FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN



Like dokumenter
Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering TEK 10

SIMIEN Evaluering passivhus

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

SIMIEN Resultater årssimulering

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

SIMIEN Evaluering TEK 10

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering passivhus

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering passivhus

Energikonsept Strindveien 4

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Resultater av evalueringen

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør - Asplan Viak

SIMIEN Resultater årssimulering

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Resultater av evalueringen

SIMIEN Evaluering lavenergihus

14-2. Krav til energieffektivitet

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

SIMIEN Resultater årssimulering

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

SIMIEN Resultater årssimulering

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

SIMIEN Resultater årssimulering

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

SIMIEN. Resultater årssimulering

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

PASSIVHUSEVALUERING LOKALER FOR KONGSBERG INTERKOMMUNALE LEGEVAKT OG HJEMMETJENESTEBASER PREMISSNOTAT INNHOLD. 1 Innledning.

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

SIMIEN Resultater årssimulering

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. « passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

NYE ENERGIKRAV FERRY SMITS, M.SC. MRIF

Integrert energidesign (IED) En kort innføring

SIMIEN Resultater årssimulering

LECO Rehabilitering av kontorbygg til faktor 2 og 4

Er overordnede krav til passivhus fornuftige og miljøvennlige? Simen Kalnæs og Ingve Ulimoen fra Norconsult AS

LECO- Tiltaksbeskrivelse og simulering av kontorsbygg for å oppnå energimerke B og A

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Lysaker Park. 28 Januar 2010 Energi konsulent Arne Førland - Larsen. (afl@energeticadesign.no)

SIMIEN Resultater årssimulering

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Hva betyr TEK 15, TEK 10/rev 2017

Lørenskog Vinterpark

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

Fasader i glass. Som holder hva vi lover

FORSLAG TIL NYE ENERGIREGLER I TEK

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

Riska Boas tilbygg RAPPORT. Sandnes kommune. Evaluering av bygningens energiytelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

ENERGIBEREGNING AV SANDFJÆRA BARNEHAGE INNHOLD. 1 Innledning Bygget generelt Forutsetninger 2

RAPPORT LEKKASJEMÅLING

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

(1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene i tabellen i bokstav a samtidig som kravene i 14 3 oppfylles.

SIMIEN Resultater årssimulering

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Fasader i glass som holder hva vi lover

Transkript:

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat gain equipment No. of persons Degasification Ventilation Air quality Daylight Draught Thermal environment Energy consumption Kilde: Steffen Pedersen ASE

The complexity in building design The Facade The room Amount of insulation Glass area Glass quality Sun screen Orientation Room depth Heat contribution No. of person Degasification Ventilation Air quality Daylight Draught Thermal environment Energy consumption Logistic Function Architecture Constructional principle The building Kilde: Steffen Pedersen ASE

Fasadedesign med helhetlig løsning

BREEAM

LEDS-fasade (Low Energy Double Skin Facade) Motorisert solavskjerming Brukerstyrt solavskjerming Ytterste glass Beskytter solavskjeming Hermetisk lukket mellomrom Automatisk tilført tørr, støvfri luft Avstand på mellomrom ca 150-200mm Isolert vegg eller 3-lags isolerglass

Krav til fremtidens fasade Energieffektiv «Lav» U-verdi for samlet vindu Vindues profiler med god kuldebrobryter for samlet lav U- verdi Vindues ruter med lav U-verdi Glass med passende soltransmisjon/ solavskjerming Glass med god lystransmisjon LT verdi God tetthet Energiproduserende Solceller Termisk solvarme Dynamisk Soltransmissjon / avskjerming (g-verdi) tilpasset behov U-verdi tilpasses behov «ta på genser på natten» Bærekraftig i helhet Materialer med gode miljøegenskaper Brukerstyring tilpasning Inneklima Moduler prefabrikasjon mulig.

LEDS Fasade - Spesifikasjoner U verdi? g verdi? LT verdi? Solavskjerming? Dynamisk? Brukertilpasning? 29-05-2012 25

LEDS fasade spesifikasjoner U verdi 0,7 W/m 2 K g verdi ~ 0,45 LT verdi > 0,6

LEDS fasade solavskjerming Solavskjerming ~0,1 Test er krevet i forbindelse med anbud

LEDS fasaden opsummering Energieffektivitet Lav U verdi 0,7 OK Solavskjerming 0,1 OK Lystransmisjon > 0,6 OK God tetthet OK Energiproduksjon mulig - Dynamisk g verdi (OK) U-verdi NEJ Bærekraftig i helhet Materialer med gode miljøegenskaper (OK) Brukerstyring tilpasning Delvis Inneklima Delvis Moduler prefabrikasjon mulig. OK

Sentrale bygningsdata Oppvarmet bruksareal over bakken (BRA) [m²] 25.000 Oppvarmet bruksareal under bakken/kjeller (BRA) [m²] 10.000 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,18 U-verdi tak [W/m²K] 0,1 U-verdi gulv [W/m²K] 0,05 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 0,7-1,0 -Areal vinduer og dører delt på fasade areal i snitt [%] 60 % Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 20 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,05 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,5 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 0,5 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 85 Lystyring med tilstedeværelses føler [W/m 2 ] 4

Energibruk konsekvens større glasareal 4 Ulike strategier Strategi 1: 40 % glas i fasade i snitt U verdi vindu i snitt ~0,8 W/m 2 / K Effekt belysning (LENI tall) ~4,5 W /m 2 Strategi 2: 60 % glas i fasade i snitt U verdi vindu i snitt ~0,8 W/m 2 / K Effekt belysning (LENI tall) ~4 W /m 2 Strategi 3: 60 % glas i fasade i snitt U verdi vindu i snitt ~0,7 W/m 2 / K Effekt belysning (LENI tall) ~4 W /m 2 Strategi 4: 60 % glas i fasade i snitt U verdi vindu i snitt ~0,7 W/m 2 Effekt belysning (LENI tall) ~4 W /m 2 Dynamisk g-verdi

NS3031 Standard verdier Netto energibruk 120 100 80 60 40 20 40% NS 3031 60% NS 3031 60% NS 3013 (0,7) 60% NS 3031 (Dyn g) 1a Romoppvarming 6,8 9 7,4 6,9 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 6,4 6,6 6,5 6,3 2 Varmtvann (tappevann) 5 5 5 5 3a Vifter 10,5 10,5 10,5 10,5 3b Pumper 2,7 2,7 2,7 2,7 4 Belysning 14,1 12,5 12,5 12,5 5 Teknisk utstyr 34,5 34,5 34,5 34,5 6a Romkjøling 10,2 11,8 12,3 12,3 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 7,2 7,2 7,2 7,3

NS3031 Standard verdier Levert energibruk 120 100 80 60 40 20 0 60% NS 3031 (Dyn 40 % NS 3031 60% NS 3031 60% NS 3013 (0,7) g) Fjernkjøling 17,5 19,0 19,4 19,4 Fjernvarme 20,9 23,7 21,8 20,9 Direkte el 61,7 60,2 60,1 60,2

Levert energibruk avhengig av energiforsyning 40 % NS 3031 60% NS 3031 60% NS 3013 (0,7) 60% NS 3031 (Dyn g) Direkte el 61,7 60,2 60,1 60,2 Fjernvarme 20,9 23,7 21,8 20,9 Fjernkjøling 17,5 19,0 19,4 19,4 SUM levert 100,1 102,9 101,3 100,5 Med VP på varme og kjøling Direkte el 61,7 60,2 60,1 60,2 Elbruk oppvarming 5,8 6,3 6,5 6,5 Elbruk kjøling 5,8 6,3 6,5 6,5 SUM levert 73,4 72,8 73,1 73,2

«Reel beregning» Ventilasjon slås av på natten unntatt perioder med natkjøling Parasitt strømforbruk medregnes med 2 W/m 2 utenom brukstid.

Reel beregning Netto energibruk 120 100 80 60 40 20 40% NS3031 40% Reel 60% Reel (0,7) 60% Reel (Dyn g) 1a Romoppvarming 6,8 3,8 4,5 4,3 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 6,4 2 2 2 2 Varmtvann (tappevann) 5 5 5 5 3a Vifter 10,5 10,5 8,4 8,5 3b Pumper 2,7 2,7 2,7 2,7 4 Belysning 14,1 14,1 12,5 12,5 5 Teknisk utstyr 34,5 45,7 45,7 45,7 6a Romkjøling 10,2 19,9 21,9 21,9 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 7,2 6,4 6,3 6,4

Reel beregning Levert energibruk 120 100 80 60 40 20 Parasitt strøm utgjør 11,2 kwh/m 2 år 0 40% NS3031 40% Reel 60% Reel (0,7) 60% Reel (Dyn g) Fjernkjøling 17,5 26,2 28,3 28,3 Fjernvarme 20,9 12,4 13,3 13 Direkte el 61,7 73 71,4 71,4

Levert energibruk avhengig av energiforsyning 40% NS3031 40% Reel 60% Reel (0,7) 60% Reel (Dyn g) Direkte el 61,7 73 71,4 71,4 Fjernvarme 20,9 12,4 13,3 13 Fjernkjøling 17,5 26,2 28,3 28,3 SUM levert 100,1 111,6 113,0 112,7 Med VP på varme og kjøling Direkte el 61,7 73 71,4 71,4 Elbruk varme 7,0 4,1 4,4 4,3 Elbruk kjøling 5,8 8,7 9,4 9,4 SUM levert 74,5 85,9 85,3 85,2

Generell oppsummering energibruk 1 Elbruk utgjør hovedparten av energibruken i kontorbygg pr. i dag - Fokus på reduksjon må ha høy prioritet. Energibruk oppvarming utgjør relativt en mindre andel, og kan reduseres gjennom: Valg energiforsyning med høy systemeffektfaktor Energiproduksjon på bygget solvarme solceller - mm Energibruk utgjør en relativt en større andel. Energibruk reduseres gjennom: Valg energiforsyning med høy systemeffektfaktor Natkjøling med natuglig ventilasjon

Generell oppsummering energibruk - 2 Større glassarealer kan aksepteres i fasaden der det samtidig jobbes med: Optimering av funksjoner plassering i bygget Optimering av dagslys Optimering av samlet U-verdier Dynamisk fasader : Dynamisk U-verdi- «ta genser på» Dynamisk g verdi «nyt passiv solvarme der det er fornuftig» Energiproduksjon på fasade Vi kommer til å se stor utvikling på aktive fasader Flere kommersielle produkter er ønsket i markedet

Dagslys ~6 meter

Dagslys med 40 / 60 % glas av fasade 60 % Glas av fasade DF = 1 40 % Glas av fasade DF = 0,7 Kilde: SBI Anvisning 219.

Dagslys dekning av brukstid 60 % Glas av fasade Dekning ~40% 40 % Glas av fasade Dekning ~20% SBI Anvisning 219

BREEAM «poeng» Hea 1 Dagslys Mulig poeng 1 poeng av 1 mulig Prevurderings kriterier Med gjeldende fasade design ~60 % glassareal i fasader og rom bredder på maks ca. 6-7 meter kan kriterier for middel DF på 2,1 nås, og min dagslysfaktor for punkt min. 1,0, nås for 80 % av arbeidsplassene.

BREEAM poeng på Fornebuporten Hea 1 Dagslys 1 poeng Hea 1 Dagslys mønstergyldig nivå potentielt mulig * Hea 2 Utsyn 1 poeng Hea 3 Blendings kontroll 1 poeng Hea 7 Potensial for naturlig ventilasjon 0 poeng Hea 10 Termisk komfort 2 poeng Ene 1 Energieffektivitet 9 poeng Ene 5 Energiforsyning med lavt klimagassutslipp 2 poeng Ene 23 Bygningskonstruksjoners energiytelse 1 poeng

Oppsummering Energibruk Optimering må være mot lavt reelt energibruk Modeller må kunne fremtidens løsninger Produkter og designstrategier Nye produkter må utvikles og tas inn i markedet Mere innovasjon og mangfold i designet Mere helhet perspektiv i designløsninger BREEAM er en driver Regulering Åpne opp for nye løsninger dokumentasjon av energikvalitet Regelverk som fremmer riktig handling - mere fokus på reelt lavt energibruk fremfor spesifikke krav Smartgrid enegiutveksling på nett