Forslag om fredning av Solbråsetra gnr 55 bnr 1, samt gnr 41 bnr 31 og gnr 161 bnr 2 i Sør-Fron kommune

Forslag om fredning av Solbråsetra gnr 55 bnr 1, samt gnr 41 bnr 31 og gnr 161 bnr 2 i Sør-Fron kommune Oppland fylkeskommune, 21.09.2009

Innhold 1. Historikk... s. 1 1.1 Lokalisering og bakgrunn... s. 1 1.2 Setring og setras bebyggelse... s. 2 1.3 Kulturhistorie og kvinnehistorie... s. 4 1.4 Turisthistorie... s. 5 1.5 Skiferuttak i området... s. 5 2. Beskrivelse av fredningsobjektet... s. 7 2.1 Bygning 1 vinterstue... s. 8 2.2 Bygning 2 selet... s. 12 2.3 Bygning 3 skåle... s. 15 2.4 Bygning 4 kufjøs... s. 17 2.5 Bygning 5 gammelselet... s. 21 2.6 Bygning 6 geitfjøs... s. 27 2.7 Bygning 7 låve... s. 31 2.8 Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr 31... s. 34 2.9 Andre objekter i området... s. 36 Kildehenvisning... s. 39

Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk 1 Historikk 1.1 Lokalisering og bakgrunn Solbråsetra ligger på Valsetra i Sør-Fron kommune. Valsetra er en seterstul med 10 andre setrer og noen få hytter bygd på 1960- og 70-tallet. Setra ligger plassert oppe i lia mot Valsfjellet med Valsvannet like ved. Dette er et gammelt kulturlandskap med kulturminner fra steinalder og frem til i dag. I kommunedelplan for Gålåområdet vedtatt 22.06.2006 er området Solbråsetra regulert til LNF-område. Solbråsetra ligger i Sør-Fron kommune Solbråsetra består av 7 hus som alle er bygd før 1902. Av matrikkelen fra 1668 vet vi at det var 7 bruk som hadde setre på Vallen. Solbråsetra er nevnt som en av disse. Den aktive seterdrifta har holdt seg frem til vår tid. Etter krigen har bruken av setrene og beiteområdet avtatt. I dag er det likevel representert mange driftsformer på seterstulen, eksempelvis melkeproduksjon, sauehold, kveer brukt til slått og beite og utleievirksomhet. 1

Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk Solbråsetra på Valseter i Sør-Fron. Foto: Per Oluf Solbrå, eier 1.2 Setring og setras bebyggelse Seterdriften og utnyttelsen av de rike ressursene i fjellet var tidligere en svært viktig del av gardsdriften. Det seterbruket vi kjenner i dag, er i stor grad knyttet til den dominerende betydningen husdyrholdet fikk fra 1600 tallet og framover. Setre er imidlertid skriftlig omtalt allerede i middelalderen. Solbråsetra er nevnt i skriftlige kilder fra 1668. Fjellområdet ble utnyttet både for å skaffe ekstra fôr, til beiting, melkeproduksjon og foredling av melka til ost og smør. Viktige momenter ved plassering av setre synes å ha vært fruktbar jord, gode beiteområder med rikelig tilgang på vann og skog for uttak av ved for bygging av gjerde, ysting og varme. Setrene ligger ofte i en sørhelling. Det var vanlig at flere garder bygde seter tett ved hverandre og benyttet samme beiteområde. Beiting kombinert med uttak av ved førte til et åpent seterlandskap. Hver gård hadde ofte flere setre. For å spare mest mulig på beitet på og omkring gården var det ønskelig å få buskapen til fjells så fort som mulig om våren, før det var beite i høyfjellet. Derfor bygde de seter nær gården som ble brukt i korte perioder om våren og høsten på veg til eller fra setra som ble brukt i sommermånedene. De vanligste bygningene på setrene er sel, fjøs og låve. Selet tjente til mange formål, rom for å sove og oppholde seg, i daglig matlaging, tilberedning av melkeprodukt og lagring av de ferdige produktene. I Gudbrandsdalen er det vanlig med et tredelt sel selet, selsgarden og ostebua. I rommet selet foregikk ystinga og ostebua ble produktene oppbevart. Gangen 2

Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk mellom selet og ostebua har betegnelsen selsgarden. Ostebua, som var uten vinduer, ble ofte lagt mot nord slik at det var et kjølig rom. I tillegg kan det være egne eldhus eller kokehus, smådyrfjøs, skåle, stall og vinterstuggu. Man antar at de første setrene bare hadde et enkelt hus for opphold, og at det har kommet flere bygningstyper etter hvert som seterdriften utviklet seg. Stall for hestene, vinterstuggu og låve var for eksempel vanlig på setre med store setervoller der det ble samlet inn mye fôr som ble hentet på vinterføre. Solbråsetras plassering i terrenget: Nysel, vinterstuggu og skåle øverst. Kufjøs, gammelsel/ystehus. Geitfjøs nederst. Selet og fjøset ligger i hovedregelen øverst på den inngjerdete setervollen og låve nederst. Ofte er det en bekk i nærheten av setra der det var vaskeplass og avkjøling. Avkjølingene ble viktige da en i 1930 årene begynte å sende melka med melkebil til meieri i bygda. Da ble også melkerampene vanlige i setermiljøet. I Gudbrandsdalen er de eldste bygningene lafta i rundtømmer og taktekkingen er som regel torv, men det har også vært brukt skifer der dette har vært tilgjengelig. Det var også vanlig med gjenbruk av tømmer og flytting av hus. Det har også vært benyttet stein som bygningsmateriale der det har vært lett å finne i området rundt. Situasjonsplan av B. Moe og R. Knustad fra 1976 viser bygningenes plassering. 3

Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk 1.3 Kulturhistorie og kvinnehistorie Setra var en viktig kvinnearbeidsplass og det var vanlig at budeia holdt til på setra gjennom hele sommeren. Mange budeier var med i slåttearbeidet. Det var vanlig at budeia var alene om arbeid med kyr, melkestellet og seterproduksjonen. I foredling av råvarene var hun spesialisten. Det kan knyttes viktig nasjonal kulturhistorie til setra. Det var her Anne Hov fant opp Gudbrandsdalsosten, som trolig ble ystet første gang i 1863. Foreldrene hennes tok over som gårdbrukere på Solbrå i 1851, og Anne begynte som budeie på setra allerede i 10-årsalderen. De andre setrene på Valen produserte geitost, men på Solbråsetra var den kyr og ikke geit. Anne fant da på å blande fløte i mysen for å få god ost. Slik så raudosten, som var en fet ost og ikke den vanlige magre, dagens lys. Anne Hov brukte bare kumelk i den første osten hun lagde. Senere ble det vanlig å blande i litt geitemelk i Gudbrandsdalsosten. Slik var produksjonen før den ble industrialisert; Kumelka ble først separert slik at en skilte fløten fra skummamelka. Skummamelka ble slått opp i ystepanna og varmet til den ble fingervarm. Løypelaug ble tilsatt og kvitosten skilte seg fra mysen. Så ble kvitosten tatt opp og mysen satt i kok. Fløte og geitemelk ble tilsatt og innkokingen startet. Under stadig røring skulle den flytende ostemassen koke svakt og jevnt i flere timer. Rørespaden var av tre. Osten ble kokt inn til den var brunaktig, tykk og fast. Det het at den var passe innkokt når en kunne se bunnen på pannen bak rørspaden. Den varme osten, myssmøret, ble øst opp i et stort trau. Så ble myssmøret rørt til det var kaldt. Etterpå støtte en osten med en trestøter. Når ostemassen på det nærmeste var kald, ble den stappet i ostekista. Det var vanlig å løsne på forma når osten var ferdigstappa. Osten lå over natta og ble deretter pusset. Osten ble deretter plassert på ei trefjøl med papir imellom osten og Osteysting. Fra jubileumsheftet Gudbrandsdalsosten 125 år trefjøla, og satt i ostebua. Jordbruket i dalen led under vanskelige og pengeknappe tider i 1870-80-årene. Det nye osteslaget ble svært viktig for næringslivet i Gudbrandsdalen i 1880-årene. Melkeprodusentene fikk langt bedre betalt for melka ved å yste ost enn å kjerne smør. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble Gudbrandsdalsosten ystet på alle gårder og setrer i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalen var lenge alene om å fremstille dette produktet, og feitostystinga ble den økonomiske redningen for mange gårdbrukere, både for de som hadde mange og få kyr. Fra jubileumsheftet Gudbrandsdalsosten 125 år Bildet til venstre viser Anne Hov, som i 1933 fikk kongens fortjenestemedalje i gull med begrunnelse i hva produksjonen har hatt å si for næringslivet i Sør-Fron. I dag er osten et kjent matprodukt i både inn- og utland. 4

Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk 1.4 Turisthistorie Valseter pensjonat. Bildet er tatt av Pål Kluften, trolig i 1930-åra. Ved århundreskiftet ble Gålå høyfjellshotell bygd, og området ble for alvor et reiselivsområde. Like etter århundreskiftet ble det bygd et pensjonat i området. Solbråsetra hadde også en funksjon i turistvirksomheten i området. Det nye selet ble oppført i av Even og Tora Solbrå. Tora var søster til Rønnaug Kjorstad, som bygde Valseter pensjonat. Nyselet på Solbråsetra, som ble oppført i 1902, var i 1,5 etasjer og meningen var at tjenestefolket på pensjonatet kunne ligge på setra når pensjonatet var fullt. Solbråsetra ligger i dag nær en turistdestinasjon som er under kraftig utbygging. Det er alpintanlegg rett ved, og stor satsing på bygging av privathytter og næringshytter. Gjennom samarbeid med turistnæringa er det lagt opp et opplevelsestilbud for besøkende, i form av et setermuseum som er knyttet opp mot Gudbrandsdalsosten, ysting og seterbruket generelt. Hvert år går svært mange mennesker forbi setra opp den populære turstien ned fra Valsfjellet. Solbråsetra fikk tildelt Olavsrosa av stiftelsen Norsk kulturarv i 1998. Hvert år siden 2003 har flere at setereierne i samarbeid hatt en åpen seterdag for å vise frem landbruket som næring til tilreisende, hyttefolk og lokalbefolkning. 1.5 Skiferuttak i området På Gudshaug, ikke langt fra Solbråsetra, ligger et skiferbrudd. Rundt 1800 var det et samvirkeforetak mellom gårdene som hadde setrer i området. Skifer ble tatt ut til setrene, og også til de tilhørende gårdene nede i bygda. Rundt 1850 ble tomtene utskiftet. Noen areal, deriblant skiferbruddet, ble gjort om til sameie. Fra slutten av 1850-årene finnes tingslysningsdokumenter som viser at driften ble satt i system. Fra omkring 1900 var det etablert et styre til sameiet, og det var også ansatt drivere. Skiferbruddet er også sameie i dag. Opphavet til navnet på området vet man ikke, men det kan ha vært drevet med skiferuttak her mange hundre år tilbake. 5

Fredning av Solbråsetra: 1 Historikk At skifer har vært et lett tilgjengelig materiale og har vært mye brukt ser vi i byggetradisjonene i bygda. Et eksempel har vi på Solbråsetra. Her var husene tekket med skifer. I tillegg er låvens sørvegg dekket med skifer, for å ta av for været, noe som var vanlig i området. 6

Fredning av Solbråsetra: 2 Beskrivelse av fredningsobjektet 2 Beskrivelse av fredningsobjektet Kartet under viser bygningene innenfor området som er foreslått fredet. Videre følger en beskrivelse av hver enkelt bygning. Til slutt beskrives andre objekter i området som er viktige for miljøet. 7

Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue 2.1 Bygning 1 vinterstue Sefrakid.: 519 202 371 Bygningsnummer: 156549827 Historikk Vinterstuene på setrene er små hus som skulle være lette å varme opp og som ble brukt om høsten og vinteren i forbindelse med hogst av ved, henting av for fra låven med mer. Vinterstua på Solbråsetra har ikke en tradisjonell utforming og det antas at den ble flyttet til setra fra husmannsplassen Flata som lå under Solbrå, mot slutten av 1800-tallet da den ble stående tom etter at de som bodde der utvandret til Amerika. Byggeår for bygningen er usikkert. Bilde i privat eie av gården Solbraa. Bildet er tatt på slutten av 1800 - tallet Bygningen ble modernisert en del på 1970-tallet. Det ble murt ny teglsteinspipe, utvendig listverk og rekkverk i sval ble skiftet ut, østveggen ble panelt med tømmermannspanel, gulvbord ble skiftet ut og stuen ble panelt innvendig på vegger og i himling. Bygningen har vært under restaurering og tilbakeføring i 2008/2009. Setninger i gråsteinsmur er utbedret, råteskadet tømmer er skiftet ut, tømmermannspanel på østveggen er fjernet og skifertaket er lagt om med tett undertak og papp, og rekkverk i sval er tilbakeført. 8

Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue Eksteriør Bygningen er oppført i laftet tømmer på høy gråsteinsmur. Det er dør inn til kjeller på vestfasade. Sørveggen er utvendig kledd med lektepanel med profilerte lekter. Bygningen har åstak tekt med hanskebak skifer/lappskifer. Det er skifer som er formet i store og noe butte tunger. Denne typen skifer er vanlig i Fron og Gausdal. Under skiferen er det bordtak med papp og et lag med torv. På nordsiden er det en inntrukket sval med en bod oppført i bindingsverk og stående tømmermannspanel. Boden har inngang fra sval. Ytterdøren er en malt speildør med sveitserpreg. Tømmervegg i sval er malt rød. Dette kan en se på flere hus i området. Bygningen har to torams vinduer med 3 ruter i hver ramme mot vest, på kjøkkenet er det et toramsvindu med tre ruter i hver ramme mot sør og et liggende enkelt vindu med tre ruter mot øst. Det enkle listverket rundt vinduene som ble satt opp på 1970 tallet er erstattet med profilerte lister lik dem som er brukt på nyselet. Fotografi av vinterstue, nysel og skåle fotografert av Andreas Beer Wilse 1918 Norsk Folkemuseum SEFRAK-bilder fra 1978 viser at rekkverket har fått den utforming den har hatt frem til istandsetting. 9

Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue Eksteriørbilder før restaurering Foto: Magnhild Apeland, OFK Interiør Bygningen har en toromsløsning med stue og kjøkken. Det er nedforet himling med panel i begge rom, over himlingen er det synlige åser og undertak av skived. Veggene har synlig laftet tømmer. På vegg mellom stue og kjøkken ble det avdekket gammel panel rot/topp. Det er lagt nytt golv med ubehandlet furu i begge rom. Mellom stue og kjøkken er det en malt speildør med sveitserpreg. 10

Fredning av Solbråsetra: Bygning 1 vinterstue Vinterstuens interiør før restaurering. Foto: Magnhild Apeland, OFK 11

Fredning av Solbråsetra: Bygning 2 nyselet 2.2 Bygning 2 selet (nyselet) Sefrakid.: 519 202 370 Bygningsnummer: 140230367 Historikk Nyselet ble bygd av Even og Tora Solbraa. På klebersteinpeisen inne er årstallet 1902 risset inn, noe som tyder på at huset sto ferdig da. Tora var søster til Rønnaug Kjorstad, som bygde Valseter pensjonat. Tjenestefolket på pensjonatet overnattet på Solbråsetra når pensjonatet var fullt. Eksteriør Bygningen er relativt stor til å være sel, og er oppført i 2 etasjer på en høy gråsteinsmur. Huset besto opprinnelig av en første etasje som var satt sammen to eldre tømmerhus bygd sammen med en bindingverksdel. 2 etasje er bygd i bindingsverk og panelt. Mot vest er det et takopplett og en stor overbygd veranda med trapp ned til terreng. Bygningen har sperretak og var opprinnelig tekket med hanskebak skifer. Det ene tømmerhuset i 1. etasje viste seg å være ostebua fra gammelselet. Under restaurering ble bua gjenfunnet og flyttet tilbake til sin opprinnelige plass i gammelselet. Hanskebakskiferen på tak er erstattet med shingel. En del endringer som er gjort på denne bygninger under restaureringen er reversible, og eier ønsker på sikt på tilbakeføre bygningen til et mest mulig opprinnelig arkitektonisk uttrykk. Nysel, skåle, gammelsel, grisehus og geitfjøs fotografert av Andreas Beer Wilse 1918 Norsk Folkemuseum 12

Fredning av Solbråsetra: Bygning 2 nyselet Fotografier av nyselet fra SEFRAK- registreringen i 1980 før ombygging Bygningen gjennomgikk en del endringer i 1988. Ostebua i første etasje som ble flyttet ned til gammelselet da det ble restaurert er erstattet med en konstruksjon i bindingsverk. Resten av bygningen er etterisolert utvendig og alle vegger kledd med stående tømmermannspanel. Skifer på tak er erstattet med shingel. Rekkverk på veranda er også skiftet ut i 1988. Eksisterende teglsteinspipe er erstattet med en pusset elementpipe kledd med skiferheller. og Det er satt inn nye vinduer i tillegg til at det er nye vindusåpninger på fasade øst og vest i første etasje. Inngangsparti er også endret, Interiør Hele 1 etasje med unntak av stue har ny panel i himling og på vegg. Det er gamle gulv i kjøkken og stue. 2 etasje er ikke endret og har skyggepanel på vegg og i himling. Opprinnelige gulv er bevart. Trapp mellom første og andre etasje har fått ny plassering i forbindelse med ombyggingen. Fotografier av interiør i stue og 2. etasje. Foto: Magnhild Apeland, OFK 13

Fredning av Solbråsetra: Bygning 2 nyselet Eksteriørfotografier av nyselet. Foto: Magnhild Apeland, OFK 14

Fredning av Solbråsetra: Bygning 3 skåle 2.3 Bygning 3 skåle Sefrakid.: 519 202 373 Bygningsnummer: 140230383 Historikk Skålen er trolig bygd rundt forrige århundreskifte, og var et viktig hus i tunet for å oppbevare den store mengden ved som ysting og seterdrift krevde. Bilde tatt av Anders Beer Wilse i 1918 viser hvordan skålen har blitt brukt til vedlagring. Til seterdrifta og til foredling av råvarene trengtes store mengder ved. 15

Fredning av Solbråsetra: Bygning 3 skåle Eksteriør og interiør Bygningen er oppført i bindingsverk med stående panel, låvepanel. Det er benyttet takstoler i takkonstruksjonen og taket er tekket med hanskebak skifer. Bygningen har en grunnmur av tørrmurt grov bruddstein og jordgulv. Bygningen er restaurert i 2009. Eksteriørbilder av skålen. Foto: Magnhild Apeland, OFK Interiørbilder av skålen. Foto: Magnhild Apeland, OFK 16

Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs 2.4 Bygning 4 fjøs (kufjøs) Sefrakid.: 519 202 375 Bygningsnummer: 140230405 Historikk Bygningen er et gammelt kufjøs med tømmer fra flere eldre hus. Tidligere sto en stall i forlengelse av dette huset, med plass til 6 hester. Huset ble tatt ned på 1960-tallet og brukt til en hytte i Valsetra. Eksteriør Bygget ligger i hellende terreng og støttes opp av frittstående pilarer. Fjøsbygningen er oppført i laftet tømmer. Mot sør i bygningens lengderetning er det påbygd en sval i bindingsverk med lektepanel i kombinasjon med honved. På bygningens nordside er det i nyere tid bygd på en utedo. Takkonstruksjonen består av åser i rundtømmer, med bordtak over. Tekkingen er skifer av typen hanskebak. Kufjøset ble restaurert i 1996 av Heidal Laft og Restaurering. 17

Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs Eksteriørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK Et forstørret utsnitt av bilde av A. B. Wilse viser stallen som lå i forlengelse av huset og flyttet på 1960-tallet. Utsnitt av bilde av Anders Beer Wilse fra 1920. Norsk Folkemuseum 18

Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs Interiør Interiørbilder av fjøset. Bildet viser svalen med båser. Foto: Magnhild Apeland, OFK Inne i svalen var det båser for kalver. På setra i Anne Hovs tid var det 27 melkekyr her. Fjøsets innredning i dag har 18 båser. Gulvet er hevet noe i båsene, og i midtgangen er det to gjødselsluker. Interiørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 19

Fredning av Solbråsetra: Bygning 4 fjøs 20

Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet 2.5 Bygning 5 gammelselet (ysthuset) Sefrakid.: 519 202 372 Bygningsnummer: 156547980 Historikk Huset er et gammelt sel fra tidlig på 1700- tallet eller eldre. Det var i dette huset Gudbrandsdalsosten ble oppfunnet i 1863. Bygningen er et eksempel på et tredelt sel, som er vanlig i Gudbrandsdalen. Eksteriør Bygningen er et laftehus av kraftig rundtømmer, stokken er teljet på innsiden. Gammelselet er i dag tekket med torv. Den har åstak og opprinnelig hadde denne bygningen tekking av villskifer, jfr tidligere fotografier og en tilbakeføring er ønskelig. Mot nord ligger ostebua som ble flyttet tilbake i 1984. Gammelselet og ostebua har innvendig forbindelse, selsgarden. Selshusets stokk er delvis gjennomløpende (ev tidligere sval). Mot sør værveggen er kledd med stående panel. Bygningen ble restaurert i årene 1984-1988, i regi av Fortidsminneforeningen i Oppland. 21

Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet Eksteriørbilder av nyselet. Foto: Magnhild Apeland og Monica Anette Rusten, OFK Interiør Mellom selet/ysteriet og ostebua er det et mindre rom, selsgarden, som er en gang med dør ut til begge sider. Gulvet er hellelagt skifer. Ostebua lå mot nord slik at dette ble et kjølig rom. Her var det hyller til lagring av ost. Dette rommet hadde gjerne ikke vindu, eksisterende vindu er satt inn i nyere tid. Gulvet er av treplanker. Interiørbilder som viser selsgarden og ostebua. Foto: Magnhild Apeland, OFK 22

Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet I ysthuset er halve gulvet opptatt av skorsteinen med podier i forskjellige høyder for panner og kokekar. Pipen er formet med en markert koning mot taket. Den er utført av skifer murt i forbandt. Podiene og gulvet foran kokekarene er hellelagt. Resten av gulvet består av treplanker. Det er tre ystekar av støpejern, to med frittstående ildrom i ystepannens støpegods, det tredje er nedsenket i steinpodiet med ildrom under. I tilknytning til ystekarene er det avkjølingskar med uttak direkte gjennom veggen til selsgarden. Interiørbilder som viser ystebua med utstyr. Foto: Magnhild Apeland, OFK Eldhuset ble målt opp av arkitekt MNAL Berent A. Moe i 1978. På B. Moe sin oppmålingstegning av gammelselet har han tegnet inn et antatt fundament for selshus. Dette tilsvarer det ene tømmerhuset som ble funnet i restaureringen av nyselet og flyttet tilbake. 23

Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet SEFRAK-bildene viser gammelselet før restaureringen. Taket er tekket med villskifer og ostebua mangler. Videre følger arkitekt MNAL Berent A. Moe sine fasadetegninger av gammelselet fra 1978. 24

Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet 25

Fredning av Solbråsetra: Bygning 5 gammelselet 26

Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs 2.6 Bygning 6 fjøs (geitfjøs) Sefrakid.: 519 202 374 Bygningsnummer: 140230391 Historikk Bygningen har trolig hatt forskjellig bruk, og er bygd om flere ganger. Det er mye gjenbrukstømmer i bygningen og spor i tømmeret viser at bygningens høyde er endret. Eksteriør Huset består av en tømmerdel og en del bindingsverk kledd med stående panel. Huset har åstak som er tekket med rutaskifer og hanskebak. Geitfjøset ble restaurert i 2000 av Stokk og Stein. Eksteriørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 27

Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs Også dette bygget ligger i en skråning, og bygget bæres av frittstående pilarer lagt opp av skiferheller av ulik tykkelse. Eksteriørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK Interiør I den fremre delen av bindingsverk er det i nyere tid innredet en utedo. Interiørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 28

Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs Inne i den tømrede delen var det tidligere trebenker langs vegger for melking for hånd. Gulvet er plank med sprekker slik at gjødselen trolig gikk gjennom. Interiørbilder av fjøset. Foto: Magnhild Apeland, OFK 29

Fredning av Solbråsetra: Bygning 6 geitfjøs 30

Fredning av Solbråsetra: Bygning 7 låve 2.7 Bygning 7 låve Sefrakid.: 519 202 376 Bygningsnummer: 140230413 Historikk Bygningen er trolig fra andre del av 1800-tallet. Låven står nede på kvea og spor etter en bygning ved siden av eksisterende låve tyder på at det har stått en annen låve der tidligere. Det er mulig at denne bygningen er flyttet noe og at bygningen samtidig har fått påbygd 2 etasje med kjøring. Bildet under er tatt fra geitfjøset og viser låvens plassering i landskapet. Det var vanlig med en stor seterkve på setrene. Her ble gresset slått, tørket og oppbevart på låven. Låvens plassering i landskapet. Foto: Monica Anette Rusten, OFK. 31

Fredning av Solbråsetra: Bygning 7 låve Eksteriør Bygningen er oppført i to etasjer i laftet tømmer og bygningens søndre vegg er tekket med villskifer. Det å tekke værsiden med mer slitesterkt materiale er tradisjon i Fron. Bygningen har åstak tekket med hanskebak skifer. Bygningen har en låverbru av rundtømmer med et fundament murt opp av bruddstein. Bygningen ble restaurert i 2000 av Stokk og Stein. Bilder av låvens eksteriør. Foto: Magnhild Apeland og Monica Anette Rusten, OFK 32

Fredning av Solbråsetra: Bygning 7 låve Interiør I 1. etasje har bygningen to rom med intern forbindelse. I 2 etasje er det en kjørebro med mulighet for høynedkast til begge sider. Interiørbilder av låven. Foto: Monica Anette Rusten, OFK 33

Fredning av Solbråsetra: Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr 31 2.8 Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr 31 Bygningsnummer: 156547867 Bakgrunn Denne bygningen er innlemmet i området som er fredet etter 19. Dette fordi det er viktig å sikre helheten i landskapet gjennom å opprettholde anleggets karakter. Bildet under er tatt fra geithuset og viser utsynet fra setra. Det nederste bildet viser innsynet til setra. Dette er viktige element som skal ivaretas gjennom fredningen. Bilde av låve på gnr 41 bnr 31. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Innsyn til setra. Foto: Per Oluf Solbrå 34

Fredning av Solbråsetra: Bygning 8 låve og deler av gnr 41 bnr 31 Eksteriør Bygningen er reist av lafta tømmer på en lav gråsteinsmur. Den er i to etasjer og ligger i hellende terreng. I stedet for en låvebru er terrenget murt opp med bruddstein inntil bygningskroppen. Taket er tekket med hanskebakskifer. Eksteriørbilder av låve på gnr 41 bnr 31. Foto: Monica Anette Rusten, OFK 35

Fredning av Solbråsetra: Andre objekter i området 2.9 Andre objekter i området Innenfor området er det flere objekter som er fredet etter 19 fordi det inngår i miljøet. Dette gjelder avkjølingssted for melk, brønn, veger og tidligere veifar, tufter, skigard, nytteplanter, rydningsrøyser og steingjerder. Kartet under viser plasseringen av noen av objektene. 36

Fredning av Solbråsetra: Andre objekter i området Fotografi av vinterstue, gammelsel og skåle fotografert av Andreas Beer Wilse 1918 Norsk Folkemuseum På bildet over ser en nyselets eksteriør før istandsetting og gammelselet uten ostebua. Sør for ysthuset ser en grisehuset. Fra denne bygningen er bare tuftene tilbake i dag. Bildene viser atkomstvei med steinmur og skigard. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Opplevelsen av landskapet ved atkomst er også et viktig element å ivareta. På deler av veien er det satt opp skigard på bakken, for deler nærmest setra er det satt skigard på gammel mur. 37

Fredning av Solbråsetra: Andre objekter i området Rydningsrøyser på seterkvea. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Inne på seterkvea har det vært mye småstein. Noe av dette har blitt brukt til steinmurene, resten er lagt i flere store rydningsrøyser. Bildet viser ferdselsvei samt tuft etter tidligere seter. Foto: Monica Anette Rusten, OFK Fra setertunet har det gått en ferdselsvei videre. Denne er delvis synlig og deler er oppmurt. Langs denne ferdselsveien ligger tufter etter en tidligere seter. 38

Kildehenvisninger Kildehenvisninger Moe, B. A. (1978): Solbraa-seter, Harpefoss. Antikvarisk rapport. Rapport til Riksantikvaren på vegne av turistsjefen Hans Petter Kleiven ved Turistkontoret på Vinstra. Gjeråker, Brynjulv (2002): Norges landbrukshistorie, 1814-1940 Kontinuitet og modernitet. Bind 3: 62-76. Det norske samlaget, Oslo. Oppland Fylkeskommune: Saksmappe, gnr 55 bnr 1 Solbråsetra i Sør-Fron kommune Solbraa-Setra gnr 55 bnr 1, Sør-Fron. Forslag om fredning. Arkivnr: K/04116/92 652.2, 16.09.1992. Søknad om tilskudd til freda og verneverdig bebyggelse, Arkivnr 652.2 (19), 01.04.1993. Sel på Solbraasetra, gnr 55 bnr 1, Sør-Fron kommune. Forslag til vedtak om fredning, Arkivnr: RTU/06708/95 652.2(19), 23.06.1995. Søknad om tilskott frå statsbudsjettets kap. 1429, post 72.1 til freda og verneverdige hus og anlegg, arkivnr: 9603474-5, 17.12.1998. Sel på Solbraasetra gnr 55 bnr 1, Sør-Fron kommune. Retur av forslag om fredning med hjemmel i lov om kulturminner 15, jf. 22. Arkivnr: 200302017-1, 13.05.2003. Søknad om tilskudd til Norsk Kulturminnefond 2007, arkivnr: 200302017-10, 27.02.2007. Fylkesarkivet i Oppland SEFRAK-skjema for Solbråsetra SEFRAK-skjema for Valseter Pensjonat Sandvig, Anders (1942): Seterliv og seterstell. Maihaugens setergrend. Et bidrag til de Gudbrandsdalske setrers historie. J.G. Tanum Forlag, Oslo. Sundt, Jens (red) (1998): Gudbrandsdalsosten 125 år, 125-års jubileum for Gudbrandsdalsosten på Solbrå-setra 3. og 4. september 1988. 39