Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SØREIDE SYKEHJEM GRUNNANE 71

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport SØREIDE SYKEHJEM GRUNNANE

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen Energivurderinger av tekniske anlegg, GK 2014 Aktsomhetsrapport Radon-målinger MRM 5. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt Ferdigattest ENØK-info Rasvurderingsrapport Renholdsplan Vernerunderapport Innmelding av farlige stoffer Brannvurderinger Legionellarapport 6. Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10 3. Energirapport med energimerking og energiattest

11 Rapport_ Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAG N Søreide sykehjem EMNE Energimerking og energianalyse DUMENTKODE N-RIBfy-RAP-001

12 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 18

13 RAPPORT OPPDRAG N Søreide sykehjem DUMENTKODE N-RIBfy-NOT-001 EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Kirsti Løtveit KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Søreide sykehjem i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 309 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter E. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet og luft/vann varmepumpe, noe som gir gul oppvarmingskarakter. Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Tiltaket vedrørende utskifting av varmegjenvinnere for samtlige fire ventilasjonsanlegg er vurdert som lønnsomt. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltaket Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater vil kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 240 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket gul C Utsendt Kirsti Løtveit Christian Lønøy Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

14 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Om bygget Energimerkeordningen Energimerking av Søreide sykehjem Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 7 Varmekapasitet... 8 Solskjerming... 9 Kjøling Ventilasjon Beregning med reelle verdier Reelle verdier Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater Tiltak 2 Montering av energimålere på vifter og varmebatteri Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 4 av 18

15 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Søreide sykehjem ble oppført i 2004 og består av tre blokker som henger sammen. Bygget har to hovedetasjer, samt loft og underetasje/kjeller. Bygget faller inn under bygningskategorien sykehjem og får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er m 2 og det er til sammen fire ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert er ikke bevisst tilført hverken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 5 av 18

16 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Søreide sykehjem 3 Energimerking av Søreide sykehjem For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Søreide sykehjem har det foreligget målsatte plan- og fasadetegninger, samt noen få detaljtegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse byggforskblad, byggeår og byggeskikk, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring den 25. september Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² E F <= 440 kwh/m² G > 440 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 309 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 61.1 % Figur 1 - Energimerket for Søreide sykehjem Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket gul E. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 309 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren E. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For sykehjem er grensen 295 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren D. Søreide sykehjem benytter seg av vannbåren gulvvarme som i hovedsak forsynes av to el-kjeler og to luft/vann varmepumper for å dekke energibehovet til romoppvarming ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Det finnes også en gasskjel på bygget, som pr. dags dato ikke er i bruk. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 61,1 %, noe som gir gul oppvarmingskarakter N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 6 av 18

17 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Søreide sykehjem 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet med vannbåren distribusjonssystem foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,84. Tilsvarende tall for oppvarming med luft/vann varmepumpe med vannbårent distribusjonssystem er 2,05. Systemeffektfaktor for fiktiv kjøling er satt til 2,4, noe som tilsvarer verdier for luft/vann kjølemaskin større aggregat fra NS Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Beskrivelse Varmetap Inndata energiforsyning 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,84 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 20,0% Andel oppv, tappevann: 50,0% Andel varmebatteri: 20,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % 1b El. Varmepumpe Systemvirkningsgrad: 2,05 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 80,0% Andel oppv, tappevann: 50,0% Andel varmebatteri: 80,0 % Andel kjølebatteri: 0,0 % Andel romkjøling: 0,0 % Andel el, spesifikt: 0,0 % Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Søreide sykehjem, sammenlignet med dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Verdi Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Søreide sykehjem U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,20 0,18 Tak 0,18 0,13 Gulv mot grunn 0,17 0,15 Vinduer og ytterdører 1,45 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,50 1, N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 7 av 18

18 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Søreide sykehjem U-verdier U-verdier for vinduer og for dører med glassfelt er beregnet med programmet Pilkington Spectrum. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet ved hjelp av NBI-blad Yttervegger Yttervegger over terreng består av 13 mm gipsplater innvendig, dampsperre og 200 mm isolerte bindingsverksvegger av tre, 9 mm vindsperre og teglforblending eller luftet trekledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,19 W/m 2 K for yttervegger med teglforblending og 0,22 W/m 2 K for trekledning. Vegger under terrengnivå er bygget opp med 13 mm gipsplater innvendig, 100 mm isolasjon og 200 mm betong. U-verdi er beregnet til 0,34 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,23 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,20 W/m 2 K. Yttertak Yttertak i bygget er i hovedsak kompakttak av hulldekker med 200 mm isolasjon. U-verdi for bygningsdelen er 0,18 W/m 2 K. Yttertak på glasskorridorer er et lett-tak bygget opp av stålplater med 300 mm isolasjon. U-verdi er 0,18 W/m 2 K, oppgitt av produsent. Gulv på grunn Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein direkte på grunn. Gulvet er bygget opp med 70 mm EPS og 50 mm påstøp. U-verdi er beregnet til 0,48 W/m 2 K. For gulv på grunn i 1. etasje gir dette ekvivalent U-verdi lik 0,20 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Tilsvarende gir dette ekvivalent U-verdi lik 0,14 W/m 2 K for kjellergulv i underetasjen. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv er 0,17 W/m 2 K. Vinduer og ytterdører Bygget har i hovedsak tre- og aluminiumsvinduer fra byggeår. For vinduer med 2-lags isolerruter, hvorav ett er energispareglass, argonfylling, karm og ramme i aluminium med innvendig trekledning, samt 16 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,20 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,65 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Vinduer med solregulerende glass har samme U-verdi som vinduer med energispareglass. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,35 til 1,63 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,45 W/m 2 K. Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Byggets tetthet er satt til 2,50 h-1. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS-EN Basert på tilgjengelig informasjon og befaring av Søreide sykehjem er det 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong, med fasader av isolert bindingsverk med teglsteinsforblending. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Søreide sykehjem er omtrent 18,1 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskillere i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater og himling er i hovedsak av gips. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 76 Wh/m 2 K N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 8 av 18

19 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Søreide sykehjem Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Søreide sykehjem har i hovedsak solskjerming i form av gardiner. Solfaktor for rutene uten solregulerende glass er beregnet i programmet Pilkington Spectrum og er lik 0,63. For ruter med solregulerende glass er solfaktor lik 0,19. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av gardiner er hhv. 0,42 og 0,13. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Søreide sykehjem er 0,31. Kjøling. Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Søreide sykehjem. I henhold til 10 i veiledningen til energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Søreide sykehjem har totalt fire ventilasjonsanlegg. Anleggene er energivurdert av GK i 2014, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Varmegjenvinning Vifteeffekt Tilluft [m³/h] Avtrekk [m³/h] Type Virkningsgrad [%] SFP [kw/(m 3 /s)] Kryss/plate 58,3 3, Kryss/plate 43,8 3, Kryss/plate 52,7 4, Kryss/plate 36,6 4,0 Anleggene er i drift med fulle luftmengder hele døgnet. Gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden er 7,6 m 3 /hm 2. Iht. veiledningen til energimerkeforskriften, hvor det står at det skal brukes prosjekterte luftmengder ved beregning av energimerke, er det derfor lagt inn luftmengder iht. tabell B1 i NS For sykehjem innebærer dette luftmengder lik 14,0 m 3 /hm 2 i driftstiden. Utenfor driftstid og i helger/ferie er det ved beregning av energimerke lagt inn minimumsverdier iht. tabell A6 i NS For sykehjem innebærer dette luftmengder lik 2,0 m 3 /hm 2. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDVdokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Søreide sykehjem målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 9 av 18

20 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ventilasjonsanleggene er ved beregning av energimerke lagt inn med verdier i og utenfor driftstiden iht. tabell B1 og tabell A6 i NS Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdiene for anleggene. Installert effekt til belysning og teknisk utstyr er anslått til hhv. 10 W/m 2 og 8 W/m 2, basert på observasjoner ved befaring. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 5 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Ventilasjonsvarme (varmebatterier), varmtvann, vifter, belysning og teknisk utstyr utgjør de største delene av totalt netto energibehov. Tabell 5 - Totalt netto energibehov Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 11,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 81,9 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter kwh 62,1 kwh/m² 3b Pumper 6619 kwh 1,0 kwh/m² 4 Belysning kwh 58,4 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 46,7 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 291,0 kwh/m² Varmetap fra ventilasjon er størst, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 2 på neste side. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes i hovedsak at anleggene kjøres hele døgnet, samt lave virkingsgrader på varmegjenvinnere. Varmetap fra vinduer og dører er moderat N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 10 av 18

21 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap kuldebroer 6,0 % Varmetap infiltrasjon 2,1 % Varmetap vinduer/dører 13,1 % Varmetap gulv 3,9 % Varmetap tak 4,8 % Varmetap yttervegger 4,0 % Varmetap ventilasjon 66,1 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall 0,08 W/m²K 0,10 W/m²K 0,08 W/m²K 0,26 W/m²K 0,12 W/m²K 0,04 W/m²K 1,32 W/m²K 1,99 W/m²K Figur 2 - Bygningens varmetapstall Figur 3 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet. Romoppvarmingen er så godt som fraværende i sommerhalvåret. Også denne figuren viser at det er et sparepotensial knyttet til ventilasjonsvarme N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 11 av 18

22 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier [kwh] Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 3 - Månedlig netto energibehov Figur 4 nedenfor viser effektvarighetskurver for bygget. Det er verdt å merke seg den lange driftstiden for varmebatteriene. Dette skyldes primært at ventilasjonsanleggene har varmegjenvinnere med dårlig temperaturvirkningsgrad, samt kjøres døgnkontinuerlig. [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming Tid [h] Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Figur 4 - Effektvarighetskurver N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 12 av 18

23 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi 5 Sammenligning med målt energi Tabell 6 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 6 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 208,1 kwh/m² 1b El. Varmepumpe kwh 43,5 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 251,7 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energibruk de siste tre årene skal oppgis ved energimerking og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Søreide sykehjems egne energirapporter fra 2011 til 2013 har bygget hatt en gjennomsnittlig energibruk på MWh/år. Med et samlet oppvarmet BRA på m 2, tilsvarer dette 153 kwh/m 2 år. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 309 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 276 kwh/m 2 år. Dette er tall som er høyere enn målt energi. Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, belysning og kjølekapasitet blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 184 kwh/m 2 år. Forklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima og beregnet levert energi med lokalt klima og reelle verdier for ventilasjonsluftmengder, belysning og kjølekapasitet er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (309 kwh/m 2 år) og reelle verdier (184kWh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon, forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, krav om tilstrekkelig kapasitet mht. kjøling, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Forklaringen på avviket mellom reelle verdier (184 kwh/m 2 år) og målt energi (153 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes usikkerhet knyttet til faktisk driftstid for ventilasjonsanleggene, samt usikkerhet knyttet til bygningsmodellen som lages i SIMIEN. I tillegg knyttes det en viss usikkerhet til hvorvidt momentanverdiene som er målt av GK mht. varmegjenvinnernes temperaturvirkningsgrader er representative som årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgrader N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 13 av 18

24 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Investeringskostnader er oppgitt eks. mva. Tabell 7 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år Tiltak 1 Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater Dagens tilstand: De fire eksisterende ventilasjonsaggregatene har kryss/plate-gjenvinnere. Beskrivelse av tiltak: Varmegjenvinnerne i ventilasjonsaggregatene skiftes til roterende gjenvinnere med virkningsgrad lik 80 %. Det forutsettes at det er plass til roterende gjenvinnere i ventilasjonsaggregatene. Tekniske data: Anlegg Gjenvinningsgrad før [%] Gjenvinningsgrad etter [%] , , , ,6 80 Energibesparelse: ΔE (SIMIEN) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Utskifting av varmegjenvinnere: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 14 av 18

25 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Montering av energimålere på vifter og varmebatteri Dagens tilstand: Per dags dato er det ingen kontroll på hva elektrisiteten i bygget går til. Beskrivelse av tiltak: Det etableres energimålere på følgende komponenter: - El-kjel en måler på stiger - Ventilasjonsanlegg to målere på hver stiger, altså 8 stk. Forutsetninger for beregning av energibesparelse: Energibesparelsen ved energioppfølging er vanligvis 2-10 % av levert energi for ENØK, avhengig av initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en indirekte årsak av målingen. Tekniske data: Energibehov varmebatterier og vifter: E = [kwh/år] Energibesparelse: ΔE = E * 0,02 = [kwh/år] N = 10 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: 9 stk. energimålere: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år 6.1 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 15 av 18

26 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 8. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kwh for elektrisitet og kalkulasjonsrente på 3,5 %. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1 og 2 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre begge tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved å gjennomføre tiltak 1 simulert i programmet SIMIEN. Denne verdien lagt til besparelsen for tiltak 2. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 8 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskifting av varmegjenvinnere ,1 0,11 2 Montering av energimålere ,0 0, Alle ,9 0,08 Tiltak 1 - Utskifting av varmegjenvinnere er vurdert som lønnsomt. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 16 av 18

27 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket For tiltak 1 - Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater er innvirkningen på energimerket gjort uavhengig av tiltak 2, se tabell 9. Tiltak 2 - Montering av energimålere på vifter og varmebatteri forutsettes ikke å ha innvirkning på energimerket og holdes derfor utenfor ved beregning av energimerke. Tabell 9 - Tiltakenes innvirkning på energimerket Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m 2 ] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 309 E Gul 1 Utskifting av varmegjenvinnere 240 C Gul 1-2 Alle 240 C Gul Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater vil endre energimerket fra gul E til gul C N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 17 av 18

28 N Søreide sykehjem multiconsult.no Energimerking og energianalyse 9 Konklusjon 9 Konklusjon Søreide sykehjem har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 309 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet og luft/vann varmepumpe for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerke gul E. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor tiltak 1 - Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er kr eks. mva. Gjennomføres begge tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer kr/år. Tiltak 1 - Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater vurdert som lønnsomt. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid. Gjennomføres tiltak 1 - Utskifting av varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregater vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 240 kwh/m 2 år, noe som gir energimerke gul C N-RIBfy-RAP desember 2014 / Revisjon 00 Side 18 av 18

29 Adresse Grunnane 71 Postnr 5251 Sted SØREIDGREND Leilighetsnr. Gnr. 37 Bnr. 388 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Kirsti Løtveit Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

30 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

31 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 2004 BRA: 6423,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

32 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

33 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Grunnane 71 Gnr: 37 Postnr/Sted: 5251 SØREIDGREND Bnr: 388 Dato: :16:48 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Kirsti Løtveit Generelle tiltak Tiltak 1: Individuell energimåling Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 2: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Generell informasjon For beskrivelse av tiltak se Multiconsult sin Energimerkerapport N-RIBfy-RAP-001, datert

34 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Grunnane 71 Gnr: 37 Postnr/Sted: 5251 SØREIDGREND Bnr: 388 Dato: :16:48 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Kirsti Løtveit Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 2004 Areal yttervegger 2596 m² Areal tak 3425 m² Areal gulv 2899 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 1160 m² Oppvarmet BRA 6423 m² Totalt BRA 6423 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,20 W/(m² K) U-verdi for tak 0,18 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,17 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,45 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 18,1 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 76,1 Wh/(m² K) Lekkasjetall 2,50 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 49 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 49 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,52 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,25 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 180 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 214 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 270 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 121 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 kw/(l/s)

35 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,35 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,51 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmepumpe; Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,20 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,80 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,50 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,50 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,84 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,05 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem 0,00

36 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,022 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Multiconsult AS

37 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Kirsti Løtveit kwh/år 309,0 kwh/(m² år) kwh/år 276,1 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 61,1 %

38 4. Andre målinger

39 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

40 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maria Korsgren / Endre Turan Granheim Firma Gateadresse, postnr, poststed Anleggsinformasjon Anleggsadresse Gnr.: / Bruksnr.: Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Kontaktperson GK NORGE AS Wallemslien 18 Pb. 4 Ytre Laksevåg 5848 Bergen Grunnane 71, 5251 Søreidgrend 37/388 Bergen kommune Kjell Erik Jørgensen Telefon E-post Org.nummer / maria.korsgren@gk.no / endre.granheim@gk.no Velg Kommune Fylke: GD Bergen Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: kjell.jorgensen@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Type lokale: Sykehjem Antall pers.: Byggeår: Areal(m 2 ): Bygg E 1. og 2. etg. g bygg F 1. og 2. etg. Takhøyde (m): Timer/døgn 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): Timer 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig #VALUE! #VALUE! #VALUE! #VALUE! 3,6 m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner 58,3 % Luftskifte (i og / utenfor driftstid) h -1 Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Sjekkliste 3 gjennomgått Sjekkliste 4 gjennomgått Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg BØR VURDERES Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte BØR VURDERES Sommernattkjøling Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Andre forbedringspunkter for anlegget Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Anlegg fungerer som det ska men gjenvinningsgraden er relativt lav. Det anbefales å skifte ut plateveksleren til en roterende gjenvinner med høyere gjenvinningsgrad. Avtrekksfilter er skitne og bør skiftes. For å sikre en mer energieffektiv drift anbefales det å installere energioppfølgingssystem og energimålere på vifter og varmebatteri. Driftstider: man-søn Energivurdering utført av Maria Korsgren og Endre Turan Grandheim SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller