www.soir.no
DEL 1 Selskapets formelle årsberetning i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsberetningen er: 2 Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Forskning og utvikling Økonomi Fremtidig utvikling Finansiell risiko Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet
KOmmentarer fra styreleder DEL 1 Styret i SØIR IKS ønsker at miljøperspektivet skal være det sentrale i vårt arbeid med renovasjonsordningen i våre tre eierkommuner. Fra tid til annen oppstår det en diskusjon om gjenvinning er økonomisk lønnsomt. Hensynet til miljø og klima må være overordnet kortsiktige økonomiske betraktninger. Tiltak vi i dag setter i gang kan i første omgang vise seg å være økonomisk lite lønnsomme, men kan på sikt både bidra til et bedre miljø og gi oss en økonomisk gevinst. I vårt arbeid må vi ta hensyn til at det meste av miljøteknologien er relativt ny. Derfor er det nødvendig å vinne erfaring gjennom forsøk og eksperimentering. Vårt moderne samfunn forbruker naturressurser i stort tempo. Vi kan vanskelig se at det kan fortsette slik uten noen former for gjenvinning eller tilbakeføring til naturen. Bl.a.. ser vi at moderne landbruk fører til at jorda tappes for organiske stoffer som er nødvendige for planteproduksjon. Fosformengden i jordsmonnet har gått drastisk ned de senere åra. Derfor er det helt nødvendig at det våtorganiske avfallet blir omdannet til kompost og blir tilbakeført til jordbruket. Dette er den viktigste årsaken til satsinga på Hera Vekst AS. Til tross for alle problemene som har vært i forbindelse med drifta har vi funnet det riktig å gå inn med ytterligere kapital og oppgradering av anlegget. Styret i Hera Vekst har det formelle ansvaret for selskapets drift og de problemer som har oppstått rundt selskapet. Da anlegget ligger i en av våre kommuner, og vi er medier i selskapet, har dette ført til at styret og daglig leder har brukt mye tid i 2009 for å få til en bedre drift. Oppkapitaliseringa har ført til at SØIR IKS har gått fra å være en minoritetseier til å ha aksjemajoriteten i selskapet. Dette har ført til at vi får ei lokal styring; noe som vi ser som nødvendig for å kunne komme ut av de problemene som Hera Vekst AS har slitt med sida oppstarten. Får vi til drifta slik som det nå ser ut, vil Hera Vekst bli et godt miljøprosjekt som også vil gi et tilfredsstillende økonomisk resultat. Mange er opptatt av om all transporten over lange avstander tar vekk de positive miljøeffektene. Sjøl om transporten tar vekk noe av miljøgevinsten, er allikevel miljøregnskapet svært positivt. Et effektivt tiltak før å øke gjenvinningsgraden er at innbyggerne kan levere flere typer avfall på innsamlingsrutene. I 2009 ble det vedtatt at SØIR skulle starte med innsamling av plast. Tiltaket ble gjennomført ved årsskiftet 2009/2010. Styret har også drøftet om det er andre avfallsfraksjoner som kan tas med på våre innsamlingsruter. Går det slik vi håper, vil vi starte med innsamling av glass og metall fra 2011. Før vi går til et konkret vedtak vil vi først se hvilke erfaringer vi gjør med plastinnsamlinga. Til sammen er det 7 500 hytter i vårt område. Avfallet fra hyttene leveres i dag usortert. For å få ned restavfallsmengden ytterligere, har styret drøftet mulighetene for en omlegging av hytterenovasjonen. I 2009 vedtok styret å investere 1,5 mill. kr. på gjenvinningsstasjonen i Haugedalen i Åmot. Arbeidene ble satt i gang på høsten 2009 og vil bli ferdigstilt i løpet av 1. halvår 2010. Etter at investeringen blir gjennomført blir forholda på stasjonen langt bedre både for kundene og de ansatte. Styret ser dette som et viktig tiltak for å kunne yte innbyggerne i Åmot bedre service. Driftsresultatet i SØIR IKS og i datterselskapene SØIR Husholdning AS, SØIR Næring AS og Lab partner AS har samtlige gitt et godt driftsresultat. Det vises til årsregnskapet som følger med årsmeldinga. For husholdningsrenovasjonen gjelder sjølkostprinsippet. Dette betyr at over en periode på 5 år skal selskapet verken tape eller ha noen gevinst på denne virksomheten. Når resultatene har blitt så vidt gode skyldes ikke dette minst den innsatsen den enkelte ansatte har ytt. Som styreleder får jeg stadig gode tilbakemeldinger på den positive serviceinnstillingen som våre ansatte møter innbyggerne med. Dette setter styret stor pris på. Steinar Sætervadet Styreleder 3
OM VIRKSOMHETEN DEL 1 4 Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap SØIR IKS eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune. SØIR`s formål i henhold til selskapsavtalens 3 er om følger: Selskapet skal løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. SØIR IKS skal herunder være et selskap med høy kompetanse og skal til en enhver tid være pådriver og utvikler av gode og samfunnsansvarlige løsninger. Kommunene har plikt til å levere alt husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for husholdningsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. Selskapet skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal verdiskapning. Selskapet kan også utføre andre oppgaver for sine eiere innenfor fagområdene renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder og interkommunal kompetanse. Selskapet kan også inngå avtaler med en eller flere av deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. Selskapet skal tilby sine tjenester innenfor avfall og gjenvinning mot næringslivet innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, av datterselskaper, eller det kan inngås avtaler med private og/ eller offentlige virksomheter. Selskapet skal herunder søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale selskaper, myndigheter og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. SØIR IKS kan eie deler av selskap innenfor de generelle rammer som gjelder. 01.01.06 omorganiserte SØIR IKS sin virksomhet. Det ble opprettet 2 datterselskaper henholdsvis SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS. Formålet med denne organiseringen er: å etablere et klart skille mellom tjenesteproduksjon og forretningsdrift. ivareta behovet for offentlig styring med fokus på samfunnsansvar. legge grunnlag for å ta større del i verdiskapningen og derigjennom kanalisere verdiskapning tilbake til kommunene/eierne. ivareta behovet for kvalitativt godt tjenestetilbud og markedskonkurranse. ivareta og utvikle interkommunal kompetanse. sørge for forsvarlig risikohåndtering m.h.p. finansiering og eierskap. Gjennom denne organiseringen har eierne lagt vesentlig vekt på samfunnsansvarlighet i videre utvikling av selskapet. SØIR IKS sin rolle er primært overordnet i forhold til å administrere og betjene datterselskapene.
SELSKAPETS STYRENDE ORGANER OG ANSATTE DEL 1 Representantskapet i SØIR 2009 Ordfører Terje Røe leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhuus nestleder, Trysil kommune Kommunestyremedlem Jørn Øversveen Elverum kommune Kommunestyremedlem Line Margrete Rustad Elverum kommune til 24.02.09 Vara kommunestyremedlem Ida Eggen fra 24.02.2009 Ordfører Ole Martin Norderhaug Trysil kommune Kommunestyremedlem Tore Karlsen Starberg Trysil kommune Ordfører Ole Gustav Narud Åmot kommune Kommunestyremedlem Øystein Håkonsløkken Åmot kommune Kommunestyremedlem Helene Dambuen Åmot kommune Representantskapet har avholdt 4 møter og har behandlet 6 saker. Styret i SØIR 2009 Steinar Sætervadet, Siv Elin Lundquist styremedlem Jan Inge Røe styremedlem Randi Sætre styremedlem Tore Haugen styremedlem Det er i løpet av året avholdt 8 styremøter. Styret har behandlet 29 saker. Fast ansatte i SØIR - 2009 Administrasjon: Stig Ola Johansen driftsleder. Konstituert daglig leder fra 01.05.2009 til 01.07.2009 Bjørg S. Olsen saksbehandler øk./adm. Marianne Synstad saksbehandler Nina Gudbrandsen sekretær Sigurd Skotte daglig leder fram til 01.05.2009 Bjørn Erik Jønsberg daglig leder fra 01.07.2009 Drift: Tore Farberg arbeidsleder Hornmoen gj.v.st Frode Pedersen fagarbeider Hornmoen gj.v.st Hallvard Uthuus fagarbeider Hornmoen gj.v.st Trond Lagerløv fagarbeider Hornmoen gj.v.st Torgrim Diseth fagarbeider Hornmoen gj.v.st Stig Regnåsen fagarbeider 85%, Mosanden gj.v.st fram til 30.06.2009 Harald L. Larsen fagarbeider fra 27.07.2009 Johnny Martinsen fagarbeider 70%, Mosanden gj.v.st. Ole Torstein Hubred fagarbeider Haugedalen gj.v.st. 5
ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE DEL 1 6 Generelt om arbeidsmiljø HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. Gjennom faste driftsmøter/ kontormøter er det lagt til rette for at de ansatte aktivt kan være med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. SØIR er medlem i bedriftshelsetjenesten hos Medi3. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert 2. år. Administrativt personale er også tilknyttet bedriftshelsetjeneste. SØIR har inngått avtale med et treningsstudio og alle ansatte som ønsker det blir støttet med 40 % av avtale om fast treningstid. Andre og tilsvarende fysiske/helsebringende aktiviteter sponses tilsvarende. Administrasjonen er lokalisert i moderne lokaler i St. Olavsgt. 8. Arbeidsmiljøet i SØIR vurderes som godt. Sykefravær Sykefraværet i 2009 var på 102 dagsverk. Dette utgjør ca 3,5 % av totale dagsverk.. 81 dagsverk er knyttet til sykemeldinger utover 3 dagers sammenhengende fravær. Skader og ulykker Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2009 som har resultert i materielle skader eller personskader. LIKESTILLING Selskapets styre består av 2 kvinner og 3 menn. Ifølge Lov om Interkommunale Selskaper skal styre i et IKS med 5 medlemmer kjønnsmessig fordeles 2-3. Lovens bokstav er dermed oppfylt. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn i SØIR. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i 2009.
MILJØPÅVIRKNINGER DEL 1 Råvarebruk og energi Med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m.. I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIR`s drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi. Utslipp til luft (inklusive støy og støv) Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. Elverum kommune har selv ansvaret for eventuelle metangassutslipp fra det nedlagte deponiet på Hornmoen samt ansvar for etterdrift og oppfølging. Slamlagunene som ligger på Hornmoen er også Elverum kommunes ansvar. Utslipp til vann Det er ikke registrert utslipp til vann fra SØIRs virksomhet. Avfall/farlig avfall Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. Transport SØIR IKS har ingen egen aktivitet knyttet til transport. Disse tjenestene er konkurranseutsatt. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. FORSKNING OG UTVIKLING Selskapet har ikke drevet forskning og utvikling i 2009. ØKONOMI Resultatregnskapet viser et overskudd på kr. 1 392 398,- før skatt. En økning på 19,7 % fra 2008. Sum driftsinntekter utgjorde kr. 23 314 939,- Driftskostnadene var på 17 815 889. Dette gir et driftsresultat på kr. 5 499 050,-. Selskapets egenkapital er på kr. 9.138.680.-, hvorav 1 mill. kroner er innskutt kapital fra eierne. Egenkapitalen er økt fra 2008, (8.127.318,-), med 12 % og utgjør 7,8 % av totalkapitalen pr. 31.12.09. 7
FRAMTIDIG UTVIKLING DEL 1 8 Selskapets økonomi er i stor grad avhengig av leieinntektene fra Hera Vekst AS. Hera Vekst AS sin leiekostnad knyttet til komposteringsanlegget skal dekke SØIRs gjeldsforpliktelser knyttet til komposteringsanlegget. Det har også gjennom 2009 vært knyttet usikkerhet til Hera Vekst AS sin framtid ved at Fylkesmannen i Hedmark før jul 2007 varslet at utslippstillatelsen ble trukket tilbake fra 1.12.08. Denne avgjørelsen ble anket av Hera Vekst AS, og endelig svar fra Statens Forurensningstilsyn forelå 8.12.2008. Dette svaret ga Hera Vekst delvis medhold i sin klage og selskapet har derfor beholdt sin utslippstillatelse, men med krav om å få på plass ytterligere luktbegrensende tiltak innen 31.03.10. Det er da også krav om dokumentasjon på at luktutslippene har blitt vesentlig reduserte. Disse tiltakene ble høsten 2009 beregnet til et investeringsbehov fra SØIRs side på ca 4,4 mill kr. Fra 01.01.2010 er det satt i gang innsamling av emballasjeplast fra husholdningene. Det er opprettet en egen rute til dette formålet. Det betyr at bilen kan endres til en tokammerbil, slik at det kan samles inn ytterligere en fraksjon. Det mest aktuelle er glass & metallemballasje. Erfaringene med plastinnsamlingen i 2010 vil gi oss svar på hvordan kammerne kan deles opp mest hensiktsmessig mhp. volum. Innsamling av glass- og metallemballasje kan da evt. startes opp i 2011. Det må utredes hvilke effekter på kostnadssiden dette kan gi. FINANSIELL RISIKO SØIR IKS sine inntekter er i 2009 knyttet til utleie av anlegg og salg av tjenester til datterselskapene, og utleie av anlegg til Hera Vekst AS. Det er ingen valutarisiko knyttet til SØIRs finansielle aktiviteter. I forhold til renterisiko har selskapet rentebærende gjeld med både fast (Swap-rente) og flytende (3mnd Nibor) rentesats. Fordelingen av samlet gjeld pr. 31.12.09 er ca 64 % i fastrenteavtale og 36 % i flytende rente. Selskapet er således delvis eksponert for endringer i kortsiktige renter. For komposteringsanlegget alene er andelen gjeld med faste renter på ca 64 %. Det er vanskelig å gjennomføre en risikovurdering når det gjelder våre eierandeler og utestående fordringer i Hera Vekst AS. Den mest usikre faktoren er noe såpass subjektivt som lukt. Styret mener at dersom Hera Vekst AS får beholde konsesjonen, så er grunnlaget for en positiv drift tilstede. Hera har nå fått en forlenget frist av Fylkesmannen, til 01. desember 2010, for å dokumentere en vesentlig reduksjon i luktutslipp. Styret mener at de nå vedtatte tiltakene sammen med ytterligere forbedringer som er lagt inn i budsjettet til Hera for 2010 vil være tilstrekkelig for å oppfylle Fylkesmannens krav. Budsjettet for Hera er i utgangspunktet i balanse. De tilleggsforbedringene/reparasjonene som ledelsen i Hera har besluttet er nødvendige, må tas av driftsbudsjettet slik at det vil bli et mindre underskudd. Likviditeten for Hera vil allikevel være god, siden resultatet for 2009 ble vesentlig bedre enn prognostisert. For å sikre fortsatt drift i Hera Vekst ble det i 2009 gjennomført en aksjeemisjon. Aksjekapitalen ble forhøyet fra 7.000.000 kr. med 7.250.000 kr. til 14.250.000 kr. 5.000.000 kr. av aksjekapitalen ble skutt inn ved kontantemisjon, der SØIR IKS skjøt inn 4.250.000 kr., mens Solum AS skjøt inn 750.000 kr. Kr. 2.250.000 av aksjekapitalen skjedde ved konvertering av ansvarlig lån, hvorav SØIR IKS konverterte ansvarlige lån for til sammen 1.260.000 kr. (Dette skjedde ikke før i regnskapsåret 2010). Solum AS konverterte ansvarlig lån for 320.000 kr., mens GIR konverterte ansvarlig lån for 670.000 kr. Etter aksjetegningen er fordelingen av aksjer som følger: SØIR IKS: ca 51 % Solum AS: ca 32 % GIR IKS: ca 17 % SØIRs totale engasjement i Hera Vekst AS er nå på: Aksjer - 7.555.000 kr. Ansvarlig lån - 4.740.000 kr. Til sammen - 12.295.000 kr.
DEL 1 FORTSATT DRIFT: Styret mener at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. RESULTATDISPONERING: Styret foreslår at overskuddet etter skatt på kr. 1.011.362.-, avsettes som fri egenkapital til framtidig bruk til nye investeringer, dekke opp eventuelle underskudd eller andre formål. Elverum, 06.05.10 Steinar Sætervadet Randi Sætre Tore Haugen styreleder nestleder styremedlem 9 Jan Inge Røe Bjørn Erik Jønsberg Siv Elin Lundquist styremedlem daglig leder styremedlem
ÅRSREGNSKAP 2009 - Resultatregnskap 01.01 31.12 DEL 1 note Budsjett 2009 2009 2008 Leieinntekter 17 905 000 23 157 530 17 207 336 Andre driftsinntekter 0 157 409 672 843 Sum driftsinntekter 17 905 000 23 314 939 17 880 179 Lønnskostnad 2 1 427 622 6 880 656 839 043 Avskrivning 3 9 416 750 8 290 739 8 033 130 Annen driftskostnad 347 470 2 644 494 2 308 239 Sum driftskostnader 11 191 842 17 815 889 11 180 412 Driftsresultat 6 713 158 5 499 050 6 699 767 10 Renteinntekt 25 558 102 816 Annen finansinntekt 120 064 130 Rentekostnad 4 252 275 5 639 557 Resultat av finansposter -6 788 000-4 106 652-5 536 611 Ordinært resultat før skattekostnad -74 842 1 392 398 1 163 156 Skattekostnad på ordinært resultat 11 0 381 036 298 457 Årsresultat -74 842 1 011 362 864 699 Disponering av årsresultatet Annen egenkapital 1 011 362 864 699 Sum disponering 1 011 362 864 699
ÅRSREGNSKAP 2009 - BalansE DEL 1 Eiendeler note 2009 2008 note 2009 2008 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 2 309 237 2 965 725 Sum immaterielle eiendeler 2 309 237 2 965 725 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 3, 10 94 914 216 97 944 294 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l. 3, 13 641 204 939 514 Sum varige driftsmidler 95 555 420 98 883 808 Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap 4 620 000 620 000 Investering i aksjer og andeler 4 2 530 135 2 530 135 Langsiktig fordring 4 7 500 000 2 000 000 Sum finansielle anleggsmidler 10 650 135 5 150 135 Egenkapital og gjeld Innskutt egenkapital Innskuddskapital 6 1 000 000 1 000 000 Sum innskutt egenkapital 1 000 000 1 000 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 8 138 680 7 127 318 Sum opptjent egenkapital 8 138 680 7 127 318 Sum egenkapital 9 138 680 8127 318 GJELD Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5, 7 103 917 152 103 976 521 Sum annen langsiktig gjeld 103 917 152 103 976 521 Steinar Sætervadet styreleder Randi Sætre nestleder Jan Inge Røe styremedlem 11 Sum anleggsmidler 108 514 792 106 999 668 Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer 938 355 3 989 972 Fordring på foretak i samme konsern 9 6 025 584 5 174 627 Andre fordringer 1 834 154 801 859 Sum fordringer 8 798 093 9 966 458 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 2 517 087 1 528 920 Gjeld til konsernselskaper 740 041 0 Betalbar skatt 11 0 1 336 914 Skyldig offentlige avgifter 438 755 467 709 Annen kortsiktig gjeld 786 397 1 813 775 Sum kortsiktig gjeld 4 482 280 5 147 318 Tore Haugen styremedlem Siv Elin Lundquist styremedlem Bankinnskudd, kontanter og lignende 8 225 227 285 031 Sum gjeld 108 399 432 109 123 839 Sum omløpsmidler 9 023 320 10 251 489 SUM EIENDELER 117 538 112 117 251 157 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 117 538 112 117 251 157 Bjørn Erik Jønsberg daglig leder
ÅRSREGNSKAP 2009 DEL 1 Note 1 Regnskapsprinsipper 12 Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak i Norge gjeldende pr. 31. desember 2009. Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Lånegjeld og bankinnskudd har tidligere vært presentert brutto. Det vil si at lånegjeld ihht til låneramme og forskjellen mellom faktisk gjeld og ramme har vært presentert som likvider. Prinsippet er i 2007 endret og gjeld presenteres nå ihht faktisk lånegjeld. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes levetid. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Utsatt skatt beregnes i tråd med foreløpig regnskapsstandard for resultatskatt. Netto utsatt skattefordel balanseføres i tråd med foreløpig regnskapsstandard for små foretak. Årets skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skattefordel.
ÅRSREGNSKAP 2009 DEL 1 Note 2 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m. Lønnskostnader mm. 2009 2008 Lønninger 5 336 034 4 918 003 Folketrygdavgift 829 612 781 321 Pensjonskostnader 623 345 569 712 Andre ytelser 91 665 92 914 Fordelt Søir Husholdning AS og Søir Næring AS 0-5 522 907 Sum lønnskostnader 6 880 656 839 043 Antall årsverk 12,7 12 Godtgjørelser (i kroner) Daglig leder styret Lønn tidligere daglig leder 263 217 87 812 Lønn nåværende daglig leder 01.07-31.12 310 225 Annen godtgjørelse 2 336 Note 3 Varige driftsmidler 31.12.09 31.12.08 sum sum Anskaffelseskost 01.01 136 054 375 126 233 771 Tilgang driftsmidler 3 630 528 9 820 604 Anlegg under utførelse 1 332 867 Avgang driftsmidler 0 0 Sum anskaffelseskost 31.12 141 017 770 136 054 375 Akkumulerte avskrivning 31.12 45 462 350 37 171 616 Bokført verdi pr 31.12 95 555 420 98 882 759 Årets avskrivning 8 290 739 8 033 130 Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 13 Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2009 utgjør kr 179 917, herav bistand kr 98 046. Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om Obligatorisk Tjeneste Pensjon. Selskapet har etablert pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter denne loven.
ÅRSREGNSKAP 2009 DEL 1 Note 4 Aksjer og andeler i andre selskap mm. Note 5 Gjeld 14 Anleggsmidler: Eierandel Anskaffelseskost Bokført egenkapital Årsresultat Balanseført verdi SØIR Husholdning AS 100,0 % 120 000 128 407 1 279 191 120 000 SØIR Næring AS 100,0 % 500 000 2 276 560 1 137 641 500 000 Hera Vekst AS 25,0 % 2 045 000 2 045 000 Rekom AS 4,3 % 485 135 485 135 Sum anleggsmidler 3 150 135 Det er ytt et ansvarlig lån til Søir Husholdning AS på kr 1.500.000. I tillegg er det ytet et ansvarlig lån på 6 000 000 til Hera Vekst AS Note 6 Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr. 31.12.2009 var Innskuddskapital Eierandel stemmeandel Elverum Kommune 600 000 60 % 60 % Trysil Kommune 250 000 25 % 25 % Åmot Kommune 150 000 15 % 15 % Sum 1 000 000 100 % 100 % Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: 31.12.09 31.12.08 Gjeld til kredittinstitusjoner 65 430 935 50 869 442 Note 7 Pantstillelser 31.12.09 31.12.08 Bokført gjeld som er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner 103 917 152 103 976 521 Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom 94 914 216 97 944 294 Driftsløsøre, inventar 641 204 939 514 Sum bokført verdi eiendeler 95 555 420 98 883 808 Note 8 Kontanter m.m Av likvide midler er kr 225 227 bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto.
ÅRSREGNSKAP 2009 DEL 1 Note 9 Mellomværende med tilknyttet selskap og selskap i samme konsern. Kundefordringer internt 31.12.09 31.12.08 Søir Husholdning AS 5 571 459 4 235 384 Søir Næring AS 454 125 446 383 6 025 584 4 681 767 Andre fordringer internt Søir Husholdning AS 0 312 585 Søir Næring AS 0 180 275 0 492 860 Sum mellomværende 6 025 584 5 174 627 Note 10 Investering og finansiering 2009 2008 Investeringer i varige driftsmidler 3 630 528 9 820 604 Kjøp av aksjer 0 0 Sum investeringer 3 630 528 9 820 604 Lånefinansierte investeringer 3 630 528 9 820 604 Egenkapitalfinansierte investeringer 0 0 Note 11 Skatt 15 Leverandørgjeld internt 31.12.09 31.12.08 Søir Husholdning AS 59 150 0 Søir Næring AS 0 0 59 150 0 Annen gjeld internt Søir Husholdning AS 621 776 0 Søir Næring AS 59 114 0 680 890 0 Årets skattekostnad består av: Betalbar skatt på årets resultat -295 574 1 357 037 Korreksjon tidligere år 20 123 0 Endring utsatt skattefordel 656 487-1 058 580 Sum skattekostnad 381 036 298 457 Sum mellomværende 740 040 0
DEL 1 16 16
DEL 2 DEL 1 Del 2 av årsmeldingen er en tilbakemelding til kommunene (eiere), myndigheter, samarbeidspartnere og andre interesserte i forhold til konkrete resultater i 2009. I henhold til Mål og strategidokumentet for SØIR (vedtatt januar 2004) vil vi gjøre rede for våre ulike fokusområder i 2009. SØIR organiserer arbeidet sitt ut fra ulike perspektiver. Perspektivene skal tydeliggjøre SØIR sin aktivitet og mål for styre, eiere og andre interessenter, samtidig som vi innad i SØIR også blir bevisstgjort våre mål. De ulike perspektivene er Samfunnsperspektivet skal fokusere på vårt bidrag til ønsket samfunnsutvikling, Brukerperspektivet fokuserer på å sikre kvalitet på våre tjenester, Tjenesteperspektivet dreier seg om å sørge for god organisering og god ressursutnytting, Organisasjonsperspektivet fokuserer på å øke kom petansen vår og sørge for tilfredse medarbeidere, mens Økonomiperspektivet skal sørge for økonomisk handle frihet og god økonomistyring. I likhet med fjoråret har selskapet i 2009 fortsatt sitt arbeid med å fremme tiltak for avfallsminimering. Her følger en fremstilling av statistikken for 2009 samt en beskrivelse av noen aktiviteter gjennom året. Med bakgrunn i etableringen av Søir Næring AS 1.1.2006 har næringsavfallet som tidligere har vært en del av husholdningsavfallet blitt trukket ut fra denne statistikken. For 2009 utgjør dette volumet ca. 450 tonn. 17
DEL 1 DEL 2 Husholdningsavfall total mengde Det er i 2009 håndtert 2580 tonn avfall mer gjennom vårt system enn i 2008. Total avfallsmengde i 2009 (ekskl. næringsavfall og hytter) var på 16205 tonn. Økningen skyldes i hovedsak restavfall og særlig hageavfall. Antall grunngebyr i SØIR Det har vært en stagnasjon i antall grunngebyr. Dette til tross for at det har vært en befolkningstilvekst på 166 fra 2008. Avfall pr. person I 2008 var gjennomsnittlig husholdningsavfallsmengde pr. person i Norge 429 kg, mot 446 kg pr. person i SØIRområdet. For 2009 er tall for hele landet ikke klare enda, men i SØIR-området leverte hver innbygger 525 kilo husholdningsavfall, en økning på hele 18 % fra 2008. Til sammenligning hadde Hamarregionen (Hias) et snitt på 525 kg/innbygger i 2008. 18 11 18000 14000 600 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 8 293 8 770 9 784 11 170 13 259 13 809 13 326 12 890 13 257 13 625 16 205 13500 13000 12500 12000 11500 11000 10500 12 392 12 410 12 434 12 538 12 606 12 693 12 699 13 003 13 257 13 625 13 620 500 400 300 200 100 281 295 326 372 439 458 441 425 434 444 525 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 10000 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
DEL 2 DEL 1 17 Sortering og gjenvinning Kildesortering og materialgjenvinning har vært av hovedgrunnlaget for SØIR siden oppstarten. I 2009 ble 63 % av avfallet i SØIR-området samlet inn til materialgjenvinning, mens tilsvarende tall for 2008 var 70 %. 28 % er levert til energiutnyttelse, som er sidestilt med gjenvinning, og kun 9 % til deponi. Dette gir en gjenvinningsgrad på 91 % i 2008. Miljøvernmyndighetene har satt som mål at 75 prosent av avfallet skal gjenvinnes innen 2010. SØIR ligger altså med god margin innenfor dette målet. Restavfall til deponi 9% Resterende statistikk for avfall og gjenvinning SØIR skal tilrettelegge og dermed sørge for at avfallsordningen fungerer slik at våre abonnenter enklest mulig kan få levert avfallet sitt på en forsvarlig og miljømessig god måte. På denne måten kan SØIR og abonnentene nå målsetningene som gjelder både nasjonalt og lokalt. SØIR praktiserer felles driftsopplegg, like gebyr, samme service og tilrettelegging i alle kommunene. Derfor presenteres all statistikk samlet for SØIR-området. Utviklingen i størrelsen på gjennomsnittlig avfallsgebyr (snitt av 140 l og 190 l restavfallsbeholder) ser slik ut: 19 Restavfall til energi 28% Bioavfall 15% 2500 Andre fraksj. 28% Hageavfall 15% Papp og papir 14% 2000 1500 1000 1 253 1 319 1 398 1 481 1 556 1 603 1 651 1 651 1 684 1 813 1 977 500 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Grunngebyret pr. innbygger for SØIR var kr. 1 005 for 2009. Landsgjennomsnittet var kr. 1071. Dvs. 6 % lavere hos SØIR enn landsgjennomsnittet.
HVA SKJER MED AVFALLET? DEL 2 I 2009 er de ulike avfallsfraksjonene behandlet/disponert på følgende måte: Avfallsfraksjon Vektandel av totalt avfall Håndtering/disponering i 2008 20 Restavfall 37 % Levert via Rekom AS til energigjenvinning (28 %) og Veolia Miljø Gjenvinning AS til deponi (9 %) Bioavfall 15 % Levert Hera Vekst AS, materialgjenvinnes i biogass- og komposteringsanlegget på Hornmoen. Hageavfall 14 % Levert Hera Vekst AS, materialgjenvinnes i komposteringsanlegget på Hornmoen. Papir & papp 14 % Levert via Ragn Sells og Rekom AS til materialgjenvinning på Norske Skog Skogn Treverk 10 % Levert til Veolia Miljø Gjenvinning AS, kvernes og energigjenvinnes Metall 4 % Levert til Rekom AS, materialgjenvinnes i Norge og utlandet. EE-avfall 3 % Levert til EL-retur og RENAS, materialgjenvinnes i Norge Glass/småmetall 2 % Levert til Norsk Glassgjenvining, materialgjenvinnes i Norge hvor glass går til glavamatter, småmetall til nytt metall Farlig avfall < 1 % Levert til RENOR for gjenvinning/destruksjon i Norge Drikkekartong < 1 % Levert til Ragn Sells, materialgjenvinnes i Norge til ny papp Tekstiler, klær < 1 % Levert til UFF, ombruk 13