NEDRE PRINSDALSVEI STØYANALYSE

Oppdragsgiver Hauketo Terrasse AS Rapporttype Støyanalyse 2014-05-07 NEDRE PRINSDALSVEI STØYANALYSE

2 (17) STØYANALYSE Oppdragsnr.: 1350003500 Oppdragsnavn: ROS- og støyanalyse for Nedre Prinsdalsvei 186/2 Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Nedre Prinsdalsvei - Støyanalyse Revisjon 0 1 Dato 2014-04-29 2014-05-07 Utarbeidet av Silje Haugen Silje Haugen Kontrollert av Ellen Kleve Ellen Kleve Godkjent av Silje Haugen Silje Haugen Beskrivelse Støykartlegging Støykartlegging Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 1 2014-05-07 Nytt skjermingstiltak. Oppdatering av støysonekart for dagens situasjon. Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

STØYANALYSE 3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER... 6 2.1 Miljø... 6 2.2 Støy en kort innføring... 6 2.3 Definisjoner... 6 3. MYNDIGHETSKRAV... 7 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 9 4.1 Vegtrafikkdata... 9 4.2 Trafikkdata for jernbane... 9 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 11 5. RESULTATER... 11 5.1 Støysonekart... 11 5.2 Skjermingstiltak... 14 5.3 Punktberegninger... 16 6. KONKLUSJON... 17 Ramboll

4 (17) STØYANALYSE FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktsbilde med aktuelt område markert.... 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3 Oversiktsbilde over området.... 10 Figur 4 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442), dagens situasjon, 4 meter over terreng.... 12 Figur 5 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442), fremtidig prognosesituasjon, 4 meter over terreng.... 12 Figur 6 Illustrasjonsplan med uteoppholdsarealer markert med grønt.... 13 Figur 7 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442), fremtidig prognosesituasjon, 2 meter over terreng.... 13 Figur 8 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442) fremtidig prognosesituasjon med skjermingstiltak, 2 meter over terreng.... 14 Figur 9 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442) fremtidig prognosesituasjon med skjermingstiltak, 2 meter over terreng.... 15 Figur 10 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442) fremtidig prognosesituasjon med skjermingstiltak, 2 meter over terreng.... 15 TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 8 Tabell 3 Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder.... 8 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 9 Tabell 5 Trafikkdata for fremtidig situasjon.... 9 Tabell 6 Trafikktall for jernbane.... 10 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget... 11 Tabell 8 Punktberegninger på støyutsatte bygningsfasader, se figur.... 16 VEDLEGG Vedlegg 1: Stor versjon av figur 4, Støysonekart, dagens situasjon, 4 meter over terreng Vedlegg 2: Stor versjon av figur 5, Støysonekart, fremtidig situasjon, 4 meter over terreng Vedlegg 3: Stor versjon av figur 7, Støysonekart, fremtidig situasjon, 2 meter over terreng Vedlegg 4: Stor versjon av figur 8, Støysonekart med skjermingstiltak, 2 meter over terreng Vedlegg 5: Stor versjon av figur 9, Støysonekart med skjermingstiltak, 2 meter over terreng Vedlegg 6: Stor versjon av figur 10, Støysonekart med skjermingstiltak, 2 meter over terreng

STØYANALYSE 5 1. INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering av eiendom 186/2 i Nedre Prinsdalsvei på Hauketo i Oslo, er engasjert for å utarbeide støyanalyse. Det er planlagt to boligblokker på eiendommen. Det er aktuelt å kartlegge støy både fra vegtrafikk og jernbane på planlagt bebyggelse. Avbøtende tiltak for utendørs oppholdsarealer vurderes i form av støyskjermer. Beregninger for vegtrafikk- og jernbanestøy presenteres som støysonekart med aktuelle grenseverdier i henhold til gjeldende forskrifter. Det aktuelle området er markert med blått i oversiktsbildet i figur 1. Figur 1 Oversiktsbilde med aktuelt område markert. Ramboll

6 (17) STØYANALYSE 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L p,af,max Frittfelt A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik

STØYANALYSE 7 at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 (2012)) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 (2012) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Ramboll

8 (17) STØYANALYSE Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Bane 58 L den 75 L 5AF 68 L den 90 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder for boliger. L den, L p,af,max,95, L p,as,max,95, L p,ai.max, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon, dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 (2012) alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med forskjellig bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger.

STØYANALYSE 9 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom i boliger fra utendørs lydkilder L p,a,24h (db) 30 I soverom i boliger fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) natt, kl. 23-07 45 L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Vegtrafikkdata Ved støyberegninger for veg legges følgende trafikkdata til grunn: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på vegstrekningene Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Trafikktall, andel tungtrafikk og fartsbegrensninger er hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Trafikktallene er framskrevet til år 2034. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Tabell 5 Trafikkdata for fremtidig situasjon. Veglinje Strekning ÅDT Fv155 Nedre Prinsdalsvei Nord for Nedre Prisdalsvei Sør for Nedre Prinsdalsvei Hauketoveien - - 20 500 (2011) 14 100 (2011) 8 000 (2012) 1 200 (2006) ÅDT (2014) ÅDT (2034) Andel tunge kjøretøy Fartsbegrensning 22 100 31 700 8 % 50 km/t 15 200 21 800 8 % 50 km/t 8 400 12 100 7 % 50 km/t 1 500 2 100 5 % 30 km/t 4.2 Trafikkdata for jernbane Ved støyberegninger fra jernbane legges følgende trafikkdata til grunn: Togtype Antall togmeter fordelt på dag/kveld/natt Hastighet på jernbanestrekningene Nøkkeltall som beskriver aktuelle jernbanekilder er gitt i tabell 9. Nøkkeltallene for jernbanestrekningen er hentet fra oversikt over trafikktall for 2010 fra Jernbaneverket. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. Ramboll

10 (17) STØYANALYSE Tabell 6 Trafikktall for jernbane. Togtype Antall togmeter Dag Kveld Natt Hastighet Persontog, elektrisk 9 155 2 153 1 993 91 km/t Godstog, diesel 636 4 1 145 78 km/t Godstog, elektrisk 265 2 476 78 km/t Figur 3 viser er oversiktsbilde av veger og jernbanestrekning i området. Nye boligblokker er markert med grått. Figur 3 Oversiktsbilde over området.

STØYANALYSE 11 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for vegtrafikk- og jernbanestøy. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig digitalt kartgrunnlag. Beregningene er utført med Soundplan v.7.3. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 7. Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 5000 m 4 m og 2 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart Støyberegningene er gjennomført på grunnlag av tallverdier og beskrivelser som angitt i kapittel 4. Resultatene er presentert i støysonekart med rød, gul og hvit soneinndeling. For illustrasjons øyemed er hvit farge byttet ut med lyseblått i figurene. Støysonekartene er også vedlagt rapporten i helsides versjon for bedre lesbarhet. Figur 4 viser støysonekartet for det aktuelle området for dagens situasjon (ÅDT 2014). Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng, som er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Støysonekartet viser støy både fra vegtrafikk og jernbane. Fordi vegtrafikk er den dominerende støykilden er det er valgt å presentere både vegtrafikk og jernbane i samme støysonekart med grenseverdier som for vegtrafikkstøy. Figur 5 viser støysonekart for vegtrafikk og jernbane, der vegtrafikken er prognosert frem til år 2034. Beregningene viser at boligblokkene ligger med fasader i gul og rød støysone. Ramboll

12 (17) STØYANALYSE Figur 4 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442), dagens situasjon, 4 meter over terreng. Figur 5 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442), fremtidig prognosesituasjon, 4 meter over terreng.

STØYANALYSE 13 Støysonekart med beregningshøyde 2 meter over terreng er vist i figur 7. Dette er beregningshøyden som benyttes for å vurdere støy på utendørs oppholdsarealer. Det er planlagt private hager ved sørfasadene for bygningene og noe fellesareal mellom bygningene. Figur 6 viser plassering av utendørs oppholdsarealer markert med grønt. Uteoppholdsarealer som ligger ved fasade mot Nedre Prinsdalsvei ligger i rød støysone. Hager ved fasade for østre boligblokk vil ligge i gul støysone. Noe fellesareal mellom blokkene vil ligge i hvit støysone. Figur 6 Illustrasjonsplan med uteoppholdsarealer markert med grønt. Figur 7 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442), fremtidig prognosesituasjon, 2 meter over terreng. Ramboll

14 (17) STØYANALYSE 5.2 Skjermingstiltak Siden bygningene og mye av arealet på eiendommen ligger støyutsatt til, er det aktuelt å se på avbøtende tiltak i form av støyskjermer. En aktuell plassering av støyskjerm er langs Nedre Prinsdalsvei. Det er utført en beregning for en slik skjerm med høyde 3 meter. Resultatet er vist i figur 8. Plassering av støyskjermen er markert med blått. Støyskjermen vil gi noe effekt, men uteoppholdsarealet mot Nedre Prinsdalsvei vil likevel ligge i gul og rød støysone. Fordi eiendommen skråner ned mot vegen og er svært støyutsatt, er det vanskelig å skjerme mot støy. Figur 9 viser et forslag med støyskjerm mot Nedre Prinsdalsvei og i nord og sør av eiendommen. Støyskjerm mot Nedre Prinsdalsvei er 3 meter høy. I nord og sør er støyskjermene 2 meter. Denne plasseringen vil skjerme noe av arealet mellom bygningene, men noe vil fortsatt ligge i gul støysone. Andre skjermingstiltak kan vurderes, for eksempel tett opptil uteoppholdsarealene. Det er utfordrende å skjerme området tilstrekkelig siden det er høye støynivåer på flere sider av byggene. Dersom det er planlagt balkonger for bygningene må det vurderes innglassing for å oppnå støynivåer under L den = 55 db på disse. Figur 10 viser støysonekart for skjermingstiltak mot Nedre Prinsdalsvei og mellom boligblokkene. Skjermen mot veg er 3 meter høy og skjermen mellom blokkene er 2 meter over lokalt terreng. Plasseringer er markert med blått i støysonekartet. Dette tiltaket vil føre til at mye av uteoppholdsarealet på bakkenivå mellom boligblokkene vil havne i hvit støysone. Uteoppholdsarealet mot vegen får noe skjerming, men vil fortsatt ligge i gul og rød støysone. Figur 8 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442) fremtidig prognosesituasjon med skjermingstiltak, 2 meter over terreng.

STØYANALYSE 15 Figur 9 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442) fremtidig prognosesituasjon med skjermingstiltak, 2 meter over terreng. Figur 10 Støysonekart for vegtrafikk- og jernbanestøy (iht. T-1442) fremtidig prognosesituasjon med skjermingstiltak, 2 meter over terreng. Ramboll

16 (17) STØYANALYSE 5.3 Punktberegninger Det er gjort punktberegninger på støyutsatte fasader for å gi mer eksakte verdier på støynivåene. Beregningspunktene er plassert på bygningsfasadene i flere etasjehøyder. Resultatene er oppgitt som gjennomsnittsverdi av lydtrykknivå gjennom 24 timer, L p,aeq,24h, og som maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max. Resultatene er gjengitt i tabell 8. Punktene som er valgt er vist i figur i tabellen. Beregningspunktene er plassert med en etasjehøyde på 3 meter. Punktberegninger benyttes videre til beregning av innendørs støy og krav til fasader og vinduer. Tabell 8 Punktberegninger på støyutsatte bygningsfasader, se figur. Beregningspunkt Plan L p,aeq,24h db(a) L p,af,max db(a) A vest A sør A nord B vest B sør B øst B nord 1 64 76 2 65 75 3 65 75 4 65 74 1 60 73 2 60 73 3 60 73 4 60 72 1 60 73 2 61 73 3 62 73 4 62 72 1 50 61 2 53 64 3 54 64 4 54 64 5 56 64 6 57 64 3 50 70 4 52 72 5 53 72 6 53 72 4 53 73 5 53 73 6 54 74 1 55 72 2 56 72 3 56 72 4 57 72 5 57 72 6 57 71 Videre må det fokuseres på god fasadeisolasjon for å sikre at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder ivaretas. Planløsningen bør være slik at støyfølsomme rom, som for eksempel stue, soverom og kjøkken, vender mot stille side av bygningen for å gi mest mulig skjerming av

STØYANALYSE 17 trafikkstøy. Det kan for eksempel benyttes gjennomgående boenheter for at hver bolig skal få tilgang på rom og eventuelt balkong på stille side. 6. KONKLUSJON Den aktuelle eiendommen ligger i et støyutsatt område med flere trafikkerte veger og jernbanelinje. De planlagte boligblokkene vil ha fasader i gul, rød og hvit støysone. Boligblokken som vender mot Nedre Prinsdalsvei har fasade mot øst i hvit støysone. Dette vil fungere stille side for bygningen. Fasade i øst for blokken mot Hauketoveien har deler i hvit støysone. Fasade og uteoppholdsarealer som vender mot Nedre Prinsdalsvei ligger i rød støysone. Skjerming langs vegen vil senke støynivåene noe, men området vil fortsatt ligge i gul og rød støysone. Området mellom bygningene ligger delvis i gul og delvis i hvit støysone. Et tiltak med støyskjerm på uteoppholdsarealet mellom boligblokkene vil føre til at mye av dette arealet havner i hvit støysone. Punktberegninger gir høye ekvivalentnivåer og maksimalnivåer for noen av fasadene, mens østfasade som vender mot utearealet har lave støynivåer og kan fungere som stille side. I videre arbeid må luftlydisolerende egenskaper for fasader og glass vurderes for å sikre at innendørs støynivåer overholder krav. Ramboll