Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1

Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand AS å gjøre undersøkelser etter mudring og dumping av masser ved bryggen til Svelviksand AS ved Verket i Hurum kommune. Svelviksand AS avd. Hurum driver Verket masseuttak og frakter sand på et transportbånd fra uttaket til bryggen. Der blir sanden lastet over på båt for frakt til kunder. Ved bruk av transportbåndet faller det noe sand utenfor brygga. Det mest kritiske punktet er ved tverrbåndet som frakter sanden fra hovedtransportbåndet ut til skipene. Over tid har sand samlet seg opp under bryggen. Sand langs bryggen har blitt mudret og dumpet for å utdype utskipingsleia. Vollebukta har nasjonale viktige forekomster av tre ulike naturtyper: ålegraseng, svartklufteng og bløtbunnsområde i strandsonen (figur 1). Formålet med undersøkelsen er å se om det har skjedd spredning av forurensede sedimenter og om forekomstene har blitt påvirket av virksomhetens tiltak. Figur 1. Kart over lokaliteter som regnes som nasjonalt (grønne områder) og lokalt (lyse grønne områder) viktige naturtyper. Kartet er hentet fra Direktoratet for naturforvaltnings NATURBASE. 2

Gjennomføring og metoder Feltarbeidet ble utført den 22. mai 2012. Det ble tatt sedimentprøver og det ble gjort transektundersøkelser med droppkamera. Sedimentprøvene ble tatt med en liten håndholdt van Veen grabb med prøveareal på 0,025 m 2. Det ble til sammen tatt 9 sedimentprøver fra dybdeintervallet 0-5 cm som ble sendt til analyse (figur 2). Det ble tatt tre sedimentprøver i området langs brygga som hadde blitt mudret, tre sedimentprøver hvor sedimentet hadde blitt dumpet, en prøve utenfor brygga hvor det ikke hadde blitt mudret og to prøver vest for mudrings- og dumpingsområdet. En kort visuell beskrivelse av sedimentene og posisjon er gitt i tabell 1. Figur 2. Kart over prøvetakingsstasjonene (røde punkter). Tabell 1. Posisjonsangivelse og beskrivelse av sedimentprøvene som ble samlet inn. Stasjon nr Posisjon Beskrivelse 1 N59 36.649 E10 25.925 Sand og leire 2 N59 36.641 E10 25.927 Sand 3 N59 36.655 E10 25.925 Sand og leire 4 N59 36.652 E10 25.899 Sand og leire 5 N59 36.642 E10 25.901 Sand og leire 6 N59 36.636 E10 25.890 Sand 7 N59 36.656 E10 25.955 Svart, mykt sediment. H 2 S-lukt. 8 N59 36.672 E10 25.759 Sand 9 N59 36.667 E10 25.486 Sand 3

Sedimentprøvene ble analysert av Eurofins for følgende parametre: Kvikksølv (Hg), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni), sink (Zn) og arsen (As) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-16) Polyklorerte bifenyler (PCB-7) Tributyltinn (TBT) Kornfordeling, totalt organisk karbon (TOC) og vanninnhold Forekomstene av svartkluft og ålegras, sammen med dyp og bunnforhold, ble registrert fra båt ved hjelp av et nedsenkbart kamera (droppkamera) i sjøsonen og stadfestet med GPS. Kvaliteten på engene i området ble vurdert ut fra tetthet, utbredelse, forekomst av påvekstalger og eventuell nedslamming av vegetasjonen. Totalt ble det utført registreringer i 77 punkter i bukten. 4

Bedømming av kjemisk miljøtilstand Klif har fastsatt kriterier for klassifisering av miljøkvalitet basert på innhold av forurensede forbindelser i sedimenter (tabell 2). Systemet opererer med fem tilstandsklasser som spenner fra bakgrunn (klasse I) til svært dårlig (klasse V). Klassifiseringen av sedimenter bygger på antatte nivåer for kroniske og akutte toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Disse nivåene er enten beregnet fra tilgjengelig informasjon fra toksisitetstester i sedimenter, eller ved beregning av likevektsfordeling, hvor grenseverdiene for eksponering i vannfasen blir omregnet til en sedimentkonsentrasjon med hjelp av valgte litteraturverdier for fordelingskoeffisienten for det aktuelle stoffet mellom sediment og vann. Tabell 2. Klifs klassifisering av miljøtilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter (Bakke m.fl. 2007). Parametere Tilstandsklasser I II III IV V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen (mg As/kg) <20 20-52 52-76 76 580 >580 Bly (mg Pb/kg) <30 30-83 83-100 100 720 >720 Kadmium (mg Cd/kg) <0,25 0,25-2,6 2,6-15 15 140 >140 Kobber (mg Cu/kg) <35 35-51 51-55 55 220 >220 Krom (mg Cr/kg) <70 70-560 560-5900 5900-59000 >59000 Kvikksølv (mg Hg/kg) <0,15 0,15-0,63 0,63-0,86 0,86-1,6 >1,6 Nikkel (mg Ni/kg) <30 30-46 46-120 120 840 >840 Sink (mg Zn/kg) <150 150-360 360-590 590 4500 >4500 Naftalen (μg/kg) <2 2-290 290-1000 1000 2000 >2000 Acenaftylen (μg/kg) <1,6 1,6-33 33-85 85 850 >850 Acenaften (μg/kg) <4,8 2,4-160 160-360 360 3600 >3600 Fluoren (μg/kg) <6,8 6,8-260 260-510 510 5100 >5100 Fenantren (μg/kg) <6,8 6,8-500 500-1200 1200 2300 >2300 Antracen (μg/kg) <1,2 1,2-31 31-100 100 1000 >1000 Fluoranthen (μg/kg) <8 8-170 170-1300 1300 2600 >2600 Pyren (μg/kg) <5,2 5,2-280 280-2800 2800 5600 >5600 Benzo[a]antracen (μg/kg) <3,6 3,6-60 60-90 90 900 >900 Chrysen (μg/kg) <4,4 4,4-280 280-280 280 560 >560 Benzo[b]fluoranten (μg/kg) <46 46-240 240-490 490 4900 >4900 Benzo[k]fluoranten (μg/kg) <210 210-480 480 4800 >4800 Benzo[a]pyren (μg/kg) <6 6-420 420-830 830 4200 >4200 Indeno[123cd]pyren (μg/kg) <20 20-47 47-70 70 700 >700 Dibenzo[ah]antracen (μg/kg) <12 12-590 590-1200 1200-12000 >12000 Benzo[ghi]perylen (μg/kg) <18 18-21 21-31 31 310 >310 PAH-16 (μg/kg) <300 300-2000 2000-6000 6000-20000 > 20000 PCB-7 (μg/kg) <5 5-17 17-190 190-1900 >1900 TBT (μg/kg) forvaltningsmessig <1 1-5 5-20 20-100 >100 1) PAH: polyskliske aromatiske hydrokarboner. I PAH-16 inngår enkeltforbindelsene naftalen, acenaftylen, acenaften, fluoren, fenatren, antracen, fluoranten, pyren, benz(a)antracen, chrysen, benzo(b)fluoranten, benzo(j,k)fluoranten, benzo[a]pyren, indeno (1,2,3cd)pyren, dibenz(a,c/a,h)antracen og benzo(ghi)perylen. 2) PCB: Polyklorerte bifenyler 3) TBT: tributyltinn 5

Resultater Én av sedimentprøvene (prøve nr 3) var forurenset av kobber, og var i tilstandsklasse IV (dårlig). Sedimentprøvene hadde ellers ingen forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller (tabell 3). Tabell 3. Konsentrasjon av metaller i sedimentprøvene. Tabellen er gitt fargekoder i henhold til Klifs klassifisering av miljøtilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter (Bakke m.fl. 2007). Prøve nr Arsen (As) Bly (Pb) Kobber (Cu) Krom (Cr) Kvikksølv (Hg) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Kadmium (Cd) (mg/kg TS) (mg/kg TS) (mg/kg TS) (mg/kg TS) (mg/kg TS) (mg/kg TS) (mg/kg TS) (mg/kg TS) 1 2,80 16,00 8,70 9,00 0,02 8,40 57,00 0,03 2 1,40 2,20 3,90 9,70 <0,001 7,70 23,00 0,03 3 3,20 6,00 60,00 16,00 0,02 12,00 39,00 0,04 4 2,10 5,50 6,50 10,00 0,01 8,90 32,00 0,03 5 6,00 21,00 26,00 21,00 0,08 18,00 92,00 0,09 6 3,40 6,70 6,90 10,00 0,01 9,20 39,00 0,02 7 5,90 17,00 20,00 21,00 0,06 19,00 100,00 0,09 8 2,80 5,30 4,30 8,10 0,02 6,10 31,00 0,02 9 2,60 4,90 4,80 7,20 0,02 5,90 34,00 0,04 Det var ingen høye konsentrasjoner av PCB i sedimentprøvene. I 8 av de 9 prøvene var konsentrasjonene av PCB under deteksjonsgrensene (tabell 4). I en sedimentprøve tatt fra dumpingsområdet, ble det funnet lav konsentrasjon av PCB slik at sedimentet var i tilstandsklasse II (god). Tabell 4. Konsentrasjon av PCB i sedimentprøvene. Tabellen er gitt fargekoder i henhold til Klifs klassifisering av miljøtilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter (Bakke m.fl. 2007). Prøve nr PCB 101 PCB 118 PCB 138 PCB 153 PCB 180 PCB 28 PCB 52 Sum 7 PCB (µg/kg TS) (µg/kg TS) (µg/kg TS) (µg/kg TS) (µg/kg TS) (µg/kg TS) (µg/kg TS) (µg/kg TS) 1 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-2 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-3 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-4 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-5 <0,5 1,60 0,72 1,70 0,70 1,30 1,00 7,10 6 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-7 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-8 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-9 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 <0,5-6

En av sedimentprøvene var forurenset av PAH, og var i klasse IV (dårlig). Denne prøven var tatt fra området hvor sand var dumpet. De andre 8 prøvene var lite forurenset av PAH (tabell 5), og var i tilstandsklasse I (bakgrunn) og II (god) for PAH. Fem av sedimentprøvene var forurenset av TBT (tabell 5), og var i tilstandsklasse III (markert forurenset) og IV (dårlig) med hensyn på TBT. De to prøvene som var i tilstandsklasse IV for TBT var noe over nedre grense for denne tilstandsklassen. De to prøvene som ble tatt lenger vest i bukta var ikke forurenset av PAH eller TBT. Tabell 5. Konsentrasjon av PAH og TBT i sedimentprøvene. Tabellen er gitt fargekoder i henhold til Klifs klassifisering av miljøtilstand ut fra innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter (Bakke m.fl. 2007). Prøve nr Sum PAH(16) (µg/kg TS) Tributyltinn (TBT) (µg/kg tv) 1 640 14,50 2 - < 1,1 3 370 23,20 4 150 7,30 5 6100 26,50 6 1200 4,30 7 1700 13,50 8 310 < 1,5 9 100 < 1,4 7

Bukta ved Verket har tidligere blitt undersøkt av NIVA i forbindelse med Direktoratet for naturforvaltning (DN) sitt arbeid med kartlegging av marint biologisk mangfold i Norge. Undersøkelsene fra 2007-2008 viste at Vollebukta har nasjonalt viktige marinbiologiske naturverdier, deriblant forekomster av den løstliggende formen av rødalgen svartkluft (Furcellaria lumbricalis) og ålegras (Zostera marina). Transektundersøkelsene med undervannskamera viste spredte forekomster av ålegras i de undersøkte områdene (figur 3). Ålegrasvegetasjonen hadde noe påvekst av alger på bladene, men for øvrig var kvaliteten på plantene i bukten god. Figur 3. Bilder tatt med droppkamera i Vollebukta i mai 2012. Bildet til venstre viser en spredt ålegrasforekomst, mens bildet til høyre viser en svartklufteng. Utenfor dumpingsområdet og vestover i bukta ble det funnet store og tette forekomster av svartkluft. Svartkluften dannet store undervannsenger og var klart den mest dominerende vegetasjonstypen i bukta (figur 3). For øvrig bestod de indre og grunneste områdene i bukta hovedsakelig av sandig bunn med lite vegetasjon. En oversikt over våre registreringer av svartkluft og ålegras er gitt i figur 4 sammen med de viktigste naturtypene fra tidligere kartlegging. 8

Figur 4. Oversikt over registrerte forekomster av marine naturverdier ved Verket i Hurum. De store fargede feltene angir de tidligere registrerte marine naturverdiene (fra DNs «Naturbasen»); brunt = svartkluftenger, grønt= ålegrasenger, grått= bløtbunnsområder, blått omriss= vadefuglsområder. Punktregistreringene som ble utført i denne undersøkelsen angir svartkluft med gule sirkler og ålegras med røde sirkler. Åpne sirkler representerer punkter der det hverken er registrert svartkluft eller ålegras. Målestokk 1:8000. Mudring og dumping av masser kan virvle opp sediment og således føre til nedslamming av vegetasjonen. Det var lite som tydet på at dette er tilfelle for Vollebukta. 9

Konklusjoner Sedimentet fra det mudrede området og dumpingsområdet var noe forurenset av TBT. En av sedimentprøvene var også forurenset av PAH. Sedimentet var ikke forurenset av PCB. Én sedimentprøve fra det mudrede området var forurenset av kobber. Sedimentprøvene var ellers ikke forurenset av tungmetaller. De to sedimentprøvene som ble samlet inn lenger vest i bukta var ikke forurenset. Dette indikerer at miljøgifter ikke har blitt spredt som følge av mudringen og dumpingen ved bryggen til Svelviksand AS. Transektregistreringene med droppkamera viste at svartkluft- og ålegrasvegetasjonen i Vollebukta samsvarer med tidligere angitt utbredelse. Begge vegetasjonstypene så ut til å være i god stand. Det ser dermed ikke ut til at mudringen og dumpingen av masser ved bryggen til Svelviksand AS har hatt negative konsekvenser for de undersøkte naturtypene. Referanser Bakke, T., Breeveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., Hylland, K. 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Klif TA-2229/2007. 10

Vedlegg Analyserapport 11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29