Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Like dokumenter
Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Petroleumsindustriens beredskap mot akutt forurensning

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Klifs søknadsveileder

Tillatelse etter forurensningsloven

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Strategiplan Norsk Oljevernforening for Operatørerselskap Samarbeid. Effektivt & robust oljevern. Utvikling

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen

Miljøkonsekvenser og oljevern ved akutt utslipp. Odd Willy Brude Svolvær

Miljødirektoratet - ansvar og arbeid. Risiko for akutt forurensning - Seminar med Styringsgruppen og Faglig forum, 24. januar 2018

Tillatelse etter forurensningsloven

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Oppdatering av gap-analyse av beredskapsbehov for akutt utslipp på Gjøa.

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av produksjons- og injeksjonsbrønner på Knarrfeltet BG Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Atla. Total E & P Norge

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/11-16 Juv PL090B Statoil ASA

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 35/9-X S, Atlas, PL420 RWE Dea Norge AS

Miljøperspektiver i beredskapsplanlegging Seminar ESRA-Norge, 22. mars 2012

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Tillatelse etter forurensningsloven

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 25/5-8, Trell i PL 102 C Total E&P Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven. for. boring av letebrønn 6507/10-2 Novus, PL 645, Faroe Petroleum Norge AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for letebrønn Byrkje i Barentshavet - sammendragsrapport. GDF SUEZ E&P Norge AS

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Boring og produksjon på Ula og Tambar

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for boring av letebrønn 7222/11-2 Langlitinden, PL659 Det norske oljeselskap ASA

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Utfordringer ved hendelser som berører grensen mot Russland

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Beredskapsanalyse for produksjonsboring på Goliat. ENI Norge AS

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Boring og produksjon på Valhall

Tillatelse etter forurensningsloven

Operatør og feltdata Operatør: Statoil Petroleum AS Felt: Svalin C Bransje: Petroleumsvirksomhet Lisensnummer: PL 169 Postadresse: Blokk: 25/11

Forum for samarbeid om risiko knyttet til akutt forurensing i norske havområder (Risikogruppen) Ulf Syversen Kystverket, Hovedkontoret, KFA

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk

Dimensjonering av oljevernberedskapen i kyst- og strandsonen for produksjonsboring på Goliatfeltet

Tillatelse etter forurensningsloven

Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven for undervannsaktivitet på Jette Det norske oljeselskap ASA

Transkript:

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig

Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget for HFB anbefalte blant annet at petroleumsvirksomhetens beredskapsbehov også i områdets kystsone bør utredes. 20. april 2010 Macondoutslippet 29. november 2010 Risikogruppens vurdering av Macondoutslippet bekreftet og forsterket anbefalingen fra 15.april 2010

Fakta om Macondoutslippet og aksjonen Utslipp av 668 500 tonn råolje i 87 døgn 900 000 meter lenser og 2 500 000 meter absorberende lenser Opptil 50 000 personer engasjert i aksjonen 8000 fartøy involvert 7000 m3 dispergeringsmidler benyttet 400 kontrollerte avbrenninger 1040 km strandlinje hadde oljepåslag Anslått oljeregnskap (%): Oppsamlet ved brønnhode 17, kjemisk dispergert 16, naturlig dispergert 13, brenning 5, oppsamlet fra sjø 3, fordampet 23, gjenværende 23

Dispergering Ca 7000 m3 dispergeringsmidler er brukt på Macondoutslippet 40% er tilsatt direkte i utblåsningsstrømmen Dispergeringsmidlene Corexit 9500 og 9527 er benyttet. De oppfyller testkravene i norsk regelverk. Usikkert om dispergering var riktig tiltak, offisiell rapportering avventes I Norge planlegges hovedsakelig bruk av Dasic NS I Mexicogolfen testes det på giftighet på blandingen olje og dispergeringsmiddel, mens i Norge testes dispergeringsmiddelet uten olje fordi det da oppnås mer entydige resultater. BP har fått krav om miljøundersøkelser i vannsøylen som følge av dispergeringen, i Norge er dette forskriftskrav. Det er ikke behov for endringer av norske krav til dispergering

Behov for endring av norsk regelverk Beredskapsetablering i kyst- og strandsone er tid - og ressurskrevende, og myndighetenes krav og forventninger bør være avklart tidlig. Klif stiller spesifikke beredskapskrav i forbindelse med tillatelser. Endring i lovgrunnlaget bør vurderes, slik at beredskapskravene kan stilles tidligere. I HMS forskriftene er det krav til regionalt beredskapssamarbeid, men det er ikke stilt spesifikke beredskapskrav i forskriftene til de enkelte regionene. Det bør vurderes om dette skal endres.

Beredskapsbehov i Norge Den nasjonale beredskapen i kyst og strandsone vil ikke kunne håndtere et stort, langvarig utslipp i Norge. Petroleumsnæringen må sikre tilstrekkelig kyst- og strandsoneberedskap mot utslipp fra egen virksomhet. må forbedre beskrivelsen av reell effektivitet av beredskapstiltak, jf. innretningsforskriften 42. bør videreutvikle sin dispergeringsberedskap og beredskap for bruk av strandrensemidler. bør utrede bruk av kontrollert brenning ved utslipp fra egen virksomhet har tilstrekkelig kapasitet for mekanisk opptak av olje fra havoverflaten under gitte forutsetninger som bl.a tilgjengelighet på fartøy. Det bør etableres en nasjonal dispergeringsberedskap der også bruk av strandrensemidler inngår. Bruk av kontrollert brenning i den nasjonale beredskapen bør utredes. Beredskapstiltak kan ikke endre strøm, vind, is og lysforhold.

Hva er et stort, langvarig utslipp i Norge? 4500 tonn pr døgn i 50 døgn er lagt til grunn som verste beslutningsrelevante utslippsscenario i Risikogruppens rapport for Lofotenområdet. Dette er ca 35 % av Macondoutslippet For Barentshavet mener Klif at det er grunnlag for å anbefale spredningsmodellering av høyere rater. Det er behov for å diskutere hva som er beslutningsrelevant informasjon og riktige scenarioer for å analysere miljørisiko og beredskapsbehov.

Utslippspunkter

Korteste ankomsttid

Sannsynlighet for stranding

Største oljemengde

Oppfølging Krav til og tilsyn med petroleumsvirksomheten Olje på vann forsøkene Fjernmåling Test av beredskapsmateriell Operatørenes dispergering Beredskap i kyst og strandsone Faglig oppfølging av Beslutningsrelevant informasjon og riktige scenarioer for å analysere miljørisiko og beredskapsbehov Offisielle rapporter etter Macondoutslippet Utredning av Behov for regelverksendringer Organisering av store langvarige aksjoner i Norge Petroleumsvirksomhetens ansvar og krav påvirkes ikke Nasjonal dispergeringsberedskap Rammebetingelser for brenning OSPAR /EU