Hamar kommune. Etterdrift av Gålås avfallsdeponi

Hamar kommune Etterdrift av Gålås avfallsdeponi Kontroll- og overvåkingsprogram Revisjon desember 2015

Utgivelsesdato 25. juni 2012 Revisjon 22.12.2015 Saksbehandler Lars Roar Hovde Kontrollert av Mari-Anne Slåtsveen Godkjent av Finn B. Christensen Signaturer Kontrollert og formidlet elektronisk Status Endelig (revisjon des. 2015) Rapport nr. 1 Oppdragsgiver Hamar kommune Side 2 av 23

INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG...4 1 GENERELT,KONTROLLOGOVERVÅKNI NGSPROGRAM...5 2 MÅLEPUNKTER,OVERSI KT...6 3 SIGEVANN OGSIGEVA NSSEDIMENT...7 3.1 MÅLEPUNKTER......... 7 3.2 SIGEVANN- MÅLEPARAME TEREOGMÅLEFREKVENS......7 3.3 SIGEVANNSSEDIMENT- MÅLEPARAME TEREOGMÅLEFREKVENS...... 10 4 GRUNNVANN...11 4.1 MÅLEPUNKTER......... 11 4.2 MÅLEPARAMETEREOGMÅLEFREKVENS...... 11 5 OVERFLATEVAN N...12 5.1 MÅLEPUNKTER......... 12 5.2 MÅLEPARAMETEREOGMÅLEFREKVENS...... 12 6 GASSEMI SJON...14 6.1 MÅLEPUNKTER......... 14 6.2 MÅLEPARAMETEREOGMÅLEFREKVENS...... 15 7 SETNINGER...16 7.1 MÅLEMETODIKK......... 16 8 LITTERATURHENVISNINGER...17 VEDLEGG1...18 VEDLEGG2...20 Side 3 av 23

SAMMENDRAG Program for kontroll og overvåking av Gålås avfallsanlegg er revidert. Opprinnelig program ble utarbeidet i forhold til nytt regelverk i mars 2006. Ny versjon av overvåkingsprogrammet ble utarbeidet 25.06.2012. Denne revisjonen er angitt som desember 2015. Programmet omfatter sigevann, sigevannssedimenter, overflatevann, grunnvann, deponigass og setninger. Side 4 av 23

1 GENERELT, KONTROLL OG OVERVÅKNIN GSPROGRAM Kontroll- og overvåkingsprogrammet skal overvåke følgende forhold: - Sigevann - mengde og sammensetning - Overflatevann - sammensetning - Grunnvann - nivå og sammensetning - Deponigass - mengde oppsamlet, metaninnhold, utnyttelse, diffuse utslipp - Setninger nivå deponioverflate Kontroll- og overvåkingsprogrammet er basert på følgende: - Klifs veileder TA 2077/2005 (Veileder om overvåkning av sigevann fra avfallsdeponier) - Vedlegg III i avfallsforskriftens kapittel 9 - Forhold i resipient, inklusive miljøtilstanden i Mjøsa. - Stedsspesifikke forhold ved avfallsanlegget, bl.a. grunnforhold, tidligere analyser, renseanlegg med mer. Håndtering av prøver til analyse/testing All håndtering av prøver skal skje iht. krav fra utførende analyselaboratorier, og dette omfatter bl.a. krav til prøvetakingsutstyr, emballasje (flasker, glass e.l.), konservering og oppbevaring av prøver. En plan for gjennomføring av prøvetaking skal foreligge. Planen skal bl.a. omfatte prosedyrer for formidling av prøveemballasje, håndtering av prøver og lignende. Planen skal utarbeides av laboratoriet i samarbeid med kommunen. Prosedyre for prøvetaking Prosedyre for prøvetaking, håndtering av prøver, merking med mer er beskrevet i internkontrollsystemet. Side 5 av 23

2 MÅL EPUNKTER, OVERSIKT En oversikt over målepunktene for vannanalyser i kontroll- og overvåkingsprogrammet er gitt i tabell 2.1. Lokalisering av de ulike prøvepunktene er vist i vedlegg 1. Tabell 2.1 Oversikt over målepunkter for vannanalyser Prøvepunkt Beskrivelse Type måling G0 G2 O0 Grunnvannsbrønn oppstrøms deponi (drikkevann) 1 Grunnvannsbrønn nedstrøms deponi, vest for lagune 2 Flakstadelva, oppstrøms Gålåsholmen Grunnvann, referanse Grunnvann Overflatevann, referanse O1 O3 S1 S2 SSL Bekk 1, før innløp på bekk fra våtmark Felles bekk fra bekk 1 og grøft fra laguneanlegg Sigevann, innløpskum til renseanlegg Renset sigevann, utløpskum etter våtmarksfilter Sigevannssediment fra siste dam i våtmarksfilter (VF2) 2 Overflatevann Overflatevann og renset sigevann Urenset sigevann Renset sigevann Sigevannssediment 1 Vannet tappes fra vannkran i driftshuset ved renseanlegget for sigevann. Prøve tas etter at stabil temperatur er oppnådd. 2 Prøvepunkt for sigevannssedimenter i siste dam i våtmarksfilteret. Tas fortrinnsvis av øverste 2 cm av sedimenter. Side 6 av 23

3 SIGEVANN OG SIGEVANNSSEDIMENT 3.1 Målepunkter Alt sigevann ledes via luftekum til lagune 1 for utsedimentering av partikler. Det tilsettes lut ved innløpet til lagune 1. Deretter ledes sigevannet til lagune 2, før det ledes videre til våtmarksfilteret. Det foretas prøveuttak av sigevann før innløp til luftekum 1 (S1-innløp til innløpskum) og etter våtmarksfilter (S2-utløp fra utløpskum). Prøvepunkt for sedimenter som slippes ut etter rensing (sedimentfelle for sigevannssedimenter) utformes i samråd med fagrådgiver. Prøvepunkt for sigevannssedimenter etter rensing etableres primært i utløpskummen etter våtmarksfilteret. Alternativt etableres prøvepunkt for sigevannssediment i grøft etter utslipp av renset sigevann, dvs. i grøfta etter utløpskum fra våtmarksfilter. Eventuell prøvetaking av slam/sedimenter fra lagune 1 og 2 tas i forbindelse med rensing av lagunene. Sluttdisponering av slammet fra lagune 1 og 2 skjer normalt på eget område på deponiet. 3.2 Sigevann - måleparametere og målefrekvens Kvalitet Kvaliteten til sigevannet fra det nedlagte deponiet fremskaffes gjennom analyser av sigevann i henhold til analyseprogram angitt i tabellene 3.2.1 og 3.2.2 nedenfor. En av målsetningene med overvåkingen av sigevannet i etterdriftsfasen er å fange opp eventuelle endringer i kvaliteten av sigevannet. Indikatorparameter for slik overvåking er spesielt parametrene bor, klorid, ledningsevne, ph, fenol og total organisk karbon (TOC). Kvantitet Mengden sigevann inn til lagune 1 måles kontinuerlig, blant annet for å gi grunnlag for riktig dosering av lut før lagune 1. Side 7 av 23

Analyser urenset sigevann (prøvepunkt S1-innløpskum) En oversikt over måleparametere og målefrekvens for urenset sigevann er gitt i tabell 3.2.1. Prøvetaking hver 6 måned tas normalt i mai og november. Prøvetaking hvert 5. år tas normalt i november, årene 2012, 2017, 2022 osv. Tabell 3.2.1 Måleparametere og målefrekvens urenset sigevann (S1) Element Enhet Prøvetype Analysehyppighet Årlig program ph Stikkprøve Hver 6. måned 3 Ledningsevne ms/m Stikkprøve Hver 6. måned KOF-Cr mgo/l Stikkprøve Hver 6. måned TOC mg/l Stikkprøve Hver 6. måned N-total mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Ammonium-N (NH4-N) mg/l Stikkprøve Hver 6. måned P-total mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Klorid (Cl-) mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Fe mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Mn mg/l Stikkprøve Hver 6. måned B mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Utvidet program 4 As µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Cd µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Cr µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Cu µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Ni µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Pb µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Zn µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Hg µg/l Stikkprøve Hvert 5. år 3 Jfr. punkt 3 i vedlegg III i avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall. Utføres normalt i mai og november. 4 Utvidet program hvert 5. år. Utføres i 2012, 2017, 2022 osv. Side 8 av 23

Analyser renset sigevann (prøvepunkt S2-utløpskum etter våtmarksfilter) En oversikt over måleparametere og målefrekvens for renset sigevann er gitt i tabell 3.2.2. Prøvetaking hver 6 måned tas normalt i mai og november. Prøvetaking hvert 5. år tas normalt i november, årene 2012, 2017, 2022 osv. Tabell 3.2.2 Måleparametere og målefrekvens renset sigevann (S2) Element Enhet Prøvetype Analysehyppighet Årlig program ph Stikkprøve Hver 6. måned 5 Ledningsevne ms/m Stikkprøve Hver 6. måned Suspendert stoff mg/l Stikkprøve Hver 6. måned KOF-Cr mgo/l Stikkprøve Hver 6. måned BOF mgo/l Stikkprøve Hver 6. måned TOC mg/l Stikkprøve Hver 6. måned N-total mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Ammonium-N (NH4-N) mg/l Stikkprøve Hver 6. måned P-total mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Klorid (Cl-) mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Fe mg/l Stikkprøve Hver 6. måned Mn mg/l Stikkprøve Hver 6. måned B mg/l Stikkprøve Hver 6. måned As µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Cd µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Cr µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Cu µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Ni µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Pb µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Zn µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Hg µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Oljeforbindelser, upolare HC µg/l Stikkprøve Hver 6. måned PAH-16 µg/l Stikkprøve Hver 6. måned BTEX µg/l Stikkprøve Hver 6. måned Akutt toksisk screening TU 6 Stikkprøve 1 gang i året Utvidet program 7 Bromerte flammehemmere µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Bisfenol A, BPA µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Alkylfenoler og etoksilater µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Fenoler µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Klorfenoler µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Tinnorganiske forbindelser µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Ftalater µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Klorbensener µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Flyktige klorerte HC µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Lineære alkylbensensulfonater µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Fenoksysyrer µg/l Stikkprøve Hvert 5. år Akutt toksisk vannplante/alge TU Stikkprøve Vurderes hvert 5. år 8 Akutt toksisitet krepsdyr TU Stikkprøve Vurderes hvert 5. år 9 Mutagenitetstest Stikkprøve Vurderes hvert 5. år 10 5 Jfr. punkt 3 i vedlegg III i avfallsforskriftens kapittel 9 on deponering av avfall. Utføres normalt i mai og november. 6 TU: Toksisitetsenheter, angir hvor mange ganger en blanding må fortynnes for å redusere toksisiteten til et bestemt nivå (ofte 50 %). 7 Utvidet program hvert 5. år. Utføres i 2012, 2017, 2022 osv. 8 Utføres avhengig av resultater fra utvidet program hvert 5. år. 9 Utføres avhengig av resultater fra utvidet program hvert 5. år. 10 Utføres avhengig av resultater fra utvidet program hvert 5. år. Side 9 av 23

3.3 Sigevannssediment - måleparametere og målefrekvens Analyser sigevannssediment (prøvepunkt SSL- slam i siste dam i våtmarksfilter) 11 En oversikt over måleparametere og målefrekvens for sigevannssediment fra renset sigevann er gitt i tabell 3.3. Prøvetaking hvert 5. år tas normalt i november, årene 2012, 2017, 2022 osv. Tabell 3.3 Måleparametere og målefrekvens sigevannssediment (SSL) Element Enhet Prøvetype Analysehyppighet Årlig og utvidet program Tørrstoff, TS vekt-% Stikkprøve Vurderes hvert 5. år 12 TOC mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Fe mg/kg Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Mn mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år As mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Cd mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Cr mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Cu mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Ni mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Pb mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Zn mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Hg mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Oljeforbindelser, upolare HC mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år PAH-16 mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år PCB-7 mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år BFH, bromerte mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år flammehemmere Bisfenol A mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Alkylfenoler og etoksilater mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Fenoler mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Klorfenoler mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Tinnorganiske forbindelser mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Ftalater mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Klorbensener mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Klorerte parafiner mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Polyklorerte naftalener mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Polyklorerte TEQ 13 Stikkprøve Vurderes hvert 5. år dibensodioksiner/furaner mg/kg TS Klorerte pesticider mg/kg TS Stikkprøve Vurderes hvert 5. år Prøevtaking sigevannssediment og suspendert stoff i utløp (S2) Dersom innholdet av suspendert stoff i renset sigevann (S2) er lavere enn 50 mg/l (snitt siste 5 år) kan prøvetaking av sigevannsediment (SSL) utelates. Dersom verdien er høyere enn 50 mg/l skal prøve av sigevannssediment tas. Prøve av sigevannssediment tas av sediment i siste dam i våtmarksfilteret (fortrinnsvis de øverste 2 cm). 11 Prøve av sigevannssedimenter tas fortrinnsvis av de øverste 2 cm av sediment i siste dam i våtmarksfilteret. 12 Utføres dersom suspendert stoff i renset sigevann (S2) er lavere enn 50 mg/l (snitt siste 5 år). Planlagt i 2012, 2017, 2022 osv. 13 Toksisitetsekvivalent, uttrykker total mengde toksisitet per tidsenhet (toksisitetsenheter (TU) ganger strømning). Side 10 av 23

4 GRUNNVANN 4.1 Målepunkter Grunnvannet har en retning fra nord til sør gjennom deponiet. Referansepunkt for grunnvannet er grunnvannsbrønn G0 nord for deponiet. Vannet tappes fra vannkran i driftshuset ved renseanlegget for sigevann (etter at stabil temperatur er oppnådd). Prøvepunkt for grunnvann nedstrøms deponiet er grunnvannsbrønn G2. Brønnene er filtersatt med vasket grus og har 2 m filter i øvre del av grunnvannssonen. 4.2 Måleparametere og målefrekvens Analyser av grunnvann (brønn G0 og G2) En oversikt over måleparametere og målefrekvens for grunnvann er gitt i tabell 4.2. Den årlig prøvetakingen tas normalt i november. Tabell 4.2 Måleparametere og målefrekvens grunnvann (brønn G0 og G2) Element Enhet Prøvetype Analysehyppighet ph Stikkprøve 1 gang i året 14 Ledningsevne ms/m Stikkprøve 1 gang i året Suspendert stoff (SS) mg/l Stikkprøve 1 gang i året KOF-Cr mgo/l Stikkprøve 1 gang i året N-total mg/l Stikkprøve 1 gang i året Ammonium-N (NH4-N) mg/l Stikkprøve 1 gang i året P-total mg/l Stikkprøve 1 gang i året Klorid (Cl-) mg/l Stikkprøve 1 gang i året B mg/l Stikkprøve 1 gang i året Fe mg/l Stikkprøve 1 gang i året Mn mg/l Stikkprøve 1 gang i året As µg/l Stikkprøve 1 gang i året Cd µg/l Stikkprøve 1 gang i året Cr µg/l Stikkprøve 1 gang i året Cu µg/l Stikkprøve 1 gang i året Ni µg/l Stikkprøve 1 gang i året Pb µg/l Stikkprøve 1 gang i året Zn µg/l Stikkprøve 1 gang i året Hg µg/l Stikkprøve 1 gang i året Grunnvannsnivå I forbindelse med gjennomføring av prøveuttak til vannanalyser, skal grunnvannsnivået 15 i brønn G2 registreres. Grunnvannsnivå i brønn G0 registreres ikke (privat brønn). 14 Utføres normalt i november. 15 Avstand mellom terrengnivå og ned til grunnvanns-speil i brønnrør før rensepumping og prøvetaking. Side 11 av 23

5 OVERFLATEVANN 5.1 Målepunkter Referansepunkt for overvann er i Flagstadelva oppstrøms Gålåsholmen (prøvepunkt O0), se vedlegg 1 for lokalisering. Nedstrøms og sør for deponiet tas prøver av overvann i bekk 1 (prøvepunkt O1) og i felles bekk etter bekk 1 og grøft fra laguneanlegg (prøvepunkt O3). Målepunktene sør for deponiet vil fange opp eventuell påvirkning av overflatevann fra deponiet. 5.2 Måleparametere og målefrekvens Analyser av over flate vann (prøvepunkt O0, O1 og O3) En oversikt over måleparametere og målefrekvens for overflatevann er gitt i tabell 5.2. Den årlig prøvetakingen tas normalt i november. Tabell 5.2 Måleparametere og målefrekvens overflatevann Element Enhet Prøvetype Analysehyppighet ph Stikkprøve 1 gang i året 16 Ledningsevne ms/m Stikkprøve 1 gang i året Suspendert stoff (SS) mg/l Stikkprøve 1 gang i året KOF-Cr mgo/l Stikkprøve 1 gang i året N-total mg/l Stikkprøve 1 gang i året Ammonium-N (NH4-N) mg/l Stikkprøve 1 gang i året P-total mg/l Stikkprøve 1 gang i året Klorid (Cl-) mg/l Stikkprøve 1 gang i året B mg/l Stikkprøve 1 gang i året Fe mg/l Stikkprøve 1 gang i året Mn mg/l Stikkprøve 1 gang i året As µg/l Stikkprøve 1 gang i året Cd µg/l Stikkprøve 1 gang i året Cr µg/l Stikkprøve 1 gang i året Cu µg/l Stikkprøve 1 gang i året Ni µg/l Stikkprøve 1 gang i året Pb µg/l Stikkprøve 1 gang i året Zn µg/l Stikkprøve 1 gang i året Hg µg/l Stikkprøve 1 gang i året 16 Utføres normalt i november. Side 12 av 23

Mengde overflatevann, forenklet vannbalanseregnskap Det er ikke utarbeidet noe oppdatert vannbalanseregnskap for deponiet. Begrunnelsen for dette er at deponiet er et godt stykke ut i etterdriftsfasen, og at det ikke er noen særskilte problemstillinger knyttet til vannhåndteringen på det nedlagte deponiet. Dersom det seinere skulle bli et behov for et vannbalanseregnskap, vil Hamar kommune utarbeide dette. Et eventuelt forenklet vannbalanseregnskap for deponiet vil basere seg på nedbørsdata fra nærliggende og relevant værstasjon med nedbørsmåling, og programmet vil revideres ved endringer i vannbalansen/ nedbørsforholdene. Det foretas ellers ikke noen særskilte målinger av mengden overflatevann i området. Begrunnelsen for dette er at deponiet er bygget for å minimere mengden overflatevann som kommer i kontakt med avfall, bl.a. gjennom avskjærende grøfter og tildekking. Side 13 av 23

6 GASSEMISJON 6.1 Målepunkter Deponiet er utstyrt med gassoppsamling og oppsamlet deponigass fakles av ved gasspumpestasjonen om sommeren. Det foretas kontinuerlig måling av volum og prosent metan i deponigassen ved gasspumpestasjonen. Det kan vilkårlig oppstå emisjon av gass fra deponioverflaten der toppdekket ikke innehar den ønskede tetthet. Aktuelle måleområder eller målepunkter kan være ved setninger eller sprekkdannelser i deponiet, områder som har avvikende vegetasjon, ved grøfteavslutninger m.m. Kontroll av eventuelle utslipp av deponigass vil bli foretatt med en bærbar "sniffer" som vil bli benyttet over "hele" deponiet. Det etableres faste punkter merket på deponiet for emmisjonsmåling av diffuse gassutslipp. Målepunktene er merket av på vedlagte kartskisser (vedlegg 2-1 og 2-2) og beskrevet i tabellen nedenfor. Tabell 5.2 Faste målepunkter for deponigass Målepunkt MG1 MG2 MG3 MG4 MG7 MG8 MG13 MG14 MG15 MG16 MG17 MG18 MG19 MG20 MG21 MG22 MG23 MG24 MG25 Beskrivelse Ved gasshus Infiltrasjonskum ved slamlager Infiltrasjonskum ved slamlager Kondenskum ved gasshus Sigevannskum Sigevannskum Sigevannskum, samt i skråning ovenfor kum. Sigevannkum Sluk med sandfang Sluk med sandfang Sluk med sandfang Sluk med sandfang Sluk med sandfang Sluk med sandfang Sluk med sandfang Sluk med sandfang Sluk med sandfang Trekkekum Trekkekum I tillegg til de faste målepunktene, vil det bli foretatt en kontroll av andre mulige lekkasjepunkter. Side 14 av 23

6.2 Måleparametere og målefrekvens Det vil bli benyttet en bærbar hydrokarbon(hc)-detektor ved målingene, en såkalt sniffer. Mengden hydrokarboner er direkte relatert til utslippskonsentrasjonen av metangass. Målingen utføres normalt en gang hvert år, fortrinnsvis i august, eller hyppigere dersom det er behov. Side 15 av 23

7 SETNINGER 7.1 Målemetodikk Det vil oppstå setninger på deponiet over tid. Dette kan bl.a. påvirke funksjonaliteten til gassoppsamlingsanlegget, samt påvirke gassemisjonen og eventuelt avrenningen av overflatevann. Det skal etableres fire målepunkter på deponiet (MS1 MS4) i form av betongplater, se kart i vedlegg 2. Høyden av disse på deponiet vil relateres/måles mot fastpunkter etablert utenfor deponiarealene. Behovet for evt. nye punkter vurderes fortløpende i takt med utvidelsen. Målingen vil gjennomføres normalt en gang hvert 3. år, fortrinnsvis i månedsskiftet august/september, eller hyppigere dersom det er behov. Side 16 av 23

8 LITTERATU RHENVISNINGER 1. NIVA. Kartlegging av utvalgte nye organiske miljøgifter - bromerte flammehemmere, klorerte parafiner, bisfenol A og triclosan. 25.02.2004. 2. Asplan Viak. Gålås Fyllplass. Resultater fra oppfølgende sigevannsovervåking og forslag til tiltak (Overvåkingsdata). 04.12.2000. 3. Asplan Viak as. Miljøtekniske undersøkelser-gålås fyllplass, Hamar kommune (Overvåkingsdata). 11.12.1997. 4. Asplan Viak as. Miljøtekniske undersøkelser-gålås fyllplass, Hamar kommune (Tiltaksplan). 26.11.1997 5. Asplan Viak as. Fase1- Miljøtekniske undersøkelser - Gålås fyllplass (Undersøkelse/Risikovurdering), 31.01.1997 6. NILU m.fl. Perfluorinated alkylated substances (PFAS) in the nordic environment. TemaNord 2004. 7. SFT. Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser av sigevann fra avfallsfyllinger (TA2075/2005) 8. SFT rapport TA-2060/2004, Bromerte flammehemmere i EE-avfall - Karakterisering av utlekkingsegenskaper 9. SFT s veileder TA-2077/2005 Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier. 10. Kapittel 9 i avfallsforskriften om deponering, inklusive vedlegg III om kontroll og overvåkingsprosedyrer i drifts- og etterdriftsfasen. Side 17 av 23

VEDLEGG 1 Oversiktskart - målepunkter sigevann, grunnvann og overvann Kartet på neste side viser plasseringen av punktene som benyttes til uttak av prøver av sigevann, grunnvann og overvann. Side 18 av 23

Side 19 av 23

VEDLEGG 2 Oversiktskart - gassanlegg, målepunkter gassemisjon og setninger Kartene på de neste sidene viser plasseringen av punktene som benyttes ved måling av diffus gassemisjon (fast hvert år) og høydemålinger. I tillegg kontrolleres andre mulige lekkasjepunkter (varierer fra år til år). Side 20 av 23

Side 21 av 23

Side 22 av 23

Oversikt målepunkter setninger, revidert 2015 Side 23 av 23