Infeksjonssykdommer 1. Hvorfor skal man ikke ta antibiotika ved vanlig forkjølelse? 2. Hvorfor er det viktig å ta en antibiotikakur helt ut, selv om symptomene er forsvunnet? 3. Hvilke senskader er vi redde for ved hepatitt b og c? 4. Hva forårsaker de fleste nosokomiale uvi er, altså urinveisinfeksjoner som oppstår på sykehus? 5. Bør man få antibiotika for en urinveisinfeksjon? 6. Noen sykdommer er meldepliktige til MSIS. Hva er MSIS og kan du nevne noen sykdommer som er meldepliktige? 7. Smitteoppsporing er et viktig grep for kontroll av en del seksuelt overførbare infeksjoner. Kan du nevne noen av disse infeksjonene og hva ligger i begrepet smitteoppsporing? 8. Hvilke av følgende tilstander skyldes (i all hovedsak) IKKE mikroorganismer? Aterosklerose, nevrose, borreliose, mononukleose, artrose, skoliose, candidose, tuberkulose, nekrotiserende fasciitt, revmatisk artritt, meningitt, tendinitt, gingivitt, merrabitt 9. Hva er en opportunistisk infeksjon? Nevn en årsak til at de kan oppstå. 10. Når er man smittefarlig med influensa? Hud og hudsykdomer Hvilken hudsykdom er dette og svar på tilleggsspørsmål : 11. hvilke behandlinger brukes? 12. Hvor oppholder dette viruset seg i latent fase (når det er inaktivt)? 1
13. Hva er dette? (Ikke gjennomgått på forelesning, men står litt om i boka s. 183). Hint: - venstre- kvinne 60, har alltid rødmet lett. Siden 50-årsalder plaget med mer permanent rødme(erytem) på kinn, nese, panne og hake. Små blodårer synes på huden (telangiectasier). Rødmen blusser opp på indisk restaurant og vinkvelder med jentene. Høyre bilde- en undergruppe av sykdommen ble tidligere kalt portvinsnese. Hvorfor passer ikke kallenavnet? 14. kortisonkremer har forskjellig styrke- hvordan deles de inn? Hva er forskjellen på krem og salve? 15. Repeter abcde-reglen for malignt melanom. Hva er de to andre hudkrefttyper? Hva kan symptomer på disse være? 2
Fasit 1. Nei. Forkjølelse skyldes virus 2. Symptomer avtar i takt med at antibiotikaen tar knekken på flere og flere av bakteriene. Selv om du føler deg frisk, kan mange bakterier være igjen- gjerne de som tåler antibiotikaen best. Dette gir risiko for resistensutvikling og også at infeksjonen blomstrer opp igjen ved avbrutt kur. 3. Leverkreft og leversvikt 4. Kateterisering eller instrumentering gjennom urinrøret er hovedårsak. Bakterier kan føres opp til blære ved innføring, eller kan spres til blæra utenpå eller inne i slangen etter innleggelse av kateter. Viktig at systemet er åpent så lite som mulig (under tømming og skylling) med tette skjøter. Jo lenger kateteret ligger inne, jo høyere sjans for bakteriuri. 5. Som oftest ikke ved ukomplisert UVI-Symptomer ved akutt ukomplisert cystitt går som regel over spontant i løpet av en uke. Antibiotika er først og fremst indisert for å forkorte symptomsvarigheten. Vente-og-se - strategi med råd om rikelig drikke er en fullt ut adekvat behandling dersom kvinnen ønsker det. Ukomplisert akutt cystitt er en cystitt av under en ukes varighet hos en ellers frisk, ikke-gravid kvinne uten kompliserende forhold i urinveiene. Disse kvinnene utgjør 95 % av alle pasienter med urinveisinfeksjon i allmennpraksis. http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/antibiotika/infeksjoner-i-urinveiene/cystitt 6. MSIS står for Meldingssystem for smittsomme sykdommer og drives av Folkehelseinstituttet. Det er laboratorier og leger som melder inn tilfeller. MSIS-registeret skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge. Dette for å: beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold, oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak, evaluere virkninger av smitteverntiltak og drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker. 3
Noen sykdommer skal meldes med fullt pasientnavn til MSIS, f.eks aids, botulisme, hepatitt a og c, HPV-infeksjon som har ført til kreft (eller forstadier) ++, mens andre skal det bare meldes antall tilfeller av, uten pasientinformasjon f.eks chlamydia og influensa. 7. Smitteoppsporing er tiltak for å finne mulige smittekontakter til en pasient som har fått påvist en seksuelt overførbar sykdom, gjøre vedkommende oppmerksom på at de kan være smittet og tilby undersøkelse og behandling. Pasienten som smitteoppsporingen går ut fra kalles indekspasient, og de som blir sporet opp kalles kontakter. Dersom en kontakt blir diagnostisert med en seksuell overførbar infeksjon, vil han/hun bli indekspasient for en ny smitteoppsporing. Formålet med smitteoppsporing er: gi behandling til personer som er ukjent med at han/hun kan ha en seksuelt overførbar sykdom bidra til å bryte smittekjeder og dermed redusere videre smittespredning forhindre reinfeksjon hos indekspasienten forhindre komplikasjoner av infeksjonen hos kontakter med asymptomatisk infeksjon Enten kan indekspasient ta kontakt med sin(e) seksualpartnere, eller så kan helsevesenet gjøre det uten å avsløre indekspasientens identitet. Beskjed til kontakt er at denne muligens er smittet, at denne må testes og at før negativt prøvesvar foreligger, må denne betrakte seg selv som smittet (bruke kondom). Ved positivt svar vil denne også bli indekspasient og smitteoppsporing fortsetter.. 8. Aterosklerose, nevrose, artrose, skoliose, revmatisk artritt, tendinitt (merrabitt :p) 9. Opportunistisk infeksjon, infeksjon med mikroorganisme som vanligvis ikke gir sykdom dersom infeksjonsforsvaret er i orden. Candida vaginitt ved antibiotikabehandling, infeksjoner med bakterier fra tarmens normalflora pga svekkede tarmvegger og immunforsvar ved cytostatikabehandling++ 10. Omtrent fra dagen før symptomene viser seg og kan være smitteførende i tre til fem dager. En tommelfingerregel er at man er smitteførende så lenge man har feber. 4
Hud 11. Psoriasis- kortisonkrem, Vitamin-D analogier, immundempende midler, sollys, fuktighetskrem. 12. Helvetesild/herpes zoster skyldes varicella zoster-viruset som oppholder seg i dorsalrotgangler langs ryggraden i latent fase. (Det samme gjør herpes simplex-vrus) 13. Rosacea og rhinophym- sykdom skyldes ikke høyt alkoholbruk, selv om symptomer kan forverres ved alkoholinntak 14. Krem er mer vandig og salve mer fettete. Dersom utslett væsker, bør krem brukes, siden fett og vann ikke lett kan blandes. En fet salve vil ikke trekke godt inn i huden gjennom et vått utslett. Kortisonkremer deles i gruppe 1-4, der gr.1 er mildest. Man vil typisk bruke mildere kremer på ansikt enn på kropp. 15. Basalcellekarsinom er det vanligste. De vil sjeldent spre seg til vitale organer, men hvis de ikke behandles, kan de over tid føre til stor lokal skade, av og til av muskler og nerver. De kan også føre til store utseendemessige forandringer om de ikke behandles tidlig nok (disse kan ofte befinne seg i fjeset) 5