Rostaåsen20 - Referanse: Klepsland J. T. 202. Naturverdier for lokalitet Rostaåsen20, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 20, Troms. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=3825) Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 20, Troms Kommune: Målselv Inventør: JKL Kartblad: 532 I Dato feltreg.: 3.09.20-4.09.20 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nordboreal 60% mellomboreal 40% Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Rostaåsen ligger i sørøst-enden av Rostavannet i Målselv kommune. Rostaåsen danner en slak, men ganske markert åsrygg ved utløpet av Rostadalen. Topp-partiet er relativt slakt, og utgjorde storparten av undersøkelsesområdet. Berg- Ulike utforminger av blåbærskog dominerer Rostaåsen. Rikere storbregne-høystaudevegetasjon er utbredt i sørskråningene sørøst for Bjørnhaug, men har størst utbredelese oppover liene ovenfor selve Rostaåsen, under Tverrelvfjellet. Dette er dels ren gråor(-hegge)skog, dels bjørkedominert skog. Veldrenerte utforminger av rik småbregneskog og lågurtutforming men i tillegg inngår ofte furu, rogn, selje, gråor og osp. Renere ospesuksesjoner dekker bare små areal. Hele åsen viser klare tegn på aktivt skogbruk gjennom et langt tidsrom. Storparten av Rostaåsen består av ung til middelaldret og tynnstammet bjørkeblandet eller bjørkedominert furuskog med bestandsalder omkring 40-80 år. Imidlertid inngår også små parti med bedre aldersspredt furudominert skog hvor rådende aldersklasse er 00-50 år. I tillegg er det over hele åsen et ujevnt innslag av betydelig eldre furu på 200-400(-600) år. Død ved av furu opptrer relativt frekvent, men dette er i all vesentlighet begrenset til kapprester etter omfattende uthogst av furukjemper for anslagsvis 50-70 år siden. Av typiske gammelskogsarter er det påvist et lite knippe knyttet til gammel bjørk, samt de gamle dødvedrestene av furu. Artene knyttet til død ved av furu vil trolig oppleve sterkt redusert tilgang på egnet substrat i lang tid fremover. Samlet sett vurderes Rostaåsen (opp til foten av Tverrelvfjellet) å verken ha høy nok konsentrasjon av vikitge biomang- rike skogtyper/vegetasjonstyper til å forsvare vern etter naturvernloven som naturreservat. Rostaåsen vurderes altså ikke verneverdig (-). Området vil ikke kunne bidra nevneverdig til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet. Feltarbeid Området ble undersøkt av Jon T. Klepsland (BioFokus) i løpet av et par dager i september 20. Store deler av Rostaåsen ble undersøkt. Mindre partier er ikke besøkt, men dette har neppe betydning for helhetsinntrykket. Tidspunkt og værets betydning (lav, sopp, karplanter, moser). Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er undersøkt på bakgrunn av DNs ønske om tilleggsregistrering i forbindelse med påbegynt verneplanarbeid. Tidligere undersøkelser Området er undersøkt to ganger tidligere i forbindelse med vurdering av aktuelle verneområder; første gang av Johansen et al. (988), og sist gang i forbindelse med statskogregistreringene i 2007 av Svalastog (2008). Beliggenhet Rostaåsen ligger i sørøst-enden av Rostavannet i Målselv kommune. Rostamo ligger sør for området, og i nord stiger terrenget opp mot Tverrelvfjellet. Naturgrunnlag Rostaåsen danner en slak, men ganske markert åsrygg ved utløpet av Rostadalen. Topp-partiet er relativt slakt, og utgjorde storparten av undersøkelsesområdet. Topp-området består av slake rygger og grunne terrengforsenkninger, inkludert en rekke dødisgroper (hovedsaklig i sørøst). Mot sør og vest faller terrenget brattere ned mot hoveddalføret, mens det mot nord stiger relativt bratt opp mot Tverrelvfjellet.
Geologi under Tverrelvfjellet) består i stor grad av kalkspatmarmor (NGU 20a). Topp-partiet er stedvis grunnlendt, stedvis dekt av tynn morene og/eller torv. Langs Tverrelva i nord er det generelt tykkere morenelag (NGU 20b). Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 60% mellomboreal 40%. Topp-partiet tilhører nordboreal vegetasjonssone, men de sør- og vestvendte sidene tilhører mellomboreal sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Store deler av Rostaåsen består av ulike utforminger av blåbærskog; typisk dominert av blåbær, krekling, tyttebær, smyle og gullris, stedvis også med stri kråkefot, linnea eller skrubbær. Knerot og småtveblad inngår sparsomt. Blåbærskogen er vann, myrdrag og dødisgroper. I nord hvor det er et visst tilsig av baserikt grunnvann fra underliggende kalkspatmarmor inngår halvrik myr med bl.a. rødmakkmose, trådstarr, klubbestarr, fjellfrøstjerne, ljåblom og sveltull. Sjeldnere også breiull Rikere storbregne-høystaudevegetasjon er utbredt i sørskråningene sørøst for Bjørnhaug, samt delvis på slakere terreng nær Bjørnhaug, og ikke minst oppover liene ovenfor Rostaåsen. Dette er dels ren gråor(-hegge)skog, dels bjørkedominert skog. De rikeste utformingene opptrer i skråningen under Tverrelvfjellet (se kjerneområdebeskrivelsen). I sørskråningene på sørsiden av Rostaåsen inngår også mer veldrenerte og halvrike parti med rik småbregneskog og lågurtutforming av høystaudebjørkeskog. Bjørk dominerer tresjiktet, men i tillegg inngår ofte furu, rogn, selje, gråor og osp. og myskegras. Renere ospesuksesjoner dekker bare relativt små areal. Skogstruktur og påvirkning Hele åsen viser klare tegn på aktivt skogbruk gjennom et langt tidsrom. Særlig mye er tatt ut for anslagsvis 50-80 år siden (eventuelt har det skjedd en kraftig fortetting av tresjiktet fra en betydelig mer åpen, parkpreget furuskog), og mindre kvanta til ca høydekote 300. Relativt mye skog er også nylig hogd ut i sørskråningene sør i området opp til høydekote 200. Det inngår også parti med ung til middelaldrete granplantefelt i denne sonen. Storparten av Rostaåsen består av ung til middelaldret og tynnstammet bjørkeblandet eller bjørkedominert furuskog med bestandsalder omkring 40-80 år. Imidlertid inngår også små parti med bedre aldersspredt furudominert skog hvor rådende aldersklasse er 00-50 år. I tillegg er det over hele åsen et ujevnt innslag av betydelig eldre furu på 200-400(-600) år. Tydelig grov, gammel bjørk opptrer spredt og sparsomt. Død ved av boreale løvtrær opptrer spredt og er generelt av små dimensjoner, og har liten biologisk verdi. Unntaket gjelder Tverrelvfjellet SV (se kjerneområdebeskrivelsen). Død ved av furu opptrer mer frekvent, og domineres av kapprester etter omfattende uthogst av furukjemper for anslagsvis 50-70 år siden. Hogsten ser ut til å ha vært gjort med motorsag. Vanskelig håndterbare stammedeler og topper er vraket og ligger nå spredt utover som middels til godt nedbrutte læger. De grøvste fragmentene har et stammetverrsnitt på 70-00 cm. Bare ytterst få dødvedelementer av furu er av eldre dato, fåtall avknekte middelstore trær etter angrep av gulrandkjuke. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Rostaåsen20. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Tverrelvfjellet SV Naturtype: Gråor-heggeskog - Liskog/raviner BMVERDI: B Innledning: Lokaliteten er kartlagt i forbindelse med etteregistrering av mulig skogvernområde på statsgrunn av Jon T. Klepsland (BioFokus) den 3. september 20. Lokaliteten grenser inntil tidligere registrert naturtypelokalitet av lignende utforming i nordvest (BN00073378). Der lokalitetene overlapper skal den nyeste avgrensingen overstyre den eldre. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørvendt skråning under Tverrelvfjellet, og like nord for Rostaåsen. Den er avgrenset mot nye hogstinngrep i øst,til mer trivielle skogutforminger i sør, og til tidligere avgrenset naturtype (med tilsvarende naturkvaliteter) i vestnordvest. Berggrunnen består i stor grad av kalkspatmarmor, noe som gir grunnlag for en spesielt frodig vegetasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrensingen omfatter eldre, vegetasjonsrik løvblandingsskog ved foten av Tverrelvfjellet. Lokaliteten er sammensatt av de prioriterte kartleggingsenhetene gråor-heggeskog, bjørkeskog med høystauder og gammel løvskog, med dominans av førstnevnte. Løvskogen er gjennomgående rik med frodig feltsjikt av store bregner og urter. Generelt dominerer gråorheggeskog nedre halvdel av arealet, mens bjørkedominert blandingsskog overtar i høyden. Foruten gråor og bjørk inngår litt rogn, selje og hegg. Strutseving, turt og skogstjerneblom dominerer feltsjiktet i parti med renere gråor(-hegge)skog, mens partier med større vekt av bjørk også har bl.a. skogburkne, sauetelg, bringebær, mjødurt, skogstorkenebb, hvitbladtistel, skogrøyrkvein, teiebær, ballblom, rød
Skogen er gjennomgående forholdsvis gammel og storvokst. Dominerende diameterklasse for både gråor og andre løvtreslag er 20-30(- retning yngre læger, noe som indikerer tidligere hogst. Gamle, grove bjørker (50-70 cm dbh) opptrer spredt. hekking av dvergspett og tretåspett i området (Strann et al. 2005b). Området viser et påfallende fravær av Lobarion-arter, med unntak av et fåtall trær med skrubbenever og lungenever nær Bjørnhaug. Vednedbrytere som honningsopp, gulgrønn lærhatt, storporet vinterstilkk- Verdivurdering: Lokaliteten vurderes på bakgrunn av relativt stort areal med gammel og vegetasjonsrik løvblandingsskog uten nyere inngrep som viktig. Funn av krevende arter understreker verdien. Verdien begrenses oppad av mangel på funn av spesielt krevende eller høyt rødlistete arter, samt noe underrepresentasjon av eldre dødvedelementer. Artsmangfold Floraen i området er moderat variert med god dekning av både fattige og rikere vegetasjonstyper. Moderat krevende arter spredt til sparsomt. Av kontinuitetskrevende gammelskogsarter er det påvist et mindre utvalg arter knyttet til fremst gammel (levende) bjørk og eldre dødvedelementer (kapprester) av furu. På sistnevnte substrat inngår et lite knippe moderat kontinuitetskrevende vednedbrytere slik som Skeletocutis lenis (Tyrikjuke), Antrodia albobrunnea (Flekkhvitkjuke), Chaetodermella luna (Furuplett), og Phlebia serialis. Lobarion-arter opptrer bare meget sparsomt, og kun innenfor kjerneområdet Tverrelvfjellet SV. Tabell: Artsfunn i Rostaåsen20. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er områder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Skorpelav Sclerophora coniophaea Rustdoggnål NT 5 2 3 Sopp vedboende Antrodia albobrunnea Flekkhvitkjuke NT 2 2 Chaetoderma luna Furuplett NT Phaeolus schweinitzii Gulrandkjuke 2 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT Phlebia serialis VU Scytinostroma portentosum Skeletocutis lenis Tyrikjuke NT 5 5 Avgrensing og arrondering Etter ny vurdering er området ikke funnet verneverdig. Avgrensing er derfor ikke gitt. Vurdering og verdisetting Rostaåsen har helt gjennomsnittlige skogkvaliteter, sett bort fra en noe høyere tetthet av gamle furuer, og kapprester av slike, enn landskapet omkring. På stor skala er det representert furu i alle aldersklasser (opp til 400-600 år), men på lokalt nivå er det relativt svak aldersspredning med dominans av trær i alderen 50-00 år. Eldre dødvedelementer ligger forholdsvis tett i partier, men tilfanget av nydannet død ved er liten, og kontinuitetskrevende arter vil trolig oppleve sterkt redusert tilgang på egnet substrat i lang tid fremover. gamle trær i alderen 200-400(-600) år. Ved mer detaljert kartlegging ville man eventuelt kunne avgrense noen av disse som gammel barskog med lokal verdi (C-verdi), evt B-verdi dersom man velger å høyne verdien pga nærhet til lignende biotoper. Av rikere vegetasjonstyper inngår mindre areal med lågurtpreget blandingsskog (bjørk, osp, selje og furu) og frodig storbregne-høystaudeskog, hvor naturverdiene er noe høyere. Dette utgjør imidlertid ikke noe stort areal av selve Rostaåsen, og skogalderen er dessuten generelt relativt lav med sparsomt innslag av kontinuitetselement. Under Tømmerelvfjellet er naturtypelokalitet). Området scorer lavt til middels høyt på vurderingsparametrene, høyest på naturvariasjon og gammelskogselementene gamle trær og dødvedmengde. Dødvedkontinuiteten er imidlertid vurdert som mindre god grunnet påfallende ujevn
Samlet sett vurderes Rostaåsen (opp til foten av Tverrelvfjellet) å verken ha høy nok konsentrasjon av vikitge biomang- rike skogtyper/vegetasjonstyper til å forsvare vern etter naturvernloven som naturreservat. Rostaåsen vurderes altså ikke verneverdig (-). Naturverdiene knyttet til kontinuitetselement av furu (og spredte gamle løvtrær) i området kan trolig iva- over (50-)200 år og ved å unngå å kjøre i stykker de gamle lægrene. Området vil ikke kunne bidra nevneverdig til inndekking av prioriterte mangler i skogvernet (Framstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Rostaåsen20. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Tverrelvfjellet SV Samlet vurdering Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Topo- variasjon Arter Vegetasjonsvariasjon Rikhet Størrelse Arrondering *** *** ** ** ** ** ** ** * - ** * ** * ** * ** ** ** * * - Samlet verdi Referanser Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 46 s. Geologisk kart over Norge M :250 000. Norges Geologiske Undersøkelse. Tilgjengelig fra: http://www.ngu.no/kart/bg250/ Johansen, B., Granmo, A. & Spjelkavik, S. 988. Skog i Troms. Lokalitetsbeskrivelser og verneverdier. Rapport til Fylkesmannen i Troms. Norges Geologiske Undersøkelse. 20. Berggrunnskart. Tilgjengelig fra: http://www.ngu.no/kart/bg250/ Strann, K.-B., Frisvoll, V., Iversen, M., Johnsen, T. & Jacobsen, K.O. 2005. Biologisk mangfold. Målselv kommune - NINA Rapport 46. 7 pp. Svalastog, D. 2008. Naturverdier for lokalitet Rostaåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2007. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Rostaåsen20 (Målselv, Troms). Areal 25 daa, verdi - Tømmerelva 7690 242 252 Vidjebukta Heimly 254 Beahcenjunni Rostaåsen Bjørnhaug 89 Rosta Åsvang Mo Sandnes Fagernes Dørum Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 20 ± Verneverdig område Tidligere registreringer Målestokk :5 000 Kartgrunnlag N50 Ekvidistanse 20m Produsert 0.05.20 Alternativ grense Omr. for vurdering (DN/FM 20) Rutenett km Kjerneområder Eksisterende verneområder WGS84, sonebelte 32 926000mE 27 928000mE Rostamo nset 7688000mN