Drammen havn Årsrapport 2009
Sjøtransport av bil og andre varer gir færre ulykker, mindre køer og lavere slitasjekostnader Einar Olsen, Havnedirektør
Innhold Havnedirektørens forord...4 Styrets beretning...6 Resultatregnskap pr. 31.12...8 Balanse pr. 31.12...12 Optimalisert intermodalitet...14 Havn for næringslivet: Drammen - et logistisk kinderegg!...16 Logistikk på bryggekanten. Verden rett i nærheten...18 Drammen havn bygger grønne områder...20 Kart over havna...22
DRAMMEN HAVN 4 ÅRSBERETNING 2009 Drammen havn satser på miljøvennlig infrastruktur Drammen Havn satser på miljøvennlig infrastruktur som et konkurranse - fortrinn. De siste årene har havna investert til sammen 175 millioner kroner på løsninger som skal redusere CO2-utslipp og samtidig spare kundene for tid og penger. Einar Olsen, Havnedirektør Ny kai, ny kran og nye arealer på til sammen 80 000 kvadratmeter har effektivisert containertrafikken i Drammen Havn de siste årene. Ikke minst viktig er det nye jernbanesporet, som åpnet høsten 2009 og har gjort havna til en av få i Norge der direkte overgangen fra sjø til bane er mulig: - Vi tror dette tilbudet vil gjøre oss attraktive for bedrifter som ser etter miljøvennlige og effektive omlastings muligheter, sier havnedirektør Einar Olsen. Dessuten sparer det penger! Enklere og billigere - Tidligere måtte alle containere fra skip her i Drammen over på lastebil - og kjøres til nærmeste jernbanestasjon for omlasting - eller videre på landeveien. Nå kan de i stedet løftes rett fra båtene over på toget. De som skal betale for omlastingen slipper dermed mellomtransporten og sparer mellom 15-20 % av logistikkostnadene sine, sier Olsen. I andre havner er det fortsatt slik at containerne som losses må kjøres fra havneområdet til omlastningsterminaler - ofte et stykke unna. Løsningen Drammen Havn nå kan tilby, er intermodalitet slik det er tenkt å fungere - og slik vi ser containertrafikken ellers i verden i stor grad håndteres, sier havnedirektøren. Strategisk valg Investeringene i den nye infrastrukturen er fundamentet i havnas langsiktige strategi; - å bli det beste intermodale knutepunkt i sørøst-norge og samtidig ivareta rollen som samfunnsbygger. Dette er et arbeid med flere perspektiver: - Nå har vi jo fått et anlegg som er veldig miljøvennlig fordi vi kobler sjø, båt og bane enda mer effektivt sammen. Vi har bidratt til å realisere en ønsket politisk utvikling - både fra regjeringen og som det fremkommer i Nasjonal Transportplan - om mer gods over fra vei til sjø og bane. Responsen fra markedet har så langt vært lovende - og nå skal vi jobbe med å markedsføre det skikkelig, avslutter havnedirektøren.
Vi har investert til sammen 175 millioner på løsninger som skal redusere CO 2 utslipp og samtidig spare kundene for tid og penger! Einar Olsen, Havnedirektør
DRAMMEN HAVN 6 ÅRSBERETNING 2009 DRAMMEN HAVNESTYRE Styrets beretning for 2009 Selskapet Selskapet er et interkommunalt selskap, og eies av kommunene Drammen, Lier, Røyken, Hurum og Svelvik. Bedriften har sin administrasjon i Drammen. Selskapet eier 100% av Drammen havn - Lierterminalen A/S. Regnskapene for Drammensregionens Interkommunale Havnevesen og Drammen havn - Lierterminalen AS er konsolidert i vedlegg. Selskapets formål er å drive havnevirksomhet og ivareta eierkommunenes oppgaver og plikter i henhold til Havnelovens bestemmelser. Virksomheten Hele havnedistriktet hadde 1191 skipsanløp som fordeler seg på 476 ved offentlig kai, 366 på private og 349 i Ytre distrikt som også er private kaier. Godsmengden over havnedistriktet var totalt 2 289 964 tonn. Her er fordelingen 443 362 tonn på offentlig kai, 1 016 710 tonn på private og 829 892 tonn i Ytre distrikt. Dette tilsvarer en nedgang fra 2008 til 2009 på 29,1% for hele havnedistriktet, målt i tonn. Antall importerte biler over kai i år 2009 var 37 319 stk. som gir en nedgang på 38% eller 22 825 biler. Antall TEU ble i 2009 på 10 499 stk som er 2 178 stk mer enn i 2008, dvs. en økning på 26,2 %. Investeringer/prosjekter I 2009 er følgende prosjekter ferdigstilt: - Utfylling av Holmen Øst med en total investering på 78 339 662,- NOK. Dette er en stor investering som har pågått helt siden 2001. - Ny Kattegatkai på 140 m lang der det er totalt investert 75 920 580,- NOK. Prosjektet ble påbegynt i 2007. - Grøntanlegg på ca 500 m ut mot Bragernesløpet til 5 248 293,- NOK. - En terminal, delvis asfaltert/gruset med fem lysmaster inkl. kjøleplugger og to jernbanespor på ca 300 m. Investeringen har totalt kommet på 14 716 336,- NOK. Johan Baumann, Styreleder Sluttføring av de mange investeringene har gjort Drammen havn til et flott intermodalt knutepunkt der bil, bane og båt er knyttet sammen. Drammen havn har fått betegnelsen stamnetthavn og er sammen med andre havner kommet med i Nasjonale transportplan. Drammen havn markerte august 2009 havnas utvikling og modernisering med en offentlig markering med inviterte gjester og en Åpen havnedag der alle interesserte ble ønsket velkommen ut på havna. Ansatte, kunder og ulike leverandører bidro alle til at dagen ble meget vellykket. Auksjonen på Åpen havnedag samlet inn 240 000,- NOK som ble gitt som gave til TV-innsamlingsaksjonen til CARE. Organisasjon Selskapet hadde ved utgangen av regnskapsåret 15 ansatte hvorav 6 kvinner. Den daglige drift er underlagt havnedirektør Einar Olsen. I 2009 inntraff en arbeidsulykke der en person omkom. Han var ikke ansatt hos oss, men mistet livet under arbeidet med lossing av en båt. Det har ikke inntruffet alvorlige ulykker som har medført lengre sykefravær blant de ansatte i Drammen havn. Styret består av 4 kvinner og 2 menn. Styret har i 2009 holdt 7 styremøter. Ingen av styremedlemmene har eierinteresser i selskapet. I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over totalt sykefravær blant selskapets ansatte. I 2009 var det totale sykefraværet på 6,97% som fordelte seg på 5,2% (i 2008 3,42%) langtidsfravær og 1,77% (i 2008 1,97%) korttidsfravær. Totalt sett er dette en økning på 1,6% fra 2008.
Fremtiden Styret utarbeidet sammen med administrasjonen en ny strategisk plan for Drammen havn. Denne er vedtatt av eierne og danner grunnlag for det videre arbeidet. Visjonen er: Drammen havn skal bli den beste intermodale havnen i sørøst Norge samtidig som den ivaretar sin rolle som samfunnsbygger i eier kommunene. Drammen havn skal ikke være størst, men best. Det blir derfor viktig å flytte godsterminalen for bane fra Nybyen til Holmen og sikre direkte adkomst til overordnet vei- og banenett via ny broforbindelse. Det er også et ønske å utvikle buffersoner mellom havnevirksomhet og bebyggelse. Økonomi Etter styrets oppfatning gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen en fyllestgjørende informasjon om driften og stillingen ved årsskiftet. Det har heller ikke inntrådt forhold etter årsskiftet som har betydning for bedømmelsen av årsregnskapet for 2009. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Etter styrets vurdering har Drammen havn en god finansiell posisjon. Regnskapet for Drammen havn er for 2009 utarbeidet i henhold til regnskapslovens bestemmelser. Egenkapitalen utgjør nå 73,0 % av totalkapitalen. I 2008 utgjorde den 76,4%. Driftsresultatet viser et overskudd på 1 975 187,- MNOK. mens årets resultat viser et overskudd på 3 311 302,- MNOK som overføres kapitalkonto. Drammen, den 31.12.09 31.03.09 Johan Baumann leder Hilde Klæboe Heidi Grundvig Søren Falch Zapffe Hege Gunnerud Berit Narverud Einar Olsen havnedirektør
DRAMMEN HAVN 8 ÅRSBERETNING 2009 Resultatregnskap pr. 31.12.09 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 2009 Regnskap 2008 Kranleier -2 174 350-2 436 010 Andre salgsinntekter -3 260 459-1 588 090 Tilskudd fra SFT (KLIF) 0-1 753 450 Administrasjonsinntekter -439 996-399 996 Leieinntekter areal -10 391 961-10 490 570 Leieinntekter lager -11 175 872-11 102 296 Avgifter fartøy -2 560 448-2 679 785 Avgifter varer -10 060 037-12 334 396 Sum driftsinntekter -40 063 122-42 784 593 DRIFTSKOSTNADER Lønn, feriel.,hon. 11 590 870 10 898 505 Endring pensjonsforpliktelser -834 804-1 212 882 Andre driftskostn. 19 309 722 22 970 420 Tap på fordringer 155 925 0 Avskrivninger 7 866 223 6 917 175 Sum driftskostnader 38 087 936 39 573 218 DRIFTSRESULTAT -1 975 187-3 211 375 Finansinntekter Aksjeutbytte Lier Ind.terminal -300 000-3 900 000 Renteinntekter -3 970 590-8 191 891 Sum -4 270 590-12 091 891 Finanskostnader Finanskostnader 2 934 475 2 521 980 Sum 2 934 475 2 521 980 Ekstraordinær kostnad Ekstraordinære avskr. Fyr 0 1 186 693 Sum 0 1 186 693 NETTO FINANSINNTEKTER -1 336 115-8 383 218 ÅRETS RESULTAT -3 311 302-11 594 593 DISPONERING Avsatt til kapitalkonto -3 311 302
Havnekassens økonomiske forhold Totale inntekter 44 333 712 Totale utgifter 41 022 410 Overskudd 3 311 302 Av de totale utgifter utgjør: Lønn- og andre sosiale kostnader 11 590 870 26% Drift og vedlikehold 21 565 318 49% Avskrivninger 7 866 223 18% Til kapitalkonto (årets overskudd) 3 311 302 7% Sum 44 333 713 100% Av de totale inntekter utgjør: Kranleier 2 174 350 5% Andre salgsinntekter 3 700 455 8% Leieinntekter 21 567 833 49% Havneavgifter 12 620 485 28% Finansinntekter 4 270 590 10% Sum 44 333 713 100% 18% 7% 26% 10% 5% 8% 28% 49% 49% Lønn- og sosiale kostnader 26% Drift og vedlikehold 49% Avskrivninger 18% Til kapitalkonto (årets overskudd 7%) Kranleier 5% Andre salgsinntekter 8% Leieinntekter 49% Havneavgifter 28% Finansinntekter 10%
DRAMMEN HAVN 10 ÅRSBERETNING 2009 Containertrafikk 54% Utenriks 2009 Inngående 4453 54% Utgående 3840 46% 46% Totalt 8293 100% Bilimport Antall biler Varetrafikk i tusen tonn 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Utenriks Innenriks Lokal
Drammen havn er utpekt til stamnetthavn
DRAMMEN HAVN 12 ÅRSBERETNING 2009 Balanseregnskapet pr. 31.12. EIENDELER 2009 2008 Anleggsmidler Varige driftsmidler Transportmidler 27 830 368 31 334 603 Mask., verkt., inv. o.l. 2 450 110 2 701 856 Bygn. og bygn.m.anl. 35 966 202 42 779 994 Batteriøya 3 000 000 3 000 000 Tomter/kaier/jernbanespor 196 196 961 156 063 067 Aktiverte utfyllinger 18 778 290 19 301 290 Sum varige driftsmidler 284 221 931 255 180 810 Finansielle anleggsmidler Lån Lierterminalen A/S 37 500 000 37 500 000 Aksjer 20 905 000 20 905 000 Sum finansielle anleggsmidler 58 405 000 58 405 000 Sum anleggsmidler 342 626 931 313 585 810 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 7 845 736 4 636 736 Andre fordringer 5 210 379 979 928 Sum fordringer 13 056 115 5 616 664 Kasse 9 153 6 616 Bankinnskudd 27 415 279 58 934 580 Sum omløpsmidler 27 424 432 58 941 196 Sum eiendeler 383 107 478 378 143 670
GJELD OG EGENKAPITAL 2009 2008 Egenkapital Opptjent egenkapital Kapitalkonto 219 859 402 213 077 792 Årets overskudd 3 311 302 11 594 596 Frie fond 57 500 148 57 500 148 Sum egenkapital 280 670 852 282 172 536 Langsiktig gjeld Lån Kommunalbanken 79 333 320 81 222 000 Underdekning pensjonsforpliktelser 4 482 504 504 322 Sum langsiktig gjeld 83 815 824 81 726 322 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 15 551 605 12 709 104 Offentlige avgifter -992 771-5 017 925 Neste års avdrag på lån komm.banken 2 833 328 3 778 000 Annen kortsiktig gjeld 1 228 640 2 775 633 Sum kortsiktig gjeld 18 620 802 14 244 812 Sum gjeld 102 436 626 95 971 134 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 383 107 478 378 143 670
DRAMMEN HAVN 14 ÅRSBERETNING 2009 Optimalisert intermodalitet Kostnadseffektiv godshåndtering. Forutsigbare rammebetingelser. Miljøvennlig logistikk: Drammen Havn optimaliserer tilbudet til nye og gamle kunder. En mest mulig effektiv kobling av vei, jernbane og sjøtransport har vært det over - ordnede målet for Drammen Havn de siste sju årene: Ny terminal, dypvannskai og ny kran er på plass. Det samme er to jernbanespor som går helt ned på bryggekanten. - Med større arealer og ny infrastruktur på plass er arbeidet med å fase inn ny aktivitet og nye kunder godt i gang, forteller assisterende havnedirektør Ivar A. Vannebo. Ivar Vannebo, Ass. Havnedirektør God respons Vannebo sier markedet svarer positivt på tilbudet Drammen Havn nå kan gi: - Både kostnadsmessig og miljømessig er det interessant å etablere seg i havne - området. I tillegg til tilrettelagt infrastruktur har vi godt med lagerplass - noe som mange virksomheter etterspør. Ved å etablere seg hos oss sparer de transport- og logistikk utgifter, samtidig som de kommer til et variert transportfaglig miljø her på Holmen, forklarer han. - Hvem skal dere ta kunder fra? - Vi er ikke ute etter å ta noens kunder! Men vi ser jo i dag at landets største havn er Svinesund, og det er et politisk mål både i Norge og EU - å få mer av trafikken fra veg over til sjø og bane. Vi tror effektive terminaler er en viktig del av løsningen på den utfordringen. Ledelsen ved Drammen Havn vet samtidig at markedet ser på kostnader når de velger etableringssted: - Det viktigste kriteriet blir økonomien. Dermed er den effektive verdi- og varekjeden vi legger opp til interessant for bedriftene. Men mange vi snakker med har også notert seg den positive utviklingen i byen de siste årene og ser det som en interes sant region å etablere seg i. I tillegg er det flere som sier at miljøprofilen vår er viktig - også for dem som kunder. Gunstig beliggenhet: Et annet fortrinn for havnen i Drammen er den gunstige beliggenhet i forhold til naboer og problematikk knyttet til støy og trafikk: - Passelig avstand til byen gjør at vi kan ha fleksible åpningstider og tidvis intensiv drift uten at omgivelsene blir direkte berørt. Når det er sagt, er vi klar over at vår virksomhet har konsekvenser for resten av byen og prøver å legge vekt på å mini mere belastningen - bla ved å etablere grøntarealer som buffersone mot annen trafikk og bebyggelse. Langsiktig Når Drammen Havn nå er klare til å ta i mot nye virksomheter er det langsiktig jobbing og tydelige strategiske valg som ligger bak. - Alle de fem eierkommunene støtter opp om utviklingen og det er viktig for forut - sigbarheten kundene har behov for. Stabilitet og langsiktighet er viktig - både for oss og kundene. Med jobben som nå er gjort har vi en solid plattform å bygge videre på, slår Vannebo fast.
Omlastningsterminal for jernbanegods i havna, bare noen få meter fra skutesiden, gjør Drammen havn til et svært effektivt godsknutepunkt Ivar Vannebo, Ass. Havnedirektør
DRAMMEN HAVN 16 ÅRSBERETNING 2009 - Vi må huske på at en stor del av forbruksvarer som folk etterspør - ja tar som en selvfølge å finne i butikkene - må komme inn i landet et sted! Med sjøvei, landevei og tog så nært kan man kanskje kalle Drammen et logistisk kinderegg - sjø, vei og bane på ett sted! Per Steinar Jensen, Direktør NHO Buskerud
Havn for næringslivet: Drammen - et logistisk kinderegg! - Alle bedrifter trenger en effektiv infrastruktur. Og en veldrevet havn gir Drammen ekstrapoeng, smiler Per Steinar Jensen i NHO Buskerud. Jensen har bred kontakt med store og små bedrifter i hele drammensregionen. Han ser at god tilgjengelighet og effektiv infrastruktur ofte avgjør hvor næringslivet velger å etablere seg. Transport koster Fordi transport er dyrt vil effektiv logistikk være en aktuell utfordring også i årene fremover, mener NHO-direktøren: - Uansett bransje er transportkostnadene viktige - og alle ser etter muligheter for å redusere dem. Drammen Havns sentrale plassering i forhold til sjø, vei og jernbane kan dermed bli et viktig konkurransefortrinn i kampen om fremtidig næringsliv, mener han. Ulike behov - Men industri og bysentra har ofte ulike ønsker. Hva med storsamfunnets behov for arealer til boligbygging og rekreasjon i forhold til havnevirksomhetens behov for industridrift og avveiningen av disse? - Drammen som by har vist både tilreisende og fastboende at den har stort potensiale! Det er vel ingen hemmelighet at vi i NHO er opptatt av at fordelingen av områdene langs elvekanten i byen også skal komme industri og næringsliv til gode. Både på Holmen og på deler av Lierstranda ligger det godt til rette for dagens industrivirksomhet fordi det ligger så nært til utskipingspunktet, og omkostningene ved eventuell flytting vil bli svært store. Da risikerer vi blant annet å miste arbeidsplasser og verdiskaping ut av regionen, tror Jensen. Mange muligheter - Når det er sagt, trenger jo ikke et havneområdet bare å være industri eller godstrafikk, vi ser gjerne på muligheter for persontrafikk, det vil si turist - og opplevelsesnæringer også, understreker Jensen. Vi er opptatt av at et havneområde kan dekke mange funksjoner. Tross alt utgjør havneområdet en liten del av den totale elve- og sjøkanten i Drammensregionen! - men ikke alle byer trenger Aker Brygge! For de mange som lever - og skal leve - av transport er det viktig med kort vei til kaikanten, konkluderer NHO direktøren.
DRAMMEN HAVN 18 ÅRSBERETNING 2009 Logistikk på bryggekanten. Verden rett i nærheten! Lavere kostnader og bedre kundeservice er fasiten for Norsk Sveiseteknikk etter flyttingen til Drammen Havn. - Vi leverer raskere og er mye mer fleksible, sier daglig leder Geir Aronsen. Norsk Sveiseteknikk både importerer og eksporterer over Drammen Havn, og samlet sin virksomhet på Holmen i august 2009. - Strategisk er denne etableringen veldig riktig for oss - og for kundene våre, forteller Aronsen. Når et skipsverft på Møre ringer sent på dagen og må ha et produkt neste morgen - så rekker vi det! Før hadde vi mye strammere tidsfrister, men her får vi jobbet lengre utover ettermiddagen - og levert i tide. Mesteparten av det bedriften importerer kommer sjøveien, og tidligere kom varene til Oslo for videre transport med lastebil. Til lokalene i Drammen Havn blir produktene nå levert med båt praktisk talt på døra. I det 650 kvadratmeter store lageret går stablene nesten opp til taket - med store porter som åpner enten mot en romslig parkeringsplass eller en solid kaikant. - Her får de som velger å henter varene selv lett tilgang til vårt lager. Og med tog og sentralt veinett i nærheten kan vi også sikre at varene kommer raskere frem til kundene. Fleksibilitet i forhold til ulike transportløsninger på land er viktig i vår daglige drift, og logistikken er i mange sammenhenger blitt et viktig konkurransefortrinn for oss, mener Aronsen. Norsk Sveiseteknikk har virksomhet i 26 land og stort behov for tjenester knyttet til formaliteter rundt import og eksport, som fortolling og spedisjon. - Hvis en kunde i Dubai har det travelt, går det raskere å få ekspedert varer med korrekte dokumentasjoner og klareringer fra Drammen enn fra Hokksund, der vi var tidligere. Nærhet til de viktigste samarbeidspartnerne på sjø- landeveistransport (Schianders og Ramberg) - er også en klar fordel for oss her, sier Aronsen. Han understreker at Norsk Sveiseteknikk opplever Drammen Havn som et ryddig vertskap: - Vi erfarer at de tar oppgaven veldig alvorlig - både med tanke på å ivareta de virksomhetene som allerede er her og i arbeidet med å tiltrekke seg nye, sier Aronsen. Vi ser at det er korte avstander og god kontakt mellom administrasjonen og de ulike operatørene. - Hvis du skulle tenke noe om utviklingen i Drammen Havn fremover? - Jeg ser gjerne at flere bedrifter utnytter havneområdet som knutepunkt. Leter man etter gode koblinger mellom bil, jernbane og båttransport så har dette området store muligheter som flere nok ville ha interesse av å benytte. Det er praktisk og tilgjengelig både fra landsiden og sjøsiden. Her på kaikanten har vi på mange måter resten av verden rett i nærheten!
Når et skipsverft på Møre ringer sent på dagen og må ha et produkt neste morgen, - så rekker vi det! Geir Aronsen, Daglig leder Norsk Sveiseteknikk AS
DRAMMEN HAVN 20 ÅRSBERETNING 2009 Foto: Ingar Holm Foto: Ingar Holm - Vi vil gjerne være en hyggelig nabo Eirin Renskou, Teknisk Sjef Drammen Havn
Drammen havn bygger grønne områder: Vi ønsker å pynte opp litt! - Vi vil gjerne være en hyggelig nabo! Sier teknisk sjef i Drammen Havn, Eirin Renskou som er svært fornøyd med det nye grøntområdet på Furuholmen. Furuholmen er nordøstdelen av den store øya Holmen som utgjør kjerneområdet til Drammen Havn. Den sees best av turgåere på den andre siden av elva, og ikke minst av de titusener av togpassasjerer som hvert år her får sitt første glimt av Drammen. Siden vi satser så mye på å legge til rette for gods på tog i det indre havneområdet, er det litt ekstra morsomt at det ytre havneområdet er til glede for mennesker på tog! - Vi ville videreføre noe av det som preger den flotte elveparken på den andre siden av elveløpet, og synes grøntområdet ble en fin avrunding og buffer mellom terminalområdet og byen, sier Reinskou. - en estetisk oppgradering av havnearealene er en naturlig konsekvens av at havna moderniseres og oppgraderes for å møte de krav som stilles til en velfungerende bynær havn i dag! Det opparbeidede grøntområdet på 6700m 2 speiler av elveparken på den andre siden av elveløpet og er etablert på samme måte - med rullesten ned mot vannet og beplantning opp mot havneområdet. Nå er hun strålende fornøyd med resultatet av et halvt års arbeid: - De små buktene langs elvebredden og den lille bryggen gir et avslappet og helhetlig inntrykk. Vi synes det er blitt veldig fint! Med utgangspunkt i navnet Furuholmen, var havna inne på tanken å plante furu på hele arealet - men ble i stedet anbefalt å bruke lave busker øverst og løvfellende trær i mindre klynger ned mot vannet. Begrunnelsen for valget var blant annet at man må ta hensyn til at området ikke ligger langt fra saltvann, og at furutrær har stort nål- og pollenavfall. Hele grøntbeltet er utformet i samarbeid med det kommunens fagfolk anbefaler. Ett eneste epletre er også plantet på området - en gave fra Lier kommune (selvsagt!) - da området ble åpnet. - Så vi gleder oss til å høste lier-epler her etter hvert, smiler hun. Drammen Havn har også planer for grønt-etableringer andre steder på havneområdet: - Det vi har sett for oss at Holmen - der havnevirksomheten skal konsentreres - kan omfavnes av to grønne armer - både på nord og syd siden. På nordsiden er det jo kontakt med elveparken, mens på sydsiden kan det bli et litt mer urbant uttrykk - blant annet at man skal kunne se rester av tidligere havnevirksomhet i området., forteller hun. - Alt vi gjør av denne type arbeid, skjer i tett samarbeid med kommunens arealavdeling. Det er spennende å se at vi har muligheter til å skape litt ulike stemninger på forskjellige deler av området vårt. Reinskou sier at havna fortsatt ser på flere grønne muligheter for Holmen: - Det stilles helt andre krav til bynær havnevirksomhet i dag enn for femti år siden. Om det ikke er mulig å rydde et område helt, kan det forskjønnes! Det er mye som kan gjøres - enten med grønt eller arkitektur. Det er spennende å se hvordan ulike uttrykk kan prege eller passe inn i et område. Både de etablerte grøntområdene og de som er under planlegging er tenkt å være til glede for byens innbyggere og gjester enten de kommer til lands eller til vanns. Eirin Reinskou peker også på at grøntarealene - både de etablerte og de under planlegging - er med på å gjøre havna fin - for dem som kommer til Drammen sjøveien: Å se noe grønt midt i effektivt og urbant miljø gir en litt hyggeligere landkjenning, smiler Reinskou.
Skur 1 L DRAMMEN HAVN 22 ÅRSBERETNING 2009 Kraner Kran Løfteevne Kaiplassering Havneavsnitt Henrik 23 tonn Myrakaia Tangen Pernille 23 tonn Holmen Syd Holmen Torbjørn 50 tonn Holmen Syd Holmen Odin 100 tonn Kattegatkaia Holmen Brakerøya Nr. 21 21 UNICON Draka DRAKA B A Holmen O Kattegatkai Mellomlager Termo VAKT Holmen syd P TB TANKANLEGG Tollbukaia Toll AUTOLINK Risgarden Kranbrygga Holmen olje 1 A 2 Strømsø Myrakaia H Langbrygga 3 3 4 4 7 Tjømekrankaia 7
Lierstranda IERTERMINALEN Njård 1. Kaier Tangen: Lengde i meter Dybde ved kai Tollbukaia 110 6,5 m Kranbrygga 202 7,0 m Myrakaia 146 6,5 m Langbrygga 255 7,0 m Tjømekrankaia 160 6,5 m Holmen: Holmen Syd: Holmen syd kaia 486 9,0 m Holmen syd ro-ro 8,5 m Holmen syd oljekaia 70 7,5 m Risgarden: Risgardenkaia 151 9,0 m Risgarden ro-ro 8,5 m Furuholmen: Kattegatkaia 140 11,0 m Lier: (Flytekai Njård ) 180 (2 x 90 meter) 5 10 m Total kailengde (off. kaier) 1.957 m 2. Arealer Tangen: 45.000 m² Holmen Syd 369.000 m² Lierterminalen 48.000 m² Samlet areal 462.000 m² 3. Lagerhus Tangen: Lagerhus nr. 1 (på Kranbrygga) 340 m² Lagerhus nr. 3 (på Langbrygga) 1.150 m² Lagerhus nr. 4 (på Langbrygga) 1.200 m² Lagerhus nr. 7 (på Tjømekrankaia) 3.000 m² Administrasjon Havnevesenet Holmen Syd: Lagerhus nr. 1 5.750 m² herav 3.600 m² kjøle- og varmelager Mellomlageret 1.300 m² Termolageret 2.000 m² Risgarden: Lagerhus nr. 4 1.030 m² Drammen Yard Furuholmen: Lagerhus A 5.040 m² Lagerhus B 3.150 m² Lierterminalen: 21.000 m² Samlet lagerhusareal 44.960 m²
Kontaktinformasjon: Drammen havn Hans Kiærsgt. 1A P.b. 636, Strømsø 3003 Drammen, Norge Tlf: +47 32 20 86 50 Fax: +47 32 20 86 51 e-post: post@drammenhavn.no www.drammenhavn.no Administrasjonen: Einar Olsen - Havnedirektør Telefon direkte: +47 32 20 86 60 Mobil: +47 91 34 60 07 E-post: einar.olsen@drammenhavn.no Ivar A. Vannebo - Ass. havnedirektør Telefon direkte: +47 32 20 86 70 Mobil: +47 91 56 21 85 E-post: ivar.vannebo@drammenhavn.no Eirin Reinskou - Teknisk sjef Telefon direkte: +47 32 20 86 62 Mobil: +47 48 10 09 63 E-post: eirin.reinskou@drammenhavn.no Vibeke Skavold - Adm. sjef Telefon direkte: +47 32 20 86 61 Mobil: +47 92 40 82 94 E-post: vibeke.skavold@drammenhavn.no Idé/Grafisk utforming: Aktiv1 AS, 95 10 58 00 Fotos: Morten Delbæk