Øvingshefte. Leseferdighet

Øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 1 Leseferdighet Seksjon 1 Oppgave 1.1 Hvor mange dyrenavn kan du finne? Du må lete både bortover og nedover. p b t n g n d o v e n d y r j k v e f d b d g m h f k d t r r s l g f t f u g s a p f o w h e s t b r j f p n f h k h o v l t v o f g e i t k o k r k a t t s s n v n m s d l n n n g f k l f k h p d i l p h g l k e n g u r u t l v d t e d s k k l b s l g l ø v e m n s o t e r b v k e b j t i g e r d k e d m m m n t d p h u n d g v f j a p e r p g k l s v n k l p g f e l e f a n t f d g r t Skriv ned dyrene du finner her:

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 2 Leseferdighet Seksjon 1 Oppgave 1.2 1. I denne oppgaven er det ikke satt mellomrom mellom de forskjellige ordene i teksten. Kan du skille ordene fra hverandre? Sett en loddrett strek der du mener det skal være et mellomrom. Eksempel: Vivilleseilemenværetvardårligsåvimåtteladetvære Vi ville seile men været var dårlig så vi måtte la det være Oppgave : KjærebestemorherkommerenhilsenfrabarnebarnetdittJeger påferieienhyttedererdetfintåværehyttaliggerlikeved etlitevanndervibaderhverdagogdetervarmtivannetselv omværetikkeerdetbesteigårfisketviogfikkenkjempestor fiskpåkrokensomviskalspisetilmiddagidagjeglikerfisk veldiggodthåperduogsåhardetfinthilsenfredrik 2. Les teksten over og sett strek under det riktige alternativet: a) Fredrik (liker liker ikke) fisk. b) Han er på ferie i (et telt en hytte en campingvogn). c) Det er (kaldt varmt) i vannet. d) Hytta ligger ved (en skog et fjell et vann). 3. Kan du finne matrettene? Skriv dem på den ledige linja. a) lopkupåtrjuklpølserbkltyorthhjeioswvbtfrelplålkitrdaenfre b) ftrsedrojkyplmtnbgsrtfdavhjkplmspagettilphgtryopdkmcv c) kioelmkfhkjøttkakeroprjekjmasrtrdjpytrmkgnjglprfslygab d) rewoklghvcmknjuaeloøåedredfrajuyglapskausptgaseotbm e) svgtrmknveuyloihjpannekakerlvcslorfiufgtlnjeasdtfeoikl

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 3 Leseferdighet Seksjon 1 Oppgave 1.3 Ole har høstferie. Han har mye å gjøre denne uka. Han har derfor laget en oversikt så han ikke skal glemme noe: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Gå tur med hunden min. Vaske håret. Besøke bestemor. Spille tennis. Steke vafler. Bygge på modellflyet mitt. Kjøpe melk, havregryn og sukker. Hjelpe mor med middagen. Se på TV. Lese i den nye, spennende boka. Kjøpe gave til broren min. Gå ut med søpla. Skrive brev til kusinen min i Frankrike. Stå opp tidlig. Slippe ut katten. Gå til bakeriet og handle boller. Følge lillesøster til barnehagen. Hjelpe mor med middagen. Skrive stilen som skal leveres på mandag. Leke med Rune. Spille fotball på løkka. Se på film med Ole. Lage trolldeig. Øve nye melodier på pianoet. Bygge hytte i det gamle treet. Sove lenge. Spise frokost med bestefar. Gå lang tur i skogen. Plukke plommer. Hente regnjakka hos Tore. Låne blader. Lappe sykkelhjulet. Sykle til svømmehallen. Ta med boka til Lise. Hente ved hos naboen. Kjøpe hvetemel for tante Britta. Gå med avisene for Tore. Lete etter den gamle ryggsekken Kjøre med pappa til byen. Handle ny bukse og genser. Klippe håret hos frisøren. Ta bussen hjem igjen. Hjelpe bestefar med gressklipperen. Lime sammen dragen. Gå på kino med Anders. Bake brød. Vanne blomster for naboen som er på ferie. Hente radioen på verkstedet. Vaske bilen sammen med far. Rydde på rommet mitt. Kjøpe nytt busskort. Sortere de nye frimerkene. Reparere den fjernstyrte bilen. Sykle på stien. Hjelpe mor å lage plommesyltetøy. Rydde inn oppvasken. Spille dataspill. Finn svaret på spørsmålene ved å lese i oversikten. Hvilken dag skal Ole 1. Lappe sykkelhjulet 2. Følge lillesøster til barnehagen 3. Hente radioen på verkstedet 4. Lete etter den gamle ryggsekken 5. Bygge hytte i det gamle treet 6. Lese i den nye, spennende boka 7. Sortere de nye frimerkene 8. Steke vafler 9. Hjelpe bestefar med gressklipperen 10. Leke med Rune

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 4 Leseferdighet Seksjon 2 Oppgave 2.1 1. Kan du finne ut hvor mange ganger det står vannmelon i denne teksten? Melon kan deles inn i to hovedtyper. Den ene er sukkermelon og den andre er vannmelon. Sukkermelon har et kjernehus i midten, mens i vannmelon sitter kjernene i fruktkjøttet hvis den ikke er steinfri. Sukkermelon brukes mest til forrett, i fruktsalater eller til dessert. Vannmelon er godt som forfriskning. I tillegg kan også den brukes som forrett eller dessert. Vannmelon er vel best kjent med sin røde steinfrie variant, men de finnes både med steiner og som gul variant. Vannmelon stammer sannsynligvis fra Afrika, mens sukkermelon stammer fra Asia, hvor den har vært dyrket i tusenvis av år. Melonen var kjent både i det gamle Egypt og i Romerriket. Man mener at det var Columbus som brakte melonen til Amerika. I dag dyrkes meloner over store deler av verden. Ordet vannmelon står nevnt i teksten ganger. 2. I denne fortellingen om kråka og reven fra Æsops fabler er det noen ord som ikke hører hjemme i teksten. Finn ordene og sett strek under dem. Det var en gang ei kråke som nappet til seg en ostebit som kunne lå på bakken. Den fløy opp i et tre for å spise ostebiten i fred og ro. En rev kom etter luskende forbi. Den la merke til hva kråka hadde i nebbet og fikk vann i munnen. Den satte seg under treet og sa til kråka: "Lille kråke, så vakre har vinger du har. Og så fine øyne. For ikke å snakke aldri om den vakre halsen din. Og hodet ditt er like flott som ørnens." Kråka ble smigret og vred uten seg selvtilfreds på greinen. Hun slo ut med fjørene og gjorde så godt hun kunne for å se stilig og fornem ut. "Det er synd," fortsatte reven, "at en slik vakker fugl som deg ikke kan synge. Tenk om du hadde lånt sunget like vakkert som den flotte fargen på fjørene dine." Dette ble for mye for kråka. Hun ble nødt ute til å vise at stemmen var like fin som utseendet. Men - i det hun åpnet munnen og ga fra seg et kraks, mistet hun ostebiten hadde rett ned i gapet på reven. "Det kan godt være at du har stemme, kjære kråke, men forstand har du ikke," sa reven og forsvant med osten.

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 5 Leseferdighet Seksjon 2 Oppgave 2.2 I denne lille historien er setningene byttet om. Sorter setningene slik at historien får mening. Du kan velge om du vil skrive hele historien eller bare tallene i riktig rekkefølge. 1. "Hvor fort går egentlig mopeden din?" 2. "Dette var da ergerlig," tenkte amerikaneren, og ga gass for å nå igjen mopeden. 3. Amerikaneren smelte igjen døra på bilen sin og kjørte videre i full fart. 4. En amerikaner kjørte inn på en bensinstasjon i Setesdal med en flott sportsbil. 5. "Før jeg fikk bukseselene mine inn i bildøra di, gikk den i 40 km i timen," ropte bonden tilbake. 6. Plutselig fikk han øye på en mørk flekk som kom nærmere og nærmere bilen bakfra, og plutselig suste bonden forbi på mopeden sin. 7. Det samme gjentok seg imidlertid flere ganger, og til slutt var amerikaneren oppe i 170 km i timen. 8. Samtidig kom det en gammel bonde putrende på sin gamle moped for å fylle bensin. 9. Da rullet han ned vinduet og ropte til bonden:

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 6 Leseferdighet Seksjon 2 Oppgave 2.3 Les følgende utdrag hentet fra Dorries bok av Marilyn Sachs. Pappa lagde alltid salaten, store grønne salater med mange blader og løkringer. I blant lagde han Caesar-salat, som var den jeg likte best. Vi skulle alle sitte benket rundt bordet og se på forestillingen. Vårt runde eikebord i kjøkkenet var dekket med det blåhvite serviset, den blå melkekoppen til meg og glass til foreldrene mine. Det var alltid blomster på bordet, for mamma sa at hun ikke kunne nyte et måltid uten blomster. Minst to ganger i uka gikk hun innom Jacks blomsterhandel og kjøpte margeritter, påskeliljer, nelliker eller små lyserøde roser. Om vinteren, når det ble tidlig mørkt, spiste vi i skinnet fra levende lys og hadde byens lys utenfor vinduet, såfremt ikke tåken gjemte dem for oss. Det var aller best når det var uvær og regnet strømmet ned utenfor vinduet, og vi tre satt der og hadde det varmt og koselig omkring vårt glade bord. Vi hadde musikk også. Ofte var det Bach eller Vivaldi, men iblant, hvis pappa fikk bestemme, så spilte Christopher Parkening Villa Lobos på klassisk gitar. Det var den deiligste stunden på dagen for meg, og jeg tror at det var det for foreldrene mine også. Pappas salat ble alltid servert først. Han brukte for det meste å stå oppreist mens han lagde den, og han hadde et alvorlig uttrykk i ansiktet. I blant kunne mamma og jeg sende et fort smil til hverandre, men vi lot aldri pappa se det. Dersom det var Caesar-salat, la han alle grønnsakene klar i den avlange skålen av rosentre som hadde kommet fra Afrika. Foran seg hadde han, som om han skulle ha forberedt seg til en operasjon, små skåler med ansjos, krutonger, dressing, revet ost og et egg. Først la han i ansjosen og rørte godt rundt. Deretter krutonger og dressing. Egget spilte hovedrollen. Han knekket det mot kanten av skålen, hevet armene og tok skallet fra hverandre høyt over salaten slik at vi kunne se egget renne ned. Så rørte han om en gang til og helte til slutt i krydder og revet ost. Er disse utsagnene riktige eller gale? 1. Det var best når det var uvær. Riktig Galt 2. Pappa satt på en krakk mens han lagde salat. Riktig Galt. 3. Mamma kjøpte blomster hver dag. Riktig Galt 4. Pappa likte å høre på klassisk gitar. Riktig Galt 5. Kjøkkenbordet var rundt. Riktig Galt Hva hadde pappaen til Dorrie i Caesar-salaten? Ansjos, krutonger, dressing, revet ost og?

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 7 Leseferdighet Seksjon 3 Oppgave 3.1 Les begynnelsen av romanen Men Benny, da.. skrevet av Ebba Haslund. Monstret nærmer seg. Det er så stort at det fyller den trange, mørke kjellergangen. Loddent, grønnøyd, med gapende kjeft kommer det vaggende imot ham. Men Benny da, du vet du er altfor liten til å sitte og se på monstre, sier moren til Benny langt bort fra. Se på monstre du liksom! Mor fatter som vanlig ingenting. Kan Benny for at han plutselig er innesperret her i kjellergangen der monstret kommer imot ham. Han vil skrike, skrike... men greier ikke å få opp munnen. Monstret strekker ut gorilla-armene... Benny vil løpe for livet, men greier ikke å flytte en fot. Nå har jeg deg, hveser monstret og ler en uhyggelig latter. Da åpner en lem i gulvet seg, og Benny styrter i avgrunnen. Han faller, faller. Nå står han i en ny kjellergang, trang, mørk. Langt borte skimter han noe hvitt. Det er tenner, de hvite huggtennene til vampyren som nærmer seg i flyvende fart. Den svarte kappen hvirvler omkring ham, fôret inni er blodrødt. Endelig greier Benny å presse frem en lyd. Han skriker, skriker og våkner av skriket. Det gjør storebror Jonas i underkøyen også. Mareritt nå igjen, grynter han. Om du ikke holder kjeft, så hiver jeg deg ut av rommet mitt. Benny er altfor oppskaket til å protestere slik han våger seg til iblant. Rommet er da hans også. Med sviende øyne blir han liggende og stirre inn i mørket. Jeg skulle aldri gått i gang med dette, tenker Benny. Med "dette" mener han detektivarbeidet, etterforskningen som har resultert i tre fullskriblede notisbøker. Det som begynte som en spennende lek som skulle bringe ham, Benny, status både hjemme og på skolen, er blitt til et nett der han selv er innfiltret sammen med forbryteren. Enten den skyldige blir tatt eller går fri, like ille blir det for Benny som vet hvem han er, hvem det må være... Benny snur seg i køyesengen, forsiktig for ikke å forarge Jonas, borer hodet ned i puten. Han orker ikke å tenke på det, greier ikke å la være. Sovner han, blir det vel for å liksomvåkne i en eller annen uhyggelig kjellergang, hvor monstre eller vampyrer med hvite huggtenner er ute etter å "ta" ham. For å forstå hvorfor tolvårige Benny er havnet i slik elendighet, må vi gå et par uker tilbake i tiden, til den dagen alt sammen begynte, den dagen Benny fikk den første lille snev av mistanke... Se neste side...

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 8 Sett strek under rett alternativ: 1. Benny er (ti elleve tolv) år gammel. 2. Monstret kommer mot ham i (trappeoppgangen kjellergangen entréen). 3. Monstret har (gule grønne oransje) øyne. 4. Benny vil (gjemme seg bli usynlig løpe for livet). 5. Benny faller (ned ei trapp gjennom en lem ut av senga). 6. Bennys storebror heter (Jonas Thomas Andreas). 7. Hele historien begynner (et par dager et par uker et par måneder) tidligere. 8. Moren hans sier han ikke får se på monstre fordi han (blir redd er slem er for liten). 9. Benny våkner av at (han skriker monstret har tatt ham han faller ut av senga). 10. Bennys storebror sover i (underkøya overkøya senga ved vinduet).

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 9 Leseferdighet Seksjon 3 Oppgave 3.2 Den siste linja i vitsene mangler. Velg den riktige avslutningen og skriv den på den åpne linjen. Du finner avslutningslinjene nederst på denne siden. 1. Telefon til lærer: "Jeg tror det er best at sønnen min blir hjemme fra skolen i dag, han er ikke riktig frisk." "Hvem er det som ringer?" 2. Det var en gang en gutt som var ute og akte i en diger bakke. Like etter at han hadde startet, kom han til en sving. Gutten greide ikke å svinge, så han kjørte rett fram og inn i et tre. Da gutten våknet opp igjen sa han: 3. En mann fortalte sin nabo at han hadde vært på elgjakt. Mannen: "Jo du skjønner, jeg skjøt en elg på 500 meter." Naboen: "Det var jammen en lang elg?" Mannen: "Nei jeg skjøt en elg med gevær på 500 meter." Naboen: "Det var jammen et langt gevær." Mannen: "Nei, nei jeg skjøt en elg med gevær på 500 meters avstand." Naboen: 4. Kari: "Vet du hvorfor elefanten bruker rød neglelakk?" Gro: "Nei" Kari: "For at den ikke skal synes når den er på morellbærslang." Gro: "Men jeg har aldri sett en elefant på morellbærslang." Kari: Manglende linjer: "Tre mot en er feigt." "Akkurat, der ser du hvor godt det virker!" "Det er faren min..." "Da var det jammen godt at ikke elgen skjøt først."

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 10 Leseferdighet Seksjon 3 Oppgave 3.3 Les utdraget fra boka Veien til verdens ende av Sigurd Hoel. Det var en gang alle hadde vært så slemme mot ham... Han satt og gjemte seg inne i granhekken mellom haven og veien. Alle hadde vært så slemme mot ham, og ingen var glad i ham. Åse hadde puffet ham, og Tora hadde lugget ham, og Kari hadde ledd av ham, og Gorine hadde vært sint. Og Tora hadde sladret på ham, og Gorine hadde slått ham, og da han løp ut på tunet og ikke kunne se noe fordi han gråt, så rente han borti en bøtte med grisemat som Gorine hadde satt der bare for dét, og veltet bøtten og slo seg på leggen og datt og slo stor kul i pannen, og ingen kom og hjalp ham, for far og mor var ikke hjemme, og ingen brydde seg om ham, og Gorine kom ut på trammen og ropte: Er du nå der att, din trollunge! Jeg skal lære deg jeg! Og Tora og Kari ropte: Æ bæ trollungen! Æ bæ trollungen! og så reddet han seg inn i granhekken. Han hørte Tora og Kari og Åse på trammen. Tora hadde fått vannet ut av skoene. Gorine sa: Jo da, de er tørre. Stygge gutten. Gå nå, og vær snille jenter. De gikk nedover mot havnehagen og hoiet og lo. De skulle ned til jordbærbråten og ete opp alle jordbærene. Det var han som hadde funnet på det, men han fikk ikke være med. Og far og mor var langt borte. Ket kom gående bortefter veien. Han lokket på Ket: Ps! Ps! Men Ket gikk forbi og ville ikke ha noe med ham å gjøre. Han måtte gråte igjen, fordi ingen ville ha noe med ham å gjøre. Men det låt så alene her hvor ingen kunne høre ham, han ble redd og tidde, og bare hikstet, mens tårene rant. Han kom til å se opp mot løetaket, hvor solen sto og glødde bak en stor sky. Og med det samme skjønte han hva han måtte gjøre. Han måtte gå til Gud og klage. Gud var langt borte. Han bodde i solnedgangen, hadde mor sagt. Og den var langt borte, den var bak løen, og der hadde han nesten aldri vært. Og aldri alene. Men nå visste han ingen nærmere. Han reiste seg med en gang og begynte å gå. Se neste side...

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 11 Er disse utsagnene riktige, gale eller er det ingen informasjon i teksten? 1. Han gjemte seg i granhekken. 2. Granhekken var høy og tett. 3. Gorine hadde sladret på ham. 4. Han veltet ei bøtte med grisemat. 5. Far og mor var ikke hjemme. 6. Toras sko var blitt tørre. 7. De skulle ete blåbær. 8. Ket er en svart katt. 9. Ket ville ikke være sammen med ham. 10. Han ville klage til moren og faren sin. 11. Det var solskinn. 12. Mor hadde sagt at Gud bodde i solnedgangen.

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 12 Leseferdighet Seksjon 4 Oppgave 4.1 Les denne teksten fra Kokebok for mannfolk av Mons Matsen. Prøv å forstå hva alle ordene i teksten betyr. Du vil få spørsmål om noen av ordene i oppgaven som følger. Vi vet ikke når menneskene begynte å lage mat, de klarte seg sikkert lenge med fødemidlene slik som de forelå fra naturens hånd. Også kjøtt og fisk ble nydt i rå tilstand, og det er vel et ulykkestilfelle, f.eks. et lynnedslag, som har gitt forfedrene våre smaken på stekt kjøtt. I følge en kinesisk overlevering gikk det for seg på den måten at det oppstod brann i en hytte hvor det var et kull med smågriser. Disse skulle vært spist rå, men nå ble de altså stekt. En liten gutt som skulle passe smågrisene, brente seg på fingrene da han skulle redde grisene ut av varmen, og for å døyve smerten, stakk han fingrene i munnen. Han kjente da den deilige smaken av stekt flesk og dette i forbindelse med den gode lukten gjorde at han spiste en hel gris. Saken vakte betydelig oppsikt, og guttens formastelige opptreden ble så sterkt fordømt at både han og faren ble stilt for retten for å dømmes for sin gudsbespottelige handling. Saken ble grundig prøvet, dommeren smakte på den stekte grisen og det gikk slik som en måtte vente, han fant at stekt ribbe og bacon var langt bedre enn rått svinekjøtt. Han skyndte seg derfor hjem, satte fyr på grisehuset og klemte i seg de ulykkelige beboerne. Hele landsbyen gikk opp i flammer før en ble klar over at det gikk an å lage svinestek uten å svi av huset. Slik lærte en altså å steke kjøtt, og den nye skikken spredte seg snart over hele jorden. Kokingen er sikkert en senere oppfinnelse. Først skulle en jo lage gryter, men når det var gjort, hadde en de remedier som skulle til, og fru huleboersken kunne fra da av også skaffe mannen sin fårikål som han hittil hadde måttet unnvære. Stekepanne og stekeovn var de instrumentene som fullstendiggjorde matlagingens apparatur, og stort sett er det de samme tingene vi har i dag. Se neste side...

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 13 1. Skriv et annet ord som betyr det samme eller nesten det samme som de understrekede ordene i setningene: a) Vi vet ikke når menneskene begynte å lage mat, de klarte seg sikkert lenge med fødemidlene slik som de forelå fra naturens hånd. I stedet for fødemidlene kan vi skrive. b) Det oppstod brann i en hytte hvor det var et kull med smågriser. I stedet for et kull kan vi skrive. c) For å døyve smerten, stakk han fingrene i munnen. I stedet for døyve kan vi skrive. d) Guttens formastelige opptreden ble så sterkt fordømt at både han og faren ble stilt for retten. I stedet for formastelige kan vi skrive. e) Først skulle en jo lage gryter, men når det var gjort, hadde en de remedier som skulle til. I stedet for remedier kan vi skrive. f) Stekepanne og stekeovn var de instrumentene som fullstendiggjorde matlagingens apparatur I stedet for apparatur kan vi skrive. 2. Er disse utsagnene riktige, gale eller er det ingen informasjon i teksten? a) En indisk overlevering forteller om hvordan folk begynte å spise stekt kjøtt. b) Noen av grisene overlevde brannen. c) Retten mente at det å spise stekt gris var gudsbespottelig. d) Dommeren smakte på den stekte grisen. e) Dommeren gikk hjem og satte fyr på låven. f) Folk kunne antakelig koke lenge før de lærte å steke.

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 14 Leseferdighet Seksjon 4 Oppgave 4.2 Les historien om Henrietta fra Anne Franks eventyr. Det var kvart over fire og jeg vandret bortover en temmelig stille gate. Jeg hadde nettopp bestemt meg for å gå inn i den nærmeste sjokoladebutikken, da to tenåringsjenter 1 kom ut fra en sidegate. De gikk arm i arm og i samme retning som jeg. Det er alltid morsomt og stimulerende å høre på en samtale mellom to skolepiker, ikke bare fordi de ler av den minste ting, men fordi latteren deres er så smittende. Alle andre får lyst til å le også. Slik var det med meg også da jeg gikk bak de to venninnene. Jeg hørte på samtalen, de snakket om å gå til gotteri-butikken, de hadde femogtyve øre hver. De var svært opptatt av hva de skulle kjøpe for pengene og fikk munnen til å løpe i vann på hverandre ved å regne opp alle fristende gotter som de kunne komme på. Da de var kommet til gotteri-butikken, klemte de nesene mot vinduet og fortsatte å velge og vrake. Da jeg stod bak dem og så på alle de gode sakene også, visste jeg hva de ville velge før de gikk inn i butikken. De hadde bestemt seg for to store fløteboller, og til min forbløffelse hadde de ikke smakt på dem da de gikk ut av butikken. Jeg ble ekspedert øyeblikkelig og så at de to pikene fortsatte foran meg mens de pratet høyt med hverandre. På det neste gatehjørnet var en annen gotteri-butikk. En liten pike stod foran vinduet og stirret lengselsfullt på kake- og gottehaugene. De to lykkelige innehaverskene av fløtebollene stoppet ved siden av den lille piken for å se på utstillingsvinduet også. De begynte å snakke med det fattige barnet. Da jeg kom rundt hjørnet hørte jeg akkurat slutten av samtalen: "Å, er du så sulten?" spurte den ene piken barnet. "Ville du gjerne hatt en slik fløtebolle som jeg har?" Den lille piken nikket at det ville hun. "Vær nå ikke et slikt fjols, Henrietta!" ropte den andre piken. "Gjør som jeg og stikk den rett i munnen. Hvis denne ungen får den, vil du ikke få smake den engang!" Henrietta svarte ikke. Hun stod ubesluttsom og stirret først på fløtebollene og så på den lille piken. Så gav hun plutselig bollen til barnet og sa svært vennlig: "Værsågod, du kan få den, jeg kommer jo til å få noe å spise i kveld likevel." Og de to venninnene var borte før barnet kunne få sagt takk. Jeg fortsatte også, og da jeg gikk forbi den lille piken som stod og gasset seg med fløtebollen, sa hun: "Har De lyst til å smake, frøken? Jeg har fått den i presang." Jeg takket og lo og gikk min vei. Hvem tror du opplevde den største gleden: Henrietta, venninnen hennes eller det fattige barnet? Jeg tror det var Henrietta. Se neste side... 1 I originalteksten brukes uttrykket "backfisher".

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 15 1. Er disse utsagnene riktige, gale eller er det ingen informasjon i teksten? a) Klokka var over fire. b) Det var varmt i lufta. c) To jenter i tenårene kom ut fra en sidegate. d) De hadde hver sin 50-øre som de skulle kjøpe godter for. e) Jentene gikk rett inn i gotteri-butikken. f) Jeg visste hva de ville velge før de gikk inn i butikken. g) Henriettas venninne begynte å spise med en gang. h) Fortelleren måtte vente på å bli ekspedert. i) Den fattige lille jenta spurte om å få smake på fløtebollen. j) Pikene forsvant før den fattige jenta fikk takket. 2. Skriv svar på spørsmålene. a) Hvorfor syntes fortelleren at det var morsomt å høre på når skolepiker snakket sammen? b) Hva mente venninnen at Henrietta skulle gjøre med fløtebollen sin? c) Hvorfor mente hun dette? d) Hva gjør den fattige piken når fortelleren går forbi henne? e) Kan du forklare hvorfor fortelleren mener at det var Henrietta som opplevde den største gleden?

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 16 Leseferdighet Seksjon 4 Oppgave 4.3 Pyramidenes gåte. Annika Bladh. Egypts kjempemessige pyramider har i alle tider fascinert og forundret mennesker og lokket frem de mest fantasifulle tolkninger av hva de egentlig ble brukt til. Hver tid har hatt sin forklaring, enten den har vært mystisk, religiøs eller vitenskapelig. Den største pyramiden, som har fått navn etter kong Keops, er også den mest imponerende. Selv om det finnes ca. 40 pyramider langs Nilens bredd, var det Keops-pyramiden som ble regnet blant verdens syv underverker i antikken. Pyramiden er dessuten den eneste av disse syv underverker som fremdeles eksisterer. Ifølge "historieskrivingens far", den gamle greker Herodotos, ble pyramiden bygget i løpet av 20 år av 100 000 arbeidere, både krigsfanger og egyptere. Selve gravkammeret i pyramidens hjerte er ikke så stort, men hele monumentet hever seg 135 meter over bakken. Fra begynnelsen av var pyramiden omtrent 10 meter høyere, men toppsteinene er forsvunnet. Ifølge egyptisk tro var livet ikke slutt etter døden. Man kunne leve videre også etter den, men da måtte kroppen konserveres mumifiseres. Pyramidene ble altså bygget som graver for de mest fornemme i det egyptiske samfunnet, de mektige kongene. Men er det å skape en verdig ramme om en død konge virkelig grunn nok til å reise et slikt enormt byggverk? Spekulasjonene har vært mange. Var de enorme observatorier for studier av stjernehimmelen? Eller en utstudert måte å beregne tiden på? Fantes det i pyramidenes konstruksjon et innebygget system for å forutse fremtiden, slik som medlemmene av Institute of Pyramidology i London tror? Ifølge dem er det mange ting som virkelig har hendt, for eksempel første verdenskrig, som det har vært mulig å forutse gjennom studier av det kompliserte systemet pyramidene er bygget etter. Selv om pyramidene "bare" skulle være fantastiske symboler for kongenes makt og landets overlegne, vitenskapelige kunnskaper, glemmer ingen som har stått i ørkenen, det utrolige synet av de fantastiske byggverkene under en mektig, blå himmel! Se neste side...

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 17 1. Kan du svare på spørsmålene? a) Omtrent hvor mange pyramider finnes det langs Nilen? b) Hvilken pyramide ble i antikken regnet blant verdens syv underverker? c) Hva blir grekeren Herodotos også kalt? d) Hva mente egypterne måtte gjøres dersom man skulle leve videre etter døden? e) Mange har lurt på hvorfor pyramidene egentlig ble bygget. Kan du nevne noen av forslagene? 2. Finn ordet i teksten som betyr det samme eller nesten det samme som: a) betatt b) forklaringer c) storslagen d) minnesmerket e) ha en følelse av f) som fortjent, passende g) kolossalt h) bygning i) innviklede j) kjennetegn

Kartleggeren øvingshefte Bokmål Mellomtrinn Leseferdighet 18 Kilder Som utgangspunkt for lesetreningen har vi i dette heftet tatt sikte på å gi eksempler på ulike skrivemåter og sjangere. Vi har derfor valgt ut korte, men typiske sitater fra ganske forskjellige tekster, både norske og oversatte, fra ulike tidsepoker. Oppgavene er ment å inspirere både til nærlesning og til et kritisk blikk på de ulike tekstene, i tillegg til å gi den nødvendige lesetreningen. Kan sitatene inspirere til videre lesning, er ingenting bedre enn det. De fullstendige tekstene finnes her: Vannmelon Kråka og reven Fra "Dorries bok" Vampyrnatt Til Gud for å klage Stekt gris Henrietta Pyramidenes gåte www.frukt.no. Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Fra Æsops fabler. Dorries bok. Marilyn Sachs. Oversatt til svensk av Jadwiga P. Westrup. Oversatt til norsk. En bok för alla. Barn och ungdom. Litteraturfremjandet. Marilyn Sachs 1975. Men Benny, da.. Ebba Haslund. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1988. Den norske Bokklubben A/S 1990. "Veien til verdens ende". Sigurd Hoel. Gyldendal Norsk Forlag. 1933. Kokebok for mannfolk. Mons Matsen. John Grieg forlag 1945. Anne Franks eventyr. Oversatt av Inger Hagerup. Dreyers forlag Oslo. Utrolig - ikke sant? Tekst av Annika Bladh. N.W.Damm & Søn a.s. 1988.