MØTEINNKALLING Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Elisabeth S. Mikalsen Eva D. Husby Roy Mienna Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: 17.01.2007 Tid: Kl. 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 784 52700. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det tas forbehold om evt. tilleggssaker. Før behandling av sakene starter er representanter fra ledelsen i fiskeindustrien invitert til møte med formannskapet etter følgende tidsplan: Breivikbotn Fiskeindustri AS kl. 09.00 Sørvær Fiskeindustri kl. 10.00 Sørøya Sjømat kl. 11.00 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/07 07/223 REFERATER SAKSLISTE 2/07 06/113 KLAGE PÅ FLYTTING AV RC BANEN 3/07 07/128 GARASJE FJELLVEIEN 4/07 07/73 REVIDERING AV FORSKRIFT RENOVASJON 5/07 06/103 SØKNAD OM MIDLER FOR 2007 6/07 06/122 SØKNAD OM STØTTE 7/07 06/380 BARNEHJEMS- OG INTERNATFOND
8/07 07/94 INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNESAMARBEIDET Breivikbotn, 9. januar 2007 Geir A. Iversen (s) ordfører
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Michelsen Arkiv: 074 Arkivsaksnr.: 07/223 Sak 1/07: REFERATER Faglig tilråding: Saksutredning: 1) 27.10.2006 Hasvik skole NEDSETTELSE AV KOMMUNAL GRUPPE TIL Å VURDERE LÆREBØKER OG DIGITAL UTSTYRSFORBEDRING 2) 06/39-33 23.11.2006 RÅD//SM 220 5290/06 Lions Club Porsanger TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE - ØKONOMISK BISTAND TIL HELSESPORTSUKA 2007 I PORSANGER 3) 06/141-13 05.12.2006 RÅD/TEK/GJ K00 5482/06 Bergvesenet UTTALELSE TIL SØKNAD OM MUTING I HASVIK OG ALTA KOMMUNE 4) 06/142-4 12.12.2006 RÅD/TEK/GJ K20 5452/06 Vefas IKS MOTTAK AV BILVRAK ETTER 01.01.2007 5) 06/18-66 13.12.2006 RÅD//SM 074 5621/06 Finnmark Fylkeskommune MØTEPROTOKOLL FYLKESKOMMUNENES RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE 30.11-01.12.06 BREIVIKBOTN, Odd Michelsen Konsulent
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 06/113 Sak 2/07: KLAGE PÅ FLYTTING AV RC BANEN Faglig tilråding: Ut fra at Breivikbotn skole gjennom hele skoleåret behov for å kunne bruke fotballbanen til flere typer fysiske aktiviteter, både skilek, friidrett, sykling, uteleker, og div. ballspill, vedtar Formannskapet å tilby arealer på gamle forballbanen på Kollaren til RC bane for Sørøya RC klubb. Dersom klubben aksepterer tilbudet skal teknisk etat i samarbeid med klager sørge for at søknad om tildeling av areal, vedlagt de nødvendige opplysninger og oppmålinger, blir fremlagt for politisk behandling i planutvalget. Saksutredning: Sørøya RC klubb klager i brev av 22.10.2006 på saksbehandlingen rundt tildeling av plass til RC bane i Breivikbotn. I brev av 25.09.2005 (fått oversendt en kopi) presenterer Sørøya RC klubb sine planer om å låne en liten del av den gamle forballbanen (som ikke er i bruk) til å lage en Buggy/Monstertruck bane for RC biler. Brevet skal ha vedlagt et kart som viser hvor banen skulle legges. Klager påstår i sitt brev av 22.10.2006 at banen ble oppmålt og tegnet inn på et kart og levert Hasvik kommune v/ teknisk sjef og at RC klubben etter kort tid fikk positiv tilbakemelding, dog med en prøvetid på 2 år med hensyn til støy. Øvrige brukere av området skal ha blitt kontaktet og de skal ha vært ubetinget positive. RC klubben skal også ha fått tilbakemelding om at når ballbingen kom, kunne hele fotballbanen brukes. Slik rådmannen oppfatter klager skal det våren 2006 være brukt maskiner på å fjerne gresstuer m.v. for å gjøre banen klar. Etter at dette var gjort skal klager ha fått telefonisk beskjed fra politisk hold at klubben likevel ikke kunne få ha banen der, dette skyldtes at det var kommet klager på plasseringen. Klagebrevet bærer preg av at klubben mener seg urettferdig behandlet og at klubben ikke kan forstå hvorfor den gamle fotballbanen bare skal ligge der ubrukt. Etter at ballbingen kom, er det ingen som kommer til å bruke banen mer, blir det påstått Grunnen til klagen skal være kontakt med Fylkesmannen som har oppfordret til en skriftlig klage på behandlingen. Klagen må behandles av kommunestyret, før saken eventuelt kan sendes som klage til Fylkesmannen. Klager påpeker også kommunens ansvar for å legge forholdene til rette for idrett. RC biler anses som idrett, på lik linje med fotball, skisport, turn m.v. Rådmann og fungerende teknisk leder har gjennomgått arkiver og postjournaler, men ikke funnet noen dokumenter i saken, verken klagers brev av 25.09.05 eller noen oppmålt kart. Fra vår side ser det ut til at all kontakt har vært muntlig. Rådmannen anbefaler at formannskapet behandler klagen og avgjør om RC klubben skal få tildelt arealer eller ikke. Dersom det er enighet om å tildele arealer, vil teknisk etat i
samarbeid med klager sørge for at ny søknad om tildeling av plass, vedlagt de nødvendige opplysninger og oppmålinger, blir behandlet i samsvar med forvaltningsloven. Rektor ved Breivikbotn skole har følgende uttalelse i saken: Breivikbotn skole har i høst blitt kontaktet av Odd Michelsen vdr. RC-klubbens behov for areal til deres aktiviteter. Skolen har tidligere i år informert RC-klubben om skolens behov for bruk av fotballbanen. Skolen har gjennom hele skoleåret behov for å kunne bruke banen til flere typer fysiske aktiviteter. Både skilek, friidrett, sykling, uteleker, og div. ballspill. Dette gjør at skolen ikke kan akseptere at hele den sentrale delen av banen blir brukt av RC-klubben. Jeg fikk i sommer vite fra administrasjonen at leder av RC-klubben hadde fått ta i bruk deler av banen som kom i berøring med våre aktiviteter. Jeg sa da i fra om dette. Etter dette registrerte jeg at deres aktiviteter ble forflyttet til til den enden av banen som skolen ikke bruker. Dette godtok jeg. Jeg har ennå ikke sett noe skriftlig behov fra RC-klubben om bruk av banen. Jeg har imidlertid registrert at deres aktiviteter er noe som fenger ungdommen, og vil foreslå at RC-klubben får disponere fritt den gamle fotballbanen på Kollaren. Den skulle med enkle midler kunne brukes av dem. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 07/128 Sak 3/07: GARASJE FJELLVEIEN Faglig tilråding: Hasvik formannskap vedtar å selge garasjebygning i Fjellveien for kr. 15.000,-, beløpet er inkludert oppmåling og omkostninger. Saksutredning: Kommunen har mottatt tilbud på kjøp av garasjebygget i Fjellveien på kr. 15.000.- fra en av beboerne. Beløpet er inkludert oppmåling og omkostninger. Teknisk etat har vurdert summen og kommet fram til at den er akseptabel. Bygget er i veldig dårlig forfatning, både tak og veggpanel er råttent og portene kan ikke lengere låses av. Det vil koste mer enn tilbudet å rive bygningen og en opprustning er ikke aktuell. Den årlige leien har de siste årene vært på kr 2.400,- BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: M50 Arkivsaksnr.: 07/73 Sak 4/07: REVIDERING AV FORSKRIFT FOR RENOVASJON MV. Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Hasvik kommunestyre godkjenner det fremlagte forslag til Kommunal forskrift for innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, priveter og tette tanker, spesialavfall, slam og avfallsgebyrer Vedtaket er gjort i medhold av Lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) 26, 30 og 34. Saksutredning: Gjeldende forskrifter for innsamling av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, priveter og tette tanker, spesialavfall, slam og avfallsgebyrer er vedtatt av kommunestyret i 2002 og har behov for regulering. Det har også kommet frem et behov for å få på plass en bedre renovasjonsordning for lokale fiskere og for fremmedflåten, spesielt i perioden jan. mars. Dette har administrasjonen innarbeidet i forslaget til ny forskrift. KAP.1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde Forskriften gjelder innsamling, transport og behandling av husholdningsavfall/ næringsavfall, tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker m.m. Tvungen slamtømming skal gjelde for eiendommer o.l som har slamavskillere eller andre samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann, tette tanker, samt priveter i tettbygd strøk. Forskriften er gjeldende der kommunen har opprettet eller oppretter tvungen renovasjon og slamtømming. Forskriften gjelder også gebyrer på avfall og slam. 2 Definisjoner Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder gjenstander som inventar og lignende. Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner. For næringsavfall gjelder innsamling av det avfall som inngår i kommunens renovasjonsordning. Som abonnent regnes eier av bebygd eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen. Hver abonnent som omfattes av renovasjonsordningen skal ha minst ett abonnement. Abonnenter med mer enn en boenhet skal ha minst et abonnement pr. enhet.
Dersom eiendom er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent, om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir 30 år eller mer. Som oppsamlingsenhet gjelder dunk/ stativ/ container som kommunen til enhver tid finner hensiktsmessig å anvende i forbindelse med gjennomføring av renovasjonen. Oppsamlingsenheten er beregnet for oppsamling av den enkelte abonnents avfallsfraksjoner. Optisk sortering er sortert avfall som samles i separate poser med anvist farge slik at avfallstypen kan sorteres optisk etter farge på posen. Miljøstasjon er en egen lukket container for innsamling av sortert spesialavfall. 3 Unntak for visse typer avfall Etsende, eksplosivt eller selvantennende avfall omfattes ikke av disse forskriftene. Slike avfallstyper skal leveres til de til enhver tid gjeldende spesialavfallsordninger i kommunen eller andre godkjente mottaksordninger. Giftig og miljøfarlig avfall som for eksempel plantevernmidler, medisiner, maling, lim, spillolje m.v. leveres til egen miljøstasjon. Avfall som pga størrelse, vekt, type, konsistens ikke passer inn i kommunens innsamlingssystem, må abonnenten selv besørge til godkjent mottak som er i kommunen. 4 Tvungen renovasjonsordning Kommunen skal samle inn avfall og tømme slamavskillere, priveter m.v. som omfattes av disse forskriftene. Alle boligeiendommer, inkl. fritidshus, som ligger i kommunens renovasjonsområde omfattes av kommunenes renovasjonsordning. Alle eiendommer i kommunen, inkludert nærings/ produksjonsvirksomhet omfattes av kommunens renovasjonsordning. For nærings og produksjonsvirksomhet skal hver virksomhet innenfor eiendommen belastes med minimum ett abonnement. For bestemte eiendommer eller i bestemte områder kan kommunen opprette særskilte renovasjonsordninger. Når slike ordninger er opprettet, plikter alle å delta. Ingen andre kan, uten tillatelse fra kommunen, drive innsamling, transport eller behandling av avfall og slam. Kommunen kan etter begrunnet søknad, eller på eget initiativ, unnta enkelte eiendommer fra renovasjonsordningen. KAP. 2. INNSAMLING M.V. AV HUSHOLDNINGSAVFALL/ NÆRINGSAVFALL 5 Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av husholdningsavfall/ næringsavfall skal sørge for å ha tilstrekkelig antall godkjente oppsamlingsenheter for sitt avfall. Abonnenten/ bruker er ansvarlig for at avfallet er sortert i henhold til de retningslinjer som kommunen til enhver tid bestemmer. Abonnenten skal på tømmedagen plassere oppsamlingsenheten nærmest mulig kjørbar vei, maks 2 to meter. Ved plassering utover 0 null meter fra veikant skal
veien, vinterstid være ryddet og evt. sandstrødd og renovatør skal komme til oppsamlingsenheten uten hindringer. Abonnenten må bringe beholderen fram til kjørbar vei innen kl. 07.00 på tømmedagen for å ha krav på innsamling. Abonnenten må påse at bruk og plassering av oppsamlingsenheten skjer etter disse forskrifter. Abonnenten har ansvar for renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheten. Beholderen skal være av en slik beskaffenhet at avfallet er sikret mot rotter og andre skadedyr og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommunen kan pålegge abonnenter å bruke oppsamlingsenheter plassert for felles bruk. Kommunen kan pålegge abonnenter å øke beholdervolumet hvis dette anses nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på uheldig måte. Abonnenten skal videre påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene og etter retningslinjer fastsatt med hjemmel i forskriftenes 24. 6 Anskaffelse og utlevering av oppsamlingsenheter Kommunen besørger innkjøp og utlevering av oppsamlingsenheter for innsamling og sortering av avfallet, basert på optisk sortering. Etter utlevering er disse å regne som abonnentens eiendom. Abonnenten svarer for all skade og slitasje på oppsamlingsenheten som ikke er forårsaket av skade ved tømming og må også erstatte bortkommet eller ødelagt enhet. Kommunen kan påby og besørge anskaffelse av ny eller flere oppsamlingsenheter dersom det er få enheter eller dersom oppsamlingsenheten er ødelagt eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Abonnenten må dekke kostnadene ved komplementeringen. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens samtykke. 7 Plassering av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten skal plasseres på en for abonnenten og renovatøren lett tilgjengelig plass og på et plant og fast underlag. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten plasseres i eget søppelrom med direkte utgang til kjørbar adkomst. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenheten og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig være sandstrødd. På tømmedagen skal oppsamlingsenheten være plassert nærmest mulig kjørbar vei. Maks 2 to meter fra veikant. Godkjenning av avstand utover 2 to meter skal avtales og kan medføre tillegg i avgiften. Dispensasjon kan gis ihht retningslinjer til renovasjonsforskriften, jf 24. I områder hvor det er avsatt felles oppsamlingsplasser for oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnentene til å benytte disse. I tilfeller hvor abonnenten selv bringer avfallet frem til kjørbar vei for innsamling, plikter abonnenten å se til at avfallet er forsvarlig emballert og sikret mot fugler, skadedyr m.v.
Kommunen eller den kommunen bemyndiger kan pålegge abonnenten å gjennomføre slike sikringstiltak. 8 Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle kjøretøy med tilstrekkelig akseltrykk. Veien må ha fri høyde på minst 4,5 meter og ellers tilfredsstille alminnelige krav til fremkommelighet og kjøresikkerhet. Om vinteren må veien og evt. snuplass være brøytet og om nødvendig sandstrødd. Ikke kjørbar vei blir ikke renovert. For henting av husholdningsavfall/ næringsavfall på private veier må det være felles oppsamlingsplass for minimum 3 tre husstander. 9 Bruk av oppsamlingsenheten Oppsamlingsenheten skal brukes i tråd med disse forskriftene og retningslinjer fastsatt med hjemmel i forskriftenes 24. Avfallet skal sorteres og emballeres etter gitt retningslinjer for gjennomføring av kildesortering. Løst avfall kan derfor ikke kastes direkte i oppsamlingsenheten. Det er abonnentens ansvar å holde orden rundt oppsamlingsenheten og om nødvendig etablere løsninger slik at beholderen ikke kommer på avveie. Ved grove brudd og gjentatte brudd på denne paragraf, kan abonnenten bli pålagt å rydde opp og selv bringe avfallet til godkjent oppsamlingssted/ mottaksstasjon. Slike pålegg vil bli gitt skriftlig. 10 Avfall som samles inn ved særskilte innsamlingsordninger Kommunen kan opprette særskilte innsamlingsordninger for gjenvinning og resirkulering av avfall. Avfall hvor det er opprettet slike ordninger for, skal leveres gjennomfastsatte innsamlingsordninger og ikke legges i den ordinære oppsamlingsenheten. Kommunen, eller den kommunen bemyndiger, kan bestemme hvordan avfallet etter denne paragraf skal håndteres. 11 Innsamling av husholdningsavfall/ næringsavfall Den som samler inn avfall er bare forpliktet til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten og pakker etter krav til sortering for gjennomføring av kildesorteringen. Avfallet hentes rutinemessig minimum en gang pr. 14. dag, jf. forskriftenes 23 og 24. På helge- og høytidsdager vil hentedag bli forskjøvet. I spesielle tilfeller eller ved egne ordninger kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet eller bestemme at tømming bare skal foretas visse deler av året. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke sjeneres av støy, lukt og støv. Etter oppsamling skal beholder settes tilbake til hentestedet, slik den ble hentet/funnet. Søl fra tømming skal fjernes av renovatøren. Under transport skal avfall sikres slik at det ikke faller av og forsøpler.
KAP. 3. TØMMING AV SLAM FRA SLAMAVSKILLERE MV. 12 Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er merket med navn og er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking av kumlokk og lignende med snø, is, jord og annet fjernes av abonnenten for tømming skal utføres. Avstanden fra kjørbar vei til anlegget kan ikke være mer enn 40 førti meter. Høydeforskjellen mellom bunn tanker og veiplanet skal ikke være over 6,5 meter. Den som tømmer anlegget skal ha rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. 13 Tømming av slamavskillere m.v. Varsel om tømming kunngjøres i dagspressen eller på den måten kommunen finner hensiktsmessig. For eiendommer med helårs bolig med innlagt vann og med vannklosett tilknyttet godkjent avløpsanlegg skal slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn 1 en gang hvert annet år. For eiendommer med helårs bolig med innlagt vann og uten vannklosett tilknyttet godkjent avløpsanlegg og for fritidsboliger, skal slamavskilleren ikke tømmes sjeldnere enn 1 en gang hvert tredje år. For eiendommer med tette oppsamlingstanker, septiktanker, skal disse tømmes minst 2 to ganger hvert år. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme/godkjenne annen tømmehyppighet. De forannevnte tømmefrekvenser er et minimumskrav. Tømming skal utføres oftere hvis det er nødvendig. Tømming skal skje uten unødig sjenanse for beboerne. Anlegget skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal være lukket, eventuelt låst. KAP. 4. HANDTERING AV SPESIALAVFALL 14 Handtering av spesialavfall Den som frembringer eller er i besittelse av spesialavfall har plikt til å levere denne til kommunens miljøstasjon. Spesialavfall skal transporteres på en forsvarlig måte til godkjent miljøstasjon og skal om nødvendig emballeres og merkes. 15 Oppbevaring av spesialavfall Spesialavfallet skal mellomlagres i miljøstasjon på en forsvarlig og forskriftsmessig måte. Foretak som pga. sin virksomhet frembringer større mengder spesialavfall kan bli pålagt midlertidig oppbevaring av dette på forsvarlig måte. Kommunen kan i slike tilfeller pålegge det enkelte foretak, for egen regning, anskaffelse av spesialcontainer for formålet. 16 Behandling av spesialavfall Alt spesialavfall oppbevares midlertidig og leveres til godkjent spesialavfallsmottak. Alle kostnader vedrørende mottak, lagring og levering av spesialavfall dekkes gjennom renovasjonsgebyret, Den enkelte virksomhet skal selv dekke kostnadene for leveranse av spesialavfall.
KAP. 5. SLAM OG AVFALLSGEBYRER 17 Gebyrer for renovasjon Alle som er beskrevet i 4 skal betale et årlig renovasjonsgebyr som innkreves av kommunen. Antall abonnement fastsettes av kommunen ihht. 24. Kommunen fastsetter regler for beregning av gebyrer og deponiavgifter. Kommunen kan fastsette differensierte avgifter for levering av avfall gjennom kommunal renovasjonsordning. Differensieringen fremkommer som ulik størrelse på oppsamlingsenhet(dunk) 18 Gebyrer for slamtømming Eiendom/ abonnent med septiktank, slamavskiller m.v. etter kap.3, skal betale et årlig gebyr for tømming og driftskontroll Eiendom/ abonnent skal betale gebyr ved ekstra tømming, når tømming skjer utenfor fast tømmeplan. Kommunen fastsetter regler for beregning av slamgebyr. 19 Levering av avfall til mottaksstasjon Kommunen fastsetter og innkrever gebyr/ avgift etter innlevert mengde ut fra vekt eller pris pr. stk eller volum. Kommunen kan fastsette differensiert gebyr på forskjellig type avfall, sammensetning og sorteringsgrad. I de tilfeller der kommunen har gitt andre tillattelse til å drive oppsamlingsplass/ behandlingsanlegg eller deponi for avfall, fastsetter disse egne betalingssatser for levering til disse anleggene og krever inn betalingen. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende for tømming av slamavskillere og fastsettelse av deponiavgifter m.v. 20 Innkreving av renter m.v. Innkreving av renovasjonsgebyr og gebyr for slamtømming skal utføres av kommunen. Årlige avfallsgebyrer med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter Panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. KAP. 6. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 21 Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskriftene, kan påklages etter forvaltningslovens bestemmelser. Det er ikke anledning til å påklage kommunalt vedtak gjort med hjemmel i forurensningsloven 26, 30 og 34. 22 Straff Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningsloven 79. 23 Delegasjon Kommunens myndighet og oppgaver etter disse forskriftene er delegert til det interkommunale selskapet Vest Finnmark avfallsselskap Vefas AS, Storengvn. 34, postboks 2220 Elvebakken, 9508 Alta. Delegasjonen gjelder gjennomføring av innsamling, mottak og behandling av avfall.
24 Retningslinjer med hjemmel i forskriftene. Kommunen gir Vefas AS v/ styret myndighet til å utarbeide utdypende retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av disse forskriftene. Disse skal godkjennes av Formannskapet. 25 Ikrafttreden Forskriften trer i kraft fra kunngjøringsdato Når denne forskrift trer i kraft, oppheves tidligere renovasjonsforskrifter. BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vera Isaksen Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 06/103 Sak 5/07: SØKNAD OM MIDLER FOR 2007 Faglig tilråding: Hasvik formannskap vedtar å innvilge kr 1000,- i støtte til RIO s arbeid for 2007. Beløpet belastes kto. 1.2403.1235.243. Saksutredning: Dok.: Søknad fra RIO dat. 27.11.06 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon fremmet i søknad til hele landsdelens kommuner om midler til deres arbeid for 2007. Av søknaden fremgår at RIO er en interesseorganisasjon som består av 60 tidligere rusmisbrukere som alle er aktivt representert. Organisasjonen er en politisk aktør, men partipolitisk nøytrale. Organisasjonen har fokus på verdier, der den enkeltes verdier står sentralt. Det er i stor grad de offentlige systemene som bestemmer aktiviteten i RIO. Organisasjonens medlemmer brukes av alle, fra rikspolitisk nivå, kommunepolitikere, departement, direktorat, spesialisthelsetjenester, fylkesmenn, fylkeskommuner, etater, kommunale tjenester og selvfølgelig brukere uansett ståsted. RIO underviser også i rus- og psykiatriutdanningen på Høgskoler over hele landet. Organisasjonens hovedfokus gjennom 10 års levetid har vært oppfølging og integrering etter ulike typer behandling. Formålet med RIO er: - Dele kompetanse med alle som jobber med eller er engasjert i rusproblematikk - Hovedfokus på ettervern/integrering, samhandling mellom private og kommunale tiltak og samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjenester, og i sammenheng med dette: bruk av Individuell Plan. - Hovedmålet er at flest mulig rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere skal få best mulig behandling og tilrettelegging for å kunne hanskes med problemene sine. - RIO tilstreber økt rekruttering ved at tidligere rusmisbrukere utvikler seg Sosialtjenesten anser arbeidet RIO gjør som viktig, og vil derfor fremme ovenstående faglige tilrådning: BREIVIKBOTN, den 9. januar 2007 Vera Isaksen Sosialleder
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vera Isaksen Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 06/122 Sak 6/07: SØKNAD OM STØTTE FRA PROSJEKTET SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP I VEST-FINNMARK Faglig tilråding: Hasvik kommune vedtar å innvilge kr 5.000,- i støtte til prosjektet Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vest-Finnmark. Beløpet belastes kto. 1.2505.1235.242 Saksutredning: Hasvik kommune (ordfører og rådmann) har gjennom Regionrådet blitt informert om prosjektet Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vest-Finnmark. Orienteringen ble gitt av Elisabeth Ludvigsen som er foregangskvinne for prosjektet. Kommunen er i etterkant blitt forelagt en søknad om midler, vedlagt et budsjett for en periode på 6 måneder. Budsjettet beløper seg til kr 320.000,-. Av prosjektplanen fremgår at en ser for seg at det hele skal inngå som et samarbeid mellom kommuner i Vest-Finnmark. Folketallet i disse kommunen er på ca. 35.000 innbyggere, for øvrig samme kommuner som samarbeidet om Vest-Finnmark krisesenter. Prosjektleder har for øvrig som målsetting å utvide distriktet med Porsanger og Kautokeino kommuner. Fra prosjektlederens side er det opplyst at det er ønskelig å legge tilbudet i tilknytning til Vest- Finnmark Krisesenter. Det fremgår også at prosjektleder ser for seg at tiltaket skal finansieres av kommunene i distriktet, fylkeskommunen og staten. Dersom en skal innvilge midler etter oppsettet fra prosjektleder på finansiering av prosjektet som skal gå over 6 måneder (320.000 : 35.000 x 1000), vil vår andel komme på ca. 9.000 kroner. Ser en for seg at både Porsanger og Kautokeino kommuner knytter seg til samarbeidet, vil folketallet øke til 42.000. Hasvik kommunes andel vil da beløpe seg til 7.600 kroner. Av arbeidsplan/prosjektplan fremgår at Vestfylket mangler slikt tilbud, i Øst er det to senter som tilbyr hjelp til bla. overgrepsutsatte. Det opplyses at Krisesenteret i Hammerfest ofte har henvendelser fra personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Prosjektleder ser for seg følgende målgruppe: - overgrepsutsatte og deres familie - privatpersoner og fagfolk som trenger informasjon og veiledning angående seksuelle overgrep - andre faggrupper, lærere, barnehageansatte - Høgskolen i Finnmark - Skoleklasser på alle trinn/nivå i distriktet Prosjektleder sier at Det fremgår videre at alle skal kunne henvende seg direkte, at tilbudet skal være gratis, døgnåpent og med utbygging av temakvelder. De ansatte sikres opplæring gjennom kurs og
skolering, det fremgår videre at tilbudet ikke skal erstatte det offentlige hjelpeapparat, men være et supplement til dette. Målsetting for tilbudet er: - Være støtte og hjelp for overgrepsutsatte når de trenger noen å prate med - Etter hvert bli møteplass for de som er i samme situasjon - Oppnå tillit som de overgrepsutsatte og deres familie - Formidle kunnskap om overgrepets skadevirkninger til ansatte, pårørende og fagfolk og de som er nevnt under mål - Gi veiledning om juridiske rettigheter og annen relevant informasjon - Samtlige kommunestyrer/helseutvalg tilbys info ved foredrag i prosjektperioden - Hjelp til selvhjelp. BREIVIKBOTN, den 11. desember 2006 Vera Isaksen Sosialleder
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vera Isaksen Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 06/380 Sak 7/07: BARNEHJEMS- OG INTERNATFOND Faglig tilråding: Hasvik formannskap støtter tiltaket til Tana kommune, og vedtar å innvilge kr 50,- pr. innbygger årlig for 2007 og 2008. Beløpet belastes kto. 1.1130.4500. Saksutredning: Dok.: Skriv fra Tana kommune v/ordføreren dat. 6.12.06 Tana kommune har gjennom ovenfornevnte skriv tatt initiativ til å etablere et fond som skal til godese tidligere barnehjemsbarn og internatbarn, for på den måten å gjøre opp for urett som er påført gjennom flere tiår. Bakgrunnen for initiativet fra Tana er summen av den kunnskap som er kommet frem de seneste årene, både gjennom granskning, bøker og media skriver ordføreren. Det er tidligere gjennom flere møter mellom tidligere barnehjemsbarn og fylkesmannen gjort henvendelser til kommunene om å ta ansvar, samt å avsette midler til erstatninger. Det er også bedt om at internatbarn bør få oppreisning i samme prosess. Tana kommune foreslår at kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen bidrar til å bygge opp et fond som skaper økonomisk rom for både granskning og erstatningsordning, eller på annen måte bidrar til at prosessen igangsettes. Konkret foreslår Tana kommune at hver kommune avsetter 50 kroner pr. innbygger i to år til fondet, og at fylkeskommunen og fylkesmannen yter en skjerv. Det foreslås også at fondet administreres av en styringsgruppebestående av representanter for kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen, i tillegg til representanter for tidligere barnehjems- og internatbarn. BREIVIKBOTN, Vera Isaksen Sosialleder
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sissel Mietinen Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 07/94 Sak 8/07: INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNESAMARBEIDET Faglig tilråding: I hht budsjettreglementets pkt. 5.3 vedtar formannskapet at kommunen søker om deltakelse i prosjektet Kvalitetskommune som skal foregå i perioden 01.01.07 31.12.09. Søknadsfrist er 15. februar 2007. Programmet skal gjennomføres i samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene og skal bidra til å styrke kommunesektorens omdømme. Arbeidet skal foregå innenfor kommunens vedtatt økonomiske ramme og intensjonene i Hovedavtalen skal ivaretas. Dersom Hasvik kommune blir valgt ut til å delta i programmet skal organiseringen av prosjektet lokalt avgjøres av formannskapet. Saksutredning: Den 23. oktober 2006 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom kommunal- og regionaldepartementet, helse og omsorgsdepartementet og kunnskapsdepartementet, KS og akademikerne, LO- kommune, YS kommune og Unio. Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet slik at innbyggerne merker en forbedring. Arbeidet lokalt må derfor spesielt involvere medarbeidere som møter innbyggerne. Kvalitetsutviklingen skal skje i et forpliktende samarbeid med medvirkning av lokalpolitikere, den administrative ledelsen og de ansatte/tillitsvalgte. Det sentrale samarbeidsprosjektet skal gi stimuleringshjelp til arbeidet lokalt i et større antall kommuner. Arbeidet skal trekke på eksisterende kunnskap og forsterke og videreutvikle det gode arbeidet som gjøres. Kvalitetskommunearbeidet skal ikke erstatte, men være et suplement til øvrig kvalitetsutviklingsarbeid. Prosjektet vil gjennom prosjektleder i KS og regionale veiledere bidra med støtte og kompetanse til analyse og dokumentasjon, prosess, metode/verktøy og eksempler. Prosjektet vil organisere regionale nettverk og arenaer for erfaringsdeling og bidra til samarbeidet mot NAV og Fylkesmannen. Deltakerkommunene bidrar med egeninnsats og finansieringen av denne. Arbeidet i den enkelte kommune vil ta utgangspunkt i organisasjonens reelle utfordringer. Den enkelte kommune avgjør selv innsatsområder og arbeidsform innenfor de mål og rammer som er trukket opp for programmet. Arbeidet lokalt må legges opp på en slik måte at det utløser størst mulig engasjement og medvirkning fra alle de tre partene. Kommunen må forplikte seg til deltakelse i nettverk og på annen måte bidra til erfaringsdeling og synliggjøring av resultater. Samarbeidet skal skje innenfor Hovedavtalens rammer og kommunens formelle styring av egen virksomhet. I brev av 20. desember 2006 fra kommunalminister Åslaug Haga, inviteres landets kommuner, deriblant Hasvik kommune, til å delta i kvalitetskommunesamarbeidet. En første søknadsfrist for deltakelse er satt til 15. februar 2007. Av kapasitetshensyn tas det sikte på å starte arbeidet i ca 50 kommuner i første halvår 2007 og 50 kommuner i andre halvår. Det tas sikte på å avholde oppstartskonferanse for de første 50 kommunene i midten av mars 2007. Kommuner som skal delta i programmet velges ut etter søknad, hvor kommunen skal tydeliggjøre egne innsatsområder og hvordan man tenker å arbeide, herunder sikre involvering. En overordnet
tidsplan for arbeidet skal fremgå av søknaden. De deltakende kommunene skal sette mål for eget forbedringsarbeid, også når det gjelder sykefraværsreduksjon. Målene trenger ikke være detaljert på søknadstidspunktet. Søknaden skal være behandlet på politisk nivå og det skal fremgå på hvilken måte lokalpolitikere, administrativ ledelse og de ansatt/tillitsvalgte har samarbeidet om søknaden Opplegget for kvalitetskommuneprogrammet: Arbeidet innebærer blant annet at: - Aktiviteten skal bygge på arbeid som allerede gjøres eller er gjort og utfyller og forsterker eksisterende arbeid. Det vises i denne sammenheng bl.a. til de bilaterale kvalitetsavtalene mellom KS og Regjeringen. - Fokus rettes mot pleie og omsorgssektoren og oppvekstsektoren. - Samarbeidet lokalt må spesielt involvere medarbeidere som møter innbyggerne - Kommunene skal i all hovedsak trekke på egne krefter, med bistand fra prosjektets innsatsteam og ressursmiljøer - Det lokale arbeidet må ha god forankring hos de folkevalgte - De deltakende kommunene må forplikte seg på konkrete mål når det gjelder nedgang i sykefravær - Arbeidet skjer innenfor kommunens vedtatte økonomiske ramme - Intensjonene i Hovedavtalen skal ivaretas Opplegg og fremdrift: - Programmet skal gjennomføres i perioden 01.01.07-31.12.09 - Prosjektet vil bestå av to delvis parallelle løp. Det ene går på tiltak for å redusere sykefravær. Det andre løpet konsentreres om andre kvalitetsforbedrende tiltak i kommunen - Som første og umiddelbare fase i satsingen startes et arbeid i et allerede utvalgt mindre antall (10-12) kommuner med høyt sykefravær, særlig innen pleie/omsorg og/eller oppvekst - Invitasjon til alle kommuner sendes ut før jul 2006. Det gjennomføres en oppstartskonferanse for de første 50 kommunene i midten av mars 2007. - Parallelt med dette samles/tilpasses verktøy knyttet til sykefravær og kvalitet. Erfaringer oppsummeres og nødvendig verktøy utvikles løpende ved behov. Opplegg for evaluering, formidling og profilering utarbeides. - Det er et mål at over halvparten av landets kommuner skal ha deltatt. Organisering Sentralt er samarbeidet organisert med et politisk kontaktmøte som består av politisk ledelse fra de deltakende departementene, KS ledelse og ledelse for de deltakende arbeidstakerorganisasjonene. Kontaktmøtet ledes av kommunalministeren og møtes ca to ganger i året. På administrativt nivå er det etablert en styringsgruppe som skal ha ansvaret for det faglige innholdet i programmet, utvelgelse av deltakerkommuner og oppfølging av programmet. Sekretariatet er lagt til KS. Den lokale organisering av samarbeidet tilpasses hva en skal oppnå i den enkelte kommune. Deltakerkommunene velger selv innretning og organisering av arbeidet, men må sikre representasjon fra de folkevalgte, ledelsen og de ansattes organisasjoner i styringen av arbeidet. Arbeidet må forankres i alle arbeidstakerorganisasjonene lokalt. Prosjektet skal eies av de lokale partene, politisk og administrativt, og disse må være aktivt engasjert i
kommunenes satsing, både i utforming og oppfølging. Det lokale prosjektet settes sammen av folkevalgte, ledere og tillitsvalgte/ medarbeidere. En må sikre seg at medarbeidere som deltar i den direkte tjenesteytingen er involvert i alle faser av prosjektet. De folkevalgte bør delta i både planlegging og gjennomføring av prosjektet. Kommunen må også sikre god analysekompetanse lokalt og at det er forpliktende prosesser for å utarbeide tiltaksplaner og konkrete arbeidsmål på områder med behov for forberdinger. Deltakerkommunene må beskrive partssamarbeidet i søknaden. Kommunene velges ut fra kriteriene motivasjon for å arbeide med reduksjon av sykefravær/ økt nærvær og motivasjon til målrettet arbeid med kvalitet i tråd med intensjonen i prosjektet. Kommunene gis direkte veiledning og oppfølging, primært gjennom nettverksarbeid. Veiledere fra prosjektet, NAV og evt andre eksterne ressurser bistår nettverkene og kommunene. I oppstarten kan prosjektet trekke på ressurspersoner og kompetanse fra partenes miljøer. Alle lokale veiledere gis samme opplæring/trening. Prosjektleder og sekretariat( lagt til KS) med veiledere ivaretar løpende kontakt med alle aktører sentralt, regionalt og lokalt herunder NAV, KS i regionene/fylkene, fylkesmannen og organisasjonene. Prosjektleder har som sentral oppgave å nettverksorganisere arbeidet med kommunene, sørge for direkte bistand til kommunene ut fra de gitte ressurser og formidle resultater fra arbeidet. Prosjektleder utarbeider forslag til konkretisert prosjektplan med milepæler. Avtalepartene bidrar med/avgir arbeidskraftressurser. Disse samarbeider direkte med og bistår prosjektleder. Oppstartsfase med hovedfokus på sykefravær Den første fasen har som mål å redusere sykefraværet i kommuner slik at utstøting til varige helserelaterte trygdeytelser forebygges. Fokus i dette arbeidet er tiltak rettet mot kommunen som arbeidsgiver innenfor sykepengeperioden(1 år). For de 12 allerede utvalgte innsatskommunene i denne fasen, avholdes oppstartskonferanse i januar 2007. Hver kommune skal utarbeide en prosjektplan der mål, tiltak, tidsfrister, ansvar, rapportering og evaluering er beskrevet. Kommunen må utarbeide forpliktende resultatmål for reduksjon av sykefravær. I prosjektplanen må prosjektet sette mål, utarbeide tiltak og rapportere på måloppnåelse. Resultatmål for sykefravær må gjelde på alle nivåer. Både i oppstartfasen og i hovedfasen er medvirkningsprosesser for identifisering av innsatsområder og tiltak for å redusere sykefravær og nærvær et viktig element i gjennomføringen. Det foreligger gode beskrivelser av gjennomprøvd metodikk som har nedenfra og opp perspektivet. Eksempler på dette er, Flink med folk, Medarbeiderskap. Modellkommuneforsøket, bemanningsvurderingen FRYD, LØFT, medarbeiderundersøkelser. Gjennom ulikt FoU arbeid er det identifisert en del kritiske suksessfaktorer som er avgjørende i det lokale sykefraværsarbeidet. Denne kunnskapet må anvendes i oppstartsarbeidet med sykefravær. I tillegg er det nødvendig å sikre topplederfokus. Sykefraværsarbeid og kvalitetsforbedring handler i stor grad om ledelse, forankring, gode styringssystemer. Fokus på resultater og gjennomtenkte prioriteringer på høyt administrativt og politisk nivå. Det faktiske sykefraværet og rutiner for oppfølging av sykemeldte må gis oppmerksomhet for å bedre oppfølging av sykemeldte. Her vil Stoltenbergutvalgets modell som ble lagt fram 6, nov. 2006 være førende. Kjernen i oppfølgingen er lederengasjement og den sykemeldtes egenvurdering av arbeidsevne.
Hovedrase bedre kvalitet for innbyggerne Effekter av arbeidet skal være: - At innbyggerne opplever en forbedring i kvaliteten i sin kontakt med kommunen - At sykefraværet i kommunesektoren reduseres Gjennomføringen og metodikken beskrevet under oppstartfasen med hovedvekt på sykefravær vil gjelde alle nye kommuner som kommer med i prosjektet. I det følgende beskrives det arbeidet som går på tjenestekvalitet. Kvalitet Det er et mål for prosjektet at innbyggerne og de som mottar kommunale tjenester skal merke at kvalitetn på tjenestene blir bedre, når kommunen deltar i programmet kvalitetskommuner. Den direkte kontakten, dialogen og samhandlingen mellom medarbeider og innbygger er valgt som det sentrale kvalitetsfokus i programmet. Det finnes en rekke definisjoner og begreper som beskriver hva kvalitet er, også innenfor hvert kommunalt tjenesteområde. Det er viktig i dette prosjektet at kvalitetsbegrepet ikke blir for komplekst og fragmentert. Det er også et hensyn i denne satsingen at kvalitetsforståelse skal knyttes til den daglige praksis i kommunen på det enkelte tjenestested og i kontakten mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Kvalitet handler om å tilgodese behov og innfri forventninger. Dette innebærer at kvalitets - forbedring har to innfallsvinkler: - Å skape realistiske forventninger gjennom god informasjon - Å forbedre resultatet Ut fra dette kan vi i denne sammenheng oppfatte kvalitet som: - Hva innbyggerne vil kunne forvente seg i kontakten, dialogen og samhandlingen med kommunen - Opplevd kvalitet i kontakten mellom medarbeider og innbygger Oppsummert handler alt dette om kvalitet i utføring og overlevering av tjenester. Både innholdet i tjenesten, de vilkår tjenesten gis på og måten tjenesten utføres på må ha fokus i arbeid med kvalitet. Vilkår som tjenesten gis på kan være tilgjengelighet, regularitet og kontinuitet, forutsigbarhet og punktlighet, fleksibilitet og tilpasning. Ingenting vil imidlertid oppleves som kvalitet om det ikke settes fokus på måten tjenesten gis på. Hvordan tjenesten gis, handler om kontakten, dialogen og samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Innbyggerne forventer med rette å bli sett, hørt, møtt med respekt og tatt på alvor. Dette er utgangspunktet for å utvikle praksis i møtet mellom ansatt og den som mottar tjenesten og må være hovedfokus i prosjektet. Hver kommune og hver tjeneste i kommunen må drøfte og reflektere over kvalitetsbegrepet og kvalitetskjennetegn ved egen virksomhet ut fra siktemålet i satsingen. Å vurdere egen kvalitet og sette egne kvalitetsmål skal stå sentralt i prosjektet, sammen med å identifisere kommunens forbedringsområder og iverksette tiltak. Kvalitetsbestemmelser i gjeldende lover og forskrifter og føringer i kvalitetsavtalene mellom stat og kommunesektor legges til grunn, bl.a. forskriften for kvalitet i pleie og omsorg. Kvalitetsarbeidet i dette prosjektet skal foregå innenfor eksisterende ressursrammer. Kvalitetsforbedrende tiltak som skal gjøre innbyggerne med fornøyd, har ventelig også en effekt for reduksjon av sykefraværet.
BREIVIKBOTN, Sissel Mietinen Rådmann