POLITIRÅD FOR KOMMUNANE VOSS, VAKSDAL, ULVIK OG GRANVIN FØREBYGGING AV RADIKALISERING
Korleis førebygga radikalisering? Denne brosjyren er meint å gje fakta og tips om korleis me kan møta, fylgja opp og førebygga ekstremisme. Det er behov for meir kunnskap, meir samarbeid og betre koordinering av førebyggingsarbeidet. Innsatsen må styrkast på tvers av ulike fagområde og samfunnsfelt. Målet er å fanga opp personer i risikosona så tidleg som mogeleg og møta dei med tiltak som verkar. Brosjyren er laga for tilsette på helsestasjonen, i skulen, barnehage, vaksenopplæringa, barnevern, rusog psykiatri, NAV, flyktningtenesta og alle som arbeider med born og ungdom. Regjeringa definerer radikalisering som: Ein prosess der personen som vert radikalisert i aukande grad aksepterer bruk av vald for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål. Uro for radikalisering i ein avdeling/ eining skal fyrst diskuterast internt med næraste leiar, så må det vurderast om leiar skal melda saka vidare til lokalt politi. Er det snakk om personar under 18 år, er det, i tillegg til politi barnevernet som skal varslast. Samarbeid med andre fagmiljø må avklarast, og aktuelle førebyggande tiltak må settast i verk. Dialog, råd, rettleiing og oppfølgingssamtaler må tilpassast ut i frå situasjonen og relasjonane til den aktuelle personen.
Årsakar til at ungdom kan bli radikalisert Provosera og utfordra, få merksemd for eigen, eller saka sin del Oppleva å verta sett, få eit nettverk og skapa ein identitet Søkja samkjensle og gruppeidentitet Ungdomsopprør/ulovlige aksjoner, spenning, status og makt Bakgrunn frå krig, overgrep, undertrykking, fattigdom m.m. Stort engasjement knytt til innvandring og flyktningar, ynskjer endringar, eller å gje støtte Press eller påverknad grunna familieliv og relasjonar på tvers av landegrensene Ansvarskjensle, få ei oppgåve, eller eit oppdrag Påverka av propaganda på internett Utanforskap og einsemd
Teikn på radikalisering Det finns ikkje noko fasitsvar på kven som blir radikalisert. Det kan vera personar som knyter seg til eit nettverk og blir ein del av eit fellesskap, men det kan òg vera personar som opererer på eigehand, etter eigen overtyding. Desse enkeltpersonane kan bli veldig usynlege i samfunnet og derfor vanskelegare å fanga opp. Eksempel på ytringar: Intoleranse for andre sine synspunkt Fiendebilete: me og dei Konspirasjonsteoriar Hatretorikk Sympati for absolutte løysingar, som avskaffing av demokrati Legitimera vald Truslar om vald for å nå politiske mål
Eksempel på interesser, utsjånad og symbolikk: Appellerer til og søkjer etter ekstremistisk materiale på nett Endrar utsjånad, klesdrakt mm. Nyttar symbol knytt til ekstremistiske ideal og organisasjonar Sluttar på skulen og med fritidsaktivitetar Symbolistiske tatoveringar Skiftar religion, eller blir religiøs Eksempel på aktivitetar: Opptatt av ekstremisme på internett og sosiale medium Deltek i demonstrasjonar og valdelege samanstøyt med andre grupper Nyttar truslar og vald som fylgje av ekstremisme Hatkriminalitet Reiser som kan føre til auka radikalisering og kontakt med ekstremister Interesse for våpen Stor interesse for filmar eller propaganda på nett med valdeleg innhald Venner og sosiale nettverk: Endrar nettverk og omgangskrets Er saman med personar og grupper som er kjent for ekstremisme Møter i grupper der truslar, vald og/eller andre kriminelle handlingar vert utøvd Medlem i ekstremistiske grupper, nettverk Nyttar mykje tid åleine på internett Endrar adferd frå å vera sosial til å forsvinna frå samfunnet og bli introvert Vennegjengar kan òg verta radikaliserte
Trinn i handsaming av ein mistanke Ved uro vurderer du grunnlaget for bekymringa ved å drøfta saka med leiar og kollegaer, og/eller med radikaliseringskontakt i lokalt politi, eller i kommunen. Du må vurdera om det er behov for samtale med den bekymringa gjeld. Slike samtalar må skje innanfor gjeldande reglar om teieplikt. Avgjer kven som er ansvarleg for vidare koordinering og oppfølging. Lag ein tverrfagleg plan for å jobba heilskapleg med den vidare oppfølginga. Når det gjeld barn og unge bør føresette inkluderast i arbeidet. Alvorlege bekymringar skal meldast til politi. Desse trinna er henta frå Nasjonal veileder om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.