Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no
Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann og grunnvann Rekonstruksjon av isavsmeltingshistorien basert på spor etter smeltevannsdrenering, bresjøer og canyondannelse Flom og hydrometerologiske geofarer Fluviale prosesser og landformer og hvordan hydrologiske system påvirkes av klima- og miljøendringer, og menneskelig aktivitet Feltområder: Vestlandet Nordland Indre Østlandet
Grunnvannsstrømning på Voss Medveileder: Oddmund Soldal (COWI) og kontaktperson i Voss kommune Oppgaven(e) utføres i et samarbeid mellom UiB, Voss kommune og COWI. Feltarbeid: jevnlige dagsturer gjennom året Annet: Om ønskelig kan det gjøres en tilsvarende oppgave på Bømoen. Ev kan det gjøres ulike kombinasjoner av ulike oppgaver omkring oppgavene. Voss kommune har et vannverk som benytter grunnvann fra en stor sand- og grusakvifer som ligger nær Voss sentrum. Grunnvannet dannes ved nedbør og infiltrasjon fra overflatevann. Vannkvaliteten har vært god så lenge vannverket har vært i drift. Vannverket ligger i et område som er utsatt for utbyggingspress og forurensingsrisiko hvis elven blir forurenset. For å forstå forurensingsrisikoen i vannverket og innstrømning til brønnene skal det gjøres datalogging og oksygenisotopanalyse. Undersøkelsene skal forsøke å dokumentere retning og oppholdstid for vannet fra ulike områder. Undersøkelsene skal baseres på logging med minidivere i observasjonsbrønner og i elv. Det skal også samles inn prøver av nedbør, elvevann, utpumpet vann samt vann fra observasjonsbrønner i ulike retninger ut fra brønnene. Det eksisterer en rekke boringer og geofysiske målinger av området. Ved å sette sammen alle opplysningene kan en hydrogeologisk modell lages for området. Kartverket Kartverket
Vannressurser i karst I tilknytning til prosjektet GROUNDWATERISK er det mulig å gjøre et masterprosjekter knyttet til karsthydrologi. I karstområder er berggrunnen oppløselig og avrenningen foregår i stor grad i oppløste sprekker og kanaler under bakken. Karstkilder er derfor sårbare for forurensing hvis grunnvannet ikke blir filtrert gjennom løsmasser. Lokale karstkilder utgjør viktige vannressurser i rural strøk, men det finnes i dag ingen informasjon om vannkvaliteten på disse vannressursene. Prosjektet er et samarbeid med forskningsmiljøer i Romania hvor man skal undersøke vannkvaliteten og forurensingsrisiko knyttet til vannforsyning fra små karstkilder. Foto: SE Lauritzen Formål: Undersøke og overvåke tilstanden til drikkevann fra utvalgte karstkilder i Norge, samt gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse av vannforekomstene. Evt. sammenligne med data fra tilsvarende kilder i Romania. Metoder: Logging av vannstrømning i karstkilder i Nordland. Vannprøvetaking og analyse. Kartlegging av karstforekomster i tilstrømningsområdet, arealbruk og potensielle forurensningskilder. Medveileder: Prof. SE Lauritzen, Inst. for geovitenskap, UiB Foto: SE Lauritzen
Rekosntruktsjon av flom- og skredhistorie på Voss Metoder: Detaljert kvartærgeologisk kartlegging, analyse av Lidar-data og flyfoto, GIS. Lab-analyse av sedimentkjerne. 14 C- datering. Feltarbeid: prøvetaking av sedimentkjerne sommeren 2019, 2-3 uker kartlegging sommeren 2020. Annet: 1-3 oppgaver. Voss Vikafjellet Oppheimsvatnet Myrkdalsvatnet Lønavatnet Strandaelva er en sideelv i Vossovassdraget. I motsetning til de andre sidevassdragene til Vosso, er det her flere innsjøer. Det har allerede vært gjort et masterprosjekt knyttet til flomrekonstruksjon i Lønavatnet. Nå ønsker vi å utvide denne studien med å ta kjerner fra de to vannene oppstrøm, Oppheimsvatnet og Myrkdalsvatnet. Flomregimet på Vestlandet er dominert av høstflommer som skyldes kraftig og langvarig nedbør. I tillegg gir den bratte topografien utfordringer knyttet til rask avrenning, hvor flomfaren i stor grad er knyttet til erosjon og sedimentasjon og ikke til oversvømmelse. Samtidig er bebyggelse og infrastruktur ofte konsentrert på smale elvesletter samt flomog skredvifter fordi det er begrenset med byggeareal i de smale dalene. Studier av tidligere flom og skredaktivitet i vestnorske nedbørsfelt vil derfor kunne bidra med ny kunnskap som er relevant for risiko knyttet til klimaendringer og naturfare og hvordan samfunnet best kan tilpasse seg disse utfordringene. Formål: Rekonstruere flom og skredhistorien gjennom de siste tusener av år enten i Oppheimsvatnet eller Myrkdalsvatnet. Det er også mulig å gjøre en lignende oppgave i Grimvatnet i Bergen kommune.