Grenselosene i Tysfjord Navn Tittel
Krigsminner i Nord- Salten som ledd i verdiskaping på kulturminneområdet Bygger på Grenselosprosjektet.
Dokumenterte grenselosene i Nordre Nordland og Sør-Troms med hovedvekt på Nord Salten
Grenselosprosjektet Prosjektgruppe: Marianne Nerland Soleim fra Falstadsenteret (faglig ansvarlig), Jens-Ivar Nergård Fra Universitetet i Tromsø og Oddmund Andersen fra Árran lulesamisk senter (prosjektleder) Arkivmateriale Intervju
Flukt Under krigen rømte mange til Sverige I Nord-Norge var det mange fluktruter En av de sentrale fluktrutene gikk over Tysfjord Det er flyktninger allerede fra krigens begynnelse men fra 1942 øker aktiviteten Fra 1944 øker flyktningstrømmene sterkt
Flyktninger Storparten av flyktningen var nordmenn For øvrig var det engelskmenn, tyskere, polakker russere, finlendere, hollendere, belgier og franskmenn Et sted mellom 2500-3000 skal ha flyktet over Tysfjord
Krigsfanger Krigsfangene var knyttet til organisasjonen Todt. De skulle bygge vei og jernbane helt opp til Kirkenes I vår region var det flere fangeleire. På Drag var det flere leire for russere, en leir for polakker og en leir for tsjekkere
Krigsfanger De levde under kummerlige forhold, Noen flyktet En del av disse kom i kontakt med grenselosen i fjorden og fikk hjelp til å komme over til Sverige
Hva er en grenselos? Flere grupper samarbeidet: Noen tok i mot flyktningene ute i fjorden Flyktninger ble ført inn fjorden Ført over grensen til Sverige vanligvis definert som grenseloser Mange av flyktningene var dårlig utstyrt. Folk måtte derfor utstyre dem med klær og utstyr Fra 1942 ble et losnettverk bygd opp
Flyktningene forts. Flyktninger ble gjemt på gårder, fjøs, uthus, huler og hellere inne i fjorden Noen familier opplevde sterkt trykk i forbindelse med flyktningtrafikken
Tyskerne skal tidlig ha etablert seg i regionen, med ulike avdelinger flere steder i Tysfjord og i Hamarøy Tyske kilder fra 1942 melder om folk som flykter via Tysfjord allerede i 1942
I 1942 ble det plassert et geværlag i Hellemobotn. Senere i 1943 ble det etablert en vaktstyrke i Hellemobotn. På det meste var det et kompani med 150 soldater.
Tyske soldater patruljerte mellom de ulike fjordene i Tysfjord. I fjellene ble det bygd bunkerser og vaktbuer hvor de hold til.
Tysk vaktpost i fjellet
Disse bunkersene ligger gjerne midt i ledene over til Sverige
Grenselosene Ofte ble flyktninger lost over grensen til gammer rett ved grensen Noen ganger helt frem til Vájsaluokta hvor det var hytter Det var viktig å være tilbake på gården så raskt som mulig slik at tyskerne ikke oppdaget at de hadde vært i fjellet
Befolkningen holdt tett om losaktiviteten: Samisk språk ble viktig for å gi informasjon Informasjonen ble kodet Beskjeder som: Vinduer var ferdig og måtte hentes betydde at det var flyktninger som måtte hentes Et eget kodespråk ble bygd opp: Hierkem= tvare, redskap til å røre med ble ordet for tyske propellbåter Ruonaga var tyskere osv.
Større press mot losene fra 1944 Fra 1944 ble den norsk skijegerbataljonen som hadde tjenestegjort i Finland stasjonert i Kjøpsvik De skal ha hørt om flyktningtrafikken Kompanichefen förhörde några samiska vägvisare, hotade och skälde, men utan att samerna avslöjda något
Ingen loser i Tysfjord ble tatt Loser i Sørfold og Ballangen ble arrestert
Nettverket bryter sammen 25. januar 1945 blir leder av nettverket Kolbjørn Varmann arrestert Grenselosene må derfor flykte, mange under dramatiske forhold Etterkrigshistorie med bismak
Verdiskapning Tiltross for at krigen har satt dype spor hos befolkningen, føler vi i dag at vi kan gå et steg videre: Å bruke kulturminner fra 2. verdenskrig til å fortelle om krigens mange ulike sider Målsettingen er en bevisstgjøring av den kulturhistoriske verdien krigsminnene har. Oppbygging av ulike formidlingstiltak og kulturopplevelser.
Registrere de mange kulturminner fra krigen
Dokumentere noen fluktrutene
Lage utstilling om losene
Restaurere en bunkers
Fortelle historien om losene og krigen til skoleklasser og andre
Legge til rette for markering av grenselosene
Utvikle et formidlingsoppleggs knyttet til ruten fra Hellemobotn og frem til Vajsaluokta
Bruke en av rutene i verdiskapning