. De som har levert og registrert mår gjennom prosjektet har i snitt 1 feller ute i skogen. Men dette varierer mellom 1 felle (min.) og 2 feller (maks.).
Antall Fangstmåneder Det er interessant å se nærmere på hvilke måneder mårene er fangstet. Mange mener at den beste tida for mårfangst er tiden fra jakt- og fangsttiden starter (1.11) og fram til jul. Resultatene våre gjenspeiler dette (Figur 3). 43 av mårene er fangstet i november, mens 31 er tatt i desember. Men også i januar har det blitt fangstet endel (3 stk.). Det er kun mår som er tatt i felle som er med i denne statistikken. I den forbindelse må man også se på når fellene er satt ut. Desidert flest feller som det er gått mår i (115 stk.) er satt ut i november. Dette viser at de aller fleste setter ut mårfellene samme måned som jakt- og fangsttiden starter. Vi har ingen statistikk på når fellene er tatt ned igjen, men man må gå ut ifra at de aller fleste fellene henger oppe til jakttiden slutter den 15.3. 14 Fangstmåneder og utsetting av feller Fangstet mår: n = 131 Fella satt ut: n = 134 12 1 8 6 4 2 Fangstet mår Felle satt ut November Desember Januar Februar Mars Figur 3: Antall mår fangstet i ulike måneder, samt hvilke måneder feller er satt ut i skogen. Åte i fella Det er mange meninger rundt hva som er det beste åtet i fellene. Hver fangstmann har ofte sitt favorittåte som de synes fangster best. Ut i fra de opplysningene som har kommet fram gjennom dataregistreringen, har vi laget en oversikt over de ulike åtene som har blitt brukt (Figur 4). Som figuren viser, blir det benyttet mye forskjellig som åte, og gjerne i kombinasjon med hverandre. For å lage et mest mulig oversiktlig resultat, har vi slått sammen ulike deler av samme type åte og kalt det en «åtetype». Dette er hovedåtet som har blitt benyttet. F.eks. heter en åtetype «skogsfugl/rype». Dette vil si alt i fra hoder og skrog til innmaten fra artene. Hvis vi ikke hadde gjort denne sammenslåingen, ville det blitt en uoversiktlig og uleselig statistikk. Åtetypen «honning» viser de tilfellene hvor kun honning er brukt. I 55 tilfeller (42 %) er honning brukt i tillegg til hovedåtet.
Antall mår Antall mår 4 35 3 25 2 15 1 5 Fangstet mår fordelt på åtetyper n = 135 Figur 4: Ulike åtetyper som er brukt under mårfangsten. «Andre søtsaker» er eple, honningkake og marsipan. Kategorien «annet» er spekk, mus, brødskive og ekorn. De åtetypene som har fangstet flest mår er skogsfugl/rype, honning og elgkjøtt. Om dette skyldes at slikt åte fangster best, eller om det kun skyldes at de er de mest brukte åtetypene er uvisst. Som resultatene viser, brukes mye forskjellig til åte. Måren liker også mye forskjellig. Hovedregelen er at den liker søtsaker, som honning og fiken. Mange sverger til et «hovedåte», som er innsmurt i f.eks. honning blandet med fiken. Avfall/innvoller fra alle typer vilt og fisk fangster bra. Gjennom registreringene har vi også fått en oversikt over om mårfangstere bruker ulike typer luktstoff under fangsten, i tillegg til åte. Det finnes mange typer luktstoff å få tak i på markedet, som skal effektivisere fangsten. I våre resultater er det kun i 25 tilfeller av mårfangst at eget luktstoff er benyttet tilknyttet fella (Figur 5). Dette tyder på at bruk av luktstoff ikke er mye utbredt, og at det aller viktigste ved mårfangst er riktig plassering i forhold til mårens vandringsmønster. Anisolje er det luktstoffet som er mest brukt. 2 Luktstoff n = 25 15 1 5 Anis Sable oil Tom Krause Mår nr. 1 Figur 5: Typer av luktstoff som er benyttet under mårfangst.
Lengde i cm Vekt i gram Luktstoff er ingen «mirakelmedisin», og kompenserer ikke for «gal» plassering av fella. Men luktstoff kan bidra til at måren fatter interesse for fella, siden lukta kan spres over større områder. Kjønn, vekt og lengde På skjemaene som har blitt fylt ut, har jegerne og fangstmennene blitt bedt om å fylle ut kjønn, nøyaktig vekt i gram og lengde fra snutespiss til halespiss (medregnet halehår). Resultatene viser at det er tatt 79 hannmår og 58 hunnmår (n=137). Gjennomsnittsmåren uavhengig av kjønn veier 1.315 gram (n=134). Fordelt på kjønn viser resultatene at hannmåren i snitt veier 1.471 gram, mens hunnmåren veier 1.111 gram i snitt (Figur 6). 16 14 12 1 8 6 4 2 Gjennomsnittsvekt mår Hann: n = 76 Hunn: n = 57 Hann Hunn Figur 6: Snittvekter på de fangstede mårene fordelt på kjønn. Den største registrerte hannmåren veide 1.81 gram, mens den minste veide 85 gram. Når det gjelder hunnmår var den tyngste 1.65 gram, og den letteste kun 6 gram. For disse resultatene må vi ta forbehold om unøyaktig veiing og feil fastsetting av kjønn. Men resultatene stemmer godt overens med det som står i litteraturen på området. Resultatene fra lengdene på mårene, viser at hannmåren i snitt er lengre enn hunnmåren (Figur 7). I snitt er hannmåren 8,6 cm lang, mens hunnmåren er 75,8 cm. 82 8 78 76 74 72 7 Gjennomsnittslengde på mår fordelt på kjønn Hann: n = 7 Hunn: n = 52 Hann Hunn Figur 7: Snittlengde på de fangstede mårene fordelt på kjønn.
Vi har i disse resultatene fjernet de registreringene hvor det tydelig at kun kroppen uten hale er målt, og i de tilfellene det er opplyst om at halen mangler, o.l. Topp 3 mårfangstere Personer som har registrert flest mår er som følger: Navn Kommune Antall mår 1. Leif Nilssen Kongsvinger/Rendalen 1 2. Stian Solberg Elverum 6 2. Jan Tore Risbakken Trysil/Engerdal 6 2. Reidar Stensrud Elverum 6 2. Kay Arne Nyhus Kongsvinger 6 3. Åsmund Ruud Kongsvinger 5 3. Hallstein Skogheim Engerdal 5 3. Ståle Opberget Kongsvinger 5 3. Erling Ness Åmot 5 Veien videre: I utgangspunktet var dette et 1-årig prosjekt pga. den økonomiske siden av prosjektet. NJFF-Hedmark har søkt og fått tilsagn om midler for videreføring en sesong til. Tilbakemeldingene på prosjektet er gode, og vi får ut mange feller til ivrige mårfangstere som forhåpentligvis settes opp i skogen. Dessuten tror og håper vi å rekruttere nye fangstmenn (- og kvinner) ved å ha fokus på mårfangst og arrangere temakvelder, kurs og opplæring rundt om i fylket. Utfordringer og forbedringspotensial for 214/215: - Utvide kontaktnettet til minimum 1 lokal kontaktperson i hver kommune i Hedmark. - Økt markedsføring lokalt, slik at flere blir kjent med prosjektet. - Premieringsordningen må evalueres og muligens endres. En stor del av utgiftene ved prosjektet går med til innkjøp av feller. Dessuten er Syningfella mest populær å få i stimuleringspremie det går lite av Conibear-fella. Hvis målsetningen om å få med flere fangstfolk i hele fylket slår til, må vi se nærmere på oppsettet på stimuleringspremiene opp mot prosjektets økonomi. Økonomien må balanseres mot det å få registrert mår, slik at terskelen ikke blir for høy. - Få til flere temakvelder og kurs lokalt det virker som om det er god interesse rundt det å lære mer om mårfangst, også blant den yngre garde dette er viktig for å videreformidle kunnskap om mårfangst til nye generasjoner. Budsjett/regnskap Det ble utarbeidet et budsjett for prosjektåret av prosjektledelse. MÅRPROSJEKT 213/214 Budsjett Sum Lønn/innleid bistand 2 Stimuleringstiltak og premiering 3 Kjøring/transportutgifter 5 Administrasjonsutgifter (kontor, telefon, o.l.) 2 Sum 57
Regnskap Sum Lønn egen 35 14 dagsverk à kr. 2 5,- Stimuleringstiltak og premiering 34 324 Kjøring/transportutgifter 1 786 Temakvelder, honorar 2 Administrasjonsutgifter 1 95 Sum 75 6 Resultat - 18 6 Dugnadsinnsats for lokalkontakter er ikke medregnet resultatet. Dette kommer på ca. 6 t. pr. lokalkontakt, 11 lokalkontakter, 15 kr/time = kr. 9.9,-. Regnskapet viser et negativt resultat for året 213/14. Dette kommer av høye utgifter på postene lønn og premiering. NJFF-Hedmarks administrasjon hadde en del dagsverk i oppstarten av prosjektet ved utarbeidelse av prosjektplan, innhenting av tilbud på feller og å skape kontaktnettverket. Dette vil gå mye lettere neste sesong. I tillegg var det vanskelig å budsjettere med prisen for felleinnkjøp, siden vi ikke visste hvor mange mår som ville bli innrapportert. Det må også nevnes at det er igjen en del feller hos lokalkontaktene som ikke er delt ut ennå, og som kan brukes neste sesong. Det ble mindre kostander ved kjøring enn først antatt, siden vi distribuerte fellene til lokalkontakter ved andre anledninger og oppdrag enn å kjøre enkomst for å levere ut fellene. Elverum, 21. mai 214 ------------------------------- Christian Dufseth Jakt- og fiskekonsulent NJFF-Hedmark