DRØMMEN OM HEMMINGSTAD KULTURTILBUD I NÆROMRÅDET TRENDER OG INTERIØR BOLIGINFORMASJON

Endelig hjemme et magasin for hemmingstad gård 2012 DRØMMEN OM HEMMINGSTAD KULTURTILBUD I NÆROMRÅDET TRENDER OG INTERIØR BOLIGINFORMASJON nytt boligfelt i haugesund, les mer

Endelig

hjemme

4 - Endelig hjemme - hemmingstad

les mer om Vekst og velstand s 6 Boliginformasjon s 12 Historien om Hemmingstad s 16 Landskapsarkitektur s 22 Kulturtilbud s 26 Plantegninger s 32 Frokostmeny s 46 Det beste stedet å bo s 52 Trender s 56 Interiørtips s 60 Haugesunds stjernebro s 64 Lunsjmeny s 66 Middagsmeny s 76 Et liv i bevegelse s 92 Salgskontor s 94 Generelle betingelser s 98 20 Arkitektur 40 Skole 42 Barnehage 84 Næringsliv Endelig hjemme - hemmingstad - 5

Vekst og Velstand Fra 1. juli til 1. oktober 2011 økte folketallet i Haugesund med 215 personer, og endelig passerte byen 35.000 innbyggere. En jevn økning lik den vi hadde i 3. kvartal 2011, ville betydd en folketallsvekst på rundt 2,5 % per år. Det er en slik vekst vi ønsker for byen vår. Haugesunds innbyggertall lå stille på ca. 27.000 fra 1960 til 1990. Siden har folketallet økt jevnt og trutt. Likevel merker byen fortsatt etterdønningene etter den lange stagnasjonsperioden som sluttet for 20 år siden. Andelen yrkesaktive var blitt for lav i befolkningen da folketallet sto stille. De som via skatteseddelen skulle betale for barnehage, skole og eldreomsorg, var blitt for få i forhold til dem som skulle ha tjenestene. Derfor er byens folkevalgte enige om en ting: Folketallet må aldri mer stagnere i byen vår! Haugesund har en unik plassering i Norges mest vekstkraftige region. Om 15 år er trolig både Bergen og Stavanger landfaste med oss. Da er vi i sannhet byen i midten! Vi må bruke de nærmeste årene godt om vi skal kunne ta denne posisjonen og skape den flotte fremtiden som byen vår fortjener. Det viktigste vi da kan gjøre, er å stimulere til vekst i antall innbyggere og antall trygge arbeidsplasser. Kommunal boligpolitikk inneholder et sett av virkemidler. Kommunen er selv en viktig aktør i markedet. I tillegg skal kommunen spille på lag med private aktører som vil bidra til vekst og utvikling. Kommunen skal også tilby gode tjenester, og det g jør Haugesund kommune. Våre skoler og barnehager får gode tilbakemeldinger fra brukerne når vi annethvert år gjennomfører våre store innbyggerundersøkelser. Det samme gjør mange av våre andre tjenester. Byen vår må vokse i alle retninger, og Hemmingstadprosjektet er et godt eksempel på hvordan vi bør tenke. Vi ønsker at byen vår både skal fortettes og utvikles. Omformingen av Hemmingstad gård fra landbruk til bolig er et godt eksempel på det første. Det samme vil utviklingen av Fagerheim bli i neste omgang. Skåredalen utvikles stadig som bydel, og når området er ferdig utbygd, vil det bo like mange mennesker i Skåredalen som i hele Sveio kommune! Bystyret er også opptatt av boligbygging i og rundt sentrum. En tett befolket sentrumskjerne gir byen både liv og røre og urbant trykk. Det gjør i neste omgang byen enda mer attraktiv for alle. Også på dette området er vi avhengige av et tett og nært samspill mellom kommunen og private aktører. Kommunen skal yte service og levere gode tjenester. Private utbyggere skal fremme gode og spennende prosjekter som sikrer trivsel og gode boforhold. Byen vår må vokse i alle retninger, og Hemmingstadprosjektet er et godt eksempel på hvordan vi bør tenke. Søre bydel får et løft ved et slikt prosjekt. Kommunen leverer gode tjenester ved Rossabø, Brakahaug og Håvåsen skoler og ved Hemmingstad bydelshus. Vi har gode forbindelser inn i byens flotte turområder. Slikt samspill vil vi ha i alle bydelene våre. Befolkningsstatistikken fra Statistisk Sentralbyrå viser at mennesker vil bygge og bo i byen vår. Sammen må vi jobbe for at de føler seg velkomne og blir værende her. Beste hilsen Petter Steen jr. Ordfører i Haugesund 6 - Endelig hjemme - hemmingstad

Endelig hjemme - hemmingstad - 7

Hemmingstad noe vi kan være stolte av Berge Sag Gruppen, som ble etablert i 1888, har i tillegg til sin virksomhet som trelasthandel også drevet som boligprodusent siden 1920. Selskapet har vært i stadig utvikling siden etableringen og er i dag regionens største lokaleide innen sitt område. Da vi inngikk avtalen om kjøp av dette tomteområdet startet vi parallelt søk etter en partner. Valget falt på Veidekke, som etter vår mening har nettopp de kvaliteter vi søker. Beviset på at dette var et riktig valg ligger i det produktet vi nå sammen presenterer i markedet. Det er spesielt hyggelig at mesteparten av arbeidet på Hemmingstad blir utført av bedrifter med solid lokal forankring. Slik jeg vurderer det, representerer utbyggingen på Hemmingstad det ypperste den regionale byggenæringen kan prestere. Når det i tillegg skjer på et så flott område med en slik beliggenhet, blir det hele bare enda bedre. Utbyggingen vil i tillegg åpne opp området for hele nabolaget. Her kan alle, også de som bor utenfor Hemmingstad Gård, legge kveldsturen i det flotte parkområdet som vil domineres av alleen i forkant av det gamle hovedhuset. Vi vet alle at noen boligområder skiller seg ut som mer attraktive enn andre. Jeg er overbevist om at Hemmingstad vil bli et av dem. Ikke grunnet prangende luksus, men på grunn av kvalitet og skikkelighet innpakket i en moderne formgivning. Dette vil også bidra til å gi eiendommene økt verdi over tid. Med Veidekke og Berge Sag som aktører vil de som kjøper bolig av Hemmingstad Gård Utvikling AS ha den nødvendige trygghet uansett hvordan markedet utvikler seg. Dette kombinert med en visjon om at Hemmingstad Gård skal være et forbilde for hvordan boligprosjekter skal realiseres i vår region, vil gjøre et boligkjøp her til en god investering og Hemmingstad Gård til en bra plass å bo i fremtiden. Rolf L. Sjursen konsernsjef Berge Sag Gruppen 8 - Endelig hjemme - hemmingstad

en milepæl for Veidekke Haugesund Mange vet kanskje ikke at Veidekke Haugesund har vært en betydelig boligbygger i byen vår. Flere av våre godt etablerte boligområder er bygget ut av Veidekke, eller Stoltz Røthing AS som vår lokale virksomhet tilhørte. Tidligere var imidlertid våre boligengasjement knyttet til spesifikke leilighetsprosjekt, utført av entreprenørvirksomheten for lokale kunder. For første gang er nå Veidekke engasjert i utvikling av et større lokalt boligområde også på eiendomssiden. Dette er veldig spennende på flere måter. For det første har invitasjonen fra Berge Sag resultert i et sterkt engasjement fra Veidekke Eiendom AS i Haugesund. Vårt eiendomsselskap står nå sammen med Berge Sag om Hemmingstad Gård - det siste store attraktive sentrumsnære boligområdet i Haugesund. Dette vil kreve et tett samarbeid, både innen utvikling og utbygging. Berge Sag er et selskap som passer Veidekke godt. Lokalt har vi til sammen snart 225 år med spennende bygningshistorie å se tilbake på. En historie som har gjort oss til to av regionens største aktører i vår bransje. Samtidig har vi ikke vært direkte konkurrenter til hverandre. Når to komplementære parter nå har funnet hverandre i et stort og spennende prosjekt, taler dette for en videreutvikling som jeg ser fram til i årene som kommer. Et samarbeid som også vil kunne åpne for nye prosjekt i fremtiden. Jeg håper at markedet vil ta godt imot vårt felles prosjekt på Hemmingstad et prosjekt som etter min vurdering har mange unike bokvaliteter, og som det ikke finnes maken til lokalt. Jeg gleder meg til å være med på å skape en ny framtid for nye og gamle boligkjøpere i Haugesund! Ove Nedrebø distriktsleder Veidekke Haugesund Endelig hjemme - hemmingstad - 9

Foto: Haakon Nordvik Borte bra, men hjemme best! Boligkjøp er for de aller fleste av oss livets viktigste investering. Ikke bare økonomisk, men også emosjonelt er vår bolig viktig både for kropp og sjel. Boligen er rammen rundt livet. Den står for trygghet, utvikling, glede og håp. Hjemmet skal være et sted der hver enkelt kan trives og vokse. Vi markerer vårt personlige område på hver vår måte, men målsettingen er den samme; et liv i trygge og hyggelige omgivelser. Et sted for avslapping og rekreasjon. Vi nordmenn elsker kos, og hjemmene våre gjenspeiler hjemmekoselig trygghet og glede. Hemmingstad Gård Utvikling AS har som målsetting å bygge boliger som gir deg den riktige rammen rundt livet, både nå og siden. Vi har lagt mye energi ned i å utvikle de beste boligene for deg, boliger som kan følge deg gjennom livets forskjellige faser. Dette gjelder alt fra små detaljer i hver enkelt bolig til helheten for hele området. Fra måten veier, parkeringsplasser, gatetun, felles hager og lekeplasser er tilrettelagt, via hvordan bygningene ligger i forhold til hverandre, hvordan bevisst plasseringen av vinduer er med på å skape private sfærer og hvordan sollyset faller inn på terrassen, til de uendelige mulighetene for møblering av de forskjellige rommene og detaljer i arkitekturen som både skaper skjønnhet, men som også gir både spennende og praktiske løsninger. Fra mange år med praksis som statsautorisert eiendomsmegler på hele det utvidede Haugalandet, fra Vågslid i øst til Bokn i sør, Utsira i vest og Fitjar i nord, har jeg nå som daglig leder i Hemmingstad Gård Utvikling AS gleden av å presentere din neste bolig på Hemmingstad Gård. I dette magasinet, som du nå har foran deg, vil vi gi deg inspirasjon og kunnskap som kan hjelpe deg gjennom prosessen i det som kan bli ditt viktigste valg. En investering for i dag, og for fremtiden. Når du står med nøkkelen til døren inn til ditt nye hjem vil vi at du skal tenke; borte bra, men hjemme best og virkelig føle at du endelig er hjemme. Lykke til med boligvalget, vennlig hilsen Niels Christian Hald Daglig leder, Hemmingstad Gård Utvikling AS 10 - Endelig hjemme - hemmingstad

Navn NAVNESEN Stilling: Adslkfjøfda asødlkf Endelig hjemme - hemmingstad - 11

12 - Endelig hjemme - hemmingstad

DRØMMEN OM HEMMINGSTAD I alle år har de grønne markene ligget der. På hver side av den lange alleen. Nye boliger har dukket opp på alle kanter, men Hemmingstad Gård har forblitt en urørt grønn oase. Mange er de som i årenes løp har kjørt forbi og tenkt at her kunne jeg godt tenke meg å bo. Rett under fjellet og vilter natur, men allikevel med kort vei til havet og byen. Sentralt, men allikevel nær naturen. Endelig blir drømmene til virkelighet. De neste årene skal det bygges forskjellige typer eneboliger og leiligheter her. Det blir nydelige personlige hager, terrasser og balkonger. Flotte parkanlegg, spennende lekeplasser og felles sosiale rom. >>> Endelig hjemme - hemmingstad - 13

Totalt regner man med at Hemmingstad Gård får rundt tusen innbyggere. Det første spadestikket er allerede tatt, de første boligene forventes å kunne flyttes inn i senhøstes 2012. Fra de nye stuene på Hemmingstadmarkene, som strekker seg fra Spannaveien og oppover mot det gamle hovedhuset, vil det bli latter, gråt og forventninger til fremtiden, sånn som i livet ellers. Mange mennesker vil kunne si at de endelig er hjemme. Det er de lokale bedriftene Berge Sag og Veidekke Haugesund, som sammen gjør drømmen mulig gjennom selskapet Hemmingstad Gård Utvikling AS. Til sammen har disse to bedriftene over 200 års erfaring innen byggebransjen, og deres målsetting er å gi deg et godt hjem. 14 - Endelig hjemme - hemmingstad

Illustrasjonsfoto: Slettvoll I årenes løp har mange kjørt forbi og tenkt at her kunne jeg godt tenke meg å bo. Endelig hjemme - hemmingstad - 15

Historien om HEMMINGSTAD 16 - Endelig hjemme - hemmingstad

Tekst: Ingeborg Kringeland Hald Foto: Haakon Nordvik Opprinnelig var Hemmingstadgården mye større enn i dag. Grensene gikk til Rossabø i sør, Ørpetveit og Fedjedalen i øst, Storasund i nord og helt til sundet i vest. I 1911 ble den vestlige delen innlemmet i byen. De områdene som vi i dag kjenner som Hemmingstad Gård var det Tollak Skogland (1857-1934) som satte sitt preg på. Han kjøpte gården i 1912 og utmarksområdene i 1915. Hovedbygningen ble oppført i 1922, fjøs- og stallbygning i 1918. Sistnevnte ble etter hvert i en sånn forfatning at den ble pålagt revet, noe som skjedde vinteren 2010. Hovedbygningen står der fortsatt, like staselig. Tollak Skogland, som både var skipper og skipsreder, la ned mye ressurser i å omforme landskapet fra knauser og lynghei til dyrkbar mark. Dette ble gjort ved blant annet å hente jordmasser i Skjold. Han hadde mange mann i arbeid, inkludert steinhoggere. Store steinknauser ble sprengt bort, og det ble laget helledekte veiter på kryss og tvers over jordene. De flotte steingardene fra fjellet og ned til Spannaveien ble også bygget på denne tiden. Midlene kom fra rederivirksomheten, som var en av de største i Haugesund frem mot midten av 1920-årene. Mads Ramstad ved Karmsund Folkemuseum forteller at de ikke kjenner til tilsvarende landskapsendringsprosjekt på Haugalandet som nettopp markene på Hemmingstad, han mener det må ha vært tusenvis av jordlass som ble fraktet helt fra Liaheiå i Skjold og til denne gården i Haugesund. Han fremhever også Tollaks kone Laura, som han mener hadde mye av æren for alt som ble bygget opp i Skoglands navn. Selv den gang stod det ofte en kvinne bak. Kalle Bever Lasse Skjoldal i Velforeningenes Fellesutvalg kan fortelle om en skibakke i området som ble kalt kamelryggen, og om Karl Strømmen, som bare ble kalt Kalle Bever fordi han var så sterk. Kalle Bever skal tidlig ha vært involvert i det store nydyrkingsarbeidet på Hemmingstad, og kreftene hans kom til sin rett når stein skulle ryddes og de store steingardene bygges. I disse dager skrives ny historie på Hemmingstad Gård. Berge Sag og Veidekke går sammen om å bygge ut området til hyggelige boliger for hundrevis av Haugesundere som skal føle seg hjemme her. Fortsatt kommer den positive sjelen til de som jobbet og slet her til å dirre i luften. De gamle steingardene, alleen og hovedhuset. Tollak og Laura Skoglands visjon om noe nytt og bedre er noe Hemmingstads nye innbyggere kan la seg inspirere av når de skal starte sine nye liv i nye hjem og sammen skape en ny fremtid. Gatenavn Nå når en storstilt utbygging allerede er i gang er det valgt ut tre navn til Hemmingstad Vest, som går fra Spannaveien og opp til hovedhuset. Det er dette området som skal bygges ut først. Hemmingstad Allè Ordet Hemming henger sammen med mannsnavnet Hemming og endelsen stad, som forteller at her har det bodd en mann som het Hemming. Den nydelige alleen som går fra Spannaveien og oppover mot hovedhuset skal selvsagt bevares, som gang og sykkelvei. Den vil være åpen for alle som har lyst til å ferdes i området. Etter hvert vil det være mulig å gå denne veien helt opp til turområdene øst for Hemmingstad. Selv om alleen skal bevares må trærne dessverre skiftes ut, dette er noe som er pålagt av kommunen. Den nye bebyggelsen vil ligge på hver side av alleen, med et parkområde sør for alleen som også vil være til allmenn benyttelse. T.H. Skoglands gate T.H. Skoglands gate blir hovedgaten som går inn fra Lyngveien mot nord og svinger siden mot øst. Det var skipsreder Tollak Skogland (1857-1934), også kalt TH, som i 1912 kjøpte gården og bygget hovedhuset. Han omformet landskapet fra haug og hammar til flate jorder. Valdemar Skoglands gate Valdemar Skoglands gate tar av mot øst fra T.H. Skoglands gate. Valdemar var sønn av Tollak (TH) Skogland og tok over rederiet etter sin far. Valdemar Skogland ble en ledende figur i byens næringsliv. Endelig hjemme - hemmingstad - 17

Vinter og sommer Haugesund og Haugalandet ligger midt i smørøyet når det gjelder utflukter til spennende steder. Røldal Skisenter Røldal er regnet som et av de beste områdene i Norge når det gjelder off-piste og frikjøring. Stolheisen transporterer gjestene opp til 1000 meter over havet, med nydelig utsikt over dalen og bratte fjell. Anlegget har også kafé, nybegynnerheis og et flott område for piknik og lek i snøen. To heiser bringer deg videre opp til 1300 meter over havet, hvor kilometer på kilometer med langrennsløyper og herlige puddertraseer venter. Røldal skisenter har en kapasitet på 5680 personer per time, og du kommer deg fra bunn til topp på 10 minutter. Her er to varmestuer, skiutleie og verksted for ski og snowboard. I høysesongen prepareres 10 kilometer langrensløype mot Røldalssåto som ligger 1422 meter over havet. Sauda Skisenter Sauda skisenter ligger omtrent 5 kilometer fra Saudasjøen, og er et av de største skisentrene på Sør-Vestlandet. Her er fem skitrekk med en kapasitet på 5200 personer i timen. Du kan velge mellom flere traseer i alpinbakkene, eget nybegynnertrekk, snowboardpark med big-jump og oppkjørte turløper til fjells. Sauda har mange nedfartsmuligheter med ulik vanskelighetsgrad. Lengste nedfart er 6 kilometer. Under kveldskjøring er nedfart på 900 meter flombelyst. Eget caravananlegg har oppstillingsplass til 80 vogner. I tillegg finnes det skianlegg på Haukeli, Hovden, Voss og Maurset. Det finnes også et sommeranlegget på Folgefonn i Jondal. Foto: Victor Emanuel Andreu/DHH Foto: Espen Mills/DHH Langfoss svever som et brudeslør nedover fjellsiden. Med sine 612 meter er fossen kåret til en av verdens ti vakreste fossefall, og du vil forstå hvorfor når du ser vannfallets kontrast til den grønne lauvskogen og de grå bergveggene. Ytterst på sørspissen av Karmøy med fyrlyktene som siste skanse ut mot fjord og hav ligger den sjarmerende seilskutebyen Skudeneshavn, med bebyggelse fra tidlig på 1800-tallet da sildefisket skapte hektisk virksomhet i byen. Til sammen 130 hus og sjøboder fra denne tiden er fortsatt bevart. Preikestolen er Norges best besøkte turistattraksjon til fots. Fire timer tar turen tur retur. Selve platået ligger 604 meter over Lysefjorden og måler 25 kvadratmeter. For mer inspirasjon anbefaler vi å besøke www.visithaugesund.no 18 - Endelig hjemme - hemmingstad

Voss Maurset Bergen Flesland Jondal FOLGEFONNA HARDANGER Rosendal Langfoss Røldal Haukeligrend Oslo Sauda Ølensvåg Hovden Ryvarden Haugesund Helganes Skudesnes Severdigheter Skianlegg Stavanger Preikestolen Sola Endelig hjemme - hemmingstad - 19

Tekst: Ingeborg Kringeland Hald Foto: Haakon Nordvik Moderne variasjoner over et hjemmekoselig tema I forbindelse med utbyggingen av Hemmingstad Gård ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Den anerkjente lokale bedriften Arkitektkontoret Brekke, Helgeland og Brekke AS vant med sin skisse over hvordan de så for seg at et hyggelig nytt bomiljø kunne ta plass her på de velkjente markene midt i byen. Skisseforslaget arkitektkontoret leverte var ikke så veldig forskjellig fra det som nå er i mål på tegnestadiet, og som etter hvert skal bli mange menneskers nye hjem. Det blir en visuell utfordring å legge et så stort antall boliger på disse markene som har vært et landemerke i denne bydelen i så mange år, sier arkitekt Thomas Brekke, prosjektleder for arkitektteamet. Det er mange hensyn å ta, samtidig som det er viktig å skape et godt bomiljø som både fungerer funksjonelt og estetisk. Intime boligområder 83 boenheter har det blitt plass til. 8 frittliggende eneboliger, 41 eneboliger i rekke og 34 leiligheter er fordelt på markene mellom Spannaveien og det gamle hovedhuset. Vi hadde noen utgangspunkt å forholde oss til. I første omgang ville vi se om den eksisterende reguleringsplanen kunne fungere, i tillegg hadde utbygger sine ønsker om blant annet boligtyper. Det var dessuten viktig å beholde alleen sånn som den var. Det viste seg også at den planlagte buede veien med innkjøring fra Lyngveien fungerte bra som utgangspunkt for å lage små intime boområder innenfor det som i utgangspunktet er et stort utbyggingsprosjekt. Vi ville utvikle et boligområde der alle fikk følelsen av å bo i en blindvei. Vi har bygget opp intime gatetun der de fleste har seks boenheter. I tillegg har vi holdt rekkene korte, slik at så mange som mulig får ønskene sine om å bo i en ende oppfylt. På den måten blir i hovedsak to av tre, eller noen steder to av fire boliger beliggende i en endeseksjon. Dette har bakgrunn i ønsket om at området skal være oversiktlig og med minst mulig gjennomgangstrafikk forbi de enkelte boligene. Samtidig kan alle kjøre til døren. Allerede etter få meter inne på området forsvinner halvparten av bilene inn til sine respektive boliger. Alle boligene har plass til egen bil i carport eller garasjeanlegg. I tillegg er det satt av plass til gjesteparkering på egen grunn eller på mindre parkeringsplasser like i nærheten. Vi har vært på jakt etter å gi folk muligheten til å bo eksklusivt selv om de skal bo i et stort boligområde. Hensyn til hovedhuset Utbygger Berge Sag og Veidekke hadde ønske om en moderne arkitektur. De hadde også ønske om en sammenhengende arkitektur for området. For å ta mest mulig hensyn til hovedhusets posisjon har vi overhodet ikke sett til dette husets arkitektur når vi har utarbeidet utformingen av bygningene, hvis jeg kan si det på den måten, sier Thomas Brekke. Derimot har vi tatt hensyn til de viktige siktlinjene som går gjennom området fra Spannaveien og oppover mot hovedhuset. Både opp langs den gamle alleen, som beholdes akkurat som den er, parken ved siden av alleen og gateløpene ellers. Detaljer fra selve hovedhuset har vi avstått fra å kopiere over på de nye boligene. I stedet vil disse, med sitt moderne uttrykk, la den karakteristiske bygningen som mange har et forhold til fortsatt være hovedhuset på gården. Vi har også jobbet mye med boenhetenes plassering og uttrykk i forhold til hverandre. Når det gjelder utformingen så har vi latt boligenes utseende variere innenfor et tema. Utvendig bruk av treverk i en tofarget kombinasjon, plassering av garasje, boder og terrasse sammen med inngangsparti og vinduer. Boligdrømmen For utbygger har det vært viktig at størrelse og type boliger skal dekke et behov i markedet. De skal oppfylle boligdrømmen for mange mennesker, og være basis for et sted der det skal være godt å bo og godt å vokse opp. -Som arkitekter er det viktig for oss å tilpasse boligene de behovene som de som skal bo i boligene har, mener Thomas Brekke. Når vi utvikler boligområder må vi se på hvilke behov som skal dekkes når det gjelder alt fra parkering av bilen til hvor stort et soverom bør være. Vi jobber både utvendig og innvendig. Eneboligene i rekke kan godt oppfattes som små eneboliger for den som ikke ønsker all verden av uteplass, selv om alle disse boligene faktisk har et eget lite uteområde på bakkeplan. 20 - Endelig hjemme - hemmingstad

Leilighetene i terrasseblokkene er designet på en sånn måte at de like gjerne kan oppfattes som rekkehus. Hele veien har vi tatt hensyn til sol og lys, derfor har også alle boligene i rekke takterrasse over carporten. På en del av de største boligene har vi også utvidet størrelsen på terrassen. I tillegg har området en stor felles park som går langs alleen og som alle fritt kan benytte. Dessuten har alle en lekeplass maksimum femti meter fra sin bolig. Energi og livsløp Nye byggeforskrifter trådte i kraft første juni 2011, og det har gitt både utbygger og arkitekter ekstra utfordringer. -De nye byggeforskriftene krever selvsagt en nøye gjennomgang av alle funksjoner for å sikre at vi følger disse. Det er mange funksjonskrav til størrelse på de forskjellige rommene slik at en skal kunne komme seg rundt i boligen med rullestol. Vi har i tillegg valgt å ha to av soverommene i parsengstørrelse, ikke bare fordi det skal være plass til en dobbeltseng, men også fordi det gir flere bruksmuligheter. Nesten alle boligene er tilrettelagt for løfteplattform samtidig som trappen kan beholdes. De nye byggeforskriftene er også strenge når det gjelder energisparing, dette krever en nøye gjennomgang av veggtykkelser og vindusstørrelser. Det er også krav til et ventilasjonsanlegg som veksler varmen. Det vil si at det utnytter varmen som går ut til å varme opp luften som kommer inn. Samtidig kan selvsagt vinduene åpnes som før, dette har også å gjøre med krav til rømmingsvei. Enebolig i rekke Det har blitt bygget mange leiligheter i Haugesund de siste årene, men Hemmingstad Gård er det eneste boligprosjektet som legger vekt på små eneboliger i rekke. - Alle eneboligene, enten de er frittliggende eller i rekke, har to etasjer, forteller Brekke. Alle boligene er løst innenfor tilgjengelighetskravet, som gjør at man kan bo her resten av livet. Boligens første etasje er utformet på en sånn måte at det er fullt mulig å bo på ett plan, og alle rom er som tidligere nevnt tilpasset rullestolbruk. I tillegg er de aller fleste klargjort for tilgjengelighet i begge plan, ved at det er avsatt plass for løfteplattform. De fleste boligene har mellom tre og fire soverom, dessuten kan man i alle som går over to plan selv bestemme om hovedsoverommet skal ligge i første eller andre etasje. Vi har vært på jakt etter å gi folk muligheten til å bo eksklusivt selv om de skal bo i et stort boligområde. Korte gatetun og at mange bor i enden på en rekke. Vi har prøvd å gi byggets fasader en retning, og ikke nødvendigvis vært så opptatt av at alt skal være symmetrisk. Vi har både jobbet med å designe attraktive fasader og hyggelige hjem å bo i, sier Thomas Brekke. Hemmingstad Gård skal være et godt sted å bo, et boligområde med kvalitet og gjennomtenkte løsninger. Endelig hjemme - hemmingstad - 21

22 - Endelig hjemme - hemmingstad

Tekst: Ingeborg Kringeland Hald Foto: Haakon Nordvik Fra blomstrende vår til fargesprakende høst Det nye boligfeltet på Hemmingstad Gård blir etter alt å dømme et fantastisk sted å bo, også når det gjelder uteområdene. En flott allé, en fantastisk bydelspark med en stor lekeplass og et treffområde designet for hyggelige sammenkomster. Den gamle akebakken blir liggende intakt til glede for store og små. I tillegg får hver bolig sin egen private uteplass med små hyggelige lekeplasser og grøntområder i nærområdet. Alt er lagt til rette for en hyggelig tilværelse på Hemmingstad Gård, både for alle som flytter inn i de nye boligene, og også for naboene som allerede er etablert i området. Alleen, parken og hovedlekeplassen med tilliggende møteplass blir nemlig et kommunalt fellesområde. Det er landskapsarkitekter i Norconsult i Haugesund, John R. Haavik og May Britt Vikingstad som har utviklet de synlige uteområdene. Kontoret har også hatt ansvaret for alt prosjekteringsarbeid med grunnarbeider, samt støy og brannvurderinger. Norconsult, som har over 2100 ansatte i innog utland, har 18 medarbeidere i Haugesund. Bedriften er Norges største og Nordens ledende på tverrfaglig rådgivning rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering. - Vår hovedmålsetting har vært å lage hyggelige uteområder for alle som skal bo her, sier May Britt Vikingstad. Det er lagt vekt på universell utforming for å ta vare på alle, vi har valgt trær og busker som blomstrer og har spiselig frukt og bær. Spennende lekeområder med forskjellige typer lekeapparater og hyggelige gangveier og sitteplasser, og til og med en trimløype. Hyggelige fellesområder Alleen og den eksisterende porten blir tatt vare på, men trærne er i en sånn forfatning at de må skiftes ut. På sørsiden av alleen kommer et bredt grønt areal som går oppover mot akebakken nedenfor det gamle hovedhuset. - Trærne langs alleen blir lønnetrær. Den samme typen trær vil også bli plantet langs parkens sørlige grense, mot bebyggelsen. Ellers vil parken være et åpent område for ballspill og lek, forteller Vikingstad. - Alleen vil være en gang- og sykkelsti som på sikt vil føre opp mot friarealene i utmarken på østsiden av området. Gjennom selve parken slynger det seg en sti med grusbelegg. Langs stien vil det være trimstasjoner i utgangspunktet beregnet for voksne, og det vil også være benker. Stien ender opp på østsiden av den nye bebyggelsen, her kommer det vi kaller for en kvartalslekeplass, en stor lekeplass hele området kan bruke. Det blir store lekeapparater som for eksempel klatretårn, og en større asfaltert flate med plass til ballspill. Her blir det også en hyggelig møteplass for hele området. Det blir sitteplasser, benker og bord, pergola og grillplass. En flott plass å ha sosiale sammenkomster i nabolaget. Opp mot akebakken, som ligger som et friområde mellom boligområdet og hovedhuset, blir det plantet et kratt av blodpil som er godt egnet til lek. >>> Endelig hjemme - hemmingstad - 23

Ut å plukke epler Hemmingstad Gård vil bli beplantet med mange spennende trær og busker. Det er lagt vekt på blomstring om våren og flotte farger om høsten. - Vi har valgt ut forskjellige typer busker og trær, sier May Britt Vikingstad. Langs kvartalslekeplassen blir det for eksempel plantet hjertetrær, nydelige trær som kan bli ti meter høye med hjerteformede blader som om høsten lyser i forskjellige gule og oransje nyanser. Mange steder blir det også plantet epletrær og morelltrær med nydelig blomstring om våren og gode spiselige frukter om høsten. Det er selvsagt lov å plukke, og trærne tåler også å klatres i. All vegetasjon skal være barnevennlig og vi har bevisst ikke valgt trær og planter som er giftige eller som kan fremkalle allergier. Lekende barn I tillegg til kvartalslekeplassen blir det fem mindre lekeplasser i nærområdene. Maksimum 50 meter fra hver bolig skal det være en. Noen steder også med små parkinnslag med støpte betongstier som for eksempel egner seg godt for trehjulssykkel. - Vi har valgt forskjellige lekeapparater til de forskjellige lekeplassene, etter hvert som barna blir eldre og beveger seg mer rundt får de nye opplevelser, sier Vikingstad. - Alle lekeplassene er belagt med et kunststoffdekke som gjør at en kan komme helt inntil lekeapparatene med rullestol eller barnevogn, og noen av lekeapparatene er også utformet sånn at funksjonshemmede barn kan bruke dem. Rundt hver lekeplass blir det plantet hekker. Det blir bjørkebladspirea, skrinnespirea eller den litt lavere japanspirea der det er nødvendig i forhold til fri sikt. Enkel fremkommelighet De gamle steinmurene på Hemmingstad skal bevares, og dette temaet blir også tatt opp i uteområdet ellers. -For å utjevne små høydeforskjeller blir det noen steder satt opp natursteinsmurer, for eksempel langs en del av støyskjermen mot Spannaveien. Her blir det også plantet hekker av aronia. Langs veiene inne på området blir det plantet svensk asal. Veien får for øvrig fotgjengeroverganger der smågatestein legges på tvers av veien for å markere overgangen. Det er ellers gjort mye for å ivareta en universell utforming av uteområdet. For at rullestolbrukere lett skal komme frem er ingen stigning brattere enn fem prosent. Alle lekeplasser er lett tilgjengelige for alle. Det skal være trinnfri adkomst inn til boligene. Alle veikryssinger får taktile heller med varsel indikator, det vil si heller med knotter slik at blinde og svaksynte merker hvor de kan krysse. Private hager Alle eneboligene, både frittliggende og de som ligger i rekke, har egne små private hager. - Hagene leveres ferdig med belegningsmateriale, plen og hekker som markerer grensene, forteller May Britt Vikingstad. Det blir asfalt i innkjørselen. Hekkene blir av typen alperips som blir halvannen til to meter høy hvis den ikke klippes. Det blir også noen epletrær i gatetunene. Det fine med Hemmingstad Gård er at om du trenger større plass enn din egen hage er det store friområder å ta av. Det går fint an å ta familieselskapet ut av egen hage og dekke bord i parken eller på møteplassen. Spille badminton en dag det er vindstille, la ungene fly med drage i de åpne områdene en dag det blåser litt. Ta et eple, og bare slenge seg ned i gresset og slappe av. Hvilket liv det kommer til å bli på Hemmingstad Gård. Helt sikkert helt herlig! Det fine med Hemmingstad Gård er at om du trenger større plass enn din egen hage er det store friområder å ta av. 24 - Endelig hjemme - hemmingstad