Institutt for sosiologi og statsvitenskap Eksamensoppgave i SOS2502 Innovasjon, verdiskapning og samfunnsutvikling Examination paper for SOS2502 Innovation, Growth and Social Development Faglig kontakt under eksamen/academic contact during examination: Thomas Østerlie Tlf./Phone: 73596890 Eksamensdato/Examination date: 17.12.2013 Eksamenstid/Examination time: 4 timer/4 hours Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler/ Permitted examination support material: Ingen/None Sensurdato/Grades announced on: 17.01.2014 Målform/språk/Language: Bokmål/Nynorsk/English Antall sider/number of pages: Bokmål 2 sider, Nynorsk 2 sider, English 3 pages Antall sider vedlegg/ Number of pages enclosed: Ingen/None
Bokmål Svar på oppgave 1 og på fire av de fem oppgavene 2a-2e. Oppgave 1 teller 50 %, hver av oppgavene under 2 teller 12,5% Ikke skriv for langt på oppgavene 2a-2e. 1-2 sider på hver er passelig. Oppgave 1. Gjør rede for ulike definisjoner og perspektiver på innovasjon. Drøft deretter hvilke syn på innovasjon som legges fram i den vedlagte teksten. Når for skning skaper ver dier Tenk deg en krefttest som gjør det mulig å hindre overbehandling. Tenk deg en dataskjerm som du bruker ved å vifte litt med hånden. Kommentar Knut Olav Åmås kultur-, debatt- og forskningsredaktør Publisert: 22.jul. 2013 15:41 Oppdatert: 15.aug. 2013 10:14 Det er først når vitenskap blir tatt i bruk at den skaper verdier og endrer menneskers liv og hverdag. Derfor starter Aftenposten i sommer en konkret serie om innovasjon. Vi har bedt de åtte universitetene i Norge komme med gode eksempler på hvordan kunnskap blir omsatt til nye produkter og tjenester. Hva har kunnskapen resultert i, og hvilke problemer har idéskaperne møtt? Både offentlig og privat Innovasjon blir ofte til det luftigste av det luftige visjonssnakk fra politikere og forskningsadministratorer om «tettere samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer» og om å «kommersialisere forskningen». For all del, innovasjon dreier seg blant annet om dette. Men vi trenger de konkrete eksemplene for å forstå hvordan ny viten kan bli satt inn i nye, produktive sammenhenger. Og innovasjon trengs ikke bare i næringslivet, men også i den svære offentlige sektoren, ikke minst helsevesenet. Derfor forteller vi om teknologien som gjør at du kan styre PC-en ved hjelp av håndbevegelser, om en ny holdbarhetsindikator for mat som tar hensyn til temperaturen en matvare utsettes for og dermed viser riktigere holdbarhet og kan hindre at mat blir kastet unødvendig. Vi forteller om en ny krefttest som kan skille «snill» kreft i livmoren fra de «sinte» variantene, slik at overbehandling med store bivirkninger kan unngås. Videre om en nettside som viser hvilke smittsomme sykdommer som finnes i et område og en nyutviklet stellefrakk for helsepersonell, som hindrer smitte i pleiesituasjoner. Langsiktig tenkning Økt vekt på innovasjon innebærer ikke at forskningens Mest lest meninger Oppgave 2. Besvar fire av de fem oppgavene under. frihet blir kompromittert. Som et av intervjuobjektene i serien sier: «Det som er bra med å forske ved et universitet, er at man får tid og rom til å tenke utenfor boksen og teste ut ideer, noe som ikke alltid er like enkelt i en bedrift». Nettopp! Den langsiktige forskningen er ofte grunnlaget for de største innovasjoner. Dette er den forskningen som leter etter svar på spørsmål bare de aller mest nysgjerrige stiller ja, mye grensesprengende innovasjon stiller nettopp spørsmål ingen tidligere har sett og gir dermed svar og resultater ingen har kunnet forutse. Både oljenæringen og oppdrettsnæringen er eksempler på gedigne overraskelser i så måte, som statsminister Jens Stoltenberg var inne på nylig: Så sent som i 1960 utelukket norske myndigheter at det kunne eksistere drivverdige olje- og gassfelter i Nordsjøen. Og ingen hadde trodd for to-tre tiår siden at Norge i dag skulle være verdensledende på lakseoppdrett. Norge middels god Det blir utført forskning og utvikling i Norge for omkring 45 milliarder kroner hvert år. Nesten halvparten blir brukt i næringslivet (selv om det er mye rart som teller som «utvikling»). Resten skjer på universiteter, høyskoler og i den frittstående instituttsektoren. Norge scorer imidlertid middels på internasjonale rangeringer for lands innovasjonsevne, og ligger under både de andre landene i Norden og OECD-snittet når det gjelder forskning og utvikling i bedriftene. Den store oppdrettsnæringen forsker lite, og næringslivet har bare noen få store motorer. Bedriftsstrukturen i Norge er preget av mange små og mellomstore bedrifter. Mangel på nye forslag Forskningsmeldingen som Regjeringen la frem i vår, var ventet å ha hovedfokus på innovasjon, men ble en skuffelse slik sett. Og dette til tross for at universitetene har innovasjon som en av sine fire hovedoppgaver i tillegg til forskning, undervisning og forskningskommunikasjon. Er det Kunnskapsdepartementet eller Nærings- og handelsdepartementet som lider av idéfattigdom når det gjelder innovasjon? Ofte er akademia-miljøene som har fått ansvar for innovasjon ganske adskilte deler av universitetene gjerne kalt forskningsparker, teknologioverføringsenheter og inkubatorer og de greier ikke gjøre noe med hele kulturen, greier ikke få vanlige forskere til å se at det finnes potensial for resultatene deres. Da går også mye verdiskaping tapt. Krever tid og penger Det kreves ikke minst stor stayerevne for å omsette forskning til innovasjon. Ofte krever det også store pengeinvesteringer. Universitetene trenger mer kunnskap om hvordan man kan omsette kunnskap til innovative patenter, og trenger å lære norske bedrifter at forskning er risikofylt og at den kunnskapsproduksjonen som kan føre til innovasjon krever mye prøving og feiling. Bare én prosent av verdens forskning blir til i Norge. Vi må derfor ha en arbeidsinnvandringspolitikk og et akademisk miljø som greier å tiltrekke seg noen av verdens fremste hoder og få dem til å bli. Norge har pengene, men ikke den offensive holdningen og mentaliteten for å få dét til. Her er det mye å lære av USA. Motsetningen mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans er rett og slett falsk. De beste amerikanske universitetene er strålende eksempler på at det er først når forskning blir tatt i bruk at den skaper verdier. Det samme viser de fascinerende eksemplene i Aftenpostens innovasjonsserie i sommer. knut.olav.amas@aftenposten.no Twitter.com/KnutOlavAmas 1 of 3 8/22/13 10:05 AM a) I læreboka til Aasen og Amundsen beskrives innovasjonsprosesser som en serie faser. Beskriv de sentrale fasene i innovasjonsprosesser (hvilke aktiviteter omfattes av de ulike fasene og hvordan de ulike fasene henger sammen). b) Læreboka til Aasen og Amundsen legger fram sju tilnærminger til innovasjon. Beskriv to av disse tilnærmingene kort.
c) Pensumartiklene av Hughes beskriver en modell for evolusjon av store systemer. Forklar hvilken rolle innovasjon spiller i denne modellen. d) Boka til Perez beskriver en teori om 'Great surges of development'. Forklar hvordan begrepene produksjon- og finanskapital brukes i denne boka, og sammenhengen mellom disse to begrepene i modellen om 'great surges of development'. e) I Perez teori om 'great surges of development' står begrepet teknologisk revolusjon sentralt. Forklar begrepet, og drøft hvilken rolle innovasjon spiller i en teknologisk revolusjon.
Når forskning skaper verdier - Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/nar-forsk... Nynorsk Svar på ei av oppgåvene under 1 og fire av oppgåvene under 2. Oppgåve 1 tel 50 %, kvar av oppgåvene under 2 tel 12,5 %. Ikkje skriv for langt på oppgåvene 2a-2e. 1-2 sider på kvar er høveleg. Oppgåve 1. Grei ut om ulike definisjonar og perspektiv på innovasjon. Drøft deretter kva for syn på innovasjon som leggast fram i teksten under. Når for skning skaper ver dier Tenk deg en krefttest som gjør det mulig å hindre overbehandling. Tenk deg en dataskjerm som du bruker ved å vifte litt med hånden. Kommentar Knut Olav Åmås kultur-, debatt- og forskningsredaktør Publisert: 22.jul. 2013 15:41 Oppdatert: 15.aug. 2013 10:14 Det er først når vitenskap blir tatt i bruk at den skaper verdier og endrer menneskers liv og hverdag. Derfor starter Aftenposten i sommer en konkret serie om innovasjon. Vi har bedt de åtte universitetene i Norge komme med gode eksempler på hvordan kunnskap blir omsatt til nye produkter og tjenester. Hva har kunnskapen resultert i, og hvilke problemer har idéskaperne møtt? Både offentlig og privat Innovasjon blir ofte til det luftigste av det luftige visjonssnakk fra politikere og forskningsadministratorer om «tettere samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer» og om å «kommersialisere forskningen». For all del, innovasjon dreier seg blant annet om dette. Men vi trenger de konkrete eksemplene for å forstå hvordan ny viten kan bli satt inn i nye, produktive sammenhenger. Og innovasjon trengs ikke bare i næringslivet, men også i den svære offentlige sektoren, ikke minst helsevesenet. Derfor forteller vi om teknologien som gjør at du kan styre PC-en ved hjelp av håndbevegelser, om en ny holdbarhetsindikator for mat som tar hensyn til temperaturen en matvare utsettes for og dermed viser riktigere holdbarhet og kan hindre at mat blir kastet unødvendig. Vi forteller om en ny krefttest som kan skille «snill» kreft i livmoren fra de «sinte» variantene, slik at overbehandling med store bivirkninger kan unngås. Videre om en nettside som viser hvilke smittsomme sykdommer som finnes i et område og en nyutviklet stellefrakk for helsepersonell, som hindrer smitte i pleiesituasjoner. Langsiktig tenkning Økt vekt på innovasjon innebærer ikke at forskningens Mest lest meninger Oppgåve 2. Svar på fire av dei fem oppgåvene under. frihet blir kompromittert. Som et av intervjuobjektene i serien sier: «Det som er bra med å forske ved et universitet, er at man får tid og rom til å tenke utenfor boksen og teste ut ideer, noe som ikke alltid er like enkelt i en bedrift». Nettopp! Den langsiktige forskningen er ofte grunnlaget for de største innovasjoner. Dette er den forskningen som leter etter svar på spørsmål bare de aller mest nysgjerrige stiller ja, mye grensesprengende innovasjon stiller nettopp spørsmål ingen tidligere har sett og gir dermed svar og resultater ingen har kunnet forutse. Både oljenæringen og oppdrettsnæringen er eksempler på gedigne overraskelser i så måte, som statsminister Jens Stoltenberg var inne på nylig: Så sent som i 1960 utelukket norske myndigheter at det kunne eksistere drivverdige olje- og gassfelter i Nordsjøen. Og ingen hadde trodd for to-tre tiår siden at Norge i dag skulle være verdensledende på lakseoppdrett. Norge middels god Det blir utført forskning og utvikling i Norge for omkring 45 milliarder kroner hvert år. Nesten halvparten blir brukt i næringslivet (selv om det er mye rart som teller som «utvikling»). Resten skjer på universiteter, høyskoler og i den frittstående instituttsektoren. Norge scorer imidlertid middels på internasjonale rangeringer for lands innovasjonsevne, og ligger under både de andre landene i Norden og OECD-snittet når det gjelder forskning og utvikling i bedriftene. Den store oppdrettsnæringen forsker lite, og næringslivet har bare noen få store motorer. Bedriftsstrukturen i Norge er preget av mange små og mellomstore bedrifter. Mangel på nye forslag Forskningsmeldingen som Regjeringen la frem i vår, var ventet å ha hovedfokus på innovasjon, men ble en skuffelse slik sett. Og dette til tross for at universitetene har innovasjon som en av sine fire hovedoppgaver i tillegg til forskning, undervisning og forskningskommunikasjon. Er det Kunnskapsdepartementet eller Nærings- og handelsdepartementet som lider av idéfattigdom når det gjelder innovasjon? Ofte er akademia-miljøene som har fått ansvar for innovasjon ganske adskilte deler av universitetene gjerne kalt forskningsparker, teknologioverføringsenheter og inkubatorer og de greier ikke gjøre noe med hele kulturen, greier ikke få vanlige forskere til å se at det finnes potensial for resultatene deres. Da går også mye verdiskaping tapt. Krever tid og penger Det kreves ikke minst stor stayerevne for å omsette forskning til innovasjon. Ofte krever det også store pengeinvesteringer. Universitetene trenger mer kunnskap om hvordan man kan omsette kunnskap til innovative patenter, og trenger å lære norske bedrifter at forskning er risikofylt og at den kunnskapsproduksjonen som kan føre til innovasjon krever mye prøving og feiling. Bare én prosent av verdens forskning blir til i Norge. Vi må derfor ha en arbeidsinnvandringspolitikk og et akademisk miljø som greier å tiltrekke seg noen av verdens fremste hoder og få dem til å bli. Norge har pengene, men ikke den offensive holdningen og mentaliteten for å få dét til. Her er det mye å lære av USA. Motsetningen mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans er rett og slett falsk. De beste amerikanske universitetene er strålende eksempler på at det er først når forskning blir tatt i bruk at den skaper verdier. Det samme viser de fascinerende eksemplene i Aftenpostens innovasjonsserie i sommer. knut.olav.amas@aftenposten.no Twitter.com/KnutOlavAmas 1 of 3 8/22/13 10:05 AM a) Aasen og Amundsen skriv i læreboka om innovasjonsprosesser som ein serie fasar. Beskriv dei sentrale fasane i innovasjonsprosesser (kva for aktivitetar ligg i dei ulike fasane og korleis dei ulike fasane heng saman).
b) Læreboka til Aasen og Amundsen legg fram sju tilnærmingar til innovasjon. Beskriv to av desse kort. c) Artiklane av Hughes beskriv ein modell for evolusjon av store system. Forklar kva rolle innovasjon speler i denne modellen. d) Boka til Perez beskriv ein teori om 'great surges of development'. Forklar korleis omgrepa produksjon- og finanskapital nyttast i denne boka, og samanhengen mellom disse to omgrepa i teorien om 'great surges of development'. e) I Perez sin teori om 'great surges of development' står omgrepet teknologisk revolusjon sentralt. Forklar omgrepet, og drøft kva for rolle innovasjon speler i ein teknologisk revolusjon.
English Answer one of the questions under heading 1 and for of the five of the questions (A-E) under heading 2. Question 1 is worth 50% of the final mark; each of the questions under 2 is worth 12,5% of the final mark. Do not write too long answers for questions 2a-2e. 1-2 pages such suffice for each question Question 1. Give a brief outline of different definitions of and perspectives on innovation. Discuss thereafter which views on innovation the following text portrays. Translated from Norwegian. When research generates values Ingress: Imagine a cancer test that makes it possible to prevent over-treatment. Imagine a computer monitor you can simply use by waving slightly with your hand. Main text: It is only when science is taken into use that it generates value and change people's lives and living. That is why Aftenposten runs a series of papers on innovation this summer. We have asked eight Norwegian universities to come up with good examples of how knowledge is translated into new products and services. What has the knowledge resulted in, and what problems have the idea generation faced? Heading: Both public and private Innovation frequently ends up being mostly meaningless visions of politicians and research administrators visions of "closer collaboration between industry and academia" and about "commercializing research". By all means, innovation is also about this. But we need some concrete examples to understand how new knowledge can be utilized in new, productive contexts. And innovation is not only needed in the industry, but also in the public sector, most of all in health care. That is why we will tell about technologies that make it possible for you to control your PC by hand motions, about a new conceivability indicator for food that accounts for the temperature the food is stored in and thereby can show a more correct conceivability data and prevent food from being unnecessarily wasted. We will tell about a new cancer test that can differentiate between "benign" and "aggressive" cervical cancer, so that unnecessary treatment with significant side effects can be avoided. We will also tell about a Web page that shows what contagious diseases are present in an area and a newly developed topcoat for health care professionals to prevent contagion. Heading: Long-term thinking Increased emphasis on innovation does not necessarily mean that scientific freedom is restricted. As one of the interviewees in this series stats: "The good thing about doing research by a
university is that you have time and space for thinking outside the box, something which is not always as easy in the industry". Exactly! Long-term research is usually the foundation for the most significant innovations. This is the research that looks for answers to question only the most inquisitive asks indeed, much ground break innovations ask just the questions nobody have seen and offer thereby answers and results previously unseen. Both the Norwegian petroleum industry and the fish farming industry are examples of huge surprises like this, as recently pointed out by Prime Minister Jens Stoltenberg: As late as in 1960 Norwegian authorities precluded the possibility of significant amounts of oil and gas fields in the North Sea. And nobody had believe, some two or three decades ago, that Norway would be a world leading fish farming nation. Heading: Norway is average Approximately 45 billion Norwegian kroner are used annually on research and development in Norway. Almost half of which is spent by the industry (even though quite a lot counts as "development"). The rest takes place in universities, university colleges, and in the institute sector. Still, Norway only scores averagely in international rankings of national innovation capacity, and is well under the other Nordic countries as well as the OECD mean. The fish farming industry is doing very little research, and the industry has a few large research and development engines. The structure of organizations in Norway is that of small and medium companies. Heading: A lack of new proposals It was expected that the Research Bill (no. Forskningsmeldingen) presented this spring would primarily focus on innovation, but it turned out to be a disappointment in this regard. This, despite having given the universities innovation as one of their four main goals in addition to research. Can it be that the Ministry of Knowledge or the Ministry of Trade and Commerce is suffering from poverty of ideas about innovation? The academic communities responsible for innovation are frequently separated from other parts of the universities often called research parks, technology transfer offices and incubators and are unable to have any effect on the academic cultures, are unable to make common scientists see the potential for innovation in their research results. A lot of value creation is lost, this way. Heading: Requires time and money The ability to stay with it is required if you want to translate research into innovation. Large sums of money are often required, too. Universities need more knowledge about how to translate knowledge to innovative patents, and need to teach Norwegian companies that research is risky and that the knowledge production that can lead to innovation requires a lot of trial and error. Norway only produces one percent of the world's research. We therefore need a form of work immigration policy and an academic community that can attract the brightest minds and make them stay. Norway have the money, but not the aggressive attitude and mentality to realize innovations. We have a lot to learn from the USA.
The conflict between scientific quality and societal relevance is plain and simply false. The best American universities are magnificent examples that it is when research is put to use that it creates value. Question 2. Answer four out of the following five questions. a) Aasen and Amundsen's textbook portrays innovation processes as a series of phases. Describe the central phases of innovation processes (what activities each phase encompasses and how the different phases are connected). b) Aasen and Amundsen's textbook describes seven approaches to innovation (no. 'tilnærminger til innovasjon'). Describe two of these approaches briefly. c) The articles by Hughes describe a model of evolution for large systems. Explain what role innovation plays in this model. d) Perez' book lays out a theory of great surges of development. Explain how the two terms production and financial capital are used in this book, and the relation between the two in Perez' theory of great surges of development. e) The term 'technological revolution' is central in Perez' theory of great surges of development. Explain what she means by this term, and discuss what role innovation plays in technological revolutions.