Rapport nummer: 1-2006 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN Serviceboks 606, 4809 ARENDAL. Telefon 37 01 73 00. Telefax 37 01 75 33 Dato: 03.02.2006 Forfatter: Per Øyvind Gustavsen Tittel: Vurdering og prioritering av terrengkalking i Aust-Agder Prosjekt: Prosjektleder: Turid Hagelia Korshavn Ekstrakt: Aust-Agder har blitt eksponert for sur nedbør i godt over 100 år. I hvilken grad naturen er negativt påvirket beror på de naturgitte forutsetningene for å nøytralisere syren. Store deler av fylket har liten motstandsevne overfor sur nedbør, med skrint jordsmonn og harde bergarter. I lavereliggende deler av fylket med tykkere jordsmonn, gjerne med marine avsetninger er motstadsdyktigheten større. I noen deler av fylket bidrar også lett forvitterlig bergrunn til nøytralisering. Gjennom mer enn 20 år har grunneiere og fiskeinteresserte utført en stor innsats med å kalke innsjøer og bekker, med økonomisk støtte fra staten. Det viser seg likevel at dette ikke er tilstrekkelig for å få en akseptabel vannkvalitet alle steder. Nå vurderes det å utvide innsatsen med terrengkalking. Hadde terrengkalking vært en billig metode uten uheldige sideeffekter kunne gjerne hele fylket dekkes av et fint slør av kalk. Men slik er det dessverre ikke. Terrengkalking er så kostbart at det i beste fall kun kan utføres på noen få områder hvert år. Det har også negative konsekvenser for enkelte lav- og mosearter. Det er derfor bestemt at terrengkalking ikke skal utføres direkte på bart fjell eller myrer. Terrengkalking i områder med naturreservater og landskapsvernområder antas å være kontroversielt og gis dermed lav prioritet. Gjennom digital bearbeiding av karttemaer og data fra Vanninfo gir denne undersøkelsen en innledende vurdering og prioritering av behov og mulighet for terrengkalking i fylket. Undersøkelsen viser at 35 % av fylkes areal har stort behov og gode forutsetninger for terrengkalking. Terrengkalking av dette arealet vil koste 828 millioner kroner. Det gis også en mer detaljert beskrivelse av noen prioriterte områder. Det må foretas mer detaljerte undersøkelser før eventuelle tiltak settes i verk. Emneord: Sur nedbør, terrengkalking, ferskvann, kalking, vannkjemi, biologi, fritidsfiske ISSN 0800-8523 Side 2
Forord Terrengkalking har vist seg å gi god vannkvalitet og større biologisk mangfold i både innsjøer og elver. Storskalaforsøk har vist at terrengkalking kan inngå i den ordinære kalkingsvirksomheten dersom tiltaket blir nøye planlagt. Terrengkalking kan nyttes der en vil oppnå et bedre økologisk resultat enn ved bruk av andre kalkingsmetoder, eller der det er problematisk å benytte andre metoder. Direktoratet for naturforvaltning har i Plan for kalking av vassdrag i Norge 2004-2010 lagt opp til at terrengkalking kan nyttes i noen få, utvalgte prosjekt dersom de statlige bevilgningene tillater det. I den forbindelse har Fylkesmannen bedt om en vurdering og prioritering av terrengkalking i Aust-Agder ved hjelp av eksisterende datasett og digitale karttemaer. Arendal, 7. februar 2006 Turid Hagelia Korshavn Reidar Malm Side 3
Innledning Aust-Agder har blitt eksponert for sur nedbør i godt over 100 år. I hvilken grad naturen er negativt påvirket beror på de naturgitte forutsetningene for å nøytralisere syren. Store deler av fylket har liten motstandsevne overfor sur nedbør, med skrint jordsmonn og harde bergarter. I lavereliggende deler av fylket med tykkere jordsmonn, gjerne med marine avsetninger er motstadsdyktigheten større. I noen deler av fylket bidrar også lett forvitterlig bergrunn til nøytralisering. Gjennom 100 år med sur nedbør har Aust-Agder tapt 90 % av sine laksebestander, 70 % av ørretbestandene og 40 % av abborbestandene, samt uante mengder av andre ferskvannsorganismer. Sur nedbør må primært bekjempes med reduksjon av utslipp og dette er til en viss grad oppnådd gjennom internasjonale avtaler. Men selv med en optimal utslippsfri situasjon vil forsuringen være et problem for Aust-Agder i mange tiår framover, og kanskje er skadene så store at man i uoverskuelig framtid må leve med problemet. Hadde terrengkalking vært en billig metode uten uheldige sidevirkninger kunne gjerne hele fylket dekkes av et fint slør av kalk. Men slik er det dessverre ikke. Et slikt tiltak er så kostbart at det i beste fall kun kan brukes noen få områder hvert år. Det har også negative konsekvenser for enkelte lav og mosearter. Det er derfor bestemt at terrengkalking ikke skal utføres direkte på bart fjell eller myrer. Terrengkalking i områder med naturreservater eller landskapsvernområder regnes som så kontroversielt at det i denne sammenheng medfører redusert prioritet. Denne undersøkelsen er et første steg på veien. Det settes fokus på to hovedspørsmål. 1) Hvor kan det ikke utføres terrengkalking? 2) Hvor er det størst behov for terrengkalking? Terrengkalkingens forventede effekt på vannkvalitet og biologisk mangfold Gjennom fullskala forsøk er det utviklet gode metoder for terrengkalking tilpasset norske forhold. Ved terrengkalking av et forsuringsskadd område er det derfor rimelig å anta at effekten på vannkvalitet vil være positiv. Faren for skader på vegetasjon vil være til stede, men kan i stor grad avverges ved god planlegging. For en del områder fungerer de tradisjonelle kalkingstiltakene utilfredsstillende som følge av for raskt utskifting av vann i innsjøene. Det er gjort mange forsøk med skjellsandkalking som til en viss grad hjelper for ørretens gytesuksess, men i stor skala gir dette uheldig virkninger for bekkenes økologi. Det medfører ofte en estetisk forurensing ved store skjellsandhauger, eller mer eller mindre tomme sekker. For å få maksimalt utbytte av effekten på vannkvalitet og biologisk mangfold bør det velges områder der vannkvaliteten er svært sur eller der vannkvaliteten er varierende som følge av dårlig fungerende tradisjonell kalking. Spesielle stedegne arter som kan reddes ved terrengkalking bør prioriteres høyt. Terrengkalking gir virkning for mange tiår framover og det må derfor være en forutsetning at de lokale organisasjonene/grunneierne garanterer allmennhetens tilgang til fritidsfiske i tilsvarende tidsrom. Det kan for eksempel inngås langvarige eller evigvarende servituttavtaler om allmennhetens adgang til fiske, tilsvarende de avtalene som ble inngått for opprettelse av Skjærgårdsparken. Side 4
Prosjektbesvarelsen består av denne rapporten, et ArcView 9.0 prosjekt med digitale karttemaer, samt et excel regneark 1. CD-platen; Vurdering og prioritering av terrengkalking i Aust-Agder inneholder alle datafilene og er å regne som den totale prosjektbesvarelsen. CD-platens innhold bør kopieres over til harddisk eller server. 2. ArcView 9.0 -prosjektet er lagret med relativ path names, dvs. den vil fungere uansett hvor den lagres så lenge den interne mappestrukturen opprettholdes. 3. Excel regnearket inneholder en vurdering av alle de aktuelle temaene som er brukt til å prioritere nedbørsfeltene. Undersøkelsene er utført av Per Øyvind Gustavsen på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Turid Hagelia Korshavn, Dag Matzow, Jan Henrik Simonsen og Espen Enge har bidratt med nyttige innspill. Bjørn Frengstad ved Norges Geologiske undersøkelser har bidratt med faglig vurdering av bergartenes avsyringsevne. Tusen takk for hjelpen til alle disse! Skien, 6. februar 2006 Per Øyvind Gustavsen Gustavsen naturanalyser Side 5
Metode For å komme fram til prioriterte områder for terrengkalking ble det foretatt en kombinasjon av bearbeiding av kjente datakilder, samt nyttiggjøring av erfaringer etter mange års forvaltning av kalkingsprosjekter. Bearbeiding av data fra Vanninfo og digitale kartgrunnlag Alle digitale temaer som kunne tenkte seg å ha innflytelse på prioritering av områder for terrengkalking ble bearbeidet og delt opp i nedbørsfelt (tabell 1). Nedbørsfeltenes avgrensing ble eksportert fra Vanninfo. Dette bygger på NVE s database REGINE og utgjør i Aust-Agder 788 nedbørsfelt med stort og smått. Det er verdt å merke seg at enkelte av disse kun er deler av større nedbørsfelt i nabofylker. REGINE er en hensiktsmessig oversiktelig modell, men ved et aktuelt terrengkalkingsprosjekt kan det være aktuelt å dele disse i mindre nedbørsfelt. Tabell 1: Oversikt over de datakildene og karttemaene som ble behandlet. Tema Kilde Skogløse områder (fjell) N50 Myrområder N50 Skog N50 Markslag FKB (dekker dessverre ikke hele fylket) Jordbruksområder N50 Naturreservater/Landskapsvernområder N50 Tettbebyggelse N50 Innsjøer, tjern N50 Høyde over havet N50 Utbredelse av aure Fiskeressurskartet 2004 Bergrunn NGU, N250 Vannkvalitet Vanninfo Eksisterende kalking Vanninfo Erfaringer fra kalkingsforvaltningen Nåværende og tidligere ansatte hos fylkesmannen De ulike temaene er enten med fordi de har innvirkning på hvor det ikke kan kalkes, eller hvor det er størst behov for å kalke. Hvor kan det ikke kalkes? Fjell: Områder med bart fjell skal ikke kalkes. I N50 kartgrunnlag fremstår alt skogløst areal som hvitt, noe som vante kartbrukere raskt identifiserer som lyngdominerte vidder, som regel over skoggrensen, eller ute ved kysten. Hvor stor del av dette som faktisk er bart fjell er det ikke mulig å si, men slike områder vil uansett være så skrinne at terrengkalking ikke kan anbefales. Skogområder med impediment kan ha mye bart fjell som tar skade av terrengkalking. Myrområder har mosearter som kan ta skade av terrengkalking Naturreservater. Verneforskriftene vil sette en stopper for terrengkalking Landskapsvernområder. Om verneforskriftene definitivt setter en stopper for terrengkalking er ikke undersøkt nærmere, men det vil sannsynligvis være svært kontroversielt og dermed ikke tilrådelig så lenge det finnes andre områder med tilsvarende kalkbehov. Tettbebyggelse. Innsjøer, tjern. Disse kalkes med tradisjonelle metoder. Områder der det pågår biologiske/kjemiske forskningsprosjekter Side 6
Hvor er det størst behov for terrengkalking? Karttemaet Utbredelse av aure fra fiskeressurskartet 2004 er brukt for å identifisere nedbørsfelt der aurebestandene fortsatt er utdødd. Disse områdene er sannsynligvis svært sure og sterke kandidater for terrengkalking. Bergrunn. Noen få deler av fylket har en type bergrunn som bidrar positivt til nøytralisering av sur nedbør (se vedlegg). I nedbørsfelt med stor andel av slike bergarter vil det være mindre behov for terrengkalking. Kilde: http://www.ngu.no/ Vannkvalitet. Områder med lav ph og områder med varierende ph til tross for tradisjonell kalking prioriteres mht. terrengkalking. Stort skjellsandforbruk. Områder der det gjennom årene er brukt mye skjellsand er sannsynligvis ikke egnet for fullkalking og skjellsand har vært en reserveløsning for å berge ørretbestanden. Dette er gode kandidater til terrengkalking fordi skjellsandkalkingen sannsynligvis ikke gir full effekt på hele det forsuringsskadde økosystemet. En eventuell terrengkalking betyr at utgiftene til skjellsandkalking kan spares inn. I tillegg får man mindre estetisk forurensing av store skjellsandhauger eller mer eller mindre tomme sekker. Alle temaene ble fordelt på nedbørsfelt. Areal og %-messig fordeling ble sammenstilt i et excel regneark. For å få en helhetlig vurdering basert på de nevnte temaene er det satt opp en rangering fra 1 til 6. Verdien 1 betyr at det ikke er behov for terrengkalking eller at det ikke er teknisk mulig/tilrådelig å terrengkalke. Verdien 6 gis områder med stort behov for terrengkalking og der forholdene ligger godt til rette for terrengkalking. Skalaen i mellom er en glidende overgang mellom de to ytterpunktene. Se tabell 2 nedenfor. Tabell 2: Verdisetting på de ulike temaene som bidrar til vurdering og prioritering av terrengkalking. Tema Områder med Verdi Fjell mer enn 75 % fjell 1 Fjell mellom 50 % og 75 % fjell 2 Fjell mellom 30 % og 50 % fjell 3 Områder under marin grense (ca. 50- mer enn 75 % under marin 1 90 moh. vest-øst) grense Områder under marin grense (ca. 50- mellom 50 % og 75 % under 2 90 moh. vest-øst) marin grense Områder under marin grense (ca. 50- Mellom 10 % og 50 % under 3 90 moh. vest-øst) marin grense Myr mer enn 50 % myr 1 Myr mellom 25 % og 50 % myr 2 Impediment andel impediment mer enn 75 % 1 av skogen Impediment andel impediment mellom 50 % 2 og 75 % av skogen Naturreservat mer enn 75 % naturreservat 1 Naturreservat mellom 50 % og 75 % 2 naturreservat Naturreservat mellom 15 % og 50 % 3 naturreservat Landskapsvernområder mer enn 75 % 1 landskapsvernområde Landskapsvernområder mellom 50 % og 75 % 2 landskapsvernområde Landskapsvernområder mellom 15 % og 50 % 3 landskapsvernområde Tettbebyggelse mer enn 50 % tettbebyggelse 1 Tettbebyggelse mellom 25 % og 50 % 2 Side 7
tettbebyggelse Tettbebyggelse mellom 15 % og 25 % 3 tettbebyggelse Bergrunn med avsyrende egenskaper mer enn 75 % 1 Bergrunn med avsyrende egenskaper mellom 50 % og 75 % 2 Bergrunn med avsyrende egenskaper mellom 25 % og 50 % 3 Bergrunn med avsyrende egenskaper mellom 10 % og 25 % 4 Bergrunn med avsyrende egenskaper mellom 5 % og 10 % 5 Bergrunn med avsyrende egenskaper mindre en 5 % 6 Mer enn 1 ph-enhet variasjon i 1 eller flere lokaliteter 6 fullkalkede lokaliteter Minimum ph > 5,8 i ukalkede lokaliteter fire eller flere lokaliteter 1 Minimum ph > 5,8 i ukalkede lokaliteter fra 2 til 3 lokaliteter 2 Minimum ph > 5,8 i ukalkede lokaliteter en lokalitet 3 Maks ph < 5,2 fire eller flere lokaliteter 6 Maks ph < 5,2 fra 2 til 3 lokaliteter 5 Maks ph < 5,2 en lokalitet 4 Totalt skjellsandforbruk mer enn 500 tonn 6 Totalt skjellsandforbruk mellom 250 tonn og 500 tonn 5 Totalt skjellsandforbruk mellom 100 tonn og 250 tonn 4 Innsjøer og tjern mindre enn 1% 1 Innsjøer og tjern mellom 1 og 2% 2 Fiskeressurskartet 2004 Fisketomt 4 Nedbørsfelt med mer enn 90 % ferskvann ble uten hensyn til andre faktorer gitt totalverdi 1, dvs. ikke egnet for terrengkalking. Nedbørsfeltet til Store Hovvatn som ble terrengkalket i 1999 ble også gitt totalverdien 1 fordi terrengkalking allerede er gjennomført. Fiskekort / ikke fiskekort I regnearket er det også tatt med hvor stor del av nedbørsfeltet som har fiskekort og hvor stor del av vassdraget som er organisert, men uten fiskekortsalg. Dette kan tolkes på flere måter. Tilgjengelighet til fiskekort er et positivt gode for allmennheten som bør favorisere søkeren. Samtidig vil terrengkalking av et nedbørsfelt der det i dag ikke er fiskekortsalg sannsynligvis føre til at dette blir innført. Dette er en samfunnsøkonomisk gevinst som rettferdiggjør noen av utgiftene til kalking. Erfaringer Enkelte kalkingslokaliteter får aldri den forventede effekten av tradisjonelle kalkingstiltak. Dette skyldes ofte for rask gjennomstrømning i innsjøene slik at kalken drenerer ut av området raskere enn den blir tilført. Den vanligste løsningen på dette problemet har inntil nå vært å kalke med skjellsand i gytebekker for i hvert fall å berge reproduksjonen av ørret. Dette tiltaket gir derimot liten effekt på det øvrige økologiske samspillet i innsjøen. Kostnadsvurdering knyttet til kalkmengder, behov for gjennomføring av undersøkelser, utarbeiding av spredekart mm. Terrengkalking vil være en kostbar metode på kort sikt. Områdets størrelse, løftehøyde og flyavstand vil være de viktigste kriteriene. Hvor oppstykket kalkingsområdet er vil nok også ha innvirkning på prisen. Terrengkalking gir virkning over lang tid, så over tid vil sannsynligvis investeringene ikke bli mye større enn ved årlig tradisjonelle kalkingstiltak. I 1999 kostet det kr 1,5 mill å terrengkalke nedbørsfeltet til Store Hovvatn på 6.650 da. Dette utgjør en kostnad på kr 225,- pr da. Med en indeksregulering til dagens kroneverdi blir dette kr 255,- pr da. Nedbørsfeltet til Store Hovvatn var nok ikke av de enkleste å kalke med forholdsvis store avstander og løftehøyde. Det bør derfor være mulig å få terrengkalking rimeligere enn dette i et gjennomsnittlig område. I denne undersøkelsen brukes kr 250,- pr da som et erfaringstall. Side 8
Resultat og diskusjon De ulike temaene som er samlet i ArcView 9.0 prosjektet og regnearket har alle en eller annen form for innvirkning på behov eller mulighet for terrengkalking. I hvilken grad de innvirker er gjenstand for diskusjon. Denne rapporten bygger på graderingen som er satt opp i metodekapittelet. De temaene som er samlet og bearbeidet gir en rangering av nedbørsfelt. Dette er kun ment som en veiledning og det er nødvendig med grundigere undersøkelser for å helt sikkert avgjøre eventuell gjennomføring av terrengkalking. Figur 1 viser hvor stor andel av fylkets areal som faller inn under de ulike kategoriene 1 til 6. 4 29,6 % 28,8 % 3 2 6 5 27,6 % 6,2 % 0,4 % 7,4 % Figur 1: Kakediagram som viser prosentmessig fordeling av verdiene 1 6 i Aust-Agder. Som figur 1 viser er det kun et minimalt kakestykke som representerer de områdene uten noen form for behov for terrengkalking. Områdene med gjennomsnittlig verdi på 2 kan også regnes for å være ute av faresonen. Verdiene 3 og 4 representerer områder som kan vise seg å ha stort behov for terrengkalking ved nærmere undersøkelser, men de kan også være utelukket på grunn av lite egnethet, for eksempel mye bart fjell eller at området er vernet etter naturvernloven. De to største verdiene, 5 og 6, har etter denne undersøkelsen å dømme stort behov for terrengkalking. Som tabell 3 nedenfor viser har disse et samlet areal på 3,2 mill. da. Tar vi utgangspunkt i kostnadene ved å kalke Store Hovvatn i 1999 vil det koste 828 millioner kroner å terrengkalke alt areal med gjennomsnittlig verdi større eller lik 5. Tabell 3: Totalt areal og antall områder med prioritert verdi 1-6. Areal da Antall områder Verdi 1 34 580 29 Verdi 2 586 345 58 Verdi 3 2 722 726 271 Verdi 4 2 804 802 210 Verdi 5 2 510 105 135 Verdi 6 703 621 85 Undersøkelser i felt Et så kostbart og betydningsfullt prosjekt som terrengkalking bør ikke gjennomføres uten en viss grad av forundersøkelser i felt. Omfanget trenger likevel ikke være så stort som det for eksempel var før kalkingen av Store Hovvatn i 1999. Side 9
Spredekart Spredekart bør utarbeides digitalt på et så detaljert kartgrunnlag som mulig. I følge Ståle Ellingsen i Miljøkalk DA er det kartenes detaljgrad som i størst grad avgjør nøyaktigheten av kalkingen. Områder med diameter ned til 10 meter kan unntas fra kalking. Det forutsettes da at de fineste fraksjonene i kalkingsmiddelet er fjernet. Helikopterpilotene flyr i dag etter digitale kart med GPS navigasjon og et kalkingsoppdrag bør derfor følges av digitale retningslinjer for hvor det kan kalkes. Prioritere de 3 + 3 mest aktuelle områdene Tabell 3 viser at det er 220 områder med gjennomsnittlig verdi større eller lik 5. For å redusere dette til de tre mest aktuelle områdene må man også ta hensyn til erfaringer som er gjort av nåværende og tidligere ansatte hos fylkesmannen. Basert på dette er følgende tre små og tre store områder prioritert: Bjørkoselva og Lommetveittjønna Nedbørsfeltet (ID 4019) som Bjørkoselva og Lommetveittjønna er en del av, får i de innledende undersøkelsene verdien 6, dvs. ekstra stort behov for terrengkalking. Nedbørsfeltet består av: Skog 86 % av dette impediment 15 % Myr 4 % Dyrket mark 1,4 % Fjell 2,6 % Innsjøer, tjern 5,7 % Naturreservat 0,3 % Avsyrende bergarter 2,6 % Areal under marin grense 0 % Ujevn ph i kalkede lokaliteter Ja Total areal 66.000 da Delareal prosjektområde 14.470 da Fritidsfiske tilgjengelig i målområdet Lommetveittjønna er et svært surt tjern med utløp til Bjørkoselva. Bjørkoselva er en viktig gytebekk for Syndle og tilføres kalk fra kalkdosereren på Kiland lengre oppe i vassdraget. Til tross for tilførselen av kalket vann fra Kiland er ikke vannkvaliteten i Bjørkoselva tilfredsstillende, sannsynligvis som følge av mye surt tilsig fra Lommetveittjønna og nedbørsfeltet omkring. Problemene oppstår særlig i korte episoder med kraftig regnvær. Surt vann fra Lommetveittjenna vil da dominere Bjørkoselva i starten av en flomperiode inntil vann fra Kilandsvann og Austlandsvann overtar. Det kan oppstå ekstra giftige forhold i blandsonen mellom kalket og surt vann. Lommetveittjønna kan ikke fullkalkes på grunn av for kort oppholdstid. Vurdering / forslag til tiltak: Det er den nedre delen av nedbørsfeltet som har de største problemene. Arealene på begge sider av selve Bjørkoselva utgjør 14470 da. Terrengkalkes dette vil sannsynligvis problemene med sure episoder ved flom reduseres eller fjernes helt. Basert på erfaringstall fra Store Hovvatn kan prosjektet forventes å beløpe seg til 3,7 millioner kroner. Men ettersom området er lettere tilgjengelig enn Store Hovvatn er det rimelig å anta en lavere kostnad. Det bør undersøkes nærmere om man kan begrense terrengkalkingen til den vestre siden av Bjørkoselva, der Lommetveittjenna ligger. I så fall kan kostnadene halveres. Merk: Syndle har dessverre en innført bestand av gjedde som kommer et stykke opp i Bjørkoselva. Det vil derfor være en predasjon på ørretyngel i deler av elva. Side 10
Syndle er et populært utfartsområde særlig for Grimstads befolkning, men det har til nå ikke vært mulig for allmennheten å fiske her. En eventuell terrengkalking av Bjørkoselva bør forutsette fiskekortsalg / fritt fiske i Syndle. Dette vil være av stor samfunnsøkonomisk betydning som langt på vei vil forsvare kostnadene. Utføres terrengkalkingen kan man sannsynligvis redusere eller avvikle kalkdosering fra kalkdosereren på Kiland. Åreklepp Nordåna fiskelag Nedbørsfeltet til Åreklepp Nordåna fiskelag (ID 4512) har i den innledende undersøkelsene en verdi på 4,8. Øytjørni og Årekleppvatnet har blitt fullkalket med helikopter en årrekke, og det legges ut skjellsand flere steder i vassdraget. Vannkvaliteten har likevel ikke vært tilfredsstillende og ørretbestanden er liten. Mye tyder på at oppholdstiden er for kort, særlig i Øytjørni. Når verdien her ikke når helt opp i de to øverste klassene skyldes det at nedbørsfeltet har en betydelig andel bergarter som med avsyrende egenskaper. Disse områdene ligger derimot langt nede i vassdraget og bidrar ikke positivt i det mest aktuelle området. Dette viser at beregningsmodellen har svakheter når det kommer til detaljplanlegging. En mer detaljert nedbørsfelt-oppdeling ville redusert dette problemet. Nedbørsfeltet består av: Skog 71,2 % av dette impediment 20,8 % Myr 12,6 % Dyrket mark 0 % Fjell 14,0 % Innsjøer, tjern 2,0 % Naturreservat 0 % Avsyrende bergarter 23,2 % Areal under marin grense 0 % Ujevn ph i kalkede lokaliteter Ja Total areal 28.300 da Delareal prosjektområde 2.822 da Fritidsfiske tilgjengelig i målområdet Vurdering / forslag til tiltak: Terrengkalking i øvre del av nedbørsfeltet, der Øytjørni og Årekleppvatnet ligger. Dette området utgjør en liten del av nedbørsfeltet og har et areal på 2822 da. Terrengkalking vil beløpe seg til omtrent kr 700.000,-. Tiltaket vil avskaffe behovet for årlig fullkalking med helikopter og sannsynligvis gi en bedre økologisk ballanse med økt rekruttering av ørret. Dette bør derfor føre til at fritidsfiske blir tilgjengelig for allmennheten. Terrengkalking vil her erstatte en allerede kostbar kalkingsmetode som ikke gir ønsket resultat. En reguleringsplan for et nytt hyttefelt i området er nå på høring. Nye hytteeiere er potensielle fritidsfiskere, men et hyttefelt kan også ha en privatiserende virkning som fører til at færre fritidsfiskere får tilgang til området. Terrengkalking bør ikke prioriteres dersom hytteutbygging får en privatiserende effekt på området. Rundtjenn Nedbørsfeltet til Rundtjenn er en del av et større nedbørsfelt (ID 3913) som i den innledende undersøkelsene får en verdi på 3,8. Det lille lokale nedbørsfeltet til Rundtjenn ville derimot fått en betydelig høyere verdi hvis undersøkelsene var av slik detaljgrad. Rundtjenn er fullkalket med helikopter i flere år, man har sannsynligvis for kort oppholdstid til at dette fungerer tilfredsstillende. Side 11
Nedbørsfeltet består av: Skog 84 % av dette impediment 3 % Myr 3 % Dyrket mark 4 % Fjell 2 % Innsjøer, tjern 6 % Naturreservat 0 % Avsyrende bergarter 12 % Ujevn ph i kalkede lokaliteter Ja Total areal 27 720 Delareal prosjektområde 487 Fritidsfiske tilgjengelig i målområdet Ja Vurdering / forslag til tiltak: Terrengkalking av delfeltet til Rundtjenn vil være det billigste terrengkalkingstiltaket i denne undersøkelsen. Terrengkalking vil beløpe seg til omtrent kr 122.000,-. Tiltaket vil avskaffe behovet for årlig fullkalking med helikopter og sannsynligvis gi en bedre økologisk ballanse i både Rundtjenn og nedenforliggende Vilitjenn. Vilitjenn har rester av en lokal ørretbestand. Gjøv Elveeigarlag Fylkesmannen mottok i 2005 en søknad fra Gjøv Elveeigarlag om terrengkalking. Lokalt engasjement er noe som alltid har blitt verdsatt i kalkingssammenheng og det bør derfor undersøkes om terrengkalking kan gjennomføres. Gjøv Elveeigarlag omfatter en lang elvestrekning som får tilført vann fra hele 15 nedbørsfelt med totalt areal på 170.000 da. Av disse har 12 områder med totalt areal på 159.000 da en verdi på 5 eller mer i denne undersøkelsen. Terrengkalking av dette vil beløpe seg til 40 millioner kroner. Det er dessverre å betrakte som svært urealistisk å gjennomføre. Bakgrunnen for den høye verdien er en tilnærmet mangel på bergarter med avsyrende virkning. Store deler av områdene har vært fisketomme i en årrekke. Vurdering / forslag til tiltak Dette er utvilsomt en del av fylket som sårt trenger terrengkalking. Selve hovedløpet får tilført kalket vann fra innsjøkalkinger i Telemark, men regulering fører til at tilførselen blir ujevn. Heiområdene rundt Gjøv er svært sure og har i liten grad blitt kalket med tradisjonelle tiltak, mye på grunn av at områdene ikke er egnet til dette. Det bør derfor gjøres nærmere undersøkelser for å finne ut om det vil være tilstrekkelig å terrengkalke et eller noe få av nedbørsfeltene som drenerer til Gjøv. Vegår Vegår fullkalkes årlig som et ledd i det nasjonale kalkingsprosjektet i Vegårvassdraget. I tillegg kalkes det med skjellsand i bekker, samt noen få innsjøer som drenerer til Vegår. Vannkvaliteten er i utgangspunktet tilfredsstillende, men det oppstår et surt sjikt under isen om vinteren som skaper problemer for den innsjøgytende ørretbestanden. Terrengkalking i hele eller spesielt viktige deler av nedbørsfeltet vil sannsynligvis motvirke problemet med surt sjikt under isen. Terrengkalkingen av nedbørsfeltet til Store Hovvatn viste at dette virker. Vurdering / forslag til tiltak Vegår er kjent for sin bestand av storørret. Det kan tenkes at økt gytesuksess etter terrengkalking kan føre til en mer småfallen og tallrik ørretbestand. Sett i økologisk perspektiv kan dette betraktes som naturlig, men det vil være problematisk å forsvare et slikt resultat overfor de fiskeinteresserte. Det er iverksatt forsøk med utlegging av kalkgrus på gyteplasser i Vegår. Dette forsøket bør evalueres før det eventuelt kan bli aktuelt med terrengkalking. Side 12
Nedre del av Tovdalsvassdraget Tovdalsvassdraget kalkes blant annet ved hjelp av fem store kalkdoserere. Et hovedmål er å legge forholdene til rette for reetablering av en ny laksestamme. Vannkjemiske overvåkingsresultater har vist at den kalkingsstrategien som ble valgt ikke sikrer tilstrekkelig god vannkvalitet på lakseførende strekning i perioder med spesielle avrenningsforhold. De mest kritiske perioder i nedre del av vassdraget er ved sterk lokal nedbør og lite avrenning fra vassdragets øvre del. Da domineres elva i stor grad av de lokale, sure vanntilførslene fra sidefelt nedstrøms Herefossfjorden. I slike perioder er det dokumentert at ph kan reduseres til verdier ned mot og under 5.5, som er under de ph-verdier en antar sikrer god vannkvalitet for laks. Frost og tele i bakken vil forsterke denne effekten ved at avrenningen lokalt blir enda raskere. I smoltifiseringsperioden for laks er dette særlig kritisk fordi laksesmolten er svært følsom for dårlig vannkvalitet. Vurdering / forslag til tiltak Terrengkalking av nedre del av Tovdalselva vil være et svært omfattende og kostbart prosjekt. Fylkesmannen har derfor satt i verk et forsøksprosjekt med prognosestyring av kalkdoseringsanleggene. Effekten av dette forsøket bør først evalueres før terrengkalking blir en aktuell metode. Side 13
Vedlegg: Oversikt over bergarter i Aust-Agder med vurdering av evne til å nøytralisere (avsyre) sur nedbør. HBERGNAVN TEGNFORKL AVSYRENDE Konglomerat, sedimentær breksje Konglomerat Konglomerat, sedimentær breksje Konglomerat med boller av kvartsitt Breksje Kataklasitt (oppknust gneis) Granitt, granodioritt Biotittgranitt, middels- til grovkornet Granitt, granodioritt Foliert, middels- til grovkornet granitt Granitt, granodioritt Granitt, fin- til middelskornet Granitt, granodioritt Granitt, fin- til middelskornet / intrusjonsbreksje Granitt, granodioritt Granitt, fin- til middelskornet, presset Granitt, granodioritt Granitt, finkornet, stedvis med overgang til leptitt, gneisgranitt Granitt, granodioritt Granitt, grovkornet Granitt, granodioritt Granitt, noe forgneiset Granitt, granodioritt Granitt, noe forgneiset, stedvis hyperstenførende (charnockittisk) Granitt, granodioritt Massiv granitt, porfyrgranitt, middels- til grovkornet Granitt, granodioritt Massiv granitt, porfyrgranitt, middels- til grovkornet, i små legemer Granitt, granodioritt Rød alkalifeltspat granitt, middels- til grovkornet. Dioritt, monzodioritt Dioritt til monzonitt, dels foliert Dioritt, monzodioritt Diorittisk gneis, antatt omdannet dioritt, forgneiset og foliert Dioritt, monzodioritt Monzodioritt Syenitt, kvartssyenitt Granittisk-syenittisk ortogneis Monzonitt, kvartsmonzonitt Monzonitt Monzonitt, kvartsmonzonitt Monzonitt, foliert Monzonitt, kvartsmonzonitt Monzonitt, monzodioritt (Morkheia, 1250 mill. år) Metabasalt Diabasgang Ja Metabasalt Metabasalt Ja Metabasalt Metabasalt med soner av metasandstein Ja Lyse, finkornete kvarts-feltspatbergarter (sure Vulkanske bergarter (uspesifisert) metavulkanitter og / eller metamorfe sandsteiner) Vulkanske bergarter (uspesifisert) Meta-andesitt, metadacitt Ukjent Mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt Lys gabbro Ja Mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt Metagabbro Ja Mangeritt til gabbro, gneis og amfibolitt Noritt, leukonoritt Ja Gabbro, amfibolitt Amfibolitt Ja Gabbro, amfibolitt Dioritt til monzonitt, dels foliert Ja Gabbro, amfibolitt Gabbro, metagabbro, stedvis med koronatekstur Ja Gabbro, amfibolitt Metagabbro Ja Gabbro, amfibolitt Metagabbro Ja Gabbro, amfibolitt Metagabbro Ja Gabbro, amfibolitt Metagabbro (gang) Ja Kvartsdioritt, tonalitt, trondhjemitt Trondhjemitt, kvartsdioritt, forgneiset og foliert Olivinstein Ultrabasitt (olivinstein, serpentinitt) Ukjent Amfibolitt og glimmerskifer Amfibolitt Ja Amfibolitt og glimmerskifer Amfibolitt, stedvis båndet Ja Amfibolitt og glimmerskifer Amfibolitt, stedvis hyperstenførende (charnockittisk) Ja Meta-arkose, kvartsitt Metasandsteiner, vesentlig meta-arkose og kvartsitt Kvartsitt Kvartsitt og kvartsglimmergneis i veksling, stedvis med sillimanitt og amfi Side 14
Kvartsitt Kvartsitt, kvartsrik gneis Kvartsitt Kvartsitt, kvartsrik gneis Kvartsitt Kvartsitt, kvartsrik gneis (metasandstein), antatt tilhørende Bandakgruppen Kvartsitt Kvartsporfyr Kvartsitt Metasandsteiner, vesentlig meta-arkose og kvartsitt Fyllitt, glimmerskifer Kvartsglimmerskifer Ja Fyllitt, glimmerskifer Metamorfe pelittiske bergarter, udifferensiert; i Suldalstraktene svart og grå fyllitt Ja Marmor Kalkspatmarmor Ja Marmor Kalkspatmarmor og skarn Ja Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Båndet, sliret biotittrik gneis, migmatitt med grunnmasse (paleosom) av biotittgneis og amfibolitt Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Gneis, migmatitt, granitt, udifferensiert Gneis, granittisk gneis, migmatitt Gneis, udifferensiert (overveiende Iyse kvartsfeltspatbergarter) Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Granitt, fin- til middelskornet Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Granitt, finkornet, stedvis med overgang til leptitt, gneisgranitt Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Granittisk gneis, gneisgranitt Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Granittisk gneis, stedvis porfyrisk Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Granittisk intrusjonsbreksje med migmatittbruddstykker Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Granittiske gneiser, varierende fin- til middelskornete kvarts- og feltspatrike gneiser Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Kvartsrik gneis (antatt forgneiset metasandstein) Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Lys finkornet gneis, leptitt (antatt suprakrustal opprinnelse) Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Massiv granitt, porfyrgranitt, middels- til grovkornet Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Migmatitt Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Migmatitt gjennomsatt av yngre granittårer og ganger Diorittisk til granittisk gneis, migmatitt Migmatitt, stedvis hyperstenf?rende (charnockittisk) Øyegneis, granitt, foliert granitt Øyegranitt, middels- til grovkornet Øyegneis, granitt, foliert granitt Øyegranitt, middels- til grovkornet Øyegneis, granitt, foliert granitt Gneis, migmatitt, granitt, udifferensiert Øyegneis, granitt, foliert granitt Granitt, fin- til middelskornet Øyegneis, granitt, foliert granitt Granittisk gneis, middels- til grovkornet (varierende kornst?rrelse), stedvis Øyegneis Øyegneis, granitt, foliert granitt Granittisk Øyegneis, grovkornet Øyegneis, granitt, foliert granitt Granittisk Øyegneis, grovkornet; omdannet granitt Øyegneis, granitt, foliert granitt Granittisk Øyegneis, stedvis hyperstenf?rende (charnockittisk) Øyegneis, granitt, foliert granitt Granittiske gneiser, varierende fin- til middelskornete kvarts- og feltspatrike gneiser Øyegneis, granitt, foliert granitt Grov granittisk-granodiorittisk gneis, migmatitt med grunnmasse (paleosom) av granittiske bergarter, ofte med?yedannelse Øyegneis, granitt, foliert granitt Massiv granitt, porfyrgranitt, middels- til grovkornet Øyegneis, granitt, foliert granitt Øyegneis Øyegneis, granitt, foliert granitt Øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller (1-20 cm) av alkalifeltspat Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis), stedvis migmatittisk Biotittgranitt, middels- til grovkornet Noe Side 15
Båndet, sliret biotittrik gneis, migmatitt med Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, grunnmasse (paleosom) av biotittgneis og glimmergneis), stedvis migmatittisk amfibolitt Noe Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis), stedvis migmatittisk Båndgneis Noe Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, Båndgneis av mulig vulkansk opprinnelse glimmergneis), stedvis migmatittisk /Samme bergart mylonittisert Noe Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, Båndgneis med lyse og m?rke lag i tett veksling; glimmergneis), stedvis migmatittisk stedvis agglomeratiske ledd Noe Båndgneis, stedvis migmatittisk (Amfibolitt, biotittgneis i bånding med Iys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, lag av kvartsitt), vest for ortopyroxenlinjen, glimmergneis), stedvis migmatittisk pyroxenam Noe Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis), stedvis migmatittisk Båndgneis, udifferensiert, med granittiske ganger Noe Båndgneis (amfibolitt, hornblendegneis, glimmergneis), stedvis migmatittisk Båndgneiser (metamorfe suprakrustaler) Noe Side 16