U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det humanistiske fakultet Godkjenning av utdanning fra Nord-Amerika Toril Ivarsøy, rådgiver
Godkjenning av utenlandsk utdanning i Norge: Hvem gjør hva? NOKUT vs institusjonene Delstudier i utlandet: Hvordan behandler universitetene/høyskolene utdanning fra Nord-Amerika?
Hvem godkjenner utenlandsk utdanning i Norge? Generell godkjenning vs faglig godkjenning: NOKUT gir generell godkjenning: vurderer den utenlandske utdanningen i forhold til den norske gradsstrukturen. nivå- og omfangsvurdering, uten å vurdere det faglige innholdet i programmet utenlandske utdanninger som ikke finnes i Norge eller utdanninger med en oppbygging og et innhold som er forskjellig fra norsk utdanningsstruktur, kan godkjennes
Faglig godkjenning: ved institusjonene Godkjenning av utenlandsk utdanning i forhold til institusjonens egne fag, grader og yrkesutdanninger. Vurderer det faglige innholdet i programmet: den utenlandske utdanningen må inneholde samme momentene som den norske (bredde og dybdekrav) En slik godkjenning er aktuelt når man søker opptak til videre studier eller innpassing av utenlandsk utdanning i en norsk grad.
Generell godkjenning For at en utenlandsk utdanning skal gis generell godkjenning som likestilt med norsk akkreditert høyere utdanning må den oppfylle følgende minstekrav: Utdanningen må være tilstrekkelig dokumentert fra lærestedet eller utdanningsmyndighetene i utlandet Utdanningen må være akkreditert eller offentlig godkjent som høyere utdanning. Dette kan sjekkes i databasen: http://nokut.no/no/utenlandsk-utdanning/generellgodkjenning/student/videre-studier-iutlandet/utenlandske-studiesteder/
Sammenligning av utdanningssystemene Vesentlige forskjeller mellom utdanningssystemene i Norge og utdanningslandet kan medføre at bare deler av den utenlandske utdanningen kan godkjennes som på nivå med norsk høyere utdanning. Listen over krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning (GSU-listen) er veiledende for hvorvidt utenlandsk utdanning skal godkjennes fullt ut eller ikke. Tid for tid-prinsippet: ett års normert studietid i utdanningslandet er jevngodt med ett års normert studietid i Norge (60 studiepoeng)
GSU-listen fra NOKUT: Grunnlaget for opptak til universiteter og høyskoler i Norge er generell studiekompetanse. For søkere med utenlandsk utdanning er kravene spesifisert i GSU-listen (krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning). Kravene spesifiserer hvilken utenlandsk utdanning som ligger på samme nivå som norsk generell studiekompetanse og derfor kan likestilles med den. Listen har oppslag for ca. 200 land. Ble opprinnelig utarbeidet gjennom et samarbeid ved norske universiteter og høyskoler, og var i begynnelsen basert på erfaring med hvordan utenlandske studenter greide seg i Norge.
GSU-listen er basert på følgende faktorer: Tid: hvor mange års skolegang som kreves for å oppnå en kvalifikasjon som gir adgang til høyere utdanning i hjemlandet. Alder: alder ved skolestart og ved avsluttet adgangsgivende kvalifikasjon til høyere utdannning i hjemlandet Innhold/ læringsutbytte: hvilke fag som inngår i kvalifikasjonen som gir opptak til høyere utdanning i hjemlandet
GSU-listen brukes veiledende ved godkjenning: Basert på opptakskrav: Canada: vitnemål fra videregående skole USA: High School Graduation Diploma + 1 års universitets-/collegestudier i akademiske fag med resultat C eller bedre ELLER High School Graduation Diploma og 3 Advanced Placement Tests med karakteren 3 eller bedre. NOKUT trekker et år fra høyere utdanning fra USA siden førsteårsnivået i USA normalt ikke kan godkjennes. En 4-årig bachelorgrad fra USA blir derfor godkjent som en 3-årig i Norge.
MEN: GSU-listen er ikke bindende for institusjonene: Selv om NOKUT ikke godkjenner første året av en høyere utdanning fra USA, kan institusjonene gjøre det, avhengig av innholdet og nivå på kursene.
Godkjenning av delstudier i utlandet NOKUT uttaler seg ikke om delstudier i utlandet Forhåndsgodkjenning: Før studentene reiser ut Endelig godkjenning: Når de har avsluttet oppholdet Viktige faktorer i vurderingen ved institusjonene: Omfang: fulltidsstudier? Må tilsvare 30 norske stp.) Innhold: kursbeskrivelser
Hvilken uttelling gir USA-credits i det norske systemet Bachelornivå: Litt ulik praksis ved institusjonene i Norge: Alternativ 1: Tid for tid-prinsippet : 4-årige bachelorgrader tilsvarer 120 USA-credits. 15 credits pr semester vil tilsvare 30 studiepoeng Brukes av et flertall av norske instusjoner. Alternativ 2: sammenligning av systemene: vurdering av studentenes arbeidsbyrde i forhold til studier i Norge, samarbeidsuniversitetenes forventninger og andre institusjoners praksis. Enkelte fagområder ved enkelte statlige høyskoler godkjenner 12 USA-cred. som 30 stp
Fulltidsstudier i Canada Varierende studiepoengsystemer, men oftest vil fulltidsstudier tilsvare 15 credits pr semester Om det er et annet system, kan man regne ut ved å ta antall credits som kreves for å oppnå graden og dele på antall år en grad er normert til.
Viktig å vite: Full time student vs full work load Det er to forskjellige ting! Full time student: hvor mange credits en student må ta for å få visum og oppholdstillatelse som fulltidsstudent. Kan være oppgitt som 12-18 credits. Full work load: hvor mange credits studenten må ta for å følge normal progresjon, altså 15 pr semester. Vi har ofte spørsmål om dette fra studenter
Faglig innhold av studiene Vurderes av vitenskapelig ansatte Ser på nivå og innhold av kursene Vi kan godkjenne førsteårskurs: kurs med spesifikt innhold som ikke overlapper med tidligere avlagte kurs (engelsk språk, områdestudier) Vi godkjenner vanligvis ikke «innføring i» siden det vil tilsvare kurs fra vårt førstesemesterstudier (exfac/exphil) Kursene må ha et akademisk innhold!
Karaktersystem Vi oversetter ikke utenlandske karakterer til norske USA har en karakterskala (A-D) og bruker den annerledes: karakteren D bli sjelden brukt Vær obs på den amerikanske D som ikke nødvendigvis vil godkjennes i Norge eller USA De kjenner ikke nødvendigvis ECTS-karakterskalaen, og tror gjerne at vår C er en dårlig karakter og D er stryk Canada: har flere karaktersystem, alltid en forklaring av karakterskalaen på baksiden av karakterutskriften.
Gode erfaringer Nordamerikanske universiteter sender karakterutskrift direkte til vårt universitet - en veldig fordel! Det er lett å få tak i kursbeskrivelser og annen informasjon De har et oversiktlig karaktersystem og creditsystem
Nyttige lesestoff: Landspesifikk informasjon fra NOKUT: USA: http://nokut.no/no/utenlandsk-utdanning/generellgodkjenning/arbeidsgiver/databaser/landdatabasen/us A/ Canada: http://nokut.no/no/utenlandsk-utdanning/generellgodkjenning/arbeidsgiver/databaser/landdatabasen/ca nada/ SIUs rapport fra 2010: Norske bachelorstudenters delstudier i USA godkjenningspraksis ved norske institusjoner
Takk for meg! Det humanistiske fakultet