Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier

Like dokumenter
FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Restanalysefelt Prosedyrer for uttak av restanalyser i grønnsaker. Agnethe Christiansen Bioforsk Plantehelse, fagseksjon Pesticidkjemi

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder

Påføring av tjære som tapsforebyggende tiltak i reindrifta

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Overvåking og kartlegging av lys ringråte i norsk matpotetproduksjon

Hva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8(86) Våsjøen. Kjemisk overvåking og fisk vinteren Bioforsk Jord og miljø

Plantevernmidler og miljø

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Omsetningsstatistikk. for plantevernmidler

Autorisasjonskurs 2015

Pesticider i grunnvann i jordbruksområder

Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg

Bioforsk Report Vol. 6 Nr mat i Forsvaret. Økologisk. - Hva mener matservering? Helene Sørum og Liv Solemdal Bioforsk Økologisk

Uttaksplan 2007 og praktisk prøveuttak

Naturtypekartlegging av slåttemark på Schivevollen, Trondheim kommune

Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Vortemjølkrust i norske julestjerner i 2006

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Kartografi for AR5. Knut Bjørkelo, Anne Nilsen, Jostein Frydenlund. Divisjon for kart og statistikk NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR.

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

ANALYSERAPPORT. Oppdragsgiver Prøvemerking: Sando skule v.v,råvann Analysestartdato:

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune,

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

OMSETNINGSSTATISTIKK FOR PLANTEVERNMIDLER

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019

Grunnundersøkelse av veksthus på Østlandet

DowAgroSciences ARIANE * S

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

Fosforstatus på dyrka mark i Vannområde Morsa.

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

Revidert karakterisering av vannforekomster i jordbruksområder

HENSIKT OG OMFANG...2

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker, økologisk eller

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Protokoll for prøvetaking og feltmålinger

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Overvåking og kartlegging av lys ringråte i norsk matpotetproduksjon

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

Naturfag barnetrinn 1-2

Drepte i vegtrafikken

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August En undersøkelse utført av

ÅNNERUDSKOGEN, ASKER ETABLERING AV BRANNKUM PÅVISNING AV RANKSTARR

Omsetningsstatistikk for plantevernmidler

5021 BERGEN Prosjekt./Rapport referanse: Jordprøver Rev. Nr.: Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført av: Signatur:

Overvåking og kartlegging av lys ringråte i norsk matpotetproduksjon

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Veksthus med produksjon av potteplanter - plantevernmidler i avrenning, avfall og grunnvann

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Miljøundersøkelser ved deponi på Grefsheim gård, Ringsaker kommune

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Plantevernmidler i bekker og elver i jordbruksområder resultater fra JOVAprogrammet

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Kjekjøtt til Tromsømarkedet

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

NIBIO POP. Overvåking av rester av plantevernmidler i mat

Vårmøte - produsenter i Vestfold Forskrift om plantevernmidler. Tone M Gislerud

Transkript:

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 2 Nr. X 2010 Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris)på Haugerudmyra i Lier Foreløpig rapport Jan Netland Bioforsk Plantehelse

Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.: (+47) 40 60 41 00 post@bioforsk.no Bioforsk Plantehelse Bioforsk Høgskoleveien 7 1432 Ås Tel.: (+47) 40 60 41 00 jan.netland@bioforsk.no Tittel/Title: Vurdering av skade på myrflangre (Epipactis palustris) på Haugerudmyra i Lier Forfatter(e)/Author(s): Jan Netland Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: 14. mai 2010 Åpen/Lukket (til)/ konfidensiell Prosjektnr Arkivnr Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: x/2010 ISBN hvis åpen rapport Sider Vedlegg Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Fylkesmannen i Buskerud Stikkord/Keywords: Rødlisteart, skadeverk, ugramidler Kontaktperson/Contact person: Åsmund Tysse Fagområde/Field of work: Plantehelse. Sammendrag: Det ble foretatt befaring og prøveuttak på et område på Haugerudmyra med skadet myrflangre. Skadene ble vurdert og myrflangreskudd og vegetasjon omkring er analysert for aktuelle ugrasmiddel for å finne ut skadeårsak. Skadeomfanget og skadesymptomene viser klart at vegetasjonen på stedet er påført et planteskadelig stoff ved en bevisst handling. Vi kan ikke fastslå årsaken til skadene som er påført myrflangrebestanden ut fra undersøkelsene som er foretatt. Land/Country: Fylke/County: Kommune/Municipality: Sted/Lokalitet: Norge Buskerud Lier Haugerud myra Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ellen Merethe Magnus Jan Netland

1. Bakgrunn Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) ved daglig leder Rune Aanderaa fikk 28. juli 2009 melding om skade i et av Norges største bestander av den svært sjeldne orkideen myrflangre på Haugerudmyra i Lier, Buskerud. Myrflangre (Epipactis palustris) er av mange regnet som en av Norges vakreste planter. Den er oppført som sterkt truet (EN) på den Norske rødlista 2006, og er en av de ytterst få plantene som er fredet her i landet. Myrflangrene på Haugerudmyra var ved befaring 7. juli 2009 friske og normale, og 20 skudd sto i fin knopp. Ved ny befaring 28. juli var alle skuddene med knopp fjernet. Resten av plantene, og tilstøtende vegetasjon, hadde tydelige skader på bladverket. Saken ble politianmeldt fordi det var skjellig grunn til mistanke om at vegetasjonen ved en bevisst handling var påført et skadelig stoff. Bioforsk Plantehelse ved undertegnede tok kontakt med Rune Aanderaa med forespørsel om det var aktuelt å foreta en befaring på funnstedet for å se på symptomene og evt. å samle prøver for kjemisk analyse av aktuelle ugrasmiddel. Bioforsk Plantehelse har lang erfaring med å diagnostisere sprøyteskader i landbruket og på prydplanter. 2. Materiale og metoder Befaring på skadestedet ble gjennomført 5. august av Rune Aanderaa og undertegnede. Det ble tatt bilder fra detaljer i feltet. Følgende prøver ble tatt ut: -grein av or med skade * -grein av selje med skade * -planter av teiebær med skade* -planter av teiebær uten skade -4 skudd av myrflangre med skade * -1 skudd av myrflangre uten eller med ubetydelig skade Bildene av planter og plantedeler og skadesymptomene er observert og diskutert med forskere med erfaring på vurdering av skader på planter, med tanke på å komme fram til mulig årsak. Det ble lagt ut prøver på Planteklinikken, Bioforsk for å observere evt. framvekst av skadelige sopper. Alle prøvene ble frosset ned i påvente av en offisiell bestilling av analyse via Fylkesmannen i Buskerud, Miljøavdelingen v/ Åsmund Tysse. Prøvestørrelsen av myrflangre var begrenset, så det ble besluttet å bruke hele materiale for å analysere for glyfosat som var antatt å være et sannsynlig middel på bakgrunn av observasjoner (se resultatdel) Det skadde plantemateriale av or, selje og teiebær ble analysert for: Multimetode M85 V: atrazin, simazin, metamitron, metribuzin i søkespekteret for GC/MS-multifrukt og grønnsaker Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY 2010 2

Multimetode M19: klopyralid, mekoprop, dicamba, MCPA, diklorprop, 2,4 D, 2,4,5 T, bentazon of fluroksypyr M 49: glyfosat Vi har merket med * de planteprøvene vi utførte kjemisk analyse på. Rapporten fra analysen forelå 18.12.2009. 3. Resultater Den visuelle vurderingen av skadesymptomene viste at plantene uten tvil var påført et planteskadelig stoff. Ved befaringen 5. august kunne skadesymptomene tyde på at det var brukt et kontaktvirkende middel, dvs at bare de deler av blada eller skudda som er direkte truffet blir skadet og visner (se figur 1, 2, 3 og 4). Det ble ikke funnet soppvekst på materialet som kan forklare skadeomfanget. Figur 1. Myrflangreblad med ulik skadegrad Figur 2 Bilde av skadet myrflangreskudd Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY 2010 3

Figur 3 Skade på teiebær Figur 4. Skade på or Det ble foretatt en ny befaring av undertegnede 11. september. Skadebildet på or hadde da endret karakter noe. Et av de små ore-trea var tilsynelatende dødt (figur 5). Or feller normalt bladene grønne. Dette kan tyde på at det er brukt et systemisk middel. På et tre som var mindre skadet var det sist utvikla bladet gulhvit særlig mellom nervene (figur 6 og 7). Dette er et symptom som vi kan se på nye skudd etter at planta har tatt opp glyfosat. Figur 5. Tilsynelatende dødt ore-tre Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY 2010 4

Figur 6. Symptom på nyutviklet blad Figur 7. Symptom på nyutviklet blad Symptomene var likevel for utydelige til at årsaken til skadene kunne bestemmes ut fra disse visuelle analysene. For å kunne komme nærmere en forklaring ble plantematerialet analysert for en rekke ugrasmidler (se under Materiale og metoder). Analyserapporten viser at alle de kjemiske analysene var negative (se vedlegg 1). 4. Konklusjon Skadeomfanget og skadesymptomene viser klart at vegetasjonen på stedet er påført et planteskadelig stoff ved en bevisst handling. Vi kan ikke fastslå årsaken til skadene som er påført myrflangrebestanden ut fra undersøkelsene som er foretatt. Utvikling av skadene på oretrea kan imidlertid tyde på at det er et middel som virker systemisk i planta som er brukt, og sannsynligheten for at det er det same stoffet som har skadet myrflangrebestandet er jo stor. Et systemisk middel som blir tatt opp gjennom bladverket eller grønn stengel følger assimilatstrømmen til områder med aktiv vekst eller til organ som samler opplagsnæring for eksempel underjordisk rot- eller stengelsystem. Når veksten starter neste vår, vil knopper og rotspisser få tilført det skadelige stoffet sammen med sukkerstrømmen fra lagringsorganene. Dersom konsentrasjonen er høg nok vil skudd og knopper dø. Ved subletale menger vil det bli dannet abnorme skudd. Noen midler f. eks saltforbindelser og jordvirkende ugrasmidler, kan bli tatt opp gjennom rota og følge vannstrømmen ut i skudd og blad og oppkonsentreres der. Når konsentrasjonen er høg nok, vil det oppstå klorose og etter hvert nekrose. Dersom det er ett systemisk middel som er brukt, vil dette vises på veksten i 2010, og skadeomfanget på Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY 2010 5

myrflangrene kan bli betydelig. Er det derimot brukt et kontaktmiddel som bare virker på blad og grønne plantedeler som blir direkte truffet, vil skaden begrense seg til en reduksjon i assimilatproduksjonen, noe som myrflangrene vil tåle og skadene blir forbigående og ubetydelige. Inspeksjon på skadestedet når veksten er kommet godt i gang, kan gi oss ny informasjon om hva som er brukt, og om det har gitt permanent skade på myrflangrene, men selvsagt ikke om hvem som står bak handlingen. Endelig konklusjon vil bli avgitt ved ferdigstilling av rapporten etter befaring når veksten har kommet godt i gang på forsommeren 2010. Jan Netland. Bioforsk Rapport vol. X nr. YY 2010 6

Bioforsk Plantehelse Høgskoleveien 7 1432 ÅS Utskriftsdato: 181209 Journalnr: V009-00706 Attn: Jan Netland Prosjektnavn: Diverse vegetabiler Gjelder: Haugerudmyra, Lier ANALYSERAPPORT Ankomstdato: 090909 Prøvetaker: Jan Netland Journalnr: V009/706-1 Prydplanter Sortsnavn: Myrflangre Dato: 050809 Merking: MF, skadet Metode/ stoff Metode Svar Enhet Grenseverdi Best.grense * GLYFOSAT/AMPA I VEGETABILSK MAT 49 Ikke påvist Journalnr: V009/706-2 Blader Sortsnavn: Dato: 050809 Merking: OS, Skadet or- og seljeblad Metode/ stoff Metode Svar Enhet Grenseverdi Best.grense QUECHERS - VEGETABILSK MAT 85V Ikke påvist * GC/MS POLARE HERBICIDER 19 Ikke påvist * GLYFOSAT/AMPA I VEGETABILSK MAT 49 Ikke påvist *) Laboratoriet er ikke akkreditert for denne analysen Kommentar til prøve V009-706 M85V: Kun de plantevernmidler (pesticider) som er påvist er oppgitt i analyserapporten. Hele søkespekteret for M85V finner man på vår hjemmeside www.bioforsk.no. Prøven(e)s ankomstdato bestemmer hvilket søkespekter som er gjeldende. M19: Prøven(e) er analysert for klopyralid, mekoprop, dikamba, MCPA, diklorprop, 2,4-D, 2,4,5-T, bentazon og fluroksypyr. Bestemmelsesgrensen for disse plantevernmidlene er 0,01 mg/kg. M49: Bestemmelsesgrensen for glyfosat og AMPA er 0.01 mg/kg. Side: 1 Adresse:Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi Telefon: 03 246 Faks: +47 64 94 61 10 Høgskoleveien 7, NO-1432 ÅS Telefon: +47 40 60 41 00

Utskriftsdato: 181209 Journalnr: V009-00706 Prøvingsresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Opplysninger om måleusikkerhet kan fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten kan ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi. Prøven(e) kastes tre måneder etter at analyserapporten er sendt dersom ikke annet er avtalt med oppdragsgiver. For Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi Nina Svendsen Side: 2 Adresse:Bioforsk Plantehelse - Pesticidkjemi Telefon: 03 246 Faks: +47 64 94 61 10 Høgskoleveien 7, NO-1432 ÅS Telefon: +47 40 60 41 00