RC RAPPORT. Vestskog SA. Systemsertifisering ISO 14001: PEFC NORSK SKOGSTANDARD NC 02

Like dokumenter
PA RAPPORT. Stangeskovene AS. Systemsertifisering ISO 14001:2015, PEFC-FM

P1 RAPPORT. Nortømmer AS. Systemsertifisering

P2 RAPPORT. Mjøsen Skog SA. Systemsertifisering. ISO 14001:2015, PEFC Skogstandard

RAPPORT FRA DOKUMENTGJENNOMGANG OG PLANLEGGINGSMØTE. Norsk Skogsertifisering AS. Systemsertifisering

Norsk Skogsertifisering

TA + RS RAPPORT. Nortømmer AS. Systemsertifisering. ISO 14001:2015/PEFC Skogstandard

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

Norsk Skogsertifisering

Styresak 75/2017 Vedlegg 1 TRANS_PA RAPPORT. Helgelandssykehuset HF. Systemsertifisering

Norsk Skogsertifisering

Styresak Orienteringssak: Godkjent periodisk revisjon av ISO 14001: Miljøstyring

Sunnas sykehus HF. Rapport fra dokumentgjennomgang og planleggingsmøte. Prosjektnummer: PRJC MSC-NOR. Systemsertifisering ISO 14001:2004

Styresak Orienteringssak - Godkjent resertifisering av DNV ISO Ytre Miljø

Rapport til PEFC Norge periodisk rev. Nr 2. Kjøp, salg og tjenesteyting tilknyttet skog, skogprodukter og skogforvaltning

Rapport fra PA 1 + utvidelse Energihogst

Vestskog SA og Sogn og Fjordane Skogeigarlag SA

Rapport til PEFC Norge Systemsertifisering ISO PEFC Skogstandard Teamleder Jan Gjestang

PEFC FM: Kjøp og salg av tømmer, skogbehandling, avvirkning, skogbruksplanlegging og utmarkstjenester

Sykehuset Telemark HF Fertilitetsklinikken Sør

Norsk Skogsertifisering

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Generell retningslinje for sertifisering. SC Dok. 041

Glommen Skog AS REVISJONSRAPPORT. Special audit onsite

PEFC N 04 Krav til sertifiseringsorganer og akkrediteringsorganer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

MILJØRAPPORT Aurskog, januar Stangeskovene AS

SB Skog og Trysil Kommuneskoger

TJENESTEBESKRIVELSE DEL 2 BETINGELSER OG FELLES KRAV TIL ALLE SERTIFIKATINNEHAVERE

Tjenestebeskrivelse for sertifisering av Arbeidspsykologiske testverktøy

Versjon datert 7. desember, 2015.

Viken Skog BA rapport til PEFC Norge

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Transportkonferansen Ledelsessystemer, ISO-sertifisering

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte inspeksjonsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Revisjonen ble gjennomført i henhold til tidligere avtalt gjennomføringsplan.

MILJØRAPPORT Aurskog, februar Stangeskovene AS

Akkrediteringsdagen Vanlige avvik hos akkrediterte systemsertifiseringsorganer NORSK AKKREDITERING TRYGGHET OG ANERKJENNELSE

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

Akkrediteringsdag 2018

ISO Syscom brukerforum 2013 Jørn Erik Hornseth og Torbjørn Remmen

Årsrapport 2014 Internrevisjon Pasientreiser ANS

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle (

Nye ISO 14001:2015. Utvalgte temaer SPESIELLE FAGLIGE ENDRINGER

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

Innlegg Skognæringa og miljøet Stavanger/Sola, 12. januar 2011 Forstkandidat jan gjestang, revisjonsleder Det Norske Veritas

Endringer i ISO-standarder

Sertifisering av tavlebyggere ISO 9001 Slik blir prosessen i egen virksomhet Årsmøte Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

TILBUDSINNBYDELSE 134-BYM-2013

Tjenestebeskrivelse del 1 for sertifisering av Personell som utfører kontroll av elektriske anlegg og elektrisk utstyr Næring, Tillegg B Landbruk

Ledelsens gjennomgåelse Anne Grændsen Norsk akkreditering / Grændsen consulting

Velkommen! RiskManager styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) Susanne Helland Flatøy Markedssjef Digital Kvalitet

Vedlegg 4 Veiledning for vurdering og revisjon av kursleverandør

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

Norsk olje og gass Vedlegg 5- Gradering av avvik

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Grønt sykehus grønn standard

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

3.1. Kunden skal bistå Kiwa ved gjennomføringen av revisjonen i overensstemmelse med avtalen og samarbeide med Kiwa på anmodning.

Sertifiseringsordningens hensikt og omfang Årlig oppsummering Validering av sertifiseringsordningen. Resultater fra validering - arbeidsgruppe

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Spesielle betingelser for sertifisering av overensstemmelse med NEK Verifikasjon av elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Næring

AT Skog SA REVISJONSRAPPORT. Surveillance including Norwegian PEFC

Bane NOR SF. TILSYNSRAPPORT NR Tilsynsmøte om oppfølging av interne revisjoner

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

1-2. Virkeområde Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som driver tunnelbane.

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER SERTIFISERINGSVIRKSOMHETEN

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Gradering av avvik (NA Dok. 55)

Teknisk kontrollorgan. SINTEF IKT, Senter for jernbanesertifisering TILSYNSRAPPORT

PROSEDYRER FOR EQUASS 2018 ASSURANCE SERTIFISERING

NS-EN ISO/IEC

Miljøstyring. - Har det noen hensikt? Miljøledelse 2013, tirsdag 12. november. Knut Jonassen, Standard Norge

PEFC N 07 Veiledning for notifisering av sertifiseringsorganer

Internkontroll og kvalitetssikringshåndbok

Personopplysninger i leieforhold - illustrert ved eksemplet elektronisk adgangskontroll

Samordningsrådet Kran, Truck og Masseforflytningsmaskiner

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

AVDELING SKREVET AV GODKJENT AV UTGAVE NR SIST REVIDERT

Risikoklasse: 2 SFTs revisjonsgruppe: Tone Line Fossnes Eirin Berge. Gebyrsats: 3 Kontaktperson fra virksomheten under

Revisjon av ISO 14001

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

NS-EN ISO 9001:2015 ( basert på ISO/DIS 9001_2014)

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem

Kvalitetssystem, vedlikeholdssystem, kunnskapssytem er det noen sammenheng. Vedlikeholdsforum Oslo Knut Ringsrud Eidsiva Vannkraft

Håndbok for FarmSert

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Norsk olje og gass Vedlegg 6 - Samsvarsmatrise

ISM revisjon. Forventninger til havfiskeflåten erfaringer fra andre. Steinar Dahl 16 February 2010

Kvalitetssystem og kvalitetsplaner for funksjonskontrakter. Vegdrift Rica Hell Hotell, Værnes 13. november 2007 Sjefingeniør Torgeir Leland

Ny ISO 9001:2015. Disclaimer:

Personell i henhold til NS-INSTA 800-2:2018

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR Arbeid i og ved spor leverandørstyring, prosjekt ombygging av Råde stasjon

C-904 HMSK Intern revisjonsrapport og agenda1

Vestskog SA sitt miljøstyringss ystem 24/5/17

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Transkript:

RC RAPPORT Systemsertifisering ISO 14001:2015 + PEFC NORSK SKOGSTANDARD NC 02 Start- og sluttdato: Prosjektnummer: DNV GL Teamleder: Revisjonsteam: 1-april-2019-5-pril-2019 PRJC-04900-2007-MSC-NOR Jan Gjestang Jan Gjestang

2 Innhold Introduksjon... 3 Generell informasjon... 4 Resultater fra fokusområdene... 5 Generell oppsummering... 6 Funn fra revisjonen... 7 Konklusjon... 8 Neste revisjon... 8 Vedlegg A - Revisors uttalelserfeil! Bokmerke er ikke definert. Vedlegg A - Håndtering av avvik... 9 Andre vedlegg:

3 Introduksjon Denne rapporten sammenfatter resultatene og konklusjonene fra den utførte revisjonen. Revisjonen er gjennomført som en formell del av sertifiseringsprosessen med tanke på å oppnå eller vedlikeholde sertifisering av styringssystemet. Hovedformålet med revisjonen er å bekrefte styringssystemets overensstemmelse med standardens krav. I tillegg evalueres styringssystemets virkningsgrad på å sikre at organisasjonen er i stand til å oppnå fastsatte mål og å tilfredsstille relevante krav i lover og forskrifter og kontraktsmessige krav. I DNV GL mener vi at våre revisjoner ikke skal fokusere ene og alene på overenstemmelse med krav, men også stimulere til utvikling og forbedring. Gjennom vår revisjonsmetodikk skreddersyr vi revisjonen til virksomhetens behov. Målet er å bidra til å forbedre styringssystemet evne til å levere ønskede resultater og å sikre bærekraftig forretningsdrift over tid. DNV GL Med utgangspunkt i vårt mål om å sikre liv, eiendom og miljøet setter vi organisasjoner i stand til å fremme sikkerhet og bærekraft i deres virksomheter. DNV GL er en ledende leverandør av klasse-, sertifiserings-, verifikasjons- og opplæringstjenester. Med røtter tilbake til 1864 er vi i dag en global leverandør med virksomhet i mer enn 100 land. Våre 16000 ansatte er opptatte av å hjelpe våre kunder med å gjøre verden sikrere, smartere og grønnere. Som et av verdens ledende sertifiseringsorganer hjelper DNV GL næringsdrivende med å sikre ytelsen til sine organisasjoner, produkter, ansatte, anlegg og forsyningskjeder. Dette gjør vi gjennom sertifisering, verifikasjon, vurdering og opplæringstjenester. Gjennom vår erfaring og støtte hjelper vi også store selskaper med å utvikle gode strategier for bærekraftig virksomhet.

4 Generell informasjon Sertifiseringsomfang Kjøp, sal og tenesteyting knytt til skog, skogprodukt og skogforvaltning i samsvar med Norsk PEFC Skogstandard for et bærekraftig norsk skogbruk i.h.t Norsk PEFC Skogstandard PEFC N 02 og Krav ved gruppesertifisering PEFC N 03 Konfidensialitet Informasjon fra revisjonen inkludert denne rapporten og eventuelle notater og sjekklister vil bli behandlet konfidensielt, og vil ikke bli utlevert til tredjepart uten skriftlig samtykke fra organisasjonen. Unntak gjelder for relevant akkrediteringsmyndighet under utøvelse av kontroll med DNV GL. Forbehold En systemrevisjon bygger på kontroll av et utvalg av tilgjengelig informasjon. Følgelig finnes det et element av usikkerhet i bildet gjenspeilet ved funnene fra revisjonen. Selv om ingen avvik ble identifisert behøver det ikke bety at det ikke finnes avvik innen det reviderte og/eller andre områder. Før utstedelse eller fornyelse av et sertifikat vil denne rapporten bli underlagt en uavhengig DNV GLintern gjennomgang. Gjennomgangen kan påvirke rapportens innhold og konklusjoner.

5 Resultater fra fokusområdene Fokusområde 1 Ungskogpleie med særlig vekt på etablering av ny skog Lav GRAD AV STYRING Høy Positive indikasjoner Profesjonalisering og forbedring av skogplanting m.h.t kontroll og oppfølging samt at Vestskog satser på et fåtall aktører som har vist gode resultater Gode rutiner for planlegging og gjennomføring av planting Iverksatt et omfattende forbedrings program for «etablering av ny skog». Kanskje kan erfaringer allerede oppsummeres? Hovedområder for forbedring Etablering av ny skog skal fastlegges knyttet til drift. Dette ser i hovedsak ut til å fungere som forutsatt men det er en god del usikkerhet knyttet til «beite etablering». Det forventes et fortsatt trykk på oppfølging av skogeiere som har «intensjoner» om beite for å fastslå at en bruksendring faktisk er innfridd. Revisjonen viste at skogbruksleder kan vie behov for ungskogpleie noe mer oppmerksomhet når det gjøres befaring for hogst (på andre deler av eiendommen enn hvor hogst skal foregå). Det vises eksempelvis til besøkt plantefelt i Voss hvor det var en del ugjort ungskogpleie i nabo bestand til hogst/planting. Øke fokus på ungskogpleie særlig i «skogstrøk» Besøkte plantefelt viste flere steder mye skader/utgåtte planter og lav tilslags prosent. Det bør iverksettes tiltak for å varsle skogeier/anmode om kontroll av plantefelt og eventuelt melde inn behov for suppleringsplanting Besøkt plantefelt I Voss viste svært varierende plantekvalitet med bl.a dårlige planteplasser og ujamn fordeling av planter. Revisor anser dette som unormalt for aktøren og en tilbakemelding bør gis for å sikre bedre «ledelse»

6 Generell oppsummering Positive indikasjoner Revisor registrer en ytterligere profesjonalisering av bedriften og dens virksomhet som bl.a innebærer: o o o o Ytterligere forsterkede faste rutiner/strukturer for intern kommunikasjon. Dette gjelder spesielt knytet til skogbruksledelse Svært gode rutiner og praksis for introduksjon/opplæring av nyansatte Mer variert bakgrunn/erfaring/kompetanse hos nyansatte herunder skogbruksledere bidrar til et bredere kompetanse miljø og kanskje større stabilitet hos nøkkel personell Selv om det gjenstår noe på dokument styring synes nye It systemer å bringe bedriften framover i form av bedre kontroll på eget arbeid og mer effektiv styring Nye skogbruksledere som viste stort engasjement og god oppfølging av drifter. Det vises eksempelvis til skogbruksleder i Ølen som hadde en meget tett oppfølging av drifter herunder proaktive tiltak for å hindre avrenning (drift Erøy) Økt bruk av avvikssystemet. Fokus fra ledelse på å øke avviksregistreringer. God effekt. Entreprenører med moderne og effektivt driftsapparat, effektive driftsmetoder og høyt årlig driftsvolum Fått på plass en felles mappestruktur som gjør dokumenter mye lettere «gjenfinnbare» enn tidligere Meget gode rutiner for miljøstyring samt oppfølging Hovedområder for forbedring Bedriften har mangelfull kontroll på drifter i områder hvor entreprenør selv forestår planlegging jfr. Soknedal. Det ble gitt et avvik kategori 1 som reflekteres i den betydelige risiko som foreligger for at det kan skje alvorlig skade på miljø/kulturminner slik dette i enkelte områder i dag er organisert. På besøkt drift i Soknedal var fornminne potensielt skadet Mangelfull kontroll med sporskader og oppfølging Varsling/skilting i tur områder Fortsatt arbeide med å få på plass digitale dokument sløyfer slik at tiltak utført/etterlevelse av krav kan dokumenteres i ettertid Det bør vurderes en «action logg» tilknyttet interne møter for bedre oppfølging og «kontroll» på beslutninger.

7 Funn fra revisjonen Antall avvik identifisert under denne revisjonen 6 Antall kategori 1 (vesentlige) avvik: 1 Antall kategori 2 (mindre) avvik: 5 Antall observasjoner identifisert under denne revisjon: 3 Antall forbedringsmuligheter identifisert under denne revisjonen: 2 Status på korrigerende tiltak på avvik fra forrige revisjon ble gjennomgått. Antall avvik fra forrige revisjon som fortsatt ikke er lukket: 3 Kommentarer: 1) For detaljert beskrivelse av avvik, observasjoner og forbedringsmuligheter se vedlagt funnliste. 2) Antall avvik fra forrige revisjon som fortsatt ikke er lukket.

8 Konklusjon Revisjonen ble gjennomført i henhold til revisjonsagendaen uten vesentlige endringer. Med unntak av avvikene i Funnlisten ble styringssystemet funnet å være i samsvar med standarden(e) Organisasjonen må gjennomføre nødvendige rettelser og korrigerende tiltak i forhold til avvikene. Se "Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik". Organisasjonen må behandle og gi tilbakemelding på eventuelle avvik innen 2019.07.07. Se "Definisjon av funn og betingelser for håndtering av avvik". Det anbefales også å behandle og gi tilbakemelding på eventuelle observasjoner. Bedriften vil ble anbefalt for nye sertifikater når avvik kan gis status lukket eller akseptert. Dersom bedriften velger å gå inn i AT sitt sertifikat og ikke lenger beholde DNV GL som revisjons selskap forventes det at det gis en formel oppsigelse. Neste revisjon Foreslått dato: Avventes jfr. sammenslåing med AT Skog Fokusområder for neste revisjon (foreslåtte): TBD

9 Vedlegg A - Håndtering av avvik Definisjon av funn Vesentlige avvik (kategori 1): Fravær av ett eller flere kravelement eller en situasjon som reiser betydelig tvil om hvor vidt produkter eller tjenester oppfyller spesifiserte krav Flere kategori 2 avvik innen samme kravelement i standarden som indikerer mangelfull iverksettelse eller virkning av styringssystemet Et kategori 2 avvik som gjentar seg (eller hvor korrigerende tiltak ikke er iverksatt som avtalt) skal oppgraderes til kategori 1. Mindre avvik (kategori 2): En enkeltstående svikt i styringen eller implementeringen av et krav, men som ikke indikerer mangelfull iverksettelse eller virkning av styringssystemet eller reiser tvil om hvor vidt produkter eller tjenester vil oppfylle spesifiserte krav. Overordnede systemkrav er definert, implementert og virkningsfulle Observasjon En observasjon er ikke et avvik, men noe som vil kunne føre til et avvik dersom det ikke blir iverksatt korrigerende tiltak; eller en uønsket tilstand uten objektive bevis på at et avvik foreligger. Forbedringsmulighet Forbedringsmuligheter relaterer seg til områder og/eller prosesser i organisasjonen som kan oppfylle minimumskrav, men som bør kunne forbedres. Betingelser for håndtering av avvik Organisasjonen forventes å ha gjennomført følgende innen fristen satt av Teamleder: Umiddelbare tiltak for å eliminere/rette avvik (dersom relevant) Årsaksanalyse for å identifisere rotårsakene til avvik, og korrigerende tiltak for å hindre gjentagelse av avvikene Implementere korrigerende tiltak samt verifisere virkningen av tiltakene Fylle ut aktuelle deler av Funnlisten og sende den til DNV GLs Teamleder sammen med dokumentasjon som bevis på gjennomførte tiltak (der dette er relevant) Innen den maksimale tidsfristen, og som forutsetning for at et sertifikat kan utstedes/fornyes, gjelder følgende betingelser:

10 Vesentlige avvik (kategori 1): Bevis for gjennomført årsaksanalyse og iverksettelse av virkningsfulle rettelser og korrigerende tiltak må fremlegges Mindre avvik (kategori 2): Behandles fortrinnsvis på samme måte som vesentlige avvik. For enkelte avvik kan DNV GLs Teamleder likevel akseptere en plan for iverksettelse av identifiserte korrigerende tiltak. Iverksettelsen av planlagte tiltak vil senest bli verifisert ved neste revisjon Frist for tilbakemelding etter en resertifisering Frist for tilbakemelding etter en resertifisering avhenger av utløpsdato for sertifikatet. Dette er for å sikre tilfredsstillende oppfølging og fornyelse av sertifikatet innen utløpsdatoen og der igjennom sikre kontinuerlig gyldighet av sertifikatet. Om sertifikatets utløpsdato overskrides uten at fornyet sertifisering er godkjent vil sertifikatet ikke kunne forlenges og vil bli suspendert inntil fornyelsen er godkjent Det er ingen formelle krav til analyse eller tilbakemelding på observasjoner eller forbedringsmuligheter. For å sikre kontinuerlig forbedring av organisasjonens styringssystem anbefaler DNV GL likevel at organisasjonen behandler og gir tilbakemelding på observasjoner. Ved vesentlige avvik vil DNV GL normalt gjennomføre en oppfølgingsrevisjon hos organisasjonen. Mindre avvik vil normalt bli fulgt opp ved gjennomgang av tilsendt dokumentasjon. Utilstrekkelig tilbakemelding eller mangelfulle korrigerende tiltak kan gi grunnlag for midlertidig suspensjon eller trekking av sertifikatet

ViewPoint Viewpoint består av mer enn 10.000 kunder fra hele verden. På frivillig basis uttrykker de sine meninger og deler sin innsikt i aktuelle temaer knyttet til sertifisering og bærekraftig virksomhet i sine respektive bransjer. Deltakelse er gratis og alle Viewpoint medlemmer har full tilgang til data og fullstendige rapporter fra hver undersøkelse. Medlemmene drar også nytte av muligheter for nettverksbygging, tilgang til e-læringsmoduler og invitasjoner til nettseminarer, nettfora og mye mer. Ønsker du å bli medlem av Viewpoint? Meld deg på her: http://www.dnvglviewpoint.com/register Besøk også vår blog på goingsustainable.com The trademarks DNV GL and the Horizon Graphic are the property of DNV GL AS. All rights reserved. DNV GL 06/2015