Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011. Røykdykking

Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011 Røykdykking

Innhold Kap. 1 Røykdykking i industrivernet...5 1.1 Innledning...5 1.2 Regelverk... 6 1.3 Opplæring...7 1.4 Øvelser...7 1.4.1 Mål for øvelsene...7 1.4.2 Evaluering...8 1.5 Brannteori...8 1.5.1 Innvendig brannutvikling...8 1.5.2 Eksplosjonsområder...9 1.5.3 Tenntemperatur...10 Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking...12 2.1 Innledning...12 2.2 Arbeid i varmt miljø...13 2.3 Varmebelastning...13 2.4 Krav til helse og fysikk...14 Kap. 3 Åndedrettet...17 3.1 Innledning...17 3.2 Åndedrettsbeskyttelse...18 3.3 Luftens sammensetning...18 3.4 Luftforbruk...20 3.5 Pusteteknikk...20 Kap. 4 Verneutstyr...22 4.1 Innledning...22 4.2 Røykdykkerbekledning...22 2

4.3 Fullstendig åndedrettsbeskyttelse...24 4.4 Ufullstendig åndedrettsbeskyttelse...27 4.5 Diverse utstyr og materiell...28 4.5.1 Vannforstøvende strålerør...28 4.5.2 Overtrykksvifter...28 4.5.3 Infrarødt kamera...29 4.5.4 Slokkespyd, tåkespiker og skjærslokker...30 Kap. 5 Innsats...32 5.1 Innledning...32 5.2 Organisering...34 5.2.1 Regler, rutiner og stående ordrer...34 5.2.2 Grunnregler...34 5.2.3 Hurtigkontroll...34 5.2.4 Søk...35 5.2.5 System i søket...35 5.2.6 Lang innsatsvei...35 5.2.7 Lang innsatstid...36 5.3 Røykdykkerledelse...36 5.4 Angrepsteknikk...37 5.5 Slokketeknikker...39 5.6 Samband...41 Øvingsoppgaver Kap. 1 Røykdykking...11 Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking...16 Kap. 3 Åndedrettet...21 Kap. 4 Verneutstyr...31 Kap. 5 Innsats...42 Vedlegg...43 3

4

1. Røykdykking i industrivernet 1.1 Innledning NSO har utarbeidet ulike publikasjoner til bruk i industrivernarbeidet. Publikasjonene kan deles inn i fire hovedområder eller aktiviteter som angitt i figuren under. Dette fagheftet omhandler i hovedsak røykdykking, og går inn under aktiviteten iverksette og drifte. Behovet for røykdykking kan ikke generelt knyttes til bestemte bransjer, men må fastlegges på grunnlag av risikovurdering og de aktuelle nød- og ulykkessituasjoner. Det stilles normalt krav om røykdykkertjeneste på bedrifter som har bygninger eller anlegg med vanskelige eller lange atkomst- og rømningsveier, da god lokalkunnskap er nødvendig for et effektivt slokke- og redningsarbeid. Dette kan eksempelvis være bedrifter som tilvirker eller har lager av brann- og eller eksplosjonsfarlige stoffer i slike mengder, at det ved brann kan representere særlig fare for mennesker. PLAN Vurdere og forbedre Kartlegge og vurdere risiko Iverksette og drifte 5

1.2 Regelverk Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen omfatter i forhold til røyk- og kjemikaliedykking: Arbeidsmiljøloven Brann- og eksplosjonsvernloven Produktkontrolloven Forurensningsloven Sivilforsvarsloven Forskrifter og veiledninger: Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (Direktoratet for arbeidstilsynet, AT) Bestemmelser og retningslinjer for industrivern (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, NSO) Veiledning om røyk- og kjemikalievern (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB) Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere (Direktoratet for arbeidstilsynet, AT) I henhold til Bestemmelser og retningslinjer for industrivern plikter bedrifter å organisere, utstyre, lære opp og øve et industrivern som er best mulig tilpasset bedriftens risikoforhold og egenart. Industrivernet inngår i bedriftens arbeid på området helse, miljø og sikkerhet og omfattes også av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Videre står det beskrevet hvilke ansvar og plikter som påhviler industrivernet. Eier/ bruker ved industrivernleder er ansvarlig for å organisere og sette i verk egenbeskyttelsestiltak for virksomheten. Slik egenbeskyttelse kan også omfatte røykdykking. Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking kan og bør benyttes som mal eller arbeidsgrunnlag for virksomheter som har røyk- og kjemikaliedykkere. Veiledningen beskriver rutiner som gjør det mulig for arbeidsgiver og innsatspersonell å etablere et tilfredsstillende sikkerhetsnivå for å kunne utøve røykdykking og kjemikaliedykking. Røykdykkere plikter også selv å ta ansvar for egen sikkerhet gjennom egne vurderinger, både før og i innsats og øvelsessituasjoner. Veiledningen gir grunnlag for dokumentasjon av helse, miljø og sikkerhet innenfor slik tjeneste, jf. Internkontroll-forskriften. Veiledningen kan være et nyttig hjelpemiddel for å øve inn rutiner som vil gi skadereduserende effekt. Arbeidstilsynets Veiledning om helseundersøkelse og fysiske tester for røyk- og kjemikaliedykkere (Best.nr.579) skal først og fremst gi veiledning til arbeidsgivere om hvilke krav som settes til røyk- og kjemikalidykkere, for at de skal anses å være helsemessig skikket til å bli utsatt for de utfordringer og farer som dette arbeidet kan medføre. Den vil dermed også gi arbeidstakere nødvendige opplysninger om kravene som stilles til dem. Det er arbeidsgiveren som må tilrettelegge arbeidet og sørge for at det bare er arbeidstakere som er helsemessig skikket, som nyttes til røyk- og kjemikaliedykking. Arbeidsgiveren skal sørge for at det blir gjennomført helseundersøkelse, og må ved behov søke faglig hjelp hos vernog helsepersonale (bedriftshelsetjenesten), fagkyndige på røyk- og kjemikaliedykking eller andre som kan gi sakkyndig bistand. Før man etablerer røykdykkertjeneste bør følgende spørsmål vurderes: Hvilke oppgaver skal tjenesten ha? Hvilke krav stilles til leder og mannskap? Hva vil dette kreve av opplæring, øvelser og utstyr? Hva vil dette kreve av vedlikehold og oppfølging? Vil det kreve spesiell tilpassing i totalberedskapen? Er det nok ressurser tilgjengelig? Er det system og kompetanse til å ivareta røykdykkertjenesten? 6

1.3 Opplæring Personell til røykdykking tas ut fra industriverngruppene. Det er en forutsetning at de som tas ut har gjennomgått grunnopplæringen for industrivernpersonell, slik at de har kunnskaper om livreddende førstehjelp og brannslokking. Fagansvarlig for røykdykkerne har i samråd med industrivernleder ansvar for anskaffelse og vedlikehold av utstyr og gjennomføring av opplæring og øvelser. Ved anskaffelse av utstyr anbefaler NSO virksomhetene å ta kontakt med brannvesenet for harmonisering av utstyret. Videre stilles det krav i Bestemmelser og retningslinjer for industrivern om at virksomheten utdanner nok røykdykkere, og minimum så mange at kravet om at 2 røykdykkere kan arbeide sammen og ha et sikkerhets- og støtteapparat ved innsats tilfredsstilles. Etter Næringslivets sikkerhetsorganisasjons bestemmelser og retningslinjer skal røykdykkere ha minst 20 timer teoretisk og praktisk opplæring. Opplæringen skal gi deltakerne forutsetninger for videre øving ved egen bedrift, slik at de kan foreta redning og slokkearbeid i røyk og varme, på egen hånd eller i samarbeid med offentlig brannvesen. Dette faghefte kan benyttes i NSOs røykdykkeropplæring som består av: selvstudium teoretisk og praktisk opplæring ved røykdykkerkurs praktiske øvelser NSOs faghefte Brannvern vil også være nyttig som forberedelse til kurset. Dette bør være gjennomgått på forhånd. Vedlegg 2 til fagheftet inneholder forslag til timeplan for det teoretiske/ praktiske kurset. Kurset må legges til f.eks treningssenter med øvelsesinstallasjoner som gir deltakerne trening i røyk og varme. Som en del av opplæringen, skal det etter selvstudium og røykdykkerkurs, gjennomføres 10 øvelser i løpet av et år. Disse øvelsene skal tilpasses egen bedrift og beredskap, men bør i hovedtrekk følge øvelsesplan til opplæringsprogrammet for røykdykkere, vedlegg 3 til fagheftet. Dette fører fram til NSOs røykdykkersertifikat. 1.4 Øvelser Regelmessige praktiske øvelser er særlig viktig for røykdykkere. I tillegg til industrivernets ordinære øvelser, skal røykdykkere øve minimum 1 time hver annen måned. Øvelsene må tilrettelegges slik at de gjenspeiler den kartlagte risiko ved virksomheten, og tilpasses personellets kunnskapsnivå. Samtidig er det av betydning å gi repetisjon og videreføring av de tema som inngår i den grunnleggende opplæring av røykdykkere. Under de praktiske gjennomføringene må det disponeres øvingsanlegg for kalde og varme øvelser under kontrollerte forhold. Det er viktig at røykdykkere behersker livbergende førstehjelp, og det bør være en del av det faste øvingsopplegget for røykdykkerlaget. Videre skal redning av skadet/bevisstløs røykdykker inngå i øvelsesopplegget. En røykdykker i industrivernet må holde seg godt orientert om egen bedrift og innsatsområdet. En må vite hvilke muligheter og begrensninger bedriftens beredskap har. 1.4.1 Mål for øvelsene Det bør utarbeides en klar og enkel målbeskrivelse for øvelsene som lar seg kontrollere. Formuleringen knyttes nært opp mot evalueringen. Hensikten med å gjennomføre en målsatt øvelse er å kontrollere om deltakerne har tilegnet seg nødvendig kompetanse og ferdigheter gjennom opplæringen, slik at de faktisk klarer å gjennomføre øvelsene som 7

forutsatt. Dette blir da grunnlaget for evalueringen etter øvelsen. For å bli bevisst på hva man ønsker å forbedre kan det være hensiktsmessig å definere noen aktiviteter eller kriterier som sikrer en god gjennomføring av de ulike øvelsene. Dette bidrar til at det blir enklere å evaluere øvelsene fordi suksesskriteriene er elementene man bør evaluere etter. Simulerte hendelser og planspill, der alle sider ved denne type innsats blir gjennomarbeidet, er gode virkemidler for å forberede seg til oppgaven og klargjøre målene. Suksesskriterier for røykdykkerøvelser kan eksempelvis være kommunikasjon og samarbeid, påkledning og hurtigkontroll, systematiske søk, slokketeknikk og angrepstaktikk. 1.4.2 Evaluering Deltakere og ledere må fortløpende evaluere øvelsens innhold, omfang, varighet, instruksjon, og deltakernes gjennomføring med sikte på videreutvikling. Evaluering og erfaringstilbakeføring er en viktig del av det systematiske forbedringsarbeidet, og kan bidra til at deltakerne får verdifull tilbakemelding som er et viktig middel for å forsterke læring. Videre vil evaluering være nyttig for å kvalitetssikre gjennomføring av øvelsene, og om den opplæring som gis er den rette for å løse de oppgaver som røykdykkerne skal utføre. Se for øvrig NSOs faghefte Øvelser, sist revidert januar 2008. 1.5 Brannteori 1.5.1 Innvendig brannutvikling En brann i et lukket rom har til å begynne med samme utvikling som en brann utendørs. Dersom brannen får utvikle seg vil branngassene, som er varme og inneholder uforbrente deler, snart fylle hele rommet. Stoffer som ikke er antent, men som blir påvirket av sterk varme, vil også avgi brennbare gasser. Dette kan vi enkelt observere ved å legge et trestykke på glørne i bålet eller peisen. Vanndampen vil først bli drevet ut; dette gir hvit røyk, vanndamp. Deretter vil vi kunne se at gassen antenner like over trestykket der gassen nå tvinges ut. Det karbonet som ikke frigjøres i denne forbrenningen, forblir i fast form og danner glør. De varme gassene som utvikler seg i brannrommet, stiger og samler seg under taket. Når gassene oppvarmes ytterligere, ekspanderer de kraftig og presses ned mot gulvet. Denne gassputen er altså en blanding av branngass fra arnested og de gasser som utvikles av annet materiale ved oppvarming. Branngassene kan deretter gi overtenning. Ved enhver brann vil det forekomme både ufullstendig og fullstendig forbrenning. Ved ufullstendig forbrenning, spesielt intenst ved ulmebrann, reagerer karbon med oksygen slik: 2C + O2 = 2CO Ett gassvolum (O2) utvikler seg til to gassvolum (2 CO), noe som i et lukket rom vil gi trykkøkning. Ved fullstendig forbrenning vil karbon reagere med oksygen slik: C + O2 = CO2 Dette er samme gassvolum før og etter forbrenning og gir stabilt trykk. Hovedårsaken til at det oppstår trykkendringer i brannrommet er imidlertid de fysiske forholdene. Når de varme branngassene stiger opp, skapes det et undertrykk i rommet som suger frisk luft inn. P g a variasjoner i oksygentilførselen og 8

dermed i brannintensiteten, kan en få varierende over- og undertrykk. Dette er beskrevet senere i dette kapitlet. Branngasser består alltid av mer enn CO2 og CO, avhengig av hvilke materialer som brenner. Med kunnskap og erfaring kan røykdykkeren lese nyttig informasjon av branngassene og flammebrannen; farge, tetthet, branngassenes og flammenes oppførsel og utvikling, intensitet, nøytralsone, overtrykk eller undertrykk osv. Dette er noen av mange viktige momenter som en gjennom realistiske øvelser må lære seg å kjenne. For å kunne lese brannen er det en fordel med noe kunnskap om kjemi og fysikk. Alle kjemiske reaksjoner foregår ved bestemte masseforhold. I brannteknisk henseende har dette spesiell betydning når det brennbare materialet er finfordelte gasser, damper, tåke og/eller støv og finnes i blanding med luft. 1.5.2 Eksplosjonsområder Vi får en eksplosjonsfarlig atmosfære når en brennbar gass blandes med luft i visse blandingsforhold. Det farlige området begrenses av en nedre eksplosjonsområde, (NE) og en øvre eksplosjonsområde. (ØE) Når blandingen er for mager, altså når det er for lite brennbar gass i forhold til luft, ligger den under nedre eksplosjonsområde. Når blandingen inneholder for mye brennbar gass i forhold til luft, ligger den over øvre eksplosjonsområde. Vi sier da at blandingen er for fet. Mellom disse grenser finnes en ideal (optimal) blanding (IB). Ved dette blandingsforholdet brenner gassblandingen best og raskest. I ytterpunktene, ØE og NE, er blandingen knapt brennbar. Eksplosjonsområdet kalles også i en del sammenhenger brennbarhetsområdet. For propan ser eksplosjonsområdet slik ut: Eksplosjonsområdet for propan er meget snevert; de fleste blandinger av propan og luft er ikke brennbare. Noen andre gasser: Nedre eksplosjonsområde Idealområde Øvre eksplosjonsområde Volum- % Volum- % Volum- % Acetylen 2,0 7,4 80,0 Bensindamp 0,7 1,6 7,0 Etanoldamp 3,0 6,0 19,0 Hydrogen 4,0 28,8 76,0 Karbonmonoksid 12,0 28,8 74,0 NB! Legg merke til at karbonmonoksid har et vidt eksplosjonsområde. 9

1.5.3 Tenntemperatur Om temperaturen i en gassblanding stiger til tenntemperatur, starter en hurtig forbrenning. Hvert stoff har sin tenntemperatur, her er noen eksempler: Acetylen - 305 C Karbonmonoksid - 650 C Propan - 406 C Bensindamp - 700 C Dryppende bensin på en varm overflate kan tenne allerede ved 250 C Mager overtenning Branngassen er til å begynne med mager. Dersom brannen får utvikle seg vil gassblandingen komme inn i eksplosjonsområdet (brennbarhetsområdet). Flammene fra brannen kan da antenne gassmengden i rommets øvre del, som ligger som en pute under taket. Denne avbrenningen av gassen vil arte seg som en flammebrann i gassputas nedre del der oksygeninnblandingen er god og trykket nøytralt, også kalt nøytralsonen. Varmen vil drive ut brennbare gasser fra annet materiale i rommet, noe som igjen øker brannintensiteten. Forbrenningen vil forbruke oksygenet i rommet, og gassblandingen kan gå over til å bli fet. Fet overtenning og brannens pulsering Som følge av oksygenmangel vil brannintensiteten reduseres og temperaturen synke. Temperatursenkningen fører til undertrykk i rommet og frisk luft trekkes inn, i underkant gjerne nede ved gulvet. Denne oksygentilførselen fører til økt forbrenning og temperaturen stiger. Dette fører igjen til trykkstigning og oksygenmangel. Ved oksygenmangel reduseres brannintensiteten, temperaturen synker og vi får et nytt undertrykk. Denne vekselvirkningen foregår i øvre del av branngassens eksplosjonsområde. Dersom et røykdykkerlag åpner en dør i denne fasen, eller et vindu knuses, kan den raske lufttilførselen føre til overtenning. Dette kan skje langsomt eller som en branngasseksplosjon. Varm fet branngass Har branngassene en temperatur som ligger over gassens tenntemperatur, kan gassen tenne direkte ved kontakt med oksygen. Dette kan skje ved at brennende røykgasser strømmer ut av rommet gjennom angrepsveien. Frisk luft trekkes her inn i åpningens underkant, og brennende gass strømmer ut i overkant. Dersom røykdykkere er inne i rommet vil de ikke nødvendigvis merke noe til dette. Flammene er i denne fasen bare i nærkontakt med oksygenet i åpningen. Kald fet branngass Dersom branngassens temperatur er så lav at det kreves en tennkilde for å antenne den, kan overtenning bli langt farligere for røykdykkerne. Branngassene vil da blande seg med luft inne i brannsonen (rommet). De fysiske forholdene som bestemmer luftinnblandingen, vil være bestemmende for brannintensiteten og utviklingen. Overtenning Branngasseksplosjon Blandes hele branngassvolumet med luft før antenning, kan dette føre til en branngasseksplosjon. Dersom blandingen ligger nær idealblandingen, vil det bli en kraftig reaksjon og trykkstigning. 10

Kap. 1 Røykdykking Prøv deg selv Hvor mange timer opplæring skal industrivernets røykdykkere ha, og hva skal opplæringen bestå av? Nevn 2 grunner til at det er særlig viktig med regelmessige øvelser for røykdykkere. Hva bør en røykdykkerøvelse inneholde? Hva bør være målsetningen med en røykdykkerøvelse? Hva inneholder vanligvis røyken fra en brann? Hva er nøytralsone? Hva mener vi med eksplosjonsområde? Hva bør røykdykkerne tenke på når de skal entre et rom hvor det er mistanke om brann? Hvorfor er kald overmettet branngass farligere for røykdykkerne enn den varme? 11

2. Fysiske belastninger ved røykdykking 2.1 Innledning En røykdykker må vite hva arbeidsteknikk og riktig utstyr har å bety for en vellykket innsats. Kunnskap om kroppens reaksjoner ved arbeid i varmt miljø, om væsketap, tretthet og utmattelse er viktig. Det er også viktig å kjenne til kroppens signaler ved belastning. Dette erfares under øvelse og gjenkjennes under innsats. Forbrenning Ved en brann binder oksygenet seg med brenselet og danner karbondioksid (CO2) og vann (H2O). Ved forbrenningen i menneskekroppen omdannes karbohydrater og fett til energi. Sluttproduktet blir det samme som ved brann, men reaksjonen skjer gjennom mange delreaksjoner. Gjennom fordøyelsen omdannes næringsstoffer til enkle kjemiske forbindelser som kan absorberes gjennom tarmveggene og opptas av blodet. Denne prosessen er delvis mekanisk, tygging og bearbeidelse i magesekk, og delvis kjemisk gjennom fordøyelsesvæsker som spalter maten. Foruten avfallsprodukter og ufordøyde stoffer blir også sluttproduktet her karbondioksid (CO2) og vann (H2O). Energifrigjøring For at musklene skal kunne utføre arbeid må de tilføres energi. Enkelt kan man si at karbohydrater brytes ned i musklene og frigjør energi. Karbohydrater + O 2 energi + CO 2 + H 2 O Ved lettere muskelarbeid og rolig tempo røykdykkertempo, vil det skje en fullstendig forbrenning. Dette gir full energiutvikling. Energi kan også frigjøres uten oksygentilskudd. Karbohydrater energi + melkesyre Ved kraftig muskelarbeid uten tilstrekkelig oksygentilførsel, utvikles det melkesyre som gjør musklene stive. 12

2.2 Arbeid i varmt miljø For en røykdykker kan den ytre temperaturen forandre seg med flere hundre grader på kort tid. Kroppens temperatur får bare forandre seg med noen få grader. Kroppstemperaturen og reguleringen av denne, påvirkes også av indre varmeproduksjon, og av varmeveksling med omgivelsene. Dersom omgivelsene har høyere temperatur enn kroppen, er det helt nødvendig å kunne svette og avdampe svette for å hindre en temperaturstigning i kroppen. Avdampningen hemmes av høy luftfuktighet og/eller feil bekledning. Ved høy luftfuktighet blir avdampningen lav og røykdykkeren får vanskeligheter med varmen. Selv ved kort påvirkning med høy luftfuktighet og høy temperatur, kan kroppstemperaturen øke og arbeidskapasiteten bli betydelig nedsatt. 2.3 Varmebelastning Selv om en røykdykker er godt øvet og har riktig beskyttelsesutstyr, vil han bli fysisk påvirket av varmen fra en brann. For å motvirke den økende kroppstemperaturen vil mer blod sendes ut til huden og dette belaster hjertet. Videre vil tretthet og utmattelse raskt kunne redusere arbeidskapasiteten. De signaler om tretthet kroppen gir, varierer fra menneske til menneske, men hos de fleste vil evnen til konsentrasjon og presisjonsarbeid synke raskt. Symptomer kan være tretthet, svimmelhet, hodeverk eller kvalme osv. Er man redusert fysisk, har en dårlig dag, vil symptomene komme raskere, eller oppleves sterkere. Dersom en røykdykker ikke avbryter innsatsen når han merker varselsignalene, kan han miste evnen til å ta vare på seg selv. Risikoen for fysiske skader øker med innsatstiden, arbeidsintensiteten, temperaturen og luftfuktigheten. Utmattelse Krevende innsats i et varmt miljø i 30 40 min, vil nedsette arbeidsytelsen pga. varmebelastning, væskemangel og tretthet. Det er viktig at røykdykker kjenner sin egen begrensning og unngår å presse seg for hardt. Man kan ikke alltid kompensere med sterk vilje. En ekstra risiko ved utmattelse er at man velger lette løsninger og opptrer uforsiktig. Det første signalet på utmattelse kan være at røykdykkeren ikke orker å gå ned i lav arbeidsstilling. Det å krabbe eller ta seg frem i krypende stilling, faller for tungt. Det kan også være det motsatte; at han søker ned mot gulvet til liggende stilling for å hvile. Det eneste fornuftige ved utmattelse er å komme seg ut for å hvile. 13

Nedsatt konsentrasjon og redusert evne til presisjonsarbeid går over til forvirring, som igjen kan lede til farlige handlinger. Fortsettes innsatsen utover dette stadiet, kan dette føre til varmekollaps med symptomer som blodtrykksfall, bevisstløshet og med opphør av svettefunksjonen. Dette er en alvorlig situasjon og kan føre til varmesjokk som kan være livstruende dersom røykdykkeren ikke kommer raskt ut av det varme miljøet. Varmekollaps Væsketap er alltid et problem ved røykdykkerinnsats. En reduksjon i kroppsvekten på 2 %, pga. væsketap, vil redusere arbeidsytelsen hos røykdykkeren med 25 %. Ved langvarig innsats i varme kan væsketapet bli større enn 2 % og kroppen kan få problemer med å holde blodtrykket oppe. Dette kan resultere i sirkulasjonssvikt og plutselig bevisstløshet. Varmekollaps ved innsats er et resultat av høy kroppstemperatur og væsketap. Røykdykkeren bør alltid forebygge væsketap og varmekollaps ved å drikke vann før og i pauser under innsats. Sukker- og saltholdige drikker bør helst unngås. Tiltak ved bevisstløs røykdykker kan være; Å kontrollere at røykdykkeren har luft Snarest bringe ham/ henne ut av det varme miljøet Sjekk om han/ hun puster Åpne eller eventuelt fjerne klær/ lufte kroppen Legg føttene høyt 2.4 Krav til helse og fysikk Arbeidsgiver er forpliktet til å sikre at den enkelte røykdykker har en fysikk og psyke som står i forhold til det arbeidet vedkommende er ment å gjøre under innsats ved brann- eller ulykkessituasjoner. I dette ligger det at arbeidsgiver skal tilrettelegge, mens arbeidstaker plikter å medvirke. Det skal gjennomføres minst én fysisk test hvert år for personell som skal utøve røykdykking. Slik fysisk test benyttes til å dokumentere at den enkelte røykdykker har tilstrekkelig fysisk kapasitet til å kunne gjennomføre røykdykkeroppgaver. All testing skal dokumenteres. God fysikk innebærer at en røykdykker skal ha god koordineringsevne gjennom utholdenhet, ledd- og muskelstyrke. Den enkelte skal videre kunne disponere sin fysikk slik at tiltenkte arbeidsoppgaver løses på en sikker og god måte. Kravene til fysisk utholdenhet og muskelstyrke er de samme uansett kjønn og alder. Dette gjelder uansett om arbeidstakeren er tilsatt i privat eller offentlig virksomhet, i hel- eller deltidsstilling. En tungtveiende grunn til kravet om helsemessig skikkethet, er at det forventes at røykdykkere skal kunne redde seg selv og/eller sin makker ut av farlige områder om noe uforutsett skjer. Risikoen ved farlige situasjoner som plutse- 14

lig kan oppstå under et røykdykkeroppdrag er den samme for alle som måtte utføre oppdraget. Oppgavene som røykdykkerne må løse, vil være forskjellige alt etter i hvilken virksomhet de arbeider i. Krav til fysisk utholdenhet er minimumsforutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en sikker måte. Virksomheter som vet at røykdykkerne kan komme ut for arbeidsoppgaver med større krav til fysisk utholdenhet, må selv stille tilstrekkelige fysiske tilleggskrav til sine røykdykkere. Eksempler på kravspesifikasjon til røykdykkere: Legeattest Generell medisinsk test. Styrketest Testen består av tre øvelser, og gjennomføres med samme påkledning som tredemølletesten bortsett fra opptrekk, der flaskepakke tas av. Minimum 7 push-ups med skulderbreddes avstand mellom hendene og fullt leddutslag i albuleddet. Minimum 15 dype knebøy med lette fraspark Minimum 7 horisontale opptrekk med undertak i bom. Utgangspunkt er rett horisontal kropp. Øvelsen gjennomføres uten flaskepakke. Yrkesrelatert styrke Sleping av 70 kg dukke. Bæring av 2,5 slangekassett og et grenrør 25 m. Dette gjøres ikledd utrykningsutstyr og flaskepakke. Medisinsk test I henhold til Arbeidstilsynets veiledning om Helseundersøkelse og fysiske tester for røykog kjemikaliedykkere. Klaustrofobitest Enkelte yrkesbrannvesen benytter også ulike metoder for å avdekke om dykkere lider av klaustrofobi. Fysiske tester 5 minutter oppvarming på tredemølle. Gang på tredemølle med hastighet 9,40 min/km Testen utføres med en ballast på 23 kg., bestående av utrykningsbukse, utrykningsjakke og 2x3 liters røykdykker flaskepakke. 0-1 minutt: Stigning 2,5 grader 1-2 minutt: Stigning 4 grader 2-8 minutt: Stigning 7 grader 15

Kap. 2 Fysiske belastninger ved røykdykking Prøv deg selv Hvorfor er det en fordel å jobbe rolig ved røykdykking? Hva kan hemme avdamping av svette under røykdykkerinnsats? Hva er symptomene på sterk varmebelastning? Hva kan gjøres for å redusere faren for utmattelse ved innsats? Nevn minst 3 tiltak som bør iverksettes om en røykdykker mister bevisstheten i innsats. Nevn 2 årsaker til hvorfor det stilles fysiske krav til røykdykkere. 16

3. Åndedrettet 3.1 Innledning Åndedrettsorganene transporterer oksygen (O 2 ) inn i kroppen og karbon dioksid (CO 2 ) ut. De består av; nesehulen, munnhulen, luftrøret, luftrørsgrener, lungene og lungeblærene. Nesehulen danner et komplisert kanalsystem som filtrerer, fukter og varmer luften før den kommer ned i lungene. Ved hardt arbeid brukes ofte munnen for lettere å kunne innta store mengder luft, men luften vil da ikke bli så godt forbehandlet som når den kommer gjennom nesen. er i stadig bevegelse, og som feier slim, støv og andre småpartikler oppover og hindrer dem i å trenge ned i lungene. Lungene består av 5 lungelapper, 2 på venstre lunge og 3 på høyre lunge. I disse lungelappene blir luftpassasjene delt opp i stadig finere forgreninger. Lengst ute på disse grenene finnes lungeblærene som gir lungene en svampaktig karakter. Disse er omgitt av et nettverk med fine blodårer, der veggene er så tynne at blodet kommer i nær kontakt med innåndingsluften. Ved strupelokket skilles mat- og luftveiene. Luftrøret ligger foran spiserøret. Luftrøret er en ca. 10 12 cm lang passiv transportkanal, og den deler seg i to luftrørsgrener, en til hver lunge. Luftrørsgrenene deler seg i et system av stadig trangere grener. Luftrørets vegger er kledd med et fuktig vev. Overflaten er dekket av mikroskopiske flimmerhår som Lungeblærene har en veggtykkelse på 0,001 mm, og det er ca. 750 millioner slike små blærer med en samlet overflate på nærmere 70 m 2. De røde blodlegemene tar her opp oksygen og avgir karbondioksid. 17

3.2 Åndedrettsbeskyttelse Det finnes et stort antall kjemiske forbindelser i branngasser og de fleste er helseskadelige. Når PVC brenner blir det f. eks. utviklet en mengde ulike sammenbindinger. Når organiske materialer, som inneholder nitrogen, brenner, vil branngassene inneholde blåsyre (HCN). Karbonmonoksid (CO) utvikles ved alle branner; den er giftig og eksplosjonsfarlig. Selv om andre branngasser kan være like farlige som CO, anses denne gassen for å være brannmannens fiende nr. 1. CO-forgiftning De røde blodlegemer opptar normalt oksygen i lungene som de avgir til cellene i organismen. Er det imidlertid karbonmonoksid til stede i lungene, vil de røde blodlegemene forbinde seg ca 300 ganger lettere med CO enn med oksygen. Slik fortrenges oksygenet og selv en liten konsentrasjon av CO i innåndingsluften, kan gi farlige konsentrasjoner i blodet. Virkninger på den menneskelige organisme 3.3 Luftens sammensetning Innånding Utånding Nitrogen 78 % 78 % Oksygen 21 % 17 % Karbondioksid 4 % Andre gasser 1 % 1 % (Hydrogen, edelgasser, osv) Vann i dampform 10 gr/m 3 40 gr/m 3 Blodomløpet Når blodet forlater lungene, er hemoglobinet i de røde blodlegemer mettet inntil 98 % med oksygen. I denne tilstand går blodet gjennom hjertet og hovedpulsåren frem til de fineste blodårene. Oksygen kan der trenge gjennom de tynne veggene. Vevsvæsken omkring har lav oksygenkonsentrasjon, følgen er at oksygenet raskt går over fra blodet til det omgivende vev. Samtidig vil den høyere konsentrasjonen av karbondioksid i vevet føre til at denne gassen går motsatt vei. Når blodet går tilbake til hjertet har det utvekslet oksygen med karbondioksid. Innåndingsluftens CO-innhold i volum % 0,01 0,1 0,3 0,5 Virkning Giftig ved lengre tids påvirkninger. Hodepine, svimmelhet og åndenød. Etter et par timers påvirkning inntrer bevisstløshet og senere død. Dødelig forgiftning innenfor 1 time. Dødelig forgiftning i løpet av minutter. Branngasser kan inneholde mellom 0,1 og 10 volumprosent CO. Ved glødebranner kan COinnholdet stige opp mot 20 %. Førstehjelp ved CO-forgiftning er frisk luft, eventuelt oksygenbehandling. Pasienten holdes varm og roes ned, hviler. En må ikke nøle med å kontakte lege og sykehus. Forgiftninger med bevisstløshet til følge er ytterst farlige. 18

Lungenes luftkapasiteter (i liter): Totalvolum 5-6,0 Åndingsvolum i hvile 0,5 Innåndingsreserve 2,0 Utåndingsreserve 1 2,0 Vitalkapasitet 3,5 4,5 = åndingsvolum + innåndingsreserve + utåndingsreserve Gjenværende volum 1,5 Dødrom Indre dødrom kaller vi de delene av luftveiene som ikke deltar i gassvekslingen; nesehule, svelg, luftrør og bronkier. Dette utgjør ca. 150 ml. Ytre dødrom er volumet i innermasken på røykdykkermasken, den som danner tetning rundt nese og munn. Dette utgjør ca. 50 ml. Åndingsvolumet i hvile utgjør bare en liten del av totalvolumet. Merk hvordan dette kan øke til vitalkapasitet ved hardt arbeid og dermed større oksygenbehov (Fig. 4). Lungene utvides og klemmes sammen ved forandringer av brysthulens volum. Under det normale åndedrett er denne forandringen hovedsakelig følgen av mellomgulvets opp- og nedgående bevegelser. Ved innånding trekkes mellomgulvet ned, og lungene utvider seg for å fylle det økede volum, og dermed suges det inn luft. Samtidig trekkes musklene mellom ribbenene sammen, slik at disse beveger seg oppover og fremover. Den normale utånding foregår ganske uanstrengt ved at mellomgulvet og ribbensmusklene slappes slik at lungene trekker seg sammen under påvirkning av de elastiske fibrene som lungene inneholder. Totalt utgjør dette et dødrom på ca 200 ml som ikke blir nyttiggjort. Det er meget viktig at det ytre dødrommet ikke blir for stort. Stort dødrom har eksempelvis medført dødsfall hos barn. Ved å puste i en gummislange eller plastpose vil dødrommet bli for stort for små lunger med lite åndingsvolum. Dette fører til CO 2 opphopning og O 2 underskudd. De dypere delene av luftveiene har ikke smertenerver og heller ingen effektiv saneringsfunksjon. Vi har altså ikke noe godt varslingssystem i våre indre luftveier. Dersom nesen, munnhulen og halsen ikke reagerer på giftige gasser, kan det derfor ta lang tid før lungene sier fra at noe er alvorlig galt. Dette understreker betydningen av et effektivt åndedrettsvern for røykdykkere i innsats, og at utstyret blir riktig brukt. 19