Perspektiver pa misjonens framtid 1 Norge

/\,OI{SI\ TIDSSKHWr FOJ{ i\lisjon 1. 19')1'1 III Perspektiver pa misjonens framtid 1 Norge TOR BERGER J0RGENSEN 1. Situasjonen Egede Inslilullel har tat! fall i en viktig problemstilling. Vi trenger en samtale om -rnisjonsforst{lelse pa norsk... Norsk misjon er inne i store omslillingsprosesser. Ordet krise brukes ofte for a beskrive situasjonen. I f0rste omgang kan en fa innll)'kk av at det dreier seg om administrative og organisatoriske problemer. Flere av organisasjonene hal' sall inn et fomyelsesengasjement der. Eller mitt skjann er det dypere str0111drag i misjonens krise. Vi star overfor grllnnleggende problemstillinger i Vftr misjonsforstaelse og var misjonspraksis. N'ir det gjelder misjonsforstklsen har det skjedd et betydelig arbeid i liere misjonsorganisasjoner. Jeg tror det er dekkende for situasjonen it si fit mange har et rimelig avklart misjonssyn. Her viser jeg til farste rase i dette prosjektet med de svarene organisasjonsledere har gill p,i sparsmlll om detinisjon av misjonsbegrepet, hvordan dette reflekleres i malsettingsformuleringer og strategidokumenler og hvordan det forholder seg til det praktiske misjonsarbeidel. (NOTM 4/97) Det er milt inntrykk at det i dag er st01te samsvar mellom misjonsforstl'else og misjonspraksis enn f.eks. en generasjon tilbake. P,i 50 og 60-rallet var en, i aile fall i NMS-tradisjonen som jeg kjenner best, i sin pnlksis oppt'ltl <IV, 1 finne nye mocleller for samarbeid mecl "de linge kirker". Norsk misjon var i ferd med II justere seg inn i forhold til en allerede overmoden prosess med fokus p,i selvstendiggjaring av og fellesskap med misjonskirkene. Det praktiske misjonsarbeid ble de I"CIO i stadig SlalTe grad mellomkirkelig stattevirksomhel. Selv om det Ixi del ideologiske plan i noen grad var fokus pll disse problemstillingene, tikk den gamle misjonsforstl'elsen [eve et oven askende uforstyrrel liv i misjonsmeclia og i misjonsopinionen. Her dominerre forlsalt den klassiske misjonsideologien med begreper som vl're misjonsmarker., ja, Iii langl 01'1' pi' 60-tallel ogs<i.hedningemisjon. NMS rorandret pa dette punkl farst sin formilisparagraf i 1966 da.hedninger. ble byltet ut med.folkeslagene. Svarene i fase I synes a vise at det i dag er betydelig st0rre salllsvar mellom misjonsforll,else og misjonspraksis. Delle er neppe uttrykk for blindhel. overfor virkeligheten, men skyldes tvert imol al del har funnel sted et bevisst arbeid meet justering av den misjonsstrategiske kursen i deler av norsk misjon. Det interessante er at den gnmnleggende misjonsrorstaelsen ikke er vesentlig endrel. Den er heller oppdatert og spisset. Den har f,itt ny utmynting, aktualisert p,i en ny

112~ NOIN\ TIDSSt\HIFT R>H l\lisjon.2 1l)()H misjonsvirkelighet. I denne avklaringsprosessen har vi fan hjelp av nye stt0mclrag j deler ;:IV den internasjonale misjonsbevegelse. Del swrlel vel pa mange mater med el er nyn fokus pa det -ufullf0rte oppclrag~ som blant anner kom fr~lm i Billy Grahams store evangeliseringkongress i Berlin 1966. Delre ble senere fulgt opp pa ulljs:mne-konfer;onsen i 1974 og gjennom den pm01gende Lausannebevegelsen. Det har eller Iwert ulviklet seg en her 1I0ra av organisasjonel" og initiativ innenfor denne rammen for a na vic!ere med evangeliet. Rundsp0rringen i fase I viser at norsk misjon har funnet noe av en n0kkel for sin virksomhet i denne -evangelikale- tradisjonen. Derfor er det mer fokus enn tidligere pa -de unadde folkesl;'g- og pa de omddene i verden Iwor evangeliet ikke er kjent eller kirkene star spesielt svakt. Denne -uroen- for it na videre, hal' blant annet girt seg utslag i at det er tall opp arbeid i mange nye land i 10pet av de siste 25 arene. Antallel NMS--felt- er f.eks. vokst fra de klassiske lire (S0r Afrika, Madagaskar, Kina og Kamerun) f0r revolusjonen i Kim' til fjorten i dag. Andre organisasjoner hal' hatt en l'ilsvarende utvikling. Denne betoningen av 0nsket om a prolilere misjon i leori og praksis med vekt pi. de ul0ste oppgavene i verdensevangeliserlngen tror jeg er el spor ogsa for framtida. 2. Utfordringen Men er vi denned ute av krisen' Pi' langt mer. Mange av oss f01er vel betydelig uro for framtida. Innleggene I fase II (NOTM 1/98) mlnnet oss ogs<l am e1ene. Tegnene vi ser pa val' hjemlige misjonshimmel er etter Iwert kjente: mangel pa oppslutnlng I foreningsvlrksomhet, 0konomisk ressmsknapphet og rekrulteringsproblemer. For store deler av det norske kristenfolk oppleves misjon som lite utfordrende, ja for mange som ute av engasjementsperspektivet. Den ytre, ideologiske klm het vi har fatt i misjonsbevegelsen, mangler et tilsvarende indre lrykk. Det er litforclrlngen viclere. Svarene pa denne utfordringen vii avgj0re hvilken rolle norsk misjon skal spille i fr;omtida. Del st,it- klarere og klarere for meg <It vi Imi ta et nytt skrill, bakenfor v{lre gode fonnuleringer, malsetlinger og konkrete misjonsslrategi. Misjonen ma komme tenere inn pa livet pa aile plan. Problemet er ikke v,ire misjonsteologlske og misjonsstrategiske formulerlnger, I noen grad heller ikke var gjennomf0ring av denne strategien. Det dreier seg am Iiv5vibrasjonen. P,i hver sin mille artikulerte bidl<'gene fra Theile og S;rb0 Fjeldstad delle i forrige fase av prosjekler. I fokuseringen p,i dialog (Thelle) og narrativ teologi (S;rb0 Fjelclstacl) opplever jeg at det er en underliggencle lengsel etler!iv, eller en misjonsteologi som er skapl I el ekte

NOHSK TIf)SSKHWr foh MJSjON 1 J99X 113 og n:crt m0te med mennesker i deres konkrete Iivssituasjon. En slik innfallsvinkel har, etter mitt skj0nn, langt S!0rre fornyende potensiale i seg enn var misjonsteologiske og misjonsstrategiske begrepsrydelighet. Det dreier seg om den andelige innersiden i misjonsbevegelsen. Vi trenger en teologi som makter a v:cre det andelige Iivs tjener, ikke dets Herre. Den sbl v:cre et redskap for fordypning av troens Iiv som praktisk etterf0lgelse, og dermed ogsa et redskap for fornyelse av misjonsbevegelsens ~innerside". Det virkelig utfordrende og spennende i var situasjon er at impulser til en slik fornyelse er n~rmere oss enn vi ser ut til a erkjenne. Det er noe av del molsigelsesfylte og dramatiske ivai' siluasjon. For misjonen hal' kantinuerlig n~rkantakt med clenne "nye misjonstealagien. uten at vi makter a ta den skikkelig p,i alvor. Rent ytre sett blir vi vel aile betatt av et m0te med Iivet feks. i Mekane Yesus-kirkens menigheter med den enorme tilstl"0mmingen til kirken' Eller av et bes0k i en toby (vekkelsesenrer) pa Madagaskar med sin enkle, praktiske omsorgskultur?.leg ble nylig minnet om dette igjen, da jeg deltok i begravelsen til den gassiske profetskikkelsen, Nenilava. Opp mot 10.000 mennesker var samler for,i ta avskjed mecl denne s:crpregede lederskikkelsen pa hennes hjemsted, Ankaramalaza, en avsidesliggende landsby langt utenfor alfarvei p,i 0st-Madagaskar. Landsbyen er i dag et senter for hennes s:crpregede hyrdebevegelse med sine toby-er over hele 0ya. Vi bller det gjerne vekkelsesentra, men de er en slags blancling av retreatsentre og diakonale omsorgsinstitusjoner. et slags gassisk svar pa midclelalderens klosterbevegelse baret oppe av sterk kj:crlighet til Jesus og til menneskene, ikke minst de som Iivet har fart ille med. Atmosf~ren i Ankaramalaza og i hele clenne bevegelsen er preget av en andelighet som har noe integrert og ekte over seg. Eller hvem av oss hal' v~rl pa menighelsbes0k inne i Kina uten a bli ber01l av det som har skjedd i Guds rike i Midtens rike de siste 20 arene? Salllmenliknet med utgangspunktet cia koltilllunislllen overtok maklen for snarl et halvt hundre ar siden, er det tllen tvil et av de.store sprangene i kirkens totale historie, et under med fa paralleller. Men vi beh0ver ikke bare holde oss til suksesshistoriene., for f'i sterke inntrykk ulefra..leg har selv opplevd det gripende i stillesti.ende og -sl1l<ilatent- japansk kirkeliv. For ikke a snakke om smertens erfaring der direkle motstand og forf01gelse er en del av kristenlivet, slik rilfellet er i mange land Iwor islam er den dominerene politiske og religi0se faklor. Del er min overbevisning at den viktigste kilde til fornyelse i norsk misjon i clag Iigger ivai' evne til a i.pne for impulser fra denne type

114 NUHSK TID:-.:-.t\KIFT FOI( ~IIS.ION!. 199X virkelighel. Hvorfor vi h:w maktet s,i lite av del, forloner seg for meg som en av de store gmene ivai' misjol1sbevegelses historie. Vi har vxrl sa n;:cr kilclene uten,1 makte,i,ipne app for de livgivende slr0mmene. jeg opplever det av og til som vi har sk,r over v,ire hjerters 0yne. Vi er blilt i den "gamle misjonspakten. og ser ikke den nye.herligheten. for il omformulere litt pil bilder fra Paulus' beskrivelse av forskjellen mellom den gamle og den nye pakt (2 Kor 3). Askape en slik,ipenhel og mottakelighetskultur i det norske misjons- og krislenfolk, er etter mitt skj0nn den sl0rste ullordringen for norsk misjon i dag. 3. J',\ vel mot en ny misjonss]>iritualitet Denne virkeligheten vi burde orientere ass i retning av kan kanskje Ultlykkes i serningen: liver som Kristus-etterf0Igelse. Del dreier seg om en Iivsomformencle og Iivslang prosess med lilgangspunkt i samliver mecl Jestls. Jeg opplever at sv::erl fa h:h maktel a snakke pa en autentisk Ill,he om dette Kristlls-Iivet i siste generasjon. Fortsatt kan en,me noe IV delle Iivel has gamle misjonsvenner. Deres 110krerne livsstil og trofasle innsars pa bedehus og i foreninger, deres offervilje og kanskje ikke minst deres aktive b0nneliv er klare vilnesbyrd om vilje til a leve et annerledes liv i oppbrudd fra denne verden, under det paulinske motto: "gudsflykt med n0ysomhet (l Tim 6,6). Misjonsbevegelsen har v;ert en dynamisk motkllltllr i v,hr folk og i var kirke. Men vi har ikke greicl afornye denne ressursen. Pii ell eller annet punkl har denne bevegelsen slansel opp og blilt fanget i sin egen hisrorie, sill eget sprak og sin egen problemverden. Ordene, temaene er riktige. Forkynnelsen er teologisk llanfektbar, men livet mangler. Vi har ikke maklet,i ta opp denne arven og omforme den til var tid og var virkelighel. Vi trenger det noen av oss har begynt,i kal Ie en ny misjonsspiritualitet. Og her er del alrsa at impulsene utefra i alt silt mangfold og sin forskjellighel har et budskap til oss i dag. Denne spirirualiterens kjerne er Kristus-n;erhel. Vi m,i gjenoppdage den indre vandring del' Kristus deltar i aile mine Iivsprosesser med sin legende og fornyende kraft. Slik sell representerer denne misjonsspirilualiteten et pilgrimsetos. Vi er underveis i liver - sammen med jesus. jeg er sikker pa at vi har et belydelig underskudd mir del gjelder konkrel, bibelsk forkynnelse om delle indre Iivel med Krislus. Vi har utviklet en teologi som er redd for ovenindelighet og svermeri og som derfor stort sett henvender seg Iii intellektel. Dermed har del indre liv blill understil11ulerl. Her er situ3sjonen en ganske annen i mange av yare s3marbeiclskirker. Der er her vi ma apne kanaler for en ny rype kommunikasjon. Det idealskapende fokels i denne Kristlls-sentrerte vandringsspirilu-

NOK...K TIDSSKI<IFT 1'01< t\lls.lon l 19l)N 115 aliteten er kj;erligheten. Ingen ting har nyskapende kraft som nettopp kj;erligheten. Og"i her lider vi av mangelsykdommer. Ogs" her er vi ganske linderstimlllert. For mange av ass oppleves del nesten pinlig {I snakke om kj;erligheten. Det virker samtidig bade sentimenralt og pomp0sr. Men det er fonsatt ingen ting som er mer virkningsfullt enn grenseoverskridende kj;erligher. Kj;erligheten er grunnbget for mye av den vekst kirken opplever i andre deler av verden, og den er samtidig grunnlaget for den ulholdenhel sam vises der kirken lever under press. Norsk misjan ag norsk kristenliv trenger en ny Kristlls-entusiasme og vi trenger en ny Kristus-hengivenhet, kall det gjerne Kristus-myslikk som gir seg llt slag i et enkelt liv i kj;erligher. Det er det vi mener med misjonsspiritualitet. Dette er i f0rste omgang sp0rsm,il om fokl,s for forkynnelse og fellesskap i yare organisasjoner. Men i dette ligger det ogsa atskillige misjonsteologiske og misjonsstrategiske f0ringer knyttet opp mot yare holdninger og v"re handlinger. La meg angi tre retninger i en strategi far misjonsspiritualitet. - For det f0fste dreier det seg om ydlllykbet. Delte griper inn i min egen selvforst~lelse. Her er vi inne ved et av de skjulte -mysteriene- i kirkens liv, nellllig at vi er satt til a tjene, ikke herske. Her er vi inne ved en 'IV de st0rste synder i misjonsvirksomheten til aile tider, og kanskje ikke minst i den moderne misjonsbevegelse de siste 200 ar. Vi fra den kristne og sivilisene del av verden som en sa tidligere, og som vi i dag kaller outviklet-, har ytre kompetanse og ressurskraft i var administrative c1yklighet, i v{lr kllnnskap pa aile omrader, ogsa i teologien, og ikke minst i V," 0konomiske kapasitet. Alt dette dreier seg ogs<i om innnyteise og makt. Og vi har brukt den. Det viser misjonshistorien med skremmende tydeligher. jeg er redd at vi ogsa fortsatt gir altfor sterke, herre-signaler ivan forhold til medarbeidere og milj0er ute, og at del preger altfor mye av V{II- omtale av misjonsvirkeligheten. Kanskje ligger noe av n0kkelen til -si0ret- nettopp her. Vi ser ikke den annerledes rikdollllllen. Vi ser ikke liver nedenfra, men ovenfra. - Kj;erlighet og ydmykhet cipl/er derilllot jar ell/dres virke/igbet. Den ska per et 0nske om {I forsel og a 1ll0te mennesker forclomsfritt og med respekr. Dette apner for innsikt, men det "pner ogs" for mangfold. Idette ligger det et klan 0kumenisk og religionsteologisk program. Vi h~h lang historisk traclisjon i v:1r teologi for {I analysere motivei', avsl0re svakheter, fortrinnsvis hos andre, og {I utvikle motsetninger. Mye av V{II" teologiske identitel ligger nettopp i avgrensningene med pm01gende bas-setting. Det brukes utrolig mye intellektuell og f01elsesmessig energi pa " opprettholde grenser og fiendebilder. Disse mekanismene tror jeg har v;ert og er sv;en 0deleggende. De har sperret for viktige bibelske anliggender som velvilje og overb;e-

116 r\oksk TIDSSKIUFT 1'01{ i\1ls.ion 1 I')'.»> renhet. orsk kirkeliv har smertelige erfaringer med manglende evne og vhje til {I forst{1 de som har en reologi som ikke $varer hell til v{lr. Det sal11l11e gjelder i atskillig grael ogsil onsket 0111 il forstil anelre religianer pil eleres egne premisser uten mistenkeliggj0ring ag sj"blangmessig "vvisning. Dette er ulforelrende i farhald til "lie religiose traelisjoner, men kanskje ikke minst vii forholdet til islam komme i fokus i tiden framover. Om vi skal n{t fram mecl V{lIt KrislUs-vitnesbyrd, er elel avhengig av en levenele kjaerlighels-tl'o. Del har vi m;lj1ge vitnesbyrel om frd deres side sam lever tell inn pa andre religiose tl<ldisjaner i v::lre s0slerkirker. - Misjonsspiritualiteten har ogsa el uri/ism element som i f"jrste 0111 gang rettes inn 11101 ass selv og vare egne liv. Krilikken roper imot ass mir vi beveger ass fra nord til 50!" i dagens verden. Avstanclen mellom vilr overflod ag "nelres falligdam, er i bibelsk farstand himmelrapende. Det er kanskje et av de mest alarmerencle trekk i clagens situasjol1 a1 vi ikke har maktel a skape en troverdig enkelhetskultur som er apptall "V a dele ag av a skape rettferdighet. Mamman, pengekjaerhel, havesyke er blant de aftest amtalte ag mes! fryktede fiender "V Guels rike. Her har vi ikke funnet et spr,ik ag en livsslil sam sv"rer Iii ev"ngeliets enkelhelsieleal. Vi sti.r bare veel begynnelsen av utfarmingen av hva del vii si a leve hellige liv i dagens averfladsamfunn. Dersom vi ikke makter ::1 skape en ny og mindre -tingnksert- livsstil, trar jeg vi vii fa stone ag ston'e vanskeligheter med rekrlltleringen til misjona::rtjenesten. Misjonsvirksomheten med vart nye foklls p,,\ un,.dde falkeslag og v"nskeligslilte amrader, forutselter at det vakser fram en slik alternativ.misjanskllltur. Mote med kristne broelre ag sostre sam lever skapenele liv under enkle amstendigheter ule, er ikke bare ulfordringer til il dele mer av var averflad, men ogsa til a laere nae am il leve anderledes... II< Det er pa delle indre planet vi na euer mitt skjonn mil setle fakus. Del er her vi ma brllke energi og fantasi i,,\rene som kommer, p,,"t aile plan, S~l vel i teotogisk forskning og linclervisning som i organisasjonenes strategi og praksis. Ressllrsmaterialet er et nyn arbeid mecl Bibelen i Iys av de erfaringer kristne gjor i yare samarbeidskirker. Vi ma nnne nye kanaler for fllldelig kol1ll1lllnikasjon me110m misjonsm"rken Narge ag kirkene ute. Ut av slike prasesser trar jeg elet kan vakse en ny og befriende misjansspiritualitet mecl sterke ringvirkninger inn i norsk kirke- og samfunnsliv p,i averg"ngen til et nyu flltllsen. Det er en forlltsetning for at vi fortsatt kan vxre med i det stare verdensevangeliseringsprasjektet.