SNO. Kirken, fagorganisasjonen og. demokrati.~t. Streiftog inn i den store jungel.

I..øssalgsprls 25 ;1'\8 Nr. 15. - 3. årg. Tirsdag 30. aug. 1949 Kirken, fagorganisasjonen og Streiftog inn i den store jungel. demokrati.~t. J?et er i dag ~e begreper so~ i ~gliglivet, er det også med Ar-l sjonenes maktbrynde. Oppgaven I ter fram i en bred bølge og t,ilspiller en do~nerende rolle l ~ldernes faglige landsorganisa- blir da å kunne avpasse forholdet slutt følger alle blindt med str\sm yårt samfunnsliv og som er makt- S}GD., den grå eminense bak sa- mellom rett og frihet en mektig men i hælene på føreren.:. Nå vil faktorer hver på sin måte i men- siaiistpartiets utøvende aktører. og verdensomspennede oppgave man kanskje med mistanke'ns nesk:enes livsoppfatning og leve- Den er en makt, ikke bare i kraft som neppe kan løses uten kamp. skjerpede blikk si: Aj a, nå be Yis. Det er Den hellige, alminne- av sine stadig- Økende Her kommer vi inn på den tre- gynner cnazistene» å røre på seg lige kirke, Den hellige, utilnær- av kroner som med et urverks dje store faktor i samfunnslivet: igjen! - Men la oss da en gang meiige faglige landsorganisasjo- presisjon innsamles fra de hun- Det hellige, altomfattende demo- for alle gjøre det klart, at vi ikke Den og D:t hellige, altomfattende dreder tusener av lydige med- kran Og for å tale med Churc- er tilhengere av det tat llitc:ere demokrati. lemmer. Den er ennå mer en hill: «Kritikken er demokratiets styresett av noensomhelst art. Den hellige alminnelige kirke makt i kraft av solidaritetstan- hjerteblod:., så våger vi å si, at - - Det er mange S'lm har forpaktet 'gudsbegrepet og er kan, den gjensidige frykt for å demokratiet i dag er som keiser- i advarende ol'delag begynner A blitt en makt over svake og uselv bryte kameratskapets forpliktel- ens nye klær. Enhver legger i peke på at demokratiene er pa stendige sinn. Dens herrer ser. M;n mest av alt ~ den en dette begrep hva han vil Like vei mot den totalitære stat, og ledere vokter med makt l kraft av streikevåpnets tivt begrep) er dets eget verk, så den maktkonsentrasjon som grad- -,,",myke over sine påståtte ret- tabu. En pest kan bekjempes, men så vel som et folks frihet (et reia vis finner sted, er en farlig fristtie' :ler, slåss innbyrdes, men en streik kan ikke heves uten er også folkets underkuelse dets else for dem som vil unncxa seg... enig utad og omgjerdet' httyest.e ordre. Og det gjentar seg eget verk. Vi fristes til å sitere folkets kontroll De politis] ~e par. bd. med myst WS'N'D i.. her - ota!r'alt. eijet's, at hvor paradoksmakeren., proletard.i.kte- tier synes ikke å ha vist dlse bille... ti te" -'7'" ftgjeres av menne- ren Ivar Lo-J'ohansen: cnår prob1emerfornødenoppme~ksomabjonær, som den ifølge sitt ~. ~ en demon med. Og ensomme menneske ikke når dit- bet, og når bare spede lres;e '- Iii.iier.deiiin.år.v.åiikiiPll.t.ij var tids demon er streiken. Vi hen han ~l, så han til ;;o.<rlal- røster lar seg høre, skykes det vel for lite utsyn og dili beake dens rettigheter. Den ku:- lær med himmelen og truer med :pasjonen og ettøye1.ig be- på reaksjonsevnen ~n helvete, slik at dens får _ ja de under det kamuflerte grep. Vi tenker da ikke på cfolke- medvirkende årsak er også den biler dem så _ blir så opptatt diktatur som f~lgte et~r. Men demokratiene:. hvis problemsti1- snspensjollav tolerad-'jeils prmmed. å komme til himmelen. at den er der.stadig som. riset bak ling er noe fm' seg selv, men på sipp, som Johan Vogt kaller det de ikke får tid til å stanse opp og speilet og VJ.SeS fram sas~art. der Vestens den"'~::\'l1tier i alle deres som varte ikke bare i okkul la være gode mot sine medmenne- er noen som. knurrer. Midt 1 alt avskygning",.:-;'. ~a den engelske sjonens 5 år, men som fortsatt. ~il Øer. Til dem alle vil vi si: Hvis dette er der mgen, som for alvor parlamer:tari'/';::i~ til ~ew Deal, seg utslag i jøssingterroren. V: de ikke har friheten, freden og våger å gå i kamp ~or tredje- Thagaards-dI','F{;/:kratiet og sosial- tror at det er få som fot:,,.år l: va gleden ved sin side på livsveien, ~.rett. OrgarusasJonene har istenes flerlalt~"jtktatur. All makt det virkelige demokrat' ;., < ri, id kan de heller ikke vente at disse SIne krigskasser og kan ta bereg- er samlet i denne sal, sa en av under dette, under blindhet. :1), skal stå ved deres side når de net risiko, men det store folke- våre store politikere i parlamen- hatet, forfølgelsen av anderl~( es er nådd fram til det so~ de tror flertall står uten maktmidler for tarismens barndom. Men i dag er tenkende og underkjennelsen av er målet. Derfor må der snart å hevde sin rett til å leve et sam- en vesentlig del av både den lov- den innsats som ble ytet i de komme en åndelig fornyelse, et f~essig liv (arbeidsufr~e~s givende og den bevilgende makt onde år. Nå skal det bli ~lutt på uvær over den kirke som ikke bder. En blokade, en streik, Ja overført til den eksekutive fagstyret, skreven ihuga vinst~ehar holdt mål. Dens ledere må sel~ en høyst ulovlig sympati- makt og dens direktorater, og en mann i «Nidaros:. få dager et' er bli aven annen støpning, og de ~Jon er som e? Augusti be- hver med alminnelig gangsyn vil «frigjøringen., og det ble sh:tt. må lære å bli tjenere istedetfor å falmg om blod pa dø~ene. Enk- kunne se at dette etterhvert brin- Halvlærtheten overtok, s~o{jeutaspille kirkefyrster. Under okku- elte, som betrakter. livets for~ ger demokratiet i fare. Men det tenkingen fulgte etter, og så 1,epasjonen skapte de en viss nim- teelser ~a tø.nnen pa masten, Yll later til at få reagerer og at føter- gynte det å bli sprekker i den IQbus omkring seg men den ble kunne Sl at likesom det var mld- prinsippet tross alt er på trapp- kratiets murer. forspilt i de hate~ år som fulgte. ci.elstanden s,om ~pte den. nyere ene. Vi fristes igjen til et Sitat, Skal vi komme noen vei: i dl-u De glemte å tjene det gode og tids_revolusj?ner.l Frankrik: og denne gang av Willy Corsari i ne tøyelige og nærmest ucef;n/!rlaget istedet heksesabatt etter de TyskIa~d, slik Yll o den o enna ~n.. Skib uten havn,.: cmassene er bare masse av problemer, må vi beste oppskrifter. Derfor er fra- gang Komme hl a matte reise som en kvinne. De følger heller begynne med å spørre m:s selv: fallet fra statskirken i full gang. seg, der..:le gang mot fagorganisa- et menneske enn en ide. De vel- Er vi ~emokxa~er og hva e~.:e- De som beroliger seg med at sta-. mokrati. FØr VI har dette pa eiet tistikken ikke viser påfallende rene, er det bare en tåpelig lek høye tc:ill, er på sviktende grunn, Du kje e' nner meg e kk b med ord, mens vi van~ videre for de kan ikke registrere det I e., ror mot tvangssty;e! byr~atisr:le, Øl e n t a l e forfall som på grunn absolutt overvåking, pohtioppsild av folkets åndelige lathet ikke Av Stein Sture ~ed.. alt og alle, kort sagt: Tota omsettes i handling. Skriften står Er aajdmri kqekket, er ADdea død. Den kampen kaller pa glød ~ tro litarisme.- Ernst Sørensen skriimidlertid på veggen, og den dag Du. kjeae1' meg ikke, bror! og madg'e vil falle fra. ver i cspektrum,.: cideologiene d.a det statsbærende parti ikke Er DlII\Iet ba.:re det daglige brød Men du og jeg, vi må kjempe for to er blitt forstenede lavarester lenger har bruk for denne kveru- ac eden livet en -.sommers ctøcl vårt mal er en sikker forbrødri.npbro. etter den vulkanske ild, som en lerend.e stat i staten, er det Er.eUe 4et eae. dn tror! Vi vil bare gt. ikke ta. gang h ldt d nyt d 1 uigjenkallelig forbi Lyspunktet. o. em en e og e'ller at d~ da. ~lir. mere plass for Det: er.. liiii1ip som ved_ dec Er lommen tom og er ba.ddeil livair" ~e l. mu1ig~e~ stæ:e- - Er personlig religiøsitet, for en inn- til k8bpeu. for felles li8ok. sa!li meg det bare, bror. Vl realister, sa mnser Vl at uten leve1se i gu~orhold~t uten dog- Det er _ DI8II,g'e som Uder 1lOIII Jeg For jeg har troen trou vrak 'l vrak et nytt impulserende menneøkemer og organisert kirkemak:t. og vi 1aa.r bare ed eaeste vel: og hundrer twjea er fylldn&'ea hk. bilde, vil ingen ny verden kunne Som det er med denne faktor det eaice, lieireade tak. l Det gjelder Jo kim at du tror. Forts. side D

8. MAI TIRSDAG 30. AUGUST 1949 FORSP.ILLET TIL. TRAGEDIEN I 1940 Da Arbeiderpartiet undergrov landets forsvarsmakt og oppag!terte folket mot forsvaret Av kontorsjef Peder Woxholt ~ ~ I re så ~ til å skrive J:;istorier,1 et o~d. Så gjennomført er tå~e-i år fram mot 1940, fremdeles lig- Dette er mnlednmgen til en meget sendte l oktober 1938 ut et leggmgen hans at han heller ik- ger der som gift i folkelegemet. lillteressant artikkelserie skrevet av verk: edet norske folks liv og ke nevner noe om de historiske Ennå skriver Arbeiderbladet så tidligere kontorsjef i statens IllSp"'..k- historie i vår egen tid.:. Han som merkepeler på skråplanet ned- seint som i april 1946 at det er torat - Dirtkt<)1:atet for arbeidsior- så mange andre vil nå etterpå ad: den sivile forsvarskommisjo- eammestueprat eller 'demagogi. midlingen, og dt: siste okkupasjonsåre- ha det til at han var ivrig for- nen av 1920, forsvarsordningene når våre militære autoriteter og roe mømttringsl'jef i Kristiansand s. svarsvenn og uenig i den politikk av 1927 og 1933, sabotasjen av forsavrsvennene hevder at vi Det var herr Woxholt som i 1923 fo som da ble ført, men i dette ver- det hele, - om dette ikke en ville ha unngått invasjonen derre~:lo kobbinasjon av hyreformidling ket, sendt ut på en tid da det stavelse. Den som vil være med I som vi hadde holdt vårt forsvar og ~strin"g, og en depa..1{emental brente under fø~tene, er der ~~- å skr~ve historie. bør kjenne sitt I i orden. Ennå sender stedlige komite hvor han var medlem, slut-l tet som tyder pa det. Han kntl- kall. a være en vekker for folket grupper av gamle partitravere tet seg til forslage1 i 1930-årene. Kom- serer både dette og hint, fra va- Ikke feigt tie, til vindene har inn protestresolusjoner mot det binasjonen er nå gjennomført. lutapolitikk til bridgens seiers- snudd seg. arbeidet som nå er tatt opp for Herr Woxholt har vært en ivrig gang, men om den forsvarspoli- Men som med Keilhau så med å styrke vårt forsvar med sikte forsvarwenn. For å markere sin stil- tikken som var blitt ført i 1920 mange andre mindre menn som på neste korsveg. Og således ellir;j~ til den politikk som hadde ført og 3G-årene, ikke et ord. En skul- nå brisker seg: ler liknende ovringer på andre vårt land i ulykken, meldte han seg le tro at den som i 1938 ville for- Gik til.. hold. Den må blind være som æq7n så IIk"Ulge andre inn i NS i 1940. telle om vårt folks historie i vår sm gerrung de norske mænd ikke merker at det ulmer under cl., ikk viljeløst vimrende, vedt ej hvorhen. Artikkelen er ramsalt som de hav ti. e kunne unngå å komme askehopen, ferdig til atter å slå Woxholt seilte på i 10 år. inn på det som var en av livs- Det var den gangen da mest ut i lys lue så snart vinddraget Red. nervene i folket, for mange av det gjaldt. snur seg. oss den viktigste. Men Kei1hau, Nå lyder parolen fra de sam- Samstundes ser vi at likesom ('..od keep my memoryl gr~. greier det lekende lett. Han me tåkekretser: La oss glemme Oslo-bispen røkter sitt kall, i ebar es DICkens. I ' smyger gjennom. b øygen, h an t.}- alt dette. Men til det sier vi: nei s vik: mot d en mester han skulle Vi som med sorg og harme har I er. Om arbeiderpartiets mange og atter nei! Det folk som ikke tjene og det evangelium han er levd gjelmom de tider da arbei- i a~rustni:r:gsforslag i denne pe- i botsgang vil ta lærdom av hi- satt til å forkynne, således bergderpartiene ~rev sin fedrelands-j r~ode og l sammenheng med ~ar~ storien og egne misgjerninger, er graverer. også de verdslige ~tyr~ løse oppøsmg mot forsvaret, tlets fedrelandsløse forsøk pa a ikke liv laga. Den må også blind makter l hat og hevnlyst, l svik med nedvurdering av alle nasjo- drepe viljen til nasjonalt selv- være som ikke ser at den drake- mot grur..nlov og alminnelige nale verdier. Vi huseker denne forsvar i folket, - om dette ikke sæd som ble sådd i hine usæle menneskerettigheter og for å tårriddingdåd, - husker så eknu- kelegge uslingenes forræderi mot vane enno kvitne knyttar-:>. Og F folket i hine usæle år. vi husker hvorledes denne gift. or '5 en t!- _"",,,,,,,s, Vi av norsk bondeætt soiffnar fvjm disse mennesker sådde, grep våre slektsrøtter i dette landet om seg i folket, også innen de Ic:Ny Russ» står det!kle om at del Jeg tror trygt vi kan si med «Ny så langt tilbake tradisjonene går, andre partiene, med det resultat kristne ikke forstår å ta sjansen når Russ» at kii'kens menn ikke forstår og som dengang følte oss fortil slutt at vårt land lå helt åpent den byr seg, men har en cmerkelig sin besøkelsestid, men rom regel nø- rådt, vi hatet nok også, det er da tyskerne kom. tendens til å komme for sent». ler så lenge at de kommer for sent. så. Hatet dette herket som arbei- Men det er andre som ikke vil Jeg har måttet tenke på det i for- Hva hadde de ikke kunnet gjøre i det på å bryte ned helt vart mibuske. Det er dette kompakte bindelse med min utmelding av stats.. 1945 i de lovløshetens dager? - Og litære forsvar, for at de selv, etflertallet som dengang lot seg kirken. Jeg fikk d.a det spørsmål fra hva gjorde de? ter ordre og retningslinjer fra rive med på dødsferden inntil soknepresten om jeg ville sørge for Pe preket hatets evangelium, døm- Moskva, i størst ro og mak kunranden av stupet, og som først at mine barn ble opplært i den krist- te menneskene uhørt og fordømte dem ne komme til med sin borgerkrig endret signaler da det var for ne tro. Jeg.svarte tilbake at den gan- uten å kjenne dem. De preket øye og sitt diktatur. Men overskygseint. Disse døgnfluer som ble gen da jeg og mange, mange mødre for øye og tann for tann, stikk imot gende dette, under og over det født en uværsnatt er det. som nå med meg ble slept avsted til konsen- Kristi bud. De.sviktet kirken og kri- hele lå en dyp hjertesorg og søker tåkelegge egne misgjernm- transjonsleirene i 1945, stod barna vå stendommen som den vel aldri noen- harme. Det kunne ikke hend~ ger. som forgyller jøssingenes re både hjelpeløst og venneløse igjen. gang i historien er blitt sviktet. Kjær- Gud den almektige det måtte ikkirkespir og får Oslo-bispen til Visåi kke noe til atdet hverken på lighetens bud, som Kristus sier er det ke skje! å gale. verdslig eller kirkelig hold var noen første og største bud, det glemte "de Da så det hendte at det folket Og ikke bare det, men de som som bekymret seg om deres framti- helt. Og budet om at du ikke skal som mest hensynsløst hadde predengang sto i brodden for nid- dige oppdragelse. slå ihjel, glemte de også. Ja sogar det diket korstog mot ånden fra dingsverket, b.w- nå stillet fram Den gan gen hadde kirken en budet om ikke å si falsk: vitnesbyrd Moskva, brøt inn i landet, da så 10m de siste dages hellige. Det sjanse til å vinne barna, til å gjøre imot sin neste, glemte de. vi i det, og gjør så fremdeles, en kan her være nok å minne om at noe godt, til å ta hånd om såre sinn Og i saken mot Skancke gjemmer Guds straffedom. de to som vel framfor noen an- og forlatte små stakkarer. Ble def de seg bak at 600 av dem bar satt Eller som Gabriel Scott skrev i eire har skylden for vår største gjort? Ikke det jeg vet om. Jeg så sitt navn under e n ansøkning om mai 1940: DaSjonale skam, er blitt hedret en tolv års gutt som hadde klatret benådning for mini.steren. Det risi- 10m :ingen andre. Den ene har opp i et tre for å få et siste glimt av k.erte de ingenting ved å gjøre, som. Mitt eget land, ditt skip på grunn, Stortinget i juni 1945 gitt en sin mor da buased kjørte oppover et skuebrød. Nei, hadde det vært en bør,ldsten klaprer med sitt lokk, tereslønn på 12000 årlig, og det bakkene til nebu. Han satt alene igjen eneste rakrygget mann blant disse nå er den kommet, dommens stundl etter forslag båret fram av høy- i et tomt hus, hvor far og mor og 600, så hadde han sagt: Dersom vi Det voldte denne streberflokk, res fører! Den andre - lakeien eldre søskende var ctatt vare på.~. I skal gå til gjengjeldelse mot Skancke.for hvem partiets ve og vel &Y det brt: kne gevær - - ble av mange uker visste jeg ikke hvor det med å ta hans liv, da aed1ener jeg gikk foran fedrelandets hell det neste.,torting satt i landets var blitt av min sønn på 8 år. Andre mitt embete. Jeg vil ikke ta hevd. og og var dem vinning nok. t,jrste ære tilling! Der var ikke mødre hadde det likedan. Vi tenkte jeg vil ikke øa ihjel Det hadde vært Det voldte Lokes onde sed, ei mus som peip. på barna våre natt og dag, men var en prests rette reaksjqll i den aaken, som.spratt med nidd og broderldv Forspillet til 1940, undergrav-ute av stand tn A Jijbbinde1se med og det hadde vært badepl1kt som og ødte barnets sjelefred logen av landets forsvarsmakt, uteavadened sl vi k:mme få vite hvor kristen. Selv Olga Bjooer. sam mange og skjendet det i moders liv. det lange mareritt, - historien det '981' blitt ØY <lem. har så meget A klandre, ætte sin Nå melder sltjeb hårdhendt tea, OlD det er ennå ikke skrevet Vå- BIl dame jeg ble 8tu'vet i eelie æm- stilling inn da det gjaldt A omstøte å står du ved ~~ Galgofa _ r.e historikere hadde det for tra- mda med hadde 10 geiter. De ble det en dødsdom. Og hun rjsikerfe mere ~tt hovedpannested. velt med sine materialistiske tatt Y81'e pil Da den 3. dame på cel- enn bare l miste øtillingeo. hva preideer til å ofre landets verne- led bad. ftltten om l tå sende en be- stene neppe hadde risikert engang Du land 110m rev din forsvarsvoll makt utad en tanke. En av dem, 8IQed tn DOen venner om å ta seg Her hadde prestene ku:odet slå et og brøt ditt verge over,kne - Vilhelm Keilhau, han som i 1934 ØY hedo:e& lo..årige sønn, svarles det slag for kristendommen. Heller bar DA spør det rnot deg tusen fold: underlig D"lc bl" """'rofessor i so- at cstikt JtrapYi skulle forgå likevel, de ikke kjent sin bel!løkeløelstid. "!lvw kmme du Ja dette skje? aialøkonomj fordi han skulle væ- så det VEII' ikke noe å bry seg om'.. Forts. side 11

TIRSDAG 30. AUGUST 1949 B.edakim' og utgiver NILS VlKDAL Kristiansund N; Box 4l Telefon 1330 8. MAl vike. De er først og fremst MOS-j koviter og senere hen til e~ vi~ grad nasjonale, men tar Ikke 1 I betekning å åpne alle sluser mot øst, om mulighetene for en oversvømmelse er der. Overfor disse spredte krefter står det såkal~te Landssvil{lloliti og domsstoler ~"lai t avviklet Bare seks igjen av 43 ekstraordinære: statsadvokater og fullmektiger arbeiderparti med den mektlge fagorganisasjon i ryggen, og her Den siste av landssvikavdelingene fem ekstraordinære statsad~oltater har vi et av de kommende pro- ved lagmannsrettene. avdelingen ved igjen, derav en i oslo/akers. 1:" en blemer i norsk poli~k. Det ~ar Eidsivating, skal nedlegges 1. juli, og i Østfold, en l Trø,ndelag, en,l ~~Ol'd I vært arbeidsfred her l landet l de dermed er det av våre domstoler bare l Norg-e og en w-ei rlk;,;advokatens kon. B2adet utkommer 2 ganger i mnd. I siste 4 år. Det k a Il e s arbeids- O~10 byrett som har egen landssvik- tor, Dessutere er det en hjelpestat&"1.d- Abonnementspris fred, når ikke ~~idernes _ f~g- avdeling. De steder hvor det har vært I vohat i Hedemark. Statsadvokaten i kr. 3,00 pr. kvartal. lige landsorgamsasj~n offisielt J opprettet slike avdelinger er arbeidet Trøndelag 81~a~ slutte 15. august,,~ setter streikebølgen l gang. Men I forlengst overtatt av de ordinære dom I hans kollega I Nord-Norge omkring det kan være på sin plass her i stoler men opphopningen av langvari- i 1. oktober. Bortsett fra statsa~vokar å m.inne om, at der i 1948 tross i~e s~er i. Oslo s'p'esielt mot profitø- i telle i Oslo/Akershus og ved rik&;d Gravtale sosiali.<,'tenes f1erta~1 i stort~l!get II ;cr:' har' gjort ~t byrettens landssvik-i vokatens l{on~or: som ~gge ~tag~ har' vært 58 ulovlige konflikter avdeling må. være i fun:\<..sjon i hvert j lig kommer til ~ ytere ~ :U~kSJ~.,til Det 93. ordentlige storting ble her i landet omfattende 6000 ar- all 't å t I neste SOIflmer. vtj den e,mtraordinære 'o 'ul' Rim f li re., u'. være høytidelig oppløst 2<>. J l. - beidere og med 92.000 tapte ar- Men det er ikke bare ved dom-' påtalemyndighet SaIUlsyr 19v13 melen er skyfri, mener Koths et- beidsdager. Hva vil det så bli til stolene at det E'.kstraordinære appa- avviklet innen årets utgang. terfølger, og dermed kan folkets om partiets velgere, trett av den ratet som ble satt i gang på grunn kårne dra hjem for å forberede,i Gerhardsenske sosialistpolitikk, av landssvikoppgjøret nå. er under av- O'venstiienue er hentet fm. 'ftlgkampen. Hadde ikke den l med tvangr'.,dirigering av lav vikling. Bortse'tt fra i Oslo er de «Morgenbladeb, S?I? tr~ss. sin stått for døren, ville de nok ha! levestandard, blir sittende spesielle lanclssvikavdelinger ved alle konservative inm,t1l1mg til livet fått i stand en hostsamling, for I hjemme på valgets dag, landets politikamre etter hvert opp- liker a. frå'tse i det såkalte landsde l i k e r seg i stortinget og. l og dermed foranlediger at løst, og også i hovedstaden er st yr- svikoppgjør. Som formildende d. Lavinia, korridorene, vet du I de andre partier får flertall i ken sterkt redusert, I de første årene omstendigheter kan dog anføres, hvad de er? Tenk deg et fabel- stortingssalen? Vil da streikevåp var avdelingen oppe i 600 mann, men at bladet gir plass for overlægo dyr med en mektig hjerne, det net offisielt bli gravet opp igjen siden i fjor var har det vært en meget Scharffenber'gs fortrinlige artik, et' salen, den høye, lyse, utad- 10 år etter den første okkupa- sterk avgang, og pr, i dag er det ler - noe som har bidratt roek <rendte sal, men korridorene, det sjon? Og vil Det norske arbei~ bare fire fullmektiger og tolv tjenes- tig til å holde bladets, k's~krets et' ryggmarven, organet for de I derparli med Arbeidunes fagu- temenn tilbake, 15, mai sluttet alle oppe. Men det er en historie for hemmelige innsk}'tel~r og, til-j ge landsorganisasjons.velsignel- midlertidige etterforskere. slik at de...'l seg. hm<skning-er.... ~ Og vet du først,, I i"e ~ ta. l' bruk de revolusjonære og gjenvc.:el'ende.styrken b es tår av f as t an Det sml l~en skattebetyngede hva der er foregått i ryggmar- udemokratiske metoder?' Eller.sattC! politimenn, ro metter hvert vil leser helle. v~lle vite, er hva hele ven. Lavinia. så er beslu~ingene! skal vi få oppleve å se disse to <rå.inn i de vanlige avdelinger, dette reu~;appa:atet har kostet i hjernen en,oppla~ faclth. _ l maktfaktorer i in.'1byrdes kamp b Så lenge domstolene i' Oslo arbei- og i frerrujden vil ko~me ~ ~ Nu er dette forbi etter fire om makten over de umælende ar, der med landssviksaker vil det være koste. Det er omhyggelig skjult 1 lange år. Det storting som ble I beideres legeme og sjel etter at nødvendig å ha noen politifolk som et virvar av poster på justisde "algt i 1945 under fellesprogram de så lenge har holdt det gående utfører supplerende arbeide med de partemelltets bl,dsjett, meu det mets lammende sl~<yskygge, bad- uten å ta dette påtrengende saker som behandles, men antagelig omfatter allikevel bare de direkde 100 nye, uprøvede represen- spørsmål opp til behandling? Ja, vil selve avdelingen snart bli a.vviklet. te utgifter. Hva landet taper i t&nter. og likesom i England seii- der reiser seg så mange proble- Av de politifolk' som etter hvert direkte ska~ter og i!apt arbeidste.:~;~c,,:c'"' ",:,,',,!,,"o)', d,!: y; )";";-0,:, l'.r.";,luc, ";i";!, "l1l!,nt ~p, "". fnr:tjeneste, authm: hl beløp, 30m ~" flertall.. SOla ~""si:ttlten.kan,væn: glad til, ai vilwl! en del faste pøb~j"j= steøuwl1. -t~ ov.:2~1i~t ~~r';:;hallhjclpen. preg pa hele penoden. Riktignok stå. som passive tilskuere, en rol- nå. er flyttet tilbake til sine tidlige- men etef ar dej' mgen som vil skuee der i ett og alt handles et- lie som sosialistene ha~ gitt oss re avdelinger, Mange er sluttet helt tale om. T(-!Dk <JiU l:,~t vrtt' 0"t it. os' (tt'l før-! med aue de andre partiers kort- ved politiet, me'l1s 'uldre er tatt opt> mannfolk i stort2nget, som våget te til en ev-nukaktig opposisjon, 'synte samtykke. - i de ordinære politikorps. Det ha" seg frampa i en spørretime. H.a.n mens sosialistene gjorde fram- Det får være som det \,il med vært vanskelig å få. tilpo.sningen til ville sannsy njig-;is få det korte ~ etter fram~t~t..det har sitt disse problemero, som vi l?ver å å gli helt smertefritt, forteller ekspe- svar: Det må,'ære ro omkring ~l.- en sosialistisk stat følge med en J~kthun~s Iver. I disjonssjef Ro gni i e n ved Justisde- rett.c;oppgjøret. Og dermt.lfl vil,~. og ;le regner nøkternt ~ dag er det. stortmget VI skal ta- partementets politiavdeling, men stort det for en gang::; skyld bli ;,UUo riktig uro, at de tar et skritt le om, altsa det nu oppløste stor- 'sett er det gått over forventning. i stortingssalen. ehtra. fram, vil et mulig senere, ting. Vi har- intet å takke det I Også den ekstraordinræe på.tale-f'or tiden sitter dm' ca. 1200 flect.all mot dem ikke ta dette l for. Det godtok Londonregjerin- myndigheten i landssviksaker er nå landssvikfanger inne til soning skntt. Dl~d.k,(". H ;'a de h~!.('.inb-l g~ forfølge~ av oss som var sterkt skrumpet inn, oppiyser byråsjef _ 500 med idømte straffer over ret, vil de oelloide, fgral Ingen, hjefi1me. og uenne forfølgelse B loe h ved 4. sivilkontor. En tid var 8 år og 700 med ~HrafIer på 8 år har mot til a bli rn'::skyldt for' som er blitt en like stor ulykke det i hele landet oppne'vnt 28 ekstra- og under. Av de 700 vil ca. 500 bli å være reaksjonær her.i landet. for vårt land som svartedøden, ordinære statsadvokater samt femten løslatt på prøve i løpet av inne~ Selv det kon~rvativeparti" høy- ~ar brakt en ~yggelig sum av I hjelpestatsadvokater og juridiske full- værende år, opplyste justismini~ re, ~rer a :ære et nasjonalt,lidelser ov~r hernm?t en femtedel mektiger. For øyeblikket er det bare steren i Stortingets s-pøitetima framsktlttspal'tl og har,vært! av befolknmgen, hindret landets onsdag 15. juni. med på. å st:-8kke seg meget lal- log folkets velferd og brakt skam Det er meget betegnende lot'. gere enn skinn:celden rekke::1. Fol-1 over 0&<; alle i verdens øyne, Selv hva de betyr. Følgen er at en bladmentaliteten her i landet, at gen er at de har fatt k,,>lde føt-j har dette storting vært så blindt, hver demagog kan få folket med selveste Morgf nbladet forsyner ter. Bondepartiet har heller fr..kc l at det ikke har sett at rettslig på hva det skal være. Slik var denne meddelelse med overskrif- kull h <><:>0+' all. i talt" te t t (~et l' noe a s. e a~... l SlU" og men gar Jern ppe mo,~ 1945 overfor NS-folkene og ten «Bare 1200!,andssvikfanger~. uensartethet, når det gjelder vest til- Norskehavet og at Pra- slik kan det bli ved valgene 10. Dette "b are, inneholder imid- 'd l '1.. ~- deri' h OsI. tte' d t oktober. Vi venter oss ikke mel eo OgJSr.e s:''!l. ~n un 1ge I a og o er manone r le. lertid en usigelig sum av nød og ~t()dng SO!':l kr.,uer. seg,kri-i samme spill om individets ~'ett og get av det,~ ~anskje n~n sm~er lidelser ikke bare for de 1200, stehg folkeparti, teller ikke J po-, at dogmet om demoli.ra,,:t er! f1'<3, demagug18ns bugnende b~~d, som er sperret inne under nedlitikken. Det har ikjre Kristi ra- I gått aue dogmers vei. Dette stor- men.iik.ke det mentale oppgjør, verdigende forhold slik som på di~ahsme. 0, g ~eller ikk::: hans be: I ting ~r ikke sett, at,barbaz:iet som Igjen kan gjøre oss til ett Hustad, men også for deres fami- ' 8e'l,rende IdealISme. Venstre, I lever l oss alle, at det ligger like folk: h n f {'li strid innbyrdes., vil ~-iprne være under overflaten og at det skal Vl skal ved en senere. anled. - lie, us truer som :; l er or p( e~ - ~.;- I eh dl l al t og barn som huncl'5es og daglig S&1t.et i norsk politikk, men det-, lite til før det bryter igjennom. ning b a? e se ve V gs1 ~asjo- får erfare, at der er noe i veien. te saltet el" biandet med sand, Sannheten, som er en kostelig va- nen og vare s. te. mmeb. erettiged~ o d tilli til d V Det kan også ha sin interesse og det gnisser mellom tennene. re, er den at massene er i den parøren es, s ng o en. l å se litt på hva tauene innebærer Kommunistene er, hva man el-...-..t et til tal ter t d nøyer oss l dag med a følge det for det skatteredne folk i sin allers mener om dem, konsekvente &A... venn. erna. a e 93. ordentlige storting til. grainntil blindhet. De går like pi. bare lytter til ordenes klang, ven. Vi har ingen blomster ~ leg: minnelighet. 500 fanger med fjellveggen og tror. at den skal Qten egentlig å forbinde noe med, ge på dets båre, og det vil bli straffer over 8 år, dvs, fra 9 år, minnet av osss som rettsløshe- og oppover til livstid. Hvis vi Tak. JUmt BIIIDSIIII t;akker'fol' al ~ ~ NøriwbD. 5...- 1945. tens tjener med maktkonsentra- beskjedent setter middeltallet til sjonen hos en gruppe, hvor my- 12 år pr. fange, vil dette bety ten om staten er blitt den moder- 500 fanger multiplisert med 12 ne Molokk, som peker henimot år a 365 dager. - absolutismen og mot d.emokratiets undergang. Dette utgi. 2 190 000 dager. Hertil komr:~l' Furts. lide 11 -'-------,-,-- '----- - ---'-'-'--'--,---~----,_.. - ---- -----'-----~~---~------, '------

.~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 r In Det ledende katolske tidsskrift The Tablet angriper rettsoppgjøret i Frankrike Den fransl<e opinion går Inn for amnesti Den legaliserte terror må ta slutt - Dommen over Petain har ingen juridisk gyldighet. l der!,siste tid~l" det kat~ls!te:. ~ommurjsten~. i. m... lange tilfeller l' n. ).n og rc~r.ib.ye ~dre V"dl". gene-!?e.t~e ond~. ~!en., det ~e.r;;lner nå tujsskr1ft THE 'TABLET I)lItt ~ nar Ødelagt butl1.-...kene hvor de, relt!c'nige 1 pnr,sippet. Og l sann- i a bli muhg a ia tak l QOKluuentnvær! frittalemje. BL 3. har detl ble solgt. /. het, det el' pa høy tid, sier bladet, I ene, og fransk rettsvesens anseikke ~agt fint-", "me mellom når I Som.s.var på et nylig ~ralos"ltt at den bøl~e av legalisert terror else.i utl:~ndet "~il lide meg~t aldet. gjl'lder det frnnslre IICrerts-! spør<'...rn8j i de Gaulles avls CAR- som har virket hel.t kvalmendel t70rlig hvis der ikke straks Komoppgjs.iret... Df,ssverre har ikkel REFOUR ga en rekke ledende I på en uavhengig fransk opinion mer et omfattende amnesti. bladets oppmerksomhet ennå! 't-"er'sonlip;heter uttrykk for den i fra begynnelsen,. må ta slutt og! The Tablet skriver videre at (e::;tet st"g v('o d",t norske «:t' tts< voidsom:,l:;o for,kt HJ1JYle-','lens n':-k savidt mulig gj~kes i de GauJk-s uttalelser viser at der opp~d,'h'»! nit'h f'll skuht! tr~j at stl :;U,Cl bl:.~ v;)::tt kornmc+ Lye, gudt Inntil. helt nyb" b,,, E'I' :'~ju1.'t bdraktelig framgang i også det vhlt' sri atskmi~ stdfi lenge siden. Cardinal SaJigt;gf\ I det vært umulig il få. fakti::jw: d.en kampa!1je som ble startet for et hlad som THE TABIÆT.fFran.::oi.s Mauriac, Raymond Ah-loppJysninger om omfanget avl nesten alene av MauI'iac i THE TABU ;T utkommer i! _.. wm'toll, og har s~o:r innflytdse.! I tlet nummt'r som utkom denl Forfølg.elsen tl-i g'rav'en llitiske 9.4,-.f:9 kommente:rf:l' bladet noenl uttalelser smn de Gaulle er I 1945, I betraktning av de Gaulles! framtredende stilling pa den poarena i ette.rkl'igstidens I FrankTL~e burde det gi regji.::rin- gen mot til li ta et skritt som alle kommet med i forbinde-lse medf (Ikke tatt inn i avisen hvor en.! parter feigt har veket tilbake' ior rna.t. c~.. ai Petain. de G..a'tll1e., skal! 'I f under presset av komr.nunistenes nemlig ha uttalt, at han mens, prest veileder Slll menighet) propaganda. mm var. med makten ~n~e~ og( Av fektor K. E. Marstrander I Det uheldig~ er imidlertid, sier etter kng('n var nødt til a g]en-t! bladet, at de Gaulles uttalelser er nopd~;)re endel rettslige tiltak. I Hr rokt1~-t... s veiledning herom takt 1;:,,,d ",1~ ml rom. der ikk-e væ:1 EJl så vek start som overhodet at det dt'vgmlg 'PU' uunngåeligf i.. '. kli,!,! innledni..'l19";vls innby sirkegiir.:lsp.;\"ld 'T"e-r, ' mulig for en aksjon. Det var de at føldsene r,.ryorde sin incllyt-; t:1 å dve'e nd var rn:mgel i alminne- Nål' 601~'1'cpr<?..s1.æ henviser til at de Gaulle som ga :amnesti for else gjt"ldende, men i dag Var!Eghd'"!, '::.:::',',ld,",)mhet likpoverfor leden(;c; KS-fOll(ho!dt til i Oslo, skyl- (FrarJ(rL1<;:es ledende) kommunist det nødvendig m~ en. :'".ste... l ~:.;:-.~._.:' [j '?:l-ke Nd om honni dt'3 de vd :.Iopprlli'rY.30rru'ld for a: T h:::. r e z. li ten il nevne grunn f:tt det er uforsvarlig at eil;'..' ::':;:'."r '.li >::1',,1JI'Tf,.:{e i kamp det.l'1g( n be::ydnl1'.g hur fot' spørsma- 1aget for dorcl:lel1 (jv0'~ hc;ffi, nem d..,.,' Gt.. un,.:l ~mme'n a:--l-... t r"(~'4'" - ~... l.;no :!l~ l"'~n ~... ~,...,,:1..:-.....;--.i~'-":-' -!I'-C-' ")rt... r d... ""Ul...,.,m4, >..1.\" ::;:~,,:-det :leir' "1 1'131' kst «FoJkcdom- let Ol~l nav!, pa grav;,;kdet. Et blctt :'.5 ocl "",'c"," ':)j"!". ~h,,\~~:,l. -<:C ~ r.;ett~ il råtnt' i fem~slene Q',,; l::v"n over NS,. Dl"l' forekommer ikke, og b2.tl ican!. kunne ikke være er; mg o~ forræd?r1. ':le Cia1..11~e ~unneko:nsentrnsjm.lslpir~nt~ s! vidt {:rind",-::..->s, et' eneste skd på dl,' vanheu:[,'0lsc'. l'..!er. ;;cl.. om et leder-, ha.;]cl't noe i)ccdre enn a blande Ang ~Pl.::le pn"-':ll"""'",... ;;. 'p-ar J-::f",,-}- G';',, -.... l rr:.(f ('"np j 1::'1'"' <::.-..1.... ~""',",,!,",\, '.. "\.t!' ', u... ~ AL!. ~~-,-;t",~.l >a. 'lo- --~,,:.:.~. '"''''.;:1 &lde:- i bol::t::-1 ":lt forfaftert:tj s:rne.s n... "lvd. V.8..r GE.-~:, --r\l"~ det uq;.e noovc!l<:ug; 0~(:J J!.", ~ ~.d uc~.r... ",V#o-'>-'". l"al..lj "tort m('nneske1j~ og nasjohajt a ha kcm.:md i hu. vår barnelærdom, at en passiv partifelle ikke sk.u11e gå i egen ære. F[jrst ~Jg Len:st foredrama "Det var n~vendig for som æknep!'e8ten mi:rmer f'illd; Ig som, :tri av ~ Det erfhle Jørigtl ~',åanat,...peåj:m sb1~ )Tr~p... mke å S.d ~;-~..5": 'c...;~ -..'r -r l.':.' ~_:,0~ier it ru.nd.:n:: ~j. '- :~;:l f:';j~<>_ ~~, "~o '", han HynlboHsede ka:pitulas}onen ar vi gir pi.?..ss f.))' d<:n tanke at fo1'- rer ute på LOO1Hl<.'tand;,;;t HaL" DO'-'T. av let.ls~;g ber'))'~'e: sin ære. Det (:'-1' 0e samarbeid~t med fiey:~e:,:. selv fa.tteren.. de:1 høye Kirkens mann, med dem fatt miltbrann, skal ahe slaktes. imidlertid senere fastslått at intjh1 han ikke absglutt hadde,,::1 bek: og sin forfølgelse Ul graven Det er heller ikke l.angt fra tanken gen av anklagene mot Petain r.!hc-ket.::let JY'f"en l' ri av ~ ~ :1."-, l'.. hadde ~1e"'",~;,.., "", ~"";dis"c ""'1- "",', u,.cl. ",-..oc '" '", l"" Sr:-,::e Tære pe!"'$\)nl!l].r.d,sjonen av ~tter- gal' til det OOlTI b.::l.r fatt ncwn av rens-... u.,... _';':'" J':'":,!\.. ';.~. fm fr.:unlnel mr~r '1 i ~'r;, f,c:,; k::-:gst,d~~n3 f0: synd,,1.,*r moi sann:bds- oppgjør, b.ar.3 q,t del" her går ~ll ht'i O1ghet, son1.tustnrl';;: S8rlllLet. en gammel rna.nn om hvern :::ver ordet b. barne8.r'2ne, Dd andre ord del bekn.gte.)mk:ring som ikke el' blitt:!!an ble dømt av el;, rett som }~en jeg, eller pndre, at herfr:sc, 0:-::1 "..rkj(:~:ndse og hnl:, rom konircllæ:l<krsøkl! 1Kke hadde nbell ancrk:je.:1t uuto- ~,..,. t.< i ~l'''",+.t',-,' di de POll"l"'<'O"""e ~(''''''' Il/HI eng-ang ).(.(' ogs.'" er (,,::1 to',edbetingclse for At Det er sarcåe.s ikke anledning til! L cl.,.l.w, ""'''';.' :O;v.u.. tj(~nester. Hvodor Rkal han do Kors::::xe:ket fra Golgata skal kunne fol'nuftsn:.e$3lg å dele sokneprestens i alen.e kunne ha vært ha.'ls dom \.lteu li ha sett et tre' eller en t;.ær:':3 c_,i.:. vitn~byrd nm Rt ttjan oppfatnbg e.t bestcrnmclojep. ble frtlf-i mere \~~r for fei:ge til li på~. seg '.l.. grav!reden. De."J.n.:! li den ~~~~'..'. t... som.;,...:.ll... e. ha. f..?rt.il at VØn eng?... Øyeblikket s)"y.:.es ikke er el" verde::). - synes han som i.et for å.,.' rn~. on. j,. være inne for denne mann, som Kl:k<:.'!J har skjenket sin tillit, heljer fred ble tvertimot krenket av myndig- de ;:,"'~ v ;; ar nhtt skyldige samen [!ang var ba'...'et2n av Fr;:,!'"k 'J:"..ke å ha latt få anvenddre på sin hetene selv' ti ikke,~ de sørg- men med anklagede, hvis de da likes storhet. til a dø i p1?rso:::l ende ettd~tte.i avskjedshilsen.-hvil i det hele tatt virkelig ville ha Cimgi velser. Trass i det fakln: at Me:l ;3!::,' det i?'..ke så a.t d(!'t i Skriften i fred!~ ffr.:k &.."ll avdøde l'ued seg i tillatt at der ble anlagt sak mot tu:~ gjo:'de se~' :::h:y1r!.ig l en fryk:- også heter: "Den h.l1l1me vii jeg l1tspy graven. ham. Petain har dertil uttalt at tehg Inl.sforstaf'Jse ~J, er hzm na.av ~n:::' mur",,""l?' ;~';år man begår den Soknepresten.kru:akferiserer besfem- han ikke vil ta i mot løslatelse e) Det er et ;>,pøl'::imi'j 0:n d,,: :.kke hjerteløse, akris1eeg~ handling å nekte meisen oom m1d1ertid.ig i overgangs- så lenge noen 'av hans underord~ ~r de Gaulle sdv rom ha: iiud:-tæig. sine ID0:ID1.eI'.nesker å få sitt navn p<ltiden. Står soknepresten her på sann- nede sitter i fengsel for å ha. w- j!dig i en ~fr:.vkte)jg m;,sfo),'s:3t:'o;e:> sin grav (forbudet e.r nå opphevet), hetens grunn? Bestemmelsen ble gitt adlydt hans legale ordre. Og han tj"t var nemlig han, SOT:'l' ;<o~.:kr av så er det ikke lett og forstå hva skrift- umiddelbart etter fr.:.gjøringen, men vil ikke ta i mot en æreløs frihet. d~[; fr.mske mot~tand;:;t-::vegeb"i:' som ordet skal tj<:ne til om det skul1e vær<~ først i januar i år ble den opphevet. _ Bladet ~kriver vide.re at saken ".""re enn noen annen ~~anek.lla!ul har daddelverdig at en og,mnen ila Jwrn.. Og d,,;n blo ik.'-:e opr.>hevet avegeni kunne bli ord.;,et.h\:~s ~enl:nn t, iu]r.ot l)ulsievik:t'flc im: i l'dertet 6X 4 FO-... ~ 1 '., &Iii2:, k' ~'.,. J;'~or'c-:..l:-.i(;t, j ta. dk"?'o:rr I f:,:1:,"'yl' '~'~~'.. 1. ""r -.->.," 1 'e } "ankrike ' 194 '}-4S.,I.-~ - ~... ~ Iner og :drift. F'r~: lc-gtr)(~.1:..ns;:loki ble gjort E"uropa, og i sopl;:rbeide :r,lw kon::.- i b::ut,ait: lr.lijllcs.merker,navneplak, tjl- henvendelse om saken til en høytstå_1 v~11e innr~"ul1e at de var 11..1..llsten Il,unistene piilly!i i'jr.,gt der" ",'00", te-i iatea jkke på NS-medlemmers grav. ende kirkelig person (lkjæ i Oslo I' dlg. ~ør.t oak. ~y~et av den kom~ ror og borgerlcrigens spøkelse inn over Det er dette det i føi'ste omgang gjcl- bispedistrikt), og vet en uke lilcllere m~ljustlske ta"dikk, på samme f."nmkrike igjen, Tro om ikke det erl der, at endog en navneplate var for- ble det i krin!,;k~ingefl. kunngjort at maten som Ves.tmakter:-e ble det C:ri verre «misfon;i::klse,,? 'I budt. I januar måned i år hje navne- bestemmelsen var opphevet. Hadde l under forhandlmgene l Teheran ildw annet enn en ha!"mløs gam-i besteril.tilel.se.n opphwet; men en ny er også alt legfolket.vært hmlrent, ville?g.~~ta.. B~m~ d~ Gaulle ~a:r: ta mel mann. Men det er av betyd-! koitl."net rutså det kyniske forbud fremdeles ba lidtlahvet til a gjøre en slik mnning at dommen over ham blir I. Sokneprest :~.s beh-c!kfning rokker vært gjeldende. rømmelse. opprettholdt... lkk.e ved at Kirkedeparlemc:ntet sank- «Selv om det var bare en. av hundre Hans ovenfor nevnte uttalelse" Til dette bemerker The Tablets l sjonerle en bestemmelse som var av ev tidligere NS-folk S>m skulle finne hvor hat: :m.oogir at f ø.l e 1 sen e korrespondent i Paris, at uttalel-.lands\.'iktig art, til å gjelde bare Oslo på noe slikt, må en m ba en bestetn- på den tid had~e ~tor innflytelse øen er interessant. Det er første bispedømme. Den mulighet 9t solkors meise å sb:rtoo seg til for å v-erne om på domene, er riktlgnok en frykteang at de Gaulle har uttalt seg og bakekor.s kwme brukes på grav- freden på ld.r~.. ~ er æk- som start. Men allikevel er det; J:aa'ximere om utrenskingen. Kam- stedene var ikke lo1æl. Det var fanati- ~ ord. en o~plnuntrende framga,"lg, salllpanjen for a1m innelig amnesti ska og alette NS-pen!IOlle.'r også ellers Der ble lor ed del 6r t1ibaka av en rnenlilmet med den hårdnakkede bar gjort betraktelig framgang. 1 landet, ikke m1dst i... s IJæl'Dle6te mw;jooal StttIlIis \I.tdelt fr7k:fe pialæ- taushe~ ~om er blitt opprettholdt j, Jiærdeleshet fordi bøker og skrif- ~. Det var c:le:rfm ikke almene ter med IIIII.\I.HIx'deDe: clfed med tro- på offisielt hold.... som har vært undertrykt nå kfr~ ~ viste DeDo alteret.. bt Ddæ fi'iiiiiøig alteret TaraDtelL..-.-vnnt' It bli kjent, trass i at omhu for. Deparfeme.nte1 hadde koll- hda. silje lo

--------------------------------------------------------------------------------------------------. Etter TIRSDAG 30. AUGUST 1949 8. MAI I soningen Før 187~O årene var strafffanger 9fte ille stelt når de etter soningen ble sluppet ut av straffanstaltene uten en skilling Professor Andenæs det ikke godt har Reaksjonen mot ham blir mer og mer tydelig Ekstrainn '":ekt y,--d salg Jeg søker flinke, flittige og villige salgsmedarbeidere, Morsomme lettselgelige artikler, Høy provisjon gir gode ekstrainntekter. Skriv straks. Alle får SVal'. Vennlig hilsen F. VALEUR, Elisenbergveien 22., i lomma. LandssvikoppgjØrets regjering isnende ro, at han rødmet. Og Hvis ikke slektninger eller ven har en tro disippel i professor An- det var jo ikke så lite. ner da møtte opp og ytet dem denæs. Han forsvarer rettergan- At han også avlegger små fintlitt hjelp i den første tid, så ble gen og landssvikrettens menn i ende visitter hos sin gamle læd d. b t t h ~ rer, professor Skeie, er i stilen. e gaen e l yens ga er u en Ul) tykt og tynt, ja så ivrig, at han Men reaksjonen mot ham blir og mat - ofte usselt kledd. oftest kommer sørgelig slett i fra mer og mer tydelig. Vi holder oss Oslo De hadde den gang ful l anled det, fordi det hele blir mani. Men til Skeie, er parolen. Og dette.j ning til å søke arbeide, men i de plikttro er han som takk for sine går også igjen hos manduktørene tider var det vanskelig å få ar- embede~... som ofte direkte polemiserer mot] Frankrike begynner heide _ særlig for en som kun Selv ~ SIn~ foreles~g~. pa den unge regjeringsprofessor. Det..' Oslo uruversitet for de JurIdiske gjelder ikke minst den Frankske å komme til fornuft hadde SItt SISte vitnesbyrd fra studenter kretser han omkring formel: Tiltalte måtte forstå. straffeanstalt. rettsoppgjøret. I siste semester Det kan i denne forbindelse ha Vid tgående amnesti. Når de hadde gått noen døgn foreleste han- i strafferett og be- sin interesse å gjengi en kjent Konfiskert eiendom tilbakcgis. uten hus og mat, ble de nødt til nyttet ~hve: anl~ng til_ å j~ uttalelse om professor Straff und~r 10 år ettergis. å ta seg tur tt g bl - tt komme mn pa landssvikoppruø- SkeIe: - Han er den mannen som e e o e mnsa ret. Det gjelder om å ensrette ved sitt klarsyn har reddet den Georges Bidault, som var forpanytt. flest mulig studenter. Hans for- norske juriststands ære, hvis den man.'1 for det franske frihetsråd, Imidlertid begynte noen for- søk på å slå vitser på Akershus da kan reddes. Men historiens og Francois de Menthon, der som nuftig tenkende mennesker med landsfengsel i dag og på Ole dom 0Yet' det som er hendt i de justisminister like etter FrankA hjertelag og ansvarsfølelse (no- Høilands _tid var imidlertid så il~e siste fire. år tenker vel de fleste rikes befrielse mer enn noen anen slike finnes nok også nå, men anbragt og ble mottatt med slik av oss pa med gru! nen har preget den franske kolla4 neppe blant dem som skrev boratørlovgivnillg, har forelagt clandssvikanordningen,. ) - å E f nasjonalforsamlingen et forsl",_.!!, se nøyere på forholdene, og dis- n røst ra graven som går ut på følgende: se fant at mange av de IØsslupne fanger ikke hadde annen ut- L Det skal ikke gis amnesti til personer dømt av høyesterett vei enn å ta maten der de fant Kirkestrid og kirkesplid eller dømt for tortur og an den, når sulten ble uutholdelig. angivervirksomhet. Men t"'lkr~ Det ble da stiftet offentlige og Det var mange s~m stusset, da inger, som endog den passive kan enhver person dømt etter private hjelpeforeninger, som professor ved Merughetsfakult:e- tilskuer og helt utenforstående i kollaboratørlovgivningen:;ettok seg av fangene. - Nå blir tet, Karl Vol d, døde og de kir- kirkepolitisk henseende leser tes på fri fot, før straffen er de. dresset opp pg utstyrt med kelige organisasjoner?. statskir- med fo~?~ v~else. ~ avsonet. Benådningsinnstillinlitt penger så de kan reise hjem kens menn.og. de~ ~ligiøse pres- ~m. er litt: t:uårs, kjenner ~ ger. skal foretas av en kom- _ eller <lnuctstcd::: he11.- l'vlbl i se hadde sa lite 11 SI av hedren-,hg mdremisjonens makt helt til, misjon av dommere og mot- ==:rnjå~~~~e~~l~~=~d~f::t~~.. ~~,,~e~,=~:~a~;.+;,,~=.eieftdom tjlbakeg~ fanger arbeide hurtigst mulig, fra graven. Fru Gudrun.Vold, den k~p, S?m omkring. og e~r den frigivnp~_.. så dekan bli nyttige borgere avj professorens h~, h:u- pa eget hundrearsskiftet førte til Me~- 2. Dom for ",nasjonal uvercu.ghatl> samfunnet og gjenvinne aktelsen. f?r~ag -- selvfølge~g far m~n vel 4etsfak~tets opprettelse og til mildes i sine konsekveuser, for seg selv. Sl l. denne ~rettingens tid - kløften l s~tskirke~. Men selv slik at den ku~ med1ø~er tap Deres gamle arbeidskamerater utgitt et av sm mann ~tterlatt de yngre kjenner klrkefy~ns av de borgerlige rettigheter tok med vennlighet imot dem. ankla~ og forsv.arsskrif~, som «folkedom:. etter:, okk~pasjonens og forbud mot visse nøye deti- Forbrytelsen var sonet, _ opp- bære~ titlen «~o kirkehøydin~er» opphør og. den andelige farso~t nerte beskjeftigelser. Men den gjort og skulle dermed være Og nal' man ~ all~rede I de ~nn- som da gikk og fremd~les. gar dømte får påny rett til å vitne glemt. l~ende or?- far Vite, at disse?ver landet. Al~ det~ far VI nu i retten, være direktør cller Anderledes stiller det seg nå «kirkehøvding~r:. er professor l en ny belysrung l prof~r bestyrer for firmaer og Ior- ~ ed d åk It l dss -k Hallesby og biskop Berggrav, er Karl Volds bok. En kan ikke retninger Det skal være mum esa e an VIere. te 'tt t Edd. dl rese n gi. ven e, a t til s tande n bl an t vare lig for de. dømte påny åa ~. 0% ~ ~ass;:regme em.f~r av Det tilkommer ikke oss å skll- folk skal bli bedre, så lenge den pensjonsrett 'og få konfiskert c asjona am m lo, som om-ti d. d trid p ikke er bedre innen kirken, sier -. mere i Høgsterett erklærte ikke e so og vm I enne s. ::0- eiendom tilbakegitt. kunne straffes for sitt medlem- fessor Karl Vold var en strld- forfatte~n. Under ti års dom for cnasjoskap, da det ikke var ulovlig, og bar mann. Han elsket kampen Avslørmgen~ om maktb~de nal uverdigheb ettergis. Livs-- justisdepartementet 3. desember for det som han mente var. rett og underfundighet velter lllii: varig dom nedsettes til tyve 1940 erklærte &t samme, _ så og sa~t,. og han hadd~ en sj~en over den. som leser ~k~n. og b. ble de passive NS (det snakkes evne til a rettelegge SIne be~ser. brevvekslingen ~m gjengis for- Forslaget skulle ha gode sjanom 60 a 70 000) kastet i fengsel. ~an spør: Sk~de de som kalles teller om en selg kamp og om ser i nasjonalforsamlingen, da D bl f t tt - h' kirkens høvdinger og ypperste megen tale med dobbelt bunn. selv kommunistene er gått inn - -tt b e ha e k ra t a t sme bankinn Jem, k unne f are f ram som d ItV' h ikk tet t. d. V e ys er, l ar e ven anne l e for et begrenset amnesti. Sl o ve,. or: an er, - og en slrulde sitte taus og la siste femti år, men samtidig sett, skudd, pensjo~slnnskudd og an- det gå? Hvordan kan det bli an- at både tårnene faller og kirken ar;dre sparemldier. - a}t l.und: r det enn frafall, enn uttredeiser revner, fordi dens ledere har folket. Kanskje da til slutt kiz'... p~kudd at?e hadde dallg na- av kirken slik som øet nå er, glemt Bergpredikenen og den kens fallitt kan føre til ny vekkelse av de hu så sløve og uvi1~ sjon.?-l holdrung,_ noe annet enn mangel på liv og høyreiste JesuskikkeIses eksem- N~ det pass~ve medlem av vekkelse i en kirke, som ikke pel. lige sind uten dogmer og bannbuler. cnasj.onal Samlmg» har utsonet tør rense det onde utav sitt For dem, som ennå har inted~n Idømte. straff og da set~ telt, men alltid.vilskryte av at resse for religiøse verdier, for Karl Vold siterer Job. 2,4: «La pa gata, ~tar han ~e! med sm dets høvdinger kan gjøre hvad kristendommen og for bevarelse ikke urett bo i dine telte. Vi nqyer; oss med il henvise til Md:h.. sultne, gratende fanulie ut~ tak de lyster og dog berømme dem av statskirken, er Karl Volds 0v.er hodet, - uten ekslstens- for å kjempe med blanke våpen, røst fra graven et varsel. Kan 5, 22-26. Den som har en Bi~ n.udler av noe slag, - t:ad~mt hvad de på ingen måte alltid ikke kirkefolket og indremisjo kan lese det selv. SUl rett som norsk borger I minst gjør». nen møtes i kjær.lighet og forso-... ~7~.. 10 år o~ fradømt retten til å ~ De to såkalte kirkehøvdinger ning, kan de heller ikke vente ke arbel~e, utelukket retten til forsøkte å stemple Karl Vold av oss andre, at vi skal nære tilselvste~d;g _ erverv, tap av ad- «som usikker i politisk henseen- lit til dem. Send inn g~g til a ele :ller eryer~e fast de og som nazist og har utspredt Da må vi gå våre egne veier elendo~ -: BlIr er?ar~eler fra- rykter i denne retning i det nor- uten innbyrdes kjempende kirkedømt sm eiendom, sa_mlster alle ske folk, ja endog utenfor dette høvdinger og finne nytt grunnlag BLADPENGENE barn og barnebarn denne arv. og har fått boikottet meg i stor høvdinger og fine nytt grunnlag Tror noen at selve Belsebub utstrekning i denne forbindelse:.. for religiøst samfunnsliv - ikke så stans unngås kunne finne på noe mere dje- Det er dette som har reist kam- til forargelse, men til høynelse ftlsk? O. Hedalen. pen og som har ført til avslør- av det moralske og etiske liv i

I 8. MAl TIRSDAG 30. AUGUST 1Mt l _ I sjanser som den selvsagt. ville JIliate,~ r-;~-.:'=_~ti""-_~~ L_,.:.~:._~_... _,_ II_- Blinkskudd. "'"..., om kelig. tilgangen Og det. på det arbeidskr.ut gjelder om for "9IU' rilandsorganisasjonen er jo nettopp å Kjære «,,3. Mab! : et er en sak jeg har lyst til å D cc 'le for <'lelil, De har formentlig... " lagt me)~ke til d(~t sannne, og 'det e. U våre j,lolitiske motstandere sy D A. være forankret i den oppfat D :; at det utelukkende var NS som hadde skylden for at Norge ble okkupert av Tyskland, at vi på en måte ~.stilte tyskerne til landet omtrent pa sanpne mate som man går inn på en kafe og bestiller det man ønsker seg. De mener derfol' A. være i sin gode ri:li:t na.i: de tillater seg.. behandle oss med en viss nedlatende forakt_ Vettuge folk vet jo at akkurat det motsatte var tilfelle. Det var bare NS som kompromis.'1løst holdt fast ved at vi skulle ha et sterkest mulig forsvar og opprettholde en absolutt nøyb:alitet. Det som mange av oss den gang ante er som bekjent 8f:nere blitt helt klarlagt, va.re styresmakt(>r i 1940 hadde tatt parti lenge før 9. april og lot dessuten med hen sikt landet ligge åpent for at «de n tte:. uhindret Itunne fa. innpass. Arsaken til denne eiendommelige opp retten finner det bevist O.S.V.l>. JO da. vi lever i en <rettsstat». s. w. cbele FOLKET I ARBEID» Slagordet over disse linjer er et godt slagord. og et godt slagord er gull verd. Det virker ildnende på de sterke. det støtter de vaklende og over en tvilsom fortid legger det et kunne skilte med de høye løjl.1l.inger. Nu er jo selvsagt høye lønninger ikke å stå i mot for en fattig mann. Men det kjedelige er at der under forhold med knapphet på arbeidskraft blir produsert tilsvarende mindre. med den følge at alt blir tilsvarende dyrere og vanskeligere A få. tak i. Denne side av saken anser imidlertid Landsorg'anisasjonen som seg uvedkommende. Under forhold hvor Ar- linjer stortingets behandling av bevilgningene til kunstformål uttalte representanten Ham bro; «Det er en <\!iendommelighet hos... at hvis man vil utgi et billedvwk hvor man har forvansket noe, så.iran man bli straffet etter loven om be- skyttelse av. åndsverker. men hvis man helt forfalsker hva en dikter har skapt, så anser hr. Oftedal or: andre det for en betydningsfull gjerning. beiderpartiet ikke er ved makten kan Kirkedepartementet og lærebøkene forsonende skjær. en slik knapphetssituasjon sogar væ- har gått i spissen. Jeg skal ta et typisk lite eksempel Det er en forte1lidg Det er vel ikke mange, som har be- re meget kjærkommen. fordi den hos glemt den berømte og vel ~gsa: det store flertall skaper misnøye. en av Bjørnson som heter «Ørneredeb. ryktede parole fra mellomkrigstidens misnøye som Arbeiderpartiets spisser hvor moralen er uttrykt i de slutningll...,,- om a t ' g n som ikke var med-. ID e da vender mot den øvrige del av SIDnlem aven fagforening. kunne få ar- funnet. så høit at ikke alt folket kan nå:. ord: «Det er godt at noget hænger beid og ingen som ikke hadde arbeid, I de tilfelle hvor Arbeiderpartiet' sit T lærebøkene har man sløyfet eal. kunne bli medlem aven fagforening. ter med regjeringsmakten kan situasjonen imidlertid lett bli ubehagelig, departementet og lesebokutgiverne ikke alt folket kan nå». ~or Kirke Det var mange som kom inn under den parolens virkninger, ved den fordi misnøyen har lett for å vende har ikke syntes at det var demokratisk nok. Vi har hundrevis av slike praksis som dermed ble satt ut 1 livet, ble ca. 100.000 arbeidsføre per Landsorganisasjonen. En slik situa eksempler - -:. seg nettopp mot Arbeiderpartiet og soner holdt utenfor ervervslivet år etter år. spørs da, hvorledes det vil gå. ved skriver Barald V i n d a len: sjon er vi nettopp oppe i. og det I en bokanmeldelse i «Von og Vil~ Etter kapitulasjonen kunne man jo valget i oktober. Uansett hvorledes <En kan ofte høre en forfatter kja.. ikke godt ta opp denne praksis igjen. det går vil det imidlertid bli interessant å se hvorledes Landsorganisasjo - og det er kanskje verre - hal" ge over at en leser eller en anmelder Arbeiderpartiet hadde fått flertall, det var blitt et samfunnsbevarende parti, nen vil forholde seg, når «landssvikerne» etter hvert kommer i arbeid igjen mel boka hans. Og det er sikkert, det tatt fullstendig feil av hovedhensiktela fatning som storsteparten av våre det hadde akseptert kirken, militærvesenet og full appanasje til kongen, og den nåværende kunstige knapphet hender nok at leseren ener anmelder- landsmenn synes A. ha må være QuislingB8.ken og den himmeisltrikende foruten flere andre ting og var til på arbeidskraft forsvinner. en ikke har forstått noe. Når en bok urettferdigfiet bvormed landssvikoppgjøret ble innlfl(l(~t i 1945. selskap; under de forhold måtte hele ger huit, skal en som kjent ikke ~ gjengjeld blitt akseptert av det gode og et hode støter sammen og det k1in folket settes i arbeid på en annen måte. Nu skulle rett og plikt for alle QUO VADIS STUBIA. tid være helt overbevist om at lydea KjæJ"e «8. :M:a.b. BRØRSf! kommer fra boka.». til å arbeide grunnlovfestes, og nu - - «det kan bent fram ligge eq Det foregår meget rart ber i <retbt- var det at rette vedkommende gjo~ På fylkesbondestemna for Møre og kompliment i det faktum et le.gens atatedl>. FQrleden fortalte en!ladd de et genialt trekk. De satte i gang Romsdal den 6. august cl å. heldt «misforstår» boka. Det viser et dell likattyt~r meg at han hadde hatt en den berømte og vel ogsa. beryktede folkehøgskulestyrar Srurla Brørs eit injwbokter vealier" 80Ia føl, to I konferanse med kommunens liknings- rettsfor1ølgelae., mot de tidligere NBøekretær. UDder ~ ~ mec1leinriiei: egder 1'110 rhbil virkelig gene og 'IæTIiom. Intelligens' er som apiru:uelt ~... ~ -"-I,~.iJt:læ-l)åi.~~;t 'o~ pl. likattyteren sin f'ontndring over at to fluer i ett smekk. For det første vel dei fleste menneske i dette land En skal selvsagt ikke hoppe opp på kommunen når den vør flå i bet for oppnådde man A. yte den nødvendige veit eit framandord som lett kan set- forfatterens rygg og triumferende med dele at nå har jeg bedre utsikt _ penger, ikke skattla. de ~r som tributt til folkets rettsbevissthet, hvor jast om til litt greidare nondt og stedets mek. verksteder liadde tjent ved man oppnådde A. avlede JJl&IISeDS heiter da gløggskap. Ordet intelligens han, at dette skjønner jeg, men det på tyskerne. Fra den ikke meget in- oppmerksomhet fra ubehagelige fakta er elles ikkje så svært framandt, det skjønte ikke forfatteren' selv. Amøken telligente sekretær medlem av i fortiden og ramme ubekvemme pa er A. finne i Gerh. RAlands Norsk ligger i noe helt annet: det.som fer K.N.A..P., fikk han da det overrasken- litiskemotstandere, motsta.ruiere som ordliste, nynorsk, rettskrivning 1938, forfatteren er en selvfølge. noe SOlD de svar: <Er Ik gal ltuulll. det ville man med vanlige midler ikke kunne gløggskap er ikkje nemnt. SA. no er han forteller l'elt en passant, kan ra., jo gå. ut ovel' arbeiderne". Det var ha hamlet opp med. Men hva der vi like klok pa. kva som er godt norsk en leser være en epokegjørende "47- noen BOm snakket om <rettsstaten>. kanskje ikke var det minst viktige. og kva som er framandt. Det har het.:..leg har også fulgt med i en del her- man oppnådde på den måten å sette elles lite A. segja i dette høve. Intel~ værende «rett«saker. En av disse ble tusener og atter tusener av arbeids ligens, gløggskap. altså emne til A. admjnistrert av den i major Lange- føre og arbeidsvillige menn og kvin lands bok meget omskrevne øorenskri- ner utenfor vårt arbeidsliv. Av notiver Heinrich M('yer. Dommeren for- ser i dagspressen er man blitt gjort IØkte med mange omsvøp t. fa. til- kjent med at der er idømt straffet" talte til A. erkjenne at det var krig på tilsammen 30.000 år i forbindelse etter 10. juni 1940. TiJWte erklærte med clandssvikerne>. Og der kan ytes at han i juli 1940 hadde snakket med meget arbeid i 30.000 år.. fire JlOrske offiserer der kom hjem En underlig måte A. sette hele foltra Sverige. og aue 4 hadde erklært ket i arbeid pa., mener De kanskje. at grunnen, til hjemsendf'jsen var at Sant nok. Men teori og praksis er krigen var slutt. Videl'e hadde han som kjent forskjellige ting. og det selvannen påhørt Nygaardsvolds tale er heller ikke alltid meningen at det, fra L'lndon, hvor denne 2 ganger gir man sier skal tas bokstavelig. Og i uttrykk for at krigen var slutt pa. denne verden bar tingene ofte lett det tidspunkt - juli 1940. Etter pro- for t. komme på tverke. Arbeiderparsedyren forespurte herr Meyer om til- tiets politiske samarbeid med og økotalte hadde noe å si, men da tiltalte nomiske avhengighet av Landsorganisa ville snakke, bryter herr lleyer ham sjonen er jo et faktum, som man ikav m('d spørsmal om han ikke nu ville ke kan komme utenom. Og selv om i.nnrøj nme at han forsto at der ber- arbeiderpartiet 8kulle ha intereaae av øket l:rig den hele ticl Og forlokkende å realisere slagordet ovenfor, sa. bar uttalte han a1 «dette vilde forbedre iallfall ikke Landso~jonen lib.jj1- tiltaltes sak betydelig>. Tiltalte 88. da me interesse. For den gjelder det A. at 111m sommuen. 19(0 ikke kjente holde lønningale lia. høye øom mulig til oydlyden av kapitulujoiul8vtalen og om mulig heve dem lia. s:oart der og meget BnDt'.t aom nu er kommet finnes - anledning til det. Og dermed for d3ged og gjentok!sin tidligere er- er vi ved sakens kjer:ne. LandJlorganiklæri 19 med tidegg at <han visste iit- 888jonen bar idgen intereae aven Ile dl: nga.ng at Nygaardsvold løy. Berr rikelig tilgadg på arbeidskraft. For HeiDJ lch Meyer hevet da øyeblikke- den rna det fortone eeg øom en opp Ug ntten, uten A. gi Wtalte anjeddid&" ga-ve A. bolde lia. rna:øge arbeidere som Ul.. komme med det bazl!ladde tedkt mulig utenfor arbei<å11vet. Dermed A fl SelvrøJgeUg fikk: tiltalte i ame bar den ajamer for A holde limnindoau 'Jftmisaer det a1tjemefip1re eat gene oppe og ved leilighet heve dem, sjå del ymse ting kla.rt, få rette taket på del og setja dei på rette plass. er noko ein har set heilt eller delvis til side etter at ein vart gjort «kjent:. med resuitata av granskinga som skulle syna at N.8.-folka var botnskrapet. og når det gjaldt intelligens. Talaren var tydeleg samd i inte:digensen si minimale idnverlmad. Den andre sida av emnet, lærdome.d, 'V8%' skjønieg langt mer verd A. hefta seg ved, og kanskje med mykje rett. Intelligensen kan som kjent ingen gjera noko større brigde i, medan oppøedinga, lærdomen, kan lika.kkøyra det! mest intelligente. I samband med dette sa Brørs at vi treng ikk:je gla sa. langt som til Tyskland for A. fidna grufulle utslag av slett oppsedidg". Vi hadde da Rinnanbanden her i N~ og kjenner til korleis den dreiv pa. med torturering og annan styggedom. - Det var ikkje så rett mykje sagt, og kan henda heller i1di:je j noko vond meining. Ken det '9Br ailpass at det syder at han ikkje fy1- gjer med tida. At han ikk:je kjedder dagens krav. At han har g6tt Eg inn i seiersrusens festhus l IK5 og ikkje har funne vegen ut att. Men det gi.r ikke lenger sjiiiy Car eln - folkehøgskulestyr&r 80IIi liikjært har eit bade stort og ba~... beide å vera uvitande am K eld. kr Husk at ved en annonse i cs. MAL rekker De ut over hele landet. Averter derfor når De har noe å selge, når De søker arbeide eller. når De selv ønsker arbeidere eller funksjonærer. Gjennom cs. MAI:. rekker De et stort og allsidig publikum. Annonseprisen er 1.50 kr1r pr. korpuslinje.... ~...- i Norge har gått for seg el pojitiaiie hem~ rettsoppgjør kada. 80JIl.. underkjent ute i den &tore verda, som alt no er vorte ei større tra.gediti for folk og land enn vi maktar A Bj& til endes. Det er mange motige meb1i som har set som sitt største mal a fa. slutt på galskapen. Men det tredp fleire, for uhyret er seigliva. De har ei kravfull stilling, stmta Brørs! Kom difor ut ev festhllld og gå litt omkring l fullt dapija GA litt opp pa. høgdene og Bj& al over sjagmarka, og freista ~.. bar De lam gjem best DJUe.. Dykk i oppryddingsarbe.. med dei mlljladde diktarord: BYa.. HUer kast av i de nærmeste 1DaY. VepldDet er ikkje lill ladgt tn.o me.. Quo Y&diII!

TIRSDAG 30. AUGUST 1949 S. MAI i P Ukens kronikk: Et ærlig og åpent svar.... i~~k~m~~~ ~ 1 dejesel' om det arbeid som er tatt opp over bele landet for il. få aa revisjon av rettsoppgjøret, og vi ønsker derfor å komme med Det hyles fra alle verdens kanter I stoler og forsikret at den frammot.slavestaten Russland. Storbritan- i gangsmåte som var brukt, er et følgende redegjørelse: Rettsoppgjøret mot NS-folkene har n.å. pågått i fire samf1ijib nias representant i FN.s økonomiske I ter norsk rett! Moseid (b) pekte og oosiaie råd,corley Smith, opplyste på at det alvorlige ved saken var år, og ennå er det mange som ikke har fått sin sak oppgjort. I i rådets møte i sommer at det skulle at den er et eksempel på den mens sitter der ca. 1200 kvinner.. og menn i fengslene og i de p0- være ti millioner slaver der. Andre forskjellsbehandling som en kan litiske fangeleirene, - fra unge piker og gutter til kvinner Of; kilder har oppgitt et større tall, def oppleve. Og etter en forsikring menn i oldingeaideren, - med straffetid opptil livstid. Mange VeRter også på å bli satt inn for å sone rest på straff, og mange veu har vært nevnt OPPtil. 30 m:llione.r II fra forsvarsministeren om at Det hyles fra Norge og.så. Aftenpo- Gulosten ikke var i kritthuset ter ennå på å få sin sak opp for retten. - Skal man dømme etter sten skriver i en leder 23. juli 1949 hos regjeringen, ble saken vedet ingen fornuftige menne:slcl tviler,i lagt protokollen. J ordpåkastelsen dette, vif der gå mange år før de direkte følger av rettsoppgjøret på at en av FN..s største mcdlcmssta-. serne at de gode demokrater nå for er overvunnet. ter innenfor sine grenser fremdeles tiden sel v holder tvangsarbeidere, og For å bøte på de verste skadevirkninger som rettsoppgjørets holder millioner av mennesker som har gjort det i årevis. har påført vårt folk og land, har vi dannet et Sam h o l d av individuelt samarbeidende personer uten noen fmm av forening ed.r tvangsarbeidere. Bladet kaller Russ- Dette er russerne selv også tydeland tvangsarbeidets land. Iigvis oppmerksom på, De svarer i Vi andre har jo visst dette i en FN-rådet at de er villig til å gå med organisasjon med derav følgende rettigheter og forpliktelser oc menneskealder. Vi framholdt det sam på at en fagforeningsdelegasjon un uten noe medlemsskap. Ule mange ganger i mellomkrigsårene dersøker tvangsarbeidets omfang over Vi er frie, tenkende nordmenn, som vil søke å vekke våre myndigheters men det gav ingen gjenlyd - samvittighet for den urett, som etter vår mening er ))& den hele verden. De henviser bl. fl. til at gang. Den gang var man alt for opp- andre stater, deriblant Norge, også gått mot titusener nordmenn, - folk som har ment å tjene sitt tatt med Hitlers Tyskland. Men vi holder tvangsarbeidere. land på beste måte. Vi vil derved søke å bøte på den sterke splittdse visste det altså - lenge før verden FN-rådet spør så Norge om dette begynte å hyle. Det var blant annet er tilfelle. Og hva svarer så Norge? innen vårt folk, en splittelse, som er blitt en samfunnsulykjæ øc en av de ting som gjorde at så man- Jo, Norge svarer at det har vært som truer med å bli det for menneskealdre fr.unover... ge norske gutter melde seg som fri- tydd til tvangsarbeide her også, i envillige på østfronten - og det har kelte tilfelle. Det gjelder noen Jmde fått betale for. Det var krigsfor- streifere, betlere og drukkenbolter, se av de politiske fanger. Formålet med vårt 3) Arbeide for snarlig løslajd bryteise å kjempe mot tvangsarbeidets samt noen få andre som ikke vil for Samhold er: hjelp til tidligere NS-folk Land sørge kjerringa. Ialt var det pr. L 1) Vern. om Grunnloven og for å få dem inn i a.rbeid& Vi kah ikke forstii at.det er så mai 1949 315 mann og 21 kvinner i Enenneskerettene, for'derved livet som fullverdige 001'gØre, og understøttelse &'fl mye større forbrytelse av Russland tvangsarbeide. Tenk det, Hedda! å bane veien for fredelig forståelse og samarbeid både å holde tvangsarbeidere ett e r kri- Den amerikanske sjefdelegat i FNgen mot det var før. Tvert imot, had- rådet, Thorp, takket Norge for svaret innad og utad. 4) ØkononIisk støtte til det... nødlidf"...nde Ns:.familier. de vi nær sagt, det skulle vel være som «lå på det høyeste moralske nien formildende omstendighet for rus- vå som noen regjering kunne nå med skapet til vårt syn på rettsrettede rettskontor, som... 2) Arbeide for å utbrede kjenn h.radvokat Otto R. Rød 0pp et svar på dette spørsmålet». Thorp oppgjøret, dets opphav og til formål å gi ubemidled.e roste den~ærlige og åpne. karakteren følger, såvel for den enkelte som er rammet a.v ret15oppfri at Norge dermed direkte hadde er for samfunnet, - for der 5) Arbeide for en fo:rso~, Ri o av det norske svaret og understreket SOEn bre ':n..mmet av ~ 'ØODl -.. gjøet, juridisk bistand. Barabas gar klært seg villig til å delta i enhver ved å søke på lovens grunn det hat som n.å. herjer våri undersøkelse, heter det (Altp. 4. august 1949). oppgjøret. brakt til opphør. å. oppnå en revisjon av rett& samfunnsliv, enga.ug ba Wi Men Scnarffenberg Han er ikke uten humor, den gode kritiseres amerikaner. I hvert fall ikke uten Odd Amdahl. Paal O. Aukrust, Nå er _ i hvert fall foreløbig ironisk evne. For amerikanerne må Rinnan st. bonde, Lom _ saken mot Johannes Sigfrid jo vite at vi her i landet hadde over Ola Bleken, Erling Bjørnson, Andersen alias Gulosten begra- 20 000 tvangsarbeidere i 1945, og at vi bonde, Brandbu bonde, Aulestad GUllDal' Dahl, vet. Odelstinnget besørget jord- fremdeles har 1200 mann som van- Torgrim D~ åk t l Rikt k h dd smekter innenfor piggtråden -'- dømt bonde, Mjøndalen. disponent, Skien p as e sen. 19no a e Li F1. b E. Grill-Fastmg. han myrdet to forsvarsløse tyske etter grunnlovsstridige og folkeretts- v elsc er: krigsfanger som stod under en- stridige anordninger og elover». Så busmor, Fhsa fabrikkeier, Hamar,. h d 'k h T. N. Glesne, O. Hedalen, gelsk beskyttelse, men han had- m:mge un. re ænerl. anere som ar t h l d t id f... b t bonde, Krøderen disponent, Oslo de tjent London-regjeringen un- reis. er l an e s, en ~~en. TØ ;J. de Rytter Kiellaud. der dens landflyktighet; og hva u~, matte da være blinde hvls de Ikke A.. s::.ø=erø. ingeniør, Oslo var så to tyske soldaters liv visste. det.. Så ~.. Th~rp fant det ajtså M. mrscbel-llaag',.jobs. Knudsen, verd? Wikborg (kr. f.) kritiser- best a spll.le pa IrOnI.ens strenger. M h d t husmor, Billingstad redaktør, Trondheim te i Odelstinget framgangsmåten en VIS e russlske svaret, det Oskar Larsen, Odd. Pederesen, og framholdt at Odelstinget bør ende!ige ~;varet f:a Russland, får sam båtfører, Stavanger læge, Heimdal si fra at slike saker skal fram i me apne og ærhge karakter som det O. IL. Opsahl, T. B. Røbn, dagens fulle lys, mens Friis (a) norske, da blir nok denne saken løst bonde, Flå fant at det var riktigst å begra- etter beste FN-mønster - etter beste Joban Røgeberg, Ve den i stillhet. Breie (a) "om '" fariseer-mønster. Men spørsldåjet er: kjøpmann, Drammen. var sakens ordfører kritiserte Er hele det norske folk en samling H. SCba.a.nning, Scharffenberg som hadde gått til analfabeter? Eller hvor lenge vil tol- Jar den britiske ambassade med en ket finne seg i hykleriet og Iøgnpro- Tor Smedslutmmer, stygg anklage mot norske dom- pagandaen? bonde, Brandbu var forstemmende tam og kort. Alfred Aaslie-. Aug. TeiJJnaIm, Men tross Odelstinget står man revisor, Drammen Igjen med en følelse av at der Nils VikdaI, er something rotten Iv. t:!:le stat", Det er ikke nok å misbillige redaktør, Kr.sund N. of li!0rwa!. Og arli!ct. t'j' \1:1 hel- uretten. Vi må også kjempe mot P. ;Jæger-Leirvik. ler ~e a vente nar m''lfi.. 1 san,,- den og beseire den. Men heller bonde, Sjølstad Ille maned har opplev(:l l,idcrtas:- ikke dette er nok, og det er ikke Ola Hegda.I, laken med. sosialistenes krum- nok å ha rett. Vi må også hevde bonde, Utøy spring, behandlingen av Lonaon den uavkortet. Hroar Hovdm. regjeringens virksomhet med al- Derfor har vi gjort NS-folke- kaptein, Kapp le dens fortielser midt i det vam- nes sak til vår, og vi vil så. langt P. E. Husby. le snakk, og endelig loven om evnene og kreftene rekker kjem- bonde, FreL -lddssvilærne» som ikke lenger pe for at uretten mot dem :må Til. I.erdaI, kunstmaler. Oslo ferielengtenrle og valgspekule- ning og full erkjennelse av folk&- N. It.. FløtVe ~ tinglnenjl, bedraget er de nærmeste mål. Cand. 1Dafr, 01Il0.. IIy.DflJ å v;ej'e noe problem for de bli gjort god igjen. FuJI oppj'eis.. major, Meldal David Seierstad. bonde, Lena Spookeu. læge, Rjukan Tborne, kaptein, Oslo Peder Aalseth, Snertingdal Ame Bergsvik, direktør, Billingstad SvanbiId Bjøl'll8t&cl. Oslo Henrik Dahl, sanger, Oslo G. Fleiscber. bonde, FliBa Arvld B. ~ redaktør, Kr.8W1d N... GjesslDg, urmaker, Drammen Allders HafskjoJd, bonde, Lier Al'IIe Hassel, Krekling st. Mathias Hole,. bonde, Skjåk Ole B. LarseD. restaurat., Norde"" bl Okkenhaug, agent, Trondheim Hans Rognerud. bonde, Lena H. E. SaDdborg, Oslo Allders Skogs1ad. bonde, Bynesset Tor TangevaJl, lektor, Gjøvik ]L A.. VBII8.ao8en, bonde, Romedal Olat Aasaareø, bonde, Otta Bans Seiers1ad. Lena Olga. Bergsvik. Bærum Sigurd Bm. dyrlæge, Røyse Birger Holst, ingeniør, Oslo Ola Kjernes, bonde, NorderhoY Alvilde KD.otI!Ioa-~ Oslo TIL. Wahl, kontormann, Kr... liarl.id FortJonJ, :t:iskeha.n.dler, Kr...

IS 8._~==~ TIRSDAG 30. AUGUST 1949 Bispen og hu.stavlen Planøkonomien fører oss En korrespond;jn )e' En lærerik historie for For noen tid siden sendte en bonde de.d som vil lære. i Trøndelag følgende artikkel til Dagbladet i rett i katastrofen Oslo. Under biskop FjeI1bu"s visitas i Vikna. forleden ville biskopen også -.aåersøke hvorledes det stod til med 1Iunelærdommen hos de gamle i byg-. dl Han møtte derfor fram i gamleil[eimen. og det var just ikke de letteste spørsmål fra katekismen han Apnet sin eksaminasjon med. Om de Vi har intet å møte nedgangskonjunkturene med. De florissante tiders overskudd er planøkonomiseret bort ~eg har med interesse lest Deres fortrinlige reklame for bladet c8. Mai» den 23. og 24. mars i form av noen hadske og avmektige angrep på hr. Erling Bjørnson. - I Deres redaksjonsartikkel «Skal svart bli kvitt» skriver De m. a.: <Vi var 1 gamle visste hva Hustavlen sa. om Det er lenge siden de første tegn onskrigene og etter første verdenskrig» og videre <De norske som tok parti for tyskerne og sluttet seg til tir biskops plikter. på en kommende nedgangskonjunk- krig. dem var landsforrædere, de hadde ik- Den 82 år gamle Albert Moen for- tur meldte seg. De kommer no i Det kan trygt opphøyes til økonom- ke «en annen mening» på et viktig ~et både bisko... n og de DrVl"i<7e økende mengde En kan ikke A pne isk naturlov at der eter store kriger _... r- _..."... punkt - de forrådte sitt land i det liom var møtt fram, med stra.ks å hen- en avis uten A. finne meldinger om isk naturlov at der etter store kriger sk~ebnesvangre øyeblikk, da det mest w.e til og mere fra 1. brev til Ti- fallende priser, sviktende markeder, oppe av gj'enoppbyggm' g og deretter. av alt trengtes forsvar. Det er lkke aoteus, 3. kapitel, vers 2,. 3.,4 og 6. tregere avsetning, tilbakeholdne kjø- en serie nedgangsår med kriser.... I en mcmnrsf.)rskjell, det er en forhør det heter: pere og 5>iktende frakter. Det er ik- krakk og smertefull avvikling, Vi kan, b.' 1.1 t ri.,-, r.dse verre enn vo u og yve dwnor skal ea ti1sy:asmadn væ- ke lenger tegn og symptomer. Det er ikke lulle oss inn i den tro at det I D~t må hamres fast i sinnene, det re IIlutelig, en kvidj1es lwuuio ed- selve nedgangen, lavkonjunkturen vil gå annerledes denne gang. Nedgan- o klart f all -...H_!liindig.....G_. gjestfri. due- h"t."~~. d h d l rna gjøres or e:...~_ som er i full U"T~. gen er over oss og ver ens an e ens De har tuvilsomt rett i dette syn. Ifg- til a Jæiooe liiidre. ikke drikkfej.. Men offisielt råder optimismen. Det konjunkturelle skjebne fullbyrdes. og som det sannhetbsøkende og ær-.eg:. ikke voldsøm. meø Sillkbnodig, sies at der hersker enstemmighet om Spørsmålet om krisen vil bli hård og lige organ De trolig v i l være, opp- ar stridsiyne.. ikke pengekjær, at det ingen fare er for alminne- depresjonen dyp er et spørsmål om fordrer jeg Dem. til A. trykke opp De - som styrer sitt ~!ms vel og lig depresjon. Men denne offisielle op- forberedelse og reserver. Jo mer for- res I"edaksjonsartikkel av 10. juni a.m- lydige barn med all sømmeiig- timisme er også en del av sympto- beredt vi står, jo st.ørre reserver vi HHO «Fred i Norge> og den av H.... - ikke en øyomvedch;, font mene. Der har ennu aldri brutt ut råder over dess mildere krise og let- juni 1940 hvori De m. a. skriver: «Kon liaa ikke 8kal bli oppblåst og fade en krise uten at det på offisielt hold tere depresjon. gen og regjeringen flyktet i interesse j djevelens dom :& ~ han. fori- er blitt forsikret at de økonomiske Men hvorledes har det allmektige. til Eld Jr sm egen person ng an og øat&e med å sitere fra PaulUS> brev forhold var sunde og sikrede. Den Arbeiderparti med sitt sikre stortings' ltd å tid " ep e en og sønner av v r an til Tttuø.. l. kapitel. vers 9: «For offisielle benektelse av fakta hører flertall stelt det til? Hvorledes har me d f or å dl del dbefal' a y e. ng an s mg -- t:i1syd;'llllalul skal være ed som likefram med til enhver begynnende det benyttet de florisante tider Eltter og interesser, de har latt oss i stik- JiIoIrId'er tast med det troverdige ord depresjonstids utstyr. krigen? Det 'kan trygt sies at reserken, vi må prøve å ordne oss uten euer læren. forat haa kan være Hva sier ikke noe enkle tall! Den vene er forbrukt, at de er blitt spist dem.» Kfr. major Langelands bok l stand til både li formaue ved den I amerikanske produksjonsindeks. er opp av planøkonomiske eksperimenter «Dømmer ikke», s. 77-79. - lære og li tale til rette dem gått ned fra 195 i november til 174 og sosialiseringsprosjekter. Millioner I sannhet _~ svart er blitt kvitt _ Hm sier i mot:&. i mai og anslås no til å. ligge rwldt på millioner er forbrukt bare i skje- syndse~ i Dagbladets uforbeholdne ~- Gamle Moen siterte versene i den 165. Sysselsettingsindeksen er gått maer, som har kostet borgerne og k' l 24 Jenne se av. m?rs. pmie formen, akkurat slik som han ned fra 163 til 145 og synker stadig. næringslivet en mengde verdifull tid lsd' o amme a.o pa tal er D e h emme li g- liadde lært dem i sin barndom, og. Arbeidsledigheten er nådd opp i 3,8 og et umåtelig, bortkastet arbeid. De h Id l d 21 t t' Tar selvsagt gjenstand for beundren-i: millioner mann og ventes i løpet av hardeste kjennsggjerninger har ikke o c sen av e s or mgsmeilllb _... navn.som holdt,~ borte fra awiltem.- d.e munterhet hos forsamlingen. I året og nå opp i 6 millioner. Har en kunnet stoppe.~ ningen om Atlanterbavgpakh'n. men Etter A ha fatt dette svar, fant, flere vitnesbyrd bebov?' synsløse ritt. FunksjonærstiHinger i li De har inv:t il. innveru\(, mot at nav~ wkvper. 'Itid"re eksaminasjon over-log hvg,ledes ser det ut hvis vi tit- titusenvis er onprcttct og til deres å t l ed. nene p pres en og egen som m ~ fiødig- Hos de gamle i Vikna var ter litt utenfor vår egen stuedør? En utstyr og gasjering øses ut millioner,. I. t ed tt 1 hr S..._-_... VlI... e v avre e~ av. A4U... bcrne1ærdomm~ i orden. lang rekke av de varer som det for hvis hovedsageligste anvendelse er å dekkes.., mindre enn et år siden hersket stor belaste næringslivet med tidskrevende Vi skylder å tilføye, at det ikke mangel pa. råder det no overflod av. og omkostningsfullt arbeide til gagn er vi, som har lai,'et historien. Vi Det siste nye er at eggene begynner for den produksjon vi dog alle skal har hentet den fra <Nationen> 16.5. å bli uselgelige. En produsentpris på I leve av. 1949. 4 kroner kiloen lar seg vanskelig opp- Med skatteskruen har en pint ut De er i sannhet like konsekvent i denne sak som De har vært i oven~ cor omtalte. Bonde rettholde. For kort tid siden her- av næringslivet og borgerne deres Si-I D e tt e Inn. l egg f'kk l se 1 vsa gt ikke sket der kjøttmangel i Oslo og det ste reserver. Den drastiske forhøyelse ' p l ass l. «D ag bl a d e t bl t rt» og e re urne Navn og nytt var et stort problem å sikre av bensinskatten er siste påfunn. Den- d kt E' av re a ør mar Sk av l an d perso n ~ hovedstaden sparsomme tildelinger. ne skatt er produksjonsfiendtlig et- lig med følgende svar: HI.advokat Kjell Bug g e er fra No er det i allefall overflod av hval- tersom den alt overveiende del av ben- <De har sendt meg et innlegg hvor 1,1,49 sluttet som direktør for hn"l- kjøtt, som er blitt uselgelig og søk~ sinforbruket skyldes samfunnsnødveneelsvesen.et i Trøndelag og er blt, eksportert. Vi skal ikke snakke om dig De bl. a. siterer Dagbladets redaktransport. Sjonsartikkel for 14. jwli 1940. Det har ofte vært opplyst at det avsnitt De siterer, ble forlangt inntatt av tys-... In:nh:--" #~~-eleir. r..._ f'~"'te sl'ef prisreduksjoner og omseggripende be- arbeidsledigheten melder seg og når... =du ~ ~ ULv kernes pressekontor i Stortinget, at &-. d""""'~ ~Il't;-... - k~~~-~nsjetr' drift..sinnskrenkninger. Marshallmillionene er forbrukt, står ~ ~'" k'v' = ~U"""JV jeg nektet å ta det inn i Dagbladets 1I'IIIr Bjarne H a I vor sen. hvis vesent- Den økonomiske historie har en vi der likeså våpenløse som 9. april middagsutgave, at pressekontoret Igste kvalifikasjon for stillingen var egen effi'= til å. gjenta seg trass i alle 1940. tvang det inn i avisens aftenutgave. «ben var bror av ekspedisjonssjef endrede forhold. De forhold verdens Vi har bare en sjanse og den ligger men at Dagbladet på grunn av nek~ Jobs.. Halvorsen. som et' høyeste sjef næringsliv :;,rl'eidet under i 1820-årene i valget til høsten. telsen ble forbudt å utkomme i henved... "'~-~.l~esenet. n...~ ~~~~ "'" og i 1920-arene var med et mildt ut- Plutos t.,., bl J'........~y.v.::u ~.. ~ Vb.re rnanc':.er, og a.r na. a el. Igjen Joreløp!.g siste direktør for leiren kun- trykk vcscl'_'>forskjellige. Men det er ----- I kom ut, var jeg avsatt som redaktør. IljelpeOOmmer i Strinda og Selbu 00-1 eksportmark.edet - der møter en bil- Arbeiderpartiets økonomiske poli ~ Det var han som. var sjef d~t av sviktende kjøpelyst, krav på tikk fører oss rett i katastrofen. Når Atter en svensk J' u rist ne som lrralifikasjon for stillingen på- en frapjx'rende, nesten uhyggelig pa- ~ seg at han l-..adde deltatt i un- ralellitet mellom krisen etter Napole- {en Dagbladets eiere fortsatte A 6erg:nmnsbevegelsen under den tyske om reffsoppgj'orc'f I utgi bladet. Det er det som er hovedokkupasj<m. men det var også det tiltross for at samtlige tre hadde kvit-,uaken. helf. tert for å ha l.est den. «Gulosten» er Den svenske ingeniør C. J. U1fsjøø I Og det var vd ikke det eneste således i godt.selskap. Er også heltene som har drevet bygningsforretning i sted at eiernes økonomiske interesser «Gulosten:>, J.:or..a:n Sigfrid And e r- fra 1940 det? Stavanger siden 1918, skal nå til Sta- ble varetatt på redaksjonenes bekost-.en. som drepte to våpenlø..<:e tyskere, vanger for å. stå til rette for sine ninger. Om det ties der gjerne, mens.mm var under alliert beskyttelse etter Solodanserinnen EIna Jørgen- J e n- meritter siden 1940. Selv reiste han de loyale medarbeidere har fått ta. liapitulas:i<men. har fått stortingets pro- sen og hennes mann Leit Ørn ber g, til Sverige i 1943, men nå etter at dasken, da hevnen skulle fullbyrdes. 1okoIlkomites ve.isign.ej.se for sin ugjer- som bk rammet av den da.'lsk:e bann- hans eiendom er beslaglagt og solgt Eierne slapp med noen sølvpenger, ntng. Trass 'dr. Scharffenbe:rgs krav stråle etter tyskernes' kapitulasjon, er skal saken opp. Hans forsvarer van I mens medarbeiderne måtte svi med omrik.s:rett 1l)Ot forsvarsm.inisteren, nå ansatt ved operaen i Madrid. Ørn- de Velde, har nå henvendt seg til det I frihetsfortapelse og utestengning fra Jon:ti han hadde godkjent påtaieunn- berg har fått i oppdrag å rekonstruere svenske utenriksdepartement for å få I sitt fag og fra arbeidslivet. lateise. finner protokollkolluteen at alt den spanske ballett. Danmark hadde fritt leide for herr Ulfsjøø, hvis ikke er i orden. Men det var det jo også ikke bruk for sine stjerner, men så vil han av makthaverne i Norge bli te i London A. stifte lover med et sl. med Ny~d, KoM og Ljung- er det også noe overskyetdernede fastsatt. urimelig in.'lhold. Og dertil at disse iaerg, øom 1 sine vitneprov 1 retten akkurat sam bæ oss, hvor kapasitete- van de Velde sier: lover er av tilbakevirkende kraft. Det- DeIdet l ba kjennskap til kapitula- ene sitter hjemme. meda alle de små deg kan ikke forstå; at den nor- te er noe uhyrlig for enhver a.nsvaza..... er... teq.. 19. 11m! 1940 mua dadser på bordet. ske emigrantregjering i 1941I kan sit- bevist jurist - -:.

Majo~ Einar Sage~s dom over re~ts-i J!-':a~=lf~::lroDl oppgjøret og myndighetenes holdnlngl~;:ata~~d'::>~ ~.~~n= Jeg tror det er rett å gjen-l tilbake til sin rumstore favn, ogl dette er i strid med grur... 1setninJ den kristelige presses forhold ill oppfriske litt fxa n:~jo:r rettsoppgjøret. ~an unde:",tre- Sagens. b?k mn. r:tl-.'i(>ppgjøret!!:om Ikke,?:erre had~e gjort ~nn! man ~em sarr~men m.ed dem SQ~1 ker der, det som Jeg ogsa rraid. og rci,yjermgen Ny. gaardsvold, a bære nazlstnavu. et l.. motsetmng l' har. baret nazma\'11.et, kommer VI. nol.dt at grunnen må være of.rykt ~ kom ut i 1946. Boka ble til en hærskare som var nazister opp i et folketall på et og e~ l. f'..l,.."'f )l)ejtpe lest av overv-eties n~nge i gagnet bare ikke ~ navne~ ~:-I h<;tivt hun~ede tusen,_,<?g s.'ikeul ~~ykt.~or a komme l Op~o~Jon den gangen den kom ut. Na e1"j en hærskare, som staten aldri lar! gjelder bortunot 3/4, m.nllon men-, til massen, frykt for a )Tuste dd neppe noon som v:igel" å in-l tak i - aidrutil dette mangler! nesker, nar vi regner slektenl abo::metlter.. Jeg har ogs.:1. sid,~. sin.. uer. eat. major Sag0n i~ke,:a..rll?cd: både. p~liti, fengselsrom og l med. Tr~ ~va.rt. ~lllio:l a',~ (,t fol~:.si dt ieg s.kre:;r, 5t.<.a.dig 5ptidt::t; et.. gml DordmaJnn. at han gikk NS- JurIster til a dømme alle. I ketall pa. 3 nulll;).!1cr. > ;;;a lar:: 2':; i ~ø \. ri('lta.<:"">"!k;". C'r'Sc".l:'::i; el-.>'-._ iolkenes ærend. Men hun. så, il Sak. en. r den.." at det fins. s1.:0.t. : fl :.s:g;~)cm kcn1.ir.r::'. ' : ~.~. ""';..:.,,:~.. ', :;':!,>' ;~: ~:.o <,~~/ ~-- 1:-1'..". l.,1 1.. ".'7. "fe:,5,,_>1... V.(L... l..' "...n.u _~- " R.UUXet med ma:f1)l' Lang-e anu,!. masser a? aware...,.".: J,Ll,. ';~:~,!.. ;. w ~.~.";~l't. t9,(~ -, f:ry_ai:tf.~ 1. l' lq;ø. Jtn!";$t:~,~-;:"","~,;_:rt":;~ ~.t S.(fn ~ l ~;':):'-Lt Q.e '..' 11.~.[; ':::'~-~: y'(;\/nc.;,'''( ~:.' A. c; J.":'. :'l1~.;_; s<:~tt g:j~-., I' (Jg :-i.; ~ _"~ ug l'c Li:..,:;.\:.tftl1p te o; 1,. _~ _ (;!! ------ ""J ~in...1.l" I ~tter. gjort til. gode. botg~re dem i g~e om likhet for loven: Regner I :;n~hsoppgj~ut vill", Hl. Og Sa-! væ~'c skyldige i landssvik så ~ant! i Londun -.L 00.1'i1ili)0rc -- og d?or fattig og rik)" som. er de glfelt hrt væ::,~ r:amsyn.t før. Hp.nl det skal være likhet!or l(): n.! ~kr~;\' draki):nis~~e lo>'e~ mc:'t kristelige blad jeg leser - men advarte før k1"lge.n om det som Og det er 100000 arbeldere, :;om Ilandsmen..'l som hau sel'. had<1e iorgje\tes. Jeg kan ne.nilig ;.k.kø ville komme. Han fikk rett på gikk i tysk tjeneste og tjente opp I sviktet og som mangen e..'1 gang tenke meg at de nevnte a... iret t>1l sm>: måte, at hans ord :aten, til 100 og 200 kr. dugcn. Byindene var fattige og satt og f:røs og sulvidere.ikke kan avvises. Nå cr! på Homerike fikk ikke onnehjelp tet og var nazister av ren,,~5te s)"lles det. er i sin orden at de~!i major Sagen død.. l\t,~n hadde l ford.~ alle r.nanr~.la~et flyplass på. nød. Han s<>:~t og ko:3et seg.over mec1..menneskel' blir stilt opp m,jt hån I.~vd. da vet VI at han Ikke Garuermoen. 111 nette kommer alle lanc1ssylkerne. fta..>'j. burde ha en mur og skutt r:ed ener a.t - vellet undt seg rist eller ro før tusener tønder som solgte mat tenkt seg cm fol' t.an Ski'ilV de som,jet hel" i Vald.res er ek~m~ han hadde, overbevist de gode til tyskerne, mens nordmenn 5\11-1 drakoniske lovene. JTorban var pei pa, at gamle trcs1..-yldige m~ l--eft r co l' fu' Iket."..". den urett tet. De var nazister i gag.:net, bare I. selv den første som sviktet sin JU'... v-<.u ~ nesker for mange år siden ga.v' 150m siden frigjøringen er blitt ikke i. navnet. Men de~ er d~t I p~kt i de. skjelvende sekund } sitt samtykke til medlemskap l begått mot en stor del :av de merkehge, at de skal slippe fn, 11l:1~O, da landets _ skjetme s~d pa N.S. noe som de ved :rettwpp ~te nordmenn i vart land, trass man regner dem for større i spill Det var 1ørst Gg.fremst gjøret ikke engang er..nd.ret at mens!n:'i"lhhghctene på den au- syndere enn nazistene. Det er l han som hadde 3.n:o:varet, Jeg de hadde g jort, ble straf.(et,og :ilen :lide h.ar holdt h;ind overl bare dem som har båret nazist-! sier ikke ;:;vek. For han forstod gjort ære.-sløs i 10 ar fra.maver. de virkelige svikere. j navnet som skal h. a straff, enda I ikke hva han r' _,, ~ Vi gjengir følgende avsnitt av i' -.ljet er ror ØV1:'lg anure IDfi:.. er _.~.=-~-- å miste a.bonnenter p.:l ogs.'l enu bo~~ge ble nazister, fordi dell l~orfolgelsell til gra ven!e~.c:1e~ S;~n!~~E~~:k~eit~~ syntes situasjonen i 1940 og ut-, a, fornye mltt ado.:1nt,ma.ng de av-er var håpl!:5s. Dette Var ikke CF'ort,:;. fra 4. side,) blajer jeg her har :lev-lit Illere. la."'!q:t fra sannheten heller. De så...,.---- --- Det er,;. '1rtig som R ::lier at..'::.. tv. d t var bos de Kirkens vaktmenn l stand l stilleise, GenllE> fal,:,:<: o:nh.u. så æ-det kost.æ'"i (fl ~... alene mot. m.engmgen armen u.. -.l enn enne, a til ao k-'l'" tl'l!t'''e "n be -"emmet.." 'll'l!'--'n;~g~>l,,; t.,...) o.r :,'{In (f'::urf't O.G!,J,,,,, ~U'~nt~?/ --...,,,,,'c.'~,"n <"pi,"",,, NOl'O'e iallfall foreløbig måtte gå "'-'.~. y. t;. N.. L;,,, \.'''''-'. U," ~... - '.h.«..,- p, /" '>b~"",-,~" '.',.~"'... ti."?-- 0.;""r,"--_~ '~"""'.'<'<Y~ T'\=- k!~'~n.,.! J')e~~}"'ytt<21sc {~V freden p.~ ]-:jr:-- -::::1.! ~,,!>,:.,.;~,,"_:,~~, \,-<0,. t'-:n_'2ig. l~;,:,>:..;,~;:-:,::,:-,~':~-,.;; 'utft'!:"'::''''o:?c -~1-.~ _~,!':,,>' ~.~-~ \~:.. ~ri:~;t. ta:e fa ~ l:k:g med gor! grwl.n sveken av,.u,.,; il'-"" /, t.::::. lel :t.~" :'r" :'" -'. l~''' \.<> ;l'~ ~':r.,'ø~ i,i ~.:::.. :.{.,..~~,,~' "... ::>,l.:,~r" ~(1.g~t.-~2i5 Ul å B.' fra,~ storting og I'efij~g. De så fe-i visse upassende symboler'~ blil ~ aqe;&lti!!dr~~-.:'. ~ar ~ hur ~:;,e flitt pu}:,aklilng:, biszop ",. l" t 1 ft~tt meislet inn over disse folks grav? Og star for gravens maj este '> skal lkae OI"ela-nuet. Schjelderup, sogyiepreste'::e; Ljo&- L;.d!]'Jf unc'?!' y enel ~.. l'" ~. p ~ I ~'>~, o"" ",,'t t'~-k' h,,;, for.5_h.n J nliln "cg ll~k d,"n dag partjuhyret s,lppe t-..t-ar,:neu3:;::l blir tveit og anisen lli.!:l. " 30D.lffi0I' _~.d:.-,....,~!'-' It).. v<-:.u_c:: '-... \,J - ~ I, - i o 'k GI.l-:' 1,,,-. t 1\,. Y'. "t',, '-il; i (kg moi <I: shda.td Sku.lh~ Skj2? Der ~I: jarmnersma for cienne l:16.'.:e.scet. skrev so ~neprest.;t adllaug 1: ~l..l"er om a.bu~ge a.l..:.l. SRU el T o....., "'~...3 T d h,~ d t f G a Sln ille. og se v::; en 19. e., I. h f)'" s, ",. - t '1, kl' tt C'" -;.,' ', fr" te. 1 't a' h-t I kunne jo være «en av hundre}), I Ved a,s.hppe dem Li ha:; 03,0 ::lle- :i.'.olure... an en DOC liral1en,.~ D t li'k "t kyldi' Til slutt skal henvises til hvordan nhz. del"se lesi'aa, t!1tscll." r ej<.:.s;-:me.."1 1 ar it': e var nes en esa ros (fe. eie avj0\"].3waaene ~... 'h ' ri _...e lell... k tat'" biskopen i... blspedømme stilte! Oslo,;:.g K.r'lkedepart-E..oment~t St"~V gjort om rettsoppgjørf:ot. M:en d~!:1. fikk 0"" e.l.ud (,e som nors e s s-.'... O 1,. d 1,t menn, end~ det skal noe til. seg da b(j.il hørte om be:temmel&en 1 ;seg sk~ldlg j kre~el5e.iily gravfreden. pr. omg. l p ana arbel erb~au De assive nazistene har ikke Han ble ikke langt fra majløs og ut-i Ved pa nys shppe nem ni har de ~eskjed om å.hoid~ seg påmat~, mo,.tt Sl ~tt f e dr e l an dk' s aue O g cl e talte- ' "Dette, har J'eg aldri hørt om før, " atter forsyndet reg mot derf'_. De som (Jl-' _,. land. ar. belderbl.a.d er ne.l1u.lg', b ri ld " h ' t. tt f 7_ log meg bekjent hm det aldri vært! sier seg a verne gra.-j'rcden, er de i S?m a. lie sme kolleger trofast" l.. ur e a. Il a,ær sa, l eng I 't I "'ltt rel. Det var et grovt mistak ---I ~-aktl101d om N"'g~~_A<::"O'!~ praktisert i... bts.pedømme. E I som først hc:r ~enkct,!en. Det er,j T,. d'...i.~' d4lu.",,<..t... k k' b t"/ forbud av denne art vllle jeg ha vært 'I dem det først ble llfxi-.'<'"!ldlg <'4 en J verne og.ljon onreg. Jermgen.. urld.ls J empe ammer - a. 1:) "'kull l rt. _ ~ t~»' fik' tu all l imot fra første stund. Det er ldart at I den i mot. et ~ e ve sua. '" uu IDt:".J. se ~ mn o l sent' og a... t;,... d,.lk,.. d.. o eds ' enhver ma ha lov og rett til a sette Men saltet? Attcr.etterlyses srutet bos.,a o.g :>,-un er ItU.e være sa rlslem SItte l man VIS og vente. kabelt hverken f't g. e;stlio-het.en på.dom KaM.. ende gikk de fri j opp en gravstøtte.,. geistligheten. Er an et løni,g arkanum II.d "kri ' te'li- U. ~.. <:;,~ '. ~ o. som i dagen kun har anvendelse for. e er en s - ge presse a yage Tall ~ pa fengselskandidater var Hatets inferno. seg fram med sine \'irkelio-e men. k ironien? I "- m01't no. uten de pass.ive nazist- Forfølgelse'U til graven fortsetter..,inger t nu da rettsoppgjørets utene. RegJermgen burae ha for- Den nye bestenunelse som avløste.;. til I øyere selv holder på å slå. beina. stått såpass at her tok den seg den gamle, lyder: «Minnesmerker Denne.artikkel. b!c fon;,e:,, dfu"l, under ~it+ eo-et v>"rk ved decne...-... ovenfor nevnte avls 0"'53 aten hell, h ~.,. I:> - bj... VanIl over hodet. Den burde ha (monumenter, plater m. v.) eller graven.... "'. _,. I tao ne amnestianordninger som. f t ' tt t d. t,... i.k.!k ed' f ts sendt til flere andre, ogsa ti, avisen' I::>, O]'S<I,,a. enne ret ergangen LOrøVl'1g ma.e v sm. orm, u 1;-1-, som fører lrrisknordet i sine spelter de skjønner ~et ikke nytter A mot 40 000 (63000) var meget symboler eller lignende nunne om Na-.,., A' r.'.. T.,., 'sette seg opp l mot lenger. mer enn staten orket. Det var sjonal Samling eller dms virksomhet. og.ot.sm LQe~ forkynne..w.tet erl F. 'li sl J-+_' H........ så destruktivt som hatet.». or n) g U"u;:t øu es pnsden rene galskap! Tltler som stammer fra NS-ilden,til-., sekontor en kronikk om det nu l d t kl k D k d';' 'kl b kt M.. t n... ~ Er det så at ad!!.angen til a k<::>1't'l1ne l,.. ~ e. o ~e. al1.'n.. a.t". er e,.a.cs L.W ru ~, out,men,-.r som,'. Il,. 'p";, (':'.. w-i"~""...,.,,,.' i OpPløste stor-wng 5111<:-:,.~\len pa...- kommet så langt, at det ikke er eller blir satt opp i.stj id med gj..:ld-!..-j.:, tj'.l;~~ _c, '~~.::'::::!_".::c~,::.v""''' iti(:ii$jphnen og Oksviks og Torpa ii$traff for å være nazister så len- ende bestemmelser, kan forlanges for- mea, hø.h.~. r;a ~. H.u...'_''''''.'-5_"", I' tiistramnmcr av tøylenp ble stadi frk. Il. t Måtte vart laila bh velslgner::ned. '" ~. ge. sse e gjør noe som er andret e er fjerne,» I dig sterkere markert og kulmin.-... _.. l' I E '1 d f'kk ' D ami l.._... mange.. lanacplager»!!. A.l1&ine t. ng ant naztst- en g e U=lemmelse om navne- I erte med det som vil ga over l Etle (:nda lov til il holde offent- plate var begrenset til å gjelde bare Røros 7. juni 1949. I historien som dette stortings u- lig møte i desember 1945. Så langt Oslo bispedømme. I den kunngjorte K. E. Ma.rstrander. i utslettelige skamplett, nemlig er liberalismen kommet utenfor nye hører vi intet om at forbudet forfusking av valgordningen Norge. (navneplate er nå ikke medtatt) skal med sikte på å hindre folkevilje1l Akk, om vi hadde vært like så gjelde bele landet. Vi får vel gå tit M L I. d å komme til uttrykk gjennom det kloke her i landet. Tenk hva vi fra at så er tufsne. Men fremdeles alor ange an S nye stortings sammensetning.» kunne ha spart av sorg, uhygge har man ikke overvunnet tilfredsstil- nye bok: Ja. heri kan en nok være enig. og tårer i 100000 hjem. Og tenk., lelsen ved å la muligheten for fl Men det 93de storting har nok hva vi kunne ha spart oss av krenke grav1reden bare gjelde NS- «For at I ikke skal dømmes- langt verre skamplett å ta. med jmidisk vrøvl - vrøvl,. sa jeg, landsmenn. Man foregir omhu for koster kr. 12,50 plus porto 65 Øre seg inn i ~ori.en: aksept.erilr - tøv, tull og tøys. denne fred; men det er hatet som til og kan nå bestilles for omgåen- gen og godkje1ld.ldgen av det 11- Fedrelandet, om det vil kalles siste stund gnistrer fm det inferno. rettferdige og ulovlige rettsoppfedreland, burde straks ha pry6- som man bar gitt seg i vold Man bør de levenng. gjøret. 'Vei å føre disse villfmne sjeler gi avkall på denne uverdige til~ -s. )Iai.s ebp. V~

men Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 10 8. MAI TIRSDAG 30. AUGUST 1949 Dødssyke N.S.-folk er blitt holdt innesperret i fengsel Behandlingen av syke, politiske kvinnelige fanger på Bredtveit Av øyvor Hansson I forbindelse med den henstil- satt inn, det var i begynnelsen skjærende skrik da hun ble Ung til Norges Storting som ble av april 1947. Jeg er lege, spe- dradd avsted til mørkecellen, og innlevert mandag den 25. juli sialist i psykiatri, men hadde når en da sitter innstengt og ikved h.r,advokat Otto R. RØd på ikke fått tillatelse til å prakti- ke kan hjelpe, så er det en psyyegne av syke NS-folk, og som sere på Bredtveit. I alle andre kisk umulighet å beherske sitt.". ble kommentert så misvisende I fengsler og fangeleire fikk leger «blodtrykk.» Tilslutt skriver hun "~_, f(,~s!"i"styrets ekspedi;:jons- so~n var fanger, daglig prakti- om fru Setsaas: «Jeg rådet hensjef Halvorsen < ~d:dio nochl da- ser~ som leger og assistere feng- ne også til å gå til fengselslegen saget aven betydelig blodtrykldorhøyelsc. Begge ting i forening gjør at hun ikke tåler legemlige og psykiske påkjenninger og i tilfelle hun utsettes herfor, har dette neppe noen heldig innflytelse på hennes tilstand. Hun er uskikket ill an.net enn ganske lett arbeid. ", A. Scbrumpb... (sign.) Alle medbrakte legeattester ble som ger senere, er det blitt en nød- selslegen. På Bredtveit var det dr. Rasmussen og be om å bli vanlig blankt sabotert, og det ble ogvendighet å trekke fram for of- flere pasienter som i smug søk- flyttet over til et sykehus.,. så innieggelseskortet fra St. Sosepb.'s fentligheten endel ytterst bekla- te råd hos meg. Dette var van- Jeg skal gå videre inn på hva hospital som kom til fru Setsaas' gelige forhold som kaster et skelig nok, da det var forbudt der hendte fru Setsaas, da be- hjem på Ld"ddcn dagrm etter hennes grelt lys. over den uansvarlighet for fengselsfangene på Bredtveit handlingen av henne er symp- fengsling eg som straks med personsom fra forskj' ellige instansers si å snakke sammen. Vi satt inne- tomatisk for den måte dr. Au- lig bud ble videresendt til BredtveIt. de praktiseres overfor tildels låst i celler. Når vi var ute og gusta Rasmussen driver sin prak Jeg hitsetter en erklæring fra en av dødssyke politiske fanger. «luftet» gikk vi i små bur med sis som fengselslege på. fru Setsaas' venninder, og av denne I denne innledende artikkel høye plankevegger, og bare to Fru Dorothea Setsaas fra Not- vil det klart framgå hva der videre skal jeg - så kort det lar seg som satt.i samme celle fikk.gå odden ~le fengslet i begy;melsen I hendte. Erldæringen lyder som følger: gjøre - ta fram enkelte rysten- sammen l ett bur. Konsultas]o- av april 1947 og døde pa Bred- «På foranledning meddeles at jeg de eksempler fra Bredtveit feng- nene foregikk dels gjennom hul- tveit ca. 7 uker senere. Da hun besøkte min venninde, fru Dorothea sel, hvor psykiatriker dr. Au- ler som vi boret i plankegjerde- fikk beskjed om at hun skulle Setsaas- på Bredtveit fengsel lørgust Rasmussen fremdeles har ne, dels i små åpninger under settes inn til «soning» gikk.hun dag 3. ma.l 1947, ca. 3 uker etter at ansvaret for fangenes helbred. plankegjerdet, hvor jeg kunne akkurat og ventet på å bli lagt hun ble fengslet. Det gjorde et over- En av våre kjente NS-leger - få ta pulsen, eller kjenne på en inn på sykehus til behandling ordentlig sterkt inntrykk på henne også en kvinnelig psykiatriker Øm fot o.s.v., og dels gjennom for en meget farlig blodsykdom at hun si uventet fikk se meg - og - som i ca. 1 år har oppholdt dørsprekk er i burene. Det hend- som hun hadde lidd av i noen hun begynte straks å storgråte. Av seg som fange på Bredtveit, skri- te også at jeg fikk bud om å sit- år. Av legeattester som hun had- denne grunn var det vanskelig for VeI' i en innberetning til biskop te ved siden av den eller den i de med ved ankomsten til Bred- henne il. snakke, men jeg spurte Schjelderup i mars i år bl. a. føi- kirken, så jeg i trengselen etter tveit skal jeg tillate meg å reie- henne om forskjellige ting -, bl. a. gende: gudstjenesten kunne få gitt no- rere følgende: om hvorledes det sto til ID.t'Al ht'dnc. «Alle leger avlegger etter endt en legeråd. Da fru Setsaas kon- «Dr. sturla Schie. Notodden. Da ble jeg straks irettesatt (meget eksamen ett høytidelig løfte, at sulter te meg, henvist av sin cel- Dorothea Setsaas f. 14. desember skarpt) av frk. F'eyling, som bet y en «som lege alj.1j;". vil utføre sin lekamerat, tenkte jeg straks at 1895 har hatt en Polyglobul1 ved det mef' at slike spørsmål var det gjerning såled d f'o'l en akter å hun ikke ville kunne klare på- forhøyet blodtrykk R. R. 230}120, si- forbudt å komme med! Fru Setsaas an r den 1942, Det er lite rimelig at hun ;~~:~:-~~ek~~~:;i~ft;~':;:;i :~i:n~~1~øv~1?1d1ø;r~1 i feng- v~"~~le '!.:~~=.!e~p:;~,. ~mege:!:g~~nn::. == hadde sett sin uppgave 1. dette: kunne li :.'t' "le" få el. ti Ifene «Overlego A. Sehrumpf,;r"C"'?' "s;l'~': og.,1(;(\ bli"c\v,\.rte lys, da kunne de behandle NS- Jeg hadde dengang sittet He- speshjist i indremedisi.u5ke lepper. Hun virket meget redd. og sykdommer. fanger som medmennesker og re måneder på Bredtveit, og min st. Josepb's Hospital forsiktig, men fikk iallefall gitt ikke som en pariakaste. Og hvis erfaring var, at om en hadde et Porsgrunn, den 13. febr. 1947. uttrykk for at hun hadde det forde ikke kan det da bør de iall- aldri så rolig sinn så var det ferdelig, Jeg sa da, at det ble, På oppfordring attesteres hermed nok fall overlate fengselsarbeidet til mange ting på Bredtveit som i at fru Dorothea Setsaas f.. 14. de- bedre når hun nå snart kom inn på. andre. Jeg vet tilfelle, hvor en allfall kunne bringe ens blod- sember 1895 har ligget i St. Josephs sykehus,>t til behandling. Jeg visste prest har nektet å gi nattverden trykk ut av likevekt. Det var Hospital fra 8. desember 1942 til nemlig at innleggelseskortet fra d b f" d. 21. desember 1942 og fra 8. januar st. Josephs hospital var kommet til til kristne NS-fanger, og leger I engang are noen.a a~er S1-1943 til 22. januar samme år for har nektet å gi dem medi- den hele fengslet hadde gjenlydt en sjelden men meget plagsom blod- Notodden dagen etter ft'u Setsaas sin og armen legebehandling, og av stakkars lille Val1ys hjerte- sykdom. Denne siste er dessuten led var innsatt til «so:nng» -- og jeg dette uten hensyn til fangenes gikk ut fra som en selvfølge at hun :;~~~~u~~:~:~c~~ig:e!~~~~~ Landssvil{I.oli ti domssto] er ~:(~~~" ~~~~f) ~~~~i;~,:; f~~lt~~t= medlemskap i Nasjonal Samling. og ble " r hv~,t("::-;sk da hun hørte at Etter alt hva J"eg har hørt og Fort... fra side 3. innleg,:ccy"'-"1'c r.rt"t forlengst var bn'~.,'.), f"dtvcit meu personlig set, er Bredtveit kvinnefengsel. d h l h 'k l d f d l d o ~ bud I.K. {..}. Og at hun intet l et e e det verste stedet. så tallene for de ca. 700, vorav Tl e an, or et ave er sa ga,i,, viss ".' ":. Vi b:.e,ja avbrutt l Der har skjedd utenkelige ugjer- 500 skal løslates i år. Det vil være oppmerksomheten fra nærmere- vllr sr,"';:""! _ adakelig av' frk. ninger. Samtidig står det i avi- vanskelig å oppgi antall dager liggende problemer, som f. e\s. FeY;,ilg*n meget bistert ersene solskinnsfortellinger om for deres vedkommende. negrenes stilling i Gods own kl~rte.:cc det var nettopp av den hvor godt det er på Bredtveit. - Hva koster så dette, vil man I country. - Men hva våre hjecfi- grunn h'm (fru Settsaa..'i) hadde Jeg kjenner svært mange som spørre. Sikkert er det at man vil li~e forh.old angår, så ~kal r~:~-! vært ti! 1;:!li:lersøkelse på Rikshospier kommet fra Bredtveit med komme opp i noen uhyggelige nmgen hl. ~lutt fram pa boret, c, talet, ~\,,',i.,t :}\e }:oni'tatert at hun knekket helse, legemlig og sje- tall, men de er godt skjult i stats- for den dag konuner da også! først h.unne ;;one straffen og sa leli,t. - Jeg kj'enner også flerel regnskapene, og det er vel heller skattebetalerne vil ha litt å Sil, I ~ Kur.ne hun komme på syl<ehl1l1, som var syke da de kom inn bl.i ikke noen av folkets kårne, som tross dagens partidiktatur og ens- Jeg be. on, å få gi min syke venn- &. så jeg en gammel dame på '10 våger å etterlyse dem i storting- rettethet. I inele to appelsiner jeg hadde tatt år med brukket lårben, hun var ets spørretime. Der skal nemlig"~ ~--- med til lwnne o dette ble jeg kommet med tog fra T... for være ro om rettsoppgjøret, sier Den russiske forfatter Leo To 1- nektet! Jeg måtte ta appelsinene å settes inn på Bredtveit. Hun overbøddelen. Så meget våger vi il to j (1828--1910) har i sine anar- med m',g hjen igjen. ble båret fra bilen og inn på cel- allikevel å påstå, at Marshall- kistiske aforismer følgende senb'ns: Da kg for1.ut fru Setsaa.'i etter len. - Dengang var det samti- hjelpen til det nødstedte Norge Ingen som ikke har sittet i Lcngdig :I gravide. En av dem så dår- vil bli bare blåbær mot de sum- sel, vet hvordan staten er. lig ut, men ble da endelig sendt mer som rettsoppgjøret under Titusener av NS-folk har gått cbnbort is. måned. En annen fødte A-partiets ledelse har kostet vårt ne skole og de kjenner både stf 'en sitt barn i Bredtveit fengsel 20 land. Vi vet at det har vakt ube- og. dens tjenere. Denne lærdom kan m.a.r4. -lt hagelig oppmerksomhet på den komme til å. innebære følger for den Om sitt møte med fru Doro- annen side av Atlanteren, hvor selvsamme stat, som under sitt sosithea Setsaas, som døde på Bred- man er fullt a jour, men velger aliststyre fortsetter sin fengselstratveit fengsel den 6. juni 1947 ikke å ville blande seg inn i et fikk med uforminsket styrke og som det ".'lc',m,nterte kvarters' sam. tal.e, v;',r hun oppløst i gråt. Det var s;"v~ gang jeg så henne i live. P. t. Oslo, 9. mai 1949. Il... S..., (~ Den i 'WetUlevnte erklæring nevnte lc,ndersøkelbe på Rikshospitalet resulterte i en uttalelse med sålydeode IIkriver hun bl. a.: lite lands forhold for ikke å kren-,kke synes il. ville ta lærdom av tiden l<onklt:sjon: cleg traff fru Dorothea Sets- ke demokratiet. Da er det takk- )g begivenhetene. Kanskje det Var en <l;l ct foreligger her eg liiijdæi'.. (fil år gammel) på Bredtveit nemligere å demonstrere litt utvei å følge Tolstojs oppskrift. l'vi>'! l pc' ly;;;lobuli. 11m pasienten lifadie '-Igrl dagen etter at hun var overfor de kommunistiske lyd-det da ikke allerede er for sent. - j Forta. side U.

TIRSDAG 30. AUG1'Sr 1949 8. HAI u Har De /(~st Birger Kvittings bok «Angrer du ikke?» Boken koster kr. 10,- pluss porto. Bestillinger sendes til «8. Mabs ekspedisjon, Box 41, Kristiansund eller GRIP AR FORLAG Kristiansund N. Forspillet fu tragedien Forts. fra side 2. I 1940 Øvet stenograf - tysk - ~j~~or:~!r/~:t~~k~~efjli;~ Salg ~ii Stenograf. helst med kjennskap Ul eage1sk og søkes for stnim tiltredelse. HaIsten Bjørnsund A.s. Molde Hjelp i huset Eldre ektepar på Hamar søker hjelp i huset fra 14. oktober 1949. Gjerne eldre, gjerne familiemedlem.. E. GRILL FASTING, St. Olavsgt. 72, 1Iama:r gårdbrukere - Reisende Hør angstens rop fra fjell til sjø, nå må vår ungdom ut og dø 110m annet slaktefe I VI, er ekte, hertil kommer do- «Nationen» for L juni 1940. kumenter hos Minart, Reynaud eller agent med bil eller motorsykkel sø~es av Oslofirma for En skulle tro at de menn som dengang gikk i brodden for niddingsverket, nå måtte være ferdig her til lands, og at alle medløperne fra dengang nå ville kle seg i sekk og aske. Men vi har sett hvor ledes det er gått. Slik har giften ett seg inn i folkelem. fl. Jeg har selv samlet en del salg av meget stor forbruksartikkel. B. m. cutmerket stilling men Utenriksdepartementet er 204 selvfølgelig langt bedre underret nr.». tet. Det er min faste overbevis- -------------------------- ning at England og Frankrike Vant ga hadde besluttet okkupasjon av, minst tre havner på Norges kyst, men Tyskland kom først i kappløpet. Chamberlains dementi i gemet, så korrupt er mengden Underhuset 9. april 1940 var blitt, den mengden som etter løgn. søren Kierkegaards prekensam- I samme blad for 17. desember ling er «det onde i verden», at 1948 kommer han tilbake til de menn som skulle bære det spørsmålet i disse -ordelag: tyngste ansvaret {or vår største Men vil ikke en eneste reprenasjonale skam, blir hedret som sentant også ta opp kravet om ingen andre, mens medløperne at Utenriksdepartementet skal brisker seg som aldri før.. Dette offentliggjøre i sin helhet alle skjer med tilslutning og heia-rop dokumenter som kaster lys over rds- og skogsarbeidel 1 Hjel" - f.år plass straks. EINAR RYEN, selvhjelp- Jeg mistet still. p. g. a.. medl. NS. Delv. invalid etter fengs.opph.. 14 års praks. fra adm. still. i off. tjen. 2 år i aviseksp. Søker pass. arb. Kass., sekretær, bokh., aviseksp. e. L Helst Østlandet. Event. søk. lån t. å komme i gangm. hønseri/gartneri. Har pass. tomt. Bill. «Familiefo:rsørgen, nr. 185. fra hele den infiserte dagspres-, den norske og den utenlandske ------------------.-_--,f.... sen, ~ som samme Kierkegaard I politikk som trakk Norge inn i NYE B ØK 'Eli. JCl.no;;; -, ---"'""!"-- kåller «statenes ulykke». krigen? Utenriksdepartementet Overfor disse ovringer, som en synes ikke å bry 'Seg om mine som kan stelle lite fjøs søkes.. Følgende bøker omtales ikke i den Helst eldre. Politisk innst. likøsamiet og med en foraktelig nev- gjentatte henstillinger, men et «demokratiske» norske presse og bør gyldig. Lys og vann inni. Pent ning kan kalle mengdens berg- krav fra Stortinget vil virke. derfor leses av alle som søker etter sted. gravering, lyder samvittighetens Forgjeves. Men om enn taus- det nye som gror: Skriv til bud: Hold minnet friskt! het også kan være talende, må. Fra. B. Dybwad Broobmann fore- Tannlege Sohn Fosstvedt,. For oss som nå blir forfulgt for jeg la det ligge. Jig~r. adr. Ånstad i Troms våre meningers skyld, kan det Det som heretter følger blir «BIbelen og natorvitedskapea». vel være det samme. Engang, om stykkevis og delt, omkring hen~ 250 sider.... kr. 9,60 1 en stakket stund, skal vi møtes dinger som har etset seg inn i to slags kollektivisme, 400 & :. «Kristus l for en høyere domstol. Der nyt- minnet, slik at det ennå svir og samfunnet. - ter intet snakk om folkedom, el- brenner'. eller to slags kollektivisme ler å vise til hylet foran Pilatus' For at framstillingen ikke skul- 400 s.........» 16,00 «Dengang Per Storoslo vilde dør, - der rader det høyeste og le bli oppjaget og spredt, har jeg t <P Gynb reneste autokrati Og der vil alle måttet utelate enkelte såre trekk avroman lsere er, N.S.-kar, noe vant med gårdsarbeide, får plass straks hos Johan Bjørnstad., Bilitt st., østre Toten. Vi ønsker leid get på tilliten til de siste dagers barn innen 24 timer etter fød- Brochmann (stenografisk samfunnsstøtter helt opp til tro- selen. referat) 380 s.. :. 13,00 nens fot. - God keep my memo- Framstillingen er søkt kon- Tillegg: Høyesteretts behand- dere som var med på rakkertje- Således. bl a. de~ ~vsfornekte~- Å.::n:br~~ ~.~;~~~~ :. 1,50 mindre hytte, del derav, sel e1l nesten her, få svare hver for seg. de r.etmng, dødslinjen som Uru- Stalin og president Truma.n 1 rum i påsken 50. B. m.. c2 pent.. Men for helsebot i folket og versitetets. rekt?r er talsmann for 45 & :. 2,50 nr. 198~. for de slekter som ska! komme som vel fikk SItt mest makabre (Kan også fåes i engelsk gjelder det å holde minnet friskt. utslag i. r~solusjo~en fra den utgave)......» 2,00 Gårdbrukere. Om dette minnet er aidri så sårt, kommunistiske ~ekonfer~- <Menneskelig vilje», 92 & :. 2,50 Gift Ja.ndsungdo~ 24 år, ØIl om det skulle rokke aldri så roe- se 1.924 om lov til a drepe sma- Rettssaken i mot B. Dybwad skar plass på gård fra 1. oktober.har et barn på 'lår. BiL mrk. deilighet må skaffes Dr. 202~. ry green. sentrert omkring undergravinger Jing av samme sak, 80 s. :. 3,00 av landets forsvarsmakt, og den p -'-~~ I" 1~ Det ligger utenfor tanken her oppøsinga mot forsvaret som ar- Skriv til M. LUDVIGSEN, JDrIæcL Ocuaø JeJ.1li:l&er Il rulle opp hele forspillet til beiderpartiene drev med i en ~ Bergeø.. søkes til liten fabrikk på Sørla.Ja- 194(). Derfor kommer jeg bl a. ik menneskealder. ------------ det. Fmmtidsmuligheter. BiDfAt ka inn på det spørsmål om det bes sendt ekspedisjonen, mdl i 1940 var kappløp mellom Eng- Gårdeiere! Husk kontingenten cportaføljemaken, Dr. 193. land og Tyskland for å få satt IleS fast her, og/eller om tysker- Tidligere N.S.-Iærer ønsker DeS landgang i Norge var provo- kjøpe eller leie et lite godt hus, &ert av Churchill Overlege Jo- helst med litt jord. Sentralt, østha Seharffenberg har gang på landet. Bill. m. «Eldre, stille organg bedt om at alle dokumenter densfolk nr. 199». 110m kaster lys over dette spørs- ------------- Hallo, Oslo! mal ml bli offentliggjort. I Morøenbladet for 24. mars 1948 skri- Velstillet enslig ~par med ft:i 1lan 1!Iåledes: de beste attester, ønsker bra lei- - - - En av de viktigste opp lighet i Oslo-distriktet. )(andm lj8"nf Y.il være redegjørelse for N.S. og sak oppgjort. Yf!Sbna1rtenes invasjonsplaner. -' T""" >nrk. nr. 171. Til «8. mai», Box 41, Kristiansund N. Undertegnede overtar... aksjer a kr. 50,-i 8. MAI A.S.... den... 1949. (Navn og adresse)

l AVER TER l l ABONNER Kirl~en, fagorganisasjonen - Forts. fra side 1. Norske kopperslagere. General Kubaloft sies å være en av Kremls få virkelige eksperter på skapes.» Og her er vi ved kjerne- spiller gjennqm forskjellige tolk.. Under rubrikken eutrikeskrønika» Tyskland Under konununisturilighe- punktet.. ninger, når det gjelder ideologi.. IIIkriver Heureka i evågen Framåb tene i 1923 var han forbindelsesoffiser SkaI demokratiet ha ske konflikter. Men det er ikke bl a. følgende:,meuom konununistene og det bolsje- noen sjanse, må det ikke nok. Vi må begynne hver især l evi mener at en ikke skal skrive på ik' k l'tb å. være bygget på et ortodoks sy- sysle med kjernen i dette pro- DDe papir uten at det i det høyeste I v IS e IlO I yr stem, men være et kald, ikke noe blem, og her kan også ~ i være gvad er nødvendig, Skulle vi av den DET ER DROGET I DANMARK statisk, men noe dynamisk, og med, som i misforstått demokra.. cnmn ikke bli med på en euer annen her blir det spørsmål om menne ti, i hatets og intolleransens navll 4ipIomatlunch i Washington, så mener Den tidligere danske minister P. skenes kvalitet. Sviktes kaldet, er blitt samfundets forstøtte og fl at vi har,klart oss bra allikevel. Sko v skriver i tidsskriftet eøjeblik- vil vi komme til å fortsette på den som i dag,har enten å tie og gå NOrdmennene skriver imidlertid på og kete: vei vi er slått inn på, de rivali- tilgrunne eller å bane veien fol' fiiir med i sine luncher. Nå har imid- evor velyjæ og velmenende rege- serende krefters samfundsøde- en ny og tendende måte å skape 'ktrtid ettertankens blekhet kommet til ring, som omsorgstuldt fager sig af leggende spill og skiftende syste- et impulserende menneskebilde 01lIo, og den brede kjeft er noenlun- alle befolkni1lg8grupper og sørger for mers kamp om makten - veien på, noe som kan bære fremtiden..sa blitt noe høvelig - ja, som om at ingen bliver forulempet,.synes til undergang. i sitt skjød. den er smurt med honning. Og man mærkeligt nok at have glemt enn Vi vet i dag mere om atomet Men da må vi ta med aue de er også begynt å undres om hvordan klasse medborgere, som dog ogsaa enn om menneskesjelen, som tre begreper som er behandlet i det skal bli med fol'6varslorbundel kunde have krav paa lidt medfølel- kjenner atomet. Er det så ikke denne artikkel, som er ment bare Vi for vår del trodde at denne sak se. Vi Iæser daglig i avisene om, at på tide, at vi begynner å tenke ~m et streiftog inn i jungelen. ~ avgjort, der er utstedt amnesti for værne.. litt på selve opprindeisen. Vi ser VI oppfordrer alle som har evnen På revyene :i Oslo ble det 1 vinter magere, udtærdiget benaadning for nok at F.N.s undervisningsorga- og motet til å ta en liten tur opp sunget - svenskene vil hjelpe «Så lite I Schalburgmænd, frafaldet tiltale mod nisasjon på sitt sommermøte i i mastetoppen og skaffe seg et 8IID mulig, så lite sam mulig». og in. stikkere og givet nazister skadeser- Mexico City har besluttet å fore- overblikk. Det er umaken YerCL tet bm vel den ynkelige svenske sfatning tar varetægtarrest. Det er jo ta undersøkelser om begrepet de- Og kanskje det heller ikke er f~ ~ ~ for de stoj:e nordmen- overmaade smug! og velbetænkt, at mokrati og den raue begrepet sent. aene. Seierherrene.i andre verdens- vi fejrer grundlovsjubilæet ved at vi- ------------------------- l:diea. som nå med kmftig bånd rå- se overbærenhed overfor disse vild _ opp med 1and.sforræderne. tame faar og gengiver dem deres - Det cpamp~» norske demo. 'borgerlige stilling og agtelse. Sae kan batiet bar gått sammen med Ame- vi alle 1 godt broderakab fejre jubi... Forente stater, vemeoø største læet uden nogen mislyd. Vi bar øaa 8Mjon! Må altså øformaktea Norge etterkommet Chrlsmas Møners paroca videre på sin seg. Vi øta-lrkarø små le: Vi er alle paa anldagebæn.ken, -...mr må stå der vi bar stilt oss, som vel oprindelig var møntet paa po.. og vi blir nok nødt til å høre når de litikere, men nu niec!~ 8IJI.'6IIæ beskyldningene om feighet, værdig UberaUsme er udstrakt til <iet Dødssyke NS-folk er blitt holdt -.. Farta. fm side 10. a ". heaalktljmeøølg 1Jehand1'nc I Dr. Augusta Rasmu.eu...,.. borde bua legges bm l sykehus. Da lyder som følger: ~~~!!W~r 1Iar,. '7enb~~~~ =. først sitte tiden sin og få sykehus- hadde en sjelden blodsykdolu 80ID air vi emamme og uten å finne pa- helel tolk. behandling etter endt fengseisopp- er forbundet med for~yet blodhold. I mellomtiden vide en anbe- (Polyglobuli). SykdommfJII _... pir med stonnakteneeø ordrer må tova De eneste, sam ikke har nydt godt Jl'e for vår hvite front, vesteriands far- at denne alminnelige fraternisering, fale eggehvitefattig kost, sløyfe bredelig. Hun fikk beskjed ca. at liin1' mot Østen». synes at være de tidligere modstandsmænd: dem har ingen tænkt paa veptal'isk kost. Hun kan komme helst hun følte trang til det og Ikb kjøtt og fisk og leve pa ed nærmest hun måtte hvile (ev. ligge) DIr som "-SYMBOLET med benøadninger, genlndsæte1ser og Wbake hit til kontroll. bry seg det minste om arbeiæ.. BOT ausseiinii erstatninger. NaturligvJs er stor del Medisinisk poliklinikk Overlege, dr. Schrumpf skriver: Det engelske blad edaily Telegraph» at dem ligger jo godt og fredeligt i Rikshospitalet (sign.):. Imidlertid skal jeg gjerne bekret.. forteller følgende fra Berlin: Mindelunden, Men der er, det ved (Uthevelsene gjort av undertegnede). te, at Deres mor led av en Polyglo Medlemmene av en organisasjon l vi alle at erfaring, talrige andre. som buli (abnormt tykt blod) agat hud Berlin som klailer seg ekampgruppen """''''' ~ "4~ -'''''d at deres indsa1:s i mod - Som man vil bemerke har vedklom- var temmelig medtatt pa. grudd. av mot umenneskeligheb har valgt bok- standskampen har mistet deres stilling mende lege, som har avgitt denne utstavet «F» (første bokstav i det tyske lidt skade paa deres,helbred og for- talelse om fru Setsaas, unnlatt å sig- samtidig hadde et meget høyt blocl denne sykdom, sær.ug fod hild' ard Frem 't) bol«' t skertset deres 'borgerlige ære ved be- nere uttalelsen med sitt eget navn. trykk. Da det er kommet et el som sym Lor SIn mo -, t + "_1._ t D... i skyldninger for omgang med tysker- På Bredtveit fikk aldri en pasien par nye, effektive midler B~mp mo russerne. e..., turl" har... _-- d di tt 'tt i Riksh ital ts t +"sk j t til ne. Na 19v1S UJil:io'St:I mæn og en e som angi osp e mot denne sykdom etter oppfordre <.1' erne 1 sov e -sonen kv' d 'rt' ~1...1d t Hf rsl.,... heller ikk" e fru Setsaas å bluke boksfavet samen demoilstra- '. In er gjo Sig """'J'. 1ge I opsæ -,o a",_, -. kri gen. var jeg meget Intereøøeri, t d l. fisk lit'kk. sighed mod dem, der efter Kongens Hun kom heller ikke en eneste gang &Jon mo en ",Om.munlS e po l,, til Riksh tal t til k tr II D Oppfordringen er allerede fulgt, og proklamation havde cen myndighed ospl e«on o:.. en l å hjelpe henne til ed slik ljeiimd.o llng.» (Uthevelsene gjort av undertegnede)., at øve» baade Tyskere og Danskere. dagen da hun om morgenen begynte F..en er blltt malt på husvegger og M d h ikk. ert # l. t # rt dt sin dødskamp - som før nevnt den, ", 1lJI'~ dd b I en e ar S Lor ængs LO ru murer 1 LeIPZIg,, Weunar, I' ~'4U6, e.. urg, d t 'l al ' d t D 6, ~u::li 1947 - ble hun ved :!h6 tiden Det kan ikke være tvilsomt at tru I. l' e og VI rig gøre e mere. er- Brandenburg og l Ber ms sovje...".,..,- #. bør 'd _1.' '. to I Lar VI og Inaa;::m.e om aftenen omsider kj'ørt til Riks- ingeniør Setsaas hadde levet i d...., VISe en rune-. t. " lig overbærenhed mod disse ungdom- hospitalet, men var død ved fram- hvis hun hadde fått den humane og Dr, RaIner Hildebmndt, som er. : ro el' Ige fus en...,. -t er, d er me ldt' e Sig til komsten dit. samvittighetsfulle behanau... 80ID ~ lcampgruppeils formann uttaler at Eu-, Don ("\.,.;_ t b' d ' ted t 4!! Det kan her være på sin plass å direktør Margrete Parm i så over- "0:... 0 es riga e Ise Lor som ropa ma være på det rene med, at 'e d burd e, a t h yppe d eres egne. kar - reise spørsmålet om hvorvidt dr ' be,,~sende ordelag beretter om, at 2500000 tyskere øst for Oder-NelSBe- I t fl b T sk f +..;~~_ Augusta Rasmussen er kompetent til fdllgene på Bredtveit får, Og hva sa lioj'en er blitt drept eller deportert un_i,' o ckr og ygge y ernes æs~ å llul' eha stillin' g som' fengselslege.,. vær az,» med at «det aldri er blitt øaii bm der Stalm 7systemet, og at minst! rent bortsett fra at hun ikke gjør' s".ke fanger» der?.160 500 menne~er ~ pa~ gjen-,i " --- hva hun burde for syke politiske mot- At det har vært dr~vet - og fremnom konsentrasjonsleir 1 sovjef.sonen. I s..:.udere, deles drives - psykisk l'res!',; bl. a. Avisen Abend, som utkommer med Gasskamre Er hennes kvalifikasjoner som lege ved trusler om repressalier overfor amerikansk lisens, forteller at gene-i så tilfredsstillende at det kan ansees politiske fanger, er et sørgelig fakral Kubaloft, som Q1?pgis å være sjef: I «The Speetator» for 25, februar forsvarlig at hun driver praksis uten- turn som. heller ikke er helt ukjent på for den tyske avdcling :1 det russiske 1949 skriver J. Raymond Phillips bl om sitt spesialfag psykiatrien? Bredtveit. slk.k.erhetsdepartemen\, nettopp har a,: At dr. Augusta Rasmussen i sin Om det blir nødvendig og ønskelig, vært på en inspeksjonstur i sovjetbo- I Spectator for 4, feljr'lar antyder diagnose av. fru Setsaas' sykdom har kan det fremskaffes overbevisendø nen for å undersøke forholdene innen.janus at det var et g~flkammer tatt avgjørende og skjebnesvangert materiale til å belyse også disse, for det sålmlte folkeparti og det russiske i virksomhet i Belsen konsentra- feil, vil man kunne konstatere ved å Norge så nedverdigende forhold. statspoliti. Avisen forteller at gene-sjonsleir (i nazitiden). I virkelighe- sammenlikne de to følgende lege- Oslo, den 4. august 1949 raten reiste inkognito, og at han sær- ten fantes det ingen gasskamre, og erklæringer, den ene fra henne selv, Øyvor u... lig interesserte seg for de skoler hvor den største del av de mange tusen d&1 annen fra spesialisten, overlege man utdanner affi.serln' for det hem- dødsfall skyldes underernæring og dr. Schrumpf ved St. Josephs Hospital llne1ige politi. tyfus - -:.. Porsgrunn. NordmørsposteDs trykkeri I