Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport. Lyngbøtunet Lyngbøveien 89

Transkript

1 Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport Lyngbøtunet Lyngbøveien

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energirapport med energimerking og energiattest 4. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen - Energivurdering av tekniske anlegg - Aksomhetsrapport - NGU-rapport , utdrag - Radonmålinger Landauer Nordic 5. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt. For eksempel ulike tilstandsrapporter, tilsynsrapporter, vernerunderapport mv. - Brannteknisk statusrapport Norman - Protokoll HMS-runde - Heiskontroll - Samhandlingsplan Bedriftshelsetjenesten - Avfallsplan - Kontroller brannalarm, slukkeutstyr, mm 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Merknader fra høringsrunde

3 1. Følgebrev fra rådgiver

4

5 2. Plantegninger

6

7

8

9 3. Energirapport med energimerking og energiattest

10 Rapport_ Bergen kommune Etat for bygg og eiendom OPPDRAG Lyngbøtunet Bo og Servicesenter EMNE Energimerking og energianalyse DOKUMENTKODE RIEN RAP 001

11 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn det som fremgår av avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Med mindre det er avtalt at dokumentet kan kopieres, kan dokumentet ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 2 av 25

12 RAPPORT OPPDRAG Lyngbøtunet Bo og Servicesenter DOKUMENTKODE RIEN RAP 001 EMNE Energimerking og energianalyse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Bergen kommune Etat for bygg og eiendom ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen KONTAKTPERSON Knut Folkestad Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk. SAMMENDRAG Multiconsult har beregnet energimerket til Lyngbøtunet Bo og Servicesenter i Lyngbøveien 89 i henhold til gjeldende forskrift om energimerking. Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 403 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakter F. Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter. Det er foreslått seks tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Tre av tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt markedets verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må imidlertid også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor omfanget av denne rapporten. Tiltakene utskifting av ventilasjonsaggregat 36.01, og 36.03, utskifting av ventilasjonsaggregat 36.04, utskifting av vinduer og balkongdører, installering av luft vann varmepumpe og etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 201 kwh/m 2 år. Dette gir energimerket oransje C Utsendt RSS Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nesttunbrekka Nesttun Tlf multiconsult.no NO MVA

13 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget INNHOLDSFORTEGNELSE Om bygget... 5 Energimerkeordningen... 5 Energimerking av Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter Faktorer som påvirker energimerket... 7 Energiforsyning... 7 Varmetap... 7 Varmekapasitet... 9 Solskjerming... 9 Kjøling Ventilasjon... 9 Beregning med reelle verdier Reelle verdier Sammenligning med målt energi Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat: 36.01, og Fløy A, B og C Tiltak 2 Utskifting ventilasjonsaggregat aggregat: Fløy D, E, F og G Tiltak 3 Utskifting av vinduer og balkongdører Tiltak 4 Installering av luft-vann varmepumpe Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft Tiltak 6 Energimåling Øvrige tiltak Lønnsomhetsanalyse Tiltakenes innvirkning på energimerket Konklusjon RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 4 av 25

14 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 1 Om bygget 1 Om bygget Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter ble bygget i 1991 og består av ett bygg med to etasjer; en hovedetasje og en sokkeletasje. Det er delt opp i seks fløyer, hvor fløy A, B og C er beboerrom, og D, E, F og G er blant annet kjøkken, aktivitetsrom, lager og kontor. Bygningsmassen benyttes som sykehjem og bygningskategorien blir følgelig Sykehjem. Bygget får ett energimerke. Samlet oppvarmet BRA er m 2 og det er til sammen fire ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregater er plassert (kaldt loft) er ikke bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt oppvarmet BRA. 2 Energimerkeordningen Alle bygg over m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010 obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m 2. Gjennom energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke, gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både energikarakteren og oppvarmingskarakteren. Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori. Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier. Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider, internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse. Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi. Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 5 av 25

15 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lyngbøtunet Bo og Servicesenter 3 Energimerking av Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN I dette programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning. For Lyngbøtunet har det foreligget målsatte plan- og fasadetegninger. U-verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert, basert på diverse byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig informasjon ble registrert under befaring. Energikarakter ENERGIMERKE A <= 140 kwh/m² B <= 190 kwh/m² C <= 240 kwh/m² D <= 295 kwh/m² E <= 355 kwh/m² F <= 440 kwh/m² F G > 440 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 403 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: % Figur 1 - Energimerket for Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød F. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 403 kwh/m 2 år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel 3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For Sykehjem er grensen 355 kwh/m 2 år for å oppnå energikarakteren E. Lyngbøtunet benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming (panelovner og varmekabler), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir rød oppvarmingskarakter RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 6 av 25

16 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lyngbøtunet Bo og Servicesenter 3.1 Faktorer som påvirker energimerket Energiforsyning Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS For oppvarming med elektrisitet og panelovner som varmeavgivere foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,98, mens med elektrisitet og varmekabler som varmeavgivere, så forskriver tillegget en systemvirkningsgrad på 0,88. Lyngbøtunet har hovedsakelig panelovner, med varmekabler enkelte steder. Vektet systemvirkningsgrad for oppvarming er 0,97. Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet. Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN Inndata energiforsyning Beskrivelse Verdi 1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,97 Kjølefaktor: 2,50 Energipris: 0,80 kr/kwh CO2-utslipp: 395 g/kwh Andel romoppvarming: 100,0% Andel oppv, tappevann: 100,0% Andel varmebatteri: 100,0 % Andel kjølebatteri: 100,0 % Andel romkjøling: 100,0 % Andel el, spesifikt: 100,0 % Varmetap Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Lyngbøtunet, sammenlignet mot dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert oppvarmingsbehov. Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen Bygningsdel, Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter U-verdi [W/m²K] Energitiltakskrav i TEK 10 [W/m²K] Yttervegger 0,31 0,18 Tak 0,18 0,13 Gulv mot grunn 0,20 0,15 Vinduer og ytterdører 2,57 1,20 Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (m² av oppvarmet BRA) 0,12 0,06 Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,0 1,50 U-verdier Bygget har i hovedsak trevinduer og i tillegg noen aluminiumsvinduer fra byggeår, med unntak av ca. 15 vinduer som ble byttet rundt 2001/02. Ytterdører og balkongdører er fra byggeår. De av dørene med store vindusfelt er i Simien lagt inn som vindu. For trevinduer fra byggeår, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 7 av 25

17 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lyngbøtunet Bo og Servicesenter kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,54 til 3,02 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For trevinduer fra 2001, med 2-lags isolerruter, hvorav ett energisparebelegg, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 1,1 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,31 til 1,62 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For takvinduer fra byggeår, med 2-lags isolerruter, aluminiumskarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 2,69 til 2, 96 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. For balkongdører, med 2-lags isolerruter, trekarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 1,3 W/m 2 K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for dørene varierer fra 2,5 til 2,65 W/m 2 K, avhengig av størrelsen. For skyvedør (hoveddør) fra byggeår, med 2-lags isolerruter, aluminiumskarm og ramme, samt 12 mm avstandslist av aluminium er beregnet U-verdi lik 2,7 W/m 2 K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi randsone er hhv. 2,0 W/m 2 K og 0,11 W/mK. Total U-verdi for døren er 2,73 W/m 2 K. Ytterdører i tre er middels isolert med U-verdi lik 1,6 W/m 2 K. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,57 W/m 2 K. Bygget har, over terrengnivå, yttervegger bestående av henholdsvis isolert bindingsverk med murt forblending eller fasadeplater og isolert betongvegger med murt forblending. Under terrengnivå er det delvis innvendig isolert betongvegger. Vegger med bindingsverk er bygget opp med utvendig murt forblending, 20 mm ventilert hulrom, 9 mm vindsperre, 150 mm isolert bindingsverk, dampsperre og innvendig kledning. U-verdi for bygningsdelen er 0,28 W/m 2 K. Betongvegger med bindingsverk, over terrengnivå, er bygget opp med utvendig murt forblending, 20 mm ventilert hulrom, 9 mm vindsperre, 100 mm isolasjon og 180 mm betongvegg. U-verdi for bygningsdelen er 0,35 W/m 2 K. Vegger under terrengnivå (kjeller) er delvis innvendig isolert. Det vil si at yttervegger i bruksrom er innvendig isolert med 150 mm isolert bindingsverk og innvendig kledning, mens resterende vegger under terrengnivå ikke er isolert. U-verdi er hhv. 0,28 W/m 2 K og 3,89 W/m 2 K. U-verdien blir arealvektet og er da lik 1,95 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,67 W/m 2 K iht. NS-EN ISO Alle U-verdier for yttervegger er beregnet etter NBI-blad Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,31 W/m 2 K. Yttertakene er bygget opp på tre forskjellige måter. Hovedsakelig er det saltak med kaldt loft som består av 200 mm mineralull, 185 mm betongdekke og, i de fleste tilfeller, nedsenket systemhimling med U-verdi er lik 0,18 W/m 2 K. Kompakttaket er bygget opp med 200 mm isolasjon, 185 mm betongdekke og nedsenket himling med U-verdi lik 0,20 W/m 2 K. Saltaket mot det fri består av sperrer av tre og 200 mm mineralull med U-verdi lik 0,21 W/m 2 K. Alle U-verdier er hentet fra NBI-blad , hhv. tabell 41, 53 og 32. Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak samlet er 0,18 W/m 2 K. Gulv på grunn er antatt fundamentert på sprengstein over fjell. Avrettet med pukk og grus. Gulvet er antatt bygget opp med 90 mm grovstøp, ca. 75 mm EPS, plastfolie og 30 mm påstøp. U-verdi beregnet etter NBI-blad er 0,47 W/m 2 K, noe som gir ekvivalent U-verdi lik 0,23 W/m 2 K iht. NS-EN ISO RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 8 av 25

18 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 3 Energimerking av Lyngbøtunet Bo og Servicesenter Kuldebroer og tetthet Bygningens tetthet kommer bl.a. an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum. Det er grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vindusutsparinger. Byggets tetthet er satt til 2,00 h -1 basert på bygningskropp og erfaringstall. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO eller beregnes etter NS- EN Bygget har bæresystem av betong, med yttervegger av hovedsakelig isolert bindingsverk og murt forblending. På befaring er det observert kuldebroer i forbindelse med betongdekker (balkong) og betongsøyler (gjennomgående betongsøyler i fasade). Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m 2 K er derfor valgt, iht. NS Ønsker man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007. Vinduer/vindusarealer I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Lyngbøtunet er 16,8 % og dermed under energitiltakskravet i TEK 10. Varmekapasitet Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Etasjeskiller i bygget består av betong. Innvendige vertikale overflater er i hovedsak av gips eller betong. Himling består av ulike typer lette plater. Overflater på gulv er banebelegg. Normalisert varmekapasitet for bygget er 46 Wh/m 2 K. Solskjerming Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. Lyngbøtunet har i hovedsak solskjerming i form av innvendige lyse gardiner. På kontorarealer er det montert innvendige persienner i tillegg. Utvendige persienner er montert på sørvestfasaden, nærmere bestemt i 1.etg. i fløy E. Solfaktor for rutene er beregnet i programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,78 for gamle vinduer og 0,49 for nye vinduer. Total solfaktor for vindu og solskjerming i form av lyse gardiner er hhv. 0,52. og 0,33, i form av persienner 0,41 og 0,26 og i form av utvendige persienner 0,09 og 0,06. Gjennomsnittlig total solfaktor for vindu og solskjerming for hele Lyngbøtunet er 0,54. Kjøling. Det er ikke installert verken kjøleanlegg eller kjølebatteri for Lyngbøtunet. Ved beregning av Energimerket er det derfor lagt til tilstrekkelig med kjøling iht. 10 i energimerkeforskriften for å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur. Ventilasjon Lyngbøtunet har totalt fire ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er energivurdert av GK i 2013, og i tabell 4 nedenfor er de mest relevante verdiene oppsummert. Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År Fløy Tilluft Avtrekk Tilluft Avtrekk SFP Type Virkningsgrad [m³/h] [m³/h] [kw] [kw] [kw/(m 3 /s)] [%] [t/år] ,98 2,76 4,0 Kryss/plate A ,82 3,04 3,5 Kryss/plate B ,91 2,8 3,4 Kryss/plate C ,06 9,93 5,8 Kryss/plate D-G RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 9 av 25

19 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Alle anlegg har kontinuerlig driftstid og er derfor lagt inn med samme luftmengde både i og uten for driftstid og i helger/ferier. Ved beregning av energimerke er det derimot lagt inn verdier iht. NS 3031 tab. B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid og verdier fra tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstiden og i helger/ferie. Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for aggregatets varmegjenvinner. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man da sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden. GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Lyngbøtunet målt momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad. 4 Beregning med reelle verdier Ved beregning av energimerke er det lovpålagt å benytte normative verdier fra NS Dette angår driftstider, interne laster (belysning, teknisk utstyr, persontetthet og varmtvann), minimumsluftmengder, Osloklima og soldata. Når man skal beregne reelt energibruk vil man for disse variablene bruke mer realistiske verdier der det foreligger annen data. Hensikten med å utføre en reell beregning er å gi et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser, og samtidig påvise avvik mellom energimerke og reell energibruk. 4.1 Reelle verdier Ved beregning av energimerke er standardiserte driftstider iht. NS 3031 for ventilasjonsanleggene benyttet. I realiteten har de ulike anleggene driftstider som varierer betydelig fra det standardiserte driftsmønsteret. I følge driftsleder har anleggene døgnkontinuerlig driftstid. Ved beregning med reelle verdier er derfor driftstidene for de ulike ventilasjonsanleggene endret fra standardiserte driftstider til reelle driftstider. Ventilasjonsanleggene er ved beregning av energimerke lagt inn med luftmengder iht. NS 3031 tab. B1 på 14,0 m 3 /hm 2 i driftstid og tab. A6 på 2,0 m 3 /hm 2 utenfor driftstid og i helger. Ved beregning med reelle verdier er disse verdiene endret til de reelle verdiene som er i driftstid, se tabell. 4. Installert effekt til belysning er overslagsmessig estimert til 11 W/m 2, mens tilsvarende tall for teknisk utstyr overslagsmessig er estimert til 14 W/m 2. Dette er tall som det knyttes noe usikkerhet til, men den installerte effekten i bygget til belysning og teknisk utstyr vurderes å ligge over de standardiserte verdiene. Klimadataene endres fra Osloklima til Bergensklima. Tabell 5 nedenfor viser beregnet energibehov til de ulike forbrukspostene for bygget. Teknisk utstyr, vifter og belysning utgjør de største delene av totalt netto energibehov. I tillegg er også ventilasjonsvarme, varmtvann og romoppvarming betydelige energiposter RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 10 av 25

20 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Tabell 5 - Totalt netto energibehov Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 6,2 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 41,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 29,8 kwh/m² 3a Vifter kwh 64,9 kwh/m² 3b Pumper 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Belysning kwh 64,2 kwh/m² 5 Teknisk utstyr kwh 81,8 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 287,9 kwh/m² Varmetap fra ventilasjon (vifter og batterier) er betydelig, noe som kommer tydeligere frem ved å se på varmetapsbudsjettet i figur 2. Årsaken til det store varmetapet fra ventilasjon skyldes i hovedsak at anleggene har kryssveksler med lav temperatur virkningsgrad og reimdrevne vifter, som fører til høy SFP-faktor. Alle anleggene har i tillegg døgnkontinuerlig driftstid. Varmetap fra vindu/dører er også betydelig, og årsaken til dette er høy U-verdi og moderat arealandel. Varmetapsbudsjett (varmetapstall) Varmetap vinduer/dører 23,3 % Varmetap gulv 6,0 % Varmetap tak 5,2 % Varmetap kuldebroer 6,5 % Varmetap yttervegger 7,0 % Varmetap infiltrasjon 3,5 % Varmetap ventilasjon 48,5 % Varmetapstall yttervegger Varmetapstall tak Varmetapstall gulv på grunn/mot det fri Varmetapstall glass/vinduer/dører Varmetapstall kuldebroer Varmetapstall infiltrasjon Varmetapstall ventilasjon Totalt varmetapstall Figur 2 - Bygningens varmetapstall 0,13 W/m²K 0,10 W/m²K 0,11 W/m²K 0,43 W/m²K 0,12 W/m²K 0,07 W/m²K 0,90 W/m²K 1,86 W/m²K RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 11 av 25

21 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 4 Beregning med reelle verdier Figur 3 viser beregnet månedlig netto energibehov. Det er vintermånedene som har det største energibehovet, pga. økt behov for romoppvarming og ventilasjonsvarme. Også denne figuren viser at det er et betydelig sparepotensial knyttet til ventilasjonsanleggene. Romoppvarmingen er meget lav i sommerhalvåret. Dette skyldes i hovedsak internlastene knyttet til belysning og teknisk utstyr, som er store nok til å dekke varmebehovet. [kwh] Månedlig netto energibehov Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme Tappevann Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling Figur 3 - Månedlig netto energibehov RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 12 av 25

22 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi Figur 4 nedenfor viser effektvarighetskurver for bygget. Det er verdt å merke seg den lange driftstiden for varmebatteriene. Dette skyldes primært at ventilasjonsanleggene har varmegjenvinnere med dårlig temperaturvirkningsgrad, samt kjøres døgnkontinuerlig. [W] Varighet effekt kjøling og oppvarming Tid [h] Varighetskurve oppvarmingsanlegg 2 Varighetskurve varmebatterier (ventilasjon) Figur 4 - Effektvarighetskurver 5 Sammenligning med målt energi Tabell 6 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med reelle verdier. Dette er tall som kan sammenlignes med faktisk målt energibruk. Tabell 6 - Totalt levert energi Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 290,3 kwh/m² 1b El. Varmepumpe 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. solenergi 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme 0 kwh 0,0 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 290,3 kwh/m² Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Enøkinfo fra Bergen Kommune, fra 2010 til 2012, har Lyngbøtunet Bo- og Servicebolig hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca kwh/år. Samlet oppvarmet BRA for bygget er m 2. Dette tilsvarer 278 kwh/m 2 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 13 av 25

23 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 5 Sammenligning med målt energi Beregnet levert energi etter normalisert klima er 403 kwh/m 2 år, mens beregnet levert energi etter lokalt klima er 353 kwh/m 2 år (jvf. figur 3). Simulerer man med mer realistiske verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr blir beregnet levert energi med reelle verdier og lokalt klima lik 290,3 kwh/m 2 år. Forklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima og beregnet levert energi med lokalt klima og reelle verdier for ventilasjonsluftmengder, driftstider, belysning og teknisk utstyr er nærmere beskrevet under avsnitt 4.1. Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (403 kwh/m 2 år) og reelle verdier (290,3 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes krav til bruk av standardverdier for ventilasjon og forbruksposter som er brukeravhengige (internlaster) iht. NS 3031, samt klimaforskjeller mellom Oslo og Bergen. Forklaringen på avviket mellom reelle verdier (290,3 kwh/m 2 år) og målt energi (278 kwh/m 2 år) vurderes i hovedsak å skyldes usikkerhet knyttet til faktisk installert effekt for belysning og teknisk utstyr, forbruksposter som er brukeravhengig og usikkerhet knyttet til Simien-modellen RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 14 av 25

24 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Det er i beregningene benyttet energipris på 0,80 kr/kwh eks. mva. for elektrisitet. Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %. Tekniske levetider er listet opp i tabell 7 nedenfor. Tabell 7 - Tekniske levetider Anleggstype Automatikk Lysanlegg Ventilasjon og varme Bygningsmessige arbeider Levetid 10 år 15 år 20 år 30 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 15 av 25

25 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 1 Utskifting av ventilasjonsaggregat: 36.01, og Fløy A, B og C Dagens tilstand: Aggregatene 36.01, og tilfører like mye luft til hver sin beboerfløy (fløy A, B og C). Installasjonsår er 1995 og de er utstyrt med kryss/platevekslere med lav gjenvinningsgrad, reimdrevne vifter som gir høy SFP-faktor og elektriske varmebatteri. Beskrivelse av tiltak: Aggregatene skiftes ut og blir erstattet med roterende varmegjenvinnere, og direktedrevne kammervifter. Hvert aggregat tilfører luft til en beboerfløy på 720 m 2. Hvis en kun ønsker å skifte ut et og et aggregat, så kan energibesparelsen og investeringskostnaden fordeles på de tre aggregatene. Teknisk data: Anlegg Gjenvinningsgrad før [%] SFP-faktor før [kw/(m 3 /s)] Gjenvinningsgrad etter [%] SFP-faktor etter [kw/(m 3 /s)] ,0 80 2, ,5 80 2, ,4 80 2,0 720 Oppvarmet BRA Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Aggregat 36.01: Aggregat Aggregat kroner kroner kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 16 av 25

26 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 2 Utskifting ventilasjonsaggregat aggregat: Fløy D, E, F og G Dagens tilstand: Aggregatet tilfører luft til resterende areal og er utstyrt med kryss/platevekslere med lav gjenvinningsgrad og reimdrevne vifter som gir høy SFP-faktor. Installert i Beskrivelse av tiltak: Aggregatet skiftes ut og blir erstattet med roterende varmegjenvinner, og direktedrevne kammervifter. Teknisk data: Anlegg Gjenvinningsgrad før (%) SFP-faktor Gjenvinningsgrad SFP-faktor kw/(m 3 /s) etter (%) kw/(m 3 /s) ,8 80 2, Oppvarmet BRA Energibesparelse: ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Aggregat 36.04: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 17 av 25

27 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 3 Utskifting av vinduer og balkongdører Dagens tilstand: Bygningsmassen har i hovedsak trevinduer fra byggeår. Disse består av to-lags isolerruter og har beregnet U-verdi lik 2,54 til 3,02 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 2,37 W/m 2 K. Høy U-verdi og lav til moderat arealandel vinduer fører samlet sett til et moderat varmetap. Beskrivelse av tiltak: Veiledende levetider for godt vedlikeholdte vinduer er i utgangspunktet 40 år. Tilsvarende levetid for normalt og dårlig vedlikeholdte vinduer er hhv. 30 og 20 år. Basert på vinduenes alder er det dermed ut i fra et rehabiliteringsperspektiv straks tid for utskifting. Fra et ENØK-perspektiv vil det imidlertid være hensiktsmessig å foreta en oppgradering og ikke bare en rehabilitering. Eksisterende trevinduer og balkongdører (store vindusfelt), fra byggeår, skiftes ut til fordel for nye trevinduer og balkongdører. Eksempelvis tre-lags isolerglass med to energisparebelegg, argonfylling og varmkant. Beregnet ny U-verdi for disse vinduene/dørene er 0,81-1,06 W/m 2 K, avhengig av vindusstørrelsen. Utføres dette på en skikkelig måte vil man også kunne oppleve at lekkasjetallet reduseres. Tekniske data: U-verdi vinduer/dører før enøk: U før = 2,54-3,02 [W/m 2 K] U-verdi vinduer/dører etter enøk: U etter = 0,81-1,06 [W/m 2 K] Ca. areal trevinduer: A vindu = 630 [m 2 ] Ca. areal balkongdører: A dør 50 [m 2 ] Lekkasjetall før enøk: n 50før = 2,0 [h -1 ] Lekkasjetall etter enøk: n 50etter = 1,5 [h -1 ] Energibesparelse:ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Vinduer: kroner Balkongdører (ca. 24 stk.) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 18 av 25

28 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 4 Installering av luft-vann varmepumpe Dagens tilstand: Lyngbøtunet benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming (panelovn og varmekabler i gulv), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Beskrivelse av tiltak: Omlegging til vannbåren varme, med radiatorer som varmeavgivere. For å varme opp vannet benyttes en luft/vann varmepumpe for grunnlasten og en elektrokjel for spisslasten.. Eksisterende varmebatteri til ventilasjonsanleggene erstattes med vannbårne varmebatteri. Tekniske data: Systemvirkningsgrad før: η el = 0,97 (panelovner og VK) Systemvirkningsgrad etter: η vp = 2,08 [m 3 /h] Dekning romoppvarming: = 70 [%] Avgitt varmeeffekt VP: Q k = 50 [kw] Energibesparelse:ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 20 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: Varmebatterier 2 stk: kroner Varmepumpe kroner Bygningsmessige arb kroner Oppvarmingsanlegg inkl.elkjel kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 20 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 19 av 25

29 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft Dagens tilstand: Etasjeskiller mot kaldt loft er i dag isolert med 200 mm mineralull. Beskrivelse av tiltak: Etasjeskiller mot kaldt loft etterisoleres med ytterligere 100 mm mineralull. Sørg for at det er tilstrekkelig med naturlig lufting ved overgang yttervegg og tak. Tekniske data: U-verdi før: U før = 0,18 [W/m 2 K] U-verdi etter: U etter = 0,12 [W/m 2 K] Areal: A = 2443 [m 2 ] Energibesparelse:ΔE (Simien) = = [kwh/år] N = 30 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner 7000,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner 7000,- ANSLÅTT INVESTERING: Etterisolering kaldt loft kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 20 av 25

30 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget Tiltak 6 Energimåling Dagens tilstand: Per dags dato er det ingen kontroll på hva elektrisiteten går til i bygget. Beskrivelse av tiltak: For hvert beboerrom er det blandede kurser, altså en kurs til hvert rom for lys, varme og stikk. Skal dette splittes og måles må det legges opp nytt kursopplegg for alle rom. Det vurderes i tillegg at det ikke er så mye å spare på beboerrom, da det er meget behovsstyrt (ønske om samme temperatur natt og dag, lys på om natten, etc.) Det er derfor fornuftig og kun etablere energimåler på følgende: - VVB en måler på stiger - Ventilasjonsanlegg en måler på hver stiger, altså 4 stk. Slik får man skilt mellom forbruk til varmtvann og ventilasjon. Pga. av manglende informasjon om hvor mye målt energi som går til VVB og ventilasjonsanleggene brukes det Enøk normtall for sykehjem: - Ventilasjon: 105 kwh/m 2 - Varmtvann: 41 kwh/m 2 Areal: m 2 Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Energibesparelsen ved energioppfølging er vanligvis 2-10 % av levert energi før enøk, avhengig av initiell tilstand. Hovedårsaken til dette er at tiltaket genererer andre tiltak som blir avdekket som en indirekte årsak av målingen. Tekniske data: Enøk normtall for energibruk før Enøk tiltak: E = [kwh/år] Energibesparelse: ΔE = E * 0,03= [kWh/år] N = 10 år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh som tilsvarer kroner ,- Totalt: kwh som tilsvarer kroner ,- ANSLÅTT INVESTERING: 5 stk. energimålere: kroner Ombygging kostnad: kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 10 år RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 21 av 25

31 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 6 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget 6.1 Øvrige tiltak Termografering og tetthetsprøving Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det kan da tas stikkprøver av utvalgte rom i forskjellige etasjer. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer, isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig inneklima for brukerne RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 22 av 25

32 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 7 Lønnsomhetsanalyse 7 Lønnsomhetsanalyse Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov. En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til denne rapporten. Dette er verdt å ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene skissert i denne rapporten eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen av bygget. Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 8. Tiltak som i tabellen har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme. Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes for å få eksakte priser. Tiltak 1-6 er vurdert uavhengig av de andre tiltakene. Dersom tiltakene 1-6 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de seks tiltakene samtidig. For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-5 simulert i programmet SIMIEN. Denne verdien er deretter addert til energibesparelsen for tiltak 6. Samlet investeringskostnad for de seks tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene. Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket. Tabell 8 - Netto nåverdi Tiltak nr. Tiltak Besparelse Energi [kwh/år] Investeringskostnad [kr] Årlig besparelse [kr/år] Nåverdi av besparelse over levetiden [kr] Netto Nåverdi [kr] Tilbakebetalingstid [år] Energisparepris [kr/kwh] 0 Dagens tilstand 1 Utskiftning aggregat ,7 0,46 2 Utskiftning aggregat ,6 0,33 3 Utskiftning av vinduer/dører Eks. ikke 2,34 4 Installere luft-vann varmepumpe Eks. ikke 2,83 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft Eks. ikke 3,13 6 Energimåler ,2 0, Alle ,3 1,56 Tiltak 1, 2 og 6 er vurdert som lønnsomme, mens 3, 4 og 5 ikke er vurdert som lønnsomme, da netto nåverdi er negativ. Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og energipriser og spesielt til kalkulasjonsrenten, som er noe høy i dagens økonomiske klima. Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kwh. Hvis eksisterende energipris er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket For tiltakene 1-5 er innvirkningen på energimerket gjort uavhengig av de andre tiltakene, se tabell RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 23 av 25

33 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 8 Tiltakenes innvirkning på energimerket Dersom tiltakene 1-5 gjennomføres samtidig, er det ikke nødvendigvis slik at total innvirkning på energimerket er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket Alle vurderer imidlertid den samlede innvirkningen for energimerket ved å gjennomføre tiltakene samtidig. Tiltak 6 forutsettes ikke å ha innvirkning på energimerket, og holdes ute i beregning av tiltaket Alle. Tabell 9 - Tiltakenes innvirkning på energimerket Tiltak nr. Tiltak Energibruk normalisert klima [kwh/m 2 ] Energikarakter Oppvarmingskarakter Energimerke 0 Dagens tilstand 403 F Rød 1 Utskiftning aggregat F Rød 2 Utskiftning aggregat E Rød 3 Utskiftning av vinduer/dører 370 F Rød 4 Installere luft-vann varmepumpe 336 E Oransje 5 Etterisolering av etasjeskiller mot kaldt loft 398 F Rød 1 5 Alle 201 C Oransje Tiltak 2 vil endre energimerket fra rød F til rød E. Tiltak 4 vil endre energimerket fra rød F til oransje E Tiltakene 1, 3 og 5 vil ikke endre energimerket. Gjennomføres samtlige fem tiltak vil energimerket endres fra rød F til oransje C RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 24 av 25

34 Lyngbøtunet Bo og Servicesenter multiconsult.no Energimerking og energianalyse 9 Konklusjon 9 Konklusjon Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på 403 kwh/m 2 år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får energimerket rød F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav (TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få energikarakter C. Det har på befaring blitt avdekket seks tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor fem kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er i underkant av 11,9 MNOK. Gjennomføres disse seks tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser på kwh, noe som tilsvarer 0,34 MNOK/år. Av de seks tiltakene som er avdekket er tre lønnsomme. Da basert på de forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid. Gjennomføres kun tiltak 2 vil dette endre energimerket fra rød F til rød E. Hvis kun tiltak 4 gjennomføres vil energimerket endres til oransje E. Gjennomføres tiltak 1,3 eller 5 vil ikke energimerket endres. Gjennomføres samtlige fem tiltak vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til 201 kwh/m 2 år, noe som gir energimerket oransje C RIEN RAP desember 2013 / Revisjon 00 Side 25 av 25

35 Adresse Lyngbøveien 89 Postnr 5164 Sted LAKSEVÅG Leilighetsnr. Gnr. 148 Bnr. 20 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

36 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

37 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SYKEHJEM Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING Byggeår: 1991 BRA: 4655,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

38 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

39 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Lyngbøveien 89 Gnr: 148 Postnr/Sted: 5164 LAKSEVÅG Bnr: 20 Dato: :47:44 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Bygningsmessige tiltak Tiltak 1: Isolering av yttertak/mot kaldt loft Tiltak 2: Utskifting av vinduer/dører/porter Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 3: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak 4: Varmepumpe Generell informasjon For beskrivelse av de ulike tiltakene, se Multiconsults rapport RIEN-RAP-001, datert

40 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Lyngbøveien 89 Gnr: 148 Postnr/Sted: 5164 LAKSEVÅG Bnr: 20 Dato: :47:44 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Ragnhild Soldal Sjøholt Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SYKEHJEM Bygningskategori-Id (NVE-Id) 8 Bygningstype SYKEHJEMSBYGNING Byggeår 1991 Areal yttervegger 1945 m² Areal tak 2493 m² Areal gulv 2562 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 783 m² Oppvarmet BRA 4655 m² Totalt BRA 4655 m² Oppvarmet luftvolum m³ U-verdi for yttervegger 0,31 W/(m² K) U-verdi for tak 0,18 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,20 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,57 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 16,8 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 45,9 Wh/(m² K) Lekkasjetall 2,00 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 55 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 55 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 4,79 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,34 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 97 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 126 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

41 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 70 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,60 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 16 h 16 h 24 h 16 h 16 h 16 h 24 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,53 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,20 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,59 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,97 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

42 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Multiconsult AS Ragnhild Soldal Sjøholt

43 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 403,0 kwh/(m² år) kwh/år 353,5 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

44 4. Andre målinger

45 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

46 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Lyngbøveien 89 Gnr.: / Bruksnr.: 148/20 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Fløy A 1995 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! #DIV/0! 4,0 64,3 Andre forbedringspunkter for anlegget Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 2 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 JA JA JA JA BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES JA Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES Kommentarer Det er i dag installert reimdrevne vifter, disse anbefales og byttes til direktedrevne kammervifter. Det er også installert en kryssveksler, denne bør byttes til en roterende varmegjenvinner med tiden. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: Usikkert, men driftsleder mener de går fra (Mandag - Søndag) Energivurdering utført av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

47 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Type ventilasjonsanlegg Spenning 230 Verdi / status Ballansert CAV (konst. luftmengde) V System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Avlest Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Vanskelig målepunkt, antar prosjektert luftmengde på 6000 m3/h. Prosjekterte luftmengder: 6000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 557 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 592 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 11,3 11,2 10,8 cosf 3,98 kw Vifteeffekt avtrekk i driftstid 8,9 8,6 8,5 cosf 2,76 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 132 Skive motor 112 Turtall til.vifte Hel og halv hastighet 2 stk. 592/490/292 Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 3,5 2,8 Laget nye målepunkt Laget nye målepunkt Reimdrevne vifter Reimdrevne vifter Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 86 Pa Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk. 592/490/370 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 168 Pa Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Skriv inn resultat Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw kw Sum kw 7,6 8,6 14,5 27,9 0,0 59 Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv ,8 64 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 64 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Avtrekksmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 54 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 64 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer K7 - kontaktor er defekt - EL Tr. 1 Målte temperaturer: Inntak: 11,8 grader, tilluft: 19 grader, avtrekk: 23 grader, avkast: 17,9 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

48 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Ikke fremvist Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA JA JA JA Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 2013 SD-anlegg 1995 FDV-dokumentasjon 2013 SD-anlegg Ikke fremvist 2013 Oversikt over driftstider Ikke fremvist Temperaturregulering, type og prinsipp Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Ikke fremvist Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Ikke fremvist Kommentarer/meldinger Tilgang til SD-anlegg, men oppgir lite informasjon annet enn temperaturer og anleggsbeskrivelse. Tilgang til dokumentasjon, men finner lite relevant. Feil på EL. kontaktor/releer. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

49 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Novenco 2L-15 Avlest Fabrikat / serienr Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Målt Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Målt Feil på EL-battetri Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Målt Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Kommentarer/meldinger Inntak: Mye rust og de er plaget med våte filtre. El. batteri er slitt og rusten på grunn av fukt i inntak. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

50 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. OK Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) Spesifikasjon av måleusikkerhet OK OK JA JA SWEMA % Noe rust i inntak. Reimdrevne vifter Ikke frevensstyrt Total tilluftsmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 5620 m 3 /h Ikke mulig å måle Målt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk OK FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT OK Finnes ikke kjøleanlegg Ikke fremlagt Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

51 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

52 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Lyngbøveien 89 Gnr.: / Bruksnr.: 148/20 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Fløy B 1995 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Sommernattkjøling #DIV/0! #DIV/0! 3,5 60,2 Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 2 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF % h -1 JA JA JA JA BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES JA Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget NB! Mye rust i inntakskammer, dette pga mye vann og våte filtre her. Et tiltak kan være å montere wide rist/dråpefanger. Dette kan bedre situasjonen. El. batteri er også slitt pga mye fuktighet i inntakskammer. Anbefales og byttes snarest. Kommentarer Det er i dag installert reimdrevne vifter, disse anbefales og byttes til direktedrevne kammervifter. Det er også installert en kryssveksler, denne bør byttes til en roterende varmegjenvinner med tiden. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: Usikkert, men driftsleder mener de går fra (Mandag - Søndag) Energivurdering utført av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

53 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Type ventilasjonsanlegg Spenning 230 Verdi / status Ballansert CAV (konst. luftmengde) V System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Avlest Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Vanskelig målepunkt, antar prosjektert luftmengde på 6000 m3/h. Prosjekterte luftmengder: 6000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 480 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 590 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 7,9 8,1 7,6 cosf 2,82 kw Vifteeffekt avtrekk i driftstid 9,3 9,4 9,2 cosf 3,04 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 126 Skive motor 116 Turtall til.vifte Hel og halv hastighet 2 stk. 592/490/292 Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 3,5 2,2 Reimdrevne vifter Reimdrevne vifter Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Slitt, men skal byttes i oktober. Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 105 Pa Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk. 592/490/370 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 264 Pa Slitt, men skal byttes i oktober. Alarm! Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Skriv inn resultat Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw kw Sum kw 7,5 8,5 17,4 32,3 0,0 66 Slitt, mye korrosjonsstøv. Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 19,9 23,4 14,6 60 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 60 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Avtrekksmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 52 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 60 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målte temperaturer: Inntak: 14,6grader, tilluft: 19,9 grader, avtrekk: 23,4 grader, avkast: 19,8 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

54 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Ikke fremvist Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA JA JA JA Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 2013 SD-anlegg 1995 FDV-dokumentasjon 2013 SD-anlegg Ikke fremvist 2013 Oversikt over driftstider Ikke fremvist Temperaturregulering, type og prinsipp Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Ikke fremvist Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Ikke fremvist Kommentarer/meldinger Tilgang til SD-anlegg, men oppgir lite informasjon annet enn temperaturer og anleggsbeskrivelse. Tilgang til dokumentasjon, men finner lite relevant. Mye rust i inntakskammer. De har vært plaget med vann/våte filtre. Her kan et tiltak være å montere widerist/dråpefanger på inntak. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

55 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Novenco ZL-15 Avlest Fabrikat / serienr Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Målt Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Målt Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Målt Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Laget nye målepunkter ettersom dan gamle føleren sto i lydfelle og gir unøyaktig verdi. Kommentarer/meldinger Inntak: Mye rust og de er plaget med våte filtre. El. batteri er slitt og rusten på grunn av fukt i inntak. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

56 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT OK Friskluftspjeld er defekt. Slitt og mye rust. Friskluftspjeld er defekt. Slitt og mye rust. Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) JA JA JA SWEMA 3000 Noe rust i inntak. Reimdrevne vifter 1/1 og 1/2 Spesifikasjon av måleusikkerhet 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 5300 m 3 /h Prosjektert Ikke mulig å måle Prosjektert Målt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Finnes ikke kjøleanlegg Ikke fremlagt Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

57 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

58 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Lyngbøveien 89 Gnr.: / Bruksnr.: 148/20 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Fløy C 1995 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #DIV/0! #DIV/0! 3,4 64,3 Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt % h -1 JA JA JA JA BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES JA Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget NB! Mye rust i inntakskammer, dette pga mye vann og våte filtre her. Et tiltak kan være å montere wide rist/dråpefanger. Dette kan bedre situasjonen. Kommentarer Det er i dag installert reimdrevne vifter, disse anbefales og byttes til direktedrevne kammervifter. Det er også installert en kryssveksler, denne bør byttes til en roterende varmegjenvinner med tiden. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: Usikkert, men driftsleder mener de går fra (Mandag - Søndag) Energivurdering utført av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

59 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Type ventilasjonsanlegg Spenning 230 Verdi / status Ballansert CAV (konst. luftmengde) V System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Avlest Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Vanskelig målepunkt, antar prosjektert luftmengde på 6000 m3/h. Prosjekterte luftmengder: 6000 m3/h Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 408 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 545 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 8,4 8,2 7,8 cosf 2,91 kw Vifteeffekt avtrekk i driftstid 8,6 8,8 9,0 cosf 2,80 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 112 Skive motor 112 Turtall til.vifte Hel og halv hastighet Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 65 Pa Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 2,8 3,5 Laget nye målepunkt Laget nye målepunkt Reimdrevne vifter Reimdrevne vifter Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! 2 stk. 592/490/290 Mye rust i inntakskammer Flter avtrekk type/kvalitet 2 stk. 592/490/370 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 58 Pa Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Ja / nei: Utekompensert tilluft Elektrisk batteri Skriv inn resultat Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw kw Sum kw 7,1 8,6 15,6 34,2 0,0 66 Slitt, mye korrosjonsstøv ved tilluftsvifte i inntakskammer Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 17,4 23 7,3 64 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 64 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Avtrekksmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 50 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 64 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målte temperaturer: Inntak: 7,3 grader, tilluft: 17,4 grader, avtrekk: 23 grader, avkast: 16,5 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

60 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Ikke fremvist Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA JA JA JA Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 2013 SD-anlegg 1995 FDV-dokumentasjon 2013 SD-anlegg Ikke fremvist 2013 Oversikt over driftstider Ikke fremvist Temperaturregulering, type og prinsipp Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Ikke fremvist Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Ikke fremvist Kommentarer/meldinger Tilgang til SD-anlegg, men oppgir lite informasjon annet enn temperaturer og anleggsbeskrivelse. Tilgang til dokumentasjon, men finner lite relevant. Mye rust i inntakskammer. De har vært plaget med vann/våte filtre. Her kan et tiltak være å montere widerist/dråpefanger på inntak. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

61 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Novenco ZL-15 Avlest Fabrikat / serienr Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle KONTROLLERT Målt Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer KONTROLLERT Målt Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT Målt Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr KONTROLLERT Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT Kommentarer/meldinger Inntak: Mye rust og de er plaget med våte filtre. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

62 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. OK Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) JA JA JA SWEMA 3000 Noe rust i inntak. Reimdrevne vifter 1/1 og 1/2 Spesifikasjon av måleusikkerhet 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 6000 m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt 6050 m 3 /h Prosjektert Ikke mulig å måle Prosjektert Målt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Finnes ikke kjøleanlegg Ikke fremlagt Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

63 ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG ARKOVERSIKT Systemnr.: Tast inn syst.nr. Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene. Oppsummering og anbefalinger ARKET INNEHOLDER Detaljer og data om energirådgiver og anlegg Oppsummering av anleggets tilstand Anbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser Versjon 1.01 Sjekkliste 1 - Tekniske data Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget. Versjon 1.01 Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon. Versjon 1.01 Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler. Versjon 1.01 Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum. Versjon 1.01 S K R I V U T L I S T E R S K R I V U T F I L T E R S K J E M A Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men kun én gang på "Skriv ut filterskjema". Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på VENT. INNHOLD Side 1

64 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering og anbefalinger Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. Energirådgivers navn Maren Olsen Firma GK Norge AS Gateadresse, postnr, postste Wallemslien 18, 5848 Bergen Anleggsinformasjon Anleggsadresse Lyngbøveien 89 Gnr.: / Bruksnr.: 148/20 Bygningsnr. / Seksjonsnr.: Anleggseier Bergen Kommune Kontaktperson Anders Enæs Telefon E-post Org.nummer Klikk her og tast inn kommunenummeret Kommune: Kommunenr.: Fylke: GD Bergen 1201 Hordaland 3531 Org.numme Telefonnr.: E-post: maren.olsen@gk.no anders.enaes@bergen.kommune.no Systeminformasjom System nr. Installasjonsår Systemet betjener Driftstider Årlig driftstid Timer/døgn Timer Type lokale: Sykehjem Antall pers.: 0 Byggeår: Fløy F 1995 Areal(m 2 ): Takhøyde (m): 24 Døgn/uke 7 Volum (m3): 8736 Uker/år 52 Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde i driftstid Spesifikk luftmengde utenfor driftstid Energibruk vent oppvarming Spes.vent oppvarming Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi Energibruk vent. totalt Spes. vent. energi totalt SFP-faktor i driftstiden SFP-faktor utenfor driftstiden Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Luftskifte (i og / utenfor driftstid) Sjekklistekontroll Tekniske data Dokumentasjon Fullstendighetskontroll Funksjon - dimensjon Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Sommernattkjøling Sjekkliste 2 gjennomgåt m 3 /h/m 2 m 3 /h/m 2 kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kwh/år kwh/m 2 *år kw/m 3 /s kw/m 3 /s Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Behovstyring av ventilasjon Bytte vifter til kammervifter Skifte filter tilluft og avtrekk Spjeld på avkast Installere energimåler vifte Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF #DIV/0! #DIV/0! 5,8 49,4 Sjekkliste 1 gjennomgåt Sjekkliste 3 gjennomgåt Sjekkliste 4 gjennomgåt % h -1 JA JA JA JA BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES JA Kommentarer Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget SD-anlegg / EOS Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri) Isolere kanaler Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft Ingen tiltak identifisert for anlegget BØR VURDERES BØR VURDERES BØR VURDERES Andre forbedringspunkter for anlegget NB! Mye rust i inntakskammer, dette pga mye vann og våte filtre her. Et tiltak kan være å montere wide rist/dråpefanger. Dette kan bedre situasjonen. Kommentarer Det er i dag installert reimdrevne vifter, disse anbefales og byttes til direktedrevne kammervifter. Det er også installert en kryssveksler, denne bør byttes til en roterende varmegjenvinner med tiden. Det kan også anbefales å installere energimålere på viftene og varmebatteriet for å følge med på deres drift/forbruk. SD-anlegget fungerer, men bør oppdateres med flere målepunkter. Driftstid: Usikkert, men driftsleder mener de går fra (Mandag - Søndag) Energivurdering utført av Øyvind Norum og Maren Olsen SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

65 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 1 - TEKNISK SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget Spenning 230 V Verdi / status Type ventilasjonsanlegg Ballansert CAV (konst. luftmengde) System nr. Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel / kommentar Luftmengde tilluft i driftstid Beregning m³/h Målt Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt Prosjekterte luftmengder ikke tilgjengelig Prosjekterte luftmengder ikke tilgjengelig Luftmengde tilluft utenfor drift Luftmengde avtrekk utenfor drift 0 0 m³/h m³/h Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet) Totaltrykkheving vifte tilluft 355 Pa Målt Totaltrykkheving vifte avtrekk 515 Pa Målt Turtall tilluftsvifte Turtall avtrekksvifte Direktedrevne vifter Skive vifte Skive vifte Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall motor Turtall vifte O/min Turtall avtr.vifte O/min Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 25,4 27,1 24,2 cosf 9,06 kw Vifteeffekt avtrekk i driftstid 27,1 28,4 28,6 cosf 9,93 kw Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 0,0 0,0 0,0 cosf 0,00 kw Filter tilluft type/kvalitet Skive motor 125 Skive motor 125 Turtall til.vifte Hel og halv hastighet 3 stk. 592/592/292, 3 stk. 592/287/292 Statisk trykk Statisk trykk Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw Stemplet kw 15,5 15,5 Reimdrevne vifter Reimdrevne vifter Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor! Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 38 Pa Flter avtrekk type/kvalitet 3 stk. 592/592/292, 3 stk. 592/287/292 Start trykkfall / målt trykkfall Starttrykk nytt filter 35 Pa Set-punkt tilluft 19 Romtemperatur vinter DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 Årsmiddeltemperatur 6,0 0 C 0 C 0 C 0 C Utemperaturkorrigering Annet prinsipp temp. regulering Ja / nei: Utekompensert tilluft JA Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri vann, effekt totalt Varmebatteri El, effekt totalt Utregning Utregning Gr.1/ kw Gr.2/k W Elektrisk batteri Skriv inn resultat Gr.3/ kw Gr.4/ kw Gr.5/ kw kw Sum kw 5,0 10,0 20,0 40,0 0,0 75 Slitt, mye korrosjonsstøv ved tilluftsvifte i inntakskammer Mye rust og dårlig merking av el. batteri. Kjølebatteri, effekt Utregning Skriv inn resultat kw Gjenvinner type Virkningsgrad gjenvinner Temp tilluft Temp avtr. Temp ute ved hjelp av temp. etter gjenv. 17,3 21,5 13,2 49 % Virkningsgrad gjenvinner Temp avtr. Temp avk. Kryss / plate gjenvinner Temp ute Gjenvinningsgr Gjenvinningsgr ved hjelp av avkasttemp. % Tilluftsmetoden beregner en gjenvinningsgrad på 49 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Avtrekksmetoden beregner en varmegjenvinningsgrad på 52 % ved fult pådrag og ved målte temperaturer og luftmengder. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner Andre komponenter (vesentlig for energibruk) 49 % Feltmålt momentanverdi Kommentarer Målte temperaturer: Inntak: 13,2 grader, tilluft: 17,3 grader, avtrekk: 21,5 grader, avkast: 19,3 grader. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller

66 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar Spesifisert liste over tekniske installasjoner Ikke fremvist Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens) Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene Anleggsbeskrivelse Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk Områdedekning for hvert system Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler) Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA JA JA JA Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist Ikke fremvist 2013 SD-anlegg 1995 FDV-dokumentasjon 2013 SD-anlegg Ikke fremvist 2013 Oversikt over driftstider Ikke fremvist Temperaturregulering, type og prinsipp Ikke fremvist Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget Ikke fremvist Ikke fremvist Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet Ikke fremvist Kommentarer/meldinger Tilgang til SD-anlegg, men oppgir lite informasjon annet enn temperaturer og anleggsbeskrivelse. Tilgang til dokumentasjon, men finner lite relevant. SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

67 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Verdi/status Avlest - Beregnet - Målt - Nominell Mangel/kommentar System nr Type Novenco ZL-45 Avlest Fabrikat / serienr. CL Avlest Styring/temperatur-regulering Kontroll av lampetest i automatikk-tavle Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle KONTROLLERT KONTROLLERT KONTROLLERT Målt Målt Målt Visuell kontroll Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom. KONTROLLERT Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter KONTROLLERT KONTROLLERT KONTROLLERT Kommentarer/meldinger SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

68 HOVEDFANE ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLL SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg System nr. Verdi/status Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. OK Kontroll motorvernutslag Urfunksjon sjekkes Sjekk at frosttermostat slår ut Sjekk at pressostater slår ut OK OK OK FÅR IKKE KONTROLLERT Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker OK Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger OK Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag OK Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Kan kanalene renholdes? Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft? Er det brukt energieffektive vifter? Kan viftehastigheten reguleres etter behov? Måling av hovedluftmengder Målemetode: Type instrument(er) JA JA JA SWEMA 3000 Noe rust i inntakskammer. Reimdrevne vifter 1/1 og 1/2 Spesifikasjon av måleusikkerhet 10 % Total tilluftsmengde: Prosjektert m 3 /h Total tilluftsmengde: Målt m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Prosjektert m 3 /h Total avtrekksluftmengde: Målt m 3 /h Ikke tilgjengelig Målt Ikke tilgjengelig Målt Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig? Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig? Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering) Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk JA FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT FÅR IKKE KONTROLLERT Finnes ikke kjøleanlegg Ikke fremlagt Kommentar SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER Mer informasjon: Henvendelser: Enova svarer på eller VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6

69 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: - Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) - Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) - Tinglyste heftelser på eiendom - Utslippstillatelser (data fra SFT, utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) - Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) - Oljetanker registrert av Brannvesenet - Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: - Relevante registreringer på naboeiendommer - Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Side 1

70 Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01: Risikoanalyse av forurenset grunn ( (for tiden under revidering). Side 2

71 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 148/20/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode Trafo-stasjon/ energiforsyning Ikke alle trafo-stasjoner er utsatte 2 Bygntype-kode Forklaring aktsomhetskategori: 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Kartlagte fyllinger mm. Type fylling Kommentar Beskrivelse Type deponi Innhold Lokalitetsnavn Status 2007 Bksaksnr Kilde Vassdrag - mulig resipient Forurenset vann Vatn m mulig rivemateriale Ukjent Kristin Habbestad, Byggesaksavd. Bergen kommune Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte METTES FRISØRSALONG M H KALHOVD Frisering og annen skjønnhetspleie 0 MARITS FOTTERAPI MARIT L S GRØNHAUG Andre helsetjenester 0 TOTLAND RANDI Andre helsetjenester 0 LYNGBØTUNET Somatiske sykehjem 129 Side 3

72 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 148/20/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. #S#S #³#³ Side 4

73 Side 5

74 Side 1 av 5 60 Nygård Vågedalen 22 Beskrivelse: Noe løsmateriale og løse blokker sees i skråning bak hus. Type skråning: 3 Konklusjon: Faren for jordskred bør vurderes. Helmersvei 13 Beskrivelse: Oppsprukket fjell sees i bakenforliggende fjellknaus sammen med noen løsblokker. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Holalien Beskrivelse: Oppsprukket og noe løst fjell sees. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Øvre Holen Beskrivelse: Oppsprukket og noe løst fjell sees i fjellskråning. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Bjørklien Beskrivelse: Isskurt fjell, noe oppsprukket med noe utfall av blokk (steinsprang). Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Lyngbøveien 26D 26E Beskrivelse: Isskurt fjell, noe oppsprukket med steinsprangblokker ved fjellfot. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Lyngbøveien Beskrivelse: Løst oppsprukket fjell sees bak hus, noen steinsprangblokker ved fjellfot. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Lyngbøveien 54-88A Beskrivelse: Steinsprangblokk sees langs fjellfot fram til den øverste husrekken, ligger stedvis helt inn til husvegg. Over skredblokk sees noe løst fjell. Morenedekket fra øverste husrekke og nedover til vei er relativt mektig, og moreneblokker sees her på overflaten. Type skråning: 1 og 3 Konklusjon: Faren for steinsprang og jordskred bør vurderes. Lyngbøveien Beskrivelse: Løst, oppsprukket fjell sees bak hus, noen steinsprangblokker ved fjellfot. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

75 Side 2 av 5 Haustbeitet Beskrivelse: Den bakenforliggende m høye vegetasjonsdekkete fjellsiden viser i de øvre deler oppsprukket fjell. En større blokk falt ned for ca. 10 år siden. Spesielle forhold: Geologisk vurdert i 1982 før byggetillatelse ble gitt for hus nr. 20. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Nygårdslien 16A Beskrivelse: Bakenforliggende fjellknaus viser noe oppsprekning og løst fjell. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Lyngbøveien Beskrivelse: Løst og oppsprukket fjell sees i bakenforliggende fjellhammer. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Lyngbøveien 38 og 38A og B Beskrivelse: Løst og oppsprukket fjell sees i bakenforliggende fjellhammer. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Nygårdsviken Beskrivelse: Fjellhammer med løst og oppsprukket fjell sees bak boliger, noe nedfall. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Nygårdsvikenveien 25 Beskrivelse: Fjellhammer med noe løst og oppsprukket fjell sees bak bolig. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Lyranesveien 5B og 5C Beskrivelse: Noe oppsprukket fjell og løs blokk sees bak bolig. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Wallemsvikveien 53A Beskrivelse: Fjellskrent, noe oppsprukket. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Wallemskogen 23, 25 og 27 Beskrivelse: Vertikal fjellvegg, litt oppsprukket, noe utsprengt. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang mot hage bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

76 Side 3 av 5 Gravdalsveien 80 Beskrivelse: Noen store steinblokker ligger nesten ned til huset og tyder på gammel steinsprangaktivitet, trolig fra Ørnafjellet. (se omtale av planlagt utbyggingsområde nedenfor) Type skråning: 1 Konklusjon: Bør vurdere faren for steinsprang fra stor høyde. Arealer avsatt til Boligområde med tilhørende anlegg ved Gravdalsveien Banuren, vest for Gravdalsviken og Gravdalsvatnet. Beskrivelse: En rask befaring gir generelt inntrykk av relativt slake skråninger og litt småkollete terreng, med svært tynt jorddekke eller bart fjell. Lengst nord er det bratte fjellskrenter ned fra området mot Hesteviken. Ellers er det innenfor Gravdalsveien 194 svært tynt jorddekke, mest bare lyng og torv på fjell, men noe morenemateriale i senkninger, muligens også litt myr. I søndre del av Gravdalsveien er planområdet avgrenset mot vest av bratte fjellskrenter, og disse kan være kildeområder for steinsprang ned i planområdet. For øvrig består tidligere dyrket mark her av et tynt, usammenhengende morenedekke, lokalt mer enn 2 m tykt ved garasje. Gamle utfallsblokker kan sees bare m ovenfor husene ved Gravdalsveien 132 og like ovenfor Gravdalsveien 80 (Engdal). I skillet mellom Gravdalsveien og Banuren går det en bratt fjellskrent i Ø-V retning og den stiger vestover og går over i en mye brattere og høyere fjellvegg oppunder Ørnafjellet. Der oppe har det skjedd store enkeltutfall eller et lite fjellskred en gang i tiden. De blokkene som har trillet lengst er store, og 3 stk. ligger bare m ovenfor hus i Banuren nr. 55. Den største er ca. 40 m 3 og veier over 100 tonn. Området Banuren har noe tynt morenedekke omkring husene, men det er ikke undersøkt om det fins noe tynt jorddekke lenger oppe i skogslien. Type skråning: 1 (muligens også 3) ovenfor midtre og søndre del av feltet, type 2 i sydenden. Konklusjon: Faren for steinsprang fra stor høyde bør vurderes under Ørnafjellet og Storhaugen før utbygging mellom Banuren nr Faren for jordskred bør avklares ovenfor Gravdalsveien , og i lien ovenfor (vest for) søndre del av feltet (Banuren). Steinsprang fra lavere skrent bør vurderes helt syd i planområdet, nær oppkjørselen til Banuren. Foto: Store skredblokker ovenfor Banuren 55 (venstre), og oversikt mot Ørnafjellet (høyre). NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

77 Side 4 av 5 Lyderhornsvei 150 Beskrivelse: Kontorbrakker i aktivt bruk, under bratt skrent, noe oppsprukket fjell. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Nipedalen 6, 8, 12, 50/50A, 52, 56 og 58 Beskrivelse: Husene ligger akkurat utenfor en stor ur, med de fremste blokker praktisk talt frem mot hager. Meget høy og bratt fjellskråning bak. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang fra stor høyde bør vurderes. Nipedalen 66 Beskrivelse: Litt oppsprukket fjell. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. Nipedalen Beskrivelse: Ligger inntil bratt fjell. Noe utfall kan sees. Spesielle forhold: Liten støttemur ved nr Type skråning: 2, delvis 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes, særlig fra største høyde. Nipedalen Beskrivelse: Nye rekkehus ligger nær bratt fjell med noe oppsprekning. Noen steinsprangblokker nesten fram til husene. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes, særlig fra største høyde (opptil m). Nipedalen Beskrivelse: Ligger inntil en m høy, nesten loddrett fjellvegg med dels isskurt fjell, noe oppsprukket. Type skråning: 1 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

78 Side 5 av 5 Foto: Ved Nipedalen 235, bratt fjellvegg. Nipedalen 209 Beskrivelse: Ligger inntil bratt fjell. Noe utfall kan sees. Type skråning: 2 Konklusjon: Faren for steinsprang bør vurderes. NGU Rapport Potensielt skredfarlige områder i Bergen kommune.

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94 5. Andre aktuelle vedlegg

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130 Dokumentasjon av automatisk brannalarmanlegg Eiendom/adresse: Lyngbøveien 89 Bygning: Lyngbøtunet Sykehjem Skjema 2.1 BKB F.S 1.Generelt Prosjektert av Alarmkategori Leverandør Godkjent av Installatør Installasjonsår Dekningsområde Heldekkende Er anlegget i samsvar med krav og prosjekteringsbeskrivelser (Anlegget er kontrollert iht. HO 2/98) Ja/nei Merknad 2. Teknisk beskrivelse 3. Koblinger/test Type anlegg Adresserbart Antall Ja/nei Test Type sentral Eltek ANX 90 Ekstern varsling Ja Ok. Ant.sløyfer/aspirasj 4 Forvarsel Ja Antall røykdet 227 Heistilkobling 2 Ja Avvik Antall varmedet 14 Ventilasjonsanlegg Nei Antall multidet Røykmelder i tilluft Nei Antall linjedet Brannventilasjon Nei Antall klokker 37 El. sluttstykker 3 Ja Ok. Antall summere Dørholdemagneter 19 Ja Ok. Antall blinkende lys Rulleporter (Rømning) Nei Antall talevarsling Branngardiner Nei Antall man meldere 21 Sprinklerbokser/brann Nei Antall dørmagneter 19 Panikkbelysning Nei Antall el.sluttstk. 3 Talevarsling Nei Antall undersentr. 3 Aspirasjonsanlegg Nei Sprinklerboks/brann BB-boks Nei Antall aspirasjon UPS Nei BB-boks Oversp. Beskyttelse Nei Ekstern varsling 1 4. Kontroll Type kontroll: Avvik Merknader/utbedring av avvik: Hovedsentral Funksjonskontroll 0 Hovedsentral Batteri/ladespenning 0 Tablå/undersentral Funksjonskontroll 0 Tablå/undersentral Batteri/ladespenning 0 Røykdetektorer Funksjonskontroll 0 Testet 20 stk. m/gass (1/3) Varmedetektorer Visuell kontroll 0 Dok v/sentral Visuell kontroll 0 Manuelle meldere Funksjonskontroll 0 Alarmorganprøve Funksjonskontroll 0 Kommentarer: Dørene til heisen ved avdelingene åpner ikke ved alarm. To røykluker i kantinen åpnet ikke. 5. Utført kontroll Kontrollerende firma:kjell Hansen Elektro AS Er anlegget ok Kontrolldato:1.Juni 2012 Ja Sign: Kim Richard Schive Sign:

131

132

133

134 Byggets navn: NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Skilt ok Feste ok Kommentar 1 1.etg vaktrom 132 Orex AB 2008 v ok ok OK 2 1.etg kjøkken 157 Nortronik 5kg Co v ok ok OK 3 1.etg korridor 166 v/kompressorrom Nordic ABC 2010 v ok ok OK 4 1.etg heismaskinrom 170a Nordic ABC 2010 v ok ok OK 5 1.etg verksted 174 Tempus 5kg Co v ok ok OK 6 2.etg hovedtavlerom 252 Skuteng 5kg Co v ok ok OK 7 2.etg dagligstue 253 Houseguard AB 2009 v ok ok OK 8 2.etg heismaskinrom 257a v/dagavdeling Nordic ABC 2010 v ok ok OK 9 2.etg vaktrom 260 Houseguard AB 2009 v ok ok OK 10 Loft ventilasjonsrom Avd. A Skuteng ABC 2003 v ok ok OK 11 Loft ventilasjonsrom Avd. B Tempus ABC 2001 ok ok Skiftet til 6kg ABC Noha 12 Loft ventilasjonsrom Avd. C Nordic ABC 2010 v ok ok OK 13 Loft ventilasjonsrom Avd. F over hovedtavle Skuteng ABC 2003 v ok ok OK Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter Håndslukkere Dato: Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Montert skilt EHJ 2617 Flate Plog Antall håndslukkere kontrollert 13 15x15cm Antall håndslukkere Skiftet 1 20x20cm Neste kontroll 2013 Byggvedlikehold Kontakt person: TLF : E-post:

135 Byggets navn: Lyngbøtunet Bo- og Servicesenter Brannslanger Obj. nr. Prosjektnr: Kontrollør: G: Flate Plog EHJ 2617 Skilt montert: Antall brannslanger kontrollert 9 15x15cm Antall brannslanger trykktestet 0 20x20cm Neste kontroll 2013 Neste trykkprøve: 2015 Kontakt person: Telf: E-post: NR. Hvor i bygget Fabrikat Type Prod.år Kontroll Trykktest Skilt Deler 1 1.etg korridor 142 Avd. A NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 2 1.etg korridor 145 Avd. B NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 3 1.etg korridor 151 Avd. C NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 4 1.etg korridor 166 v/vaktmester NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 5 2.etg korridor 262 fløy A NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 6 2.etg korridor 266 fløy B NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 7 2.etg korridor 270 fløy C NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 8 2.etg kafeteria 232 fløy F NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok 9 2.etg korridor 242 fløy G NOHA 25mx25mm 1992 v ok ok OK OK OK OK OK OK OK OK OK Byggvedlikehold Kommentar

136

137

138 6. Asbestkartlegging

139 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for helse- og sosialbygg Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 24. august 2000

140 Org.nr Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver: innemiljø. Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR HELSE- OG SOSIALBYGG Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 24. august 2000 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av fase 8 i kartleggingsprosjektet som gjelder perioden september august Fase 8 omfatter det meste av kommunens bygningsmasse innen helse- og sosialsektoren, totalt 51 institusjoner. En oversikt over disse følger bak, rangert etter kommunens nummerkode for kostnadssted. Kartleggingen har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til det aktuelle bygg. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer med usikker sammensetning. Hver slik materialprøve er gitt et løpenummer som sammen med nummerkoden for bygget identifiserer prøven for ettertiden. Jeg har analysert prøvene med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi/røntgenspektrometri. Analyseresultatene fremgår av rapporten ved at de respektive prøver beskrives enten under rubrikken merket med asbest eller den merket uten asbest. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert og således tatt med i rapporten uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, kledningsplater m/mineralull, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten.

141 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette er et forhold en bør ha i tankene hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeider som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det ved slike anledninger avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke finnes beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere med tilhørende behov for tiltak. Resultatene av disse vurderinger er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Ingen - Bygg klarert/ingen tiltak nødvendig. Meget liten - Rutinemessig utskifting/sanering av asbestholdige materialer. Liten - Begrensete sanerings- eller nøytraliseringstiltak anbefales. Moderat - Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Urovekkende - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Stor - Sanering eller nøytralisering nødvendig. Bruk av bygg bør begrenses. Verneutstyr bør benyttes i utsatte områder. For mange bygg er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. For alle bygg med asbest gjelder generelt at en totalsanering vil være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomsten bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevet, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjonen er også tilgjengelig på etatens internett-sider under < De kartlagte byggs risikostatus, slik den presenteres i denne rapporten, må regnes for å være gjeldende på det anførte befaringstidspunktet. For mange bygg med asbest vil det etterhvert iverksettes tiltak som fører til en bedret status. Slike forbedringer kan det bli aktuelt å få dokumentert gjennom en fornyet befaring av de aktuelle bygg, med påfølgende rapportering i form av fremtidige supplementer til denne rapport.

142 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr KARTLAGTE HELSE- OG SOSIALBYGG Kostnads- Befaringssted dato Institusjon Mjølkeråen helsestasjon Eidsvåg legekontor Oasen dagsenter Domkirkehjemmet Konowsenteret Bergen indremisjons sykehjem Korskirkens aldershjem Landås menighets eldresenter Bispengsgaten aldershjem Solheim aldershjem Storhaugen aldershjem Kveldsol Soltun Engensenteret Solhaug aldershjem Enkers aldershjem Nyhavnsenteret Søreide alderspensjonat Arna helseheim Frieda Fasmers minne Fyllingsdalen sykehjem Ladegården sykehjem Midtbygda sykehjem Mildeheimen Sandviken dagsenter Storetveit sykehjem Øvsttunheimen Lyngbøtunet Gullstøltunet sykehjem Florida sykehjem Strax-huset Kolstihagen sykehjem Slettemarken sykehjem Hordnestunet sykehjem Kalfaret bo- og servicesenter Landås dagsenter (foreløpig) Fyllingsdalen dagsenter Nyborg dagsenter Christiegården dagsenter Eidsvåg dagsenter Kloppedalen dagsenter Kommunehuset Arna/Arna dagsenter Haukås internat Danckert Krohns eldresenter Landåstorget eldresenter Åstveit eldresenter Fana helsestasjon og legekontor Rolland helsestasjon Bergen legevakt Klosteret bydelshus og eldresenter Seiersbjerget 23

143 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Helse- og sosialbygg pr Anbefalte tiltak: Driftspersonalet orienteres om tilstedeværelsen av asbestholdig kledning innendørs og om generelle forholdsregeler vedr. slike materialer. Kledningen vedlikeholdes og overmales etter behov - inngrep i platene holdes til et minimum og spesielle rutiner etableres for slikt arbeid. Fasadekledning av Eternit påaktes og vedlikeholdes etter behov. Bygg nr Øvsttunheimen. Byggeår: 1957, Befaringsdato: Kontakt: J. Roppestad. Fem materialprøver, hvorav tre med påvist asbest. Materialer med asbest: - Loft, eldste byggetrinn: Løs dør kledd med asbestplate (prøve 1). - Trappegang, siste byggetrinn: Asbest i en av to pr ver av himling utenfor loft (prøve 3b) - omfanget ikke avklart, se nedenfor. - Fyrrom: Gammel fyrkjel med asbestpakning i front. Asbestholdig isolasjonsmasse rundt rørbend (prøve 4). Utvalgte materialer uten asbest: - Post 2 og 3, siste byggetrinn: Uvanlig innvendig veggkledning av sementbasert, mineralull-armert plate (prøve 2). En av to prøver av himling utenfor loft i trappegang uten asbest (prøve 3a). Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Løs asbestkledd dør på loftet fjernes. Himling øverst i trappegang ansees som asbestholdig og påaktes/vedlikeholdes som sådan. Før eventuelle større inngrep her bør asbestfunn nærmere lokaliseres. Bygg nr Lyngbøtunet sykehjem. Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: H. Rødsether. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen. Bygg nr Gullstøltunet sykehjem. Byggeår: Befaringsdato: Kontakt: Ø. Opstad. Ingen materialprøver. Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen.

144 7. Merknader fra høringsrunde

145