HOVEDUTSKRIFT. Rollag kommune. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 19:55

Rollag kommune HOVEDUTSKRIFT Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Rollag kommunehus Dato: 14.02.2019 Tidspunkt: 18:00 19:55 Følgende medlemmer møtte: Dag Lislien, Haldis Prestmoen, Steinar Berthelsen, Olaf Storemoen, Ivar Strand Slette, Dag Christian Nygaard, Lars Erik Emrud, Gunn-Hege Laugen, Anna Traaen Hovda, Stein Ivar Strandli, Hellik Lislien, Karl Kleivedalen, Monica Fulsås, Marit Solberg og Einar Engebrethsen Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Øystein Morten og Frøydis Hansen Aasen Følgende varamedlemmer møtte: Sigurd Gudmundsen og Kjell Kristiansen Møte ble satt med 17 representanter tilstede. Følgende fra administrasjonen møtte: Hans Henrik Thune, Inger-Lene Bekkjorden (presentasjon), Helena Hafthorsdottir Lindheim (presentasjon) og Per Thorstein Raunholm Protokollen godkjent: Lars Erik Emrud Kjell Kristiansen

Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 1/19 Godkjenning av protokoll fra møte 14.12.2018 PS 2/19 PS 3/19 PS 4/19 PS 5/19 PS 6/19 PS 7/19 Meldinger og orienteringer Høring - NOU 2018:11 Ny fjellov Etablering av interkommunal samfunnsmedisinsk enhet med kommuneoverlegefunksjon og miljørettet helsevern Felles forliksråd i Numedal Interkommunalt samarbeid på landbruk i Numedal Fritak fra politisk verv PS 1/19 Godkjenning av protokoll fra møte 14.12.2018 Vedtak i Kommunestyre - 14.02.2019: Protokollen fra møtet 14.12.2018 ble enstemmig godkjent. PS 2/19 Meldinger og orienteringer Behandling i Kommunestyre - 14.02.2019: Politistasjonssjef Håvard Revå ved Kongsberg politistasjon orienterte om effektene av den nylige implementerte politireformen og politikontakten i Rollag kommune. Kulturkonsulent Helena Hafthorsdottir Lindheim presenterte pågående kunst- og kulturprosjekter. Ordfører orienterte om følgende: Ordfører har deltatt på KS sin strategikonferanse. Deler av den nye kommuneloven trer i kraft ved det konstituerende møte 10.oktober 2019. Økonomidelen av loven trer i kraft fra 2020. Ordfører oppfordrer politikerne til å delta på kurset om ny kommunelov i Kongsberg 27.mars 2019. Ordfører ønsker å gratulere medarbeiderne i Rollag kommune med topplassering i Forbrukerrådets kommunale service undersøkelse. Omstillingsstyret har presentert sine resultater for Hovedutvalget i Buskerud Fylkeskommune. Oslo er den europeiske miljøhovedstaden i 2019. I forbindelse med dette har Rollag kommune signert en avtale om klima og miljøsamarbeid. Målet er å bidra til det lokale miljøarbeidet. Regional forvaltningsplan og tiltaksplan

Politistillingen tilknyttet Trillemarka er lyst ut. Ordførerne i Rollag, Sigdal og Nore og Uvdal kommune har sendt brev til Politimesteren i Sør-Øst politidistrikt og bedt om ny vurdering av hvor stillingen skal tjenesteplasseres. Utgifter tilknyttet brannvesenets uttrykninger til ikke brannrelaterte hendelser. PS 3/19 Høring - NOU 2018:11 Ny fjellov Behandling i Kommunestyre - 14.02.2019: Følgende deltok i debatten: Steinar Berthelsen, Dag Lislien og Kjell Kristiansen Arbeiderpartiet fremmet følgende forslag til vedtak: Rollag kommune gir høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov, sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet (ref. 18/875). Rollag kommune støtter flertallsforslagene i NOU 2018:11 Ny fjellov. Utover dette har kommunen følgende kommentarer. Generelt Prinsippet om overføring av oppgaver og myndighet fra Statskog SF til fjellstyrene støttes. Forslag som legger til rette for mer lokal verdiskapning med utgangspunkt i de ressursene som finnes på statsallmenningen støttes. Dette vil styrke det lokal selvstyret og gi økt lokal betydning av statsallmenningene til beste for lokalsamfunn og brukere. En videreføring av skillet mellom Statskog SF som grunneier og fjellstyret som administrativt myndighet knyttet til forvaltning av bruksretter støttes. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fjellstyret i lokale saker og saker knyttet til utøvelse av bruksretter kan opptre på vegne av grunneier. En videreføring av prinsippene og bevaring av tradisjoner og rettigheter knyttet til jakt og fiske er viktig og støttes. Det samme gjelder videreføring og styrking av de landbrukstilknyttede bruksrettene der disse tilpasses «tid og tilhøve». Formålsparagrafen Forslaget til formålsparagraf vurderes å forankre og styrke bruksrettene og tydeliggjør at det skal utøves en langsiktig forvaltning av statsallmenningene, dette til beste for bygdene der allmenningene ligger. I tillegg presiseres det at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for allmennhetene skal sikres. Dette er viktige momenter i forslaget til ny fjellov og flertallsforslaget til ny formålsparagraf støttes. Nye bruksretter Det synes både riktig og hensiktsmessig å fastsette nye bruksretter der dette bidrar til å styrke lokalt landbruk. Forslaget til ny fjellov synes å legge opp til en sunn og fornuftig avveining mellom eventuelle nye bruksretter og allmenne interesser. Jakt, fangst, felling og fiske Tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv på statsallmenningene er svært viktig for hele befolkningen. For innenbygdsboende har fortrinnet til småviltjakt med hund, villreinjakt og garnfiske vært spesielt viktig og er opparbeidede bruksrettigheter. Dette er av stor betydning for bygdene rundt statsallmenningene. Det er svært viktig at det ikke gjøres endringer i definisjonene av; innenbygdsboende og utenbygdsboende, 5-1. grensene for der allmenningen ligger, 5-2. (definisjon av innenbygdsboende iht. kommunegrenser av 1956) retten innenbygdsboende har til småviltjakt med hund og fangst av småvilt ( 5-9) retten innenbygdsboende har til villreinjakt ( 5-11)

retten innenbygdsboende har til fiske med annen redskap enn stang og håndsøre ( 5-14). Det foreslåes å videreføre en ordning der prisrammer fastsettes i egen forskrift og at fjellstyret har mulighet til å sette ulik pris på jaktkort for innenbygdsboende og utenbygdsboende (ikke storvilt, unntatt villrein). Flertallsforslaget om å videreføre dagsens regime for jakt og fiske i statsallmenningen støttes. Skogforvaltning Et flertall i utvalget foreslår å overføre forvaltningen av skogen (i allmenninger med virkesrett) til det enkelte fjellstyret. Dette for å styrke den lokale forvaltningen og benytte den kunnskap som finnes lokalt. Dette vurderes over tid å gi en bedre forvaltning og styrke den lokale verdiskapningen. Dette vurderes å være i tråd med prinsippet om overføring av myndighet til lokalt nivå og ønsket om å styrke lokal forvaltningen av allmenningene. Flertallsforslaget støttes. Vannkraft Flertallet i lovutvalget mener bruk av vassdrag og fallrettigheter til kraftproduksjon i små kraftverk er en bruksrett. Videre foreslås det at fjellstyret får myndighet til å avgjøre slike spørsmål. Fjellstyret får i bruksreglene for allmenningen mulighet til å fastsette vilkår for slik utnytting. Fjellstyret kan bestemme at bare fjellstyret skal disponere fallrettighetene eller at fallrettigheter for bygging av kraftverk over en viss størrelse skal ligge til fjellstyret. Flertallsforslaget støttes. Ved utbygging av vannkraft må det ikke tillates salg av fallrettigheter. Ved kraftutbygging bør fjellstyret så langt det er mulig etterstrebe å selv delta på eiersiden og ikke bare leie ut fallrettigheter. Kraftutbygging på statsallmenning uten at dette genererer vesentlige økonomiske inntekter til fjellkassa bør ikke tillates. Regulering av aktivitet på allmenningen. Fjellstyret må få hjemmel til å foreta en helhetlig vurdering av all aktivitet på statsallmenningen når det gjelder å ta hensyn til naturmangfold, verneinteresser, landbruksdrift, jakt og fiske. Konkret bør f.eks. fjellstyret kunne regulere en eller flere konkrete aktiviteter (som f.eks. fiske og jakt) i perioder / områder dersom dette til skade for f.eks. villreintrekk, hekkende rovfugler ol. Med dagens regelverk kan f.eks. regulering av fiske i et geografisk område / en tidsperiode kun reguleres av hensynet til fiskeressursen. Det er da f.eks. ikke mulig å regulere fiske av hensyn til f.eks. villreintrekk eller hekkende rovfugl. Jakta kan på samme vis kun reguleres av hensyn til vilt / jegeren. Reguleringer bør også kunne gjøres med formål å hindre eventuelle brukerinteresser. Fjelloppsynet Det er viktig å forankre og styrke fjelloppsynets rolle da fjelloppsynet svært viktig mht. drift, vedlikehold og opprettholdelse av fellesgodene på statsallmenningene. Finansiering av fjelloppsynet bør styrkes gjennom økte statlige overføringer. Sammenslåing av fjellstyrer 3-1 og 3-8 I forslag til ny fjellov står det at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Kommunestyret kan bestemme at det skal være flere fjellstyrer i kommunen dersom det er flere allmenninger i kommunen. Sett i lys av kommunesammenslåinger og ivaretakelse av lokalkunnskap og lokal forvaltning av den enkelte allmenning bør en være forsiktig med tvangssammenslåing av dagens fjellstyrer. Sammenslåing av fjellstyrer bør kun skje dersom det er lokal aksept for dette blant dagens fjellstyrer og bruksrettshavere. Valg av fjellstyrer 3-1,2,3 Det foreslåes at fjellstyret i hovedregel skal bestå av fem medlemmer. Det er åpnet for flere medlemmer i de tilfeller der fjellstyret administrer flere allmenninger. I de tilfeller en statsallmenning har bruksrettshavere i flere kommuner kan det velges representanter fra disse kommunene etter en ordning fastsatt av kommunestyret. Det fremgår imidlertid ikke av lovarbeidene at det i dette tilfellet er mulig med flere enn fem medlemmer i fjellstyret,

slik det er i dag. Det bør i ny fjellov åpnes for at det i slike tilfeller skal kunne velges flere enn 5 medlemmer til fjellstyret. Økonomi Der er i ny fjellov fremmet flere forslag som vil kunne gi økte inntekter til det enkelte fjellstyre, dvs. fjellkassa. Prinsipielt er dette et riktige og viktig grep for å styrke driften av statsallmenningene og styrke den lokale forvaltningen gjennom fjellstyret. Dette foreslås blant annet følgende: I forslag til ny fjellov foreslås det at alle brutto grunneierinntekter blir delt likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse (fjellstyre). I dag tilfaller inntektene fra mange grunndisponeringer grunneierfondet (Statskog SF). Det foreslås i ny fjellov å la fjellstyret overta som forvalter av skogen i statsallmenninger med virkesrett. Inntekter fra skogsdrift foreslås å gå inn i et allmenningsfond for allmenningen der skogen ligger. Eventuelt overskudd kan overføres til fjellkassa. Inntekter fra kraftproduksjon og fallrettigheter foreslås å tilfalle fjellkassa da dette vurderes som en bruksrett. Foreslåtte endringer støttes. Det må i tillegg på plass en statlig grunnfinansiering av fjellstyrene når det gjelder administrasjon, drift og vedlikehold. Uten nok ressurser til å opprettholde denne aktiviteten på et forsvarlig nivå, vil det ikke være mulig å ivareta verdiene, allmenne interesser eller gi brukere og bruksretthavere den oppfølging og tilbud som er intensjonen i lovverket. Fjellstyrenes viktige rolle i å forvalte de viktige felles samfunnsgodene på statsallmenningene må følges opp med en statlig grunnfinansiering som er tilpasset behovet i den enkelte statsallmenning. Salg av statsallmenning 6-2 Ny fjellov foreslår å videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsgrunn. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg foreslås videreført. Statsallmenningene har stor betydning for bl.a. lokalt landbruk og tilgangen til jakt og fiske. Det er viktig å forvalte statsallmenningene i et langsiktig perspektiv der allmenningene beholdes som intakte og store eiendommer. Salg av statsallmenningsgrunn for kortsiktig økonomisk gevinst bør ikke tillates. Inntekter fra festetomter, fallrettigheter ol. Som kan gi vedvarende årlige inntekter er viktig for drift av statsallmenningene og eventuelle salg vil svekke denne inntektsmuligheten. Mindretallets forslag om å tillate salg/innløsning av fritidstomter eller grunn til kraftutbygging/salg av fallrettigheter støttes ikke. Kommunes rolle i forvaltning av statsallmenning Kommunene bør ikke ha en dirkete rolle i forvaltningen av statsallmenning. Dette tilligger fjellstyret (og Statskog SF). Dette er imidlertid ikke til hinder for at kommunen kan få en rolle mht. å støtte/bistå fjellstyret i sitt arbeid. Kommunen kan bl.a. i areal-, landbruks- og skogforvaltning kunne bistå fjellstyret med faglig kompetanse ut over den vanlige bistand/rådgiving som gis til alle rettighetshavere. Med den særstilling statsallmenningene kan ha for store brukergrupper, samt betydning for lokalt landbruk, er det ikke unaturlig at kommunens rolle mht. å bistå fjellstyret blir forankret i lov. Kommunen bør imidlertid alltid bli orientert om de vedtak fjellstyret/statskog SF fatter. Dette kan gjøres ved å sette et krav om at møtebøker o.l. alltid skal sendes kommunen. Kommunen kan bistå statsallmenningene mht. administrasjon/daglig drift Fjellstyrenes ressursgrunnlag varierer mye der noen fjellstyrer har store inntekter, mens andre har små inntekter. Inntektene samsvarer nødvendigvis ikke alltid med betydningen allmenningen har for brukerne og de kostnader fjellstyret har med administrasjon og tilrettelegging av fellesgoder. Kommunen kan tenkes å utgjøre en solid forankring og positiv rolle i drift av fjellstyret gjennom f.eks. å påta seg arbeidsgiveransvaret for fjellstyrets sekretariat og stille kontor o.l. til rådighet for fjellstyret, forutsatt at fjellstyret dekker de reelle kostnader til lønn o.l. En slik organisering vil ikke gå ut over fjellstyrets selvstendighet og en mulighet for organisatorisk kobling mellom kommune og fjellstyre bør utredes.

Senterpartiet og Høyre fremmet følgende forslag til endringer og tillegg til det foreslåtte vedtaket: Rollag kommune gir høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov, sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet (ref. 18/875). Rollag kommune støtter flertallsforslagene i NOU 2018:11 Ny fjellov. Rollag kommune er positiv til og støtter utvalgets forslag til hovedgrep. Utover dette har kommunen følgende kommentarer: Generelt Prinsippet om overføring av oppgaver og myndighet fra Statskog SF til fjellstyrene støttes. Forslag som legger til rette for mer lokal verdiskapning med utgangspunkt i de ressursene som finnes på statsallmenningen støttes. Dette vil styrke det lokal selvstyret og gi økt lokal betydning av statsallmenningene til beste for lokalsamfunn og brukere. En videreføring av skillet med Statskog SF som grunneier og fjellstyret som administrativ myndighet knyttet til forvaltning av bruksretter støttes. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fjellstyret i lokale saker og saker knyttet til utøvelse av bruksretter kan opptre på vegne av grunneier. En videreføring av prinsippene og bevaring av tradisjoner og rettigheter knyttet til jakt og fiske er viktig og støttes. Det samme gjelder videreføring og styrking av de landbrukstilknyttede bruksrettene der disse tilpasses «tid og tilhøve». Formålsparagrafen Forslaget til formålsparagraf vurderes å forankre og styrke bruksrettene og tydeliggjør at det skal utøves en langsiktig forvaltning av statsallmenningene, dette til beste for bygdene der allmenningene ligger. I tillegg presiseres det at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten skal sikres. Dette er viktige momenter i forslaget til ny fjellov og flertallsforslaget til ny formålsparagraf støttes. Nye bruksretter Det synes både riktig og hensiktsmessig å fastsette nye bruksretter der dette bidrar til å styrke lokalt landbruk. Forslaget til ny fjellov synes å legge opp til en sunn og fornuftig avveining mellom eventuelle nye bruksretter og allmenne interesser. Jakt, fangst, felling og fiske Tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv på statsallmenningene er svært viktig for hele befolkningen. For innenbygdsboende har fortrinnet til småviltjakt med hund, villreinjakt og garnfiske vært spesielt viktig og er opparbeidede bruksrettigheter. Dette er av stor betydning for bygdene rundt statsallmenningene. Det er svært viktig at det ikke gjøres endringer i definisjonen av; innenbygdsboende og utenbygdsboende, 5-1. grensene for der allmenningen ligger, 5-2. (definisjon av innenbygdsboende iht. kommunegrenser av 1956). retten innenbygdsboende har til småviltjakt med hund og fangst av småvilt ( 5-9) retten innenbygdsboende har til villreinjakt ( 5-11) retten innenbygdsboende har til fiske med annen redskap enn stang og håndsnøre ( 5-14). Det foreslås å videreføre en ordning der prisrammer fastsettes i egen forskrift og at fjellstyret har mulighet til å sette ulik pris på jaktkort for innenbygdsboende og utenbygdsboende (ikke storvilt, unntatt villrein). Flertallsforslaget om å videreføre dagsens regime for jakt og fiske i statsallmenningen støttes. Skogforvaltning Et flertall i utvalget foreslår å overføre forvaltningen av skogen (i allmenninger med virkesrett) til det enkelte fjellstyret. Dette for å styrke den lokale forvaltningen og benytte

den kunnskap som finnes lokalt. Dette vurderes over tid å gi en bedre forvaltning og styrke den lokale verdiskapningen. Dette vurderes å være i tråd med prinsippet om overføring av myndighet til lokal nivå og ønsket om å styrke lokal forvaltningen av allmenningene. Flertallsforslaget støttes. Vannkraft Flertallet i lovutvalget mener bruk av vassdrag og fallrettigheter til kraftproduksjon i små kraftverk er en bruksrett. Videre foreslås det at fjellstyret får myndighet til å avgjøre slike spørsmål. Fjellstyret får i bruksreglene for allmenningen mulighet til å fastsette vilkår for slik utnytting. Fjellstyret kan bestemme at bare fjellstyret skal disponere fallrettighetene eller at fallrettigheter for bygging av kraftverk over en viss størrelse skal ligge til fjellstyret. Flertallsforslaget støttes. Ved utbygging av vannkraft må det ikke tillates salg av fallrettigheter. Ved kraftutbygging bør fjellstyret så langt det er mulig etterstrebe å selv delta på eiersiden og ikke bare leie ut fallrettigheter. Kraftutbygging på statsallmenning uten at dette genererer vesentlige økonomiske inntekter til fjellkassa bør ikke tillates. Regulering av aktivitet på allmenningen. Fjellstyret må få hjemmel til å foreta en helhetlig vurdering av all aktivitet på statsallmenningen når det gjelder å ta hensyn til naturmangfold, verneinteresser, landbruksdrift, jakt og fiske. Konkret bør f.eks. fjellstyret kunne regulere en eller flere konkrete aktiviteter (som f.eks. fiske og jakt) i perioder / områder dersom dette er til skade for f.eks. villreintrekk, hekkende rovfugler ol. Med dagens regelverk kan f.eks. regulering av fiske i et geografisk område / en tidsperiode kun reguleres av hensynet til fiskeressursen. Det er da f.eks. ikke mulig å regulere fiske av hensyn til f.eks. villreintrekk eller hekkende rovfugl. Jakta kan på samme vis kun reguleres av hensyn til vilt / jegeren. Reguleringer bør også kunne gjøres med formål å hindre eventuelle brukerinteresser. Fjelloppsynet Det er viktig å forankre og styrke fjelloppsynets rolle da fjelloppsynet svært viktig mht. drift, vedlikehold og opprettholdelse av fellesgodene på statsallmenningene. Finansieringen av fjelloppsynet bør styrkes gjennom økte statlige overføringer. Sammenslåing av fjellstyrer 3-1 og 3-8 I forslag til ny fjellov står det at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Kommunestyret kan bestemme at det skal være flere fjellstyrer i kommunen dersom det er flere allmenninger i kommunen. Sett i lys av kommunesammenslåinger og ivaretakelse av lokalkunnskap og lokal forvaltning av den enkelte allmenning bør en være forsiktig med tvangssammenslåing av dagens fjellstyrer. Sammenslåing av fjellstyrer bør kun skje dersom det er lokal aksept for dette blant dagens fjellstyrer og bruksrettshavere. Valg av fjellstyre 3-1,2,3 Det foreslås at fjellstyret i hovedregel skal bestå av fem medlemmer. Det er åpnet for flere medlemmer i de tilfeller der fjellstyret administrerer flere allmenninger. I de tilfeller en statsallmenning har bruksrettshavere i flere kommuner kan det velges representanter fra disse kommunene etter en ordning fastsatt av kommunestyret. Det fremgår imidlertid ikke av lovarbeidene at det i dette tilfellet er mulig med flere enn fem medlemmer i fjellstyret, slik det er i dag. Det bør i ny fjellov åpnes for at det i slike tilfeller skal kunne velges flere enn 5 medlemmer til fjellstyret. Økonomi Der er i ny fjellov fremmet flere forslag som vil kunne gi økte inntekter til det enkelte fjellstyre, dvs. fjellkassa. Prinsipielt er dette et riktige og viktig grep for å styrke driften av statsallmenningene og styrke den lokale forvaltningen gjennom fjellstyret. Dette foreslås blant annet følgende: I forslag til ny fjellov foreslås det at alle brutto grunneierinntekter blir delt likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse (fjellstyre). I dag tilfaller inntektene fra mange grunndisponeringer grunneierfondet (Statskog SF).

Det foreslås i ny fjellov å la fjellstyret overta som forvalter av skogen i statsallmenninger med virkesrett. Inntekter fra skogsdrift foreslås å gå inn i et allmenningsfond for allmenningen der skogen ligger. Eventuelt overskudd kan overføres til fjellkassa. Inntekter fra kraftproduksjon og fallrettigheter foreslås å tilfalle fjellkassa da dette vurderes som en bruksrett. Foreslåtte endringer støttes. Det må i tillegg på plass en statlig grunnfinansiering av fjellstyrene når det gjelder administrasjon, drift og vedlikehold. Uten nok ressurser til å opprettholde denne aktiviteten på et forsvarlig nivå, vil det ikke være mulig å ivareta verdiene, allmenne interesser eller gi brukere og bruksretthavere den oppfølging og tilbud som er intensjonen i lovverket. Fjellstyrenes viktige rolle i å forvalte de viktige felles samfunnsgodene på statsallmenningene må følges opp med en statlig grunnfinansiering som er tilpasset behovet i den enkelte statsallmenning. Salg av statsallmenning 6-2 Ny fjellov foreslår å videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsgrunn. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg foreslås videreført. Statsallmenningene har stor betydning for bl.a. lokalt landbruk og tilgangen til jakt og fiske. Det er viktig å forvalte statsallmenningene i et langsiktig perspektiv der allmenningene beholdes som intakte og store eiendommer. Salg av statsallmenningsgrunn for kortsiktig økonomisk gevinst bør ikke tillates. Inntekter fra festetomter, fallrettigheter ol. som kan gi vedvarende årlige inntekter er viktig for drift av statsallmenningene og eventuelle salg vil svekke denne inntektsmuligheten. Mindretallets forslag om å tillate salg/innløsning av fritidstomter eller grunn til kraftutbygging/salg av fallrettigheter støttes ikke. Kommunes rolle i forvaltning av statsallmenning Kommunen bør ikke ha en direkte rolle i forvaltningen av statsallmenning. Dette tilligger fjellstyret (og Statskog SF). Dette er imidlertid ikke til hinder for at kommunen kan få en rolle mht. å støtte/bistå fjellstyret i sitt arbeid. Kommunen kan bl.a. i areal-, landbruks- og skogforvaltning kunne bistå fjellstyret med faglig kompetanse ut over den vanlige bistand/rådgiving som gis til alle rettighetshavere. Med den særstilling statsallmenningene kan ha for store brukergrupper, samt betydning for lokalt landbruk, er det ikke unaturlig at kommunens rolle mht. å bistå fjellstyret blir forankret i lov. Kommunen bør imidlertid alltid bli orientert om de vedtak fjellstyret/statskog SF fatter. Dette kan gjøres ved å sette et krav om at møtebøker o.l. alltid skal sende kommunen. Kommunen kan bistå statsallmenningene mht. administrasjon/daglig drift Fjellstyrenes ressursgrunnlag varierer mye der noen fjellstyrer har store inntekter, mens andre har små inntekter. Inntektene samsvarer nødvendigvis ikke alltid med betydningen allmenningen har for brukerne og de kostnader fjellstyret har med administrasjon og tilrettelegging av fellesgoder. Kommunen kan tenkes å utgjøre en solid forankring og positiv rolle i drift av fjellstyret gjennom f.eks. å påta seg arbeidsgiveransvaret for fjellstyrets sekretariat og stille kontor o.l. til rådighet for fjellstyret, forutsatt at fjellstyret dekker de reelle kostnader til lønn o.l. En slik organisering vil ikke gå ut over fjellstyrets selvstendighet og en mulighet for organisatorisk kobling mellom kommune og fjellstyre bør utredes. Fjellstyrets rettslige status Med henvisning til USS-notat 07.02.2019, vedlagt, om fjellstyrets rettslige status må det i ny fjellov stadfestes at fjellstyret er et forvaltningsorgan. Det er imidlertid viktig for å opprettholde fjellstyrets integritet og lokalt selvstyre, at fjellstyret ikke skal kunne instrueres av statlige myndigheter. Rollag kommune støtter for øvrig USS sin høringsuttalelse vedtatt i landsstyret den 12.februar 2019.

Det ble kun votert over de forslag som ble fremmet i møtet, jfr. vedtak om samordning av ordlyden i høringsuttalelsen med Nore og Uvdal og Hol kommune. De to forslagene til vedtak ble satt opp mot hverandre. Arbeiderpartiets forslag fikk 7 stemmer og forslaget til Senterpartiet og Høyre fikk 10 stemmer. Senterpartiet og Høyre sitt forslag med endringer og tillegg ble vedtatt med 10 mot 7 stemmer. Vedtak i Kommunestyre - 14.02.2019: Rollag kommune gir høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov, sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet (ref. 18/875). Rollag kommune er positiv til og støtter utvalgets forslag til hovedgrep. Utover dette har kommunen følgende kommentarer: Generelt Prinsippet om overføring av oppgaver og myndighet fra Statskog SF til fjellstyrene støttes. Forslag som legger til rette for mer lokal verdiskapning med utgangspunkt i de ressursene som finnes på statsallmenningen støttes. Dette vil styrke det lokal selvstyret og gi økt lokal betydning av statsallmenningene til beste for lokalsamfunn og brukere. En videreføring av skillet med Statskog SF som grunneier og fjellstyret som administrativ myndighet knyttet til forvaltning av bruksretter støttes. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fjellstyret i lokale saker og saker knyttet til utøvelse av bruksretter kan opptre på vegne av grunneier. En videreføring av prinsippene og bevaring av tradisjoner og rettigheter knyttet til jakt og fiske er viktig og støttes. Det samme gjelder videreføring og styrking av de landbrukstilknyttede bruksrettene der disse tilpasses «tid og tilhøve». Formålsparagrafen Forslaget til formålsparagraf vurderes å forankre og styrke bruksrettene og tydeliggjør at det skal utøves en langsiktig forvaltning av statsallmenningene, dette til beste for bygdene der allmenningene ligger. I tillegg presiseres det at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten skal sikres. Dette er viktige momenter i forslaget til ny fjellov og flertallsforslaget til ny formålsparagraf støttes. Nye bruksretter Det synes både riktig og hensiktsmessig å fastsette nye bruksretter der dette bidrar til å styrke lokalt landbruk. Forslaget til ny fjellov synes å legge opp til en sunn og fornuftig avveining mellom eventuelle nye bruksretter og allmenne interesser. Jakt, fangst, felling og fiske Tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv på statsallmenningene er svært viktig for hele befolkningen. For innenbygdsboende har fortrinnet til småviltjakt med hund, villreinjakt og garnfiske vært spesielt viktig og er opparbeidede bruksrettigheter. Dette er av stor betydning for bygdene rundt statsallmenningene. Det er svært viktig at det ikke gjøres endringer i definisjonen av; innenbygdsboende og utenbygdsboende, 5-1. grensene for der allmenningen ligger, 5-2. (definisjon av innenbygdsboende iht. kommunegrenser av 1956). retten innenbygdsboende har til småviltjakt med hund og fangst av småvilt ( 5-9) retten innenbygdsboende har til villreinjakt ( 5-11) retten innenbygdsboende har til fiske med annen redskap enn stang og håndsnøre ( 5-14).

Det foreslås å videreføre en ordning der prisrammer fastsettes i egen forskrift og at fjellstyret har mulighet til å sette ulik pris på jaktkort for innenbygdsboende og utenbygdsboende (ikke storvilt, unntatt villrein). Flertallsforslaget om å videreføre dagsens regime for jakt og fiske i statsallmenningen støttes. Skogforvaltning Et flertall i utvalget foreslår å overføre forvaltningen av skogen (i allmenninger med virkesrett) til det enkelte fjellstyret. Dette for å styrke den lokale forvaltningen og benytte den kunnskap som finnes lokalt. Dette vurderes over tid å gi en bedre forvaltning og styrke den lokale verdiskapningen. Dette vurderes å være i tråd med prinsippet om overføring av myndighet til lokal nivå og ønsket om å styrke lokal forvaltningen av allmenningene. Flertallsforslaget støttes. Vannkraft Flertallet i lovutvalget mener bruk av vassdrag og fallrettigheter til kraftproduksjon i små kraftverk er en bruksrett. Videre foreslås det at fjellstyret får myndighet til å avgjøre slike spørsmål. Fjellstyret får i bruksreglene for allmenningen mulighet til å fastsette vilkår for slik utnytting. Fjellstyret kan bestemme at bare fjellstyret skal disponere fallrettighetene eller at fallrettigheter for bygging av kraftverk over en viss størrelse skal ligge til fjellstyret. Flertallsforslaget støttes. Ved utbygging av vannkraft må det ikke tillates salg av fallrettigheter. Ved kraftutbygging bør fjellstyret så langt det er mulig etterstrebe å selv delta på eiersiden og ikke bare leie ut fallrettigheter. Kraftutbygging på statsallmenning uten at dette genererer vesentlige økonomiske inntekter til fjellkassa bør ikke tillates. Regulering av aktivitet på allmenningen. Fjellstyret må få hjemmel til å foreta en helhetlig vurdering av all aktivitet på statsallmenningen når det gjelder å ta hensyn til naturmangfold, verneinteresser, landbruksdrift, jakt og fiske. Konkret bør f.eks. fjellstyret kunne regulere en eller flere konkrete aktiviteter (som f.eks. fiske og jakt) i perioder / områder dersom dette er til skade for f.eks. villreintrekk, hekkende rovfugler ol. Med dagens regelverk kan f.eks. regulering av fiske i et geografisk område / en tidsperiode kun reguleres av hensynet til fiskeressursen. Det er da f.eks. ikke mulig å regulere fiske av hensyn til f.eks. villreintrekk eller hekkende rovfugl. Jakta kan på samme vis kun reguleres av hensyn til vilt / jegeren. Reguleringer bør også kunne gjøres med formål å hindre eventuelle brukerinteresser. Fjelloppsynet Det er viktig å forankre og styrke fjelloppsynets rolle da fjelloppsynet svært viktig mht. drift, vedlikehold og opprettholdelse av fellesgodene på statsallmenningene. Finansieringen av fjelloppsynet bør styrkes gjennom økte statlige overføringer. Sammenslåing av fjellstyrer 3-1 og 3-8 I forslag til ny fjellov står det at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Kommunestyret kan bestemme at det skal være flere fjellstyrer i kommunen dersom det er flere allmenninger i kommunen. Sett i lys av kommunesammenslåinger og ivaretakelse av lokalkunnskap og lokal forvaltning av den enkelte allmenning bør en være forsiktig med tvangssammenslåing av dagens fjellstyrer. Sammenslåing av fjellstyrer bør kun skje dersom det er lokal aksept for dette blant dagens fjellstyrer og bruksrettshavere. Valg av fjellstyre 3-1,2,3 Det foreslås at fjellstyret i hovedregel skal bestå av fem medlemmer. Det er åpnet for flere medlemmer i de tilfeller der fjellstyret administrerer flere allmenninger. I de tilfeller en statsallmenning har bruksrettshavere i flere kommuner kan det velges representanter fra disse kommunene etter en ordning fastsatt av kommunestyret. Det fremgår imidlertid ikke av lovarbeidene at det i dette tilfellet er mulig med flere enn fem medlemmer i fjellstyret, slik det

er i dag. Det bør i ny fjellov åpnes for at det i slike tilfeller skal kunne velges flere enn 5 medlemmer til fjellstyret. Økonomi Der er i ny fjellov fremmet flere forslag som vil kunne gi økte inntekter til det enkelte fjellstyre, dvs. fjellkassa. Prinsipielt er dette et riktige og viktig grep for å styrke driften av statsallmenningene og styrke den lokale forvaltningen gjennom fjellstyret. Dette foreslås blant annet følgende: I forslag til ny fjellov foreslås det at alle brutto grunneierinntekter blir delt likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse (fjellstyre). I dag tilfaller inntektene fra mange grunndisponeringer grunneierfondet (Statskog SF). Det foreslås i ny fjellov å la fjellstyret overta som forvalter av skogen i statsallmenninger med virkesrett. Inntekter fra skogsdrift foreslås å gå inn i et allmenningsfond for allmenningen der skogen ligger. Eventuelt overskudd kan overføres til fjellkassa. Inntekter fra kraftproduksjon og fallrettigheter foreslås å tilfalle fjellkassa da dette vurderes som en bruksrett. Foreslåtte endringer støttes. Det må i tillegg på plass en statlig grunnfinansiering av fjellstyrene når det gjelder administrasjon, drift og vedlikehold. Uten nok ressurser til å opprettholde denne aktiviteten på et forsvarlig nivå, vil det ikke være mulig å ivareta verdiene, allmenne interesser eller gi brukere og bruksretthavere den oppfølging og tilbud som er intensjonen i lovverket. Fjellstyrenes viktige rolle i å forvalte de viktige felles samfunnsgodene på statsallmenningene må følges opp med en statlig grunnfinansiering som er tilpasset behovet i den enkelte statsallmenning. Salg av statsallmenning 6-2 Ny fjellov foreslår å videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsgrunn. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg foreslås videreført. Statsallmenningene har stor betydning for bl.a. lokalt landbruk og tilgangen til jakt og fiske. Det er viktig å forvalte statsallmenningene i et langsiktig perspektiv der allmenningene beholdes som intakte og store eiendommer. Salg av statsallmenningsgrunn for kortsiktig økonomisk gevinst bør ikke tillates. Inntekter fra festetomter, fallrettigheter ol. som kan gi vedvarende årlige inntekter er viktig for drift av statsallmenningene og eventuelle salg vil svekke denne inntektsmuligheten. Mindretallets forslag om å tillate salg/innløsning av fritidstomter eller grunn til kraftutbygging/salg av fallrettigheter støttes ikke. Kommunes rolle i forvaltning av statsallmenning Kommunen bør ikke ha en direkte rolle i forvaltningen av statsallmenning. Dette tilligger fjellstyret (og Statskog SF). Dette er imidlertid ikke til hinder for at kommunen kan få en rolle mht. å støtte/bistå fjellstyret i sitt arbeid. Kommunen kan bl.a. i areal-, landbruks- og skogforvaltning kunne bistå fjellstyret med faglig kompetanse ut over den vanlige bistand/rådgiving som gis til alle rettighetshavere. Med den særstilling statsallmenningene kan ha for store brukergrupper, samt betydning for lokalt landbruk, er det ikke unaturlig at kommunens rolle mht. å bistå fjellstyret blir forankret i lov. Kommunen bør imidlertid alltid bli orientert om de vedtak fjellstyret/statskog SF fatter. Dette kan gjøres ved å sette et krav om at møtebøker o.l. alltid skal sende kommunen. Kommunen kan bistå statsallmenningene mht. administrasjon/daglig drift Fjellstyrenes ressursgrunnlag varierer mye der noen fjellstyrer har store inntekter, mens andre har små inntekter. Inntektene samsvarer nødvendigvis ikke alltid med betydningen allmenningen har for brukerne og de kostnader fjellstyret har med administrasjon og tilrettelegging av fellesgoder. Kommunen kan tenkes å utgjøre en solid forankring og positiv rolle i drift av fjellstyret gjennom f.eks. å påta seg arbeidsgiveransvaret for fjellstyrets sekretariat og stille kontor o.l. til rådighet for fjellstyret, forutsatt at fjellstyret dekker de reelle

kostnader til lønn o.l. En slik organisering vil ikke gå ut over fjellstyrets selvstendighet og en mulighet for organisatorisk kobling mellom kommune og fjellstyre bør utredes. Fjellstyrets rettslige status Med henvisning til USS-notat 07.02.2019, vedlagt, om fjellstyrets rettslige status må det i ny fjellov stadfestes at fjellstyret er et forvaltningsorgan. Det er imidlertid viktig for å opprettholde fjellstyrets integritet og lokalt selvstyre, at fjellstyret ikke skal kunne instrueres av statlige myndigheter. Rollag kommune støtter for øvrig USS sin høringsuttalelse vedtatt i landsstyret den 12.februar 2019. PS 4/19 Etablering av interkommunal samfunnsmedisinsk enhet med kommuneoverlegefunksjon og miljørettet helsevern Behandling i Kommunestyre - 14.02.2019: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyre - 14.02.2019: 1. Rollag kommune gir prinsipiell tilslutning til at det opprettes en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Øvre Eiker. 2. Et forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til godkjenning. Samarbeidsavtalen skal bygge på vertskommunemodell hjemlet i kommunelovens kapittel 5A, paragraf 28-1b. PS 5/19 Felles forliksråd i Numedal Behandling i Kommunestyre - 14.02.2019: Følgende deltok i debatten: Dag Christian Nygaard Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyre - 14.02.2019: 1. Det igangsettes et arbeid med sikte på etablering av felles forliksråd for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. 2. Det etableres en arbeidsgruppe bestående av lederne for forliksrådet i hver av kommunene. Arbeidsgruppa skal fremme forslag til hvordan et felles forliksråd kan fungere til beste for innbyggerne, samt foreslå tidspunkt for oppstart. Forslaget legges frem for kommunestyret i de tre kommunene innen utgangen av mars 2019. Rådmann i Nore og Uvdal kommune er sekretær for arbeidsgruppa.

PS 6/19 Interkommunalt samarbeid på landbruk i Numedal Behandling i Kommunestyre - 14.02.2019: Følgende deltok i debatten: Haldis Prestmoen og Lars Erik Emrud Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyre - 14.02.2019: 1. Det igangsettes en prosess for etablering av et interkommunalt samarbeid innenfor landbruk i henhold til kommuneloven 28-1 b (vertskommunesamarbeid). Arbeidet påbegynnes våren 2019 med endelig vedtak i alle tre kommunene innen utgangen av 2019. 2. For å håndtere det umiddelbare rekrutteringsbehovet innenfor jordbruk i Rollag og Flesberg kommuner utlyser Nore og Uvdal kommune 100 % fast stilling som rådgiver jordbruk. Nore og Uvdal kommune inngår avtale om salg av tjenester med Rollag og Flesberg kommuner. PS 7/19 Fritak fra politisk verv Behandling i Kommunestyre - 14.02.2019: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyre - 14.02.2019: 1. Live Sunniva Gladheim fritas fra sitt verv som fast medlem i utvalget for Næring, Miljø og Ressurs med hjemmel i kommunelovens 15 første ledd, fra og med 15.02.2019 og ut valg perioden. 2. Som nytt fast medlem i utvalget for Næring, Miljø og Ressurs velges Gro Aasberg Hellumbråten.