HMS-400 Sikkerhetsprosedyrer

Like dokumenter
Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - byggeplass

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - anleggsplass (-område)

Fagdager for hytteprodusenter

Monteringsanvisning. Lettstillas.

Kapittel 17. Arbeid i høyden

HMS - ansvar og kontroll bygg og anlegg

INSTRUKS FOR VERNERUNDER B

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Driftsseminar Gardermoen - nobio

22 G2 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

HMS-101 Sikkerhetserklæring

BRUK AV PERSONLIG VERNEUTSTYR

SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk

SIKKERHETSHÅNDBOK FOR stillasbruk

Arbeidstilsynets time. Overingeniør Arne Valaker, Arbeidstilsynet Midt-Norge Seniorrådgiver Magnus M. Overå, Direktoratet for arbeidstilsynet

Sikkerhet ved bruk av stillas

Sjekkliste. Aktivitet - Tilsynspakke. Bygg og anlegg - tunnel

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

ASAS Sertifisering AS. Vedrørende endringer i arbeidsmiljøforskriftene NB! Forskrift om utførelse av arbeid, best. nr. 703

STAVANGER Aak AS Verksgata Stavanger Tlf.:

Del II D1 SHA-plan Totalentreprise Notodden Barne- og Ungdomsskole

Rammeavtale for rørinspeksjon av private avløpsledninger og tetthetsprøving av avløpsledninger

Høringssvar forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene av 31. mai dette år.

Nye forskrifter. Forskrift om Organisering, ledelse og medvirkning

RESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO Dato: Nr:

Arbeidsmiljøloven. En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.

Helse, Miljø og Sikkerhetsplan for Prosjekt 8035 Husnes Friidrettsanlegg

Språk og kommunikasjon på bygge- og anleggplasser

L-241 Arbeid i høyden

1 RIGGPLAN ORGANISASJONSKART FREMDRIFTSPLAN FORHÅNDSMELDING SAMORDNINGSSKJEMA...4

Kurs for medlemsbedrifter i Kigok 2017 Kigok tilbyr kurs på arbeidsplassen om ønskelig, slik at det blir mest mulig effektivt for bedriften.

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Vedlikeholdsmudring i Veidnesklubben Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

VEILEDER FOR VERN. mot roterende deler på mobile borerigger

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

Byggherrens Overordnede Risikovurdering Sarpsborg Kommune

SIKKER BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

SIKKER BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

HMS VEILEDER TIL BYGGEPLASSEN

Tittel Generelle HMS-krav til leverandører Dokumenttype Mal

Svartjenesten til Arbeidstilsynet

HMS/ SHA ved rive og saneringsprosjekter

Godkjent av: <ikke styrt>

SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen. Utskifting av Heis

NS 9700 Stillaser og inndekkede konstruksjoner TOM ERIK LARSEN STANDARD NORGE GEIR GULE SEF

7920: Beskriv hvordan ansatte, verneombud, tillitsvalgte og eventuelt arbeidsmiljøutvalget medvirker i det systematiske HMS-arbeidet.

DEL 2 Gjennomføringsfasen. PROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr

SHA-PLAN for Bygge- og anleggsplassen Slottsberget 75 Byggherre: Oslo Kommune v/ Eiendoms- og byfornyelsesetaten

HMS - PLAN. Prosjekt. Side 1 av 13

PROSJEKT: Strømforsyning Drammen Sykehus, prosjektnr

HMS-plan for daglig drift av gjenvinningsstasjonene

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Strategisamling Hammerfest Næringshage

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Arbeidsutstyr Regelverk, ulykker og Sikkerhetskompetanse

Prosedyren gir regler for påbudt bruk av personlig verneutstyr (PVU) i Yara Porsgrunn (POR), og har til hensikt å eliminere alle personskader.

Bry deg jobb sikkert i høyden! «SEF - din partner i høyden» Fra byggeklosser til avansert Engineering Stillasdagene 2017 Anne Sørum, Arbeidstilsynet

Bilag G3 Risikovurdering entreprise M013 Kunstheis

Halsetvegen 2-4. Byggherrens Risiko-analyse

STAVANGER KOMMUNE Park og vei SHA-PLAN Sikkerhet Helse og Arbeidsmiljø

SHA- PLAN Heisprosjekter ved. Sykehuset Telemark

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Vedlegg 3. til. Anskaffelse 13/1663. Utkast til SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen

GRIP Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

HMS. Bruk av arbeidsutstyr

Når operatøren ikke forstår Norsk

Godkjent av: <ikke styrt>

Bjørvikaprosjektet Bente Ulfseth HMS koordinator. Eappe 2 Dronning Eufemias gate

SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Vedlegg til B: Generell del: Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Bygging av. Barnevognlager

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen

Nye forskrifter. Forskrift om administrative ordninger på Arbeidsmiljølovens område.

SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen

ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR

Forslag til endringer i byggherreforskriften

RESCONSULT AS PROSEDYRE NS ISO 9001

Nye HMS forskrifter Åpent møte 2012, Hermod Pettersen

VEILEDNING FOR ET SIKRERE OG BEDRE ARBEIDSMILJØ

PROSEDYRE FOR BRUK AV VERNEUTSTYR I SIRA- KVINA KRAFTSELSKAP. Av Bjørn Egenes, Hovedverneombud og Gunhild Fundal, rådgiver HMS og kvalitet

TI LSYN - RI N G SAK E R K O M M U N E

SHA PLAN. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Prosjektnavn: Demontering av gammelt isvannsanlegg HKD. Side 1 av 7. Versjon / ajourføring

3 VERNEUTSTYR OG FAREMERKING

Vedlegg 4. Utkast til SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen. Kjøp av rådgivningstjenester innen vei, trafikk, vann, avløp og renovasjon

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

SHA-PLAN for bygge- og anleggsplassen

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

Kap. 6 Fra byggherrens SHA-plan til entreprenørens internkontroll. Jan Erik Lien Statens vegvesen

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

Tilsyn - ÅMLI PLEIE- OG OMSORGSSENTER

Samhandling Selskap Entreprenør - Myndigheter

DEL 2 Gjennomføringsfasen. PROSJEKT: Fasadesikring Drammen sykehus

Forskrift om havnearbeid

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

SHA-PLAN. Horten kommune Telefon: Kommunalområde teknisk. for Kaldhall på Nykirke. Byggherre: Horten kommune - Kommunalområde Teknisk

Transkript:

HMS-400 Sikkerhetsprosedyrer

2 av 27 Innholdsfortegnelse 1. SIKKERHETSPROSEDYRE ARBEID MED ROTERENDE VERKTØY 6 1.1. Formål 6 1.2. Omfang 6 1.3. Beskrivelse av gjennomføring 6 1.4. Ansvar 6 1.5. Referanser 7 2. PROSJEKT SIKKERHETSPROSEDYRE BRUK AV PERSONLIG FALLSIKRINGSUTSTYR 7 2.1. Formål 7 2.2. Omfang 7 2.3. Beskrivelse av gjennomføring 7 2.4. Bruksområde for fallsikringsutstyr 7 2.5. Bruk av fallsikringsutstyr 7 2.6. Krav til fallsikringsutstyr 8 2.7. Merking av utstyr 8 2.8. Kontroll 8 2.9. Dokumentasjon 9 2.10. Ansvar 9 2.11. Referanser 9 3. SIKKERHETSPROSEDYRE BRUK AV PERSONLØFTERE 10 3.1. Formål 10 3.2. Omfang 10 3.3. Beskrivelse av gjennomføring 10

3 av 27 3.4. Opplæring 10 3.5. Sikringstiltak 10 3.6. Sakkyndig årskontroll 11 3.7. Dokumentasjon 11 3.8. Ansvar 11 3.9. Referanser 11 4. SIKKERHETSPROSEDYRE BRUK AV STIGER, BUKKER OG STILLAS 12 4.1. Formål 12 4.2. Omfang 12 4.3. Beskrivelse av gjennomføring 12 4.4. Stiger 12 4.5. Arbeidsbukker 13 4.6. Gardintrapper 13 4.7. Rullestillaser 13 4.8. Avsatser 14 4.9. Kontroll 14 4.10. Dokumentasjon 14 4.11. Ansvar 14 4.12. Referanser 14 5. SIKKERHETSPROSEDYRE GJENNOMFØRING AV VERNERUNDER 15 5.1. Formål 15 5.2. Omfang 15 5.3. Beskrivelse av gjennomføring 15 5.4. Deltakere på vernerundene 15

4 av 27 5.5. Forberedelse 15 5.6. Vernerunden 15 5.7. Kontroll 16 5.8. Dokumentasjon 16 5.9. Ansvar 16 5.10. Referanser 16 5.11. Sjekkliste/protokoll vernerunde 17 1. KONTROLL 19 1.1 Anleggets ytre tilstand 19 1.2 TRAFIKKKONSEPT 19 1.3 Dokumentasjon 19 1.4 Personlig verneutstyr (PVU) 19 1.5 Stiger/Stillas/Plattformer 19 1.6 Grøfter, byggegroper, sjakter 19 1.7 Kjemikalier 19 1.8 Arbeidsutstyr 19 1.9 Håndtering av nødstilfeller 20 1.10 Øvrig 20 6. SIKKERHETSPROSEDYRE MONTERING OG BRUK AV STILLAS 19 6.1. Formål 19 6.2. Omfang 19 6.3. Beskrivelse av gjennomføring 19 6.4. Planlegging 19 6.5. Monteringsveiledning/ instrukser 19

5 av 27 6.6. Spesielle faremoment 19 6.7. Typegodkjenning/merking 20 6.8. Kompetansekrav 20 6.9. Kontroll 20 6.10. Dokumentasjon 21 6.11. Ansvar 21 6.12. Referanser 21 7. SIKKERHETSPROSEDYRE VARME ARBEIDER 22 7.1. Formål 22 7.2. Omfang 22 7.3. Beskrivelse av gjennomføring 22 7.4. Planlegging 22 7.5. Sikkerhetsrutiner 22 7.6. Verneutstyr 23 7.7. Ansvar 23 7.8. Referanser 23 8. HMS KORT 24 8.1. Formål 24 8.2. Ansvarlig 24 8.3. Gjennomføring 24 9. TOOLBOX TALK/MANDAGSMØTER 25

6 av 27 1. Sikkerhetsprosedyre Arbeid med roterende verktøy 1.1. Formål Prosedyren gjelder alt arbeid med slike redskaper. Hindre at bruk av roterende utstyr medfører skade på brukere, omgivelser og/eller utstyret. 1.2. Omfang Prosedyren gjelder for alle som utfører arbeid for, uavhengig av ansettelsesforhold. Forskriften gjelder ved bruk av driller, sager, vinkelkutter og slipemaskiner. Instruksen er et tillegg til og en skjerping av forskrifter til Arbeidsmiljøloven. 1.3. Beskrivelse av gjennomføring Før arbeid med elektrisk utstyr begynner, skal brytere være sikret slik at de ikke kan startes ved et uhell. Utstyr som er levert med verneanordning skal ikke brukes dersom denne innretningen er skadet eller fjernet, for eksempel vinkelsliper. Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på en maskin, kan føre til at det utføres arbeid ved å sett utstyrets verneanordning ut av drift. Hvis slikt reparasjonsarbeid utføres skal utstyret være frakoblet fra strømforsyningen og skarpe redskaper, for eksempel kutteskiver, sagblad etc være demontert for å minimere faren for skade. Dette skal aldri forekomme når maskinen er i gang eller tilkoblet strømforsyning. Generelt skal man ikke komme nær bevegelige- / roterende deler på en maskin, når den er i gang. Åpne jakker / jakkeermer kan representere en risiko. Arbeidsleder og den enkelte ansatte sjekker utstyr, - stikkprøver kan også gjøres på vernerunder, HMS runder 1.4. Ansvar Arbeidsleder er ansvarlig for at arbeiderne har tilstrekkelig kjennskap til utstyret før de starter arbeidet. Arbeiderne er ansvarlige for å sjekke at utstyret er i stand før det tas i bruk, eventuelt levere inn utstyr som er skadet/ødelagt.

7 av 27 1.5. Referanser Forskrifter og sikker utførelse av arbeider a) arbeidsplass forskriften b) forskrift om utførelse av arbeid 2. Prosjekt Sikkerhetsprosedyre Bruk av personlig fallsikringsutstyr 2.1. Formål Sikre bruk av personlig fallsikringsutstyr ved arbeid i høyden for å hindre personskade / tap av liv etter fallulykke. 2.2. Omfang Prosedyren gjelder for alle som utfører arbeid for, uavhengig av ansettelsesforhold. Instruksen er et tillegg til og en skjerping av forskrifter til Arbeidsmiljøloven. 2.3. Beskrivelse av gjennomføring 2.4. Bruksområde for fallsikringsutstyr Fallsikringsutstyr kan benyttes: til kortvarig arbeid i høyden når annen kollektiv sikring ikke er mulig når kollektive fallsikringsinnretninger må fjernes midlertidig Personlig fallsikringsutstyr skal brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet for liv og helse ikke kan oppnås ved normale tekniske installasjoner på arbeidsplassen, eller ved endringer av arbeidsmetoder eller arbeidsprosesser, for eksempel ved ombygging av stillaser. Fast kollektiv sikring skal prioriteres. 2.5. Bruk av fallsikringsutstyr Før bruk skal det gjennomføres en SJA hvor eventuell nødvendig redning fra hengende posisjon i sele skal ivaretas. Personer som skal benytte fallsikringsutstyr skal være fylt 18 år og ha dokumentert sikkerhetsopplæring. Personer som har fylt 17 år og som har lærekontrakt kan benytte fallsikringsutstyr etter nærmere risikovurdering og skal dette skje under tilsyn av en erfaren og kompetent person med dokumentert sikkerhetsopplæring.

8 av 27 Før bruk skal utstyret tilpasses brukeren, arbeidsstedet og oppgaven. Utstyr som har vært utsatt for fall eller annen unormal belastning skal umiddelbart tas ut av bruk og re sertifiseres. Innfestingspunktet hvor fallblokk og falldemperline er sikret skal minimum tåle 15kN (1500kg). Verktøy og annet utstyr som arbeidstakeren bruker, skal være sikret til arbeidstakerens sele, eller på annen egnet måte. Arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakeren kan få øyeblikkelig hjelp i en nødssituasjon. 2.6. Krav til fallsikringsutstyr Alt fallsikringsutstyr skal være godkjent og E-merket fra leverandøren. Brukt utstyr skal minst en gang årlig være kontrollert av kompetent person/foretak og merket med denne kontrollen. Personlig fallsikringsutstyr skal primært brukes for å hindre fall, - ikke stoppe fall. Utstyret skal rigges og brukes slik at det ikke er mulig å få et fall på mer enn en høydemeter. 2.7. Merking av utstyr Fallsikringsutstyr skal være merket med måned og år for neste kontroll. Mangler kontrollstatus på utstyret skal det resertifiseres før bruk. 2.8. Kontroll 2.8.1. Daglig kontroll Visuell kontroll av alle fallsikringsutstyrets deler skal utføres av bruker daglig før bruk. Skadet eller ødelagt utstyr skal ikke benyttes. 2.8.2. Årlig kontroll Alt fallsikringsutstyr skal være entydig merket. Utstyret kontrolleres og resertifiseres av kompetent person minimum hver 12. måned. Kontrollen dokumenteres i dokumenter og ved merking av utstyret. Er du i tvil skal utstyret sendes inn til kontroll.

9 av 27 2.9. Dokumentasjon 2.9.1. Typegodkjenning Alt utstyr skal være typegodkjent. Dokumentasjonen på utstyret skal arkiveres på prosjektkontoret og bruker skal ha tilgang til kopi av dokumentasjonen. 2.9.2. Årlig kontroll Det skal utføres årlig kontroll på fallsikringsutstyret. Kontrollen skal dokumenteres og utstyret skal merkes. 2.9.3. SJA Det skal utarbeides SJA når bruker eller andre som er involvert i en operasjon hvor fallsikringsutstyr må anvendes føler behov for en gjennomgang av den forestående aktiviteten. 2.10. Ansvar Driftsleder er ansvarlig for at prosedyren gjøres kjent. Anleggsleder og arbeidsleder er ansvarlig for at nødvendig utstyr skaffes til veie. Arbeidstaker er pliktig til å følge arbeidsgivers pålegg, ta vare på utstyret slik at dette til enhver tid er i operativ stand. 2.11. Referanser Forskrifter og sikker utførelse av arbeider: a) arbeidsplass forskriften b) forskrift om utførelse av arbeid

10 av 27 3. Sikkerhetsprosedyre Bruk av personløftere 3.1. Formål Hindre at bruk av personløftere medfører skade på brukere, omgivelser og/eller utstyret. 3.2. Omfang Med personløfter menes en teknisk innretning med arbeidsplattform/ kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer. All styring/bruk av personløfteren skal kunne utføres av person i kurven. Prosedyren gjelder for all bruk personløftere i regi av, også UE sine aktiviteter. 3.3. Beskrivelse av gjennomføring 3.4. Opplæring Alle førere av personløftere skal ha gjennomgått dokumentert sikkerhetsopplæring for denne typen av utstyr. Dette omfatter teoretisk og praktisk opplæring som gir tilstrekkelig kunnskaper om oppbygging, betjening, brukeregenskaper, bruksområde, kontroll før bruk, operatørvedlikehold. Forut for bruk av personløftere påhviler det operatøren å sette seg inn i kjøreinstruksjonen. Spesielt gjelder dette nødsenkefunksjonen og eventuelle varsel-, faresignaler. 3.5. Sikringstiltak Området rundt personløfteren skal avsperres for å unngå at fallende gjenstand fra plattformen kan skade 3. person; Ved bruk av personløfter ved/på gateplan hvor 3. person har lovlig tilgang eller andre spesielt farlige områder skal det i tillegg være vaktmann ved sperringen; Fallsikring skal benyttes av alle som arbeider i/ fra personløfter; Flytting av maskin fra en lokalisering til neste, kjøring på hjul, foretas med kurven i senket posisjon; Bruker/fører av personløfter skal bruke sele med falldemperline, maks. 1.5 meter; Fallblokk skal ikke benyttes; Innfesting av falldemperline gjøres på dertil egnet festepunkt; Av/påstigning av kurv kan kun gjøres i nedsenket posisjon, av/påstigning av kurv i høyden er forbudt; Registreres feil eller mangler på personløfteren som kan påvirke sikkerheten, skal bruken umiddelbart opphøre. Forøvrig skal enhver skade, feil eller mangel snarest rapporteres til arbeidsleder.

11 av 27 Personløfter med feil/mangel skal ikke brukes før feilen er utbedret. Vesentlige feil skal utbedres av kvalifisert og sertifisert personell. 3.6. Sakkyndig årskontroll Sakkyndig kontroll av personløftere skal utføres og dokumenteres: Minst hver 12. måned Hvis personløfteren ikke har vært i bruk de siste 6 måneder Hvis det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll Hvis arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning Hvis det har vært gjort større reparasjoner eller ombygginger Sakkyndig kontroll kan bare utføres av sertifisert sakkyndig virksomhet. 3.7. Dokumentasjon Kompetansebevis fra opplæring av personell Dokumentert sakkyndig kontroll av personløfter 3.8. Ansvar Arbeidsleder er ansvarlig for å sørge for at forholdene legges til rette for bruk av personløfter og at nødvendige sikkerhetstiltak blir iverksatt før bruk av personløfteren, samt at brukerne før nødvendig opplæring. 3.9. Referanser Arbeidsmiljøloven 3-2 (1) a) arbeidsplass forskriften b) forskrift om utførelse av arbeid

12 av 27 4. Sikkerhetsprosedyre Bruk av stiger, bukker og stillas 4.1. Formål Prosedyren skal sikre at nødvendig utstyr brukes på foreskrevet måte slik at liv og helse til utførende og omgivelsene ikke settes i fare. 4.2. Omfang Denne prosedyren gjelder for alle som er involvert i virksomhet; herunder egne ansatte, underentreprenører, innleid personell, og leverandører. Prosedyren er et tillegg til og en skjerping av forskrifter til Arbeidsmiljøloven. 4.3. Beskrivelse av gjennomføring 6-5.Sikring mot fall: Åpninger mellom vegg og stillas eller gangbane større enn 0.3 m skal sikres. 4.4. Stiger 4.4.1. Krav til stiger Alle stiger skal være godkjent og merket for yrkesbruk. Dokumentasjon av typegodkjenning skal være tilgjengelig på prosjektet. Egenproduserte stiger kan ikke benyttes uten at dokumentert prosjektering og utførelse av utstyret er godkjent av kyndig person eller institusjon. Anliggende stige skal sikres før bruk, dvs. festes i toppen mot utilsiktet bevegelse når den er i bruk. 4.4.2. Bruksområde for stiger Stiger kan benyttes som: Kun tilkomst og svært kortvarige arbeider. Stiger kan under skjerpet tilsyn brukes til måling og utsetting og for andre arbeider som har en varighet på mindre enn en halv time, og det respektive arbeidet ligger innenfor et område som er begrenset av en oppstilling. Stiger skal ikke benyttes når de må flyttes for å kunne utføre et arbeid.

13 av 27 4.4.3. Bruk av stiger Stigen skal sikres i bunn og topp Stige som benyttes for atkomst til tak eller avsats, skal rage minst 1 meter over toppnivået. Brukeren skal før anvendelsen forsikre seg om at stigen ikke blir utsatt for belastning fra elektrisk strøm, trafikk, ras eller andre forhold som kan utsette bruker for uønskede hendelser. 4.5. Arbeidsbukker Alle arbeidsbukker skal være godkjent av Arbeidstilsynet etter NS - INSTA 650 og merket. Arbeidsbukker kan benyttes som arbeidsplattform for høyder inntil 1.0 meter. Arbeidsplattformen skal ha minimumsmål på 0.5 x 0.6 meter. Den skal være stabil uansett hvor og hvordan personen står på plattformen under bruk. 4.6. Gardintrapper Gardintrapper har vært årsak til mange ulykker og er derfor uønsket i. Dersom det ikke finnes annen mulighet for å få utført en spesiell oppgave på det aktuelle stedet skal det gjennomføres en SJA med de aktuelle involverte personene før oppdraget iverksettes. Gardintrappa skal sikres mot forskyving, utførende person skal sikres med personlig fallsikring og hjelpemann. 4.7. Rullestillaser 4.7.1. Krav av rullestillaser Det skal kun benyttes typegodkjente stillaser eller komponenter som er merket med produsentens navn eller dennes registrerte varemerke. Stillaset eller komponenten skal ha et identifikasjonsmerke som skal være en kombinasjon av tall og bokstaver. Stillaset skal også være utstyrt med grønt godkjenningsskilt. Stillaser med arbeidsplattformer høyere enn 1,0m skal ha rekkverk, rekkverkshøyden skal være 1,0m høyt. 4.7.2. Bruk av rullestillas Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende under flytting og bruk. Ingen skal oppholde seg på stillaset under flytting. Før flytting av rullestillas skal gjenstander på stillaset fjernes eller sikres mot å falle ned. Ved arbeid på rullestillas skal alltid alle hjul være låst. Ledelsen skal forsikre seg om at brukerne av rullestillaset har fått monteringsveiledningen og har satt seg inn i den.

14 av 27 For stillas med høyde over 2 meter skal montøren ha stillasbyggersertifikat. Lærlinger og personer under 20 år kan bare benytte rullestillas når de arbeider under tilsyn av eller sammen med andre. 4.8. Avsatser Avsatser, åpninger i vegger med lavere brystningshøyde enn 1.0 meter og etasjedekker uten stillas utenfor skal sikres med rekkverk, når høyden er større enn 1.0 meter til neste lavere nivå eller underlaget. 4.9. Kontroll Kontroll av arbeidsbukker, rullestillaser og sikring av avsatser samt stiger skal utføres minimum en gang pr. uke. Kontrollen skal dokumenteres. Av dokumentasjonen skal det fremgå hvem som har utført kontrollen, når den er utført, hvilke avvik som er registrert og de tiltak som er iverksatt. Defekt utstyr skal umiddelbart tas ut av bruk og fjernes fra stedet. 4.10. Dokumentasjon Kontroll dokumenteres gjennom vernerunderapporter, møtereferater eller egne rapporter. 4.11. Ansvar Ledelsen er ansvarlig for at instruksen implementeres og etterleves. 4.12. Referanser Forskrifter og sikker utførelse av arbeider a) arbeidsplass forskriften b) forskrift om utførelse av arbeid

15 av 27 5. Sikkerhetsprosedyre Gjennomføring av vernerunder 5.1. Formål Formålet med vernerunder er å foreta kontroll av våre aktiviteter på våre byggeplasser, motivere alle ansatte til å tenke sikkerhet og mulige konsekvenser av aktiviteter før de iverksettes samt å tenke igjennom hva som er faremomenter, nødvendige tiltak for å kunne gjennomføre oppdraget uten at våre ansatte, våre leverandører, medvirkende firmaer, våre omgivelser eller naboer opplever at vår tilstedeværelse medfører vesentlig risiko. Vernerundene er en systematisk inspeksjonsmetodikk for å holde standarden på orden og ryddighet på et akseptabelt nivå for å unngå at gradvis svekking av standard medfører farlige tilstander eller farlige handlinger. 5.2. Omfang Det skal gjennomføres vernerunde minst fire ganger i året. 5.3. Beskrivelse av gjennomføring 5.4. Deltakere på vernerundene Anleggsleder og eventuelt driftsleder skal delta på hver vernerunde. Verneombud skal delta på hver vernerunde. Eksternt kan representanter fra byggherren, underentreprenører, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet delta etter behov og ønske, enten på eget eller vårt initiativ. Større UE kan selv organisere vernerunder for sine arbeider, men dette betyr ikke at disse arbeidene utelates fra våre vernerunder. Dersom UE ønsker å gjennomføre egne vernerunder skal vi ha mulighet til å delta, samt få rapporter og oppfølging på disse. 5.5. Forberedelse Vernerundene skal planlegges mht. når det skal skje på anlegget. Før vernerundene gås på anlegget skal det gjennomføres et kort formøte med gjennomgang av tidligere vernerunder med informasjon om status på tidligere momenter som har vært påpekt, samt status på korrigering av disse, enten de er lukket eller pågår. 5.6. Vernerunden Gjennomgang av forrige ukes vernerunderapport. Er alle aksjoner utført? Det skal generelt kontrolleres mot arbeidstillatelser, personlig verneutstyr, brannslukningsutstyr, brannvarslingssystem, førstehjelpsutstyr, skilting, elektrisk anlegg, støykilder, forurensning, ytre miljø, helsefarlige stoffer, orden, ryddighet og renhold, trafikk- og gangveger, kranløft, sertifikater, tekniske installasjoner, stillaser, ergonomi etc.

16 av 27 Vernerunder skal også inkludere observasjon av arbeidsutførelse for identifikasjon av farlige forhold og farlige handlinger. Ved gjennomføring av kritiske arbeidsoperasjoner, kontrolleres utførelse mot krav i prosedyrene. Deltakerne blir enige om hva som skal stå i vernerunderapporten med aksjoner og frister. 5.7. Kontroll Ledelsen fører tilsyn med at dette blir gjennomført. 5.8. Dokumentasjon Vernerunderapport angir tidsfrist for utførelse av de tiltak som blir påpekt under vernerunden, samt rubrikk for signatur av ansvarlig etter at tiltak er utført. Siste vernerunderapporter skal være tilgjengelig, helst som oppslag på lompe-riggene og kontoret. Kopi skal distribueres til alle som deltar på vernerunden, og arkiveres, verneombud, HMS-ansvarlig i virksomhet og aktuelle underentreprenører. 5.9. Ansvar Ledelsen har ansvaret for at vernerunde blir gjennomført etter oppsatt plan, samt rapportert. I vernerunderapporten bestemmer ledelsen hvem som har ansvaret for å gjennomføre de nødvendige tiltak for at standarden skal gjenopprettes samt frist for dette. Den ansvarlige for det aktuelle punktet i vernerunderapportene, skal kvittere ut at de nødvendige tiltak er iverksatt og blir fulgt opp i fortsettelsen på neste vernerundemøte i forkant av neste runde. 5.10. Referanser HMS-plan

17 av 27 5.11. Sjekkliste/protokoll vernerunde Prosjekt: Driftsleder: Deltakere: Formann: Utførende: Navn / stilling: Positive observasjoner Kommentar

18 av 27

19 av 27 6. Sikkerhetsprosedyre Montering og bruk av stillas 6.1. Formål Prosedyren skal ivareta personsikkerhet under arbeider med (montering, ombygging og demontering) og fra/på stillas. Herunder både fall og fallende gjenstander. 6.2. Omfang Prosedyren gjelder montering og bruk av alle stillas (unntatt rullestillas). 6.3. Beskrivelse av gjennomføring 6.4. Planlegging Arbeid som krever bruk av stillas skal planlegges slik at alle operasjoner kan foregå i samsvar med forskriftene 6-5. Sikring mot fall - Åpninger mellom vegg og stillas eller gangbane større enn 0,3 m skal sikres: oppsetting / montering sikring og godkjenning ombygging arbeid på / fra stillas demontering på innretningen 6.5. Monteringsveiledning/ instrukser Arbeidsgiver for stillasmontører skal sørge for at monteringsveiledning sammen med skriftlig arbeidsinstruks blir gitt montørene. Veiledningen skal være på norsk og gi tilstrekkelig informasjon om belastningsklasse, fundamentering, oppstilling, bruk, tilsyn, nedtaking, vedlikehold, reparasjoner og kassasjonskriterier. Andre arbeidsgivere som skal bruke stillaset, skal sørge for at arbeidstakerne får nødvendige instrukser for bruk av stillas. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monterings- /demonteringsarbeid, skal nevnes spesielt. 6.6. Spesielle faremoment På steder med spesielle faremoment, som trafikk, strømførende ledninger, rasfare o. l. skal alle nødvendige sikringstiltak etableres, sjekkes og tas i bruk før stillas og stige settes opp, så sant det er

20 av 27 mulig. På steder som er vanskelig tilgjengelig, skal det sørges for stillas, arbeidsplattform eller stige som gjør det mulig å komme til og å utføre arbeid på stedet på en forsvarlig måte. 6.7. Typegodkjenning/merking Stillas skal være typegodkjent i henhold til forskriftene. Produsenten skal beregne alle komponentene til systemstillas. Typegodkjente, bærende komponenter skal være varig merket med produsentens navn eller dennes registrerte varemerke, og ha et identifikasjonsmerke som skal være en kombinasjon av tall og bokstaver. Stillas skal ha et varig og lett synlig skilt med opplysninger om eier, stillasbygger, arbeidsgiver og tillatte belastninger. 6.8. Kompetansekrav 6.8.1. Montering, demontering eller store endringer av stillas: Skal ledes av kvalifisert person med dokumentert opplæring (kompetansebevis) Selvstendig arbeid med stillasbygging høyere enn 2 m skal kun utføres av arbeidstakere med kompetansebevis: Bygging av stillas mellom 2 til 5 meter krever dokumentert opplæring, 1+1 dag Bygging av stillas mellom 5 til 9 meter krever dokumentert opplæring, 2+2 dager Stillas fagarbeider krever: a) minst 6 måneders praksis i virksomhet som nytter stillas i arbeidet, b) 36 timers teoretisk opplæring og c) 72 timers praktisk øvelse. 6.8.2. Kontroll utføres av: Personell med dokumentert opplæring (kontroll kurs) evt. kompetansebevis for stillasbygging. 6.9. Kontroll Det skal utføres kontroll etter montering. Det skal utarbeides rapport om kontroll av stillas med gulv høyere enn 5 meter over underlaget. Rapporten skal undertegnes av den som har utført kontrollen. Det skal foretas kontroll av stillas minst hver 14. dag.

21 av 27 Før stillaset tas i bruk og etter uvær og når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke skal stillaset alltid kontrolleres før det igjen tas i bruk. Også når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal kontroll gjennomføres. 6.10. Dokumentasjon Rapport for stillas over 2 meter (Arkiveres i perm tilgjengelig for verneombud og brukere for øvrig.): Instrukser for montering og bruk Kompetansebevis for stillasbyggere Annen dokumentert opplæring 6.11. Ansvar Arbeidsleder har ansvar for gjennomføring av denne prosedyren. 6.12. Referanser Forskrifter og sikker utførelse av arbeider a) arbeidsplass forskriften b) forskrift om utførelse av arbeid

22 av 27 7. Sikkerhetsprosedyre Varme arbeider 7.1. Formål Prosedyren skal sikre at personer som er involvert i «varmt arbeid» på byggeplassen sikres best mulig og at det varme arbeidet ikke medfører ulykker i form av brann eller sprut av gnister / varmt materiale på omgivelser / arbeidskamerater. 7.2. Omfang Prosedyren gjelder arbeid som sveising, brenning, oppvarming, sliping eller annet arbeid som direkte eller indirekte medfører brannfare pga oppvarming eller gnistspredning. 7.3. Beskrivelse av gjennomføring 7.4. Planlegging Dersom det varme arbeidet skal foretas nært brennbart materiale, nært andre operatører eller annet kompliserende forhold er til stede skal det gjennomføres en egen SJA før arbeidet iverksettes. 7.5. Sikkerhetsrutiner Varmt arbeid skal kun utføres av personell med gyldig sertifikat. Før arbeidet startes må man forvisse seg om at alle nødvendige forberedende arbeider er utført. Følgende sikkerhetsrutiner gjelder: Foreta gassmålinger før og under arbeidet om det kreves. Fjerne alle brennbare gjenstander, eventuelt tildekking med ikke brennbare/brannhemmende materialer. Monter gnistfangere, sørg også for at rikosjetter ikke kan nå brennbart materiale. Beskytt annet utstyr med brannhemmende materiale. Brannslukningsutstyr skal være på plassen i operativ stand, om mulig både vannslange og brannslokker Sjekk at reserve brannslokningsapparater forefinnes nær byggested. Bruk av brannvakt vurderes i hvert enkelt tilfelle. Kontroller arbeidsstedet før det forlates, minst en time etter endt varmt arbeid.

23 av 27 7.6. Verneutstyr Personlig verneutstyr skal brukes, herunder både heldekkende arbeidstøy av brannhemmende kvalitet, vernebriller om mulig av «dykkermasketypen» skal brukes. Om nødvendig, for eksempel ved dårlig ventilasjon, skal friskluftsmaske brukes. Arbeidsleder skal sørge for at nødvendig verneutstyr finnes tilgjengelig nært arbeidsstedet. 7.7. Ansvar Alle aktører på byggeplassen som er involvert i varmt arbeid må gjennomgå disse rutinene og bli satt inn i det arbeidet som skal gjøres, før de får tillatelse til å arbeide. Brudd på rutinen medfører bortvisning fra byggeplassen med umiddelbar virkning. Arbeidsleder er ansvarlig for å informere arbeiderne om disse rutinene.. 7.8. Referanser Forskrifter og sikker utførelse av varme arbeider a) arbeidsplass forskriften b) forskrift om utførelse av arbeid

24 av 27 8. HMS Kort 8.1. Formål Sikre at bedriften har gode rutiner på anskaffelse av HMS kort til personell som skal arbeide på byggeog anleggsplasser for bedriften. Samt at bedriften har gode rutiner som sikrer at regler for bruk av HMS kort og at utgåtte kort blir innlevert og destruert. Det er HR avdelingen i bedriften som er ansvarlig for bestilling og oppfølging av HMS kort, samt retur av HMS kort. Kortinnhaversansvar; HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre. HMS-kortet skal bæres godt synlig under opphold på bygge- og anleggsplasser, og kortet skal på oppfordring vises til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, skattemyndighetene, politiet, verneombud. 8.2. Ansvarlig Det er HR avdelingen i bedriften som er ansvarlig for bestilling og oppfølging av HMS kort, samt retur av HMS kort. Kortinnhaversansvar; HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre. HMS-kortet skal bæres godt synlig under opphold på bygge- og anleggsplasser, og kortet skal på oppfordring vises til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, skattemyndighetene, politiet, verneombud. 8.3. Gjennomføring Alle i skal ha godkjent HMS Kort HR ansvarlig i det enkelte prosjekt skal påse at personell som slutter i bedriften leverer inn sitt HMSkort og at dette blir sendt til sentral HR avdeling, som returnerer dette til kortutsteder. De skal og følge opp at personell som har HMS-kort som er gått ut på dato leverer inn disse og at disse blir returnert til sentral HR avdeling. Sentral HR avdeling påser at utgåtte HMS kort sendes Oberthur Technologis for destruksjon. Kortinnehaver skal umiddelbart melde fra til HR ansvarlig i prosjektet dersom vedkommende skulle miste sitt HMS-kort. HR ansvarlig i prosjektet rapporterer dette videre til sentral HR avdeling, som igjen rapporterer dette til kortutsteder og bestiller nytt kort. Kommer tapt HMS-kort til rette leveres dette inn og sendes til kortutsteder.

25 av 27 9. Toolbox Talk/Mandagsmøter Toolbox Talk (TBT) TBT Nr. Dato Beskrivelse Opprettet av Vedlegg Toolbox Talk gjennomføres fordi Aktiviteten er ny og ukjent Næruhell uten skade Utstyr som arbeidstakerne ikke har erfaring Ulykker/ uønskede hendelser har skjedd Arbeidet medfører avvik Andre: Intro / bakgrunn av TBT Handlinger som skal tas / kreves TBT gitt Ansvarlig Stilling Dato Signatur

26 av 27 Anmerking TBT Deltagere # Blokkbokstaver Signatur # Blokkbokstaver Signatur 1 16 2 17 3 18 4 19 5 20 6 21 7 22 8 23 9 24 10 25 11 26 12 27