Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Midtbygda sjukeheim Åsane senter 1

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Midtbygda sjukeheim Åsane senter 1 09.12.2013

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurderinger av ventilasjonsanlegg 36.01-36.06, GK 2013 - Aktsomhetsrapport - Radon måleresultat rapport, MRM Sverige 2013 - PCB rapport, Bergen kommune 2013 og Hole glass 2008 5. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. F. eks ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - Brannteknisk rapport, Sweco 2009 - Kontroller brannalarm, slukkeutstyr mm. - Heiskontroll 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg, 2000 7. Merknader fra høringsrunde

1. Følgebrev fra rådgiver

Bergen Kommune Att.: Knut Folkestad Etat for Bygg og Eiendom DERES REF: Knut Folkestad VÅR REF: Amund Mikalsen Bergen, 09.12.2013 DOKUMENTKODE: 614900-8-RIB-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen MIDTBYGDA SJUKEHEIM Tilstandsbeskrivelse Midtbygda sjukeheim - Følgebrev fra rådgiver Rapporten ble sendt på høringsutkast 29.11.2013. Merknader ble mottatt fra EBE 03.12.2013 og fra bestyrer Kjerstin Munkvold på Midtbygda sjukeheim 09.12.2013. Merknadene er innarbeidet i rapporten. 1. Merknad angående antall årsverk, ansatte, sengeposter og senger er rettet opp. 2. Merknad om at byggetrinn 1 ble tatt i bruk i 1975 er tatt med i rapporten, men byggeår i 1972 beholdes da dette iht. alle offentlige skriv og tegninger er byggeår. 3. Merknad ang. kommentarer om driftsprobemer på samtlige heiser er tatt med i rapporten. 4. Vedrørende tilføyelse ang. eget varemottak er Multiconsult sitt syn at sykehjemmet pr. i dag har eget varemottak i kjeller mellom bygg 1 og 2. Rampe vurderes ikke som for bratt for vareleveranse, og at denne vil benyttes hvis det settes opp forbud mot å benytte hovedinngang som vareleveranse. Med vennlig hilsen Multiconsult MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

2. Plantegninger

3. Energirapport med energimerking og energiattest

Rapport_ Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAG 614900-8 Midtbygda Sjukeheim EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE 614900-8-RIEN-RAP-001

Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 26

RAPPORT OPPDRAG 614900-8 Midtbygda Sjukeheim DOKUMENTKODE 614900-8-RIEN-RAP-001 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom KONTAKTPERSON Knut Folkestad ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Midtbygda Sjukeheim, Åsane, i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 384 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet og olje, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått seks tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Ingen av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig ikke lønnsomme. Da forutsatt markedets verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av ventilasjonsanlegg 36.01 og 36.02, etterisolering av yttervegger (Bygg 3), utskiftning av vinduer og balkongdører (Bygg 1 og 2), etterisolering av etasjeskillere mot kaldt loft (alle bygg) og installering av luft-vann varmepumpe vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 184 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket gul B. 00 29.11.2013 Utsendt Ragnhild S. Sjøholt Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka 99 5221 Nesttun Tlf 55 62 37 00 multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget... 5 2 Energimerkeordningen... 5 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim... 6 3.1 Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 7 Varmekapasitet... 10 Solskjerming... 10 Kjøling.... 10 Ventilasjon... 11 4 Beregning med reelle verdier... 11 4.1 Reelle verdier... 11 5 Sammenligning med målt energi... 14 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget... 16 Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg: 36.01... 17 Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat: 36.02... 18 Tiltak 3 Etterisolering av yttervegger, Bygg 3... 19 Tiltak 4 Utskiftning av vinduer og balkongdører, Bygg 1 og 2... 20 Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft, alle bygg... 21 Tiltak 6 Installering av luft-vann varmepumpe (VP)... 22 6.1 Øvrige tiltak... 23 7 Lønnsomhetsanalyse... 24 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket... 25 9 Konklusjon... 26 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Midtbygda Sjukeheim ble bygget i tre ulike byggetrinn; Bygg 1 i 1972, Bygg 2 i 1982 og Bygg 3 i 1994. Bygg 1 er lokalisert i midten med Bygg 2 og Bygg 3 på hver sin side. Det er gjennomgang fra Bygg 2, gjennom Bygg 1 og til Bygg 3. Bygg 1 består av uoppvarmet kjeller og 3 etasjer, med oppvarmet BRA lik 2 692 m 2. Bygg 2 består av 3 etasjer med oppvarmet BRA lik 3 360 m 2 og Bygg 3 består av 4 etasjer med oppvarmet BRA lik 2 335 m 2. Bygningsmassen benyttes som sykehjem og bygningskategorien blir følgelig Sykehjem. Bygget får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er 8 387 m 2 og det er til sammen fire ventilasjonsanlegg som betjener bygget. For Bygg 1 og 2 er det ett ventilasjonsanlegg for hvert bygg, mens det for Bygg 3 er to ventilasjonsanlegg, som forsyner hhv. ca. 1 058 m 2 og 1 277 m 2. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over 1 000 m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon 5.018 benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN 15265. I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Midtbygda sjukeheim har det foreligget diverse målsatte plan- og fasadetegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² F <= 440 kwh/m² F G > 440 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 384 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 100.0 % Figur 1 - Energimerket for Midtbygda Sjukeheim Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 384 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjem er grensen 355 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E. Midtbygda Sjukeheim benytter seg av elektrisitet og olje for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS 3031. For oppvarming med elektrisitet og radiatorer som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88, mens med olje og radiatorer som varmeavgivere, så forskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,77. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,88 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 90,0% Andel oppv, tappevann: 90,0% Andel varmebatteri: 90,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 2 Olje Systemvirkningsgrad: 0,77 Kjølefaktor: 2,40 Energipris: 0,85 kr/kwh CO2-utslipp: 284 g/kwh Andel romoppvarming: 10,0% Andel oppv, tappevann: 10,0% Andel varmebatteri: 10,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Midtbygda Sjukeheim, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Verdi Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Midtbygda Sjukeheim U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,60 0,18 Tak 0,22 0,13 Gulv 0,17 0,15 Vinduer og ytterdører 2,16 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 3,0 1,50 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim U-verdier Bygg 1: Vinduer/dører Bygg 1 har trevinduer fra byggeår og fra 1995. Generelt, for alle byggene, er det slik at alle balkongdører/ytterdører med store vindusfelt blir lagt inn i Simien som vindu. For trevinduer og balkongdører fra byggeår, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene og balkongdører varierer fra 2,60 til 2,76 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. For trevinduer og balkongdører fra 1995 med 2-lags isolerruter, hvorav ett energisparebelegg, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,84 til 2,23 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. For balkongdør fra byggeår, med 1-lags rute og aluminiumskarm og ramme, er beregnet U-verdi lik 5,8 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for døren er 5,35 W/m 2 K. For skyvedør, med 2-lags isolerrute, aluminiumskarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,1 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for døren er 1,42 W/m 2 K. Bygg 2: Vinduer/dører Bygg 2 har i hovedsak trevinduer fra byggeår og 2008, og tredører fra byggeår med unntak av noen dører fra 2005 med aluminiumskarm. For trevinduer og balkongdører fra byggeår, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,53 til 2,98 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. For trevinduer fra 2008 med 2-lags isolerruter, hvorav ett energisparebelegg, trekarm og ramme, samt 16 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,37 til 1,43 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For balkongdører fra 2008, med 2-lags isolerruter, aluminiumskarm og ramme, samt 16 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,0 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for dørene varierer fra 1,32 til 1,37 til W/m 2 K, avhengig av dørstørrelsen og brystningshøyden. Bygg 3: Vinduer/dører Bygg 3 har både vinduer og dører i tre fra byggeår, med unntak av hoveddøren som er i aluminium. For trevinduer, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,96 til 2,14 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For balkongdører fra byggeår, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for dørene varierer fra 1,84 til 1,93 W/m 2 K, avhengig av dørstørrelsen og brystningshøyden. For skyvedør, med 2-lags isolerrute, aluminiumskarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,9 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for døren er 1,85 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for alle vinduer og dører samlet er 2,16 W/m 2 K. Bygg 1: Yttervegger Bygg 1 har yttervegger bestående av isolert bindingsverk eller isolert betongvegger og vekselvis fasadeplater og liggende trekledning. Under terrengnivå er det betongvegger. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim Vegger med bindingsverk er bygget opp med utvendige fasadeplater/trekledning, lufting, 9 mm vindsperre, 100 mm isolert bindingsverk, dampsperre og innvendig kledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,37 W/m 2 K. Vegger av betong er bygget opp med utvendig fasadeplater/trekledning, lufting, 9 mm vindsperre, 100 mm isolasjon, 180 mm betong og innvendig kledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,36 W/m 2 K. Vegger under terrengnivå er ikke tatt med i beregningen, da hele etasjen som ligger under terrengnivå er uoppvarmet areal, og dermed holdes utenfor ved beregning av energimerket. Bygg 2: Yttervegger Bygg 2 har, over terrengnivå, yttervegger bestående av henholdsvis isolert bindingsverk med murt forblending og uisolerte betongvegger med murt forblending. Under terrengnivå er det delvis innvendig isolerte betongvegger. Vegger med bindingsverk er bygget opp med utvendig murt forblending, 20 mm ventilert hulrom, 9 mm vindsperre, 125 mm isolert bindingsverk, dampsperre og innvendig kledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,31 W/m 2 K. Betongvegger, over terrengnivå, er bygget opp med utvendig murt forblending, 20 mm ventilert hulrom og 180 mm betongvegg. U-verdi for bygningsdelen er 2,59 W/m 2 K. Betongvegger, under terrengnivå, er delvis bygget opp med 125 mm innvendig isolert påforing og innvendig kledning og delvis kun isolert med utvendig lettklinkerelement. Dette gir U-verdi lik hhv. 0,34 og 2,19 W/m 2 K. For veggene under terrengnivå er U-verdien arealvektet og lik 1,6 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,6 W/m 2 K. Bygg 3: Yttervegger Bygg 3 har, over terrengnivå, hovedsakelig yttervegger bestående av isolert bindingsverk med vekselvis fasadeplater og liggende kledning. U-verdi for veggene er lik 0,26 W/m 2 K (uansett type utvendig kledning). Betongvegger, mot terrengnivå, er bygget opp med 75 mm drensplate, 70 mm EPS og 180 mm betong og har U-verdi lik 0,25 W/m 2 K. Betongvegger, mot blindkjeller, er isolert med 100 mm isolasjon og har U-verdi lik 0,35 W/m 2 K. Alle U-verdier for yttervegger er beregnet etter NBI-blad 471.008. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,60 W/m 2 K. Tak Hovedsakelig har alle byggene saltak med kalde loft, men med varierende isolasjonstykkelse. Bygg 1 har i tillegg kompakttak over kjøkkendel og hovedinngang, og Bygg 3 har i tillegg saltak uten kaldt loft. Etasjeskiller mot kaldt loft i Bygg 1 og 2 består av 150 mm isolasjon, 225 mm betongdekke og nedsenket systemhimling. U-verdi er lik 0,26 W/m 2 K. Etasjeskiller i Bygg 3 består av 200 mm isolasjon, 200 mm betongdekke og nedsenket systemhimling. U-verdi er lik 0,18 W/m 2 K. Kompakttak i Bygg 1 er antatt bygget opp med innvending himlingsplate, 225 mm betongdekke, 150 mm isolasjon og taktekning med U-verdi lik 0,24 W/m 2 K. Saltak i Bygg 3, uten kaldt loft, er antatt bygget opp med himlingsplater, 48 mm sperrer og 200 mm isolasjon med luftet tak. Dette gir U-verdi lik 0,21 W/m 2 K. Alle U-verdier for tak/etasjeskiller mot kaldt loft er beregnet etter NBI-blad 471.008. Gjennomsnittlig U-verdi for alle tak samlet er 0,22 W/m 2 K. Gulv Gulv på grunn for alle bygg er antatt fundamentert på sprengstein over fjell. Avrettet med pukk og grus. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Midtbygda Sjukeheim Gulv i Bygg 1 er antatt bygget opp med 100 mm grovstøp, 20 mm sand, 50 mm EPS og 80 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad 471.008 er 0,65 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,27 W/m 2 K iht. NS-EN ISO 13370. Gulv på grunn og kjellergulv i Bygg 2, er antatt bygget opp med 100 mm grovstøp, 100 mm EPS, plastfolie og 80 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad 471.008 er 0,36 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,17 W/m 2 K iht. NS-EN ISO 13370. Gulv på grunn og kjellergulv i Bygg 3 er antatt bygget opp med 150 mm grovstøp, 75 mm EPS, plastfolie og 100 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad 471.008 er 0,43 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,14 W/m 2 K for gulv i 3 etg. og 0,22 W/m 2 K i 4. etg. iht. NS-EN ISO 13370. Gjennomsnittlig ekvivalent U-verdi for alle gulv samlet er 0,17 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Byggets tetthet er satt til 3,00 h -1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO 13829 eller beregnes etter NS-EN 15242. Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Midtbygda Sjukeheim eksisterer det omtrent 50 mm kuldebrobryter i fasadene på Bygg 3, mens det for Bygg 1 og 2 ikke eksisterer kuldebrobryter. Alle byggene har bæresystem av betong, med hovedsakelig fasader av isolert bindingsverk. På grunn av mange overganger i fasadene, og manglende kuldebrobryter i store deler av bygningskroppen velges normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K iht. NS 3031 for alle byggene. Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Midtbygda Sjukeheim er 9 % og dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips eller betong. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 67 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Midtbygda Sjukeheim har solskjerming i form av lyse gardiner og persienner sporadisk i hele bygningsmassen. Sør og vestvendte fasader har i tillegg enten markiser eller automatiske styrt utvendig solskjerming. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,78 for vinduer fra byggeår og 0,49 for nyere vinduer. Total solfaktor for vindu og solskjerming varierer fra 0,12 til 0,78. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Midtbygda Sjukeheim er 0,35. Kjøling. Det er ikke installert verken kjøleanlegg eller kjølebatteri for Midtbygda Sjukeheim. Ved beregning av Energimerket er det derfor lagt til tilstrekkelig med kjøling iht. 10 i energimerkeforskriften for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Ventilasjon Midtbygda Sjukeheim har totalt fire ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassene. Anleggene er energivurdert av GK i 2013, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Bygg Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] 36.01 20 900 17 800 11,1 8,77 3,4 Roterende 55 8736 1975 1 36.02 22 290 22 650 11,42 8,67 3,2 Roterende 65 8736 1983 2 36.01 (BT3) 36.02 (BT3) 19 600 19 500 3,91 5,37 1,7 Roterende 74 8736 1994 3 15 800 15 200 4,62 3,91 1,9 Batter/glycol 50 8736 1994 3 Alle anlegg har i realiteten kontinuerlig driftstid. I midlertid er det ved beregning av energimerke benyttet standardiserte verdier iht. NS 3031 hva driftstider angår. Anlegg 36.01 og 36.02 har for lave luftmengder iht. veiledningen til energimerkeforskriftens krav om å benytte prosjekterte luftmengder. Ved beregning av energimerke er det derfor lagt inn verdier iht. NS 3031 tab. B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid for anlegg 36.01 og 36.02, samt verdier fra tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden og i helger/ferie for alle anleggene. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Midtbygda Sjukeheim målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS 3031. Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har de ulike anleggene driftstider som varierer betydelig fra det standardiserte driftsmønsteret. I følge driftsleder har anleggene døgnkontinuerlig driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ventilasjonsanlegg 36.01 og 36.02 er ved beregning av energimerke lagt inn med luftmengder iht. NS 3031 tab. B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid, mens det for alle anleggene er lagt inn luftmengder fra tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdiene som er i driftstid, se tabell. 4. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til gjennomsnittlig 12,8 W/m 2, mens tilsvarende tall for teknisk utstyr overslagsmessig er estimert til gjennomsnittlig 18,7 W/m 2. Spesielt er 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier estimert tall for teknisk utstyr høyt for Midtbygda Sjukeheim. Dette kan skyldes at det er installert egne kjøkken på flere beboerrom i Bygg 3. I tillegg er det vaskemaskiner og annet utstyr installert i alle bygg. Dette er tall som det for øvrig knyttes noe usikkerhet til, men den installerte effekten i bygget til belysning og teknisk utstyr vurderes å ligge en god del over de standardiserte verdiene. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 5 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Teknisk utstyr, belysning og vifter utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også ventilasjonsvarme, varmtvann og romoppvarming betydelige energiposter. Tabell 5 - Totalt netto energibehov Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 252861 kwh 30,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 438366 kwh 52,3 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 249801 kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter 474130 kwh 56,5 kwh/m² 3b Pumper 4869 kwh 0,6 kwh/m² 4 Belysning 628604 kwh 74,9 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 890017 kwh 106,1 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum 1-6 2938647 kwh 350,4 kwh/m² Varmetap fra ventilasjon er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 2. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes blant annet høy SFP-faktor og lav varmegjenvinningsgrad for anleggene. I tillegg har alle anleggene døgnkontinuerlig driftstid. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap kuldebroer 6,0 % Varmetap infiltrasjon 6,0 % Varmetap vinduer/dører 9,7 % Varmetap gulv 2,4 % Varmetap tak 4,1 % Varmetap yttervegger 11,8 % Varmetap ventilasjon 59,8 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Figur 2 - Bygningens varmetapstall 0,24 W/m²K 0,08 W/m²K 0,05 W/m²K 0,19 W/m²K 0,12 W/m²K 0,12 W/m²K 1,19 W/m²K 1,99 W/m²K 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 3 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet, pga. økt behov for ventilasjonsvarme. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensial knyttet til ventilasjonsanleggene. Romoppvarming og ventilasjonsvarme er meget lav i sommerhalvåret. Dette skyldes i hovedsak internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr, som er store nok til å dekke varmebehovet. [kwh] 334400 Månedlig netto energibehov 300960 267520 234080 200640 167200 133760 100320 66880 33440 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 3 - Månedlig netto energibehov 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi Figur 4 nedenfor viser effektvarighetskurver for bygget. Det er verdt å merke seg den lange driftstiden for varmebatteriene. Dette skyldes primært at ventilasjonsanleggene har varmegjenvinnere med dårlig temperaturvirkningsgrad, samt at anleggene kjøres døgnkontinuerlig. [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming 2 1 200000 2 1 150000 1 2 100000 1 1 2 2 1 50000 1 2 0 Tid [h] 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000 9000 1 Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Figur 4 - Effektvarighetskurver 5 Sammenligning med målt energi Tabell 6 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 6 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el. 2960034 kwh 352,9 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 122211 kwh 14,6 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum 1-6 3082246 kwh 367,5 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Enøkinfo fra Bergen Kommune, fra 2010 til 2012, har Midtbygda Sjukeheim hatt en gjennomsnittlig energibruk på 2 815 598 kwh/år. Samlet oppvarmet BRA for bygget er 8 387 m 2. Dette tilsvarer 336 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 384 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 335 kwh/m 2 år (jvf. figur 3). 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 367,5 kwh/m 2 år. Forklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima og beregnet levert energi med lokalt klima og reelle verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Det knyttes noe usikkerhet til bygningsmodellen som lages i SIMIEN. Det er ikke mulig å angi arealer, U-verdier og lignende fullstendig nøyaktig. I utgangspunktet har arealer en nøyaktighet på +/- 15 % Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (384 kwh/m 2 år) og reelle verdier (367,5 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Forklaringen på avviket mellom reelle verdier (367,5 kwh/m 2 år) og målt energi (336 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes usikkerhet knyttet til faktisk installert effekt for belysning og teknisk utstyr, forbruksposter som er brukeravhengig og usikkerhet knyttet til Simien-modellen. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet og 0,85 kr/kwh eks. mva. for olje. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Tabell 7 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg: 36.01 Dagens tilstand: Aggregat 36.01 tilfører luft til Bygg 1 og ble installert i 1975. Det er utstyrt med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 55 %, reimdrevne vifter som gir SFP-faktor lik 3,4 kw/(m 3 /s) og vannbårent varmebatteri. Beskrivelse av tiltak: Anlegget skiftes ut og blir erstattet med behovsstyrt ventilasjon (VAV-anlegg), med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 80 %, direktedrevne kammervifter som antatt gir SFP-faktor lik 2,0 kw/(m 3 /s) og vannbårne varme- og kjølebatteri. I vurdering av dette tiltaket bør det ikke bare fokuseres på lønnsomhet. Dette fordi eksisterende luftmengder er for små i henhold til dagens krav. Tiltaket bør derfor vurderes som et inneklimatiltak. Teknisk data: Anlegg Gjenvinningsgrad før [%] SFP-faktor før [kw/(m 3 /s)] Gjenvinningsgrad etter [%] SFP-faktor etter [kw/(m 3 /s)] Oppvarmet BRA 36.01 55 3,4 80 2,0 2 692 Driftstid før: Driftstid etter: Luftmengder før Luftmengder [m 3 /hm 2 ]: etter[m 3 /hm 2 ]: 24/7 (168 t/uken) 16/7 (122 t/uken) 7,76 14,00 Energibesparelse: E (Simien) = 3 082 246 2 903 411 = 178 835 179 000 [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 179 000 kwh som tilsvarer kroner 144 000,- Totalt: 179 000 kwh som tilsvarer kroner 144 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Anlegg 36.01 3 450 000 kroner Totalt : 3 450 000 kroner Økonomisk levetid: 20 år 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Utskifting av ventilasjonsaggregat: 36.02 Dagens tilstand: Aggregat 36.02 tilfører luft til Bygg 2 og ble installert i 1983. Det er utstyrt med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 65 %, reimdrevne vifter som gir SFP-faktor lik 3,2 kw/(m 3 /s) og vannbårent varmebatteri (elkjel). Beskrivelse av tiltak: Anlegget skiftes ut og blir erstattet med behovsstyrt ventilasjon (VAV-anlegg), med roterende varmegjenvinner med virkningsgrad lik 80 %, direktedrevne kammervifter som antatt gir SFP-faktor lik 2,0 kw/(m 3 /s) og vannbårne varme- og kjølebatteri. I vurdering av dette tiltaket bør det ikke bare fokuseres på lønnsomhet. Dette fordi eksisterende luftmengder er for små i henhold til dagens krav. Tiltaket bør derfor vurderes som et inneklimatiltak. Teknisk data: Anlegg Gjenvinningsgrad før [%] SFP-faktor før [kw/(m 3 /s)] Gjenvinningsgrad etter [%] SFP-faktor etter [kw/(m 3 /s)] Oppvarmet BRA 36.01 65 3,2 80 2,0 3 360 Driftstid før: Driftstid etter: Luftmengder før Luftmengder [m 3 /hm 2 ]: etter[m 3 /hm 2 ]: 24/7 (168 t/uken) 16/7 (122 t/uken) 6,63 14,00 Energibesparelse: E (Simien) = 3 082 246 2 862 768 = 219 478 219 000 [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 219 000 kwh som tilsvarer kroner 176 000,- Totalt: 219 000 kwh som tilsvarer kroner 176 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Aggregat 36.02 4 300 000 kroner Totalt : 4 300 000 kroner Økonomisk levetid: 20 år 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Etterisolering av yttervegger, Bygg 3 Dagens tilstand: U-verdi for yttervegger over terrengnivå er 0,26 W/m 2 K for bindingsverkvegger. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende yttervegger etterisoleres utvendig med 150 mm krysslektet mineralull. Dette vil redusere U-verdien til 0,13 W/m 2 K. Det forutsettes at eksisterende kledning av fasadeplater og trekledning kan gjenbrukes. Generelt er alltid utvendig etterisolering å foretrekke fremfor innvendig etterisolering. Tekniske data: U-verdi yttervegger før enøk: U før = 0,26 [W/m 2 K] U-verdi yttervegger etter enøk: U etter = 0,13 [W/m 2 K] Areal av yttervegger: A vegg = 1 046 [m 2 ] Energibesparelse: E (Simien) = 3 082 246 3 060 966 = 21 280 21 000 [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 21 000 kwh som tilsvarer kroner 17 000,- Totalt: 21 000 kwh som tilsvarer kroner 17 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering: 500 000 kroner Totalt : 500 000 kroner Økonomisk levetid: 30 år 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 4 Utskiftning av vinduer og balkongdører, Bygg 1 og 2 Dagens tilstand: Bygningsmassen har, i tillegg til nyere vinduer, trevinduer fra byggeår. Vinduer og balkongdører består i hovedsak av to-lags isolerruter og har beregnet U-verdi mellom 2,55 til 2,98 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Dører og vinduer med 1-lags ruter har U-verdi mellom 5,35 og 5,39 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,16 W/m 2 K.. Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv straks tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det imidlertid være hensiktsmessig å foreta en oppgradering og ikke bare en rehabilitering. Eksisterende trevinduer og balkongdører, fra byggeår, skiftes ut til fordel for nye trevinduer og balkongdører. Eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for disse vinduene/dørene er 0,81-1,06 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. Utføres dette på en skikkelig måte vil man også kunne oppleve at lekkasjetallet reduseres. Tekniske data: U-verdi vinduer/dører før enøk: U før = 2,55 5,39 [W/m 2 K] U-verdi vinduer/dører etter enøk: U etter = 0,88-1,12 [W/m 2 K] Ca. areal vinduer, Bygg 1: A vindu = 64 [m 2 ] Antall balkongdører, Bygg 1: A dør = 2 [stk] Ca. areal vinduer, Bygg 2: A vindu = 158 [m 2 ] Antall balkongdører, Bygg 2: A dør 6 [stk] Lekkasjetall før enøk: n 50før = 3,0 [h -1 ] Lekkasjetall etter enøk: n 50etter = 2,0 [h -1 ] Energibesparelse: E (Simien) = 3 082 246 3 009 014 = 73 232 73 000 [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 73 000 kwh som tilsvarer kroner 59 000,- Totalt: 73 000 kwh som tilsvarer kroner 59 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Vinduer, Bygg 1: 310 000 kroner Dører, Bygg 1: 32 000 kroner Vinduer, Bygg 2: 768 000 kroner Dører, Bygg 2: 100 000 kroner Totalt: 1 210 000 kroner Økonomisk levetid: 30 år 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft, alle bygg Dagens tilstand: Etasjeskiller mot kaldt loft i Bygg 1 og 2 er isolert med 150 mm mineralull som gir U-verdi lik 0,26 W/m 2 K. Etasjeskiller mot kaldt loft i Bygg 3 er isolert med 200 mm mineralull som gir U-verdi lik 0,18 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Etasjeskiller mot kaldt loft etterisoleres med 200 mm mineralull i Bygg 1 og 2 som gir U-verdi lik 0,12 W/m 2 K. For Bygg 3 etterisoleres det med 150 mm mineralull som gir U-verdi lik 0,10 W/m 2 K. Sørg for at det er tilstrekkelig med naturlig lufting ved overgang yttervegg og tak. Her kan isolasjonstykkelsen eventuelt redusere noe. Tekniske data: U-verdi før; Bygg 1 og 2: U før = 0,26 [W/m 2 K] U-verdi etter, Bygg 1 og 2: U etter = 0,12 [W/m 2 K] Areal: A 1,2 = 2 164 [m 2 ] U-verdi før, Bygg 3: U før = 0,18 [W/m 2 K] U-verdi etter, Bygg 3: U etter = 0,10 [W/m 2 K] Areal: A 3 = 694 [m 2 ] Energibesparelse: E (Simien) = 3 082 246 3 055 111 = 27 135 27 000 [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 27 000 kwh som tilsvarer kroner 22 000,- Totalt: 27 000 kwh som tilsvarer kroner 22 000,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering, Bygg 1 og 2: 375 000 kroner Etterisolering, Bygg 3: 115 000 kroner Totalt: 490 000 kroner Økonomisk levetid: 30 år 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 6 Installering av luft-vann varmepumpe (VP) Dagens tilstand: Midtbygda Sjukeheim benytter seg av elektrisitet og olje for å dekke energibehovet til romoppvarming (radiatorer), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Beskrivelse av tiltak: Eksisterende røranlegg er dimensjonert for et høyvarme-anlegg, mens et luft-vann varmepumpe anlegg er et lavvarme-anlegg. Dagens røranlegg vil mest sannsynlig være underdimensjonert og bør skiftes ut. Dette gjelder for radiatorer også. Eksisterende elkjel kan benyttes som spisslast. En luftvann varmepumpe installeres for grunnlasten. Hvis ønskelig kan en mer miljøvennlig varmepumpe installeres. Denne bruker naturlig kjølemiddel, f.eks ammoniakk. Den har lengre levetid, men er dyrere i innkjøp. Prisen på ammoniakk varmepumpe vil ikke bli tatt med i lønnsomhetsanalysen, men energibesparelsen og investeringskostnader blir nevnt. Tekniske data: Systemvirkningsgrad vanlig VP = ca. 2,08 Systemvirkningsgrad ammoniakk VP: = ca. 4,5 Dekningsgrad romoppvarming = 70 % Effekt = 150 kw Oppvarmet BRA = 8 387 m 2 Energibesparelse VP: E (Simien) = 3 082 246 2 674 289 = 407 957 408 000 [kwh/år] Energibesparelse Ammoniakk VP: E (Simien) = 3 082 246 2 390 549 = 691 697 692 000 [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi VP: 408 000 kwh som tilsvarer kroner 332 000,- Totalt: 408 000 kwh som tilsvarer kroner 332 000,- Energi ammoniakk VP: 692 000 kwh som tilsvarer kroner 559 000,- Totalt: 692 000 kwh som tilsvarer kroner 559 000,- ANSLÅTT INVESTERING VP: Varmepumpe: 250 000 kroner Oppvarmingsanlegg, inkl. rivning: 8 300 000 kroner Totalt: 8 550 000 kroner Økonomisk levetid: 20 år ANSLÅTT INVESTERING, AMONIAKK VP: Varmepumpe: 1 900 000 kroner Oppvarmingsanlegg, inkl. rivning: 8 300 000 kroner Totalt: 10 200 000 kroner Økonomisk levetid: 20 år 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.1 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne. Installert effekt til teknisk utstyr Internlastene knyttet til teknisk utstyr er svært store, og overslagsmessig estimert til 25,7 W/m 2. Dette medfører igjen et stort kjølebehov store deler av året. Det bør undersøkes nærmere hvorvidt mer energieffektivt utstyr kan implementeres i bygget. Installering av energimålere (EOS) Et annet tiltak kan være å installere energimålere på underfordelere, spesielt med tanke på varmtvannsbereder og ventilasjonsanlegg. Ved å få oversikt og synliggjøre bruken (energioppfølging), kan energibesparelsen være mellom 2-10 %. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 23 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 8. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh for elektrisitet og 0,85 kr/kwh for olje, samt kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-6 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-6 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de seks tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-6 simulert i programmet SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de seks tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 8 Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskiftning ventilasjonsanlegg 36.01 179 000 3 450 000 144 000 2 047 000-1 403 000 53,0 1,36 2 Utskiftning ventilasjonsanlegg 36.02 219 000 4 300 000 176 000 2 501 000-1 799 000 56,2 1,38 3 Etterisolering av yttervegger, Bygg 3 21 000 500 000 17 000 313 000-187 000 Eks. ikke 1,29 4 Utskiftning av vinduer og balkongdører, Bygg 1 og 2 73 000 1 210 000 59 000 1 085 000-125 000 36,8 0,90 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft, alle bygg 27 000 490 000 22 000 405 000-85 000 44,0 0,99 6 Installere luft-vann varmepumpe 408 000 8 550 000 332 000 4 719 000-3 831 000 67,3 1,34 1-6 Alle 808 614 18 500 000 650 934 9 251 000-9 249 000 152,5 1,73 Ingen av tiltakene er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er negativ. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader, energipriser og kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 8 er en vektet samlet energisparepris for de energivarene som benyttes før tiltak iverksettes. Således bør disse verdiene benyttes med varsomhet. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 24 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket For tiltakene 1-6 er innvirkningen på energimerket gjort uavhengig av de andre tiltakene, se tabell 9. Dersom tiltakene 1-6 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket Alle vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerket ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tabell 9 - Tiltakenes innvirkning på energimerket Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m 2 ] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 384 F Rød 1 Utskifting av ventilasjonsanlegg 36.01 326 E Rød 2 Utskifting av ventilasjonsanlegg 36.02 332 E Rød 3 Etterisolering av yttervegg, Bygg 3 380 F Rød 4 Utskifting av vinduer, Bygg 1 og 2 371 F Rød 5 Etterisolering etasjeskiller, alle bygg 384 F Rød 6 Luft-vann varmepumpe 269 D Gul 1-6 Alle 184 B Gul Tiltak 1 og 2 vil endre energimerket fra rød F til rød E. Tiltak 6 vil endre energimerket fra rød F til gul D. Tiltakene 3, 4 og 5 vil ikke endre energimerket. Gjennomføres samtlige seks tiltak vil energimerket endres fra rød F til gul B. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 25 av 26

614900-8 Midtbygda Sjukeheim multiconsult.no Energimerking og energianalyse 9 Konklusjon 9 Konklusjon Midtbygda Sjukeheim har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 384 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet og olje for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket seks tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor alle seks kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er i underkant av 18,5 MNOK. Gjennomføres disse seks tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på 653 000 kwh, noe som tilsvarer 0,65 MNOK/år. Av de seks tiltakene som er avdekket ingen av tiltakene lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid. Gjennomføres tiltak 1 eller 2 vil dette endre energimerket fra rød F til rød E. Hvis bare tiltak 6 gjennomføres vil energimerket endres til gul D. Gjennomføres tiltakene 3, 4 eller 5 vil ikke energimerket endres. Gjennomføres samtlige seks tiltak vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 184 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket gul B. 614900-8-RIEN-RAP-001 29. november 2013 / Revisjon 00 Side 26 av 26

Adresse Åsane Senter 1 Postnr 5116 Sted ULSET Leilighetsnr. Gnr. 188 Bnr. 100 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 9522735 Bolignr. Merkenr. A2013-389976 Dato 19.11.2013 Eier Innmeldt av Privat,BERGEN TOMTESELSKAP AS Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no Målt energibruk: 2 815 598 kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: 2 522 708 kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 29 289 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf. 08049. naring.enova.no

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se www.energimerking.no/beregninger Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1994 BRA: 8387,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN - 5.018 For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske svarer@enova.no standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009. (www.energimerking.no/ns3031) og sist endret i januar 2012. NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på www.energimerking.no

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Åsane Senter 1 Gnr: 188 Postnr/Sted: 5116 ULSET Bnr: 100 Dato: 19.11.2013 15:46:59 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2013-389976 Festenr: Bygnnr: 9522735 Ansvarlig for energiattesten: Privat,BERGEN TOMTESELSKAP AS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttervegg Tiltak 2: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Tiltak 3: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 4: Behovstyring av ventilasjon Tiltak på varmeanlegg Tiltak 5: Varmepumpe Generell informasjon For utfyllende beskrivelse av tiltak se Multiconsult rapport; 614900-8-RIEN-RAP-001

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Åsane Senter 1 Gnr: 188 Postnr/Sted: 5116 ULSET Bnr: 100 Dato: 19.11.2013 15:46:59 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2013-389976 Festenr: Bygnnr: 9522735 Ansvarlig for energiattesten: Privat,BERGEN TOMTESELSKAP AS Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 1994 Areal yttervegger 3317 m² Areal tak 3090 m² Areal gulv 2346 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 753 m² Oppvarmet BRA 8387 m² Totalt BRA 8387 m² Oppvarmet luftvolum 22227 m³ U-verdi for yttervegger 0,60 W/(m² K) U-verdi for tak 0,22 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,17 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,16 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 9,0 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 66,9 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 61 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 61 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 2,85 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,20 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,2 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 86 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 142 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 240 %

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 52 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,34 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,21 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,66 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Olje; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,90 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,90 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,88 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,10 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,10 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,77 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning 19.11.2013 Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Multiconsult AS Ragnhild Soldal Sjøholt

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 3221738 kwh/år 384,0 kwh/(m² år) 1980522 kwh/år 337,6 kwh/(m² år) 2831788 kwh/år 2522708 kwh/år 29289 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år 2815598 kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 2998581 kwh/år 223157 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 3221738 kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

4. Andre målinger

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.01 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, poststed Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Åsane Senter 1 Gnr.: / Bruksnr.: 188/100 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD 1971-2000 Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: 93092977 maren.olsen@gk.no 952 391 992 97 08 70 54 anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.01 1975 Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Byggetrinn 1 1975 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 267 583 Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 173 575 Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #DIV/0! 441 158 #DIV/0! 3,4 54,9 Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 JA JA JA JA NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Gammelt anlegg som er moden for utskiftning. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: kl. 00.00-24.00 (Mandag-Søndag) Energivurdering utført : 30/9 og 01/10-13 av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 20 900 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 17 800 m³/h Målt Prosjekterte luftmengder: 21 570 m3/h, noe usikre målepunkt Prosjekterte luftmengder: 21 570 m3/h, noe usikre målepunkt. Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft Totaltrykkheving vifte avtrekk 298 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte Pa 180 1465 1302 O/min Målt Turtall motor Turtall vifte Statisk trykk Statisk trykk 140 224 1460 913 O/min Målt Reimdreven vifte Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 31,4 32,5 33,4 cosf 11,10 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 24,1 25,4 25,6 cosf 8,77 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 1,0 1,0 1,0 cosf 0,40 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 160 Skive motor Turtall til.vifte 3 stk. 592x592x534 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 43 Pa Målt Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Ikke mulig å måle da viften står i et stort vifterom 16 14,5 Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Flter avtrekk type/kvalitet 8 stk. 592x592x534 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 73 Pa Målt Veldig skitne filter, bør byttes etter hvert Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - El-kjel Oljekjel som spisslast Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Vanskelig å beregne Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 18,4 23 12,8 55 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Roterende gjenvinner Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr 55 % Tilluftsmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 55 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer Avkastmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 90 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer. NB! Dette var noe høyt for en så gammel gjenvinner og målepunktene kan være noe usikre. Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målingene er tatt når anlegget går på full hastighet. Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Erfaring tilsier at avkastmetoden er den metoden som gir det sikreste resultatet. Avkastmetoden beregner i dette tilfelle en gjenvinningsgrad på 90 %, dette er noe høyt med tanke på anleggets alder. Målte temperaturer: Tilluft: 18,4 grader, inntak: 12,8 grader, avtrekk: 23 grader og avkast: 13,6 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.01 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI Ikke fremvist Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Anleggsbeskrivelse NEI Ikke fremvist Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA 1975 FDV - dokumentasjon Områdedekning for hvert system NEI Ikke fremvist Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider NEI JA JA 2013 Ikke fremvist 2013 SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI Ikke fremvist Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men gir lite informasjon. Lite info i FDV. NEI Ikke fremvist SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.01 Type Ingen info Fabrikat / serienr. Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Gammelt, fra 1975. Moden for utskiftning. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Noe nytt, ellers alt fra 1975. Moden for utskiftning. Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT OK Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Defekt inntaksspjeld Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Kommentarer/meldinger Defekt inntaksspjeld, dette bør byttes snarest. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.01 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK OK OK OK Friskludt spjeld er defekt, står alltid åpent. 1975 Gjenvinner går i maks. Mangler omluftspjeld. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) JA OK JA JA NEI NEI Swema 3000 Mye smuss 1/1 og 1/2 Spesifikasjon av måleusikkerhet Total tilluftsmengde: Prosjektert 21570 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 19900 m 3 /h Noe usikre målepunkt Noe usikre målepunkt Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 21570 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 17800 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK OK NEI Er ikke kjøleanlegg Mangler dokumentasjon Kommentar Manglende dokumentasjon på luftmengder. Ikke mulig å måle trykkhevning på tilluftsviftepga plassering. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.02 Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, poststed Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Åsane Senter 1 Gnr.: / Bruksnr.: 188/100 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD 1971-2000 Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: 93092977 maren.olsen@gk.no 952 391 992 97 08 70 54 anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.02 1983 Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Byggetrinn 2 1975 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 219 286 Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 175 470 Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! 394 756 #DIV/0! 3,2 65,3 Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 JA JA JA JA NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Gammelt anlegg som er moden for utskiftning. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: kl. 00.00-24.00 (Mandag-Søndag) Energivurdering utført : 30/9 og 01/10-13 av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.02 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 22 290 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 22 650 m³/h Målt Prosjekterte luftmengder: 22.000 m3/h Prosjekterte luftmengder: 22.000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 580 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 530 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte 260 1460 898 O/min Målt Turtall motor Turtall vifte Statisk trykk Statisk trykk 160 224 1465 1046 O/min Målt Reimdreven vifte Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 32,6 33,7 31,5 cosf 11,42 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 24,1 25,4 25,6 cosf 8,67 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 160 Skive motor Turtall til.vifte Hel og halv hastighet 3 stk. 892x490x635 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 189 Pa Målt Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 14,5 10 Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Slitt, laget nye målepunkt. Flter avtrekk type/kvalitet 6 stk. 592x592x534 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 70 Pa Målt Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Ja / nei: Annet prinsipp temp. regulering Utekompensert tilluft Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - El-kjel Oljekjel som spisslast Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Vanskelig å beregne Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 20,7 24,2 14,1 65 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Temp ute ved hjelp av avkasttemp. % Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Roterende gjenvinner Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr 65 % Tilluftsmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 65 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer Avkastmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 97 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer. NB! Dette var noe høyt for en så gammel gjenvinner og målepunktene kan være noe usikre. Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målingene er tatt når anlegget går på full hastighet. Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Erfaring tilsier at avkastmetoden er den metoden som gir det sikreste resultatet. Avkastmetoden beregner i dette tilfelle en gjenvinningsgrad på 97 %, dette er noe høyt med tanke på anleggets alder. Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 65 %. Målte temperaturer: Tilluft: 20,7 grader, inntak: 14,1 grader, avtrekk: 24,2 grader og avkast: 15,6 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.02 Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner NEI Ikke fremvist Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene NEI NEI NEI NEI NEI Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Anleggsbeskrivelse NEI Ikke fremvist Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA 1983 FDV - dokumentasjon Områdedekning for hvert system NEI Ikke fremvist Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider NEI JA JA 2013 Ikke fremvist 2013 SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI NEI Ikke fremvist Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men gir lite informasjon. Lite info i FDV. NEI Ikke fremvist SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.02 Type Flakt Lite dokumentasjon Fabrikat / serienr. J-0510.2633-044 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Lamper defekt Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Noe nytt, ellers fra 1983 Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Mye rot på teknisk rom Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Gjenvinner hadde stoppet, resatt. Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Kommentarer/meldinger Nytt motorvern på TV/AV. 1/1-1/2 hastighet. Lamper defekt i tavle, må byttes. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.02 Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. OK Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK OK OK OK Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet JA OK JA JA NEI NEI Swema 3000 Noe rusk 1/1 og 1/2 Total tilluftsmengde: Prosjektert 22000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 22290 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 22000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 22650 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA FÅR IKKE KONTROLLERT JA JA NEI Er ikke kjøleanlegg Mangler dokumentasjon Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.01 (BT3) Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, poststed Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Åsane Senter 1 Gnr.: / Bruksnr.: 188/100 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD 1971-2000 Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: 93092977 maren.olsen@gk.no 952 391 992 97 08 70 54 anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.01 (BT3) Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 1994 Byggeår: 1975 Areal(m 2 ): Byggetrinn 3-1 og 2 etg, terapi 3. etg. Takhøyde (m): Timer/døgn 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): Timer 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 144 017 Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 81 082 Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #DIV/0! 225 099 #DIV/0! 1,7 74,1 Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 JA JA JA JA NEI NEI BØR VURDERES NEI NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Det er i dag installert reimdrevne vifter, her kan det anbefales å installere direktedrevne kammervifter. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: kl. 00.00-24.00 (Mandag-Søndag) Energivurdering utført : 30/9 og 01/10-13 av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.01 (BT3) Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 19 600 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 19 500 m³/h Målt Dårlige målepunkt. Prosjekterte luftmengder: 22.000 m3/h Dårlige målepunkt. Prosjekterte luftmengder: 22.000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 120 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 165 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte 180 1445 1124 O/min Målt Turtall motor Turtall vifte Statisk trykk Statisk trykk 200 132 1445 2189 O/min Målt Reimdreven vifte Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 11,3 11,3 10,9 cosf 3,91 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 15,6 14,6 15,8 cosf 5,37 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 140 Skive motor Turtall til.vifte Hel og halv hastighet 2 stk. 592x592x292, 2 stk. 592x592x292 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 53 Pa Målt Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 5,1 5,1 Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk. 592x592x534, 2 stk. 592x287x534 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 48 Pa Målt Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Utekompensert tilluft JA Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - El-kjel Oljekjel som spisslast Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Vanskelig å beregne Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 21 23,2 14,7 74 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Roterende gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Tilluftsmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 74 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer Avkastmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 34 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 74 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målingene er tatt når anlegget går på full hastighet. Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Erfaring tilsier at avkastmetoden er den metoden som gir det sikreste resultatet. Avkastmetoden beregner i dette tilfelle en gjenvinningsgrad på 34 %. Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 74 %. Målte temperaturer: Tilluft: 21 grader, inntak: 14,7 grader, avtrekk: 23,2 grader og avkast: 21 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.01 (BT3) Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA 1994 FDV - dokumentasjon Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider NEI NEI NEI NEI JA JA JA JA JA JA JA Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 2013 2013 SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget JA JA 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men gir lite informasjon. God FDV-dokumentasjon NEI Ikke fremvist SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.01 (BT3) Type PM Luft Fabrikat / serienr. 239357 BARA 15 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT KONTROLLERT KONTROLLERT Ekstremt mye rot!! Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT KONTROLLERT KONTROLLERT Kommentarer/meldinger Teknisk rom blir brukt som oppbevaringsrom, veldig mye rot. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.01 (BT3) Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. OK Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK OK OK OK Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet OK JA JA JA JA NEI NEI Swema 3000 Noe korrosjon i inntakskammer 1/1 og 1/2 Total tilluftsmengde: Prosjektert 22000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 19600 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 22000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 19500 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA FÅR IKKE KONTROLLERT JA JA NEI Er ikke kjøleanlegg Mangler dokumentasjon FDV- dokumentasjon fra 1994. Kommentar Noe korrosjon i inntakskammer. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: 36.02 (BT3) Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no VENT. INNHOLD Side 1

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, poststed Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Åsane Senter 1 Gnr.: / Bruksnr.: 188/100 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD 1971-2000 Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.nummer Telefonnr.: E-post: 93092977 maren.olsen@gk.no 952 391 992 97 08 70 54 anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid 36.02 (BT3) Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 1994 Byggeår: 1975 Areal(m 2 ): Byggetrinn 3, 3-4 etg., nattevåk, u. etg og 1. etg Takhøyde (m): Timer/døgn 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): Timer 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming 224 275 Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift 74 506 Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 2 gjennomgått m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #DIV/0! 298 781 #DIV/0! 1,9 50,0 Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått % h -1 JA JA JA JA NEI NEI BØR VURDERES NEI NEI BØR VURDERES NEI Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget NEI NEI BØR VURDERES BØR VURDERES NEI NEI Kommentarer Det er i dag installert reimdrevne vifter, her kan det anbefales å installere direktedrevne kammervifter. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: kl. 00.00-24.00 (Mandag-Søndag) Energivurdering utført : 30/9 og 01/10-13 av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell 36.02 (BT3) Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning 15 800 m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid 15 200 m³/h Målt Prosjekterte luftmengder: 16.000 m3/h Prosjekterte luftmengder: 16.000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 130 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 125 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte 132 1445 2518 O/min Målt Turtall motor Turtall vifte Statisk trykk Statisk trykk 200 118 1430 2424 O/min Målt Reimdreven vifte Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 13,4 13,5 12,7 cosf 4,62 kw Målt Vifteeffekt avtrekk i driftstid 11,8 12,1 12,0 cosf 3,91 kw Målt Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 230 Skive motor Turtall til.vifte Hel og halv hastighet 1 stk. OPGH-242412 og 2 stk. 592x592x292 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 61 Pa Målt Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 5,1 3,3 Reimdreven vifte Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Flter avtrekk type/kvalitet 1 stk. 592x592x534, 2 stk. 592x592x534 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 102 Pa Målt Set-punkt tilluft Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Utekompensert tilluft JA Varmebatteri, type / brensel Vannbårent batteri - El-kjel Oljekjel som spisslast Varmebatteri vann, effekt totalt Utregning Skriv inn resultat kw Vanskelig å beregne Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw Sum kw 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 19,2 23,7 14,7 50 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Batteri / glycol gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Tilluftsmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 50 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer Avkastmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 31 % ved fult pådrag og målte luftmengder og temperaturer. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 50 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målingene er tatt når anlegget går på full hastighet. Vi har to metoder for å beregne varmegjenvinningsgrad, tilluftsmetoden og avkastmetoden. Erfaring tilsier at avkastmetoden er den metoden som gir det sikreste resultatet. Avkastmetoden beregner i dette tilfelle en gjenvinningsgrad på 31 %. Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 50 %. Målte temperaturer: Tilluft: 19,2 grader, inntak: 14,7 grader, avtrekk: 23,7 grader og avkast: 21,5 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.02 (BT3) Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA 1994 FDV - dokumentasjon Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter Oversikt over driftstider NEI NEI NEI NEI JA JA JA JA JA JA JA Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon 2013 2013 SD-anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp NEI Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget JA JA 1994 FDV - dokumentasjon 1994 FDV - dokumentasjon Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Kommentarer/meldinger SD-anlegg tilgjengelig, men gir lite informasjon. God FDV-dokumentasjon NEI Ikke fremvist SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr. 36.02 (BT3) Type PM Luft Fabrikat / serienr. 239357 BARA 10 Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT KONTROLLERT KONTROLLERT Ekstremt mye rot!! Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT KONTROLLERT KONTROLLERT Kommentarer/meldinger Teknisk rom blir brukt som oppbevaringsrom, veldig mye rot. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status 36.02 (BT3) Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. OK Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK OK OK OK Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet JA JA JA JA NEI NEI Swema 3000 1/1 og 1/2 Total tilluftsmengde: Prosjektert 16000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt 15800 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 16000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 15200 m 3 /h Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA FÅR IKKE KONTROLLERT JA JA NEI Er ikke kjøleanlegg Mangler dokumentasjon FDV- dokumentasjon fra 1994. Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger kjel og varmeanlegg ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr. 1.01 ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste 2 - Dokumentasjonsliste Sjekkliste for tekniske data vedrørende kjelanlegget. Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende kjelanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr. 1.01 Versjonsnr. 1.01 Sjekkliste for fullstendighetskontroll av kjelanlegget, inkl. Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr. 1.01 Engangsvurdering av varmeanlegg Funksjons-, dimensjonering- og engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Versjonsnr. 1.01 NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Versjonsnr. 1.01 Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no INNHOLD Side 1

Energivurdering av kjeleanlegg I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av kjelanlegg i henhold til 19 Energimerkeforskriften, Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Audun Titlestad A. Titlestad AS Dyngelandsveien 102A, 5226 Nesttun Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Telefonnr.: 55 10 06 06 / 91 59 54 70 E-post: post@titlestad.as Org.nummer NO959 643 350mva Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Midtbygda sykehjem, Åsane senter 1, (kjele nr. 1) Bergen Postnummer: Poststed: 5116 Ulset Gnr.: 188 Bruksnr.: 100 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Osvald Fyllingen Telefonnr.: E-post: 48024470 x Systeminformasjon System nr. Installasjonsår kjel Kjelstørrelse (kw) Systemet betjener Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel x Type lokale: Sykehjem Ant. personer: 1980 Instår.brenner 2002 Byggeår bygn.: 1973 Bruksareal (m 2 ): 600 Grunnlast eller spisslast: Spisslast Brensel: Fyr 1 Volum (m 3 ): Oppsummering av kjelanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Energibruk Spesifikk kjeleffekt: Spesifikk oppvarming: Årsvirkningsgrad: kwh/år W/m 2 kwh/(m 2 *år) % Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Engangsvurdering (15 års) Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekklisten gjennomgått Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslåtte tiltak krysses av i meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Kjelanlegg Fylles ut både ved energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år Utbedring / utskifting av brenner til kjel Isolering av rør, ventiler, pumper etc. Utbedring / Utskifting av kjel Installere automatisk kjelvelgersentral Ombygging til mengderegulert system Utbedring / Utskifting av sirkulasjonspumper Varmeanlegg Fylles ut kun ved engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Innregulering av varmeanlegg Montere termostatstyrte radiatorventiler Overg. til varmeanlegg basert på biobrensel Overg. til varmeanleggbasert på solenergi Shuntregulering med utetemperaturkompensering og nattsenking Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Under ombygging Overgang til fjernvarme Installere varmepumpe Installere og gjennomføre individuell måleravlesning og avregning i brukerenhetene Ingen tiltak identifisert for varmeanlegget Kommentarer Audun Titlestad, Nesttun 12. november 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjeleanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjelanlegget Bygnings nr.: Midtbygda sykehjem, kjele nr. 1 venstre System nr.: Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - eller Nominell Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Mangel/kommentar Kjel benyttes til oppvarming Kjel benyttes til ventilasjon Kjel benyttes til tappevann Ja Ja Ja Kjel type/modell CTC 1200/ / 500 Kjelens prod.dato(år) 1973 Kjelens serienummer Nominell (produsert) effekt kjel 50931 500Mcal/h kw Brenner type/modell Bentone / BEO50-2/2FR Brenner prod.dato (år) 2002 Brenner serienummer Brennerregulering (modulerende eller oppgi antall trinn) Oljetrykk på dyse 1347979 12 2 bar Type dyse / alder dyse 4,0gl+3,5gl/60 o / 2011 år Navn og nummer på måleinstrument MRU DELTA 65 / 26483 Siste kalibrering instrument / gyldighet på dette / t.o.m. 2013 dato Produsert effekt (maks) 600 kw Avlest Produsert effekt (min) 142 kw Avlest Kjeltemperatur (maks) 95 C Avlest Kjeltemperatur (min) 50 C Avlest Røykgasstemperatur maks effekt 198 C Målt Røykgasstemperatur min effekt 145 C Målt O 2 (tørr gass) ved maks effekt 5,1 % Målt O 2 (tørr gass) ved min effekt 6,4 % Målt CO 2 (tørr gass) ved maks effekt 12,5 % Målt CO 2 (tørr gass) ved min effekt 11,5 % Målt CO ved maks effekt 0 ppm Målt CO ved maks/min effekt 0 ppm Målt Sottall ved maks effekt 0-1 Bach. Målt Sottall ved min effekt 0-1 Bach. Målt Brenselforbruk siste driftsår 1/1 2012= 26967 liter 12/11-13= 30725 ltr Varighet varm kjel siste driftsår kjelen er varm hele året timer Gangtid brenner siste driftsår timer 12/11-13= 1874timer Fyrteknisk virkningsgrad (momentan) 93 % % Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg 20 kw - 100 kw Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg over 100 kw - - % % Kommentarer Versjonnummer 1.01 Audun Titlestad, Nesttun 12. november 2013 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjelanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon Bygnings nr.: Midtbygda sykehjem, kjele nr. 1 venstre System nr.: Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Nei Sjekkliste driftsrutinger opphengt i fyrrom Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk Angi fra hvilke tekniske anlegg og målefrekvens Ja Nei Servicerappport Finnes utstyr for /timetellere over år til kjel Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Ja Ja Nei Mengdemåler timetellere SD anlegg Anleggsbeskrivelse Ja Varmeeffekt 600kW Områdedekning for hvert system Nei Oversikt over driftstider SD anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp SD anlegg Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoll/loggbok for gangtid, innkjøpt energi, årskontroll og Nei 5-årskontroll Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, Nesttun 12. november 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Midtbygda sykehjem, kjele nr. 1 venstre System nr.: SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Data fra sist funksjonskontroll kan brukes der det er relevant såfremt det har vært utført service med funksjonskontroll siste 2 år: Dette der det er relevant for å unngå driftsforstyrrelser Type / Modell Verdi/status CTC 1200 500Mcl/h Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Avlest Mangel/kommentar Fabrikat CTC Avlest Serienummer 50931 Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle (dampanlegg) Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer Ja Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ja Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader eller mangler i komponenter i teknisk rom. Ja Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i komponenter i teknisk rom. Ja Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner og øvrig roterende utstyr Nei Avlesning av vanntemperaturer og andre målepunkter (tidsserie over aktuell tidsperiode) Nei Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, Nesttun 12. november 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 3 (FULLST.K) Side 5

Energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år ARKOVERSIKT Iht 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Oppsummering og anbefalinger kjel og varmeanlegg ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjonsnummer Versjonsnr. 1.01 ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste 2 - Dokumentasjonsliste Sjekkliste for tekniske data vedrørende kjelanlegget. Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende kjelanleggets tilstand og operasjon. Versjonsnr. 1.01 Versjonsnr. 1.01 Sjekkliste for fullstendighetskontroll av kjelanlegget, inkl. Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjonsnr. 1.01 Engangsvurdering av varmeanlegg Funksjons-, dimensjonering- og engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Versjonsnr. 1.01 NB! ENKELTE CELLER INNEHOLDER VIKTIGE MERKNADER / VEILEDNINGER. Versjonsnr. 1.01 Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no Hjelp til gjennomføring, kontakt Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no INNHOLD Side 1

Energivurdering av kjeleanlegg I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av kjelanlegg i henhold til 19 Energimerkeforskriften, Signatur og dato nederst på siden. Ved opplasting i Energimerkesystemet autentiseres energirådgiver og krysser av for kompetanse Energirådgivers navn Firma Gateadresse, postnr, poststed Audun Titlestad A. Titlestad AS Dyngelandsveien 102A, 5226 Nesttun Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Telefonnr.: 55 10 06 06 / 91 59 54 70 E-post: post@titlestad.as Org.nummer NO959 643 350mva Anleggsinformasjon Gateadresse Kommune Matrikkeldata Anleggseier Gateadresse, postnr, poststed Kontaktperson Midtbygda sykehjem, Åsane senter 1, (kjele nr. 2) Bergen Postnummer: Poststed: 5116 Ulset Gnr.: 188 Bruksnr.: 100 Bygningsnr.: Seksjonsnr.: Bergen Kommune Org.nummer Osvald Fyllingen Telefonnr.: E-post: 48024470 x Systeminformasjon System nr. Installasjonsår kjel Kjelstørrelse (kw) Systemet betjener Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel x Type lokale: Sykehjem Ant. personer: 1973 Instår.brenner 2004 Byggeår bygn.: 1973 Bruksareal (m 2 ): 600 Grunnlast eller spisslast: Spisslast Brensel: Fyr 1 Volum (m 3 ): Oppsummering av kjelanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Energibruk Spesifikk kjeleffekt: Spesifikk oppvarming: Årsvirkningsgrad: kwh/år W/m 2 kwh/(m 2 *år) % Kommentarer Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Engangsvurdering (15 års) Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekklisten gjennomgått Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Foreslåtte tiltak krysses av i meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Kjelanlegg Fylles ut både ved energivurdering av kjelanlegg og engangskontroll av varmeanlegg eldre enn 15 år Utbedring / utskifting av brenner til kjel Isolering av rør, ventiler, pumper etc. Utbedring / Utskifting av kjel Installere automatisk kjelvelgersentral Ombygging til mengderegulert system Utbedring / Utskifting av sirkulasjonspumper Varmeanlegg Fylles ut kun ved engangsvurdering av varmeanlegg eldre enn 15 år. Innregulering av varmeanlegg Montere termostatstyrte radiatorventiler Overg. til varmeanlegg basert på biobrensel Overg. til varmeanleggbasert på solenergi Shuntregulering med utetemperaturkompensering og nattsenking Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Under ombygging Overgang til fjernvarme Installere varmepumpe Installere og gjennomføre individuell måleravlesning og avregning i brukerenhetene Ingen tiltak identifisert for varmeanlegget Kommentarer Audun Titlestad, Nesttun 15. november 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjeleanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 1: Tekniske data for kjelanlegget Bygnings nr.: Midtbygda sykehjem, kjele nr. 2 høyre System nr.: Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - eller Nominell Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Mangel/kommentar Kjel benyttes til oppvarming Kjel benyttes til ventilasjon Kjel benyttes til tappevann Ja Ja Ja Kjel type/modell CTC 1200/ / 500 Kjelens prod.dato(år) 1973 Kjelens serienummer Nominell (produsert) effekt kjel 600 17669 kw Brenner type/modell Bentone / BEO50-2/2 Brenner prod.dato (år) 2004 Brenner serienummer Brennerregulering (modulerende eller oppgi antall trinn) Oljetrykk på dyse 1627103 12 2 bar Type dyse / alder dyse 4,0g 60 o / 2011 år Navn og nummer på måleinstrument MRU DELTA 65 / 26483 Siste kalibrering instrument / gyldighet på dette / t.o.m. 2013 dato Produsert effekt (maks) 600 kw Avlest Produsert effekt (min) 142 kw Avlest Kjeltemperatur (maks) 95 C Avlest Kjeltemperatur (min) 50 C Avlest Røykgasstemperatur maks effekt 218 C Målt Røykgasstemperatur min effekt 145 C Målt O 2 (tørr gass) ved maks effekt 5,2 % Målt O 2 (tørr gass) ved min effekt 4,7 % Målt CO 2 (tørr gass) ved maks effekt 124 % Målt CO 2 (tørr gass) ved min effekt 12 % Målt CO ved maks effekt 0 ppm Målt CO ved maks/min effekt 0 ppm Målt Sottall ved maks effekt 0-1 Bach. Målt Sottall ved min effekt 0-1 Bach. Målt Brenselforbruk siste driftsår 1/1 2012= 21773 liter 15/11-13= 04252 ltr Varighet varm kjel siste driftsår timer Gangtid brenner siste driftsår 1/1 2012 = 3751 timer 15/11-13= 4922timer Fyrteknisk virkningsgrad (momentan) 93 % % Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg 20 kw - 100 kw Beregnet driftsvirkningsgrad kjelanlegg over 100 kw - - % % Kommentarer Versjonnummer 1.01 Audun Titlestad, Nesttun 15. november 2013 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no

Energivurdering av kjelanlegg Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon Spesifisert liste over tekniske installasjoner Bygnings nr.: Midtbygda sykehjem, kjele nr. 2 høyre System nr.: Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Nei Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk Angi fra hvilke tekniske anlegg og målefrekvens Ja 2011 Servicerappport brenner SD anlegg Finnes utstyr for /timetellere over år til kjel Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Ja SD anlegg Nei Mengdemåler timetellere SD anlegg Anleggsbeskrivelse Varmeeffekt Nei 600kW elektrisk anlegg Områdedekning for hvert system Nei Oversikt over driftstider SD anlegg Temperaturregulering, type og prinsipp SD anlegg Vedlikeholdsprotokoll for alle kjelanlegg, inklusive protokoll/loggbok for gangtid, innkjøpt energi, årskontroll og Nei 5-årskontroll Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, Nesttun 15. november 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

ENERGIVURDERING AV KJELANLEGG I henhold til n.n i forskrift til energiloven av (dato/år) Iht. 14 i "Forskrift om energimerking av bygninger og energivurderinger av tekniske anlegg" Bygnings nr.: Midtbygda sykehjem, kjele nr. 2 høyre System nr.: SJEKKLISTE 3: Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. kjel Data fra sist funksjonskontroll kan brukes der det er relevant såfremt det har vært utført service med funksjonskontroll siste 2 år: Dette der det er relevant for å unngå driftsforstyrrelser Type / Modell Verdi/status CTC 1200 Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Avlest Mangel/kommentar Fabrikat CTC Avlest Serienummer 17669 Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle (dampanlegg) Visuell kontroll av sikringer, motorvern og releer Ja Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Ja Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader eller mangler i komponenter i teknisk rom. Ja Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i komponenter i teknisk rom. Ja Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner og øvrig roterende utstyr Nei Avlesning av vanntemperaturer og andre målepunkter (tidsserie over aktuell tidsperiode) Nei Kommentarer/meldinger Audun Titlestad, Nesttun 15. november 2013 Versjonnummer 1.01 Mer informasjon: www.energimerking.no Henvendelser: Enova Svarer på 08049 eller svarer@enova.no eller www.enova.no KJEL - SJEKK 3 (FULLST.K) Side 5

Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) Tinglyste heftelser på eiendom Utslippstillatelser (data fra KLIF (tidligere SFT), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) Oljetanker registrert av Brannvesenet Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: Relevante registreringer på naboeiendommer Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1

Utlistet 01.03.2013 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 188/100/0 Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Åsane Senter Bergen Kommune 1.1.1977 Åsane Senter Bergen Kommune 24.11.2003 I bruk Aktsomhetsbedrifter 2007 Virksomhetsnavn Bransjekode Tannklinikken På Midtbygda Sjukeheim 85130 Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte HEIDE ANNE METTE FYSIOTERAPEUT 85.142 Fysioterapitjeneste 0 TANNKLINIKKEN PÅ MIDTBYGDA SJUKEHEIM 85.130 Tannhelsetjenester 0 MIDTBYGDA SYKEHJEM 85.118 Somatiske sykehjem 288 ÅSANE BYDEL 85.142 Fysioterapitjeneste 19 Side 2

Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 188/100/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #S#³h %U%U#S Side 3

Side 4

5. Andre aktuelle vedlegg

BERGEN KOMMUNALE BYGG Midtbygda sjukeheim Brannteknisk risikovurdering

Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1. Underlagsdokumenter og underlagstegninger...1 1.2. Lover, forskrifter, standarder, m.v. som er lagt til grunn i prosjektering...2 1.3. Definisjoner...2 1.4. Forutsetninger knyttet til risikovurdering...3 1.5. Overordnet sjekkliste...4 2 REGELVERK / KRAV TIL BYGNINGEN... 5 2.1 Generelt...5 2.2 Overordnet krav til oppgradering av bygningen...5 2.3 Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK 7-21)...5 3 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING... 6 3.6 7-22 Risikoklasser og brannklasser...7 3.7 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann...7 3.8 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann, del 3, sikkerhet ved eksplosjon8 3.9 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk...9 3.10 7-24, del 2, antennelse og utvikling av brann...9 3.11 7-24, del 3a, brannceller...10 3.12 7-24, del 3b, brannseksjoner...14 3.13 7-24, del 4, Tekniske installasjoner...14 3.14 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann...16 3.15 7-26 Brannspredning mellom byggverk...16 3.16 7-27 Rømning av personer (del 2, tiltak for å påvirke rømningstider).16 3.17 7-27 Rømning av personer (del 3, utgang fra branncelle)...18 3.18 7-27 Rømning av personer (del 4, rømningsvei)...20 3.19 7-28 Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap...23 4 ORGANISATORISKE TILTAK... 24 5 RISIKOVURDERING... 26 6 REFERANSER... 30 7 TEGNINGSLISTE... 31 rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 1

1 INNLEDNING Sweco er engasjert av Bergen kommunale bygg for å utarbeide en brannteknisk risikovurdering av Midtbygda sjukeheim, i Bergen kommune, som del av dokumentasjon av brannsikkerhet i objektet. Den branntekniske løsningen fremkommer, i tillegg til denne rapporten, også i form av skisserte endringer på kommunens egne branntegninger. 1.1. Underlagsdokumenter og underlagstegninger Rapporten er gjort med utgangspunkt i en befaring av objektet, med stikkprøvekontroll av installasjoner og bygningsdeler. I tillegg danner følgende dokumenter underlag for de branntekniske vurderingene i dette notatet: Underlag/ Datert Dokument Utført av firma Tegningsnr 340401k1 28.12.04 Bygg 1, plan kjeller Bergen kommunale bygg 34040101 28.12.04 Bygg 1, plan 1. etasje Bergen kommunale bygg 34040102 23.05.07 Bygg 1, plan 2. etasje Bergen kommunale bygg 34040103 23.05.07 Bygg 1, plan 3. etasje Bergen kommunale bygg 340401L1 23.05.07 Bygg 1, plan loft Bergen kommunale bygg 34040150 09.01.96 Bygg 1, tverrsnitt Bergen kommunale bygg 340402k1 23.05.07 Bygg 2, plan kjeller Bergen kommunale bygg 34040201 23.05.07 Bygg 2, plan 1. etasje Bergen kommunale bygg 34040202 20.01.05 Bygg 2, plan 2. etasje Bergen kommunale bygg 34040203 28.12.04 Bygg 2, plan 3. etasje Bergen kommunale bygg 340402L1 23.05.07 Bygg 2, plan loft Bergen kommunale bygg 34040250 09.01.96 Bygg 2, snitt A og B Bergen kommunale bygg 340403k1 23.05.07 Bygg 3, plan kjeller Bergen kommunale bygg 34040301 23.05.07 Bygg 3, plan 1. etasje Bergen kommunale bygg 34040302 28.12.04 Bygg 3, plan 2. etasje Bergen kommunale bygg 34040303 28.12.04 Bygg 3, plan 3. etasje Bergen kommunale bygg 34040304 23.05.07 Bygg 3, plan 4. etasje Bergen kommunale bygg 34040350 09.01.96 Bygg 3, snitt A, B, C, D Bergen kommunale bygg Situasjonsplan Situasjonsplan Origo arkitektgruppe AS Underlagstegningene blir påført endringer av Sweco. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 1

1.2. Lover, forskrifter, standarder, m.v. som er lagt til grunn i prosjektering Prosjektet er utført på grunnlag av følgende lover, forskrifter, veiledninger, standarder, m.v.: Brann- og eksplosjonsvernloven. [1] Forskrift om brannfarlig vare [2] Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften / FF) [3] Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn [4] Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) [5] Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997 (TEK) [6] Veiledning til teknisk forskrift (4.utgave, VTEK) [7]. 1.3. Definisjoner Følgende definisjoner benyttes konsekvent i denne rapporten: Avvik: Feil og mangler avdekket i bygningen eller i branndokumentasjonen til bygningen. Fravik: Teknisk tilstand i bygningen som fraviker fra preakseptert løsning (VTEK). TEK kan likevel være tilfredsstilt, men dette må i så fall dokumenteres særskilt. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 2

1.4. Forutsetninger knyttet til risikovurdering Følgende forutsetninger er lagt til grunn for vurdering av den branntekniske statusen for bygget. Det er viktig at disse forutsetningene inngår i drifting av objektet. Informasjon om bygningen Navn/adresse på objektet Midtbygda sjukeheim Gårds- og bruksnr/kommune 0188 0100 Bergen Byggeår / Ombygging - tilbygg 1975 1981 1994 1997 Antall etasjer 5 tellende i byggetrinn 3, ellers 4 tellende Grunnflate Ca 3.000 m 2 Totalt bruttoareal Ca 10.000 m 2 Avstand til nabobygg Mer enn 8 m. Ønsker byggeier sikkerhetsnivå Det er ikke lagt slike føringer i prosjektet, det vil fremkomme av som er over minimumskravet? rapporten dersom det anbefales tiltak som er ut over Særskilt brannobjekt iht. 13 i Brann- og eksplosjonsloven? minimumskravet. Ja Forutsetninger Kriterier Merknad Bruk/virksomhet Sykehjem RKL6 Brannklasse BKL 3 Personbelastning Ca 150. 120 sengeplasser Brannenergi 50-400 MJ/m 2 omhylingsflate. Iht. NBI 520.333. Gammelt eller nytt bygg (Nytt bygg vil si iht. byggeforskrift av 1985 eller senere) Hvis gammelt bygg; oppgradert iht. FOBTOB? Brannfarlig vare Spesielle områder med forhold som gjør at VTEK ikke kan benyttes som referanse Midtbygda sjukeheims to første byggetrinn ble utført før 1985. Byggetrinn 3, tilbygg og ombygging utført etter 1985. Nei Ja, gass under trykk (oksygen og acetylen) samt bensin. Nei Utgangspunkt for vurdering av Forebyggendeforskriften / TEK, se kapittel 2.2 bygningen Tiltaksklasse ved ny 3, på grunn av fravik fra VTEK. byggemelding Kontrollform Sidemannskontroll Brannvesenets beredskap og I henhold til Dimensjoneringsforskriften. utstyr Innsatstid brannvesenet Ca 10 minutter Kasernert mannskap: Ja Nei Brannsikringstiltak som krever Brannalarmanlegg ettersyn internt og eksternt Markeringslys/ledelys Brannsikringstiltak som krever ettersyn internt Slokkeapparater Branncellebegrensende bygningsdeler rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 3

1.5. Overordnet sjekkliste Risiko defineres som et produkt av sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser. I denne rapporten fokuseres det på de risikoforholdene ved bygget som har med brannsikkerhet å gjøre. Dette gjelder ikke bare de bygningstekniske forholdene, men også de organisatoriske forholdene som kan medføre øket brannrisiko i bygningen. rao4n 2008-01-23 I veiledningen til Forebyggendeforskriften, 2-1 er følgende momenter listet opp som viktig å avdekke av eier gjennom en risikoanalyse. Momenter Kommentar 1. Byggverket oppfyller de forskriftskrav og forutsetninger som var stilt da Ikke relevant, da byggverket ble oppført som nytt (spesifikk brannbelastning, bygget i sin helhet hovedbygningsdeler, bære- og skillekonstruksjoner, seksjoneringer, rømningsveier, automatiske alarm-/slokkeanlegg, organisatoriske tiltak, vurderes iht. TEK (jfr. kap. 2.2) adkomst for brannvesenet, slokkevann osv.). 2. Nåværende bruk av byggverket er i samsvar med forutsetninger ved oppføring og om det har skjedd vesentlig endring av byggverket, bruksendringer eller vesentlige endringer av tidligere drift (se eksempler under Andre risikoforhold ). 3. Byggverket med nåværende bruk oppfyller sikkerhetsnivået etter dagens utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger) i TEK og REN (VTEK), (uansett oppføringstidspunkt) eller forutsetninger som følge av analyse og/eller beregninger (nyere byggverk etter TEK). 4. Sikkerheten er ivaretatt i byggverk som brukes samtidig med at det pågår bygningsmessige endrings-/reparasjonsarbeider (se under 3-6). 5. Byggverk registrert som særskilt brannobjekt etter brann- og eksplosjonsvernlovens 13 oppfyller kravene til organisatoriske og tekniske tiltak i kap. 3 og kap. 4 i denne forskrift. 6. Byggverket oppfyller eiers/virksomhetens HMS-mål, som kan være satt høyere enn minstekrav i brann- og bygningslovgivningen. 7. Eventuelle avvik i byggverket, registrert ved myndighetstilsyn, er akseptert av tilsynsmyndigheten eller utbedret. 8. Byggverket/virksomheten gjennom kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse er pålagt ytterligere sikringstiltak i form av organisatoriske og/eller tekniske tiltak, og om ev. pålegg er oppfylt. (ref. lovens 9 og 14 og dimensjoneringsforskriftens 2-4 fjerde ledd). Nåværende bruk er iht. opprinnelig bruk. Det er pr. i dag bygningstekniske avvik som medfører uakseptabel risiko i bygningen. Dette er utdypet i kapittel 3. Ikke relevant pr. i dag. Eier må sørge for at dette ivaretas dersom det skulle komme en slik situasjon. Ikke omhandlet i denne rapporten, men eier må ha en dokumentasjon på dette. Det er ikke oppgitt at HMS mål er høyere enn minstekrav. Bygningen er derfor vurdert mot minimumsnivå. Rømningsveier i sammenheng med kjøkkenreform ikke utbedret. Foreslått løsning beskrevet i avvik 7-27_6. Ikke omhandlet i denne rapporten, men eier må ha en dokumentasjon på dette. BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 4

2 REGELVERK / KRAV TIL BYGNINGEN 2.1 Generelt Særskilt brannobjekt: Særskilte brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 er delt inn i følgende kategorier: A. Bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. B. Bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser C. Viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. Midtbygda sjukeheim er definert som særskilt brannobjekt, kategori A. 2.2 Overordnet krav til oppgradering av bygningen Det er ulikt referansenivå for oppgraderingen for nyere bygninger og eldre bygninger. For å finne riktig referansenivå må det først slås fast hvilken kategori bygningen hører inn under: Nyere bygninger Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrift av 01.01.1985 eller senere forskrifter. Eldre bygninger Bygninger som er lovlig oppført i henhold til byggeforskrifter som var gjeldende før 1985 og som er oppgradert etter forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB) av 1990, oppfyller i utgangspunktet dagens sikkerhetsnivå dersom bruken av byggverket er uendret i henhold til forutsetningene. Eldre byggverk som ikke er oppgradert, skal oppgraderes til sikkerhetsnivå som følger av TEK dersom det kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Midtbygda sjukeheims to første byggetrinn ble utført før 1985. Det er utført tilbygg og ombygging også etter 1985. Det er flere avvik både i gammel og ny del av bygningen. Dette medfører at det er behov for oppgradering. Oppgradering skal være iht. dagens forskrift, og for å få et helhetlig bilde av brannsikkerheten settes referansenivået for hele sykehjemmet til dagens forskrifter. 2.3 Dokumentasjon av brannsikkerhet (TEK 7-21) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften) benytter Teknisk forskrift av 1997 (TEK) som kravreferanse. Disse kravene er funksjonsbaserte, med unntak av enkelte løsningsbaserte krav. For å dokumentere de branntekniske løsningene kan man benytte en av 3 modeller: o Preaksepterte løsninger angitt i veiledning til teknisk forskrift (VTEK), o Dokumentere løsningene ved bruk av branntekniske analyser og beregninger. o Dokumentere løsningene ved bruk av blandingsmodellen. Denne er basert på at preaksepterte løsninger (VTEK) benyttes, og at fravik fra VTEK dokumenteres ved bruk av brannteknisk analyse og beregninger. rao4n 2008-01-23 I den branntekniske vurderingen er preaksepterte løsninger angitt i veiledning til Teknisk Forskrift av 1997, 4. utgave, VTEK, benyttet som dokumentasjonsform. Dokumentasjon av mindre fravik fra denne veiledningen er medtatt i denne risikovurderingen. BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 5

3 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING I dette kapittelet angis den branntekniske kravspesifikasjonen. Videre er det angitt eventuelle merknader til kravspesifikasjonene, og eventuelle avvik. Delkapittel og tabeller er nummerert iht. oppbyggingen av kravreferansen (TEK). Dokumentasjonsmetode: I tabellene vil det i feltet for dokumentasjonsmetode angis VTEK der veiledning tilfredsstilles slik bygningen fremstår i dag, eller Sweco anbefaler oppgradering til preakseptert løsning. Dersom det foreligger dispensasjoner eller særskilt dokumentasjon, vil det stå Disp./TEK i feltet. Disp. forutsetter at det ikke har vært endringer i bygningen som medfører at eventuelle tidligere dispensasjoner ikke lenger er gyldig. Det vil stå TEK i feltet dersom Sweco anbefaler en løsning som krever ytterligere dokumentasjon i form av branntekniske analyser og beregninger. Kommentar I kommentarfeltet vil det bli gitt ytterligere informasjon til kravspesifikasjonen. Dersom det er tilhørende avvik, vil dette fremgå i referansefeltet, samt informasjon om hvordan avviket kan løses. Beskrivelse av avvik Der det avdekkes avvik, vil disse listes opp etter hvert delkapittel. Ut fra dette anbefales tiltak. Der avvikene løses utenfor VTEK, vil begrunnelse for dette angis under det spesifikke avviket, slik at det kan anses ferdig dokumentert. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 6

3.6 7-22 Risikoklasser og brannklasser Generelt Bruk og antall etasjer benyttes for å sette brannklasse på bygningen. For angivelse av brannklasse benyttes 7-22, tabell 1. I tillegg vurderes det om løsningen mht. bruk og brannklasse kan dokumenteres iht. VTEK eller om en må gjøre særskilte vurderinger rundt dette. Kravspesifikasjon med løsning Dok. Kommentar metode Risikoklasse for objektet RKL 6 VTEK Virksomheten i bygningene er sykehjem og bokollektiv, med tilhørende behandlingsrom og kontorer. Brannklasse for objektet BKL 3 VTEK Brannklasse 3 for byggetrinn 3 på grunn av 5 tellende etasjer. Byggetrinn 1 og 2 er egne seksjoner med 4 tellende etasjer, og kunne således iht. preakseptert løsning hatt BKL 2. Imidlertid ville dette medført svekkelse av sikkerhetsnivå i forhold til eldre forskrifter. Brannklasse 3 legges derfor til grunn for vurderingene for hele sykehjemmet. Avvik Ingen avvik registrert. 3.7 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann Generelt Bygningen har hovedbæresystem i ubrennbare konstruksjoner (betong/teglstein). Taket er i trekonstruksjoner. Tabellen under angir krav til de ulike konstruksjonene som er i bygningen. Kravspesifikasjon med løsning Brannmotstand på bærende R 90 A2- hovedsystem s1,d0 [A 90] Brannmotstand på R 60 A2- sekundære, bærende s1,d0 [A 60] bygningsdeler, etasjeskillere Takkonstruksjon R 60 A2- s1,d0 [A 60] Trappeløp R 30 A2- s1,d0 [A30] Rom for lagring av brannfarlig vare i form av acetylen er utformet som egen branncelle med avlastningsflate. Lagring for O 2 -flasker er i egen branncelle. Det er rutiner for håndtering når disse oppbevares i pasientrom. Batterirom i kjeller byggetrinn 1 har EX utførelse. Det er ikke krav til avlastningsflate her. Dok. metode VTEK VTEK Kommentar Ikke avdekket avvik Ikke avdekket avvik Disp. / TEK Takkonstruksjonene er uten brannmotstand. Avvik 7-23_1. VTEK Ikke avdekket avvik VTEK / Forskr. om brannfarlig vare FF FF Bruker oppgir at de har lagringstillatelse Ikke avdekket avvik Ikke avdekket avvik Dør uten brannmotstand, se avvik 7-24_6. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 7

Definisjon av hoved- og sekundært bæresystem - Som bærende hovedsystem regnes konstruksjoner søyler, bjelke og vegger/dekker som er avstivende og stabiliserende der eventuelt brudd vil forårsake at flere felt eller større områder av byggverket raser. - Som sekundære, bærende bygningsdeler regnes konstruksjoner der eventuelt brudd vil forårsake at et lokalt område raser f. eks. mellom to deler av bærende hovedsystem. - Takkonstruksjon er å anses som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er en del av bygningens hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette. Selve takflaten kan utføres uten brannmotstand dersom kollaps/nedfall av dette ikke påvirker hoved- eller sekundærbærende konstruksjoner, samt at det ikke påvirker branncellebegrensende konstruksjoner. Avvik Beskrivelse 7-23_1. Brennbare takkonstruksjoner Takkonstruksjonen har ikke brannmotstand R 60 A2-s1,d0 [A 60]. Det foreligger dispensasjon av 18.4.1980 for utførelse av bærende bjelker i tak i limtrebjelker i klasse B 60. Imidlertid er disse holdt oppe av tynne tresøyler, som er uklassifiserte og ikke en del av dispensasjonen. Takkonstruksjonen vil dermed ikke holde 60 minutter. Tiltak Tiltak ikke nødvendig. Takkonstruksjonen er over øverste dekke som er utført i plasstøpt betong. Det er egne trapperom opp til loftet. Eventuelt nedfall vil dermed ikke ha betydning for stabiliteten til underliggende etasjer i rømningsfasen. Ettersom takkonstruksjonen ikke har betydning for stabiliteten i rømningsfasen kan den være uten brannmotstand. 3.8 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann, del 3, sikkerhet ved eksplosjon Generelt Det oppbevares gass under trykk på sykehjemmet. Dette er omtalt i tabell 7-23 Bæreevne og stabilitet ved brann. Avvik Ingen avvik registrert. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 8

3.9 7-24 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 3.10 7-24, del 2, antennelse og utvikling av brann Generelt: Hovedbruken i bygget er definert i RKL 6. Av den grunn benyttes tabell 1B for den videre vurderingen. Det ytterste sjiktet på en bygningsdel og overflaten på dette må ha gode branntekniske egenskaper. De må gi akseptabelt vern mot antennelse, varmeavgivelse og røykutvikling. Kravspesifikasjon med løsning Dok. Kommentar metode Overflater på vegger og tak, og B-s1,d0 [In 1] VTEK / Avvik 7-24_1 i sjakter og hulrom FF Overflater på gulv D fl -s1 [G] VTEK Ikke avdekket avvik Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] VTEK Ikke avdekket avvik Overflate på taktekking B ROOF (t2) [Ta] VTEK Ikke avdekket avvik Kledninger K 2 10 B-s1,d0 [K 1] VTEK Ikke avdekket avvik Kledninger i branncelle som er K 2 10 A2-s1,d0 VTEK / Avvik 7-24_1 rømningsvei [K1-A] FF Kledninger i sjakter og hulrom K 2 10/A2-s1,d0 VTEK Ikke avdekket avvik [K1-A] Rør og kanalisolasjon P II VTEK Ikke avdekket avvik Rør og kanalisolasjon i sjakter P II VTEK Ikke avdekket avvik og hulrom Rør og kanalisolasjon i P I VTEK Ikke avdekket avvik rømningsvei Isolasjonsmaterialer Ubrennbare VTEK Brennbar isolasjon. Avvik 7-24_2 Nedforet himling i rømningsvei må ha brannmotstand A2-s1,d0 [In1 på begrenset brennbart underlag] og ha opphengssystem med dokumentert brannmotstand på minst 10 minutter. VTEK Systemhimling tilfredsstiller ikke dette og må utbedres. Avvik 7-24_3. Kabler i rømningsvei Mindre enn 50 MJ/ lm. korr./hulrom VTEK Dersom kabling i rømningsvei er mer enn til belysning i korridoren, må dette sikres særskilt. Avvik 7-24_3 Avvik Beskrivelse 7-24_1. Overflater / kledning i rømningsvei Det er flere steder benyttet trepanel i rømningsvei, som gelender, lister og kledning på veggene. Så lenge det ikke er tennkilder i korridoren, vil en brann måtte spre seg fra tilliggende rom for at trepanelet skal kunne antenne. Med andre ord øker ikke sannsynligheten for brann. Ved brannspredning til korridor, vil imidlertid konsekvensene av en brann økes. Tiltak Tiltak ikke nødvendig. For at treverket skal kunne antenne, må det være en vesentlig spredning av brann/varme røykgasser. Det vil si at korridoren allerede før treverket antenner er uegnet for evakuering. Konsekvensøkningen er derfor hovedsakelig i forhold til verdisikring. rao4n 2008-01-23 Økt risiko i forhold til preakseptert løsning omhandler ikke personsikkerhet, og det stilles ikke krav til umiddelbar utbedring. BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 9

Beskrivelse Ved rehabilitering må det imidlertid skiftes til ubrennbare materialer, eventuelt fjernes. 7-24_2. Isolasjonsmaterialer Kvaliteten på isolasjonen ble kontrollert ved stikkprøver. Det ble avdekket bruk av isopor som isolasjon i teknisk rom i byggetrinn 3. Dette er ikke ubrennbar isolasjon. Tiltak A. Gjennomgang av isolasjonen, utskifting av brennbar isolasjon. Bakgrunnen for at det stilles krav til ubrennbar isolasjon er at isolasjonen ikke skal bidra til brannutvikling og brannspredning i bygningen. Dersom brann oppstår vil brennbar isolasjon kunne medføre raskere brannspredning. Det vil si at konsekvensene av en brann kan bli noe større. Ved rehabilitering som blottlegger brennbar isolasjon, må denne skiftes til ubrennbar isolasjon. 7-24_3. Himling Enkelte steder er det nedforet himling i rømningsvei. Der det ikke er ubrennbart, 10 minutters oppheng på denne, kan brann oppstå over himling og føre til at denne faller ned og blokkerer rømningsveien. Dette kan medføre økt risiko (konsekvens) for personskade. I rømningsveiene må derfor himlinger uten brannmotstand på oppheng skiftes ut. Det må sikres at himlinger som har elektriske føringer på oppsiden har brannmotstand B. Sikre himling. Enkeltstående kabler og kabler til belysning i korridoren kan være ubeskyttet. 3.11 7-24, del 3a, brannceller Generelt: Branncelleinndeling i bygningen er vist på branntegningene. Kravspesifikasjon med løsning Dok. Kommentar metode Branncelleinndeling er vist på branntegningene. VTEK Avvik 7-24_4 omhandler manglende branncelleinndeling garasje. Brannmotstand branncelle Dører må generelt ha samme brannmotstand som veggen de står i. Brannmotstand dør i eller til rømningsvei fra branncelle til korridor EI 60 A2-s1,d0 [A 60] EI 60 [A60] VTEK EI 2 30-S a [B 30] Disp. / TEK Branncelleinndeling i forbindelse med utbedring av rømningsveier vil endres. Dette er omtalt i avvik 7-27_7 og 7-27_8. Avvik 7-24_5 Avvik 7-24_6 Dører kan utføres uten terskel, iht. dispensasjon fra Bergen Brannvesen av 3.3.1981. rao4n 2008-01-23 Brannmotstand dør fra korridor til trapperom Tr2 E 30-CS a [F 30 S] Disp. / TEK Mange dører har feil og mangler, se avvik 7-24_6 og avvik 7-24_7. Dører kan utføres uten terskel, iht. dispensasjon fra Bergen Brannvesen av BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 10

3.3.1981. Avvik 7-24_6 Heisdør E 90 [F 90] VTEK Avvik 7-24_8 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan Kjølesone 1:1 mellom uklassifiserte åpninger i fasade. Vinduer i innvendige hjørner 4 m mellom vindu eller klassifiserte vinduer Sjakter, også installasjonssjakter, i bygninger i brannklasse 3 må være røykventilerte i tillegg til at dører og luker må utføres med anslag og tettelist på alle sider. Alternativt må sjakter VTEK VTEK VTEK Kjølesone ikke overholdt. Avvik 7-24_9 Ved kantine i 1. etasje, byggetrinn 2 vil nye rømningsveier omtalt i 7-27_7 virke som flammeskjerm. Krav til brannmotstand fremkommer på branntegningen. Avvik 7-24_10 og avvik 7-24_11 branntettes i etasjeskiller. Branncelle over flere plan Maks 800 m² VTEK Branncelle går over flere plan som del av rømningsvei i 1. og 2. etasje i bygg 3. Tilleggsarealet er under 20 m². Ikke avdekket avvik. Tavleskap EI 60 [B 60] VTEK Avvik 7-24_12 Avvik Beskrivelse 7-24_4. Manglende branncelleinndeling kjeller byggetrinn 3. Utgang fra kjeller mellom byggetrinn 1 og byggetrinn 3 er via et overbygd areal. I ettertid er det satt inn en port her, slik at dette er blitt et rom. Rommet benyttes ikke som garasje, men som bossrom mm. Tiltak C. Rydde kjeller, byggetrinn 3 Rømning fra kapellet går via dette arealet. Det er derfor krav til at rommet har utførelse som rømningsvei. Det kan da ikke være samlet brennbart avfall her. Vegg mot vaskerom, se pkt. 7-24_5. Dører mot byggetrinn 1 er i seksjoneringsvegg, og må skiftes til EI120C dører. Ref. 7-24_6 7-24_5. Manglende brannmotstand på brannceller Stikkskap og lignende uten brannmotstand inngår som del av branncellebegrensende vegger. Dette punkterer branncellene og må utbedres. D. Utbedring av stikkskap i branncellebegrensende vegger. rao4n 2008-01-23 Vegg mot vaskerom må oppgraderes til EI60 vegg 7-24_6. Dører Det ble observert dører og sidefelt uten/med for lav brannmotstand, utettheter og skader som forhindrer dører fra å lukkes eller forringer brannmotstanden. I tillegg er flere selvlukkere og dørkoordinatorer ute av stand, og enkelte tiltenkt selvlukkende dører holdt åpne med tau eller gjenstander. E. Vegg mot vaskerom må oppgraderes til EI60 vegg F. Gjennomgang av dører, med tilhørende utskiftninger. BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 11

Beskrivelse Det ble i byggesak gitt dispensasjon for bruk av terskelfrie dører. Det er imidlertid valgt å bruke terskelfrie dører også i trapperom i byggetrinn 1 for å hindre fallskader. Dette kan ved brann i 1. etasje medføre røykspredning til trapperommet. 2. og 3. etasje har rømning uten å bruke trapperommet, og avviket har derfor ingen betydning for personsikkerheten i bygget. Oppgradering er ikke nødvendig. 7-24_7. Slagretning dører til pasientrom i byggetrinn 2 I byggetrinn 2, 2. og 3. etasje slår dører fra pasientrom ut i rømningsvei. Disse er montert uten låskasse. En brann i ett av disse rommene vil raskt skape nok overtrykk til å presse døren åpen, og det vil bli røykspredning til korridor. Dette gir en uakseptabel risiko. Aktuelle dører er markert på branntegning 7-24_8. Heisdører Det ble avdekket mangler på heisdører i sykehjemmet. Dører i heissjakter skal ha brannmotstand minst E 90 [F 90]. Manglende brannmotstand på heisdør kan medføre økt konsekvens ved brann, på den måten at en brann kan spres via heissjakten til flere plan. Dette vil vanskeliggjøre brannvesenets innsats. Heisdører uten brannmotstand er mest kritisk der heisen går direkte inn i en branncelle som har tennkilder og brannenergi, det vil si en branncelle som ikke er rømningsvei. 7-24_9. Brannspredning mellom ulike plan Kjølesone ikke ivaretatt i byggetrinn 3 mellom overbygd søppelrom i kjeller og vinduer i overliggende etasje. Dette kan medføre økt konsekvens ved at en brann raskere sprer seg til en annen etasje. Vinduene må derfor byttes ut med brannklassifiserte vinduer EI 60. De to midtre vinduene er delt i to, her kan øvre del beholdes uten brannmotstand. 7-24_10. Tetting av sjakter i brannklasse 3 Sjakter er ikke tettet i etasjeskiller, og antas å ikke være røykventilerte. Dette i seg selv er ikke et kritisk avvik, ettersom det ikke finnes tennkilder i sjakt, men det må sees i sammenheng med ventilasjonsanlegg for å sikre mot fri røykspredning i sykehjemmet gjennom ventilasjonskanaler. 7-24_11. Sjakt i teknisk rom Sjakt i kjeller, byggetrinn 3 er del av samme branncelle som teknisk rom. Denne må tettes i etasjeskillet over det tekniske rommet. 7-24_12. Brannmotstand tavleskap Tavleskap i rømningsvei må være plassert i egen branncelle minst av klasse EI 60 [B60]. Det ble avdekket tavleskap utført uten brannmotstand, dette må utbedres 7-24_13. Resepsjon i rømningsvei Resepsjon i 1. etasje i byggetrinn 2 inngår i rømningsvei. Arealet som inngår i rømningsvei er langt over 20 m 2. Resepsjonen må derfor skilles fra rømningsveien med EI60 konstruksjoner. Tiltak G. Bytte ut og snu slagretning på aktuelle dører i bygg 2. H. Gjennomgang og utskiftning av heisdører. I. Utskifting av vinduer i fasade, 1 etg., byggetrinn 3. J. Gjennomgang av ventilasjonsløsning ene og oppgradere disse til dagens nivå. K. Tette sjakt i ventilasjonsrom, kjeller bygg 3. L. Utbedre tavleskap til EI 60 M. Oppgradere vegger rundt resepsjon. rao4n 2008-01-23 Skyveglass i resepsjonsluke ut mot hovedinngang kan sikres for eksempel ved at det monteres branngardin som lukkes ved BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 12

Beskrivelse brannalarm. 7-24_14. Brannslangeskap i branncellebegrensende vegg Brannslangeskap i kjeller i byggetrinn 1 er felt inn i branncellebegrensende vegg uten at det er beskyttet på baksiden. Veggen er derfor uten brannmotstand. Dette medfører økt konsekvens for personer og verdier, da branncellene ikke er ivaretatt. 7-24_15. Manglende brannmotstand på vegg fra lager i kjøkken Det har vært en døråpning i veggen på kjøkkenlager i 1. etasje, bygg 1. Åpningen er kledd igjen på korridorsiden med gips, men har ingen utbedring på innsiden, dvs. på lagersiden. Brann i lageret/kjøkkenet vil derfor raskt kunne spre seg til korridoren. Veggen må oppgraderes fra innsiden. 7-24_16. Uklassifisert vindu i trapperom, BT2 I trapperom i byggetrinn 2 er det et uklassifisert vindu i 1. etasje. Dette er ut mot et areal som tidligere var veranda. Nå er dette området bygget inn til lager. Ytterveggen i lageret er heller ikke branncellebegrensende. En brann i lageret kan derfor medføre røyk- og brannspredning til trapperommet. Tiltak N. Oppgradere vegg bak brannslangeskap. O. Utbedre veggfelt i lager. P. Utbedre vindu eller vegg i lager. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 13

3.12 7-24, del 3b, brannseksjoner Generelt: Bygningen er delt inn i 3 seksjoner som hver er under 1 800 m². Brannbelastningen er innenfor normalsjiktet (50-400 MJ/m 2 omhylningsflate). Det er heldekkende brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet. Kravspesifikasjon med løsning Dok. Kommentar Metode Største tillatte bruttoareal pr 1.800 m 2 VTEK OK brannseksjon Bygninger i risikoklasse 6, sykehus og pleieinstitusjoner Tre brannseksjoner VTEK OK Seksjoneringsveggenes egenskaper REI 120-M A2- s1,d0 [A 120] Disp. / FF /TEK Dører kan utføres uten terskel, iht. dispensasjon fra Bergen Brannvesen av 3.3.1981. Avvik 7-24_17 Avvik Beskrivelse 7-24_17. Brannmotstand dører i seksjoneringsvegg Dører i seksjoneringsvegg har generelt A60S utførelse. Dette var normal praksis ved oppførelse av bygningene. Tiltak Tiltak ikke nødvendig. Preakseptert løsning for dører i seksjoneringsvegg i dag, er at de skal ha samme brannmotstand som veggen de står i. Dørene vil slik de står holde sin funksjon tilnærmet 60 minutter, med unntak av røykspredning under døren (terskelfrie dører). Skillet mellom 60 og 120 minutter vil ikke gi noen økt konsekvens for personene i bygningen. Det er derfor ikke behov for umiddelbar utskifting av dørene. Etter hvert som dørene skiftes, må de imidlertid erstattes med EI120C dører. rao4n 2008-01-23 3.13 7-24, del 4, Tekniske installasjoner Kravspesifikasjon med løsning Dok. metode Styring av sentraliserte ventilasjonsanlegg: Anleggene går for full effekt ved brann. Dersom deteksjon av røyk i tiluftsinntaket, stoppes anlegget. Skulle anlegget stå eller gå ved redusert kapasitet, økes denne automatisk til full effekt ved detektert brann. Ventilasjonsanleggene utføres i ubrennbare materialer. Oppheng skal ha brannmotstand iht. branncellebegrensende konstruksjoner i bygningen. Gjennomføring i konstruksjoner med brannmotstand skal branntettes med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger VTEK VTEK Kommentar Styring av ventilasjonsanlegg må verifiseres. Se avvik 7-24_18. Produktene skal tilfredsstille 60 minutters brannmotstand. Ikke avdekket avvik VTEK Ikke tilfredsstillende, omtalt i avvik 7-24_19. BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 14

Kravspesifikasjon med løsning Kanaler og rør som er gjennomgående i branncellebegrensende konstruksjoner skal utføres med brannisolasjon 1 meter på hver side av veggen med tilfredsstillende brannmotstand iht. krav for veggen. Elektriske installasjoner skal tilfredsstille NEK 400:2006 [REF]. Kabler som er gjennomgående i branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes med godkjente produkter i henhold til produktets monteringsanvisninger Vann og avløpsrør som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjon må ikke svekke konstruksjonene brannmotstand. Fyrrom og rom for lagring av brensel skal være egne brannceller. Der det er forbindelse mellom rom for kjeler og andre arbeidslokaler må dørene slå inn i kjelerommet. Dok. Kommentar metode VTEK Ikke tilfredsstillende, omtalt i avvik 7-24_19. VTEK VTEK VTEK Produktene skal tilfredsstille 60 minutters brannmotstand. Gjennomføringer omtalt i avvik 7-24_19. Produktene skal tilfredsstille 60 minutters brannmotstand. Gjennomføringer omtalt i avvik 7-24_19. Ikke avdekket avvik Avvik Beskrivelse 7-24_18. Ventilasjonsanlegg Ventilasjon av noen rom et utført med ventiler uten brannspjeld mellom i branncellebegrensende vegg. Dette gjelder flere steder, bl.a. i vegg mot rømningskorridorer, samt i vegg mot pasientrom. Dette kan medføre økt konsekvens av en brann, da det blir raskere blokkering av rømningsveier og/ eller kritiske forhold i branncelle utenom startbranncellen. 7-24_19. Manglende branntetting Det ble observert mangelfull brannisolering og branntetting av gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner. Dette vil føre til økt konsekvens i tilfelle brann, ved at røyk og varme gasser raskt vil kunne spre seg ut av branncellen / brannseksjonen der brannen oppstod. Tiltak J. Gjennomgang av ventilasjonsløsningene og oppgradere disse til dagens nivå. Q. Gjennomgang og oppgradering av branntettinger i hele sykehjemmet. Det må foretas en inspeksjon av gjennomføringer i alle konstruksjoner med brannmotstand, og oppgraderes der det oppdages mangler. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 15

3.14 7-25 Tilrettelegging for slokking av brann Generelt: I bygningen er det utplasserte brannslanger og håndslukkere. Antall og plassering fremkommer på branntegningene. Kravspesifikasjon med løsning Dok. Kommentar Ethvert rom skal kunne nåes med brannslokkingsutstyr. Dette kan være enten være håndslokkeapparater eller brannslanger Håndslokkeapparater, skal velges ut fra de bruksområder som vil kunne være aktuelt. Alt slokkeutstyr skal være merket på tvers av gangretning metode VTEK VTEK VTEK Enkelte er lettere utilgjengelig, omtalt i avvik 7-25_1 Ikke avdekket avvik Avvik 7-25_2 Avvik Beskrivelse 7-25_1. Tilgjengelighet for slokkeutstyr Enkelte brannslanger og slokkeapparater er dekket til av gjenstander eller lettere utilgjengelig på grunn av inventarets plassering. Organisatoriske tiltak må treffes for å sikre at disse ikke tildekkes. 7-25_2. Merking av slokkeutstyr Enkelte steder er merking utydelig eller manglende. For eksempel er brannslangen i korridor i 1. etasje ved kantine malt inn i et veggmaleri. Andre brannslanger er bakom dører som normalt står åpne, eller bak møbler benyttet av beboerne Forebyggendeforskriften anbefaler merking av slokkeutstyr på tvers av ferdselsretningen. Dette er spesielt viktig dersom øvelser avdekker at personalet ikke vet hvor brannslokkeutstyret er. Tiltak R. Det må tilrettelegges for enkel tilkomst til brannslokkingsutstyr S. Utbedring av merking av slokkeutstyr 3.15 7-26 Brannspredning mellom byggverk Kravspesifikasjon med løsning Dok. metode Kommentar Avstand mellom bygninger skal være 8 meter eller mer. Avvik Ingen avvik registrert VTEK Avstanden til nabobygg som ikke er del av sykehjemmet er mer enn 8 meter rao4n 2008-01-23 3.16 7-27 Rømning av personer (del 2, tiltak for å påvirke rømningstider) Generelt: I bygningen er det montert heldekkende brannalarmanlegg samt ledesystem i form av markeringslys og ledelys. Kravspesifikasjon med løsning Dok. Kommentar metode Rømningsveier er angitt på branntegninger. VTEK Brannalarmanlegg kategori Kat. 2 VTEK Avvik 7-27_1 Trapperom Tr2 over to etasjer som er VTEK Avvik 7-27_2 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 16

rømningsvei skal være røykventilerte Alle dører til og i rømningsvei skal merkes med utgangsskilt. Ledesystemet skal tilfredsstille NS-EN 1838 [8]. VTEK Avvik 7-27_3 Avvik Beskrivelse 7-27_1. Brannalarmanlegg Brannalarmanlegget har en forsinkelse på varsel til brannvesenet på 4 minutter. Denne forsinkelsen styres automatisk, dvs. slås på og av til gitte klokkeslett hver dag. Dette skulle fungere slik at tidsforsinkelsen var av når brannvernleder ikke er tilstede og kan kontroller forvarselet. Tiltak T. Skifte brannalarmanlegg. Dersom brannvernleder går tidlig, kan han manuelt slå av tidsforsinkelsen. Anlegget slår seg imidlertid på automatisk neste morgen, noe som lager problemer når brannvernleder ikke er tilstede. Anlegget er også beskrevet som vanskelig å betjene, med tanke på å fastslå hvilken detektor som er utløst i løpet av forsinkelsen på 4 minutter. Det er en demontert manuell melder på loftet. Bakgrunnen for dette var at en annen manuell melder var defekt, og det er så vanskelig å få tak i reservedeler at det ble lånt fra denne. Dette er ikke akseptabelt. Det anbefales å undersøke mulighet for kun å skifte sentral, og om noen av enkeltkomponentene kan beholdes. En detektor er løsnet i rom i kjeller i byggetrinn 1. Denne må utbedres i forbindelse med skifting av anlegget.. 7-27_2. Manglende røykventilasjon i trapperom Preakseptert løsning for trapperom over flere enn 2 etasjer er at de skal ha røykventilasjon som brannvesenet kan benytte når de kommer til stedet. Det skal være et betjeningspanel på inngangsplanet slik at brannvesenet kan aktivere denne. U. Betjeningspanel for røykventilasjon skiltes med utløses kun av brannvesenet. Trapperom i byggetrinn 2 og 3 er utført med avtrekksvifte i toppen. Det er tilhørende betjeningspanel utenfor trappene på plan 1. Dette panelet er merket med at viften skal slås på ved røyk i trapp. Dersom avsug aktiveres ukontrollert, vil dette skape undertrykk i trapperommet. Ved en brann i en av etasjene, vil da røyken trekkes til trapperommet og skape kritiske forhold der. Det er viktig at røykventilasjonen ikke løses ut før brannvesenet er til stede. Skilting må oppdateres med hensyn på dette. rao4n 2008-01-23 I byggetrinn 1 er et av Tr2 trapperommene uten røykluke i taket. Dette medfører at brannvesenet ikke får luftet ut røyken, slik at BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 17

Beskrivelse trapperommet ikke kan brukes av brannvesenets slokkepersonell. Brannvesenet har imidlertid flere alternative innsatsveier i byggetrinnet, i form av to ventilerte trapperom Tr2 og tilkomst fra byggetrinn 2 og 3. Risikoen i bygget er derfor ikke forringet ettersom VTEK er tilfredsstilt. 7-27_3. Ledelys Enkelte ledelys mangler/lyser ikke. Det er generelt mangelfull belysning av rømningsveier. Korridorer skal alle steder ha en nødbelysning som sikrer 1 lux i gangsonen. Tiltak V. Ledelys skiftes ut / installeres. Kontrollere at organisatoriske tiltak er på plass. Ledelys er flere steder montert feil vei, slik at det lyser ut mot vegger i stedet for langsetter rømningsveien. Ved rehabilitering må ledelysene monteres i henhold til monteringsanvisningene. Tiltak ikke nødvendig. 3.17 7-27 Rømning av personer (del 3, utgang fra branncelle) Generelt: Utgang fra branncelle skal være til minst to uavhengige rømningsveier eller direkte til det fri. Kravspesifikasjon med løsning Dok. metode Kommentar Antall rømningsveier VTEK Kun en rømningsvei fra loft i byggetrinn 2, avvik 7-27_4 Avstand til utgang i 25 m (RKL 6) VTEK branncelle Slagretning på dør skal være i rømningsretning, med unntak av dører som skal benyttes til rømning av et lite antall personer (mindre enn 10 stk). VTEK Dører med toveis rømning skal ha slagretning fra det området med størst personbelastning. Se også avvik 7-24_7 Blindkorridor Mindre enn 7 m VTEK Ikke avdekket avvik Fri bredde på dør til rømningsvei VTEK Ikke avdekket avvik 1,2 m, eller bredere dersom sengetransport tilsier dette Dør i utgang skal lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Låsesystem skal utformes slik at det er mulig med tilbakerømning. Dør kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. VTEK Det er flere ikke-tilfredsstillende løsninger vedr. ytterdører i bygningen. Se avvik 7-27_5 rao4n 2008-01-23 Avvik Beskrivelse 7-27_4. Rømning fra loft, byggetrinn 2 Preakseptert løsning for brannceller er at det skal være adgang Tiltak W. Sekundær rømningsvei må BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 18

Beskrivelse til minst to uavhengige rømningsveier. Fra loft er det kun én rømningsvei. Avstand til rømningsvei er over 50 meter, og rømningsveien går gjennom flere branncellebegrensende konstruksjoner. Dette kan medføre at en person sperres inne på loftet i en brannsituasjon. Sekundær rømningsvei må derfor opprettes. Dette kan være luke til korridor i underliggende etasje. 7-27_5. Dør i rømningsvei og låsesystem Flere rømningsdører for utgang til det fri har utførelse som gjør dem vanskelige å åpne, spesielt med tanke på sykehjemmets brukere. Tiltak opprettes fra loft, bygg 2. X. Skifte ut åpningsmekanisme / låsesystem. Dører fra lokaler med mange personer, f. eks. større dagligstuer etc. skal kunne åpnes med ett grep, uten bruk av nøkkel. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 19

3.18 7-27 Rømning av personer (del 4, rømningsvei) Kravspesifikasjon med løsning Dok. Kommentar Metode Utforming av rømningsvei er vist på branntegningene. Avstand i rømningsvei 30 meter der det er flere rømningsveier. 15 meter der det er utgang til rømningskorridor eller hvor vindu er en av rømningsveiene. Fri bredde i rømningsvei 1,2 m, bredere ved behov for sengetransport Innredning skal ikke hindre rømning. Dette gjelder rømningsveier og korridorer/ganger som er interne rømningsveier. Åpningsvindu i RKL6 Brannceller skal ha minst ett vindu som kan åpnes TEK VTEK Kjøkken og fellesrom del av rømningsvei, avvik 7-27_6. Rømningsvei i byggetrinn 2, 2. og 3. etasje er ikke tilfredsstillende, avvik 7-27_7. Ergoterapi har kun begrenset antall personer. Det er tilstrekkelig med utgang direkte til det fri. Markeringslys over dør til stue kan fjernes, slik at det ikke er krav til å holde arealet på andre siden av denne døren ryddig. Ikke ok for rømning fra loft i byggetrinn 2, se avvik 7-27_4. VTEK OK. Eksisterende forhold ivaretar krav om 1 cm/person. VTEK VTEK Trapperom Tr2 VTEK Avvik 7-27_9 Bredde på dør i rømningsvei 1,2 m, bredere VTEK ved behov for sengetransport Selvlukkende dører kan stå åpne dersom disse er holdt åpen med magnet som er tilkoblet brannalarmanlegget. Dører kan være låst dersom bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet er koblet opp mot dette slik at låsene åpnes dersom detektert brann. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av låsen. VTEK VTEK Godt fokus på rydding av rømningsveier i sykehjemmet. Viktig at dette fortsettes. Tennkilde i rømningsvei, avvik 7-27_8. Ikke registrert avvik. Det forutsettes at alle overnattingsrom har vinduer som minimum kan åpnes i luftestilling. Krav til fri bredde på dører i rømningsvei er tilsvarende som kravet til fri bredde i rømningsvei, 1,2 meter. Dører omtalt i avvik 7-24_5 Kraft for å åpne dører Maks 67 N VTEK Forutsettes ivaretatt OK rao4n 2008-01-23 Avvik Beskrivelse Tiltak 7-27_6. Kjøkken og fellesrom i rømningsvei Etter en ombygging på sykehjemmet ble kjøkken og fellesrom del av rømningsvei. Dette innebærer en kombinasjon av tennkilder og brannenergi i rømningsveiene som gir ikketilfredsstillende rømningsforhold for flere deler av sykehjemmet. For dette avviket beskrives tiltak under hvert punkt, fordelt på plassering i sykehjemmet. Foreslåtte endringer er også markert på skisserte branntegninger. BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 20

Beskrivelse Tiltak Verifikasjon av oppholdsrom i rømningsvei (fravik fra VTEK): Preakseptert løsning er å ha korridor som egen branncelle, men det kan være 20 m 2 gulvareal med annen bruk tilknyttet korridor. Arealet i preakseptert løsning kan da ha tennkilder (PC, TV osv) samt brannenergi. Korridoren kan være den eneste rømningsveien for tilliggende pasientrom, så lenge det er to rømningsretninger. Brann i slike areal vil da blokkere begge rømningsretningene for pasientrommene på et tidlig tidspunkt. Valgt løsning for Midtbygda er å la rømningsvei inneholde mer enn 20 m 2 stue. Imidlertid skilles da rømningsveiene i to, slik at det alltid er tilgang til rømningskorridor uten slik innredning. Ved brann i en av stuene vil det da være mulig å evakuere alle pasientrom uten å gå gjennom stuen. Risikoen ved valgt løsning er at sannsynligheten for brann økes noe med bakgrunn i flere tennkilder i arealene som ligger ut mot rømningsveien. Imidlertid vil samtlige pasienter kunne evakueres utenom den branncellen der brannen starter. Dette vil gi en stor reduksjon i konsekvens i forhold til preakseptert løsning. Med bakgrunn i dette er det verifisert at sikkerheten med den valgte løsningen er minst like god som preakseptert løsning. Bygg 1, 2. etasje: 2 stuer er innlemmet i rømningsvei. Dette er fellesrom med relativt stort areal. Dører er allerede installert mot to av korridorene, disse må oppgraderes til EI 30 [B30]. Korridor 251 må sikres på tilsvarende måte ved at det etableres dør EI 30 [B30] mellom 256 stue og korridor mot 3. byggetrinn. Denne må utføres mellom enkeltrom 206 og rom 247. Dør fra enkeltrom 206 må flyttes slik at denne går ut i korridor 251, og ikke stueareal. Videre må det etableres selvlukkende dør/dørfelt EI30 [B30] i korridor 256 mellom enkeltrom 281 og kjøkken/stue 215. For å sikre alternativ rømning fra enkeltrom 216 må det etableres dør til det fri fra dette rommet. Bygg 1, 3. etasje Det må etableres selvlukkende dør/dørfelt EI30 [B30] i korridor 357 mellom enkeltrom 318 og kjøkken/stue 314. For å sikre rømning fra enkeltrom 316 må det etableres dør til det fri fra dette rommet. Det må undersøkes om konstruksjoner rundt stue 353 går gjennom himling, slik at stuen er branncelle med brannmotstand EI 60 [B60], og dør EI30 [B30]. Bygg 2, 2. etasje For å ivareta sikker rømning for beboere i 2. og 3. etasje i rom mot nordvest må det etableres utvendig svalgang, med utgang fra pasientrom. Denne føres fra terrasse med trapp mot sørvest, langs nordvestlig fasade til terrasse med trapp mot nordøst, som vist på branntegning, slik at man kan rømme i to retninger. rao4n 2008-01-23 Det må etableres dør EI30-C [B30S] fra korridor til spiserom / postkjøkken 261. Postkjøkken / stue 285 skilles fra oppholdsrom 280 med konstruksjoner EI 60 [A60] og BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 21

Beskrivelse dør EI30-C [B30S] Tiltak Bygg 2, 3. etasje Tilsvarende som for 2. etasje må det etableres svalgang mot nordvest. Postkjøkken 393 skilles fra oppholdsrom 381 med bygningsdeler med brannmotstand EI 60 [A60] og dør EI30-C [B30S]. Bygg 3, 4. etasje: Det må etableres dørfelt EI60 [B60] med dør EI 30-C [B30S] mellom korridor 411 og kjøkken/spiserom 412. Y. Utbedring av rømningsveier i forbindelse med kjøkken og fellesrom. 7-27_7. Rømningsvei i 2. og 3. etasje, bygg 2 For 2. og 3. etasje i byggetrinn 2 inngår skyllerom, vaskerom og lager i rømningsvei. Tilfredsstillende rømningsforhold oppnås for rom mot nordvest ved tiltak som beskrevet i 7-27_6. Z. Utbedring av rømningsvei i 2. og 3. etasje, bygg 2. Rømningsvei for dobbeltrom mot sørøst må sikres ved at korridorene 281 og 382 utformes som forskriftsmessige rømningsveier. Dette gjøres ved at vegger i rom tilstøtende korridorene utbedres slik at de tilfredsstiller brannmotstand EI 60 [B60], med dører EI 30 [B30]. Dersom dørene skal stå åpen til vanlig, påmonteres selvlukker og dørholdermagnet. 7-27_8. Tennkilde i rømningsvei I rømningsveien utenfor kantine i bygg 2 står en brusautomat oppstilt ved siden av en sofa. Brusautomat vil være en tennkilde, mens sofaen består av brennbart materiale. En slik plassering øker sannsynligheten for at brann oppstår i rømningsvei, og må følgelig utbedres, for eksempel ved at automaten flyttes inn i kantine-areal. 7-27_9. Trapperom Tr2 Trapperommene har ikke utgang til det fri eller sikkert sted. Trapperommene er imidlertid ikke kritiske for rømning, ettersom alle seksjonene har minst 2 utganger til sikkert sted eller det fri uten bruk av trappene. Æ. Flytte brusautomat ut av rømningsvei Tiltak ikke nødvendig. rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 22

3.19 7-28 Tilrettelegging for rednings og slokkemannskap Kravspesifikasjon med løsning Dok. metode Kommentar Brannvesenet har kjørbar adkomst frem til bygningen. Adkomstvei er dimensjonert for brannvesenets kjøretøyer. VTEK Det er ikke vindu eller balkong som trenger VTEK OK være tilgjengelig for brannvesenets innsats. Det er ikke nøkkelsafe. VTEK OK pga døgnbemanning. Hulrom skal være tilrettelegges for tilkomst til VTEK Avvik 7-28_1 brannvesenet. For sjakter skal dette etableres med luke i topp og bunn. For faste himlinger skal det etableres inspeksjonsluker for hver 10. meter. Utendørs vannforsyning til brannslokking, må sikres med brannkum/hydrant innenfor 25-50 m fra inngang til hovedangrepsvei. Det skal være minst to uttak. Merking og informasjon, skal etableres for alle branntekniske installasjoner. Ved hovedangrepsvei skal det være en oversiktsplan med informasjon om branncellebegrensende vegger, rømningsog angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder og annet viktig personell samt eventuelt lagring av brannfarlig vare / gass under trykk. Sikring mot nedfall av bygningsdeler gjøres ved å benytte ubrennbare festemidler på vinduer, fasadeplater etc. VTEK VTEK VTEK VTEK OK Det er ikke foretatt inngående vurdering av forholdene rundt plassering av uttak for slokkevann i området rundt bygningen. Det forutsettes at dette er ivaretatt. Dette gjelder brannalarmanlegg. Avvik 7-28_2 Ikke kontrollert. Forutsettes ivaretatt. Avvik Beskrivelse 7-28_1. Tilkomst sjakter Det ble ikke observert tilkomst til sjakter. Luker må etableres i topp og bunn. Dette kan gjøres i samsvar med gjennomgangen av ventilasjonsanlegget beskrevet i 7-24_8. 7-28_2. Oversiktsplan I sykehjemmet er oversiktsplan hengt opp to steder. Dette er unødvendig forvirrende, og kan føre til uoverensstemmelser i planene. Tiltak Ø. Etablere tilkomst til sjakter Å. Oversiktsplan kun ved hovedangrepsvei rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 23

4 ORGANISATORISKE TILTAK Kravspesifikasjon Forebyggendeforskriften og Internkontrollforskriften stiller krav til dokumentasjon av sikkerhet i ethvert brannobjekt. Tabellen nedenfor gir en sammenstilling av hva dokumentasjonen skal inneholde: Forebyggendeforskriften 1. Beskrivelse av forutsetninger og begrensninger ved byggverket. Overordnet funksjon overført fra byggefasen, herunder tilgjengelighet og tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper 2. Oversikt over godkjente bygningsmessige endringer 3. Brannfilosofi, mål og risikovurdering som er lagt til grunn ved byggverket (gjelder spesielt for bygning med virksomhet som faller inn under Internkontrollforskriften). 4. Tegning som beskriver byggverkets helhetlige branntekniske løsninger (brannteknisk oppdeling, symbolgitt markering av branntekniske installasjoner samt rømningsveier og rømningsarealer) 5. Beskrivelse av oppbygging og funksjonalitet av alle branntekniske installasjoner 6. Kontroll, ettersyn- og vedlikeholdsrutiner for branntekniske installasjoner, herunder kopi av avtaler med kvalifisert kontrollorgan (ref. også 2-4) 7. Beskrivelse av organisasjon for brannobjektet, oppgaver og myndighet, herunder internfordeling av ansvar mellom eiere og virksomhet/bruker i henhold til avtale/samarbeidsordning 8. Generell branninstruks for objektet, prosedyrer, rutiner (for varme arbeider, eksterne håndverkere, låsing av rømningsveier, utleie til 3. person m.m.) 9. Avtale/samarbeidsordning mellom eier og virksomhet/bruker 10. Dokumentasjonen bør oppbevares lett tilgjengelig og kunne fremvises for tilsynsmyndigheter rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 24

Særskilte brannobjekter har noen ytterligere krav til dokumentasjon: Forebyggendeforskriften 11. Eiers dokumentasjon for bygningsteknisk utforming, utstyr og samarbeidsordninger, ref 2-1, 2-3 og 2-4. 12. Virksomhets/brukers dokumentasjon av organisatoriske rutiner, ref 2-2. 13. Brannvernleder, ref 3-2. Organisering og ansvarsfordeling Navn, kompetanse, myndighet og plikter. 14. Brannvernopplæring og regelmessige øvelser, ref 3-3. Plan for opplæring av ledere og ansatte. Plan for øvelser basert på risikoanalyse, gjennomføring og oppfølging. Oversikt over hvem som har deltatt og hvem som ikke har deltatt. 15. Instrukser og planer, ref 3-4. Basert på risikoanalyse og ansvarsforhold før og under brann. Rutiner for varsling og slokking. Rutiner for kontroll, ettersyn og vedlikehold, ref 2-4. 16. Vakt eller annen overvåkning, ref 3-5. Basert på risikoanalyse og rutiner for kontroll. 17. Unormal eller sterkt varierende risiko, ref 3-6. Rutiner som beskriver aktuelle tiltak Rutiner for varme arbeider. Avvik Beskrivelse 4_1. Manglende branndokumentasjon Branndokumentasjon er ikke kontrollert, men ved befaring fremkom det at det er mangler med hensyn på servicer på tekniske anlegg mm. Dette kan medføre uakseptabel risiko for personer og verdier. Branntegninger er ikke oppdaterte. 4_2. Lagring i tekniske rom I sykehjemmet er det lagring i ventilasjonsrom. Dette skaper økt sannsynlighet for brannstart og konsekvens av en eventuell brann i dette rommet. Rommet må ryddes. 4_3. Løs stikkontakt Løse stikkontakter er tegn på at det er manglende kontroll av det elektriske anlegget. Løse stikkontakter kan øke sannsynligheten for brannstart. Tiltak AA. Utbedre branndokumentasjon, oppdatere branntegninger BB. Rydding. CC. Kontroll av elektriske anlegg rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 25

5 RISIKOVURDERING Risiko defineres som et produkt av sannsynlighet for og konsekvens av at en uønsket hendelse kan inntreffe, i dette tilfelle brann med uønsket konsekvens. Den modellen som benyttes i denne rapporten er en grovanalyse, basert på kvalitative data. Sannsynligheten for at avviket skal medføre brann blir vurdert og vektet med faktor s1-s3. Konsekvens for personer av den definerte brannen vektes med kp1-kp3, og konsekvens for verdier av den definerte brannen vektes med kv1-kv3. Se tabellen nedenfor for forklaring av begrepene. Liten Middels Stor s2: Middels sannsynlighet for at avviket skal medføre brann. Sannsynlighet s1: Liten sannsynlighet for at avviket skal medføre brann. Konsekvens personer Konsekvens verdier kp1: Ingen personskade/ personskade uten sykefravær kv1: Ikke skader ut over startbranncellen kp2: Personskade med sykefravær kv2: Skader ut over startbranncellen men innenfor seksjonen og ikke kollaps av bygget. s3: Stor sannsynlighet for at avviket skal medføre brann. kp3: Varig personskade/død kv3: Totalskade / spredning til annen brannseksjon og /eller etasje. Risikomatrise Avvikene i bygget er vurdert under hvert kapittel. I tillegg er de vektet i forhold til sannsynlighetsgrad og konsekvensgrad. Dette er en subjektiv vekting, ut fra hvor stor endring avviket kan ha for sannsynlighet for brann, og ut fra hvor stor konsekvens avviket kan medføre ved brann: rao4n 2008-01-23 Avvik S Kp Kv Tiltak 7-23_1 Brennbare takkonstruksjoner - - - Tiltak ikke nødvendig 7-24_1 Overflater / kledning i rømningsvei - - - Tiltak ikke nødvendig 7-24_2 Isolasjonsmaterialer s1 kp2 kv3 A. Gjennomgang og utskifting av brennbar isolasjon 7-24_3 Himling s1 kp2 kv3 B. Sikre himling 7-24_4 Manglende branncelleinndeling kjeller s1 kp2 kv3 C. Rydde kjeller, byggetrinn 3 byggetrinn 3 7-24_5 Manglende brannmotstand på brannceller s1 kp3 kv2 D. Utbedring av stikkskap i branncellebegrensende vegger E. Vegg mot vaskerom må oppgraderes til EI60-vegg. 7-24_6 Dører s1 kp3 kv3 F. Gjennomgang og utskiftning av dører 7-24_7 Slagretning dører til pasientrom i byggetrinn 2 s1 kp3 kv2 G. Bytte ut og snu slagretning på enkelte dører i byggetrinn 2 7-24_8 Heisdører s1 kp2 kv3 H. Gjennomgang og utskiftning av heisdører 7-24_9 Brannspredning mellom ulike plan s1 kp1 kv3 I. Skifte vinduer i fasade, 1. etg byggetrinn 3 7-24_10 Tetting av sjakter i brannklasse 3 s1 kp3 kv3 J. Gjennomgang av ventilasjonsløsningene og oppgradere disse til dagens nivå. 7-24_11 Sjakt i teknisk rom s1 kp1 kv2 K. Tette sjakt i ventilasjonsrom, kjeller byggetrinn 3 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 26

Avvik S Kp Kv Tiltak 7-24_12 Brannmotstand tavleskap s2 kp3 kv2 L. Utbedring av tavleskap til EI60 7-24_13 Resepsjon i rømningsvei s1 kp1 kv1 M. Oppgradere vegger rundt resepsjon 7-24_14 Brannslangeskap i branncellebegrensende vegg s1 kp1 kv2 N. Oppgradere vegg bak brannslangeskap 7-24_15 Manglende brannmotstand på vegg fra s1 kp2 kv2 O. Utbedre veggfelt i lager lager i kjøkken 7-24_16 Uklassifisert vindu i trapperom, bygg 2 s1 kp2 kv1 P. Utbedre vindu i trapp eller vegg i lager 7-24_17 Brannmotstand dører i - - - Tiltak ikke nødvendig seksjoneringsvegg 7-24_18 Ventilasjonsanlegg s1 kp3 kv3 J. Gjennomgang av ventilasjonsløsningene og oppgradere disse til dagens nivå. 7-24_19 Manglende branntetting s1 kp2 kv3 Q. Gjennomgang og oppgradering av branntettinger i hele sykehjemmet 7-25_1 Tilgjengelighet til slokkeutstyr s1 kp1 kv2 R. Tilrettelegge for enkel tilkomst til slokkeutstyr 7-25_2 Merking av slokkeutstyr s1 kp2 kv2 S. Utbedre merking av slokkeutstyr 7-27_1 Brannalarmanlegg s1 kp1 kv2 T. Skifte brannalarmanlegg 7-27_2 Manglende røykventilasjon i trapperom s1 kp1 kv1 U. Betjeningspanel for røykventilasjon skiltes med utløses kun av brannvesenet. 7-27_3 Ledelys s1 kp3 kv1 V. Ledelys skiftes ut / installeres. Kontrollere at organisatoriske tiltak er på plass 7-27_4 Rømning fra loft, byggetrinn 2 s1 kp3 kv1 W. Oppretting av sekundær rømningsvei fra loft, bygg 2 7-27_5 Dør i rømningsvei og låsesystem s1 kp3 kv1 X. Skifte ut åpningsmekanisme / låsesystem. 7-27_6 Kjøkken og fellesrom i rømningsvei s1 kp3 kv2 Y. Utbedring av rømningsveier i forbindelse med kjøkken og fellesrom 7-27_7 Rømningsvei i 2. og 3. etasje, bygg 2 s1 kp3 kv2 Z. Utbedring av rømningsvei i 2. og 3. etg, byggetrinn 2 7-27_8 Tennkilde i rømningsvei s2 kp3 kv1 Æ. Flytte brusautomat ut av rømningsvei 7-27_9 Trapperom Tr2 - - - Tiltak ikke nødvendig 7-28_1 Tilkomst sjakter s1 kp1 kv2 Ø. Etablere tilkomst til sjakter 7-28_2 Oversiktsplan s1 kp1 kv1 Å. Oversiktsplan kun ved hovedangrepsvei 4_1 Manglende branndokumentasjon og branntegninger s3 kp3 kv3 AA. Utbedre branndokumentasjon, oppdatere branntegninger 4_2 Lagring i tekniske rom s1 kp2 kv3 BB. Rydde teknisk rom 4_3 Løs stikkontakt s2 kp2 kv2 CC. Kontroll av elektriske anlegg rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 27

Videre settes avvikene inn i en risikomatrise for å synliggjøre risikoen for hvert enkelt avvik. Avvikene er ikke vektet internt. Avvik der tiltak ikke er nødvendig er utelatt fra matrisen. Avvik som havner i de grønne rutene har så lav sannsynlighet og/eller konsekvens at det ikke har noen betydelig sikkerhetsgevinst å utbedre disse. De må likevel lukkes for at Forebyggendeforskriften skal tilfredsstilles. Avvikene som havner i gult/rødt felt er avvik med høy risiko, dvs. avvik som må lukkes fordi de gir alt for høy sannsynlighet for brann og/eller konsekvens ved brann. Avvik i røde felt må lukkes umiddelbart. Det understrekes at vektingen nedenfor er ut fra Sweco Norge AS sin kjennskap til bygningen. Det kan være forhold ved driften som gjør at konsekvensen hører hjemme i en annen kategori enn den er plassert i. Ta kontakt med Sweco Norge AS for evt. oppretting av matrisen. Konsekvens KV1/KP1 Sannsynlighet S1 S2 S3 7-24_13 7-27_2 7-28_2 KV2/KP2 KV3/KP3 7-24_11 7-24_14 7-24_15 7-24_16 7-25_1 7-25_2 7-27_1 7-28_1 7-24_2 7-24_3 7-24_4 7-24_5 7-24_6 7-24_7 7-24_8 7-24_9 7-24_10 7-24_18 7-24_19 7-27_3 7-27_4 7-27_5 7-27_6 7-27_7 4_2 4_3 7-24_12 7-27_8 4_1 rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 28

Prioritering av tiltak Ut fra risikomatrisen vil følgende tiltak være viktig å gjennomføre: A Gjennomgang og utskifting av brennbar isolasjon B Sikre himling C Rydde kjeller, byggetrinn 3 D Utbedring av stikkskap i branncellebegrensende vegger E Vegg mot vaskerom må oppgraderes til EI60 vegg F Gjennomgang og utskiftning av dører G Bytte ut og snu slagretning på enkelte dører i byggetrinn 2 H Gjennomgang og utskiftning av heisdører I Utskifting av vinduer i fasade, 1 etg., byggetrinn 3. J Gjennomgang av ventilasjonsløsningene og oppgradere disse til dagens nivå L Utbedring av tavleskap til EI 60 Q Gjennomgang og oppgradering av branntettinger i hele sykehjemmet V Ledelys skiftes ut / installeres. Kontrollere organisatoriske tiltak W Oppdette sekundær rømningsvei fra loft, bygg 2 X Skifte ut åpningsmekanismer / låsesystem Y Utbedring av rømningsvei i forbindelse med kjøkken og fellesrom Z Utbedring av rømningsvei i 2. og 3. etasje, byggetrinn 2 Æ Flytte brusautomat ut av rømningsvei AA Etablere branndokumentasjon BB Rydde teknisk rom CC Kontroll av elektriske anlegg I tillegg må følgende tiltak gjennomføres for å få bygget opp på forskriftsmessig nivå: K Tette sjakt i ventilasjonsrom, kjeller byggetrinn 3 M Oppgradere vegger rundt resepsjon N Oppgradere vegg bak brannslangeskap O Utbedre veggfelt i lager P Utbedre vindu i trapp eller vegg i lager R Tilrettelegge for enkel tilkomst til slokkeutstyr S Utbedre merking av slokkeutstyr T Skifte brannalarmanlegg U Betjeningspanel for røykventilasjon skiltes Ø Etablere tilkomst til sjakter Å Oversiktsplan kun ved hovedangrepsvei rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 29

6 REFERANSER 1. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), 2002 2. Forskrift om brannfarlig vare, 26.06.2002,. 3. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (Forebyggendeforskriften), Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), februar 2004 4. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (2004) 5. Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB), Direktoratet for Brannog eksplosjonsvern (DBE), november 2000. 6. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997, Kommunal- og arbeidsdepartementet, 7. VTEK, veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 4. Utgave mars 2007, Statens Bygningstekniske Etat 8. NS-EN 1838:1999, "Anvendt belysning. Nødbelysning" utgitt i 1999. Anbefales benyttet sammen med Lyskulturs publikasjon og veiledning nr.7/1999 "Nødlys og ledesystem". rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 30

7 TEGNINGSLISTE MIDTBYGDA SJUKEHEIM Tegningsliste RIBr Pr. nr. 96883 Brannteknisk risikovurdering Dato: 02.03.2009 - Tegn.Nr. Rev. Tittel Dato Revisjon PLANTEGNINGER 96883-0K-RIBr-100 00 Skisse branntegning - Bygg 1, kjeller 02.03.2009 96883-01-RIBr-101 00 Skisse branntegning - Bygg 1, 1. etasje 02.03.2009 96883-02-RIBr-102 00 Skisse branntegning - Bygg 1, 2. etasje 02.03.2009 96883-03-RIBr-103 00 Skisse branntegning - Bygg 1, 3. etasje 02.03.2009 96883-0L-RIBr-104 00 Skisse branntegning - Bygg 1, loft 02.03.2009 96883-0K-RIBr-200 00 Skisse branntegning - Bygg 2, kjeller 24.02.2009 96883-01-RIBr-201 00 Skisse branntegning - Bygg 2, 1. etasje 02.03.2009 96883-02-RIBr-202 00 Skisse branntegning - Bygg 2, 2. etasje 02.03.2009 96883-03-RIBr-203 00 Skisse branntegning - Bygg 2, 3. etasje 24.02.2009 96883-0L-RIBr-204 00 Skisse branntegning - Bygg 2, loft 02.03.2009 96883-0K-RIBr-300 00 Skisse branntegning - Bygg 3, kjeller 02.03.2009 96883-01-RIBr-301 00 Skisse branntegning - Bygg 3, 1. etasje 02.03.2009 96883-02-RIBr-302 00 Skisse branntegning - Bygg 3, 2. etasje 02.03.2009 96883-03-RIBr-303 00 Skisse branntegning - Bygg 3, 3. etasje 02.03.2009 96883-04-RIBr-304 00 Skisse branntegning - Bygg 3, 4. etasje 02.03.2009 rao4n 2008-01-23 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING 02.03.2009 Midtbygda sjukeheim 96883 ØAB x:\968xx\96883001 midtbygda sykehjem\512 ribr\08 rapporter\96883_ribr01_a_risikovurdering.doc 31

AVVIKSMELDING TEKNISK BRANNKONTROLL Skjema 8.1.1 Bygg: MIDTBYGDASYKEHJEM 3404 2.KV.EK. 2012 Dato: 16.06.2012 Kontrolltype: (sett kryss) 3 mndr. kontroll iht. sjekkliste 5.2.1 (Kodeskjema 8.1.2 og tegningsunderlag nyttes ved behov) Årlig kontroll iht. sjekkliste 5.2.2 (Kodeskjema 8.1.2 nyttes sammen med tegningsunderlag) Brannsyn/ Brannøvelse (Avviksskjema nyttes ved behov. Stryk det som ikke passer.) Det henvises til skjema 5.1, skjema 5.2.1, skjema 5.2.2 og til skjema 5.3.5 vedrørende rutiner og kontrollpunkter Kontrollrunde gjennomført - Avvik oppdaget: JA NEI Eventuelle avvik følger opplistet under: Fylles ut av driftspersonell og/ eller branninspektør Symbol nr: Kommentarer: Antall: Ansvar: Fylles ut av BKB BKB status A=Tilbud B=Bestilles Oppdrags nr: D=Arkiveres bygg 3:korridor 425 spylerhode brannslange defekt. 1.etg brannskillevegg ventilhull i vegg 3/ 108 garderobe/korridor bygg 1:Fyrom åpent ut.gitterdør. post 2 stengekran brannslangeskap sitter fast. S10. post 2: sofan i korridor. Tennkilde i rømningsvei. post 3: lås til loft ikke montert. Bygg 2: uferdige dører mellombrannceller. Fdvu: Frode Tangedal Post 1: kjøleskap i korridor.kan plasseres i Matbod"! Etg. Ved Heis dørkorrdinator løsnet,fdvu :F.Tangedal 1 bkb 1 bkb 1 bkb 1 bkb 1 bruker 1 bkb 1 bkb 1 bruker 1 bkb Brannkontroll utført av: Helge Fonneland Mobilnr.: 97 57 90 11 Skjemaet sendes til: BKB v/hms: Husk kopi i brannmappen! Fax nr: 55 56 56 45 siste 811: 27-01-11 følg opp. Rev 21. okt. 2005 GH

Byggets navn: Midtbygda sykehjem Håndslukkere Dato: Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Montert skilt 25.04.2012 SEB/EHJ 2085/2617 Flate Plog Antall håndslukkere kontrollert 60 15x15cm 1 Antall håndslukkere Skiftet 1 20x20cm 1 Neste kontroll 2013 Byggvedlikehold Kontakt person: TLF : E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Skilt ok Feste ok Kommentar 1 Bygg 1 - Kjeller aggregatrom 1/027 Tempus ABC 2002 v ok ok Fjernet 2 Bygg 1 - Kjeller lager 1/029 Orex AB 2008 v ok ok OK 3 Bygg 1 - Kjeller svakstrøm/telefonsentral 1/004 Euro ABC 2009 v ok ok OK 4 Bygg 1 - Kjeller korridor 1/043 v/tørrproviantlager Orex AB 2008 v ok ok Fjernet 5 Bygg 1 - Kjeller korridor 1/045 v/dør til fyrrom Skuteng AB 2007 v ok ok OK 6 Bygg 2 - Kjeller gang 001 v/bårerom Orex ABC 2006 v ok ok Fjernet 7 Bygg 2 - Kjeller lager 004 Skuteng AB 2009 v ok ok OK 8 Bygg 3 - Kjeller gang 008 til verksted og vifterom Euro ABC 2009 v ok ok OK 9 Bygg 3 - Kjeller vifterom 009 Tempus ABC 12 kg 2004 v ok ok OK 10 Bygg 3 - Kjeller vifterom 009 Euro ABC 2009 v ok ok Fjernet 11 Bygg 3 - Kjeller heismaskinrom 010 Euro ABC 2009 v ok ok OK 12 Bygg 3 - Kjeller korridor 013 v/dør ut til garasje Euro ABC 2009 v ok ok OK 13 Bygg 3 - Kjeller vaskeri 014 Euro ABC 2009 v ok ok Fjernet 14 Bygg 3 - Kjeller garasje 016 Presto ABC 2012 v - - Nymontert 15 Bygg 1-1.etg kjøkken 1/109 Tempus 2kg Co2 2003 v ok ok OK 16 Bygg 1-1 etg korridor 115 v/heis Skuteng AB 2007 v ok ok OK 17 Bygg 1-1.etg stue 1/144 Euro ABC 2009 v ok ok OK 18 Bygg 1-1 etg kjøkken 1/151 Presto 2kg Co2 2010 v ok ok OK 19 Bygg 2-1.etg kantine 113 Skuteng AB 2009 v ok ok OK 20 Bygg 2-1.etg laboratorium 121 Skuteng AB 2011 v ok ok OK 21 Bygg 3-1.etg korridor 112 v/styrer 101 Skuteng AB 2009 v ok ok OK 22 Bygg 3-1.etg korridor 112 v/vikarformidling 105 Euro ABC 2009 v ok ok OK 23 Bygg 3-1.etg korridor 128 v/vaktmester Euro ABC 2009 v ok ok OK 24 Bygg 1-2.etg stue 215 Skuteng AB 2009 v ok ok OK 25 Bygg 1-2.etg korridor 251 v/lager 248 Noha AB 2010 v ok ok OK

Byggets navn: Midtbygda sykehjem Brannslanger Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Flate Plog 25.04.2012 SEB/EHJ 2085/2617 Skilt montert: Antall brannslanger kontrollert 25 15x15cm Antall brannslanger trykktestet 0 20x20cm Neste kontroll 2013 Neste trykkprøve: 2014 Kontakt person: Telf: E-post: E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Trykktest Skilt Deler 1 Bygg 1 - Kjeller korridor 043 v/mopperom 045 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok 2 Bygg 2 - Kjeller gang 001 v/heis/bårerom NOHA 25mx25mm 1981 v ok ok 3 Bygg 3 - Kjeller korridor 012 v/kapell 004 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok 4 Bygg 1-1.etg korridor 115 v/arkiv 111 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 5 Bygg 1-1.etg korridor 123 v/kjøkken 150 NOHA 25mx19mm 2002 v ok ok 6 Bygg 1-1.etg 133 ergoterapi NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 7 Bygg 2-1.etg korridor 112 v/kantine NOHA 25mx25mm 1981 v ok ok 8 Bygg 2-1.etg treningssal fysio 122 NOHA 25mx25mm 1981 v ok ok 9 Bygg 3-1.etg lobby 113 v/inngang nord NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok 10 Bygg 1-2.etg korridor 251 v/rom 252 NOHA 25mx19mm 1997 v ok ok 11 Bygg 1-2.etg korridor 256 v/rom 215 NOHA 25mx19mm 1997 v ok ok 12 Bygg 1-2.etg korridor 257 v/kjøkken 238 NOHA 25mx19mm 1996 v ok ok 13 Bygg 2-2.etg oppholdsrom 280 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 14 Bygg 2-2.etg korridor 282 v/rom 107 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 15 Bygg 2-2.etg oppholdsrom 283 v/kjøkken NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 16 Bygg 3-2.etg korridor 210 v/dagavdeling 218 NOHA 25mx25mm 1993 v ok ok 17 Bygg 1-3.etg korridor 335 v/spiserom 338 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 18 Bygg 1-3.etg korridor 349 v/systue 348 NOHA 25mx19mm 1997 v ok ok 19 Bygg 1-3.etg korridor 357 v/kjøkken 314 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 20 Bygg 2-3.etg korridor 380 v/rom 407/408 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 21 Bygg 2-3.etg oppholdsrom/stue sør 381 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 22 Bygg 2-3.etg oppholdsrom 375 v/rom 425/426 NOHA 25mx19mm 1981 v ok ok 23 Bygg 3-3.etg korridor 304 v/rom 310 NOHA 25mx25mm 1981 v ok ok OK 24 Bygg 3-4.etg korridor 411 v/rom 406 NOHA 25mx25mm 1996 v ok ok OK 25 Bygg 3-4.etg korridor 425 v/heis NOHA 30mx25mm 1993 v ok ok OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK OK Byggvedlikehold Kommentar

6. Asbestkartlegging

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640 Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for helse- og sosialbygg Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 24. august 2000

Org.nr. 976303105 Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf 5529 8640 ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR HELSE- OG SOSIALBYGG Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 24. august 2000 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av fase 8 i kartleggingsprosjektet som gjelder perioden september 1999 - august 2000. Fase 8 omfatter det meste av kommunens bygningsmasse innen helse- og sosialsektoren, totalt 51 institusjoner. En oversikt over disse følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til det aktuelle bygg. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Hver slik materialprøve er gitt et løpenummer som sammen med nummerkoden for bygget identifiserer prøven for ettertiden. Jeg har analysert prøvene med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Analyseresultatene fremgår av rapporten ved at de respektive prøver beskrives enten under rubrikken merket med asbest eller den merket uten asbest. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og således tatt med i rapporten uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, kledningsplater m/mineralull, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr. 24.08.00 2 Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold en bør ha i tankene hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeider som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det ved slike anledninger avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. For alle bygg med asbest gjelder generelt at en totalsanering vil være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomsten bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevet, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjonen er også tilgjengelig på etatens internett-sider under <www.arbeidstilsynet.no>. De kartlagte byggs risikostatus, slik den presenteres i denne rapporten, må regnes for å være gjeldende på det anførte befaringstidspunktet. For mange bygg med asbest vil det etterhvert iverksettes tiltak som fører til en bedret status. Slike forbedringer kan det bli aktuelt å få dokumentert gjennom en fornyet befaring av de aktuelle bygg, med påfølgende rapportering i form av fremtidige supplementer til denne rapport.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr. 24.08.00 3 KARTLAGTE HELSE- OG SOSIALBYGG Kostnads- Befaringssted dato Institusjon 0095 020800 Mjølkeråen helsestasjon 0910 020800 Eidsvåg legekontor 0950 160200 Oasen dagsenter 1206 040200 Domkirkehjemmet 1207 261199 Konowsenteret 1208 261199 Bergen indremisjons sykehjem 1210 030800 Korskirkens aldershjem 1211 251199 Landås menighets eldresenter 1251 030200 Bispengsgaten aldershjem 1252 070200 Solheim aldershjem 1253 140200 Storhaugen aldershjem 1254 100999 Kveldsol 1255 080999 Soltun 1258 020200 Engensenteret 1259 150200 Solhaug aldershjem 1261 070200 Enkers aldershjem 1262 070200 Nyhavnsenteret 1270 081299 Søreide alderspensjonat 1274 070999 Arna helseheim 1275 080999 Frieda Fasmers minne 1276 100999 Fyllingsdalen sykehjem 1277 070200 Ladegården sykehjem 1278 060999 Midtbygda sykehjem 1279 100200 Mildeheimen 1280 090200 Sandviken dagsenter 1281 221199 Storetveit sykehjem 1282 091299 Øvsttunheimen 1283 080999 Lyngbøtunet 1284 081299 Gullstøltunet sykehjem 1286 010200 Florida sykehjem 1286 290200 Strax-huset 1287 261199 Kolstihagen sykehjem 1288 061299 Slettemarken sykehjem 1289 100200 Hordnestunet sykehjem 1290 020200 Kalfaret bo- og servicesenter 1350 080600 Landås dagsenter (foreløpig) 1351 160200 Fyllingsdalen dagsenter 1352 060600 Nyborg dagsenter 1354 081299 Christiegården dagsenter 1355 060600 Eidsvåg dagsenter 1356 080600 Kloppedalen dagsenter 1358 150200 Kommunehuset Arna/Arna dagsenter 1600 070999 Haukås internat 1620 030200 Danckert Krohns eldresenter 1623 061299 Landåstorget eldresenter 1626 060600 Åstveit eldresenter 7015 030800 Fana helsestasjon og legekontor 7061 060600 Rolland helsestasjon 7150 030300 Bergen legevakt 7450 030300 Klosteret bydelshus og eldresenter 8113 140200 Seiersbjerget 23

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr. 24.08.00 11 Anbefalte tiltak: Eternit skillevegger i garderobe skiftes ut. Malt asbestholdig kledning i overlysshed overvåkes for skader og påaktes ved inngrep. Utendørs Eternit påaktes ved bygningsarbeider. Bygg nr. 1276 - Fyllingsdalen sykehjem. Byggeår: 1974-76. Befaringsdato: 100999. Kontakt: Rossland. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: - Kjøkken: Sentralt himlingsfelt (ca. 4x20 m) med asbestholdig kledning lignende Eternit (prøve 1). - Hovedbygg: Lyskasse øverst i trappegang nedforet med antatt Eternit. Utvalgte materialer uten asbest: - Hovedbygg: Varmeveksler i ventilasjonsanlegg med rotor av aluminium (skal tidligere ha vært av asbestholdig type). Risiko for asbeststøveksponering: Kjøkken - liten. Ellers i bygg - meget liten/ingen. Anbefalte tiltak: Asbestholdig himling i kjøkken saneres. Bygg nr. 1277 - Ladegården sykehjem. Byggeår: 1985. Befaringsdato: 070200. Kontakt: R. Njåstad. To materialprøver uten påvist asbest. Utvalgte materialer uten asbest: - Fasadekledning: Hjørneplater med glassfiber som hovedbestanddel (prøve 1a) og veggplater med mineralfyll og glassfiberforsterket overflate (prøve 1b). Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr. 1278 - Midtbygda sykehjem. Byggeår: 1972, 1982, 1994. Befaringsdato: 060999. Kontakt: K. Johnsen. Seks materialprøver, hvorav tre med påvist asbest.

Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr. 24.08.00 12 Materialer med asbest: - Aggregatrom i kjeller, 1. byggetrinn: Eternit skal forekomme bak gipsplater i himling (iflg. kontaktperson). - Ytterfasade: Tre typer asbestsement-plater benyttet i kledning - vanlig 10 mm Eternit (prøve 4a), brun 4 mm plate under vinduer (prøve 4b) og Internit som forhudning bak ytterpanel (prøve 4c). (Ytterkledning under utskifting.) Utvalgte materialer uten asbest: - Kjeller og loft, 1. byggetrinn: Rørisolasjon supplert med rosa, asbestfri isolasjonsmasse (prøve 1) bl.a. i rørbend. - Korridor, 1. byggetrinn: Diverse innkassing med fiberforsterket kledningsplate (prøve 2). - Korridor og enkelte pasientrom, 2. byggetrinn: Himlingsplate med mineralfyll (prøve 3). Risiko for asbeststøveksponering: meget liten. Anbefalte tiltak: Asbestholdig kledning i yttervegg påaktes ved fasadearbeid. Eventuell skjult Eternit i himling i spesialrom i kjeller påaktes ved inngrep i taket. Bygg nr. 1279 - Mildeheimen. Byggeår: 1912, ca. 1955, 1973. Befaringsdato: 100200. Kontakt: T. Nilsen. Fem materialprøver hvorav en med påvist asbest. Materialer med asbest: - "Gamlebygg": Vegger i trappeganger delvis kledd med Asbestolux-lignende plate (prøve 5). - Fyrrom: Antatt asbestpakning i flens for oljebrennere i fyrkjeler. - Ytterfasade delvis kledd med hard, asbestholdig plate (tidl. prøve). Utvalgte materialer uten asbest: - "Gamlebygg": Forskjellige typer plater med fiberforsterkning som innvendig kledning - bl.a. bak radiatorer i sengerom (prøve 1) og i himling i korridor i 2. etg. (prøve 2). - Kjeller: Div. gamle rør med asbestfri filt-isolasjon (prøve 3 og 4). Risiko for asbeststøveksponering: Trappeganger m/asbest - liten. Ellers i bygg - meget liten. Anbefalte tiltak: Asbestholdig kledning i trappeganger vedlikeholdes/overmales etter behov - inngrep i kledningen holdes til et minimum og spesielle rutiner etableres for slikt arbeid. Utvendig asbestholdig kledning påaktes ved fasadearbeid.

7. Merknader fra høringsrunde