Styrets leder har ordet... 3. Formål, visjon, organisering og finansiering... 4. Styret 2009 og administrasjonen... 5

Styrets leder har ordet.... 3 Formål, visjon, organisering og finansiering... 4 Styret 2009 og administrasjonen.... 5 Redegjørelse for fortsatt drift.. 6 Balanse pr. 31.12.2009... 7 Resultatregnskap 2009..... 8 Bruk av midler 2009..... 9 Noter til årsregnskapet.. 11 Revisjonsberetning... 12 Fokus for 2009....... 13 Utviklingen av markedet for frukt og grønt i 2009.. 14 Forbruksutviklingen i kg. pr. capita.... 15 Resultatmåling av OFG sin virksomhet i 2009. 16 PR og redaksjonelle samarbeid. 17 PR informasjon.... 18 Markedsføring...... 26 Mat.no...... 30 Frukt.no...... 31 MER-kampanjen..... 32 Skolefrukt.... 36 2

OFG har også i 2009 rettet sitt arbeid i all hovedsak direkte mot forbruker. Arbeidet fra tidligere år er videreført med mål om å være en bidragsyter til økt forbruk av frukt og grønt. Frukt.no er OFG sin viktigste kanal mot forbruker. I gjennomsnitt har over 100.000 unike brukere besøkt OFG sine informasjonssider hver måned. Toppbesøk var i oktober med 180.000. Veksten i antall brukere fortsetter og OFG ser på dette som et bevis på at forbruker søker informasjon og kunnskap om frukt og grønt Nettopp økt kunnskap er en av flere faktorer OFG mener er viktig for forbruksvekst og den faktoren OFG har best forutsetninger til å kunne påvirke. OFG har gjennom resultatmåling i 2009 ytterligere styrket sin posisjon som nøytral og troverdig informant hos de norske forbrukerne. Fra 2008 til 2009 kan man se en signifikant økning i den OFG tilskrevne kunnskapsindeksen rettet mot forbruker. Presseoppslagene i 2009 hvor OFG har vært involvert har utviklet seg positivt gjennom økt antall lesere og økt verdi i kroner viser målinger gjort gjennom Retriever. OFG har gjennom flere år gitt ut en årlig rapport over omsatt volum og verdi av frukt og grønt. I 2009 ble denne rapporten gjort pr måned samtidig som norske og importerte varer ble samordnt i en månedlig statikk over volumutviklingen i det norske markedet. Etter flere ti år med positiv forbruksutvikling registrerte OFG våren 2009 at denne trenden hadde snudd. I styremøte i juni ble utviklingen diskutert og administrasjonen ble bedt om å følge utviklingen tett gjennom sommeren. Trenden fortsatte og styre ba administrasjonen rope et varsko i norsk presse. Resultatet ble hovedoppslag i Dagsrevyen, tre sider i Aftenposten og flere titalls oppslag i media generelt. Varskuet ble lagt merke til at og førte til økt innsats avmarkedsoperatørene i bransjen. OFG sine MER konsepter rettet mot idrett og barnehager er stadig i positiv utvikling gjennom økt oppslutning og omsetning. OFG sin NM i frukt blant dagligvarekjedene er også i 2009 gjennomført med suksess. Vinnerbutikkene er gode eksempler på hvordan omsetningsleddet kan påvirke forbrukerne til økt forbruk. I 2009 startet OFG arbeidet med å kartlegge spisedøgnet til den norske forbruker. Resultatet fra dette arbeidet vil bli sentralt i det nye 5 om dagen konseptet OFG vil lansere i 2010. Konseptet vil bli forankret blant bransjens markedsoperatører og hos helsemyndighetene, men vil først og fremst være rettet mot forbruker. Lykkes man med 5 om dagen vil den norske forbruker doble sitt forbruk pr dato. Styret vil ta opp til vurdering om budsjetterte aktiviteter i 2010 kan endres til fordel for styrking av 5 om dagen konseptet. Avslutningsvis vil jeg takke OFG sin administrasjon for vel utført 2009. Takk også til øvrige styremedlemmer for utmerket samarbeid. Det er mitt inntrykk at administrasjon og styre ser med forventning og spenning frem til lansering av nytt 5 om dagen konsept i 2010. Ett konsepts som kan samle og skape motivasjon for alle aktører som utrettelig arbeider med økt forbruk av frukt og grønt som mål Økern, 21. februar 2010 Jan Hammarstrøm 3

Formål OFG skal gjennom markedsførings- og informasjonsaktiviteter stimulere til økt totalforbruk av frisk(e) frukt, bær, grønnsaker og poteter i det daglige kostholdet i Norge. Visjon OFG skal være Norges viktigste pådriver, kompetansesenter, idéskaper og inspirator for å påvirke bruken av frisk(e) frukt, bær, grønnsaker og poteter. OFG skal være en konkurransenøytral medbygger av totalmarkedet for frukt og grønt i Norge. Organisering Stiftelsen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), lokalisert i Oslo, er en felles organisasjon for grøntbransjen i Norge som er opprettet for å drive generisk (nøytral) informasjons- og markedsføringsarbeid til nytte for alle som produserer og selger friske grøntvarer. OFG skal rette sine aktiviteter mot handelsleddet og forbruker, for der i gjennom å øke forbruket og totalmarkedet av frukt og grønnsaker. OFG er organisert som en offentlig stiftelse med en urørlig kapital på kr. 200.000. Beløpet er fordelt i ni like deler på de organisasjonene som etablerte stiftelsen: Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Gartnerforbund, Grøntprodusentenes Samarbeidsråd, Oikos - Økologisk Landslag, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, Bama-Gruppen, Coop og ICA. Finansiering OFG finansieres ved hjelp av midler fra den kollektive dekningen av omsetningsavgift på hagebruksprodukter, andre jordbruksavtalemidler, oppdragsmidler (bl.a. fra norske produsenter) og andre bidrag. I tillegg mottar OFG midler fra Sosial- og helsedirektoratet for finansiering av Skolefrukt-prosjektet, som driftes gjennom et eget kostnadssenter i OFG. Rettmessig bilde av utviklingen og resultatet Etter styrets oppfatning gir årsberetningen for 2009 et rettmessig bilde av utviklingen og resultatet av virksomheten for regnskapsåret 2009. 4

Styret 2009 Organisasjon: Medlem: Varamedlem: Norges Bondelag Jen Edvard Kase (AU-medlem) Anders Huus Norsk Bonde- og Småbrukarlag Arne Lofthus Kirstin Sollid Norsk Gartnerforbund Kristin Bue Jahn (AU-medlem) Katrine Røed Meberg Grøntprodusentenes Samarbeidsråd Hallvor Kirkemo Ola Langvasbråten OIKOS Marianne Bøthun Asbjørn Løvstad Norges Frukt- og Grønnsakgross. Oddmund Østebø Stein Jørgensen Forbund Bama-Gruppen AS Jan Hammarstrøm (Styreleder, AU-medlem) Astrid Lødemel Coop Norge AS Øyvind Bergstrøm Geir Ødevarp ICA Norge AS Espen Endresen Jan Rognstadbråten Administrasjon Kontoret var i 2009 bemannet som følger. Direktør: Informasjonssjef: Markedskonsulent: Web-redaktør: Matkonsulent og prosjektleder for MER: Prosjektleder Skolefrukt: Prosjektassistent Skolefrukt: Prosjektassistent Skolefrukt: Guttorm Rebnes Britt Kåsin Tone Eggum Kari Jørgensen Toril Gulbrandsen Tore Angelsen Henriette Johansen (permisjon) Julie Langseth 5

Redegjørelse for forutsetninger om fortsatt drift I årsregnskapet er fortsatt drift forutsetningen som er lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Videre drift av OFG forutsetter fortsatt bidrag fra norsk produksjon, i dag landbruksoppgjøret. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i OFG anses tilfredsstillende. Det avholdes regelmessige internmøter hvor ledelse og ansatte har en åpen dialog. Sykefraværet i 2009 var på et tilfredsstillende lavt nivå, 6% av total arbeidstid. Det var i 2009 ikke noen personskader, ei heller hadde OFG skader eller ulykker på noe av sitt materiell. Likestilling OFGs administrasjon består av fem kvinner og to menn. Lederen for kontoret er mann. Styret i OFG har åtte mannlige og et kvinnelig styremedlem. Både styret og OFGs ledelse er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Det er for øyeblikket ikke iverksatt konkrete tiltak for å fremme dette arbeidet, men styrets målsetting er naturligvis å innfri samfunnets forventninger på sikt. Ytre miljø Bedriftens virksomhet har begrenset forurensende effekt på det ytre miljø. Disponering av resultat Disponering av ubrukte midler er overført i ny regning innenfor forskjellige aktivitetsområder. Oslo, 23. februar 2010 Jan Hammarstrøm Styreleder Espen Endresen Arne Lofthus Øyvind Bergstrøm Kristin Bue Jahn Marianne Bøthun Oddumund Østebø Jens Edvard Kase Hallvor Kirkemo Guttorm Rebnes Direktør 6

EIENDELER 2009 2008 noter Omløpsmidler VPS-konto 0 48 831 Kundefordringer 150 564 149 675 Fordring fylkesskattesjefen 1 437 774 2 021 482 Andre kortsiktige fordringer 988 379 243 725 Kasse 3 000 3 000 Bank 2 12 270 851 15 116 232 Bank skattetrekk 260 091 275 855 Sum Omløpsmidler 15 110 659 17 858 800 SUM EIENDELER 15 110 659 17 858 800 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Grunnkapital 2 200 000 200 000 Sum egenkapital 200 000 200 000 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 9 076 071 11 661 292 Forskuddstrekk 258 023 271 833 Skyldig arbeidsgiveravgift 229 396 274 563 Annen kortsiktig gjeld 12 000 150 460 Avsatte feriepenger 388 898 380 156 Mva-reserve 1 300 000 1 300 000 Ubenyttet ved Omsetningsrådet 160-752 Ubenyttet ved Kvalitet og salgsfr.tiltak 49 781 52 004 Ubenyttet ved Frukt og grønt i skolen 3 596 330 3 569 244 Sum kortsiktig gjeld 14 910 659 17 658 800 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 15 110 659 17 858 800 7

2009 2008 noter Driftsinntekter Offentlige tilskudd 3 32 713 000 32 007 000 Elevbetalinger Skolefrukt 4 17 260 015 20 804 394 Salgsinntekter 101 872 305 039 Sum inntekter 50 074 887 53 116 433 Driftsutgifter Lønns og personalkostnader 5 5 003 968 4 981 182 Driftskostnader (opplysningsvirksomhet) 45 292 505 59 366 455 Sum kostnader 50 296 473 64 347 637 Driftsresultat -221 586-11 231 204 Finansinntekter 250 817 1 505 968 Årsresultat 29 231-9 725 236 Overføringer Overført fra/til Omsetningsrådet 921 9 Overført fra/til Kvalitet og salgsfr.tiltak 1 224 3 447 Overført fra/til Frukt og grønt i skolen 27 086-9 728 692 Overført/dekket 29 231-9 725 236 Oslo, 23. februar 2010 Jan Hammarstrøm Styreleder Espen Endresen Arne Lofthus Øyvind Bergstrøm Kristin Bue Jahn Marianne Bøthun Oddumund Østebø Jens Edvard Kase Hallvor Kirkemo Guttorm Rebnes Direktør 8

Motatt Finans Salgs- Forbruk Saldo tilskudd inn./kostn. inntekter midler Omsetningsavgiftens midler Ubenyttet pr 1.1.09-752 Tilbakebetalt ubenyttet pr. 1.1.09-9 Mottatte midler 8 600 000 Finansinntekter 235 762 Langsiktige holdningskampanjer 195 000 Langsiktige produktkampanjer 6 495 1 799 885 Opplæringskonsept rettet mot butikk 209 361 Pressesamarbeid/informasjon 13 634 694 096 Fellesprosjekter med opplysningskontorene i landbruket 251 986 Andre tiltak 295 588 Administrasjon/driftsutgifter 21 278 5 430 332 SUM 8 600 000 235 762 41 407 8 876 248 Netto forbruk 8 599 079 921 Overført til neste år 160 Kvalitets- og salgsfremmende tiltak Ubenyttet pr 1.1.09 52 004 Tilbakebetalt ubenyttet pr 1.1.09-3 447 Mottatte midler 7 350 000 Langsiktige holdningskampanjer 2 254 867 Langsiktige produktkampanjer 2 104 050 Markedsundersøkelser 660 369 Opplæringskonsept rettet mot butikk 184 897 Presseaktivitet 1 339 734 Skoletiltak/ernæring 105 000 Andre tiltak 8 000 707 859 SUM 7 350 000 8 000 7 356 776 Netto forbruk 7 348 776 1 224 Overført til neste år 49 781 9

Motatt Finans Salgs- Forbruk Saldo tilskudd inn./kostn. inntekter midler Skolefrukt Ubenyttet pr. 1.1.09* 3 569 244 Mottatte midler 16 763 000 Finansinntekter 15 055 Lønn og sosiale utgifter 1 439 540 Driftsutgifter 52 465 5 063 583 Informasjonstiltak 848 532 Elevbetalinger 2009 17 260 015 17 434 333 Prisnedskrivning: Abonnement kr 1,- - 2009 9 036 309 Ubenyttet før 2004 102 098 Provisjon til kortselskapene 139 054 SUM 16 763 000 15 055 17 312 480 34 063 449 Netto forbruk 16 735 914 27 086 Overført til neste år 3 596 330 * Herav midler fra SLF med opprinnelse fra 2004 kr 1 976 662,- Sum mottatt 32 713 000 Netto forbruk 32 683 769 250 817 17 361 887 50 296 473 Resultat 29 231 3 646 271 10

NOTE 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og NRS 8 - God regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Tilskudd inntektsføres når de mottas. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. NOTE 2 Bundne midler Grunnkapital er satt inn på egen bankkonto med kr 200 000. NOTE 3 Offentlig tilskudd Avgiftspliktig del av tilskudd er kostnadsført på prosjektene. NOTE 4 Elevbetalinger Skolefrukt Elevbetalinger er inntektsført med kr 17 260 015. Elevbetalingene er basert på innbetalinger av kr 2,50 pr. frukt pr. dag fra elever som har foretatt innbetaling via Skolefrukts administrasjonssystem. Beløpet har uavkortet blitt utbetalt til leverandørene som har levert frukt og grønnsaker på de aktuelle skoler. OFG foretar kun en administrativ jobb, ved innkreving og utbetaling, uten å trekke gebyrer eller å beregne avanse. NOTE 5 Lønns- og personalkostnader 2009 2008 Lønn 3 383 618 3 383 618 Arbeidsgiveravgift 626 014 615 880 Pensjonsforsikring 459 731 694 519 Andre ytelser 309 684 287 165 Sum personalkostnader 5 003 968 4 981 182 Lønn og annen godtgjørelse til daglig leder 1 095 982 901 449 Honorar til OFGs styre 136 340 128 120 Andel av kollektiv pensjonspremie til daglig leder utgjør kr 98 794 Revisjonshonorar er kostnadsført med 30 000 35 000 Beløp er ekskl. mva. NOTE 6 Obligatorisk tjenestepensjon Stiftelsen er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Stiftelsens pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. 11

12

OFG har gjennom 2009 arbeidet etter OFGs strategi-, markeds- og PR-plan for 2009. Planen skal, på samme måte som planen for 2008, lede OFGs arbeid med å finne frem til målrettede virkemidler som bidrar til å rive ned barrierene som hindrer økt forbruk av friske frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Forbruket gikk i 2009 tilbake. Total gikk forbruket i kilo av frukt og grønt tilbake med 4,6% pr. capita (frukt - 4,8% og grønt 4,2%). Forbruket av poteter har imidlertid økt med +2,2% pr. capita. Pr januar 2010 spiser hver innbygger i Norge pr. år: 43,8 kg grønnsaker 71,5 kg frukt og bær 21,6 kg poteter 136,9 kg totalt Det er fortsatt et stort helsefokus i brede lag av befolkningen. Stadig flere blir opptatt av å spise sunnere, og frukt og grønt er noe man ønsker å spise mer av. Intensjonene og ønske er absolutt til stede, men det er store grupper som ikke klarer å omstille dette til praksis. I 2009 gikk forbruket kraftig tilbake etter å ha hatt en jevn økning gjennom ti år. I første halvår hadde man en tilbakegang i volumet på mer enn 12 000 tonn og fasiten for året ble en tilbakegang på 15 000 tonn. Årsaken er sammensatt, men man mener at finanskrisen, som slo til høsten 2008 er hovedårsaken. Generelt hadde en gjennomsnittlig norsk familie bedre økonomi i 2009 enn tidligere år grunnet et historisk lavt rentenivå. Følelsen av krise har nok likevel ligget i underbevisstheten hos folk. Man har blitt mer opptatt av økonomien sin og at man skal gjøre kloke valg. Dette har ført til at forbrukerne har lagt om handlemønstret sitt fra å handle i fullsortiments dagligvarebutikker til lavprisbutikker. Lavprisbutikkenes omsetning har gått klart frem og de selger også mer frukt og grønt. Flere av lavprisbutikken er uten tvil dyktige med varegruppen, men de har ikke klart å selge den samme mengden frukt og grønt som fullsortimentsbutikkene solgte til dem tidligere. OFG valgte sist høst å gå tydelig ut i mediene å varsle om den kraftige tilbakegangen. Hypotesen var at forbrukerne ikke var bevisste på at de spiser mindre. På direkte spørsmål sier forbrukeren at de ønsker å handle mer penger og handle større mengde frukt og grønt selv om man befinner seg i en finanskrise. De samme svarer at de ønsker å bruke mindre på snacks, sukkervarer og tobakk. Realiteten er imidlertid stikk motsatt. Oppslagene i mediene ga klar effekt. Trolig var det med på både å motivere kjedene til å ta ekstra tak i frukt og grøntkategorien, samtidig med at vi forbrukere ble mer bevist. Resultatet ble at tilbakegangen flatet ut mot slutten av 2009. I januar 2010 ser forbruket til å ta seg opp igjen. OFG sitt arbeid pr og redaksjonelle samarbeid hadde i 2009 en dreining mot større oppslag i større medier. Om man vurderer oppslagene førte dette til at man nådde flere lesere, men at antallet gikk tilbake fra året før. Verdiene av oppslagene er høy sett opp i mot de ressursene som legges ned. Bruken av Frukt.no har gjennom hele 2009 gått kraftig opp. Gjennomsnittlig hadde man en vekst i antall brukere på +60,5%. Toppmåneden var oktober med hele 180 000 unike brukere. OFG sin strategi om å satse digitalt og definere seg som en innholdsleverandør synes fortsatt å være riktig. OFG har gjennom 2009 videreført sitt arbeidet med å kommunisere rett mot forbrukeren OFGs styre besluttet i Det Fem om dagen Økningen av forbruket som man har hatt gjennom flere år kan i stor grad knyttet opp mot de som spiser relativt mye i utgangspunktet. Den store utfordringen er derfor å klare å skape positive kostholdsvaner i hverdagene. Mange får ikke til å kjøpe, de glemmer å kjøpe frukt og grønt, spesielt grønt når de er å handler. Frukt og grønt blir derfor ikke tilgjengelig når de skal tilberede og spise mat hjemme. 13

OFG utga i 2009, på samme måte som for 2006, 2007 og 2008, i samarbeid med Frukt- og grønnsaksgrossistenes servicekontor (FGS) og Nielsen Norge Totaloversikten for frukt og grønnsaker. Totaloversikten er en årlig utgivelse, og har til hensikt å gi en objektiv og nøytral oversikt over utviklingen av forbruket av frisk(e) frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Målet er at Totaloversikten skal bli en nyttig oversikt for bransjen, pressen og alle andre som er opptatt av å få frem et korrekt bilde av utviklingen av forbruket. Totaloversikten er todelt. Dels gir den oversikt over total tonnasje ut fra grossist de siste ti år fordelt på norsk og import. Den andre delen er en oversikt over verdi av frukt og grønnsaker ut av butikk. Denne statistikken er samlet inn av Nielsen Norge. En avgjørende forutseting for god statistikk på frukt og grønnsaker er at alle forretninger følger den samme kodingen. Generelt i dagligvarehandelen benytter man en EAN-koding varene. EAN-kodingen benyttes også for frukt og grønt, men kun for pakkede produkter. For løse produkter har man kunnet benytte et internasjonalt kodesystem for frukt og grønt ved navn PLU. Praksisen i benyttelsen av PLU har imidlertid ikke vært konsistent mellom kjedene, og det har derfor vært vanskelig å lage en oversikt over totalmarkedet. Verdiandel av grønnsaker totalt De største bidragsyterne til vekst innenfor grønnsaker 2008-2009 Total grønnsaker vokste med 492 millioner NOK inkl. MVA ut av butikk. Gjeldene oversikt er kun et uttrekk av de produktene som bidrar positivt til verdiveksten. Enkelte produkter har også gått tilbake i samme periode. Dette er årsaken til at oversikten går utover 100%. En total oversikt vil bli gitt i Totalrapporten for 2009. TOMAT AGURK GULROT AVOCADO SALAT-OG BLADGROENNSAKER MANDELPOTET BROCCOLI ISBERGSALAT HJERTESALAT PAPRIKA KEPALOEK GUL KEPALOEK ROED PURRE BLOMKAAL SJALOTTLOEK SELLERIROT RUCCULASALAT SJAMPINJONG ASPARGES BEATE POTET 7,7 % 7,0 % 6,6 % 5,7 % 5,3 % 4,1 % 3,9 % 3,7 % 3,0 % 2,3 % 2,1 % 1,9 % 1,8 % 1,4 % 1,3 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 12,5 % 22,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per januar 2010. Verdiandel av frutk og bær totalt De største bidragsyterne til vekst innenfor frukt 2008-2009. Total frukt vokste med 97 millioner NOK inkl. MVA ut av butikk BANAN 81,9 % KLEMENTIN 34,9 % BRINGEBAER 25,0 % KIWI 15,3 % JORDBAER 13,6 % MELON 11,9 % APPELSIN 6,7 % DRUE 6,1 % BLAABAER 5,9 % EPLE 5,3 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 14 Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per januar 2010.

Tallene er basert på tonnasje inn til grossist 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Frukt 56,3 56,9 58,4 59,4 62,3 64,8 68,1 69,4 73,3 75,1 71,5 Grønnsaker 36,4 36,7 37,9 38,8 39,7 41,2 40,6 42,1 43,1 45,7 43,8 Sum F&G 92,8 93,6 96,3 98,2 102,0 105,9 108,7 111,5 116,5 120,8 115,3 Poteter 27,0 30,5 30,4 26,5 24,9 23,1 21,5 20,0 20,2 21,2 21,6 Sum F&G og poteter 119,8 124,0 126,7 124,8 126,9 129,0 130,2 131,4 136,7 142,0 136,9 Totaloversikten for 2009 foreligger i trykket format og på web. 15

Dette er fjerde gang resultatmål for Opplysningskontoret for frukt og grønt sin informasjons- og markedsføringsvirksomhet overfor forbrukerne måles. Opplysningskontoret for kjøtt (OFK), Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt (OEH) og Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) utviklet i felleskap et resultatmålesystem i 2006. En forutsetning for å lykkes med informasjonsarbeidet er å være kjent i markedet, og årets måling viser at OFG har opprettholdt sin sterke posisjon og også styrket sin posisjon i markedet ytterligere i 2009. OFG har styrket flere viktige resultatmål i 2009, og opprettholder en meget sterk og stabil posisjon på øvrige mål. Arbeidet til Opplysningskontoret for frukt og grønt er definitivt inne i en positiv trend, og alle resultatmål for 2009 viser et enten stabilt nivå fra tidligere, eller en styrking av mål som allerede hadde gode resultater. OFG er det kontoret som kan vise til det høyeste kunnskapsnivået i befolkningen for sine produktkategorier, og også de sterkeste og mest positive holdningene og oppfatninger om positivitet. I tillegg ser vi at OFG har klart å styrke sin posisjon, og forbrukerne tilskriver i økende grad sin kunnskap om produktkategoriene til OFG for alle OFGs produktkategorier. Dette er meget positivt. Frisk frukt og bær samt friske grønnsaker er de produktkategoriene som utmerker seg aller mest positivt, og som står for de aller høyeste score når det gjelder kunnskapsindeks, holdningsindeks og positivitetsindeks blant alle produktkategorier som måles, uansett opplysningskontor. Arbeidet med friske grønnsaker ser vi er inne i en spesielt positiv trend. Både positivitet og holdning til produktkategorien har forbedret seg ytterligere i 2009, fra et nivå som i utgangspunktet var meget godt. For frisk frukt og bær samt ferske poteter opprettholdes stort sett de sterke nivåene fra tidligere år. For ferske poteter ser vi også en økning i kunnskapsnivå blant befolkningen som er meget gledelig, og kan ses i direkte sammenheng med at OFG tilskrives en økende del av befolkningens kunnskapsendring for alle OFGs produktkategorier. Vi så en nedgang i positivitetsindeks for ferske poteter i 2007, men denne nedgangen er stoppet opp og nivået har vært stabilt siden. Opplysningskontoret for frukt og grønt skal gjennom sin virksomhet skape forbrukslyst, noe som resultatene viser at de innfrir svært godt, slik de også har gjort siden oppstart av målingene. Totalt sett ligger OFG-tilskrevet indeks for forbrukslyst på 45,9; dvs. at 45,9% av all økning i forbrukslyst tilskrives Opplysningskontoret for frukt og grønt og deres arbeid. Dette er det nest beste nivået som måles, sammenlignet med de øvrige opplysnings-kontorene. Opplysningskontorets resultater uttrykkes i in dekser, der 0 er laveste nivå og 100 høyeste. 16 % 5 % 12 % Stoler mer på OFG enn matvareprodusentene Stoler IKKE mer på OFG enn matvareprodusentene Vet ikke Opplysningskontoret spiller fortsatt en helt sentral rolle som en nøytral informatør innen frukt og grønt. Figuren viser at opplysningskontoret nyter atskillig større anseelse blant for brukerne enn næringens bedrifter. Hele 66% stoler mest på Opplysningskontoret for frukt og grønt, hvilket har holdt seg stabilt siden 2006. 66 % Kjenner ikke til OFG / frukt.no Ferske poteter Frisk frukt og bær Friske grønnsaker Totalindeks 2006 2007 2008 2009 2006 2007 2008 2009 2006 2007 2008 2009 2006 2007 2008 2009 Kunnskapsindeks 47,8 51,1 48,9 51,1 57,8 57,8 57,8 59,1 56,7 58,9 57,8 58,9 54,1 55,9 54,8 56,4 OFG-tilskrevet kunnskapsindeks 13,4 12,7 13,1 15,1 18,3 17,2 19,3 19,5 18,3 17,2 18,5 20,0 16,7 15,7 17,0 18,2 Positivitetsindeks 80,0 76,7 76,7 77,0 87,8 87,8 87,8 88,2 85,6 85,6 85,6 87,3 84,4 83,3 83,3 84,1 Holdningsindeks 72,6 70,9 71,7 71,9 80,0 80,6 80,6 81,2 82,1 82,1 82,4 83,2 78,2 77,9 78,2 78,8 Holdningsindeks B n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a n/a 82,2 82,5 83,5 n/a n/a n/a n/a OFG-tilskrevet indeks for forbrukslyst - i befolkning 40,8 41,5 40,1 39,1 51,6 54,4 53,1 51,4 47,5 49,5 47,8 47,2 46,6 48,5 47,0 45,9 OFG-tilskrevet indeks for forbrukslyst - blant barn Kartlegges ikke 41,2 41,6 39,1 39,0 39,2 38,7 38,7 38,1 40,2 40,2 38,9 38,5 Signifikant positiv endring Signifikant negativ endring 16

OFG sin posisjon som en objektiv og troverdig kommunikator for frukt og grønnsaker er sterk hos den redaksjonelle pressen. Man har gjennom mange år hatt et svært høyt antall redaksjonelle samarbeid pr. år; noe man også har hatt gjennom 2009. Det ser ut til at OFGs rolle som innholdsleverandør til den redaksjonelle pressen stadig er sterk. OFG tilstreber å bli referert i de redaksjonelle samarbeidene man inngår. Det er likevel mange som benytter seg av OFG sitt innhold uten å nevne at vi står bak. OFG har valgt å ha en pragmatisk holdning til dette, da det til syvende og sist er budskapet om frukt og grønnsaker som er det viktigste. OFG benytter Retriever som samarbeidspartner for å følge med på hvordan kommunikasjonen går inn i de redaksjonelle mediene (papir, web og eter. Kulørt ukepresse blir ikke fanget opp). I 2009 hadde OFG i alt 485 oppslag. Den store toppen man hadde i forbindelse med lanseringen av boken Mat mot kreft i 2008 fikk man ikke gjentatt i 2009. Det har imidlertid vært en utvikling i at man har hatt flere større oppslag med høyere verdi. Regner man oppslagenes lesere har dette gått opp og verdien av plassen som oppslagene har i mediene er nesten på det nivået man hadde i toppåret 2008. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vekst i % Total fra året før 2009 OFG eller Frukt.no 18 19 21 14 20 61 127 34 32 89 23 27 485-40,8 % 2008 OFG eller Frukt.no 185 81 49 92 30 19 91 62 55 51 36 68 819 65,1 % 2007 OFG eller Frukt.no 15 25 14 14 50 59 92 44 99 48 23 13 496 40,5 % 2006 OFG eller Frukt.no 11 12 18 10 15 40 58 16 19 109 26 19 353 33,2 % 2005 OFG eller Frukt.no 14 23 57 20 15 38 26 15 15 20 7 15 265 Dekning antall lesere: Opplysningskontoret for frukt og grønt jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Total Vekst i % fra året før 2009 OFG eller Frukt.no 1 601 360 1 749 000 385 000 774 000 918 000 655 000 6 062 000 4 379 360 694 000 4 433 180 2 013 000 2 219 000 25 882 900 25,2 % 2008 OFG eller Frukt.no 2 210 000 2 181 000 1 543 000 1 156 000 475 000 670 000 4 304 651 2 376 000 1 134 800 2 110 000 784 000 1 725 180 20 669 631 150,7 % 2007 OFG eller Frukt.no 697 662 2 560 000 1 717 000 1 605 000 1 469 000 197 000 8 245 662 n/a Verdi: Opplysningskontoret for frukt og grønt jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Total Vekst i % fra året før 2009 OFG eller Frukt.no 352 100 258 500 183 500 173 000 116 800 184 000 818 000 434 000 542 000 960 600 782 300 310 800 5 115 600-8,6 % 2008 OFG eller Frukt.no 362 800 654 500 693 100 620 000 177 000 624 100 435 800 767 000 301 900 587 785 135 000 238 500 5 597 485 188,7 % 2007 OFG eller Frukt.no 166 900 1 116 185 566 800 89 000 1 938 885 n/a 17

Pressesamarbeid 2009 ble et aktivt år. OFG har hatt fokus på pressesamarbeid på frukt, bær og grønnsaker generelt hele året, med hovedvekt på hele kålfamilen. Videre potet, salatgrønnsaker, bær og epler. Det har vært pressekonferanser, presseturer, samarbeid med uke-, fag- og dagspresse, radio og TV. OFG har hatt kål ekstra i fokus i pressearbeidet i 2009. De forskjellige aktiviteter er fulgt opp med utsendte pressemeldinger og stoff på frukt.no og mat.no opp mot de skiftende årstider og sesonger. Det meste av presseaktivitetene gjennom året ble lagt opp mot gjeldende strategi- og aktivitetsplan. Dagspresse OFG har vært å se i ca 100 oppslag i riks-, regional- og lokalaviser. Dagspressen er blitt orientert opp mot helse og forebyggende kosthold. OFG har derfor svært mange henvendelser fra mange redaksjoner rundt i landet med spørsmål om produktfakta, om oppskrifter og bilder. OFG blir ikke alltid kreditert, men definerer sin oppgave som en kontinuerlig nøytral kompetanseleverandør. OFG har samarbeidet med mange aviser gjennom året. Bl.a. i anledning pressekonferanser og presseturer som vi har arrangert opp mot de ulike sesonger og ulike produkter. Oppslag i VG 18

Dagbladet OFG har hatt et kontinuerlig samarbeid med Dagbladet gjennom hele 2009 med levering av oppskrifter og bilder til spalten Dagens mattips. Oppskriftene legges i tillegg ut på dagbladet.no. Aftenposten OFG har sittet i tre testpaneler i 2009; henholdsvis for smoothie, bær og gulrotkaker. Dagbledets mattips i samarbeid med OFG. VG OFG har hatt samarbeid i eget sunnhetsmagasin og dobbeltsidige oppslag på bæris, kål og sitrustest. Oppslagene på bæris og kål ble også lagt ut på vg.no. Dagsavisen Ma hadde samarbeid med Dagsavisen sitt matbilag om kål, tomat og brokkoli. Hamar Arbeiderblad Stor potetoppskriftskonkurranse hvor også Fylkesmannens kontor i Hedemark og Landbruk- og matdepartementet var medspillere. OFG var arrangør. Bra oppslutning og god pressedekning. Oppslag fra VG i forbindelse med lanseringen av Totalrapporten for 2008 i mars 2009. Volumutviklingen for 2008 var svært positive. 19

Ukepresse OFG har totalt samarbeidet om 126 helsider. Oppslagene har vært varierte, men foruten vektlegging av kåloppslag, har det vært fokus på epler og poteter, wok av både frukt og grønnsaker, rotgrønnsaker, salater, bær, smoothies og krydderurter. Felles for alle har vært at de har rettet seg opp mot årstidene og aktuelle kampanjer. Oppskriftskonkurranser Det har vært arrangert to oppskriftskonkurranser med ukebladet Allers. Temaene har vært Krydderurter og Rotgrønnsaker. Stor oppslutning fra leserne og fine resultater. Pressemeldinger og nyhetsbrev Totalt har det blitt sendt ut 18 pressemeldinger og 8 nyhetsbrev Samtlige av presseaktivitetene gjennom året har blitt fulgt opp med pressemeldinger, da inkludert samarbeid med de andre opplysningskontorene innen landbruket, samt årstidens tradisjoner. Ukepresseoppslag opp i mot kål. Oppslag i Allers på krydderurter. Oppslag i Allers på wok. 20

Fagpresse Gartneryrket OFG har levert artikler til flere av Gartneryrkets utgivelser i 2009. Coops medlemsblad: Samarbeidet med COOP sitt medlemsblad i 6 matrelaterte artikler med spennende forslag til bruk av produktene gjennom året. Konkurranse med bransjebladet Dagligvarehandelen: OFG har også i 2009 samarbeidet med bransjebladet Dagligvarehandelen og Nielsen Norge om en stor landsdekkende konkurranse om kåring av Norges beste frukt-og grøntavdeling innen hyper-, fullsortiments-, lavpris- og nærbutikker. Konkurransen har pågått gjennom hele året. Hensikten har vært å stimulere til økt kvalitetsnivå i dagligvarehandelen generelt, og innen frukt-og grøntavdelingen spesielt samt å få de ansatte til å se på jobben sin som meget viktig og utfordrende. Dagligvarehandelen har dekket konkurransen med ulike typer artikler. Konkurransen ble avsluttet med pressekonferanse i to av vinnerbutikkene, og premien er også for 2009 å delta på frukt- og grøntmessen Fruit Logistica i Berlin, Europas største i sitt slag. Konkurransen har blitt arrangert i tre år på rad. Interessen er økende og resultatene meget gode. Temanummer i Dagligvarehandelen på frukt og grønt. Coop Mega på Bekkestua vant NM i frukt og grønt 2009 i klasse for supermarked. 21

Pressearrangementer Pressetur kål i Vestfold. Arrangert pressetur til Vestfold over tema kål til produsent Clas Huseby som kunne vise både planting og høsting av årets nye kål. Det ble en vellykket presseaktivitet som ga fin presseuttelling over tid. Pressekonferanse Ferskpotet Det var femte året på rad at OFG arrangerte pressekonferanse over tema Ferskpotet for å markere årets norske potetsesong. Meget stor oppslutning. Begrepet Ferskpotet begynner å slå rot. Pressetur Midnattsolpotet til Tromspotet AS i Silsand Arrangert pressetur til Silsand med fokus på Midnattsolpotet. All lokal presse var til stede. Videre god pressedekning fra deltagende presse fra Oslo. Nyttårsaften hadde NRKs Julenøtter full fokus på Midnattsolpotetens produksjon og kvalitet i kjølvannet av denne presseturen. Pressekonferanse Lutefisk og potet Over flere år har OFG har hatt samarbeid med Eksportutvalget for fisk om lanseringen av årets lutefisk og potet. Det blir satt fokus på potetsortene Ringerike og Gulløye. Svært stor oppslutning og interesse. Den norske Epledagen I 2009 ble Den norske Epledagen, 17. oktober, markert med pressemelding, flere radio- og TV-innslag og oppslag i 3 av de største ukebladene. Frupor med kinakål Frupors kinakålproduksjon i Portugal ble besøkt av OFG og ukebladet Allers. Det resulterte i to oppslag, totalt 6 helsider med kinakål i fokus. Hobbykokkekonkurranse med frukt og grønt i fokus OFG bidro med varer til Hobbykokkekonkurranse i Oslo hvor frukt og grønt, bær og poteter var de mest aktuelle produktene. Bra interesse og flotte resultater. Oslo Skolehager med potetkonkurranse Også i år arrangerte Oslo Skolehager og Oslo Bygdekvinnelag stor potetkonkurranse. Flott engasjement. OFG satt i juryen. 22 Pressetur til Tromspotet i Silsand Pressetur til Huseby gård i Vestfold.

Mediaoppslag opp i mot det oppsiktsvekkende lave forbruket i 2009 OFG så det som viktig og riktig å slå alarm om en oppsiktsvekkende lav omsetning av frukt og grønt første halvår i 2009. Det var flere ting som pekte i retning av at finanskrisen hadde skylden, men at forbrukeren var ubevisst over at man faktisk kjøper mindre frukt og grønt enn hva man ønsker. Forbrukeren var klar på at man ønsker å handle mer frukt og grønt og at man også ønsker å bruke mer penger på det. Resultatet var imidlertid det stikk motsatte. Engasjementet rundt den oppsiktsvekkende utviklingen var stor i mange medier; der i blant NRK Dagsrevyen, Aftenposten og en lang rekke regional- og lokalaviser. Tre-siders oppslag i Aftenposten 15. oktober. 23

Nytt konsept plyndringstimen til Fem om dagen via spisedøgnet For mest mulig effektivt å nå frem til forbrukeren, retter OFG seg inn mot hverdagene, og man ønsker å fokusere på å hjelpe forbrukeren med å klare å etablere gjennomførbare og positive matrutiner slik at frukt og grønt blir tilgjengelig til alle måltider. OFG har i 2009 arbeidet med å utforme et konsept som skulle rette seg mot barn, og hva de spiser etter skoletid og frem til de spiser middag. En periode man har kalt plyndringstimene. Man startet dette arbeidet i januar 2009 med en markedsundersøkelse rettet mot i alt 1 000 foreldre og deres barn. I denne undersøkelsen så man ikke bare på perioden etter skoletid, men på hele spisedøgnet. Resultatet var til dels nedslående. Matvanene var lite tilfredsstillende, men viljen til å etablere positive og sunne matvaner var til stede hos de aller fleste. OFG besluttet derfor å utvide kommunikasjonskonseptet rettet mot barn og unge til å omfatte hele spisedøgnet og ikke bare plyndringstimene. Planen for 2009 var å få redaksjonell oppmerksomhet hos mediene. OFG lyktes med dette og fikk store oppslag i både NRK Puls, VG og Dagbladet. Videre var OFG i møter både med helseminister Bjarne Håkon Hansen og Helsedirektoratet for å presentere tankene om et helhetlig kommunikasjonskonsept hvor også Skolefrukt er en naturlig del. Tilbakemeldingene var vært svært positive, men man fikk ikke lovnad om budsjettmidler. OFG ønsker imidlertid å ta første skritt i å lage et helhetlig kommunikasjonskonsept rettet mot barn og unge og deres foreldre hvor spisedøgnet settes i fokus, og starter opp videre planleggingsarbeidet høsten 2009. Den overordnede målsetningen om å spise fem om dagen vil bli sentral. Fem om dagen skal bli et tydelig konsept i OFGs kommunikasjon. Spisedøgn- og Fem om dagen-konseptet vil forankres inn mot helsemyndighetene og andre naturlige alliansepartnere. OFGs fokus på at om man skal kutte opp frukt og grønt (kutt opp frukt og få god hverdagssnacks og kutt opp grønnsakene og man får lettvint hurtigmat) vil videreføres inn under spisedøgn- og Fem om dagen -konseptet. For gjennom hele året å få til inspirerende og spennende innfallsvinkler til hvordan forbrukeren skal nå målet om fem om dagen, vil OFG bl.a. benytte de til enhver tid skiftende sesongene. Oppslag på hvor stort potensialet er om man skal nå fem om dagen. 24

Felles tiltak med de øvrige opplysningskontorene i landbruket Smakens uke Også i 2009 sto alle opplysningskontorene innen landbruket og Landbruk- og matdepartementet sammen om å arrangere Smakens uke i uke 45 over tema Smak. Det ble sendt ut pressemelding. Smakens uke ble dernest fulgt opp med besøk hos 6. klasser i 40 skoler over hele landet fra 20 smaksteam fra våre opplysningskontorer. Dette resulterte i både pressekonferanser og pressemeldinger som ga stor presseuttelling. Videre har 231 skoler med 6. klasseelever deltatt i eget undervisningsopplegg, også dette utarbeidet av opplysningskontorene i landbruket, opp mot Smakens uke. Det er et nettbasert undervisningsopplegg over tema Med smak på timeplanen. Elevene har gjennom denne aktiviteten lært å prøve ut forskjellige smaker. Måltidet en verdi å ta vare på Opplysningskontorene og Eksportutvalget for fisk utviklet i fellesskap i 2008 en brosjyre som omhandler det norske måltidet. Målgruppen for brosjyren var helsepersonell og forbrukere som er i kontakt disse. Hensikten har vært å synliggjøre måltidets posisjon og verdi i det norske kostholdet, samtidig som den var tenkt å være en enkel håndbok for forbrukeren til å spise sunt hver dag. Brosjyren ble også i 2009 presentert på Helsesøsterkonferansen på Hamar. Den ble igjen svært godt mottatt. Totalt har man distribuert 100 000 i 2009. Fellesbrosjyre for alle opplysningskontorene Presseoppslag på Smakens uke. Fellesstand på Helsesøsterkonferansen på Hamar 2009. 25

Felles mal under én paraply For å bli mer synlige og for å oppnå synergieffekter i betalt reklame, har OFG utarbeidet et felles uttrykk og med felles maler for foldere, radiospotter, annonser og bannere på Internett. De felles malene kan også benyttes av produsenter og grossister. Frukt.no og flere tips finner du på frukt.no gjentas på alt materiell og skaper således én felles paraply som gir gjenkjennelse hos forbruker selv om man markedsfører ulike produkter. Mediekampanjer Mediestrategien fra 2004 ble videreført i 2009. De viktigste barrierene for et økt forbruk, ved siden av inspirasjon og tilgjengelighet, er kunnskap. Fokuset i mediakampanjene er derfor gjennom korte tips å bidra til å øke kunnskapen hos forbrukeren. Som en fellesnevner i all kommunikasjon benytter man spiseklart. For frukt uttrykkes dette ved å få frukt til å bli snacks ved oppkutting og smoothies, og for grønnsaker og poteter uttrykkes dette ved å få de til å bli hurtig tilberedt mat i forbrukers hode. Som et symbol har OFG gjennom de fire siste årene benyttet en epledeler for at forbruker skal huske å kutte opp frukten. Parallelt benyttes wok og potetmos som et huskesymbol for hvor lett grønnsaker og poteter kan tilberedes. OFG videreførte og styrket denne kommunikasjonen i 2008, både i redaksjonelle sammenhenger så vel som i betalt kommunikasjon. Helsekunnskap er viktig for forbrukeren. Gjennom regelmessige spørreundersøkelser har man sett at forbrukeren vektlegger dette mer og mer. OFG har siste år fulgt opp dette ved å knytte til sunnhetsargumentasjon i kommunikasjonen som rettes mot forbruker. Det har blitt vektlagt at kommunikasjonen ikke skal kunne assosieres som å være noen pekefinger, men at informasjonen skal bli oppfattet å være en god hjelp til, på en positiv måte, å etablere et sunt kosthold. OFG sin målsetning er å bli oppfattet som forbrukerens gode hjelper til å etablere et sunt kosthold i hverdagen, med mye frukt og grønt. Tips OFG har videreført sin strategi på å fokusere på digitalt innhold. Man har derfor kunnet utforme tipsfoldere til alle kampanjer, da disse blir trykket opp til selvkost for den enkelte aktør. På forespørsel fra grossistene ble det trykket opp tipsfoldere for ulike produkter og temaer. 26

Medietrykk Det har for 2009 blitt kjørt kampanjer på følgende radiokanaler: P4, Radio Norge og Radio 1. Alt i alt har vi vært på radio i 15 uker. Radiospottene inneholdt Nå skal du få et tips fra Opplysningskontoret for frukt og grønt etterfulgt av korte tips med følgende avslutning: nå er det norske produkter i butikken. Flere tips finner du på frukt.no. I 2007 startet vi å bruke fullt firmanavn i radiospottene. Videreføringen av dette i 2009 har gitt en videre positiv økning på gjenkjennelse av OFG som avsender. Man ser klare utslag på dette i statistikken til frukt.no. Parallelt med radioannonseringene ble det gjennomført en webradioannonsekampanjer på SOL.NO noe som ga svært gode utslag på frukt.no. Samarbeidet med Kenwood har også gitt oss tid på TV2 i 4 uker. Et tillegg i 2009 var at Kenwood inkludete OFG som en samarbeidspartner i Eksperts sommerkampanje. Verken TV-annonseringen eller sommerkampanjen kostet OFG noen budsjettmidler. Man hadde imidlertid gjort en vurdering av OFGs integritet og vurdert det til at det ikke skader OFGs troverdighet. Informasjon i verdikjeden Grossistene og produsentene ble i januar 2009 informert om årets markedsføringsplaner. Videre kampanjeinformasjon ble sendt ut som påminnelse pr. mail og nyhetsbrev 1-2 uker i forkant av hver kampanje. For å styrke kommunikasjonen ytterligere har det blitt rykket inn helsides annonser i Handelsbladet FK og Dagligvarehandelen med informasjon om Aktivitetskalenderen 2009, eple- og potetkampanjen. Gjennomgående var budskapet at dagligvarekjedene bør følge opp med de samme tipsene i butikk samt huske og bestille materiell til kampanjeperioden. OFGs aktivitetsplan for 2009. 27

Norske epler Målgruppen for kampanjen var småbarnsforeldre som spiser epler ukentlig og som er opptatt av enkelhet og tilgjengelighet. Fokus på årets eplekampanje var igjen å minne om at de norske eplene er i butikken, at man må huske å kutte opp og at man finner epledelere ved de norske eplene i butikken. Det har blitt bedre tilgjengelighet på epledelere i de ulike dagligvarekjedene i løpet av 2009. Fra september 2008 til september 2009 er det blitt solgt ca. 130 000 stk. Seks ulike radiospotter rullerte på radio i ukene 40, 41 og 42, med størst trykk i uke 42 som er Epleuka og også inkluderer Den norske Epledagen 17. oktober. Man benyttet integrerte kampanjesider med fast inngang fra forsiden. På undersidene la man vekt på å samle alle oppskrifter på epler, tips og generell informasjon om norske epler som leksikoninfo, distrikter i Norge og hvor man kan mose eller presse epler. Budskapet i reklamespottene retter seg mot forbrukerens spisesituasjon. To av spottene ble testet ut i fra oppmerksomhet og om man likte spotten: 1) Visste du at barna dine spiser dobbelt så mye epler når eplene er kuttet opp? Eplekutteren finner du ved de norske eplene i butikken. Flere tips finner du på frukt.no. 2) Kutt opp epler, strø på kanel og sukker og sett dem i mikrobølgeovnen. Mmm... varme epler med sukker og kanel. Nå er de norske eplene i butikken. Flere tips finner du på frukt.no. Kampanjen evaluerte bra: på oppmerksomhet oppnådde man for spot 1) 42% mot 48% i 2008 og en liking på 44% mot 40% i 2008; for spot 2) oppnådde man henholdsvis 29% mot 31% i 2008 og 41% mot 31% i 2008. Potetkampanje Målgruppen for potetkampanjen var unge mennesker som bor i blokk, i byen. Det var fokus på oppkutting og mosing av poteter, med den hensikt å formidle at tilberedningstiden er kort for enkle potetretter, og det ble minnet om smaken på enkelte kjente potetretter. Rammen for kampanjen i 2009 var lik den som ble fulgt i 2008. Kampanjen gikk på radio og webradio i ukene 46, 47 og 48. Kampanjen ble fulgt opp på nye frukt.no med integrert temaunderside med egen potetknapp på forsiden. Her kan man finne potetoppskriftene samlet eller kategorisert under krydderpoteter, potetmos eller bakte poteter i tillegg til tips. Test av kampanjen viste god respons hos målgruppen med en økende oppmerksomhetsverdi på totalt 52% (48% i 2008) og 50% (51% i 2008) for de to testede spottene. Andelen som hørte spottene var høyest i aldersgruppen 34 år (67%) og synker deretter med økende alder til 39% blant personer over 50 år. Som ved tidligere målinger var andelen som har hørt spottene høyere blant kvinner enn blant menn. Reklamene oppfattes fortsatt som enkle å forstå, kun 8% er uenig i utsagnet. Dette er samme nivå som for 2008. 42% sier at de er enige i at reklamespottene gir dem lyst til å gå inn på www.frukt.no; dette er også likt som året før. På spørsmål om de syntes at spottene lærte dem noe nyttig var 40% enige. Dette er det beste resultatet man har oppnådd til nå. Noe som også rimer med den økningen OFG har fått i OFG-tilskreven kunnskapsindeks fra årets resultatmåling av OFG. Rundt St. Hans avviklet vi 3 ferskpotetspotter i uke 26 som i 2008. Grønnsaker wok For å kunne favne flest mulig av de tradisjonelle norske rotgrønnsakene og samtidig treffe en ung målgruppe med litt hovedvekt på by og hvor hurtigtilberedning er svært viktig. I 2009 ble derfor denne fokuseringen på wok videreført. Budskapet i kampanjen var lett tilberedning og spiseklarhet, hvor tradisjonelle norske rotgrønnsaker blir til hurtigmat. Budskapet i kampanjen er blitt litt justert, men fortsatt med de samme tipsene. Vi har tilført ord som crispy, sunt, enkelt og kjapt, samt at man bør benytte friske råvarer i woken. Kampanjen ble også i 2009 fulgt opp på frukt.no med integrert temaunderside og egen wok-knapp på forsiden. Her kan man finne wokoppskriftene samlet, tips, slik woker du og artikler rundt helse. Oppmerksomheten på wok i 2 minutter har gått fra 54% 2008 til 57 %, mens spotten frukt i wok har gått fra 47% til 50%. Likingen på begge har gått litt tilbake fra 42% til 37% og fra 43% til 41%, men dette er å betrakte som en fortsatt god score og budskapet kommer tydelig frem. Andre spennende funn er at 83% lager wok til hverdags. Wok har i økende grad blitt hverdagsmat, men også populært som lørdagskos. 28

Bær smoothie Smoothie har de siste 2-3 årene vært det temaet som har hatt mest klikk på våre websider, også det ordet som har gitt mest hits fra søkemotorene. I 2008 har vi derfor benyttet budsjettet på bær og noe av frukt til fokus på smoothie. Kampanjen ble fulgt opp på nye frukt.no med integrert temaunderside med egen smoothieknapp på forsiden. Her kan man finne smoothieoppskriftene samlet, tips, slik gjør du, anledninger og artikler rundt helse. I uke 27 og 28 ble det på Radio Norge kjørt en kampanje med fokus på hvordan enkelt lage en smoothie. I tillegg videreførte radiokanalen konkurransen fra 2008 hvor man hver søndag ved å svare på noen spørsmål, kunne vinne en smoothiemaker, epledeler og annet materiell. Siden 2004 har vi hatt et samarbeid med Kenwood om TV-reklame på TV2. I reklamen blir det henvist til at man finner flere tips og oppskrifter på smoothie på frukt.no. Dette er et samarbeid som ikke koster noen ting. Samarbeidet kommer i stand ved at Kenwood ser det som særdeles verdifullt å kunne henvise til at man finner oppskrifter på frukt.no. OFG har gjort en vurdering av at samarbeidet ikke er til skade for OFGs troverdighet. OFG er imidlertid tydelig på at Kenwood ikke kan få noen eksklusivitet om andre leverandører av tilberedningsutstyr ønsker å gjøre tilsvarende henvisning. Samarbeid om smoothie og bær i 2009 hele samarbeidet var kostnadsfritt. Kenwood utvidet det, for OFG kostnadsfrie samarbeidet, til å omfatte en sommerturné med Expert. Det ble på samme måte som tidligere henvist til at man finner flere tips på frukt.no og relatert til smoothiemaskiner og friske frukt og bær. Fruktfest Fruktfest har vært godt mottatt hos forbruker med mange klikk på frukt.no. Fruktfest-konseptet har til hensikt å gi inspirasjon til småbarnsforeldre og barnehager som ønsker en kreativ, morsom og mer sunn barnebursdagsfeiring for barn mellom 3 og 8 år. Fruktfest er et temafestkonsept som hjelper til å tenke kreativt og nytt, og enkelt omsette det i praksis. Fruktfest fungerer både som et frittstående konsept, men er også et delkonsept i MER-barnehangesatsningen. Konseptet er opprinnelig utviklet av OFGs søsterorganisasjon i Danmark, 6 om dagen. 29

www.mat.no Mat.no, som er opplysningskontorenes felles nettsatsing, har som målsetning å spre matglede og å fremme kjøpslyst hos den norske forbrukeren. Kokeboken inneholder i skrivende stund 5 126 oppskrifter. Alle disse oppskriftene, og artikler for øvrig, er krysspublisert fra opplysningskontorenes egne nettsteder egg.no, brodogkorn.no, matprat.no, melk.no og frukt.no. Mat.no ble i 2009 besøkt av 949 300 brukere mot 891 000 i 2008, hvilket gir en økning på 6,5 %. Pressen tok i 2009 inn 604 artikler på web og papir med kilde til mat.no. Disse har en annonseverdi på kr. 4,28 mill.kr. (Kilde: Retriever). Det er 103 nettsteder i Norge som linker til mat.no. Mat.no inngikk i 2009 et samarbeid med Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Spar, Ultra og Joker) om levering av oppskrifter til Norgesgruppens nye multikanalportal. Nye meny.no ble lansert i desember 2009 og henter råvareinformasjon og oppskrifter fra opplysningskontorene. Spar.no, joker.no, ultra.no og kiwi.no vil være på plass i løpet av 2010. Alle over samme mal, hvilket vil si god klikkbar kildehenvisning til det enkeltes opplysningskontor både på råvareinfo og oppskrifter. Mat.no ble i 2009 besøkt av 949 300 brukere mot 891 000 i 2008, hvilket gir en økning på 6,5 %. 30

www.frukt.no Besøkstallet på frukt.no økte sterkt etter nylanseringen 2008 og fortsatte i hele 2009. Helt konkret hadde man en økning fra 816 000 unike besøk i 2008 til 1 308 500 besøk i 2009; eller en økning på hele 60,5%. Den beste måneden var oktober, med hele 180 000. Totalt sett gjennom 2009 hadde frukt.no 17,2 millioner sidevisninger. Web-filmer på Frukt.no Ut i fra statistikken er det kokeboken som blir flittigst besøkt; p.t. inneholder den ca. 900 oppskrifter med bilder. Dette er en økning på 200 oppskrifter sammenlignet med 2008. Det sendes jevnlig ut nyhetsbrev til både forbruker, presse og bransje. I 2009 ble det i alt sendt ut 26 nyghetsbrevt. Pressen har tatt inn 170 artikler med kildehenvisning til frukt.no, hvilket utgjør kr. 5 812 000 i annonseverdi (Kilde: Retriever). Frukt.no ble i 2009 tildelt to stjerner som anbefalt nettsted av ABC startsiden. I 2009 var det 254 nettsteder i Norge som linket til frukt.no. I alt har det blitt produsert over 100 produkt-, oppskrifts- og reportasjefilmer som ligger på frukt.no. Filmene er også lastet opp på frukt.no sin egen kanal på youtube.com. Nye 50 filmer til frukt.no er produsert i løpet av 2009. Totalt har man nå i overkant av 100 filmer. De aller fleste er tatt opp på OFGs prøvekjøkken. Filmene er delt inn i 3 kategorier: Produktfilm, oppskrifter og reportasjer Produktfilmene tar for seg historikk, egenskaper, beskrivelse, bruksområder og tilberedningstips. Varigehet, ca. 1-3 minutter. Oppskriftsfilmene tar for seg enkle matretter - trinn-for- trinn, serveringstips, hvordan kutte opp frukten eller grønnsaken, m.m. Reportasjefilmene gir intervjuer med spennende mennesker i og utenfor grøntbransjen. Sosiale medier som kommunikasjonskanal har fått en voldsom utbredelse i løpet av de siste årene. Nye tall fra Facebook viser at det er registrert over 2 millioner brukere i Norge. Dette har vi tatt konsekvensen av, og opprettet en egen profil for frukt.no på facebook. Profilen oppdateres jevnlig med pekere inn til frukt.no. Bildearkivet inneholder p.t. i underkant av 3 900 bilder, og blir kontinuerlig brukt av både bransjen og pressen. Frukt.no hadde 1 308 500 besøk i 2009 mot 816 000 unike besøk i 2008 ; en økning på hele 60,5%. 31

Målsetning MER-kampanjen fortsatte i 2009. Hovedmålet med kampanjen er å øke tilgjengeligheten av frukt og grønnsaker, og at oppkuttet frukt og grønnsaker vil bli en selvfølge til alle måltider i barnehagene, i alle idrettskiosker og boder, samt på alle kantinedisker i framtiden. MER-kampanjen skal påvirke de som lager mat til andre å tilby mer frukt og grønt. Økt tilgjengelighet og kompetaseheving gir økt forbruk. I Handlingsplan for et bedre kosthold (til 2011) er MER-kampanjen nevnt som et godt eksempel på tiltak som virker. I eget bilag i Fylkeseksempler er MER-kampanjen nevnt både i forbindelse med videregående skoler og opp mot idrettsarrangementer. Barnehager 75% av barn i Norge under 6 år, tilbringer mesteparten av sin våkne tilværelse i barnehagen. Over 6 000 barnehager huser 250 000 barn. Barnehagene blir derfor er en meget viktig arena for forebyggende helsearbeid. Gode vaner har man med seg hele livet. MER-kampanjen for barnehager skal inspirere og motivere de ansatte til å servere mer frukt og grønt til barna, bl.a. kompetanseheving gjennom e-læringskurs for barnehageansatte. Tilbudet er godt mottatt. Fylkene/kommunene/ressursgrupper i ernæring er viktige samarbeidspartnere. MER-godkjente barneahager Barnehagene signerer en avtale med oss på egne nettsider, www.fruktno/barnehager der de forplikter seg til å oppfylle kriteriene under. De får en MER-verktøykasse tilsendt. Bestilling og rapportering skjer elektronisk. Kriteriene for å være med er: Servere oppkuttet frukt og grønt som en del av måltidene hver dag Praktisere fruktfest når det er barnebursdag, se www.frukt.no/fruktfest Informere ansatte og foreldrene om MER-satsingen (gjerne som tema på foreldremøter) Rapportere på egne medlemssider på www.frukt.no/barnehager E-læringskurs gjennomføres i fellesskap eller hver for seg. 32

Over 1 000 barnehager har meldt seg på Nesten 1 800 barnehageansatte har tatt e-læringskurset Responsen fra de som har tatt kursene er meget bra; resultatene følges med løpende tilfredshetsmålinger Konkrete tiltak rettet mot barnehager i 2009 Deltatt på flere Fiskesprellkurs for barnehageansatte i samarbeid med Eksportutvalget for fisk MER-prosjektet var representert med stand og innlegg på diverse barnehagesamlinger i Oslo, Rogaland, Trøndelag, Buskerud og Østfold Deltatt på den store Kanvas festivalen i Frognerparken med 1000 barn Organisert og avviklet barnehagekonkurranser med flere fylker Laget en ny bilde-cd med bilder fra diverse rapporter. Startet produksjon av Pixbarnebøker til MER-barnehagene Nyhetsbrev til Fylkesmenn Kanvasfestivalen i Frognerparken; et eventyr for barna. 33

Idrett Norges Idrettsforbund har 2 millioner medlemmer, 1 million er under 24 år. Det er derfor viktig å sørge for å ha det sunne tilgjengelig i alle idrettskiosker, både i det daglige kiosktilbudet og ved cuper og andre arrangementer. Undersøkelser viser at det selges altfor lite frukt og grønt, og altfor mye sukkerholdige varer på slike steder. Denne trenden er OFG i ferd med å snu ved at over 1 750 klubber er med på kampanjen vår og disse selger stadig mer frukt og grønt. MER-kampanjen er et salgskonsept for idrettslag som ønsker å komme i gang med salg av frukt og grønnsaker på idrettsarenaen. Informasjonen skjer gjennom 14 idrettskretser og 30 særforbund og ikke minst på hvert eneste arrangement hvor det er MER-salg. Nye bærebrett Nytt materiell er laget i løpet av året, bl. a bærebrett som klubber kan bruke til tribunesalg og nye prisplakater. Tiltaket virker Departementene kom med Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011. Der er MER-kampanjen nevnt som et godt eksempel på tiltak som virker! Over 1 000 klubber har fulgt oppfordringen med å legge inn en rapport etter arrangement/kiosksalg. Disse forteller om stor suksess med salg av oppkuttet frukt og grønt på idrettsarenaen. Det er helt tydelig at dette har kommet for å bli. For løpende rapporter gå inn på www.frukt.no/mer. Konkrete tiltak rettet mot idrett i 2009 Ny MER-film er laget, med intervju med idrettspresidenten Presentert MER-kampanjen for interesserte grossister ved ulike anledninger Flere nyhetsbrev om MER-idrett er distribuert til forbund, kretser, klubber og grossister Fått med Østfold Idrettskrets med meget gode resultater Deltatt med MER-stand og holdt innlegg på den store kurshelgen på Norges Idrettshøyskole Deltatt med MER-stand på Idrettskonferansen i Molde hvor bl.a. Idrettspresident Tove Paule var til stede og kastet glans over MER-standen Produsert nytt materiell bl.a. en ny prisplakater og bærebrett til tribunesalg Inngått samarbeid med Sunn jenteidrett. Primus motor er håndballspiller Else Marte Sørli. Laget 3 nye filmer med henne og Ingvill Måkestad Tove Paule 34 Filmopptak i samarbeid med Sunn jenteidrett.

Arbeidsliv/Bedriftskantiner/Skolekantiner Over en million personer har mulighet til å spise minst et måltid i sin bedriftskantine eller skolekantine hver dag. Det er viktig at det tilbys frukt og grønnsaker på en slik måte at det er lett å velge sunt. Undersøkelser har vist at det er behov for kompetanseheving og inspirasjon i dette arbeidet. Egne nettsider og elektronisk kurs for kantineansatte godt besøkt Egne kantinesider beregnet for den bransjen er godt besøkt og flere hundre har tatt e-lærings kurset for kantinebransjen. Kurset fokuserer på hvordan og hvorfor man skal bruke mer frukt og grønnsaker i kantinen. Det legges også vekt på at dette øker trivselen blant brukerne og reduserer driftskostnader. Helsegevinstene og dermed sykefraværet kan være en ekstra bonus ved økt forbruk. Kurset er lagt over i Questback slik at det er gratis for alle brukere. Gratis inspirasjonspakke Det tilbys en inspirasjonspakke for kantiner som ønsker å oppnå bedre salg og tilbud av bl.a. spiseklar frukt og grønnsaker. Pakken inneholder tips, praktisk veiledning, oppskrifter, profileringsmateriell og plakater. Kantinene skriver en avtale med oss, elektronisk, om å sette i gang tiltak. Vi skal ha rapport tilbake. Alle blir bedt om å legge inn en rapport, elektronisk. 200 har så langt registrert seg. 350 ansatte her elektronisk kurs. Konkrete tiltak rettet mot kantiner i 2009 Arrangert Årets grønne kokk på messa SMAK Lillestrøm i samarbeid med Kokkenes Mesterlaug i Oslo. Stor suksess og mye omtale Samarbeid med Bladet Smak om konkurranse for elektronisk kantinekursdeltagere. Flott artikkel om vår elektroniske møteplass Laget en ny kantinefilm om smoothie fra vinneren av konkurransen (Drammen høyskolesenter) Deltatt i ressursgruppe om forankring av frukt og grønttilbud i videregående skoler Oslo og Akershus fylke Samarbeid med Helsedirektoratet om prosjektet Helsefremmende arbeidsplasser, se www.helsefremmendearbeidsplass.no Deltatt på grossistsamlinger med innlegg og informasjon Deltatt med innlegg på seminar for Kantineringen, Norge Redaksjonell i Redline-hockeymagasin. 35

Skolefruktordningene Det er nå to hovedordninger for å få frukt eller grønnsak på skolen. Den ene ordningen er å abonnere på Skolefrukt som gjelder elever ved rene barneskoler (skoler med klasse 1-7). Den andre ordningen gjelder elever som får gratis frukt/grønt på ungdomskoler (skoler med klasse 8-10) og kombinerte skoler (skoler med klasse 1-10). Begge ordningene er lovforankret. Abonnementsordningen Abonnementet på Skolefrukt (skoler med klasse 1-7) tegnes for 1 2 år om gangen, og betales av elevens foreldre/foresatte. Elevene får en frisk frukt eller grønnsak som kan være eple, pære, appelsin, banan, gulrot, kiwi, nektarin eller klementin, avhengig av sesong. Tilbudet koster foresatte kroner 2,50 per dag eleven får frukt, og subsidieres av Helse- og omsorgs-departementet med 1 krone. I tillegg er det noen kommuner som gir gratis frukt/grønt til elever på 1-7 skoler av eget initiativ. Dessverre har to store kommuner, Kristiansand (fra august 2009) og Sarpsborg (fra januar 2010), kuttet dette gratistilbudet i egen budsjettbehandling. Frukten har blitt salderingspost og har blitt satt opp mot andre tiltak i undervisningen som lærerstillinger. Vi har også opplevd at det har vært vanskelig å få motivert skolene til en foreldrebetalt ordning etter at gratistilbudet har blitt borte. Gratisordningen Fra høsten 2007 ble det innført gratis frukt til ungdomskoler (skoler med klasse 8-10) og kombinerte skoler (skoler med klasse 1-10). Pengene blir gitt som et rammetilskudd til kommunene fra Kunnskapsdepartementet. Beløpet blir indeksregulert og var i 2009 NOK 217.016.000,-. Våren 2009 var det 94 % av kommunene (kommuneundersøkelse fra OFG med svar fra 178 kommuner) som oppgav at alle skoler med ungdomstrinn fikk gratis frukt/grønt. For 2 % av kommunene gjaldt gratisordningen kun noen skoler i kommunen, mens 3 % av kommunene ikke hadde innført gratis frukt/grønt. Det var flere eksempler i 2009 på at kommuner først kuttet ut fruktordningen, men at den ble gjeninnført etter pålegg fra Fylkesmannen. Det har skjedd i kommuner som Grimstad, Ørsta og Bærum. Ranselpost til foresatte nr. 1 og 2 36

Hvorfor skolefrukt Satsingen på skolefrukt er et ledd i myndighetens ønske om å øke tilgjengeligheten av, og derigjennom forbruket av frukt og grønnsaker i befolkningen, med tanke på den helsegevinst som er påvist ved et høyt inntak av produkter i denne kategorien. Skolefrukt er også et verktøy for å oppfylle myndighetens retningslinjer for skolemåltid i den norske grunnskolen. Viktige tiltak 2009 Vi har laget nye nettsider på skolefrukt.no med ny design og mer brukervennlig navigasjon. På nettsidene er det også filmet to gode eksempler på hvordan skolefruktordningen kan fungere, henholdsvis fra Vestsiden skole i Porsgrunn og Ås ungdomskole. Her kan andre skoler få inspirasjon og tips til å gjøre skolefruktordningen bedre. Vi har sendt ut nye lesevennlige nyhetsbrev til leverandører, skoler og foresatte. Her har det for eksempel vært informasjon om de nye filmene og påminnelse om påmelding. Det er også laget en helhetlig design som gjenspeiles på skolefrukt.no, nyhetsbrev og materiell. Av materiell kan vi nevne linjaler og t-skjorter, og dette er blitt positivt mottatt på skolene. Vi har også satset spesielt på (en utvidet ranselpost) ranselposten til foresatte som ble levert til skolene i desember 2009 for bestillinger våren 2010. Her har vi hatt informasjon om 5 om dagen, dvs. hva det innebærer og eksempler på hvordan barn kan klare å få det til en tilfeldig dag. Vi har fått bekreftet at den nye ranselposten ble svært godt mottatt. I undersøkelsen vi gjennomførte i desember 2009 spurte vi skoler med foreldrebetalt ordning hvordan de oppfattet informasjonsmateriellet til foresatte. Det var hele 56 % som svarte svært bra (95 % svært eller ganske bra), og dette er en klar økning fra tilsvarende spørsmål høsten 2007 hvor andelen svært bra var 31 %. Vi la også ut informasjon på skolefrukt.no om svineinfluensaen da det var skoler som i starten av høstsemesteret ønsket å kutte frukten i frykt for smitte på skolen. Resultatet var at omtrent alle skoler beholdt skolefruktordningen. I løpet av 2009 har vi vært på regionale møter med opplæring av alle leverandørene i skolefruktsys.no. I tillegg har vi avholdt et felles møte i november hvor leverandørene har deltatt og kommet med konstruktive synspunkter og tilbakemeldinger. Ranselpost til foresatte nr. 3 og 4 37

Skolefruktsys.no Administrasjonssystemet skolefruktsys.no blir stadig tilpasset for å gjøre det mer brukervennlig for skoler og leverandører. OFG har tilbudt kommunene i Norge å benytte seg av systemet i forbindelse med gratis fruktordning. For kommunene innebærer dette en forenkling ved at skolene kan bestille frukt og leverandørene får generert skolenes bestillinger automatisk på sine plukklister. Nytt fra og med høsten 2009 er at skolene kan gjøre midlertidige bestillinger. Dersom en klasse skal på tur eller halve skolen har aktivitetsdag utenfor skolen, kan det bestilles mindre frukt disse dagene. Leverandørene har også tilgang til dette brukergrensesnittet, noe som er en fordel dersom skolene ringer inn til leverandøren for å gjøre midlertidige endringer. I tillegg er det laget et enklere opplegg for gratisskolene til å klargjøre for nytt semester. Nå kan skoler som ikke skal endre klassestruktur bare endre skolekalender (markere hvilke dager de skal ha frukt på skolen). Klassestruktur og bestillinger blir automatisk overført. For skoler med foreldrebetaling er det gjennomført et bedre brukergrensesnitt, og betaling med kort er oppdatert til et nyere BBS-system. Det er også laget et nytt kurssystem for leverandørene der de kan jobbe i et separat skolefruktsystem uten å ødelegge den virkelige versjonen. Skolefruktsys.no 38

Resultater Abonnementsordningen Om lag 55 % av 1-7 skolene i Norge har en Skolefruktordning. Pr. 17.12.2009 var det 968 skoler med foreldrebetalt ordning hvorav 53.100 elever var med på ordningen. Det var 125 skoler hvor kommuner eller andre (noen få private aktører som lokale kraftselskaper) finansierte gratis frukt, og det var 13.200 elever på disse skolene. Gratisordningen OFG har ikke driftsansvar for gratisordningen på ungdomstrinnskoler (1-10 og 8-10 skoler), men pr. 17.desember 2009 var det 1 015 av disse skolene som var brukere av Skolefrukt sitt nettbaserte system, skolefruktsys.no. Det utgjør ca. 76 % av 1-10 og 8-10 skolene i Norge. Her var det høsten 2009 omtrent 185.000 daglige porsjoner frukt/grønt. På grunn av at ikke alle skolene med gratis frukt/grønt er registrert i skolefruktsys.no finnes ingen eksakt totaloversikt. Evaluering En undersøkelse gjennomført av OFG i november 2009 blant skolefruktsansvarlige konkluderer med at skolene fortsatt stort sett er fornøyd med skolefrukt. Det er 83 % av skolene med gratis frukt som enten er svært eller ganske fornøyd med ordningen nå høsten 2009, og den har vært stabil og over 80 % hvert skolesemester helt siden ordningen ble innført. På den foreldrebetalte ordningen er tilsvarende andel 80 % høsten 2009. Skolene er spesielt fornøyd med kvaliteten på frukten når den ankommer skolen (87 % svært eller ganske fornøyd) og leveringene av frukt fra leverandøren (pålitelighet, riktig mengde etc) (91 % svært eller ganske fornøyd), mens opplevelse av variasjon fortsatt er noe vi ønsker enda bedre (57 %, svært eller ganske fornøyd). Skolefrukt.no med nytt design. 39