1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet har to dimensjoner: først tro, deretter gode gjerninger. En kristen bør leve et gudfryktig liv og alltid gjøre det rette, men kristenlivets første dimensjon, tro, er viktigst. Og så er det allikevel slik at verdens mennesker beundrer gode gjerninger. De verdsetter dem langt mer enn tro. Gode gjerninger har alltid blitt satt høyere enn tro. Det er selvfølgelig riktig at vi skal gjøre gode gjerninger og gi akt på hvor viktige de er. Men vi må passe oss så vi ikke setter gode gjerninger så høyt at troen og Kristus kommer i andre rekke. Hvis vi verdsetter dem for mye, kan gode gjerninger bli den reneste avgudsdyrkelse. Dette har forekommet både innenfor og utenfor kristendommen. Noen mennesker fokuserer så intenst på gode gjerninger at de mister troen på Kristus av syne. De taler om og lovpriser sine egne gjerninger i stedet for Guds gjerninger. Troen må komme først. Etter at troen er forkynt, bør vi undervise om gode gjerninger. Det er tro uten gode gjerninger og fremfor gode gjerninger som fører oss til himmelen. Vi kommer til Gud ved tro alene. 9
2. januar VI LEVER AV TRO For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve. Romerne 1,17 Da jeg var munk, oppnådde jeg ingenting gjennom faste og bønn. Grunnen var at verken jeg eller noen av de andre munkene erkjente vår synd og mangel på ærefrykt for Gud. Vi forsto ikke arvesynden, og vi skjønte ikke at vantro også var synd. Vi trodde og lærte at uansett hva en person gjorde, kunne han aldri være viss på Guds godhet og nåde. Og resultatet ble at jo mer jeg søkte og lette etter Gud, desto mer unnvek han meg. Da jeg forsto at det kun var ved Guds ufortjente godhet at jeg ville bli opplyst og få evig liv, arbeidet jeg iherdig for å forstå hva Paulus sa i Romerne 1,17: Guds rettferdighet åpenbares i evangeliet. Jeg lette lenge og forsøkte igjen og igjen å forstå. Men de latinske ordene for «Guds rettferdighet» sto i veien for meg. Guds rettferdighet ble som regel definert som den egenskapen som sier at han er uten synd og fordømmer syndere. Alle lærerne, med unntak av Augustin, tolket Guds rettferdighet som Guds vrede. Så hver gang jeg leste det, ønsket jeg at Gud aldri hadde åpenbart evangeliet. Hvem kan elske en Gud som er sint, og som dømmer og fordømmer oss? Til sist, ved Den Hellige Ånds hjelp, så jeg nærmere på hva profeten Habakkuk sa: «Men den rettferdige, ved tro skal han leve» (Habakkuk 2,4). Av dette konkluderte jeg at liv må komme av tro. Jeg førte derfor det abstrakte over på et konkret nivå, som vi sier i skolen. Jeg relaterte begrepet rettferdighet til en person som blir rettferdig. Med andre ord; en person tar imot Guds nåde ved tro. Dette åpnet hele Bibelen og himmelen med for meg! 10
3. januar HVA DET VIL SI Å TRO Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Johannes 12,44 Det er to måter å tro på. Den første måten er å tro om Gud, i den forstand at vi tror at det som undervises om Gud virkelig er sant. Det er det samme som å tro at det som undervises om djevelen og helvete er sant. Denne type tro er mer et uttrykk for kunnskap enn et uttrykk for tro. Den andre måten er å tro på Gud. Dette innbefatter ikke bare å tro at det som undervises om Gud er sant, men også å stole på ham og våge å ha et forhold til ham. Det betyr å tro uten tvil at han virkelig er den han sier han er, at han vil gjøre alt han sier han vil gjøre. Jeg ville ikke tro noen annen person i samme grad, uansett hvor mye godt andre hadde å si om ham. Det er lett å tro at noen er fromme, men det er noe ganske annet å ha betingelsesløs tillit til dem. En person som tror på Gud, tror alt det som er skrevet om Gud i Bibelen. Han våger å tro dette i liv og død. Denne troen gjør personen til en sann kristen og gir ham alt han ber om fra Gud. En person med et ondt, hyklersk hjerte kan ikke ha en slik tro, for det er en levende tro, som beskrevet i det første bud: «Jeg er Herren din Gud Du skal ikke ha andre guder enn meg» (2. Mosebok 20,2 3). Det lille ordet på er derfor velplassert og bør legges nøye merke til. Vi sier ikke: Jeg tror Gud Fader, eller: Jeg tror om Gud Fader, men: Jeg tror på Gud Fader, på Jesus Kristus, på Den Hellige Ånd. Bare Gud kan gi oss en tro som dette. 11
4. januar TRO PÅ KRISTUS ALENE Men vi vet at ikke noe menneske blir rettferdig for Gud ved gjerninger V som loven krever, bare ved troen på Jesus Kristus. Galaterne 2,16 i blir rettferdige for Gud ved troen på Kristus, ikke ved våre egne gjerninger. Ikke la deg forvirre av at noen sier det kun er tro fulgt av kjærlighet og gode gjerninger som rettferdiggjør mennesker. Hvis en person hører at han må tro på Kristus, og at tro alene ikke rettferdiggjør uten kjærlighet, faller han umiddelbart fra troen og tenker: Hvis tro uten kjærlighet ikke rettferdiggjør, da er troen tom og ubrukelig. For hvis troen ikke er formet og styrket av kjærlighet, da er den intet. For å underbygge sine ødeleggende uttalelser, peker motstanderne mine til 1. Korinterbrev 13,1 2: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm» De tror at disse versene er en ugjennomtrengelig vegg. Men de forstår ikke Paulus sin lære. Du bør sky disse uttalelsene som gift fra helvete. I stedet bør du konkludere med Paulus at vi er rettferdige ved tro alene, ikke ved tro formet av kjærlighet. Vi må altså ikke tilskrive rettferdiggjørelsens kraft noe som er formet i oss og gjør oss velbehagelige for Gud. Vi må tilskrive den troen, som griper tak i Kristus Frelseren og holder ham fast i våre hjerter. Denne troen rettferdiggjør oss uavhengig av kjærlighet og forut for kjærlighet. Vi må selvfølgelig også undervise om gode gjerninger og kjærlighet. Men dette må gjøres til rett tid og sted når spørsmålet dreier seg om hvordan vi bør leve, ikke om hvordan vi er gjort rettferdige. Men spørsmålet her er: Hvordan blir vi gjort rettferdige og får evig liv? Vi svarer med Paulus at vi blir rettferdige for Gud i Kristus alene, ikke ved våre egne gjerninger. 12
5. januar UVERDIG TIL Å BE Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Lukas 18,13 Noen sier: «Det ville vært enklere om Gud hørte bønnen min hvis jeg var mer verdig og førte et bedre liv.» Til det svarer jeg simpelthen: Hvis du ikke vil be før du føler du er verdig eller egnet til det, kommer du aldri til å be igjen. Bønn må ikke bygge på eller være avhengig av din egen verdighet eller kvaliteten på selve bønnen, men på Guds løftes uomskiftelige sannhet. Hvis bønnen bygger på seg selv eller på noe annet enn Guds løfte, da er det en falsk bønn som villeder deg selv om hjertet brister av inderlig hengivelse og du gråter dråper av blod. Vi ber fordi vi ikke er verdige til det. Bønnene blir hørt nettopp fordi vi tror vi er uverdige. Vi blir verdige til å be når vi våger å satse alt på Guds trofasthet alene. Så gå i gang med å føle deg uverdig. Men forviss deg i hjertet om at det er tusen ganger viktigere å ære Guds trofasthet. Ja, alt avhenger ene og alene av dette. La ikke tvilen gjøre hans trofaste løfte til en løgn. For din verdighet gagner deg ikke, og heller ikke hindrer din uverdighet deg. En mangelfull tro er det som fordømmer deg, men tillit til Gud er det som gjør deg verdig. 13
6. januar Å BE GUD OM TRO H Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Markus 9,24 vis du synes det er vanskelig å tro, bør du be Gud om tro. For evnen til å tro ligger i Guds hender alene. Noen ganger gir Gud troen åpent, andre ganger gir han den i det skjulte. Men du kan gi deg selv en ansporing til å tro. Til å begynne med bør du ikke stadig fokusere på Kristi lidelse. Den har allerede gjort sin gjerning og fylt deg med gru. Gå heller videre og se på Kristi omsorgsfulle hjerte. Se hvor fylt av kjærlighet det er imot deg, slik at det driver ham til å bære den tunge syndebyrden din. Da blir hjertet ditt fylt av kjærlighet til ham, og din tro blir styrket. Gå deretter videre fra Kristi hjerte og til Guds hjerte. Du vil se at Kristus ikke ville ha vist deg kjærlighet uten at Gud i sin evige kjærlighet hadde villet det slik. Når Kristus elsker deg, er det fordi han er lydig mot Gud. Du vil oppdage Faderens gode hjerte, og, som Kristus sier, du kommer til Faderen ved Kristus. Da vil du bedre forstå hva Kristus sier i Johannes 3,16: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne.» Vi drar best kjensel på Guds vesen ved å grunne på hans godhet og kjærlighet, ikke ved å tenke på hans makt eller visdom, som inngir ærefrykt. Da er vi sannelig født på ny i Gud og kan vokse i tro. 14
7. januar KAST DINE SYNDER PÅ KRISTUS Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i N ham skal bli rettferdige for Gud. 2. Korinterbrev 5,21 år vi merker vår synd og blir skremt av den, må vi ikke la synden forbli i vår samvittighet. Dette fører bare til fortvilelse. Akkurat som vår syndserkjennelse kom til oss fra Kristus, må vi, for å lette vår samvittighet, i stedet kaste vår synd tilbake på ham. Vær da varsom så du ikke blir lik de villfarne som lar synden bite dem og spise av hjertene deres. De strever for å kvitte seg med denne synden ved å løpe omkring og gjøre gode gjerninger. Men du har en måte å bli kvitt syndene på. Du kaster dine synder på Kristus når du fullt og fast tror at Kristi sår og lidelse bar og betalte for dine overtredelser. Som Jesaja sa: «Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham» (Jesaja 53,6). Peter sa: «han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet» (1. Peter 2,24). Og Paulus sa: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss» (2. Korinterbrev 5,21). Av hele ditt hjerte må du sette din lit til disse og lignende vers. Jo mer din samvittighet piner deg, desto mer må du stole på dem. For gjør du ikke det, og forsøker du å roe din samvittighet ved din egen sorg og bot, får du aldri fred i sjelen. Du ender bare opp med å fortvile. Hvis du forsøker å gjøre noe med synden i din samvittighet og lar synden forbli der, og fortsetter du med å se på den i hjertet, blir syndene dine altfor sterke for deg. Det er som om de vil leve for alltid. Men når du tenker at syndene dine er hos Kristus, og når du tror fullt og fast at han seiret over dem ved sin oppstandelse, da er de døde og borte. Synden kan ikke bli værende hos Kristus. Hans oppstandelse oppslukte synden. 15