Enovas industrisatsing

Like dokumenter
Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Enovas (nye) satsing mot industrien. Norsk Energis årsmøte 2010 Marit Sandbakk, Områdeleder Industri Enova

Enovas Industrisatsing. Teknologisk Møteplass 22. oktober 2010 Marit Sandbakk Enova SF

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Aktuelle støtteordninger for svømmehaller. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Enovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Aktuelle støtteordninger Prosjekter med Studentsamskipnadene. Jan Peter Amundal, Seniorrådgiver Enova

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Energimeldingen og Enova. Tekna

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Varme i fremtidens energisystem

Hvordan kan Enova bidra til nullutslipp i maritim sektor

Lansering av støtte til utslippsfrie kjøretøy

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Et marked i endring. Grønn Frokost Magni Fossbakken

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Eierseminar Grønn Varme

Relevante støtteordninger 2010

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Saksframlegg. Trondheim kommune

Regulering av fjernvarme

Innsatsgruppe Energieffektivisering i industrien. IG Leder, Are Magne Kregnes, Siemens. Energiforskningskonferansen 2011

ENOVA grønne tilskudd til havnene. Fagsamling for KS Bedrift Havn Tromsø, 13. november 2015 Merete Knain

Energikilder og energibærere i Bergen

Enovas støtte til innovative prosesser. Anders Solem, Seniorrådgiver

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Spillvarme fra norsk industri

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energieffektivisering og energiledelse i Eramet Norway (Kvinesdal) Januar 2018

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Bygninger og naturvern: Hva må til?

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar

Merverdien av grønne bygg Anders Solem. Fung. Markedssjef bygg og energisystem

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Mer eller mindre marked?

Energisparing i industrien med vekt på Midt Noreg

Veileder Energihandlingsplan

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

SRI Group. Konsernet har en samlet omsetning i 2017 på ca. 200 MNOK Egenkapitalen i konsernet er ca. 50 MNOK. Skåland Holding A/S.

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Fra ildsjel til energiledelse

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Enova - støtteordninger

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Klima- og energifondet

Plusshus og fjernvarme

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Høring Energi- og miljøkomiteen

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Enovas program for energiledelse ett år - respons og utfordringer. Enovakonferansen 2014 Marit Sandbakk, Enova SF

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Alle grafer og diagrammer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

LOs prioriteringer på energi og klima

Transkript:

Enovas industrisatsing Slik kan Enova hjelpe deg med å kutte energiforbruket Generalforsamling 2019 for NRV og NVK Marit Sandbakk, Enova SF

Norske klimagassutslipp (MtCO 2 e) 60 50 40 30 20 10 Behov for å redusere utslipp enda mer og enda raskere for å begrense oppvarmingen til 1,5-2,0 grader i tråd med FN-målene Mål for 2030: 40 % reduksjon vs. 1990 Mål for 2050: 80-95 % reduksjon vs. 1990 0 1990 95 2000 05 2010 15 2020 25 2030 35 2040 45 2050 KILDE: SSB; Tabell 08940: Klimagasser, etter kilde, energiprodukt og komponent

Kan vi nå de høye kuttambisjonene og samtidig gi kommende generasjoner de samme muligheter som oss?

Kunnskap og dialog er forutsetninger for utvikling

Norske klimagassutslipp (MtCO 2 e) 60 50 40 30 20 10 Behov for å redusere utslipp enda mer og enda raskere for å begrense oppvarmingen til 1,5-2,0 grader i tråd med FN-målene Mål for 2030: 40 % reduksjon vs. 1990 Mål for 2050: 80-95 % reduksjon vs. 1990 0 1990 95 2000 05 2010 15 2020 25 2030 35 2040 45 2050 KILDE: SSB; Tabell 08940: Klimagasser, etter kilde, energiprodukt og komponent

Totale industriutslipp har vært stabile siden 1990, men dette skjuler motsatte trender for landbasert (-40 %) og offshore industri (+80 %) Klimagassutslipp fra norsk industri (MtCO 2 e) 35 30 25 20 15 Totalt Annet Matforedling Sement Kjemikalier 1 Metaller 2 1990-2015 endring -3% -65% N/A +2% -24% -42% -40% 10 5 Oppstrøms O&G +83% 0 1990 95 2000 05 2010 2015 1 Raffinerier, gjødsel, petrokjemikalier og treforedling 2 Aluminium og ferrolegeringer KILDE: SSB; Tabell 08940: Klimagasser, etter kilde, energiprodukt og komponent

Fremtidens energieffektive og utslippsfrie industri Prioriterte satsninger: - Konkurransedyktig energieffektiv null- og lavutslippsteknologi for prosessindustri - Konkurransedyktig prosessteknologi og verdikjeder for biobaserte reduksjonsmidler, brensler og drivstoff - Konkurransedyktig fossilfri varmeproduksjon Teknologiutvikling Markedsutvikling

Energi- og klimasatsinger i industrien Tema planlagt i 2019: Spillvarmegjenvinning (vår og høst) Utfasing av fossile energibærere (vår og høst) Landstrøm til oppdrettsanlegg (vår) Fornybar energi til oppdrettsanlegg (høst) Ytre rammer fra Energi- og klimatiltaksprogrammet videreføres. Prosjekter med innovativ teknologi kan fortsatt løpende søke investeringsstøtte under programmet Fullskala innovativ teknologi. Dette gjelder også reduksjon av kvotepliktige utslipp.

Energi- og klimasatsinger i industrien Tema er planlagt for i 2019: Spillvarmegjenvinning (vår og høst) Utfasing av fossile energibærere (vår og høst) Landstrøm til oppdrettsanlegg (vår) Fornybar energi til oppdrettsanlegg (høst) Ytre rammer fra Energi- og klimatiltaksprogrammet videreføres. Prosjekter med innovativ teknologi kan fortsatt løpende søke investeringsstøtte under programmet Fullskala innovativ teknologi. Dette gjelder også reduksjon av kvotepliktige utslipp.

Hvorfor gråter vi ikke over spilt varme?

Stimulere til økt utnyttelse av spillvarme Eksempelvis: kraftproduksjon fra spillvarmekilder ned mot 60-70 ºC, lavtrykksdampturbiner, varmepumper som benytter spillvarme som innsatsfaktor for å levere høytemperaturvarme, prosessintegrasjon eller annen utnyttelse av varme til eget bruk. Prosjekter som har som formål å gjenvinne varme fra kjerne- og hjelpeprosesser og som direkte reduserer behovet for tilført energi til virksomheten

Teknologier finnes, men er fortsatt ikke tatt i bruk i kommersiell skala Enova-studie 2014: TEKNOLOGIKARTLEGGING LAVTEMPERATUR SPILLVARME

Utfasing av fossile energibærere

Erstatning av fossil energibruk med klimavennlige alternativer Stimulere til erstatning av fossil energibruk med klimavennlige alternativer Eksempelvis økt bruk av fast biobrensel varmepumper som benytter ekstern varmekilde. varmepumper som benytter naturlige kjølemedier (f.eks. CO 2 eller NH 3 ) vil prioriteres. Støttes ikke: varmeproduksjon basert på bioolje og biogas varmeproduksjon basert kun på elektrisitet varmepumpe (luft-vann) med utnyttelse av ordinær uteluft varmepumper som benytter spillvarme som varmekilde kan støttes gjennom den tematiske satsningen «Spillvarmeutnyttelse» Prosjekter under dette temaet har klimagassreduksjoner som den primære effekten. Prosjekter som medfører reduksjon av kvotepliktige utslipp eller utløsing av frikvoter kan dermed ikke støttes her.

Oppsummering Nytt tilbud «Energi- og klimasatsinger i industrien» Økt fokus og innsats på utvalgte tema med bredt nedslagsfelt i industrien Søknadsfrist, men vesentlig forenkling i søknadsprosess Samlet behandling innenfor hvert tema Prioritering innen budsjettrammer skaper konkurranse internt i hver utlysing hvor mye støtte trenger dere? Innovative energi- og klimatiltak kan som før løpende søke investeringsstøtte under «Fullskala innovativ energi- og klimateknologi» Industrien oppfordres til selv å være aktive og bidra med forslag til teknologier som skal kunne favnes av tematiske energi- og klimasatsinger

Enovas Kunnskapsportal Lansere en IT-portal for SMB-markedet innenfor transport, bygg og industri med følgende innhold: Opplæringstilbud for bedriftseier og ansatte med målrettede tiltak for reduksjon av energibruk og klimagassutslipp. IT-verktøy for automatisert måling av energibruk og tilhørende analysefunksjonalitet. Malverk for kontrakts- og avtaleverktøy for å regulere forholdet mellom leverandør og kunde. Prosjektet skal også bidra til å ivareta forpliktelser i Energieffektiviseringsdirektivet.

Det hele startet med Energiledelse

Finn tiltakene Legg inn tiltakene du fant ut var smarte Er det mulig å gjøre dette enda smartere?

Strøm Olje Energi Gass Fjernvarme Lys Romvarme Kjøling Prosessvarme Ventilasjon Motorer Gassutslipp Produkt Spillvarme Utslipp til vann Skifte lysløsning Lysstyring Romtemperaturer Vannbåren varme Kjøletemperaturer Varmegjenvinning fra kjøl Varmekilde for romvarme Varmekilde for prosessvarme Energigjenvinning fra prosess Frekvensstyring på motorer Lekkasje fra trykkluftanlegg Kunnskap om prosessoptimalisering.. Eksempel: http://www.energi.no/svart-tilfreds-med-effekten-av-energiledelse

Eksempelvaskeri Årlig energibruk: 1 500 000 kwh fordelt på el og propan Snitt energipris: 70 øre/kwh Total energikostnad: 1 050 000 kr Lett tilgjengelig sparepotensial: 100 000 kr rett på bunnlinja Årlig omsetning: 52 000 000 kr Årsresultat: 700 000 kr Resultatgrad: 1,4% 100 000 kr ekstra på bunnlinja gjennom økt omsetning krever at omsetning øker med nær 7,2 millioner

Kan driftsdata hjelpe bedriftene til å bruke ressursene bedre og ta oss mot lavutslippssamfunnet?

Her er tiltakene vi fant ut var smarte for deg

Hva kan verktøyet bidra til? Redusert energibruk i bygg, industri, bil, anleggsmaskiner, Lavere effekttopper ved bedre styring og fjernvarmebruk Overvåking, oppfølging av tiltak og minne på at en skal følge opp tiltak! Kanskje bedriften blir bedre på andre områder samtidig? Gi billigere finansiering og forsikring til de som drifter godt og tar miljøvennlige valg På sikt: Verifisere at nullutslippsløsninger vil fungere i bedriftens daglige drift