Hver depotkapsel inneholder hydromorfonhydroklorid 4 mg, 8 mg, 16 mg og 24 mg svarende til hydromorfon 3,56 mg, 7,12 mg, 14,24 mg og 21,36 mg.

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Palladon 4 mg depotkapsler, harde Palladon 8 mg depotkapsler, harde Palladon 16 mg depotkapsler, harde Palladon 24 mg depotkapsler, harde 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver depotkapsel inneholder hydromorfonhydroklorid 4 mg, 8 mg, 16 mg og 24 mg svarende til hydromorfon 3,56 mg, 7,12 mg, 14,24 mg og 21,36 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Depotkapsel, hard. 4 mg depotkapsel: Gelatinkapsel, klar, ufarget med ugjennomsiktig lys blå hette, merket HCR4, inneholdende hvite/grå hvite runde kuler. 8 mg depotkapsel: Gelatinkapsel, klar, ufarget med ugjennomsiktig rosa hette, merket HCR8, inneholdende hvite/grå hvite runde kuler 16 mg depotkapsel: Gelatinkapsel, klar, ufarget med ugjennomsiktig brun hette, merket HCR16, inneholdende hvite/grå hvite runde kuler. 24 mg depotkapsel: Gelatinkapsel, klar, ufarget med ugjennomsiktig mørk blå hette, merket HCR24, inneholdende hvite/grå hvite runde kuler. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Sterke smerter. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Administrasjonsmåte: Peroral Kapslene kan svelges hele eller åpnes og innholdet strøs på kald myk mat. Administrasjon av ødelagte, tyggede eller knuste hydromorfonkuler gir rask frisetting og absorpsjon av en potensielt dødelig dose hydromorfon. Voksne og unge over 12 år: Gis med 12 timers intervall. Dosen er avhengig av smerteintensiteten og pasientens tidligere analgetikabehandling. 4 mg hydromorfonhydroklorid tatt peroralt har en analgetisk effekt tilsvarende 30 mg morfinsulfat. Det finnes depotkapsler i styrkene 4 mg, 8 mg, 16 mg og 24 mg. Normal startdose er 4 mg hydromorfonhydroklorid hver 12. time. Økende smertegrad krever høyere dose, enten av depotkapslene alene eller i kombinasjon med hydromorfonhydroklorid kapsler, for å oppnå ønsket smertelindring. Pasienter som ikke står på opioider fra før bør titreres til optimal dose med hydromorfon kapsler, før de bytter til Palladon depotkapsler. 1

Barn: Anbefales ikke til barn under 12 år. Eldre: Som hos voksne bør også eldre dosetitreres med Palladon kapsler for å oppnå adekvat analgesi. Eldre kan trenge relativt lavere dose enn andre voksne. Pasienter med nedsatt nyre- og leverfunksjon: Disse pasientene kan trenge lavere dose enn andre pasientgrupper for å oppnå smertekontroll. Pasienter bør titreres til klinisk effekt. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor hydromorfon eller overfor et eller flere av hjelpestoffene. Signifikant respirasjonsdepresjon med hypoksi eller forhøyet karbondioksidnivå i blodet, alvorlig, kronisk obstruktiv lungesykdom, koma, akutt abdomen, paralytisk ileus, samtidig dosering eller behandling de siste 2 uker med monoaminoksidasehemmere (MAOH). Palladon depotkapsler anbefales ikke til preoperativ bruk eller de 24 første timene postoperativt. Deretter dette bør de brukes med forsiktighet, spesielt etter kirurgi i abdomen. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Den største risikoen ved for stort inntak av opioider er respirasjonsdepresjon. Brukes med forsiktighet hos opioidavhengige pasienter og hos pasienter medhodeskader (på grunn av fare for økt intrakranielt trykk), kramper, alkoholisme, delirium tremens, toksisk psykose, hypotensjon med hypovolemi, nedsatt bevissthet, galleveissykdommer, galle- eller urinveisspasme, pankreatitt, obstruktive og inflammatoriske tarmlidelser, prostatahypertrofi, binyrebarkinsuffisiens (for eksempel Addisons sykdom), hypotyreose, kronisk obstruktiv lungesykdom, redusert lungekapasitet, hos svekkede eldre eller svake og hos pasienter med alvorlig nedsatt nyre- og leverfunksjon (se pkt. 4.2). Dosereduksjon kan være tilrådelig hos pasienter hvor det kreves forsiktighet. Pasienter kan utvikle toleranse overfor legemidlet ved langvarig bruk, noe som kan gjøre det nødvendig med progressivt høyere doser for å opprettholde smertekontroll. Det kan også oppstå krysstoleranse med andre opioider. Langvarig bruk av dette preparatet kan medføre fysisk avhengighet, og det kan oppstå et abstinenssyndrom ved brå seponering av behandling. Når en pasient ikke lenger trenger behandling med hydromorfon, kan det være tilrådelig å trappe dosen gradvis ned for å forebygge abstinenssymptomer. Hydromorfon har en misbruksprofil tilsvarende andre sterke opioidagonister. Hydromorfon kan være ettertraktet og misbrukes av personer med latent eller manifest avhengighet. Det er et potensial for utvikling av psykologisk avhengighet overfor opioidanalgetika inklusiv hydromorfon. Palladon depotkapsler bør brukes med forsiktighet til pasienter med tidligere alkohol- og stoffmisbruk. Depotkapslene eller deres innhold (kuler) må svelges hele og ikke tygges eller knuses. Administrasjon av ødelagte, tyggede eller knuste hydromorfonkuler gir rask frisetting og absorpsjon av en potensielt dødelig dose hydromorfon. Samtidig bruk av alkohol og Palladon depotkapsler kan øke bivirkningene til Palladon depotkapsler; samtidig bruk bør unngås. Misbruk av orale legemiddelformer ved parenteral administrasjon kan ventes å gi alvorlige bivirkninger, som kan være dødelige. Hyperalgesi som ikke vil respondere på ytterligere doseøkning av hydromorfon, kan i svært sjeldne tilfeller oppstå, spesielt ved høye doser. En dosereduksjon av hydromorfon eller endring av opioid kan være nødvendig. 2

Palladon depotkapsler bør ikke brukes når det er mulighet for paralytisk ileus. Ved mistanke om eller bekreftet paralytisk ileus, må hydromorfon seponeres øyeblikkelig. Pasienter som skal gjennomgå ytterligere smertelindrende prosedyrer (f.eks. kirurgi, pleksusblokade) bør ikke ta hydromorfon i 12 timer før prosedyren. Hvis ytterligere behandling med hydromorfon er indisert, bør dosen tilpasses det nye postoperative behov. Det bør understrekes, at pasienter, som er titreret til en effektiv dose av et bestemt opioid, ikke bør skifte til andre opioidpreparater uten klinisk vurdering og omhyggelig retitrering etter behov. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Sentraltvirkende legemidler som anxiolytika, anestetika (f.eks. barbiturater, hypnotika, sedativa, antipsykotika, antidepressiva, antiemetika, antihistaminer, andre legemidler som inneholder opioider kan forsterke den CNS-dempende effekten av begge legemidler dersom de tas samtidig. Slike CNS-dempende effekter kan blant annet være sedasjon eller respirasjonsdepresjon. Alkohol kan øke de farmakodynamiske effektene til Palladon depotkapsler; samtidig bruk bør unngås. Bruk av hydromorfon og monoaminoksidasehemmere samtidig eller innen 2 uker etter seponering av disse legemidlene må unngås. Det er ikke utført formelle interaksjonsstudier med Palladon depotkapsler. 4.6 Graviditet og amming Palladon depotkapsler anbefales ikke brukt av gravide og ammende. Graviditet Kliniske data fra gravide foreligger ikke. Dyrestudier viser ingen teratogene effekter i doser som gir eksponering høyere enn det som forventes hos mennesker (se pkt. 5.3). Dyrestudier viste ingen effekt på fertilitet eller reproduksjon ved perorale doser opp til 5 mg/kg/dag. Perinatal toksisitet ble sett hos rotter behandlet med 2 og 5 mg/kg/dag. Palladon depotkapsler bør ikke brukes under graviditet og fødsel på grunn av nedsatt uterin kontraksjonsevne og risiko for respirasjonsdepresjon hos den nyfødte. Abstinenssymptomer kan oppstå hos nyfødte av mødre under langvarig behandling. Amming Der foreligger ikke data på bruk av hydromorfon under amming. Palladon depotkapsler skal derfor ikke brukes av ammende, eventuelt må amming avbrytes. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner Hydromorfon kan nedsette evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Dette gjelder spesielt ved behandlingsstart med hydromorfon, etter doseøkning, ved bytte av legemiddel eller dersom hydromorfon kombineres med CNS-dempende legemidler. Pasienter bør derfor rådføre seg med legen med hensyn til bilkjøring eller bruk av maskiner. 4.8 Bivirkninger Forstyrrelser i immunsystemet: Svært sjeldne (<1/10 000): Overfølsomhetsreaksjoner (inkludert orofaryngeal hevelse). 3

Psykiatriske lidelser Vanlige (>1/100, <1/10): Forvirring Mindre vanlige (>1/1,000, <1/100):Dysfori, eufori, hallusinasjoner Sjeldne (>1/10 000>, <1/1 000): Avhengighet, angst, uro, aggresjon Nevrologiske sykdommer Vanlige (>1/100, <1/10): Svimmelhet, søvnighet Mindre vanlige (>1/1,000, <1/100): Hodepine, skjelving, dyskinesi, ufrivillige muskelkontraksjoner, parestesi Sjeldne (>1/10 000>, <1/1,000): Sedasjon, kramper Svært sjeldne (<1/10 000): Hyperalgesi (se pkt. 4.4). Øyesykdommer Mindre vanlige(>1/1 000, <1/100): Miose, synsforstyrrelser som tåkesyn Hjertesykdommer Mindre vanlige (>1/1,000, <1/100): Takykardi Sjeldne (>1/10 000>, <1/1 000): Bradykardi, palpitasjoner Karsykdommer Vanlige (>1/100, <1/10): Hypotensjon. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Sjeldne (>1/10 000>, <1/1 000): Respirasjonsdepresjon, bronkospasme Gastrointestinale sykdommer Vanlige (>1/100, <1/10): Forstoppelse, munntørrhet, kvalme, oppkast Mindre vanlige (>1/1 000, <1/100): Buksmerter, dyspepsi Svært sjeldne (<1/10 000): paralytisk ileus. Sykdommer i lever og galleveier Sjeldne (>1/10 000>, <1/1 000): Gallestenssmerter, forhøyede verdier av bukspyttkjertelenzymer Svært sjeldne (<1/10 000): Økt verdi av leverenzym Hud og underhudssykdommer Vanlige (>1/100, <1/10): Kløe, svette Mindre vanlige (>1/1 000, <1/100): Utslett, urtikaria Sjeldne (>1/10 000>, <1/1 000): Ansiktsrødme Sykdommer i nyre og urinveier Vanlige (>1/100, <1/10): Urinretensjon og akutt behov for vannlating Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Mindre vanlige (>1/1,000, <1/100): nedsatt libido, impotens Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Vanlige (>1/100, <1/10): Asteni Mindre vanlige (>1/1 000, <1/100): Toleranseutvikling, abstinenssyndrom* Svært sjeldne (<1/10 000): Perifert ødem *uro, angst, nervøsitet, søvnløshet, hyperkinesi, tremor og gastrointestinale symptomer. 4.9 Overdosering 4

Symptomer: Miose, bradykardi, respirasjonsdepresjon, hypotensjon, søvnighet som utvikles til stupor og koma. Sirkulatorisk kollaps og dyp koma kan forekomme i mer alvorlige tilfeller og kan gi fatalt utfall. Behandling: Nalokson 0,8 mg gis intravenøst. Gjentas med 2-3 minutters mellomrom hvis nødvendig, eller ved infusjon av 2 mg i 500 ml løsning natriumklorid 9 mg/ml eller glukose 50 mg/ml infusjonsvæske (0,004 mg/ml). Infusjonshastigheten må relateres til den tidligere bolusdosen og pasientens respons. Ventrikkel tømming må foretas. Respirasjonsassistanse om nødvendig. Væske- og elektrolyttnivå opprettholdes. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Opioidanalgetikum; naturlig opiumalkaloid. ATC-kode: N02A A03 Hydromorfon er i likhet med morfin en selektiv agonist på m1 opioidreseptorer. Farmakologiske effekter av hydromorfon er ikke vesentlig forskjellig fra morfin. Hydromorfon og lignende opioider utviser størst effekt på sentralnervesystemet og tarmene. Virkningene er forskjellige og inkluderer analgesi, tretthet, humørsvingninger, respirasjonsdepresjon, nedsatt gastrointestinal motilitet, kvalme, brekninger og endringer i det endokrine og autonome nervesystem. Der er ikke utført kliniske langtidsstudier med Palladon depotkapsler. Opioider kan påvirke hypotalamus-hypofyse-binyre- eller gonadeaksene. Noen endringer som kan ses omfatter en økning i serumprolaktin og fall i plasmakortisol og testosteron. Kliniske symptomer kan manifesteres fra disse hormonelle forandringene. Prekliniske studier indikerer at opioider har flere ulike effekter på deler av immunsystemet; klinisk signifikans av disse funnene er ikke kjent. Det er ikke kjent om hydromorfon, et semi-syntetisk opioid, har de samme virkningene på immunsystemet som naturlige opioider. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Hydromorfon absorberes fra gastrointestinaltraktus og gjennomgår presystemisk eliminasjon.biotilgjengelighet på ca. 32% (17-62%). Metaboliseres og utskilles i urin hovedsakelig som konjugert hydromorfon med mindre mengder uforandret hydromorfon, dihydroisomorfin og dihydromorfin. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Det ble ikke observert påvirkning av fertilitet hos hunn- eller hannrotter, eller sædparametre ved orale hydromorfondoser så høye som 5 mg/kg/døgn (30 mg/m 2 /døgn eller 1,4 ganger forventet human dose basert på overflate). Hydromorfon var ikke teratogent hos rotter og kaniner ved doser som ga toksisitet hos moren. Redusert fosterutvikling ble observert hos kaniner ved 50 mg/kg (ikke-effekt dosenivå for utvikling var 25 mg/kg eller 380 mg/m 2 med en legemiddeleksponering, AUC, på ca. 4 ganger det som forventes hos mennesker). Det ble ikke observert holdepunkter for fostertoksisitet hos rotter ved orale hydromorfondoser så høye som 10 mg/kg (308 mg/m 2 med en AUC på ca.1,8 ganger det som forventes hos mennesker). Peripartum/postpartum dødelighet hos rotteavkom (F1) var økt ved 2 og 5 mg/kg/døgn og kroppsvekten var redusert i dieperioden. Det ble ikke gjort kliniske funn eller observasjoner ved obduksjon relatert til administrasjon av hydromorfon til moren. 5

Hydromorfon var ikke mutagent i bakteriell tilbakemutasjonstest (Ames test) og mikrokjernetest i mus. Hydromorfon var heller ikke mutagent i muselymfomtesten i fravær av eksogen metabolisme (S9). I nærvær av eksogen metabolisme var det ikke mutagent i konsentrasjoner på 100 μg/ml og lavere. En positiv respons ble observert ved konsentrasjoner på 200 μg/ml og høyere, som er signifikant høyere enn den gjennomsnittlige maksimale plasmakonsentrasjonen som forventes hos mennesker. Langtids karsinogenitetsstudier er ikke utført. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Mikrokrystallinsk cellulose Hypromellose Etylcellulose Kolloidal vannfri silika Dibutylsebacat Kapsel: Gelatin Natriumlaurylsulfat Fargestoff: 4 mg: Erytrosin (E127), indigotin (E132), titandioksid (E171) 8 mg: Erytrosin (E127), titandioksid (E171 16 mg: Jernoksid (E172), titandioksid (E171) 24 mg: Indigotin (E132), titandioksid (E171) Merkingen på depotkapslene inneholder: Skjellakk, propylenglykol, jernoksid sort (E172) 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 2 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 25 C. Oppbevares i originalpakningen. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVdC/PVC blister med aluminiumfolie. Pakningsstørrelser: 28, 30, 56, 60 eller 98 depotkapsler. Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 6

7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Mundipharma AS N-1366 Lysaker Norge 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 4 mg: 03-2293 8 mg: 03-2294 16 mg: 03-2295 24 mg: 03-2296 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 2004-08-18/2009-08-18 10. OPPDATERINGSDATO 7