Sivilingeniørutdanning energi og miljø. Ta en utfordring skap teknologi som gir energi til framtiden



Like dokumenter
100 skapende år. sivilingeniørutdanning.

Utdanning og læringsmiljø. Mai 2013

Ta en utfordring skap teknologi som gir energi til framtida. Sivilingeniørstudiet i energi og miljø

Utdanning ved NTNU Alexandra Neyts

Ta en utfordring skap løsningene

ÅRSBERETNING Energikontakten. Energikontakten. Energi og Miljø. Energikontakten: 1 MEDLEMMER I ENERGIKONTAKTEN (50)

Semesterplan Høsten 2010

Semesterplan Høsten 2009

Fornybar energi Utdanningsløp

Sivilingeniørutdanning materialteknologi

Sivilingeniørstudiet i ingeniørvitenskap og IKT. Ta en utfordring skap fremtidens dataverktøy

Vedlikehold av nett. Dag Eirik Nordgård Forskningsleder, SINTEF Energi AS. - Forvaltning av infrastruktur for distribusjon av elektrisitet

Bachelorprogram historie, kultur- og idéfag

Sivilingeniørutdanning datateknikk. Ta en utfordring bryt grenser med datateknikk

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK

Sivilingeniørstudiet nanoteknologi. Ta en utfordring - studer Nanoteknologi!

Semesterplan Høsten 2007

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Introduksjon. Mai 2013

Semesterplan Høsten 2006

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Samfunnsfag og psykologi. Utdanningsområde Masterprogram i voksnes læring xx-20xx

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

Arkitektutdanning. Ta en utfordring skap gode omgivelser

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Norsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI

Ta en utfordring skap andres hverdag. F o t o : K i m N y g å r d.

- Energiforskning - Forskningsprogrammer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Av Senioringeniør Halsten Aastebøl, Institutt for elkraftteknikk - NTNU

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

ÅRSBERETNING Energikontakten. Energikontakten. Energi og Miljø. Energikontakten: 1

Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår

Kompetanseutfordringene. i Nord-Norge. Konst. rektor Per Åge Ljunggren, HiN mars 2008

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

NTNU S-sak 66/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige Universitet N O T A T

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Om havet, forskningen og studier innen marin teknikk. Sverre Steen Professor i marin hydrodynamikk Institutt for Marin Teknikk

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Når batteriet må lades

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

MATEMATIKK OG NATURFAG KJEMI

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Sivilingeniørutdanning kjemi- og bioteknologi

LOs prioriteringer på energi og klima

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Produktutvikling og produksjon

Bioenergilandslaget strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet

Energi, klima og miljø

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Semesterplan Høsten 2005

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

ENERGI OG MILJØ. Semesterplan Høsten 2005

MATEMATIKK OG NATURFAG KJEMI

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Regionrådet i Gjøvikregionen sak 21/15

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Bachelorprogram kunst, medier og kommunikasjon. Ta en utfordring gjør henne levende

Elektrisitetens fremtidsrolle

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!!

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Vedlegg 1. Energitekniske definisjoner

Slik kan Norge bli Europas batteri

Jenter og data studieprogram i datateknikk, kommunikasjonsteknologi og informatikk. Ta en utfordring, jenter skap framtida!

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

En undersøkelse blant søkere til Universitetet i Oslo 2014

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF


Sivilingeniørstudiet materialteknologi

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

Regjeringens satsing på bioenergi

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Transkript:

Sivilingeniørutdanning energi og miljø Ta en utfordring skap teknologi som gir energi til framtiden 2007 2008

SIVILINGENIØR- UTDANNING ARKITEKTUTDANNING ESTETISKE FAG, KUNST- OG MUSIKKFAG HISTORIE, RELIGION, KULTUR- OG IDÉFAG IDRETTSFAG INFORMASJONSTEKNOLOGI OG INFORMATIKK LÆRERUTDANNING MATEMATIKK OG NATURFAG ENERGI OG MILJØ F o t o f o r s i d e : O l e H e s l e d a l e n F o t o : O l e H e s l e d a l e n samfunnet og teknologer stadig søker svarene på: Hvordan skal vi produsere energi? Hvordan kan den transporteres mest mulig effektivt? Kan vi redusere energibruken uten at det går ut over levestandarden? Hva skal til for å løse kraftkrisen? Følgende utfordringer kan du lære mer om i løpet av studiet: Økt innslag av fornybare energikilder Som energi- og miljøingeniør kan du jobbe med dagens og framtidens energisystem, og teknologiske nyvinninger. Du kan bidra til at Norge tar i bruk mer vindkraft, bølgekraft, biomasse og utnytter solenergien bedre. Høy Energi og miljø er et satsingsområde, en sentral debatt i det offentlige, og står høyt på agendaen i verdensamfunnet. Sivilingeniørstudiet i energi og miljø vil gi deg et faglig grunnlag for å ta del i utformingen av vår framtidige utnyttelse av energiressursene og å påvirke utviklingen i energibehovet. Sivilingeniørstudiet i energi og miljø ved NTNU er Norges mest omfattende studieprogram innenfor energifeltet. Morgendagens energiingeniører må beherske både Varmetekniske laboratorier elkraftteknikk og varme- og prosessteknikk for å utforme energisystemer som fungerer til beste for næringsliv, samfunn og miljø. Utdanningen gir deg stor valgfrihet og mange områder for spesialisering, og fører til graden master i teknologi/sivilingeniør i energi og miljø. Om studiet Studiet gir deg innsikt i og kunnskap om en rekke problemstillinger og utfordringer som politikere, Optimal utnyttelse av vannkraften Det norske vannkraftsystemet er svært verdifullt, både økonomisk og miljømessig. Store vannkraftprosjekter er under bygging eller planlegging i mange land, og norsk kompetanse er involvert i en rekke av disse prosjektene. I tillegg satses det i Norge stort på utvikling og bygging av småkraftverk og oppgradering av eksisterende kraftverk. Vannkraften vår er ettertraktet i Europa. Norsk kabelteknologi og forskning ved NTNU er med på å gjøre krafthandel med kontinentet mulig. 2

MEDIEFAG OG KOMMUNIKASJON MEDISIN, HELSE- OG SOSIALFAG SAMFUNNSFAG OG PSYKOLOGI SPRÅK OG LITTERATUR ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Høyspenningslaboratorium F o t o : O l e H e s l e d a l e n Sikker og pålitelig kraftforsyning De senere årene har vist at store kraftsystem i både USA og Europa har sviktet som resultat av overbelastning. Små feil har mørklagt store områder. Problemstillingen er høyaktuell, også for Norge, derfor forsker vi på metoder for å sikre stabil kraftforsyning, blant annet ved hjelp av bedre overvåkning av el-nettet. I Norge forårsaker 20 000 lynnedslag skader for 100 millioner kroner i året. For å begrense skadevirkningene kreves kunnskap om lyn og deres virkning på komponenter og anlegg. For å studere lyn brukes simuleringer i kombinasjon med tester i laboratorier og i felten. Redusert energibruk Det er en klar sammenheng mellom utvikling av levestandard og bruk av energi. Er det mulig å bruke mindre ressurser og energi i et samfunn med økonomisk vekst? Må vi bremse vårt forbruk for å overleve? Du kan bidra til å løse utfordringene ved å utvikle ny og mer effektiv teknologi og å endre holdninger. Energieffektive bygg Oppvarming og kjøling av bygninger står for en stor del av dagens energibehov. Det er derfor viktig å redusere byggets energibruk, samtidig som innemiljøet skal sikre gode bo- og arbeidsforhold, og forhindre astmaog allergiplager. Nye boliger og næringsbygg trenger derfor smart oppvarming og avkjøling ved bruk av varmepumper, sollys og naturlig sirkulasjon av inneluft. Studiet gir deg kunnskap som kreves for å lage energismarte bygninger. Reduserte utslipp fra transportsektoren Reduksjon av utslipp fra transportsektoren er et viktig mål både lokalt og globalt. En mulighet er å utnytte elektrisitet i større grad, for eksempel gjennom elektrifisering av jernbane, sporveier, skipsfart og ferjedrift. Forskere fra vårt miljø deltar med utvikling av elektromotorer og kraftelektronikk til disse formålene. Utvinning av olje og gass Tiden er forbi for de store betongplattformene i olje- og gassproduksjon. Nå plasseres produksjonsutstyr som rør, ventiler, pumper og strømforsyning nede på havbunnen. Ubehandlet brønnstrøm med en blanding av olje, gass, vann, partikler og kjemikalier fraktes over lange avstander til behandlingsanlegg på land. Energi- og miljøstudiet vil gi deg store utfordringer og jobbmuligheter innen framtidens høyteknologiske oljeog gassproduksjon. Utnyttelse av naturgass Vindtunell Norge produserte i 2005 naturgass verdt over 100 milliarder kroner, og dette vil øke i årene framover. Norge går fra å være en oljenasjon til å bli en gassnasjon, og vi eksporterer nesten all naturgassen til Europa gjennom et omfattende rørsystem. Du kan bidra til å utvikle teknologi og løsninger slik at større verdier kan skapes fra naturgass i Norge. Gasskraftverk med eller uten CO 2 -håndtering Klimaendringer gjør det nødvendig å redusere utslipp av drivhusgasser. Ved NTNU er CO 2 problematikken F o t o : O l e H e s l e d a l e n 3

SIVILINGENIØR- UTDANNING ARKITEKTUTDANNING ESTETISKE FAG, KUNST- OG MUSIKKFAG HISTORIE, RELIGION, KULTUR- OG IDÉFAG IDRETTSFAG INFORMASJONSTEKNOLOGI OG INFORMATIKK LÆRERUTDANNING MATEMATIKK OG NATURFAG ENERGI OG MILJØ viet stor oppmerksomhet i forskningen, og mange studenter jobber sammen med forskere for å håndtere CO 2 på en bedre måte. Kraftelektronikk F o t o : O l e H e s l e d a l e n Studiets oppbygging Som student vil du gå i en klasse som du følger gjennom hele studiet. De to første årene består av basisfag som gir kunnskaper i matematikk, fysikk, IT og grunnleggende energiteknologi. Disse kunnskapene er av svært stor betydning. Når du behersker de grunnleggende verktøyene og teknologifagene, kan du tilegne deg spesialkompetanse innenfor svært mange felt, ikke bare den spesialisering du velger senere i studiet. Etter to år velger du én av tre studieretninger, og da øker graden av valgfrihet når det gjelder fagsammensetninger. Femte årskurs er viet fordypning gjennom prosjekt og hovedoppgave. Tema for fordypning velges i samarbeid mellom studenter og faglærere, og gjerne tilknyttet bedrifter og/eller andre universiteter. Mange benytter muligheten til å ta et år i utlandet. Vi har et utstrakt samarbeid med universiteter over hele verden, og studenter fra energi og miljø har hatt stor glede av opphold blant annet ved universiteter i disse byene: Cape Town, Zürich, Auckland, Vancouver, København og Madrid. Vi ser på studentene som en viktig ressurs, og derfor har studentene helt fra etableringen av studieprogrammet i 1998 vært med på å forme studiet videre. Fra 3. årskurs: Oppdeling i studieretninger Studieretning Elektrisk energiteknikk På denne studieretningen vil du blant annet lære om generatorer, kraftelektronikk og høyspenningsteknologi. Dette er kjerneteknologier for produksjon og overføring av elektrisk energi fra både fornybare og ikke-fornybare energikilder. Hele den elektriske infrastrukturen må videreutvikles for effektiv og pålitelig energiforsyning. Du vil også lære om elektriske motorer og styringssystemer som står sentralt i alle typer elektriske biler, tog eller skip: hybrid-, brenselcelleeller batteridrevet. Studieretning Energibruk og energiplanlegging Fjernvarme, gassledning eller elektrisk kraft? På denne studieretningen lærer du om samspill mellom ulike energibærere og ulike energikilder. Dette er et viktig nasjonalt og internasjonalt tema og står sentralt i planlegging og drift av våre nåværende og ikke minst framtidige energisystemer. Omsetning av elektrisk energi i et fritt, internasjonalt kraftmarked og storskala kraftutveksling over landegrenser griper om seg. Hvordan virker alt dette inn på energibruk og miljø, og hvordan kan tiltak på brukersiden i bygninger og industri få betydning? Hvilke løsninger bør velges for energiforsyning til bygninger? Slike spørsmål behandles i denne studieretningen. Studieretning Varme og energiprosesser På denne studieretningen kan du lære om hvordan elektrisitet og varme produseres fra gass, olje, kull, avfall, biomasse, vind, vann eller andre fornybare energikilder. Dette omfatter teknologier som forbrenningsanlegg, renseutstyr og turbiner. Studieretningen fokuserer også på energiprosesser i industrien og effektivisering av disse, samt på varmepumper, klimaanlegg og oppvarmingsløsninger for bygninger. 4

MEDIEFAG OG KOMMUNIKASJON MEDISIN, HELSE- OG SOSIALFAG SAMFUNNSFAG OG PSYKOLOGI SPRÅK OG LITTERATUR ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Jobbmuligheter og næringslivskontakt Studiet gir en bred og allsidig teknologisk utdanning som kan brukes i en lang rekke yrker. Oppgavene du kan jobbe med, spenner fra utvikling av ny teknologi til analyse av miljøbelastninger og kostnader. Dette gjelder enten du jobber med planlegging og utbygging innen energiforsyningen, som energirådgiver for næringslivet eller i en utviklingsavdeling i industrien. Energi og miljø er også et viktig satsingsfelt for forskning og utvikling både i Norge og internasjonalt, og legger grunnlaget for nyskaping og nye arbeidsplasser. Grundige utredninger er viktig når beslutninger skal fattes. Du kan bli premissgiver for beslutningstagere på politisk nivå, eller bli beslutningstager selv. Mange får seg jobb som prosjektledere og noen også i bedriftsledelse. Nedenfor finner du noen eksempler på hva tidligere energi- og miljøstudenter jobber med i dag: Roger Beite, sivilingeniør mekanisk, Aker Kværner Offshore Partner Tone Nysæter, planingeniør, Smøla vindpark Eidsiva energi Nett AS Ramnath Ambathy, planlegger, Mesta Ingeborg Dårflot, trainee, Statkraft Energi AS Ingrid Slungård Kristensen, energirådgiver, Entro Ragnhild Stokholm, prosessingeniør, Realconsept AS Christian Aasebø, IT-konsulent, ELIS AS For å lese mer om hva de gjør i dag, besøk studieprogrammets hjemmesider: http://www.studier.ntnu.no. Her vil du også kunne lese om hva andre sivilingeniører i energi og miljø jobber med. EnergiKontakten Mange bedrifter og organisasjoner ønsker deg som energi- og miljøstudent, og de samarbeider derfor med studiemiljøet. Dette sikrer et godt og motiverende studium som er relevant for arbeidsmarkedet. Nettverket heter EnergiKontakten, og har som mål å styrke samspillet mellom næringsliv, studenter og fagmiljø tilknyttet energi- og miljøstudiet. Energi- F o t o : R o b e r t N i l s e n 5

SIVILINGENIØR- UTDANNING ARKITEKTUTDANNING ESTETISKE FAG, KUNST- OG MUSIKKFAG HISTORIE, RELIGION, KULTUR- OG IDÉFAG IDRETTSFAG INFORMASJONSTEKNOLOGI OG INFORMATIKK LÆRERUTDANNING MATEMATIKK OG NATURFAG ENERGI OG MILJØ Kontakten arrangerer blant annet sammenkomster mellom næringsliv og studenter og sørger for spennende prosjektoppgaver sammen med bedriftene. Det finnes også et eget sommerjobbmarked med relevante stillinger for studentene. I skrivende stund er disse medlemmer i EnergiKontakten: Energisystem basert på fornybar energi og hydrogen som energilager. F o t o : N T N U I n f o / R u n e P e t t e r N e s s ABB Agder Energi Alstom BKK Byggenæringens Landsforening BNL E-CO Energibedriftenes Landsforening - EBL Eidsiva Energi EEV - Elverum Energiverk Energiselskapet Buskerud Entro Hafslund HelgelandsKraft Hydro Institutt for energiteknikk IFE Jernbaneverket Kan Energi Lyse Møre Trafo NELFO Foreningen for El og IT Bedriftene Nexans Norconsult Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk NTE Norsk Industri Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening NVEF NVE Norges Vassdrags- og Energidirektorat Powel Rambøll Rådgivende Ingeniørers Forening RIF Sintef Energiforskning Siemens Sira-Kvina kraftselskap Skagerak Energi Statkraft Statnett Statoil Sunnhordland Kraftlag Trondheim Energiverk TrønderEnergi Vil du vite mer om EnergiKontakten, se http://www.energikontakten.org. Studiemiljø Trondheim er Norges studentby. Her har vi blant annet Nord-Europas beste studenthus, Studentersamfundet, hvor Norges største kultur- 6

MEDIEFAG OG KOMMUNIKASJON MEDISIN, HELSE- OG SOSIALFAG SAMFUNNSFAG OG PSYKOLOGI SPRÅK OG LITTERATUR ØKONOMI OG ADMINISTRASJON F o t o : E M I L festival, UKA, arrangeres. Vi har også Norges største idrettslag, NTNUI med 8000 medlemmer og hele 46 ulike idrettsgrener. EMIL-styret 2006 Energi- og miljøstudentene har sin egen linjeforening, EMIL (Energi- og MiljøIngeniørenes Linjeforening). Denne er en av de mest aktive studentforeningene ved NTNU. Blant tilbudene finner du avis, revy, idrettsarrangementer, turer i skog og mark, fester i foreningens egne lokaler og aktiv deltakelse i utforming av studiet. EMIL stiller med faddere for å ta imot de nye studentene, og du vil få en velkomst du sent vil glemme! Mange av studentene har et stort engasjement, og interesserer seg for hva som skjer rundt om i samfunnet for øvrig. Studentenes aktiviteter er noe NTNU setter stor pris på, og EMIL-studentene har ved flere anledninger blitt brukt som eksempler på fremragende engasjement. I samarbeid med EnergiKontakten og faglærerne arrangerer EMIL ekskursjoner i både første, andre og fjerde klasse. I fjerde klasse går ofte turen til eksotiske strøk i andre deler av verden. Studentene besøker store og små industriselskaper som arbeider innenfor fagområdet energi og miljø. Ekskursjonsmål tidligere har vært Brasil, Sør-Afrika, Kina og India. Studiet egner seg for deg som vil vite hvordan vi best skal utnytte våre energiressurser på en effektiv og miljøvennlig måte. Du må være interessert i å bruke matematikk og fysikk for å løse energi- og miljøspørsmål. I likhet med alle sivilingeniørstudiene krever studiet motivasjon og vilje til å jobbe med fagene. Bading på Munkholmen, 1. klasse 2005 F o t o : S i g r u n M i n d e b e r g UKA 05 F o t o : F o t o g Energi og miljø j e n g e n FAKTA Varighet: 5 år Antall studenter tatt opp 2006: 109 Adresse: NTNU, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Sem Sælands vei 5, Gløshaugen. 7491 Trondheim Telefon: 73 59 42 01 E-post: studinfo@ime.ntnu.no URL: www.em.ntnu.no www.ime.ntnu.no www.ntnu.no/studier/energiogmiljo Studieveiledere: halsten.aastebol@elkraft.ntnu.no Telefon: 73 59 42 67 hilde.lysne@ntnu.no Telefon: 73 59 37 75 Linjeforening: EMIL URL: www.ntnu.no/emil Opptakskrav: Generell studiekompetanse med 3MX+2FY. NB: For opptak til sivilingeniørutdanningen ved NTNU kreves karakteren 4 eller bedre i matematikk fra videregående skole (3MX eller tilsvarende). p å S t u d e n e i m f u n d e t t e r s a m i T r o n d h 7

www.ntnu.no/studier NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Ved NTNU i Trondheim er den teknologiske kunnskapen i Norge samlet. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag, medisin, arkitektur og kunstfag. Samarbeid på tvers av faggrensene gjør oss i stand til å tenke tanker ingen har tenkt før, og skape løsninger som forandrer hverdagen.