Nyhetsbrev Kapitalforvaltning

Nyhetsbrev Kapitalforvaltning Nøkkelinformasjon for sammensatte investeringsprodukter (PRIIPs) Forordning om europeiske langsiktige investeringsfond ELTIF

Nøkkelinformasjon for sammensatte investeringsprodukter (PRIIPs) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1286/2014 trådte i kraft 29. desember 2014. Forordningen innebærer at alle utstedere og forvaltere av såkalte PRIIPs som rettes mot ikkeprofesjonelle investorer må utstede nøkkelinformasjondokumenter ( KID ) som oppfyller forordningens krav fra 31. desember 2016. SKREVET AV KARL ROSÉN OG ELIN HAUGEN, 21.04.2015 Krav til nøkkelinformasjon Alle ikke-profesjonelle investorer skal etter forordningen kostnadsfritt få et standard nøkkelinformasjonsdokument, såkalt KID (Key Information Document) før de signerer kontrakt om kjøp av sammensatte investeringsprodukter, såkalte PRIIPs. Formålet med forordningen er å hjelpe investorene med å forstå og sammenlikne sammensatte investeringsprodukter, estimere totale kostnader ved investeringen, samt være oppmerksomme på risiko- og avkastningsprofilen. Dokumentet skal derfor gi nøyaktig, klar og redelig informasjon om de sentrale sider ved investeringsproduktet, på en kort og lettfattelig måte på maks tre A4-sider. Informasjonen skal ikke være villedende og skal være i samsvar med de bindende avtaledokumentene. Dokumentet skal videre være et selvstendig, prekontraktuelt dokument som er klart adskilt fra reklamemateriale. Dokumentet skal heller ikke ha henvisninger til reklamemateriale. Henvisninger til andre dokumenter, eksempelvis prospektet, kan kun gis dersom henvisningen vedrører opplysninger som etter forordningen skal inngå i KID. Forordningen inneholder en detaljert liste over hvilke opplysninger som skal være med, rekkefølgen på disse og krav til utformingen og publiseringen av dokumentet. Med dette tilsikter forordningen å skape et fullharmonisert standarddokument som skal gis til ikke-profesjonelle investorer ved utstedelse og forvaltning av såkalte PRIIPS. PRIIPs PRIIPs (packaged retail and insurance-based investment products) defineres som et av disse to typene investeringsprodukter: Et PRIP, hvor beløpet som skal tilbakebetales til den ikke-profesjonelle investoren, uansett investeringens juridiske form, er gjenstand for svingning på grunn av eksponering mot referanseverdier eller mot et eller flere aktiva som den ikke-profesjonelle investoren ikke direkte har kjøpt, eller et forsikringsbasert produkt som har en verdi ved utløp eller tilbakekjøpsverdi, og hvor denne verdien direkte eller indirekte, helt eller delvis, er eksponert mot markedssvingninger. Forordningen omfatter dermed en variert gruppe investeringsprodukter. Felles for PRIIPs er at de ikke innebærer en direkte investering i de underliggende aktiva, eksempelvis aksjer eller obligasjoner, men i stedet er sammensatte pakker av aktiva med ulike eksponeringer, egenskaper og risiko/avkastningsprofiler. PRIIPs kan derfor bestå av ulike typer investeringsfond, så som UCITS, AIF, livsforsikringer med et investeringselement, strukturerte produkter og innskudd. Forordningen kommer imidlertid ikke til anvendelse på følgende forsikringsbaserte investeringsprodukter: skadeforsikringer som omfattes av Solvens II (Dir. 2009/138/EF), bilag 1. livsforsikringskontrakter hvor fordelen kun utbetales ved dødsfall eller ved arbeidsudyktighet grunnet ulykke, sykdom eller invaliditet, innskudd som ikke omfattes av MiFID II (Dir. 2014/65/ EU), verdipapirer som ikke omfattes av Prospektdirektivet (Dir. 2003/71/EF), pensjonsprodukter, og arbeidsmarkedspensjonsordninger som omfattes av direktivet om yrkesbaserte pensjonskasser (Dir. 2013/14/EU). Siden forordningen omhandler KID til ikke-profesjonelle investorer, faller også produkter som kun rettes mot institusjonelle investorer utenfor forordningens anvendelsesområde. Ansvarssubjekter Forordningen innebærer forpliktelser for produsenter og selgere av PRIIPS. PRIIPs-produsenter omfatter enhver 1

enhet som produserer PRIIPs eller som foretar endringer i et eksisterende PRIIP, eksempelvis ved å endre risiko/ avkastnings-profil eller omkostninger forbundet med å investere i produktet. PRIIPs-selgere omfatter enhver som tilbyr eller inngår en PRIIP-kontrakt med en ikkeprofesjonell investor. Dette innebærer at alle utstedere og forvaltere av PRIIPs, herunder fondsforvaltere, forsikringsselskaper, kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som tilbyr PRIIPS, må innrette seg etter forordningen. Fra 31. desember 2016 må disse sikre overholdelse av forordningens krav, herunder klassifisere sine investeringsprodukter samt utarbeide, publisere og oppdatere KID i samsvar med forordningen. Disse må også etablere egnede ordninger og prosedyrer for klagehåndtering og gjøre disse tilgjengelige for alle investorer i produktene de tilbyr. Forordningen antas å være EØS-relevant og gjennomføring i norsk rett krever endringer i flere lover på finansmarkedet. Forordningen innebærer også overføring av nasjonal tilsynsmyndighet til EIOPA. I samsvar med den politiske enigheten mellom EU og EFTA-landene om EØS-tilpasningen til EUs finanstilsynsorganer den 14. oktober 2014, vil ESA gis den tilsynsmyndighet i EØS-landene som forordningen tillegger EIOPA. En slik gjennomføring i Norge krever imidlertid samtykke fra Stortinget med tre fjerdedels flertall, jf. Grunnloven 115. Det er fortsatt usikkert når denne saken skal behandles i Stortinget. Brudd på forordningen medfører ikke i seg selv erstatningsansvar, med mindre KID er villedende, unøyaktig eller bryter med de bindende avtaledokumentene eller de obligatoriske krav i forordningen. Erstatning for økonomisk tap som følge av dette, kan kreves etter nasjonale erstatningsregler. Sammenlikning med nøkkelinformasjon for UCITS For UCITS gjelder det allerede et krav til nøkkelinformasjon ( KIID ), innført ved UCITS IV (Dir. 2009/65/EU). Forordningen som her omtales, regulerer kun KID til ikke-profesjonelle investorer, i motsetning til kravene til UCITS KIID som retter seg mot alle investorer. Forordningens krav til PRIIPS KID er liknende, men ikke identiske med kravene til UCITS KIID. Eksempelvis oppstilles det forskjellige krav til dokumentets lengde, publiseringstidspunkt og klagehåndtering. UCITS omfattes av PRIIPs-definisjonen, og reglene er således overlappende. PRIIPS-forordningen oppstiller derfor en overgangsperiode på fem år, hvor UCITS KIID tillates brukt. For UCITS kommer forordningen til anvendelse fra 31. desember 2019. Gjennomføringen av forordningen i Norge Forordningen trådte i kraft i EU 29. desember 2014, og gis direkte virkning i EU-landene fra 31. desember 2016. Utfyllende bestemmelser om de videre kravene til KID i form av regulatoriske tekniske standarder ( RTS ) forventes publisert i fjerde kvartal i 2015. 2

Forordning om europeiske langsiktige investeringsfond ELTIF EU Rådet vedtok EU kommisjonenes forslag til forordning om europeiske langsiktige investeringsfond den 20. april 2015. Forordningen trer i kraft 20 dager etter den kommende publiseringen i EU-tidende. Forordningen er EØS-relevant. Forordningen introduserer et nytt fondsprodukt og tar sikte på å gjøre ELTIFer til alternativverdens UCITS. For å kunne anses som et ELTIF, må fondet blant annet: forvaltes av en forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse etter AIFMD investere minst 70% av fondets kapital i aktiva som oppfyller langsiktighetskravene (opp til 30% av fondets kapital kan investeres i likvide aktiva som oppfyller kravene til UCITSplasseringer) ivareta strenge krav til risikospredning ikke ta del i short handel ha strenge begrensninger på bruken av låneopptak og derivater ha begrenset innløsningsrett ELTIF vil typisk kunne investere i: unoterte selskaper som utsteder egenkapitalinstrumenter gjeldsbrev hvor det ikke er lett identifiserbare kjøpere realaktiva som krever betydelig oppstartskapital små og mellomstore bedrifter ( SME ) notert på regulert marked eller MTF I det følgende gir vi en nærmere gjennomgang av hovedinnholdet i forordningen. SKREVET AV KARL ROSÉN OG ELIN HAUGEN, 21.04.2015 Forordningens formål ELTIFer må investere minst 70 prosent av sine aktiva i såkalte langsiktige investeringer. Dette reflekterer forordningens hovedformål, som er å bedre tilgangen på langsiktig kapital for store prosjekter innen f.eks. energi, transport og annen infrastruktur, og bidra til å sikre finansiell stabilitet ved at slike prosjekter får en langsiktig og stabil finansiering. Gjennom begrensning av hvilke aktiva ELTIF kan investere i og hvilke investeringsteknikker de kan benytte, skal investorene sikres langsiktig, stabilt utbytte samtidig som sysselsetting og økonomisk vekst stimuleres i det indre marked. Langsiktige aktiva Forordningen definerer langsiktige aktiva som alternative aktivaklasser med langsiktig finansieringsbehov, som omfattes av følgende kategorier: egenkapital- eller kvasi-egenkapitalinstrumenter som er utstedt av såkalte kvalifisert porteføljevirksomheter, eller som er utstedt av et foretak som den kvalifiserte porteføljevirksomheten er et majoritetseiet datterselskap av, gjeldsinstrumenter utstedt av en kvalifisert porteføljevirksomhet, lån som ELTIFet har gitt til en kvalifisert porteføljevirksomhet, andeler i et eller flere andre ELTIFer, EuVECAer eller EuSEFer som ikke har investert mer enn 10% av fondskapitalen i ELTIFer, og direkte besittelse av individuelle realaktiva som krever en startkapital på minst 10MEUR. Kvalifisert porteføljevirksomhet er negativt definert som foretak som ikke er institusjoner for kollektiv investering, som oppfyller følgende krav: ikke er en finansiell virksomhet, ikke har adgang til å handle på et regulert marked som definert i MiFID art 4 nr. 14 eller på MTF som definert i 3

MiFID art.4 nr. 15, og er etablert i en EU medlemsstat, eller i et tredjeland som ikke er karakterisert av FATF som en høyrisiko eller ikke-samarbeidsvillig jurisdiksjon, og som har inngått OECDs modelbeskatningsavtale på inntekt og formue med ELTIF-forvalterens hjemland og alle de øvrige medlemsstater hvor vedkommende ELTIF skal markedsføres. Kvalifiserte porteføljevirksomheter vil typisk være unoterte virksomheter med hjemstat i EU som har til formål å finansiere infrastrukturprosjekter, selskaper eller fast eiendom, skip og fly. ELTIF har en periode på fem år for å investere minst 70% av kapitalen i langsiktige aktiva. Disse langsiktige aktiva kan ikke realiseres før prosjektene er gjennomført. De aktiva som ELTIF kan investere i, er derfor i hovedsak illikvide. Porteføljesammensetning og diversifisering Likviditetsrisikoen i ELTIF reduseres ved at de øvrige 30% av fondskapitalen kan investeres i likvide UCITS aktiva som omfattes av UCITS IV Direktivets art. 50 nr. 1 (EP/Rdir 2009/65/EF). For å sikre risikospredning, kan ikke ELTIF investere mer enn 10% av kapitalen i aktiva som er utstedt av en enkelt kvalifisert porteføljevirksomhet 10% av kapitalen i et enkelt realaktivum 10% av kapitalen i andeler i et enkelt ELTIF, EuVECA eller EuSEF 5% av kapitalen i UCITS aktiva som er utstedt av et enkelt foretak/fond. Videre kan ikke den samlede verdien av andeler i andre ELTIF, EUVECA og EuSEF overskride 20%. Den totale risikoeksponeringen ovenfor en motpart kan heller ikke overskride 5% av ELTIFets samlede kapital. Ved beregningen av disse investeringsgrensene, skal selskaper som inngår i samme konsern med konsoliderte regnskap i henhold til Konsolideringsdirektivet (Rdir 83/349/ EF) eller andre anerkjente internasjonale regnskapsregler, anses som en enkelt enhet. Investeringsforbud Et ELTIF kan ikke delta i shortselling, eksponeres direkte eller indirekte for råvarer, herunder gjennom varederivater, inngå avtaler om utlån eller innlån av verdipapirer, gjenkjøpsavtaler eller andre avtaler som kan belaste ELTIFets aktiva, anvende derivater, med mindre det utelukkende er for å hedge rente og valutarisiko knyttet til ELTIF ets andre investeringer, eller investere i langsiktige aktiva som forvalteren har en direkte eller indirekte interesse i utover å ha eierandeler i det ELTIF som foretaket forvalter. Lånebegrensninger ELTIF kan bare oppta lån på følgende betingelser: lånet utgjør maksimalt 30% av fondskapitalen, lånets formål er å investere i langsiktige aktiva, lånet opptas i samme valuta som de aktiva som skal erverves med lånet lånet forhindrer ikke realisering av aktiva i ELTIFets aktiva, og lånet belaster ikke aktiva i ELTIFets portefølje. Det må spesifiseres i prospektet til det enkelte ELTIF hvorvidt låneopptak er en del av fondets strategi. Adgang til innløsning, overdragelse og utbytte Investorer i ELTIF har i utgangspunktet ikke adgang til å kreve innløsning av sine fondsandeler før utløpet av ELTIF ets levetid. Utløpet av levetiden skal angis med dato i ELTIFets vedtekter og investorene skal tydelig informeres om at innløsning med kontantoppgjør først kan kreves dagen etter levetidens utløp. Denne levetiden skal være tilstrekkelig lang til å dekke hvert av ELTIFets individuelle aktivas livssyklus, målt etter aktivumets likviditetsprofil og økonomiske livssyklus. Kapitalen er dermed i utgangspunktet bundet opp frem til investeringsprosjektene er ferdigstilt. Den begrensede innløsningsadgangen skyldes de langsiktige aktivaenes illikvide karakter. Innløsning før utløpet av fondets investeringssyklus ville medføre at aktiva selges til priser som er betraktelig lavere enn det som kan realiseres etter ferdigstillelse av prosjektet. Tidlig innløsning ville også tappe kapital fra ELTIFenes primære formål om langsiktig investering og dermed redusere de øvrige investorenes avkastning. Investorenes behov for fleksibilitet blir i stedet ivaretatt ved at de fritt kan overdra sine fonds- og kapitalandeler på sekundærmarkedet. Adgangen til å kjøpe seg inn eller ut av et ELTIF på sekundærmarkedet skal sikre at langsiktige investeringer er attraktive for mindre profesjonelle 4

investorer og ikke-profesjonelle investorer. Forordningen krever derfor at ELTIFers stiftelsesdokumenter ikke kan forhindre at fondsandeler opptas på et regulert marked eller MTF, eller forhindre at fondsandelene kan overdras til tredjeparter. Karakteristisk for ELTIF er derfor at de aktiva fondet kan investere i hovedsakelig er lite likvide, mens fondsandelene er likvide. Avkastning på aktiva i ELTIFets portefølje kan bli utdelt som utbytte, med mindre avkastningen må gå til dekning av fondets fremtidige forpliktelser. Retningslinjer for utdelingen skal fremgå av ELTIFets vedtekter. Myndighetsgodkjennelse Betegnelsen ELTIF kan kun brukes av EU AIF som har særskilt tillatelse fra fondets hjemstat, i samsvar med forordningen. Søknad om tillatelse som ELTIF skal inneholde følgende: fondets vedtekter, opplysninger om forvalterens identitet, opplysninger om depotmottakerens identitet, en beskrivelse av den informasjon som vil være tilgjengelig for investorene, og andre opplysninger og dokumentasjon som vedkommende hjemstatsmyndigheter krever for å kontrollere oppfyllelsen av ELTIF-forordningen. ELTIFers stiftelsesdokumenter må sikre likebehandling av investorene og fondet kan ikke være strukturert som et ansvarlig selskap. ELTIF kan bare forvaltes av en AIF-forvalter som har tillatelse etter AIFMD og særskilt tillatelse i samsvar med ELTIF-forordningen. Søknaden om tillatelse som ELTIFforvalter skal inneholde følgende: den skriftlige avtalen med depotmottaker opplysninger om utkontraktering av porteføljeforvaltning, risikohåndtering, og administrasjon av ELTIFet, og opplysninger om investeringsstrategiene, risikoprofilen og andre kjennetegn for de AIF som forvalteren har tillatelse til å forvalte. Forvalter og det enkelte ELTIF skal bli underrettet om tillatelsen er innvilget innen to måneder etter at fullstendig søknad er levert. For ELTIF med hjemstat i Norge, vil forordningens krav til konsesjonssøknad komme i tillegg til de krav som oppstilles i kap. 2 i henholdsvis AIF-loven, AIF-forskriften og AIFMD. Investorer ELTIF kan markedsføres til både profesjonelle og ikkeprofesjonelle investorer. Investering i ELTIF vil typisk være attraktivt for profesjonelle investorer slik som pensjonsfond og forsikringsselskaper som har behov for aktiva som gir avkastning som står til deres langsiktige forpliktelser. Også mindre investorer og ikke-profesjonelle investorer med portfolio på minst 100.000 som kan tåle å ha kapital oppbundet ut fondets levetid, eller som tar sikte på å selge seg ut eller kjøpe seg inn på annenhåndsmarkedet, vil være aktuelle investorer. Forordningen tar sikte på å utvide den eksisterende adgangen store investorer har i dag til å investere i langsiktige aktiva, gjennom harmoniserte regler som gir tillit til avkastning og investorbeskyttelse. Forordningen tilsikter også å gjøre langsiktige investeringer tilgjengelige for ikke-profesjonelle investorer, som gis en mulighet til diversifisert portefølje med profesjonelle forvaltere. ELTIFer kan dermed beskrives som et hybrid-produkt mellom et institusjonelt AIF og et UCITS-produkt for ikke-profesjonelle investorer. En innvending mot forordningen er at institusjonelle investorer som allerede har adgang til rene alternative investeringsprodukter og tradisjonelle fondsprodukter og som beskyttes gjennom AIFMD og UCITS-regelverket, vil ha reservasjoner mot å påta seg de ekstrakostnader det innebærer å investere i slike komplekse produkter som ELTIF vil være. En annen innvending mot forordningen er at den illikvide karakteren av ELTIF-fond kan virke som et disinsentiv for institusjonelle investorer som er pålegges høye kapitalkrav ved investering i illikvide aktiva i henholdsvis Solvency II og CRD IV-regelverket. For livselskapenes vedkommende vil den norske forsikringsvirksomhetslovens 6-2, som foreslås videreført i den kommende finansforetaksloven, kunne begrense investeringen i ELTIF, ved at livselskapene ikke kan eie mer enn 15% av aksjene eller andelene i selskap som driver forsikringsfremmed virksomhet. Gjennomsiktighet ELTIF kan ikke markedsføres i EU før et prospekt er publisert. Prospektet skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at investorer kan foreta en velbegrunnet bedømmelse av fondet og risikoen forbundet ved investeringer i fondet. Prospektet skal minst inneholde følgende opplysninger: 5

en redegjørelse for hvordan ELTIFets formål og strategi for å oppfylle disse formålene gir fondet en langsiktig karakter, en tydelig angivelse av hvilke aktivakategorier fondet har tillatelse til å investere i, og opplysninger som kreves etter Prospektdirektivet og forordningen (EP/Rdir2003/71/EF og KFor809/2004/ EF). Prospektet skal også angi størrelsen på de forskjellige omkostninger som investorene skal dekke direkte eller indirekte, i forbindelse med: etablering oppkjøp forvaltning utdeling av utbytte andre kostnader forbundet med f.eks. administrasjon, tilsyn, depotfunksjoner og revisjon. Det skal også opplyses om hvor stor andel de totale kostnader utgjør av ELTIFets kapital. Markedsføring til ikke-profesjonelle investorer krever i tillegg publisering av nøkkelinformasjon (KID) i samsvar med PRIIPS Forordningen (Rfor 1286/2014/EU). Prospektet og den siste publiserte årsberetningen skal gis kostnadsfritt til investorene ved forespørsel. Prospektet kan gis på et holdbart medium, på en nettside, eller i papirform dersom ikke-profesjonelle investorer ber om det. Særlig viktig er det at prospektet, KID og andre markedsføringsdokumenter tydelig opplyser investorene om den illikvide karakteren av fondets aktiva. Markedsføringsdokumentene skal også gi tydelig informasjon om: at ELTIFets investeringer har langsiktig karakter, datoen for utløpet av ELTIFets løpetid, at investorene ikke kan kreve innløsning før utløpet av ELTIFets levetid, om vedkommende ELTIF skal markedsføres til ikkeprofesjonelle investorer, hyppigheten og tidspunktene for utdeling av utbytte, og at investorene bare bør investere en beskjeden del av sin samlede investeringsportefølje i et ELTIF. Markedsføring Markedsføring til investorer i ELTIFets hjemstat, krever melding til hjemstatens tilsynsmyndigheter i samsvar med AIFMD art. 31, jf. AIF-loven 6-1. Markedsføring til investorer i andre medlemsstater, krever melding til tilsynsmyndighetene i hjemlandet i samsvar med prosedyren fastsatt i AIFMD art. 32, jf. AIF-loven 6-3. I tillegg til informasjon og dokumentasjon som er påkrevet i AIFMD art. 31 og 32 som overnevnt, må forvalteren gi tilsynsmyndighetene innsyn i ELTIF-prospektet. ELTIF-forvaltere skal etablere ordninger for tegning, gjenkjøp, innløsning og informasjonsformidling i hver medlemsstat hvor vedkommende ELTIF skal markedsføres. Forvaltere som ønsker å markedsføre til ikke-profesjonelle investorer må også: gi hjemstaten innsyn i KID, etablere en prosedyre for å vurdere om det enkelte ELTIFet et egnet for ikke-profesjonelle investorer, gi skriftlig advarsel om at ELTIFer med levetid på mer enn 10 år kan være uegnet for ikke-profesjonelle investorer som ikke kan tåle en slik langsiktig og illikvid forpliktelse, gi investeringsråd, etablere effektive klageordninger som gir klageadgang på investorens hjemstatsspråk, og påse at ikke-profesjonelle investorer har kostnadsfri angrerett i minst to uker etter tegningen. Krav til depotmottakere i ELTIF som er markedsført til ikke-profesjonelle investorer ELTIF som markedsføres til ikke-profesjonelle investorer skal ha depotmottakere som oppfyller kravene i UCITS V (EP/Rdir2014/91/EU). Dette innebærer bl.a. at depotmottakerens ansvar ikke kan fjernes eller begrenses ved avtale. Slik avtale anses ugyldig. Depotmottakere kan heller ikke fraskrive seg ansvar for tap av finansielle instrumenter som er deponert hos tredjeparter. I tillegg kan ingen ELTIF aktiva som er deponert hos depotmottaker gjenbrukes av depotmottakeren eller av en tredjepart som depotmottakeren har utkontraktert deponeringen til. Gjenbruksforbudet omfatter enhver disposisjon over deponerte aktiva, herunder overføring, pantsettelse, salg eller utlån. Aktiva som oppbevares av ELTIF-depotmottakeren kan bare gjenbrukes dersom følgende vilkår er oppfylt: gjenbruken i aktivaene er utført på vegne av ELTIFet, depotmottakeren gjennomfører instrukser fra fondsforvalteren på vegne av fondet, gjenbruken er til fordel for fondet, er i fondsandelseiernes interesse, og transaksjonen skjer med sikkerhet med høy kvalitet og likviditet. 6

Tilsyn og sanksjoner Kompetente myndigheter i ELTIFets hjemstat er ansvarlig for å føre tilsyn med at forordningens bestemmelser i kap. II-IV overholdes og at forpliktelsene i stiftelsesdokumentene og prospektene overholdes. Kompetente myndigheter i ELTIF-forvalterens hjemstat skal føre tilsyn med overholdelsen av forordningens krav til forvalteren. ELTIF og dets forvalter er ansvarlig for å oppfylle forordningen og direktiv 2001/61/EU til enhver tid. Forvalteren er ansvarlig for skade eller tap som oppstår som følge av manglende overholdelse av forordningens bestemmelser. De kompetente myndigheter i henholdsvis forvalterens og det enkelte ELTIFets hjemstat skal ha de beføyelser som er nødvendig for å ivareta sine oppgaver etter forordningen. ELTIFets og forvalterens kompetente myndigheter, skal, dersom disse ikke er sammenfallende, samarbeide og utveksle informasjon. Forordningen tillegger også ESMA tilsyns- og sanksjonsmyndighet, og gir bestemmelsene om ESMAs myndighet i AIFMD tilsvarende anvendelse. De kompetente myndigheter og ESMA skal utveksle all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for utøvelsen av de respektive oppgaver. Direktivets status og gjennomføring i Norge Forordningen ble vedtatt av rådet 20. april 2015. Teksten blir nå oversatt til EUs offisielle språk og publisert i EU tidende for så å tre formelt i kraft 20 dager etter publiseringen. Seks måneder etter dette, vil forordningen ha direkte virkning i EU. Forordningen anses EØS-relevant, og krever for Norges del nasjonal gjennomføring av særregler i AIF-loven, eller i egen lov. Forordningen innebærer imidlertid overføring av nasjonal tilsynsmyndighet til ESMA. I samsvar med den politiske enigheten mellom EU og EFTA-landene om EØS-tilpasningen til EUs finanstilsynsorganer den 14. oktober 2014, vil ESA gis den tilsynsmyndighet i EØSlandene som ELTIF-forordningen tillegger ESMA. En slik gjennomføring i Norge krever imidlertid samtykke fra Stortinget med tre fjerdedels flertall, jf. Grunnloven 115. Som kjent er det fortsatt usikkert når denne saken skal behandles i Stortinget. 7

KONTAKTPERSONER Karl Rosén partner Epost: karo@grette.no Mobil: 91 69 77 90 Elin Haugen advokatfullmektig Epost: enha@grette.no Mobil: 93 01 78 72 Advokatfirmaet Grette DA Filipstad Brygge 2 Postboks 1397 Vika, 0114 Oslo Tlf: 22 34 00 00 firmapost@grette.no www.grette.no