Miljøovervaking av marine matfiskanlegg Norsk Standard NS 9410 B- undersøkinga Lokalitet: Langholmen Gildeskål Nordland Laks, torsk, aure Prøvetakingsdato: 04.11.2013 Lokalitetstilstand 1 Undersøkinga viser at lokaliteten Langholmen er lite påverka av oppdrettsverksemda. Den totale tilstanden er stabil sidan førre undersøking. GIFAS Utarbeida av: Marte Meland 8140 Inndyr Org.nr 992962895 post@gifas.no martemeland@yahoo.no Tlf: 75758000 Tlf:47414157 1
Innhald Innleiing... 3 Materiale og metodar... 4 Resultat... 5 Kommentarar til enkeltprøvar... 8 Diskusjon... 8 Konklusjon... 9 Litteratur... 9 2
Innleiing Lokaliteten Langholmen (figur 1), nr.11116, ligg i Gildeskål kommune og er eigd av Gildeskål Forsøksstasjon AS som driv forsøk med laks, torsk og aure. Dette er en spesiell lokalitet til forsøksformål, med lav biomasse og blanding av fleire generasjonar av laks. B-undersøkinga blei gjennomført for å undersøke botnforholda under anlegget 16 mnd etter førre undersøking. Biomasse den 31.10.2013 var på 15,8 tonn, og det samla forforbruket i 2013 (10 mnd) var 20,6 tonn. Største tillatne biomasse på lokaliteten er 780 tonn. Noverande produksjonssyklus starta i juli 2010 og avsluttast i desember 2013. Figur 1: Lokalitet nr. 11116, Langholmen indikert med svart pil. 3
Materiale og metodar Prøvetakinga blei utført 04.11.2013 i samarbeid med personale frå GIFAS. Prøvar av botnsediment blei tatt med ein Van Veen-grabb med ei opning på 22x19 cm. Det blei tatt 10 grabbprøvar frå merdkant. For kvar prøve blei djupn registrert og GPS-posisjon blei målt med ein Garmin GPSmap 60CSx. Botnfauna blei registrert, vurdert og klassifisert etter retningslinjer gitt i NS 9410. Resultata er oppført i tabell 1. ph og redokspotensiale blei målt med kombinasjonsinstrument WTW ph 330i med separate feltprober for ph, Eh og temperatur. Probe for ph blei kalibrert i felt, og probe for Eh blei kontrollert med buffer før måling. Sedimenta blei vurdert ut frå grabbvolum, sedimenttjukkleik, lukt, konsistens og farge etter retningslinjer gitt i NS 9410 (tabell 2). Lokaliteten blei klassifisert ut frå retningslinjer gitt i NS 9410. Posisjon og tilstand for kvar grabbprøve er merka på kartet over botntopografien og anlegget med forankringar (figur 2). Kvar av dei oransje kvadrata tilsvarar eit stålanlegg med 16 5x5 m notposar. Prøve 10 blei tatt frå ei 60 polar merd nord for stålanlegget, som ikkje er avmerkt på kartet. Stålanlegget som er teikna inn nord for flåten (raud firkant) er ikkje i drift, og blei dermed ikkje tatt med i undersøkinga. 4
Figur 2: Prøvetakingsstader for grabbprøvar av botnsediment på lokalitet Langholmen. Nummer svarar til prøvetakingsstad/grabbprøvenummer i tabell 1 og 2. Påverknad for kvar grabbprøve er vurdert ut frå prøvetilstand for sedimentgruppe 2 og 3. Resultat Det blei tatt 10 prøvar, av desse var alle grabbane < ¼ full. Alle prøvane var lys grå og besto av mjuk skjelsand. Det var ikkje noko gassbobling eller lukt frå prøvane og måling av ph og Eh viste at sedimenta var karakteristiske for ikkje reduserande forhold (tabell 1). Alle sedimentprøvane inneheldt fleire artar av bentisk fauna med børstemark som dominerande gruppe (tabell 2). 5
Tabell 1: Grabbprøveskjema Langholmen GRABBPRØVE OPPDRAGSGIVER: GIFAS DATO: 04.11.2013 LOKALITET: Langholmen KONSESJONSNR: Gruppe Parameter Poeng Grabbprøve nr. Indeks Tilstand 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 I Fauna Ja (0), Nei (1) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0,00 SEDIMENTTILSTAND GRUPPE 1 II ph Målt verdi 7,76 7,97 7,78 7,91 7,99 7,83 7,79 7,88 8,01 7,54 Eh,obs Målt verdi 40,1-29,8-20,2 4,5-85,8-224 -274 37,2 17,3-23,6 Eh (obs+ ref) inkl.ref.potensial 257,7 187,8 197,4 222,1 131,8-6,0-56,1 254,8 234,9 194,0 ph/eh Fra diagram 0 0 0 0 0 1 1 0 0 0 0,20 Tilstand i prøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 SEDIMENTTILSTAND GRUPPE 2 1 III Bobling Ja (4), Nei (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Farge Blek/ grå (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Brun/ svart (2) Lukt Ingen (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Noe (2) Sterk (4) Grabbvolum <1/4 full (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1/4-3/4 (2) 3/4 - full (4) Konsistens Fast (0) Myk (2) 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Løs (4) Slamtykkelse t < 2 cm (0) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2-8 cm (1) t > 8 cm (2) SUM 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Korr.sum x 0,22 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 0,44 Tilstand for hver grabbprøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 SEDIMENTTILSTAND GRUPPE 3 1 II + III Middelverdi ph/eh og korr.sum 0,32 0,44 0,32 0,32 0,32 0,32 0,32 0,32 0,32 0,32 0,33 Tilstand prøve 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 SEDIMENTTILSTAND GRUPPE 2 + 3 1 LOKALITETENS TILSTAND 1 Ansvarlig for målingene (sign.): Marte Meland A 6
N67 03 448, Ø14 01 460 N67 03 452, Ø14 01 497 N67 03 452, Ø14 01 547 N67 03 453, Ø14 01 584 N67 03 467, Ø14 01 581 N67 03 466, Ø14 01 552 N67 03 468, Ø14 01 526 N67 03 464, Ø14 01 490 N67 03 463, Ø14 01 461 N67 03 483, Ø14 01 539 Tabell 2: Skjema for prøvetakingsstad SKJEMA FOR PRØVETAKINGSSTED OPPDRAGSGIVER: GIFAS DATO: 04.11.2013 LOKALITET: Langholmen POSISJONER (GPS): Prøvetakingssted nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Grabb/Kjerne (G/K) G G G G G G G G G G Dyp [m] 35 38 38 32 32 37 39 38 33 40 Spontanbobling 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Antall forsøk 1 1 3 2 2 3 2 3 3 1 Bobling ved prøvetaking 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bobling i prøve 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Primær sediment shell-sand X X X X X X X X X X sand/gravel Clay Mud Stony Rocky Pigghuder (Echinederms) x x x x x x x Krepsdyr (Crustaceans)1 x x Bløtdyr (Molluscs)1 x x x x x Børstemark (Bristlesworms)1 Malacoceros fulignosus2 Mark (Polychaete) x x x x x x x x x x Rørmark (Tube worm) x x x x x x x x x x Annen mark (Other worm) Capitella Beggiatoa Hydrozoa Fish feed Faecal material Hard Coral fragments 1 Få/Mange/En art dominerer. 2 Antall individer noteres Kommentarer: Temp. sjøvann: 7,5 deg.c ph sjøvann 8,1 Temp. sediment 9,2 deg.c Eh, ref 218 mv 7
Kommentarar til enkeltprøvar Alle prøvane inneheldt skjelrestar Grabbprøve 1: Fleire fleirbørstemark (>20), 3 pigghudar (sjømus), restar etter røyrmark og tangrestar. Grabbprøve 2: Fleire fleribørstemark (>20), fleire pigghudar (>10 sjømus), restar etter røyrmark og mykje skjelrestar. Grabbprøve 3: Fleire fleirbørstemark, 7 pigghudar (sjømus), 3 molluskar, ei isopode, restar etter røyrmark, mykje skjelrestar. Grabbprøve 4: Fleire fleirbørstemark (8), 3 pigghudar (sjømus), 4 molluskar, restar etter røyrmark. Grabbprøve 5: Fleire fleirbørstemark (7), ein pigghud ( slangestjerne), 2 molluskar, eitt krepsdyr, fleire røyrmark restar, tangrestar og mykje skjelrestar. Grabbprøve 6: Fleire fleirbørstemark (13), restar etter røyrmark og mykje skjelrestar Grabbprøve 7: Fleire fleirbørstemark (>20), restar etter røyrmark, mykje skjelrestar, spesielt etter blåskjel. Grabbprøve 8: 3 fleirbørstemark, 4 pigghudar (sjømus), 2 molluskar, restar etter røyrmark, mykje skjelrestar, ein hyssingbit. Grabbprøve 9: Fleire fleirbørstemark (10), ei lita sjøpølse, eitt krepsdyr, to pigghudar (sjømus), restar etter røyrmark, tangrestar og store skjelrestar. Grabbprøve 10: Fleire fleirbørstemark (>20), ein mollusk, restar etter røyrmark, mykje skjelrestar. Diskusjon Åtte av ti prøvar inneheldt fauna frå fleire grupper, og det bar mange dyr i prøvane. Samla fekk lokaliteten tilstand A i sedimentgruppe I. Måling av ph/eh viser ikkje reduserande forhold, og alle prøvane fekk tilstand 1 i sedimentgruppe 2. Det ikkje lukt frå nokon av prøvane. I sedimentgruppe III fekk alle prøvane tilstand 1. Samla var lokalitetens tilstand for sedimentgruppe III 1. Totalt viser resultata at lokaliteten har tilstandsklasse 1. 8
Det tyder på at botn i området er lite påverka av oppdrettsverksemda. Lokalitetstilstanda er den same som ved undersøking i 2012. Sedimenttypen var felles for alle prøvane. Skjelsand har ein nokså laus konsistens, noko som kan påverke klassifiseringa av enkeltprøvar, men dette gjorde ikkje noko utslag her. Konklusjon Undersøkinga viser at lokaliteten er lite påverka av oppdrettsverksemda. Lokalitetens middeltilstand er klasse 1. Det blir tilråda at botnmiljøet blir undersøkt også ved maks biomasse og i neste produksjonssyklus. Litteratur Anon. 2009. Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg (per 23.12.2009). Fiskeridirektoratet. 30 sider. Standard Norge. 2007. Norsk standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine oppdrettsanlegg. Standard Norge, Lysaker. 21 sider. Leknes O. 2009. B- undersøkelse Langholmen Gildeskål. 9 sider. Meland M. 2012. B- undersøking Langholmen, Gildeskål. 8 sider. 9