Evaluering av JordmorHeim

Fjell kommune Evaluering av JordmorHeim SLUTTRAPPORT 31. mai 2012

Oppdragsgiver: Fjell kommune Rapportnr.: R7586-2 Rapportens tittel: Ansvarlig konsulent: Kvalitetssikret av: Evaluering av JordmorHeim Finn Arthur Forstrøm Kaare Granheim Dato: 31. mai 2012 2

Evaluering av JordmorHeim Innhold 0 OPPSUMMERING 7 1 BAKGRUNN, TILNÆRMING OG METODE 9 1.1 METODISK TILNÆRMING 9 1.2 GJENNOMFØRING OG DISPONERING AV RAPPORT 10 2 ORGANISERING, FINANSIERING, BEMANNING OG AKTIVITET 12 2.1 ORGANISERING OG FINANSIERING 12 2.2 AKTIVITETSNIVÅ 13 3 KVALITET I BEHANDLINGEN 17 3.1 INNEBÆRER JORDMORHEIM EN KVALITETSMESSIG FORBEDRING? 17 3.2 OPPFATNINGEN AV TILBUDETS KVALITET 18 4 SAMHANDLINGS- OG DRIFTSASPEKT 19 4.1 TILBUDET GODT KJENT? 19 4.2 SAMSPILLET MELLOM KOMMUNEJORDMOR, HELSESØSTER, FASTLEGE OG SYKEHUS 19 4.3 BEMANNING OG REKRUTTERING 21 5 SAMFUNNSØKONOMISK NYTTE 22 6 UTREDNINGSPROSESSEN, ØKONOMISK FORDELING OG ORGANISERING 23 6.1 HVORDAN FUNGERTE DET? 23 6.2 VIKTIG LÆRDOM 25 Vedlegg 1. Intervjuguide R7586-2 3

Evaluering av JordmorHeim Forord JordmorHeim er et forebyggende tiltak for å få til et kontinuerlig svangerskaps-, fødeog barseltilbud for barselkvinner og nyfødte i Fjell kommune. Den praktiske forskjellen mellom et ordinært forløp og et med JordmorHeim-konseptet er besøk (ett eller flere) av kommunejordmor i stedet for poliklinisk konsultasjon på sykehuset. Det daglige arbeidet ivaretas innenfor rammen av 80 % stilling av jordmødre i Fjell kommune. Dette nybrottsarbeidet er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen HF og Fjell kommune, iverksatt fra 1. januar 2011. Prosjektet er utredet av en prosjektgruppe som også har hatt et overordnet styringsansvar for gjennomføring. Partene har nå behov for å evaluere dette pilotprosjektet. Agenda Kaupang har vært engasjert av Fjell kommune 1 for å gjennomføre evalueringen. Evalueringen er gjennomført av Kaare Granheim og Finn Arthur Forstrøm, med sistnevnte som ansvarlig prosjektleder og førstnevnte som ansvarlig for kvalitetssikringen av arbeidet. Vi vil benytte anledningen til å takke for et meget godt samarbeid gjennom prosjektperioden fra 21. desember 2011 (oppstartsmøte) til 21. februar 2012 (evalueringsmøte). Rapportutkast ble sendt oppdragsgiver for kommentar 19. mars og 9. mai. Dette er sluttrapporten. Høvik, 31. mai 2012 Agenda Kaupang AS 1 Som er vertskommune for tiltaket. Agenda Kaupang har samtidig vært engasjert til å gjennomføre en evaluering av intermediær enhet, et samarbeid mellom Helse Bergen og R7586-2 5

Evaluering av JordmorHeim 0 Oppsummering JordmorHeim er et viktig forebyggende tiltak for å få til et kontinuerlig svangerskaps-, føde- og barseltilbud for barselkvinner og nyfødte i Fjell kommune. Den praktiske forskjellen mellom et ordinært forløp og et med JordmorHeim-konseptet er: Besøk 2 (flere) av kommunejordmor i stedet for poliklinisk konsultasjon på sykehuset At helsesøster kommer tidligere på hjemmebesøk, fordi man har fått til et meldingssystem mellom kommunejordmor og helsesøstertjenesten. Konseptet er et nybrottsarbeid som foreløpig er utprøvd i en begrenset tid 3. Tidsaspekt og tiltakets forebyggende innretning som tidlig intervensjon, gjør det derfor ikke mulig å måle den samfunnsmessige effekten av tiltaket nå. 82 % av våre informanter er imidlertid helt enig i at opprettelsen av JordmorHeim er verdt de økte kostnadene. Modellen, som også er et viktig element i kunnskapsoverføringen fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste, har stor interesse nasjonalt. En har hatt mange studiebesøk i Fjell kommune, helse- og omsorgsministeren har vært på besøk to ganger og en ble tildelt samhandlingsprisen av Helsedirektoratet 4 for beste samhandlingsprosjekt i Hordaland for 2011 for JordmorHeim. Gjennom en grundig utredningsprosess, der en oppnevnt tilretteleggingsgruppe har vært viktig for kompetanseoverføring og utarbeiding av rutiner, har tiltaket bygget opp et godt tilbud for barselkvinner og nyfødte de første dagene etter utskriving fra sykehuset. Kvaliteten oppfattes som god, alle respondentene er enig i at pasientene har fått et mer tilpasset tilbud etter opprettelsen av JordmorHeim, og samhandlingen fungerer godt. Aktivitetsnivået har vært som forutsatt, ved at en gir et behovstilpasset tilbud til ca. 65 % av de fødende. Reinnleggelser og nødvendig kontakt tilbake til poliklinikk skyldes i hovedsak de nyfødte og er på totalt drøyt 10 %, noe som indikerer gode rutiner for å søke hjelp på spesialistnivå når det er nødvendig. Tilbudet gis av to jordmødre i til sammen 80 % stilling, mens koordinator i 20 % stilling har ansvaret for statistikkoverføring, oppfølging av avvik med mer. Aktivitetsoversikten viser at antall hjemmebesøk varierer over tid, noe som kan være en av årsakene til at en oppfatter bemanningen som knapp. Tiltaket har så langt vært nær på fullfinansiert av prosjektmidler. Tiltaket er ikke lovpålagt, men har god forankring i Stortingsmelding 12 og i samhandlingsreformen, selv om det ikke er spesifikt nevnt som tiltak. Utover eventuell fortsatt prosjektfinansiering, må tilbudet derfor framover rammefinansieres av Fjell kommune og Helse Bergen HF. Helse Bergen HF er positiv, men årlig finansiering på ca. 200 000 kroner kan ikke på kort sikt knyttes til reduserte utgifter for sykehuset 5. 2 I 2011 ca. 2,1 i gjennomsnitt. Ca. halvparten får besøk to ganger, ca. 25 % får ett besøk, mens de resterende får besøk tre eller flere ganger. 3 Startet opp 1. januar 2011. 4 Overlevert av fylkeslegen i Hordaland. 5 Helse Bergen kan først få reduserte kostnader til barselomsorgen når større kommuner selv ivaretar store deler av barselomsorgen. R7586-2 7

Helse Bergen HFs finansiering er utviklingsrettet, og en ser ikke for seg at konseptet med finansering fra Helse Bergen HF vil bli videreført eller overført til andre kommuner. 8

Evaluering av JordmorHeim 1 Bakgrunn, tilnærming og metode Fjell kommune og Helse Bergen HF etablerte våren 2009 en prosjektgruppe som skulle utrede prosjektet JordmorHeim, og deretter vurdere å utrede en mulig bynær fødestue. Prosjektgruppens arbeid, med fire medlemmer fra Fjell og tre representanter fra Helse Bergen HF, resulterte blant annet i rapporten JordmorHeim - ei barselomsorg til friske kvinner og born med fokus på heile familien, datert 15.12.2009. JordmorHeim innebærer at jordmor som har fulgt kvinnen i svangerskapet, reiser hjem til barselkvinner i Fjell kommune som faller innenfor følgende eksklusjons- og inklusjonskriterier: Absolutte eksklusjonskriterier: Keisersnitt, for tidlig fødte < uke 37, fødselsvekt > 5 000 gram, svangerskapsforgiftning, diabetes type 1 og gulsottbehandlet. Inklusjonskriterier: Friske kvinner og barn, skrevet ut før føllingsprøve er tatt 6, godkjent av barnelege om fødselsvekt < 2 800 gram. Hver familie får tilbud om to hjemmebesøk hver, men dette er individuelt tilpasset, slik at noen får ett besøk og andre får tre. Tilbudet inneholder ammerettledning, rettledning av foreldre med tanke på stell av barnet, tilknytning og psykiske reaksjoner i barseltid, gjennomgang av fødsel, blodprøvetaking, blodprøve ved gulsott, observasjon av barnet i forhold til hud, navle og øyeinfeksjoner, vektkontroll, hørselstest, kontroll av mor (suturer, uterus og eventuelt blodtrykk). Tilbudet gis av jordmortjenesten i Fjell kommune, totalt 0,8 stilling fordelt på to personer. I tillegg koordinator i 20 % stilling. Evalueringen belyser den nevnte utredningsprosessen, i tillegg til: Kvalitet i behandlingen Drift- og samhandlingsaspekt Samfunnsøkonomisk nytte Økonomisk fordeling og organisering. 1.1 Metodisk tilnærming Evalueringen har tatt utgangspunkt i følgende prinsippmodell: 6 Etter at rutinene er endret ved at Føllingsprøve tas tidligere, er dette bortfalt som kriterium. R7586-2 9

Prinsippmodell 1 Situasjonen før etablering av JordmorHeim 2 Tenkt situasjon uten etablering av JordmorHeim 3 I dag Prinsippmodellen er et uttrykk for det metodiske utgangspunktet i evalueringen. I evalueringen har vi sammenliknet dagens situasjon, hvor JordmorHeim (3) finnes, med en tenkt situasjon uten JordmorHeim (2). Det betyr blant annet at vi bare har brukt tilgjengelige sammenliknbare data fra tiden før etableringen av JordmorHeim (1) og etter etablering av JordmorHeim (3), der den antatte virkningen mellom årsak (etableringen av JordmorHeim) og virkningen (de forhold som måles) er svært direkte/opplagte. Den praktiske anvendelsen av prinsippmodellen i evalueringen kommer blant annet til uttrykk i måten intervjuspørsmålene er blitt utformet på. Samfunnsøkonomisk nytte av et tiltak som JordmorHeim lar seg heller ikke beregne ved å sammenlikne (1) og (3). Det skyldes to forhold: 1. Metodikk. For å kunne beregne de samfunnsøkonomiske virkningene måtte en valgt en annen evalueringsdesign. 2. JordmorHeim er et forebyggende tiltak, der en først vil se effekten på sikt. I denne evalueringen har vi avgrenset vurderingen om samfunnsøkonomisk nytteeffekt til å spørre respondentene om de mener at den forbedrede kvaliteten JordmorHeim gir, er verdt kostnadene. 1.2 Gjennomføring og disponering av rapport Evalueringen er basert på følgende dokumentasjon: Tilsendt informasjon og statistikk fra oppdragsgiver 13 intervjuer 7 med representer fra helseforetak og kommuner, fordelt slik: o Fjell kommune, 7 o Helse Bergen HF, 6 Intervju med 10 barselkvinner. 7 Av de 13 personene vi intervjuet fra Fjell kommune og Helse Bergen var 7 fagpersoner og 6 ledere. 10

Evaluering av JordmorHeim Intervjuguiden finnes vedlagt. En guide som i realiteten utgjør en brutto liste av spørsmål. Ulike grupper ble stilt ulike spørsmål med utgangspunkt i hvilken detaljkunnskap en forutsatte å ha. Basert på ovennevnte informasjon laget Agenda Kaupang et utkast til en oppsummering av de viktigste funn, som ble drøftet med representanter for Fjell kommune og Helse Bergen HF i et evalueringsmøte. Hensikten var å gjennomgå analysen samt drøfte de viktigste forbedringsområdene. Disponering av rapport Oppsummeringen, inklusive noen råd og vurderinger kommer først i rapporten (kapittel 0). Den resterende delen av rapporten er disponert slik: Kapittel 2 er en beskrivelse av organisering, finansiering og hvor stor aktiviteten er. Kapittel 3 til 5 er en vurdering av hvordan JordmorHeim fungerer både isolert og som del av et helhetlig pasienttilbud. Vurderingene er i all hovedsak basert på intervjuene og med følgende inndeling: Kapittel 3 tar for seg kvaliteten av tilbudet Kapittel 4 tar for seg samhandlings- og driftsaspekt Kapittel 5 inneholder samfunnsøkonomisk vurdering Kapittel 6 gjør en vurdering av utredningsprosessen, økonomisk fordeling og organisering, også det i hovedsak basert på vurderinger som kom fram gjennom intervjuene og evalueringsmøte. R7586-2 11

2 Organisering, finansiering, bemanning og aktivitet 2.1 Organisering og finansiering JordmorHeim er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Bergen HF og Fjell kommune, iverksatt fra 1. januar 2011. Bakgrunnen for opprettelsen er at barselomsorgen har endret seg. For få tiår siden var kvinnene innlagt på sykehusets barselavdeling i fem dager etter fødsel. Etter det overtok helsestasjonen ansvaret. I dag reiser mange friske kvinner og barn hjem innen 48 timer etter fødsel. Erfaringer viser at det lett oppstår en uavklart situasjon for disse kvinnene og barna, fordi kontakten med helsestasjonen ikke er godt nok etablert og arbeidsoppgavene ikke tydelig nok avklart. JordmorHeim ble etablert for å bøte på dette. Prosjektet skulle også sikre kort liggetid ved sykehuset. Den praktiske forskjellen mellom et ordinært forløp og et med JordmorHeim-konseptet er: Besøk (flere) av kommunejordmor i stedet for poliklinisk konsultasjon på sykehuset At helsesøster kommer tidligere på hjemmebesøk. Så langt har tilbudet stort sett vært fullfinansiert av statlige prosjektmidler - delvis via Fylkesmannen og delvis via samhandlingsmidler. For 2012 har en fått avslag fra Fylkesmannen, mens en ikke foreløpig kjenner til om en får samhandlingsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet. Et forebyggende samhandlingstiltak som JordmorHeim bidrar neppe til mindre netto utgifter på sykehuset, da det foreløpig er avgrenset til én kommune. Det vil endre seg dersom flere kommuner i sykehusets opptaksområde etablerer tilsvarende tilbud. Dette innenfor at langsiktig finansiering må tas av rammen til samarbeidspartnerne, Helse Bergen HF og Fjell kommune. Så langt har en muntlig avtalt at Helse Bergen HF skal dekke 200 000 kroner, Fjell kommune det resterende. Skriftlig avtale om dette blir inngått våren 2012. 12

Evaluering av JordmorHeim 2.2 Aktivitetsnivå Fra tabell 2.1 ser vi at i alt 188 8 fikk tilbud gjennom JordmorHeim i 2011. Tabell 2-1: Antall fødsler og antall og andel av dem som har født som har benyttet tilbudet JordmorHeim. Antall fødslar Andel Jordmor Jordmor Heim Heim Jan 24 15 63 % Feb 29 17 59 % Mars 21 11 52 % April 24 10 42 % Mai 23 15 65 % Juni 20 12 60 % Juli 29 17 59 % August 23 15 65 % September 26 16 62 % Oktober 28 19 68 % November 33 24 73 % Desember 20 17 85 % Hele året 300 188 63 % Fra tabellen ser vi videre at i gjennomsnitt 63 % av de fødende har fått tilbud, og at andelen har vært økende på høsten. I desember var andelen hele 85 %. Lav andel i april skyldes påsken, da JordmorHeim ikke er bemannet. Kvinnene får tilbud gjennom barselpoliklinikken ved Kvinneklinikken (KK), slik en fikk før JordmorHeim-tiltaket ble satt i verk. Før oppstart hadde en antatt at andelen ville være ca. 65 %. Det innebærer at en gjennomsnittlig har vært omtrent på forutsatt nivå, de siste tre månedene (særlig desember) klart over. I tabell 2.2 har vi vist hvilket tilbud de 187 barselkvinnene med barn fikk. Tabell 2-2: Antall med tilbud gjennom JordmorHeim, antall hjemmebesøk - totalt og pr. familie som fikk hjemmebesøk og antall ambulante kontroller. Pr. måned og samlet for hele 2011. Antall med tilbud Hjemmebesøk Antall Med Bare ambulant Antall hjemmebesøk ambulante Gj snitt kontroler antall besøk Jan 15 0 29 1,9 1 Feb 17 0 34 2,0 1 Mars 10 1 24 2,4 1 April 10 0 21 2,1 0 Mai 15 0 34 2,3 0 Juni 12 0 25 2,1 0 Juli 17 0 32 1,9 3 August 15 0 29 1,9 1 September 15 1 42 2,8 1 Oktober 17 2 28 1,6 4 November 24 0 58 2,4 1 Desember 16 0 33 2,1 3 Hele året 183 4 389 2,1 16 8 Det er 187 som er grunnlaget for statistikken i tabell 2.2 etc. R7586-2 13

Fra tabellen ser vi at 183 av de 187 barselkvinnene fikk hjemmebesøk. Når det gjelder antall hjemmebesøk totalt, ser vi at antall hjemmebesøk pr. måned i hovedsak har ligget på mellom 25 og 35, med et gjennomsnitt på drøyt 32 pr. måned og knappe åtte pr. uke. I september og spesielt november var aktiviteten vesentlig høyere. I november gjennomførte en 58 hjemmebesøk, som i gjennomsnitt var drøyt 13 pr. uke. I tråd med målsettingen lå gjennomsnittlig antall besøk på ca. to (2,1). I figur 2.1 ser vi nærmere på hvor stor andel som fikk ulikt antall besøk. 100 % Hvor stor andel av kvinnene fikk hjemmebesøk 1,2,3,4 eller flere ganger? 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August Septem ber Oktobe r Novem ber Desem ber > 4 besøk 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 4 % 0 % 2 % 4 Besøk 7 % 12 % 10 % 10 % 0 % 0 % 6 % 0 % 20 % 0 % 13 % 6 % 7 % 3 Besøk 7 % 6 % 30 % 20 % 27 % 33 % 6 % 20 % 20 % 6 % 21 % 13 % 16 % 2 Besøk 60 % 53 % 50 % 40 % 47 % 42 % 59 % 53 % 53 % 53 % 46 % 63 % 52 % 1 Besøk 27 % 29 % 10 % 30 % 20 % 25 % 29 % 27 % 0 % 41 % 17 % 19 % 23 % Hele året Figur 2-1: Andel som fikk hjemmebesøk 1, 2, 3, 4 eller flere ganger, pr. måned og totalt for 2011. Fra figuren ser vi at ca. halvparten får besøk to ganger, ca. 25 % får ett besøk, mens de resterende får flere, når vi ser på årsbasis. Dette indikerer en praksis som innebærer at oppfølgingen er behovsavhengig, slik intensjonen var, særlig når vi ser på variasjonen måned for måned. Vi ser samtidig at de mest travle månedene, september og november, hadde gjennomsnittlig flest besøk pr. kvinne. Hvor mange ble reinnlagt og kom tilbake til poliklinisk konsultasjon? Som det framgår av tabell 2.3, ble fire av barna, tilsvarende 2,1 %, reinnlagt på sykehuset (ett barn hadde både stort vekttap og trengte lysbehandling). Ingen av barselkvinnene ble reinnlagt. Reinnleggelsesprosenten fra tilsvarende gruppe fra KKs barselpoliklinikk er på samme nivå, dvs. 2 %. Tabell 2-3: Antall og andel reinnleggelser nyfødte, pr. årsak og totalt Årsak lysbehandl stort andre ing vekttap årsaker totalt Antall 3 1 1 4 Prosent 1,6 % 0,5 % 0,5 % 2,1 % I tabell 2.4 vises hvor mange av de som har fått tilbud om JordmorHeim, som har hatt behov for kontakt eller fått poliklinisk time ved barselpoliklinikken på KK. 14

Antall timer etter fødsel. Andel som reiste hjem innenfor ulike tidsintervaller Evaluering av JordmorHeim Tabell 2-4: Antall og andel av dem som fikk JordmorHeim-tilbudet med kontakt med poliklinikk, eventuelt med konsultasjon. Etter årsak. Hele 2011 Årsak til kontakt/poli klinisk time nyføddgulsot nyfødd - stort vekttap nyfødd - andre årsaker mor - annen barselsykd om mor - mistanke endometritt Antall 5 3 3 3 3 17 Andel i prosent 2,7 % 1,6 % 1,6 % 1,6 % 1,6 % 9,1 % Fra tabellen ser vi at det har vært ca. 9 % som har hatt kontakt med poliklinikken, hvorav ca. to tredeler skyldes problemstillinger knyttet til den nyfødte og ca. en tredel knyttet til mor. Oppsummert har 11,5 % av dem som har fått JordmorHeim-tilbudet, hatt behov for tjenester fra sykehuset i løpet av perioden. 2,1 % er reinnlagt, og ca. 9 % har hatt kontakt med poliklinikk. Alle reinnleggelser og to tredeler av kontakter med poliklinikk skyldes problemstillinger knyttet til den nyfødte. Hvor lang barseltid på sykehuset hadde kvinnene som fikk tilbud gjennom JordmorHeim? Bakgrunnen for opprettelsen av tilbudet er at redusert barselsopphold på sykehuset har gitt et økt tidsgap fra utskriving fra sykehuset til helsesøsters første hjemmebesøk. I figur 2.2 viser vi derfor hvor lang barseltid kvinnene som fikk tilbud gjennom JordmorHeim, hadde i 2011. totalt 100 % Hvor lang tid etter fødsel reiste kvinnene hjem? Av de som mottak tilbudet Jordmor Heim 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August Septem ber Oktobe r Novem ber Desem ber <60 0 % 0 % 0 % 20 % 0 % 0 % 6 % 0 % 13 % 21 % 4 % 0 % 5 % 49-60 40 % 24 % 36 % 20 % 27 % 8 % 12 % 20 % 19 % 21 % 13 % 6 % 20 % 25-48 27 % 35 % 36 % 40 % 33 % 58 % 35 % 53 % 50 % 42 % 67 % 69 % 47 % 13-24 20 % 35 % 27 % 20 % 33 % 33 % 35 % 20 % 19 % 11 % 13 % 25 % 24 % 6-12 timar 13 % 6 % 0 % 0 % 7 % 0 % 12 % 7 % 0 % 5 % 4 % 0 % 5 % Hele året Figur 2-2: Barseltid på sykehuset for dem som mottak JordmorHeim-tilbudet. Andel i ulike tidsintervaller. Pr. måned og totalt for hele 2011. Fra figuren ser vi at ca. 25 % hadde en barseltid på sykehuset over 48 timer, og av disse var ca. 5 % over 60 timer. Som tidligere angitt har kriteriet om utskriving før føllingsprøve bortfalt som kriterium i løpet av perioden, et kriterium som enkelte av våre informanter oppfatter hadde en øvre grense for hvor lang barseltiden kunne være for å få JordmorHeim-tilbudet. R7586-2 15

Fra figuren ser vi at andelen innenfor ulike tidsintervaller varierer over tid. Vi ser for eksempel at det er svært liten andel over 48 timer i juni (8 %) og desember (6 %), og svært høy andel i januar (40 %), april (40 %) og oktober (42 %). For å sjekke om det er en systematisk endring over tid har vi beregnet gjennomsnittlig liggetid 9 pr. måned. Dette er vist i figur 2.3. 2,0 Gj antall døgn fra fødsel til hjemreise fra KK Beregnet ut fra gjennomsnittet i tidsintervallene 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August Septembe r Oktober Novembe Desember r Gj antall døgn fra fødsel til hjemreise fra KK 1,5 1,3 1,6 1,8 1,4 1,3 1,3 1,4 1,7 1,8 1,5 1,4 Figur 2-3: Beregnet antall gjennomsnittlig døgn fra fødsel til hjemreise for KK ved Helse Bergen HF. Pr. måned i 2011 Gjennomsnittlig barseltid for barselkvinnene som mottok JordmorHeim-tilbudet i 2011, var 1,5 døgn. Fra figuren ser vi at den varierer over tid, fra 1,3 til 1,8. Vi ser derimot ingen trend i utviklingen over tid. Hvor lang ville liggetiden vært uten JordmorHeim? Redusert liggetid i JordmorHeim-konseptet kunne ha bidratt til å redusere kostnadene til barselomsorgen ved sykehuset. Dette ville i så fall være en positiv tilleggseffekt, da det ikke inngår som en primær målsetting og ikke framgår av kriteriene for å kunne få tilbudet. For å finne svar på spørsmålet om liggetiden ville vært lengre uten JordmorHeimtilbudet, måtte en sammenlikne beregnet liggetid etter fødsel for tilsvarende pasientgruppe friske kvinner som ikke fikk tilbudet, det vil si i praksis fra andre kommuner. Det har ikke vært mulig å få fram slike sammenliknbare tall i ettertid. Siden dette er et svært sentralt spørsmål, bør Helse Bergen HF og Fjell kommune tilrettelegge for at det er mulig å få til en slik sammenlikning i framtiden. 9 Der vi har forutsatt at gjennomsnittlig barseltid innenfor hvert tidsintervall ligger midt mellom tidsintervallene, og at gjennomsnittet for dem over 60 timer er 72 timer. 16

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. Evaluering av JordmorHeim 3 Kvalitet i behandlingen Som en del av evalueringen har vi spurt om tilbudets kvalitet isolert sett, og hvordan forløp med et opphold ved JordmorHeim er bedre enn tradisjonelt forløp. 3.1 Innebærer JordmorHeim en kvalitetsmessig forbedring? Alle er enige om at et pasientforløp med JordmorHeim gir et forbedret kvalitativt tilbud, slik det framgår av figur 3.1. Den ene barselkvinnen som verken er enig eller uenig, har erfaringer både med og uten JordmorHeim, og er like godt fornøyd med begge opplegg. 100 % Jordmor heim tilbudet har gitt et forbedret kvalitativt tilbud for barselkvinner og nyfødte i uken etter fødsel 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Barselkvinner Alle Helt uenig 0 % 0 % 0 % 0 % Delvis uenig 0 % 0 % 0 % 0 % Verken uenig eller enig 0 % 0 % 13 % 5 % Delvis enig 0 % 0 % 0 % 0 % Helt enig 100 % 100 % 88 % 95 % Figur 3-1: I hvilken grad respondentene er enig i påstanden om at opprettelsen av JordmorHeim har gitt et forbedret kvalitativt tilbud i uken etter fødsel. Blant viktige forbedringer som følge av JordmorHeim, peker respondentene i sykehus og kommune på følgende: Inne tidligere fra kommunesiden etter fødsel enn med ordinært tilbud. Når kvinnene har født, kommer de umiddelbart inn i det kommunale systemet. Kvinnene treffer igjen samme jordmor som en hadde kontakt med under svangerskapet - kan følge opp problematikk derfra. Kommunejordmor følger opp, og har en god rapportering til helsesøster i samme system - slik at helsesøster kan komme tidlig inn der det er behov for det. Sømløse tjenester har gitt kvalitetssikring av overføring. Oppfølging etter behov, ved at en har anledning til flere besøk. Kvalitetssikring av oppfølgingen 10 er viktig for å kunne målrette innsatsen. Godt tilpasset tilbud i eget hjem - i kjente, trygge omgivelser. Oppfølging i eget hjem gir ro rundt amme- og ernæringsveiledningen dette gir trygghet. Det å klare seg selv uavhengig av institusjon, er viktig. I den travle hverdagen er det behagelig å få jordmor på besøk. 10 Andre kommuner har, eller har hatt, ordninger der jordmødre følger opp mor og barn ved hjemmebesøk i barseltiden, men i Fjell føres det logg, og man følger et mønster i arbeidet. R7586-2 17

Mindre stress: En slipper å dra tilbake til sykehus for å ta føllingsprøve og hørselstest. Barselkvinnene har først og fremst trukket fram fordelene rent praktisk ved å slippe å dra tilbake til barselpoliklinikken. 3.2 Oppfatningen av tilbudets kvalitet Kvaliteten er vurdert til å være god av ansatte og utvalg av pasienter. I figur 3.2 angis dette i mer detalj. Pasientsikkerheten blir ivearetatt med jordmor heim konseptet Jordmor- barselkvinne forholdet fungerer tilfredstillende med jordmor heim konseptet Barsekvinner og nyfødte får tilfredstillende oppfølging og behandling med jordmor heim konseptet 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Helt enig Delvis enig Verken uenig eller enig Delvis uenig Helt uenig Figur 3-2: Andel av respondentene som i ulik grad er enig i ulike påstander vedrørende kvalitet. 18

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. Evaluering av JordmorHeim 4 Samhandlings- og driftsaspekt Som en del av evalueringen har vi spurt om ulike samhandlings- og driftsaspekt. 4.1 Tilbudet godt kjent? Samtlige respondenter er enige i at tilbudet er godt kjent blant mulige brukere, slik det framgår av figur 4.1. Tilbudet er godt kjent blant mulige brukere 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Barselkvinner Alle Helt uenig 0 % 0 % 0 % 0 % Delvis uenig 0 % 0 % 0 % 0 % Verken uenig eller enig 0 % 0 % 0 % 0 % Delvis enig 0 % 0 % 0 % 0 % Helt enig 100 % 100 % 100 % 100 % Figur 4-1: I hvilken grad respondentene er enig i påstanden om at tilbudet er godt kjent. Det at tilbudet er blitt godt kjent blant ulike brukere, skyldes ulike tiltak: Utarbeiding av brosjyrer og oppdatert nettside i Fjell med beskrivelse av tilbudet Informasjon fra jordmor på svangerskapskontrollen og via jungeltelegrafen o Dette oppfattes av mange som de viktigste informasjonskildene. Informasjon fra sykehuset til aktuelle barselkvinner Oppslag på helsestasjonen og på legekontorer Bruk av lokalpresse Besøk av helse- og omsorgsministeren to ganger med dekning i riksmediene. I tillegg til at tilbudet er godt kjent blant mulige brukere, er det viktig at ansatte på sykehuset er informert. Rutiner på KK er utarbeidet i tråd med prosjektplanen. 4.2 Samspillet mellom kommunejordmor, helsesøster, fastlege og sykehus Utskrivingsprosessen fra sykehuset er ikke endret med JordmorHeim. Ved utskrivning fra sykehuset blir barselkvinner som er hjemmehørende i Fjell, og fyller kriteriene for JordmorHeim, meldt til KKs ekspedisjon. Kommunejordmor i Fjell ringer ekspedisjonen hver virkedag for å få opplysning om kvinner tilhørende JordmorHeim er utskrevet. R7586-2 19

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. Kvinner som tilhører JordmorHeim, får oppfølging av kommunejordmor i Fjell i stedet for ordinær barselpoliklinisk oppfølging på KK. Ved utreise får kvinnene med seg utstyr til blodprøvescreening av barnet, informasjonsskriv og kopi av fødselsrapport. Dette fungerer i all hovedsak bra. Det kan gå lang tid før enkelte av kvinnene tar kontakt, dersom jordmødrene glemmer å melde pasientene til ekspedisjonen. Det er registrert totalt 10 tilfeller i 2011 hvor pasienter er glemt. Informasjonsoverføringen mellom/fra sykehuset til kommunejordmor og fastlege er i dag papirbasert, mens det mellom kommunejordmor og helsesøster skjer elektronisk. Det fungerer stort sett bra. Avvik meldes internt til hver sin kontaktperson. Det er et ønske om å få informasjonen elektronisk (blant annet fødselsmeldingen, noe det jobbes med). Det medisinskfaglige ansvaret er avklart. Ved sykdom/tilstander som krever oppfølging i spesialisthelsetjenesten, går/kontaktes vaktleder på KK via barseltelefonen de første fem dagene. Deretter vanlig henvisning. Dette fungerer godt. Etter diskusjon omkring teamet ba vi respondentene ta stilling til følgende påstand: Samhandlingen mellom kommunejordmor og sykehus fungerer bra med JordmorHeim. Som det framgår av figur 4.2, var respondentene helt (90 %) eller delvis enig (10 %) i at samhandlingen mellom sykehus og kommunejordmor er god. 100 % Samhandlingen mellom sykehuset og kommunejordmor fungerer bra med jordmor heim tilbudet 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Alle Helt uenig 0 % 0 % 0 % Delvis uenig 0 % 0 % 0 % Verken uenig eller enig 0 % 0 % 0 % Delvis enig 17 % 0 % 10 % Helt enig 83 % 100 % 90 % Figur 4-2: I hvilken grad respondentene er enig i påstanden om at samhandlingen mellom kommunejordmor og sykehus fungerer bra med JordmorHeim. Opprettelsen av JordmorHeim har først og fremst påvirket samspillet mellom sykehus, kommunejordmor og helsesøster. Kommunejordmor er blitt et bindeledd mellom sykehus og helsesøster, og kommunejordmødre og helsesøstre har felles fokus på nyfødte. Det er god kontakt med sykehuset via barselkoordinator. Fra figur 4.3 ser vi at respondentene er helt (90 %) eller delvis enig (10 %) i at samhandlingen mellom kommunejordmor og fastlege/sykehus/helsesøster er blitt bedre etter opprettelsen av JordmorHeim-tilbudet. 20

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. Evaluering av JordmorHeim 100 % Samhandlingen mellom kommunejordmor og fastlege/sykehus/helsesøster er blitt bedre etter opprettelsen av jordmor heim tilbudet 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Alle Helt uenig 0 % 0 % 0 % Delvis uenig 0 % 0 % 0 % Verken uenig eller enig 0 % 0 % 0 % Delvis enig 0 % 33 % 10 % Helt enig 100 % 67 % 90 % Figur 4-3: I hvilken grad respondentene er enig i påstanden om at samhandlingen mellom kommunejordmor og sykehus/fastlege/helsesøster er blitt bedre etter opprettelsen av JordmorHeim. Grunnen til at ikke alle respondentene er helt enig, er at det har skjedd liten endring i forhold til kommunikasjonen med fastlegene. En av årsakene til dette er at en ikke har får sendt fødselsmeldingene elektronisk 11 fra sykehuset til fastlegene. Brukermedvirkning Brukermedvirkning på individnivå oppfattes av respondentene å bli godt ivaretatt ved JordmorHeim-tilbudet. 4.3 Bemanning og rekruttering I planfasen hadde prosjektet ut fra beregningsforutsetningene om 65 % deltakelse av dem som fødte, beregnet behov for 100 % stilling i tillegg til 20 % som koordinator. Etter dialog mellom partene har en hatt 20 % mindre stillingsressurs enn dette. Bemanningen vurderes i dag å være noe knapp i forhold til oppgavene av ansatte i Fjell. De mener en bemanning som opprinnelig planlagt (20 % høyere) ville vært bedre tilpasset oppgavenes tidsbruk. Jordmor er bare tilgjengelig på dagtid hverdager. Det betyr problem med tilgjengelighet i helg/helligdager - vektkontroll og gulsott må gjøres på bestemte tidspunkt. Problemet er størst i høytider. Da, og i visse andre tilfeller, må vektkontroll mv. gjøres på KK. Respondentene er enige om at JordmorHeim-konseptet har bidratt til å forbedre rekrutteringen av jordmødre. 11 Fødselsrapport og eventuell epikrise på mor eller barn sendes pr. post til fastlegene. Dette er vanlig rutine. Kvinner som behøver tidlig oppfølging av fastlege, har vanligvis lenger oppholdstid på sykehus og fyller heller ikke kriteriene for JordmorHeim. R7586-2 21

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. 5 Samfunnsøkonomisk nytte Som tidligere nevnt er det ikke mulig å beregne eller vurdere den samfunnsmessige nytten av forebyggende tiltak som først vil gi virkning på sikt. Evaluering av JordmorHeim avgrenses derfor til å spørre våre informanter om i hvilken grad de er enig i at effekten det forebyggende tiltaket JordmorHeim vil gi på sikt, er verdt de økte årlige utgiftene på ca. 850 000 kroner 12. 100 % Kvalitetsforbedringen jordmor heim tilbudet gir er verdt de økte utgiftene. (Jordmor heim tilbudet koster noe mer. ) 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Alle Helt uenig 0 % 0 % 0 % Delvis uenig 0 % 25 % 9 % Verken uenig eller enig 0 % 25 % 9 % Delvis enig 0 % 0 % 0 % Helt enig 100 % 50 % 82 % Figur 5-1: I hvilken grad respondentene er enig i påstanden om at kvalitetsforbedringen JordmorHeim gir er verdt de øktekostnadene. Fra figuren ser vi at 82 % er helt enig i at opprettelsen av JordmorHeim er verdt de økte kostnadene, mens 9 % er verken enig eller uenig. 9 % er delvis uenig. Vi ser videre at det er forskjeller i vurderinger ut fra hvor en er ansatt, og at alle fra Fjell kommune er helt enig i påstanden. Alle de spurte synes det er en vanskelig avveining å svare på dette, da det ikke er mulig å dokumentere effekten (i hvert fall ikke foreløpig) av dette forebyggende tiltaket. Det er ikke mulig å tydeliggjøre hvorfor noen fra sykehuset var mer kritiske til denne påstanden enn de øvrige direkte, men det faktum at KK må delfinansiere JordmorHeim-tilbudet har for noen vært medvirkende til i hvilken grad en har vært enig i påstanden. 12 Det er tatt utgangspunkt i anslaget på 957 000 kroner i rapporten av 15.12.2009. Den tok utgangspunkt i 100 % stilling, ikke 80 % stilling, slik det er blitt. Vi har ikke hatt tilgang til regnskapsdata som spesifiserer dette nærmere. 22

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. Evaluering av JordmorHeim 6 Utredningsprosessen, økonomisk fordeling og organisering Som en del av evalueringen har vi spurt om utredningsprosessen, økonomisk fordeling og organisering. 6.1 Hvordan fungerte det? Vi har oppsummert respondentenes oppfatninger slik: Prosjektgruppens mandat og gruppens sammensetning var godt egnet for oppgaven. Samarbeidet i gruppen har periodevis vært krevende, men fungerer godt. Utredningsprosessen har vært godt forankret/kommunisert ledelsesmessig. Etter diskusjon omkring teamet ba vi respondentene ta stilling til følgende påstand: Utredningsprosessen knyttet til JordmorHeim har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte. Som det framgår av figur 6.1, var respondentene helt (75 %) eller delvis enig (25 %) i denne påstanden. 100 % Utredningsprosessen knyttet til opprettelse av jordmor heim har vært gjennomført på en tilfredstillende måte. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Alle Helt uenig 0 % 0 % 0 % Delvis uenig 0 % 0 % 0 % Verken uenig eller enig 0 % 0 % 0 % Delvis enig 25 % 25 % 25 % Helt enig 75 % 75 % 75 % Figur 6-1: I hvilken grad respondentene er enige i påstanden om at utredningsprosessen knyttet til JordmorHeim har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte. Økonomisk fordeling Som tidligere nevnt er tilbudet i 2011 blitt fullfinansiert med statlige midler, mens en muntlig er blitt enig om at Helse Bergen HF skal dekke 200 000 kroner av et samlet utgiftsbehov på ca. 850 000 kroner. Med bakgrunn i dette har vi bedt respondentene ta stilling til følgende påstand: I hvilken grad er du enig i påstanden om at fordelingen av økonomiske utgifter er rimelig og bygger oppom intensjonene i samhandlingsreformen? R7586-2 23

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. 100 % Modellen for fordelingen av økonimske utgifter er rimelig og bygger om omkring intensjonene i samhandlingsreformen. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Alle Helt uenig 0 % 33 % 17 % Delvis uenig 0 % 0 % 0 % Verken uenig eller enig 0 % 0 % 0 % Delvis enig 0 % 67 % 33 % Helt enig 100 % 0 % 50 % Figur 6-2: I hvilken grad respondentene er enige i påstanden om at modellen for fordelingen av økonomiske utgifter er rimelig og bygger opp om intensjonene i samhandlingsreformen. Fra figuren ser vi at Fjell kommune er fornøyd, mens respondentene fra Helse Bergen HF uttrykker en differensiert holdning. Dette skyldes ikke at Helse Bergen HF ikke synes prosjektet er godt, men at tilbudet ikke gir reduserte utgifter for sykehuset. Det er først når JordmorHeim er gjennomført i flere kommuner med en større befolkningsmengde at Helse Bergen vil kunne redusere sine utgifter. Uten tilførsel av midler til KK betyr finansiering av tilbudet fra dem (med 200 000 kroner) at en må redusere utgiftene tilsvarende. Under dialogen i evalueringsmøtet var det stor grad av enighet om at JordmorHeim ikke fører til reduserte utgifter 13 for Helse Bergen HF. Dette skyldes følgende: Opprettelsen av tilbudet gir ikke redusert liggetid 14 for dem som får tilbudet med nåværende kriterier. Det kan være noen få som grunnet tilbudet ønsker å dra tidligere hjem, men det oppfattes av alle til å være svært få. Reduksjon i aktivitet ved barselpoliklinikken på grunn av at tilbudet er svært begrenset og fører ikke til reduksjon i kostnadene for KK. Organisering Vi har oppsummert respondentens oppfatning slik: Prosjektgruppens funksjon og sammensetning oppfattes som bra. Statistikkoppfølging 15 oppfattes som viktig. 13 Vi understreker at dette kun er basert på oppfatninger blant informantene, da det som tidligere nevnt har bydd på problemer å få fram tall som kan brukes som dokumentasjon. 14 Det understrekes at dette er meningsytringer som ikke har vært mulig å få bekreftet eller avkreftet gjennom sammenlikninger av liggetid med eller uten JordmorHeim-tilbudet. 15 Som danner grunnlag for aktivitetstallene gjengitt i kapittel 2, utarbeides løpende av prosjektkoordinator. 24

Andel av informantene som har tatt stilling til utsagnet. Evaluering av JordmorHeim Tilretteleggingsgruppen var viktig for å få på plass rutinene. Denne er nå avviklet og erstattet av prosjektkoordinator i Fjell kommune og fagutviklingsjordmor på KK. Helse Bergen HF har den daglige oppfølgingen og fungerer som en liten driftsgruppe. De gjør små korrigeringer underveis, og tar opp med prosjektgruppen om det eventuelt er behov for justering av kriterier mv. Etter diskusjon omkring temaet ba vi respondentene ta stilling til følgende påstand: Organiseringen av JordmorHeim er hensiktsmessig i forhold til den funksjonen den har. Som det framgår av figur 6.3, var respondentene helt enig (73 %) eller delvis enig (27 %) i denne påstanden. 100 % Organiseringen av jordmor heim er hensiktsmessig i forhold til den funksjonen den har. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Fjell kommune Helse Bergen Alle Helt uenig 0 % 0 % 0 % Delvis uenig 0 % 0 % 0 % Verken uenig eller enig 0 % 0 % 0 % Delvis enig 17 % 40 % 27 % Helt enig 83 % 60 % 73 % Figur 6-3: I hvilken grad respondentene er enig i påstanden om at organiseringen av JordmorHeim er hensiktsmessig i forhold til den funksjonen den har. 6.2 Viktig lærdom Vi har oppsummert respondentens svar på spørsmålet om hvilken lærdom en kan trekke fra dette utredningsarbeidet, slik: Plukke ut de rette personer til oppgaven er viktig og vanskelig Har erfart at en med fordel kunne viet mandat, fag og kostnadseffektivitet enda mer oppmerksomhet i startfasen Blitt bevisst ulike tiltak Kvinneklinikken har iverksatt tidligere for å kompensere tidlig hjemreise, som barselpoliklinikk, ammepoliklinikk, barseltelefon og JordmorHeim i sentrale deler av Bergen kommune. At JordmorHeim innebærer at oppfølgingen overlates til primærhelsetjenesten. Dette har krevd formelle avtaler med avklaring av kontaktpunkter, innhold og ansvarsforhold Har lært at god kommunikasjon er viktig også på det uformelle planet. God informasjon og likeverdighet i samarbeidet er svært viktig. R7586-2 25

Vedlegg Vedlegg 1. Intervjuguide

Intervjuguide Nedenfor følger intervjuguiden i tre deler: 1. Om utredningsprosessen inkl. oppsummerende spørsmål, der vi har spurt respondentene om i hvilken grad de er enige i ulike påstander 2. Om JordmorHeim, som er en tradisjonell intervjuguide 3. Oppsummerende spørsmål om JordmorHeim i to kategorier. Det er brukt en felles intervjuguide, men respondentene har bare blitt intervjuet om tema de antas å ha forutsetning for å uttale seg om. Utredningsprosessen, kvalitative spørsmål og oppsummerende spørsmål Utredningsprosessen, organisiering og økonomisk fordeling, jordmor heim Hvilken kjennskap har du til utredningsprosessen? Var prosjektgruppens mandat og gruppens sammensetning (blant annet vektlegging mellom fag- og linjefunksjon) godt egnet for oppgaven? Hvordan har samarbeidet i gruppen fungert ( mellom sekretariat/leder/ medlemmer) inkl grad om opplevd likeverdighet Hvordan har utredningsprosessen vært forankret/kommunisert ledelsesmessig (og politisk i kommunen) i kommunen og helseforetaket Hvilke synspunkt har du på den økonomiske fordelingen av utgiftene. Både hvordan spørsmålet ble håndtert i prosessen og den faktiske fordelingen. Hvilke lærdom kan en trekke fra dette utredningsarbeidet? Både hvilken kunnskap du har skaffet deg og hvilke lærdom en bør trekke med seg til andre liknende prosesser. Er organiseringen av jordmor heim hensiktsmessig i forhold til den funksjonen den har? Gjelder både prosjekt- og tilretteleggingsgruppe, fjell kommune som arb giver. Også synspunkt på hvordan det har fungert. Oppsummerende spørsmål/utsagn prosess, organsering og økonomisk fordeling Utredningsprosessen knyttet til opprettelse av jordmor heim har vært gjennomført på en tilfredsstillende måte. Modellen for fordelingen av økonomiske utgifter er rimelig og bygger om omkring intensjonene i samhandlingsreformen. Organiseringen av jordmor heim er hensiktsmessig i forhold til den funksjonen den har. Helt enig Delvis enig Verken uenig eller enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke

Kvalitative spørsmål JordmorHeim Beskriv den praktiske forskjellen mellom et ordinært forløp og et med jordmor heim konseptet Er det gjort noe spesielt for å informere om/forankre tilbudet jordmor heim i lokalmiljøet/sykehuset Hvordan formidles tilbudet til kvinnene og hvordan/ når foregår prosessen vedr valg av tilbudet? Hvordan har endringene påvirket jordmødrenes og helsesøstrenes oppgaver og arbeidsforhold? Hvordan vurderer du at sambruken av ressurser mellom jordmor heim og andre tilbud i Fjell kommune fungerer. Hvordan vurderer du bemanningen (innenfor enheten som utfører jordmor heim) i forhold til oppgavene i dag. Både kvantitativt (antall) og faglig sammensetning) Hvordan fungerer utskrivningsprosesssen fra sykehuset for pasienter i jordmor heim konseptet (forskjell fra hva en ville gjort uten tilbudet) Er det behov for justeringer/endringer vedr utskriving fra sykehuset for kvinnene som får jordmor heim tilbudet? Hvordan fungerer samarbeidet og informasjonsoverføringen (linkl epikrise og elektronisk samhandling) mellom sykehuset, jordmortjeneste, helsesøstertjeneste og fastlege? Både hvordan det fungerer med jordmor heim konseptet og hvordan der er forskjellig fra "ordinært opplegg" Har opprettelsen av jordmor heim ført til at dere bruker færre ressurser enn dere ville gjort uten jordmor heim tilbudet (ikke tenk i budsjettermer, men hvilke ressurser som ville medgå om pasientene som får jordmor heim tilbudet skulle gis et tilbud i tillegg til pasientene som får et tilbud i dag). Hvordan vil det vært om jordmor heim tilbudet (som i Fjell) fantes i alle kommunene Oppfølging vedr 2 to spørsmålene over; er dette mulig å angi hvilke ressurser - i hvilket omfang? Organisasjonsmessige endringer Er det merarbeid å overføre pasienter som får jordmor heimtilbudet kontra en vanlig utskriving Har etableringen av jordmor heim tilbudet endret noe av det innbyrdes samarbeidet/samspillet mellom sykehus, fastlege, jordmor og helsesøster Hvilke kvalitative endringer i tjenestetilbudet til barselkvinnene og nyfødte har en fått med jordmor heim tilbudet? Er det barselkvinner/nyfødte med spesielle problemstillinger som har/ ikke har særlig nytte av jordmor heim tilbudet. På hvilken måte har jordmor heim bidratt til et helhetlig tilbud til barselkvinner og nyfødte i Fjell? I hvilket omfang bidrar/bidrar ikke jordmor heim tilbudet til at en i større grad enn tidligere arbeider etter en god "behandlingskjede/tiltakskjede". Hvordan blir brukermedvirkning ivaretatt ved jordmor heim tilbudet? Hvordan blir det medisinskfaglige ansvaret ivaretatt for de som får jordmor heim tilbudet. Er det avklart /hvordan fungerer det i praksis Hvilke utfordringer har den nye organiseringen gitt og hvordan bør en møte disse utfordringene i tiden framover? Har du forslag til forbedringer av konseptet? Oppsummerende spørsmål JordmorHeim Oppsummerende spørsmål/utsagn drift og samhandling intermediær Tilbudet er godt kjent blant mulige brukere Jordmor heim tilbudet har gitt et forbedret kvalitativt tilbud for barselkvinner og nyfødte i uken etter fødsel Samhandlingen mellom sykehuset og kommunejordmor fungerer bra med jordmor heim tilbudet Samhandlingen mellom kommunejordmor og fastlege/sykehus/helsesøster er blitt bedre etter opprettelsen av jordmor heim tilbudet Kvalitetsforbedringen jordmor heim tilbudet gir er verdt de økte utgiftene. (Jordmor heim tilbudet koster noe mer. ) Endringen av ordningen har bidratt til å forbedre rekrutteringen til jordmortjenesten i kommunen Helt enig Delvis enig Verken uenig eller enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Oppsummerende spørsmål kvalitet (jordmor heim) Barselkvinner og nyfødte får tilfredsstillende oppfølging og behandling med jordmor heim konseptet Jordmor- barselkvinne forholdet fungerer tilfredsstillende med jordmor heim konseptet Pasientsikkerheten blir ivaretatt med jordmor heim konseptet Helt enig Delvis enig Verken uenig eller enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke R7586-2 2