NOTAT nr 5076- Gjelder: Oppdragsnr. : 5076 Revisjon : 0 Dato : 0-0- Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Arne Åsmund Skotheim Torgeir Døssland Arne Åsmund Skotheim INNHOLD Side. INNLEDNING.... UTFØRT KONTROLL.... KOMMENTARER TIL RAPPORT MED GRADERING..... Gradering..... Kommentarer.... KONKLUSJONER... 5. REFERANSER.... Innledning Statens vegvesen Region nord (forkortet SVV i det etterfølgende) har på oppdrag fra Vegpakke Helgeland utført grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for reguleringsplan E6 Åkvik-Mjåvatn. For strekningen mellom profil 800 og profil 500 (Storvika) er det utarbeidet geoteknisk rapport, Ref. ; hvor geoteknisk kategori er angitt. I den forbindelse er Norconsult AS engasjert som uavhengig. parts kontrollør for denne stekningen/rapporten. I tillegg til geoteknisk rapport har vi mottatt rådatafiler fra utførte trykksondringer (CPTU); Ref.. Norconsult AS NO 969687 MVA Grandfjæra, NO-65 Molde Hovedkontor: firmapost@norconsult.com Tel: +7 7 0 59 0 Fax: +7 7 0 59 0 Vestfjordgaten, NO-8 Sandvika www.norconsult.no
. Utført kontroll Vår kontroll har omfattet gjennomgang av presenterte data, parametertolkning, parameteranvendelse, antagelser/forutsetninger, beregninger, vurderinger og konklusjoner/anbefalinger. Dette innbefatter:. Sjekk av forhold relatert til myndighetskrav/regelverk; inklusiv valg av konsekvensklasse, bruddmekanisme og pålitelighetsklasse samt materialfaktor i forhold til SVV Håndbok 06 (Ref. ), Eurocode (Ref. ) og NVE (Ref. 5).. Uavhengig tolking av jordparametere basert på tilgjengelig informasjon, og sammenligning med parametere anbefalt/anvendt av SVV.. Vurdering av utførte stabilitetsberegninger inklusiv benyttede lagdelinger/parametere og regnemodeller.. Vurdering av om valgte steder for beregning dekker kritiske områder, og om vi støtter prosjekterendes argumentasjon for vurdering og konkludering ut fra situasjon og beregningsresultater. 5. Vurdering av nødvendighet av angitte stabilitetssikrende tiltak inklusiv beskrivelse av utførelse av disse. Vi har ikke utført egne stabilitetsberegninger, kun noen enkle overslagsbetraktninger for grov stikkprøvekontroll.. Kommentarer til rapport med gradering.. Gradering Våre kommentarer er gradert etter alvorlighetsgrad, fra Grad til Grad. Grad : Forhold eller feil som krever endringer/korreksjoner før vi kan godkjenne rapporten/utredningen. Grad : Forhold som anses som enten mangelfulle eller alvorlige, men som vurderes til neppe å ha avgjørende konsekvens for konklusjonen i rapporten. Aksjon ikke påkrevd. Grad : Ønsker eller prinsipper som ville bedret rapporten. Grad : Orientering om vårt arbeid eller våre vurderinger. Ingen endring i rapporten/arbeidet er ønsket... Kommentarer Etterfølgende tabell presenterer våre detaljerte kommentarer til rapporten. Punktene er nummerert med tanke på eventuelle senere henvisninger til samme sak, og vurdert alvorlighetsgrad er angitt for hvert punkt. Dato 0-0- Side av 5
Pkt Henvisning til Ref. Kapittel / Bilag / Tegning nr. V0-V Kommentar Tidligere boringer 979- til 979-0 er angitt som dreiesondering i andre avsnitt i Kapittel, og dette er også gjentatt i tabellen i Bilag. Symbolet for enkel sondering er imidlertid benyttet for disse boringene på relevante tegninger i serien fra nr. V0 til nr. V. Forutsatt at dreiesondering er korrekt type, mangler boreprofil for 979-5 og 979-6 på Tegning nr. V07 samt for 979- på Tegning nr. V. Grad Tidligere boring 979-9 er ikke vist på noen av profiltegningene. Kapittel / Vi savner henvisning til en oppsummeringstabell fra poretrykks.- Kapittel målingene som angir tidspunkt for installasjon av hver enkelt måler og tidspunkt for påfølgende avlesninger. I Kapittel bør dette følges opp med en vurdering av hvordan eventuelle årstidsvariasjoner i grunnvanns- og poretrykksnivå hensyntas, med begrunnelse for valgte nivå i stabilitetsanalysene. Kapittel m.m. Symbolene for udrenert skjærfasthet er ikke oppdatert i henhold til gjeldende praksis; dvs. C uc i stedet for s ua osv.. Men dette har ingen praktisk betydning, og vi velger å bruke tidligere symboler i den etterfølgende presentasjon i dette notatet. Kapittel Benyttet formel for tolkning av prekonsolideringsspenning (p c ) fra CONRAD burde vært oppgitt, hvis denne er lagt til grunn for tolkning av direkte skjærfasthet fra CPTU i Avsnitt..; se ytterligere kommentar nedenfor. 5 Kapittel Formlene for tolkning av aktiv skjærfasthet fra spisstrykket fra CPTU for henholdsvis S t <5 og S t >5 er byttet om (ca. midt på side 8). Vi går ut fra at dette er en skrivefeil slik at formlene er korrekt brukt ved tolkning. 6 Kapittel Formlene for tolkning av aktiv skjærfasthet via N ke forutsetter en nedre grense tilsvarende N ke =,0 noe som ikke er angitt på side 8. Vi går ut fra at dette er en skrivefeil slik at formlene er korrekt brukt ved tolkning. 7 Kapittel På side 9 er det vist en tabell med nullpunktsvariasjoner og anvendelsesklasser for CPTU-ene. Tabellen inneholder ikke opplysninger om avvik i % (kun i absoluttverdi) eller måleavstand, som bakgrunn for valgt anvendelsesklasse. Nøkkel-/kalibreringsdata for de to benyttede sondene er ikke oppgitt i rapporten, men vi har fått dette oversendt sammen med rådatafiler fra CPTU-ene. Vi har foretatt egen klassifisering, og disse har endt opp med samme anvendelsesklasse for de fleste CPTU-ene. For tre av CPTUene utført med ENVI-sonde synes friksjonsmålingene å være av dårlig kvalitet, mens de øvrige kanalene er i anvendelsesklasse eller. 8 Avsnitt. Sikkerhetsregimet med hensyn til geoteknisk kategori, prosjektklasse, pålitelighetsklasse og valg av sikkerhetsfaktor/partialfaktor ( M ) i relasjon til Eurocode; Ref. ; og SVV Håndbok 06; Ref. ]; er beskrevet i Avsnitt.. Vi har vurdert dette, og har ingen vesentlige innvendinger mot SVV sine vurderinger og valg. 9 Avsnitt. Sikkerhetsregimet med hensyn til faregrad, tiltakskategori og valg av sikkerhetsfaktor/partialfaktor ( M ) i relasjon til NVE-rettleder; Ref. 5; er lite grundig beskrevet. 0 Avsnitt.. (side 0) En overordnet oppsummering av stratigrafi/lagdeling og tilhørende rutinedata kunne med fordel ha vært inkludert for å bedre oversikten, gjerne via en tabell. Dato 0-0- Side av 5
Avsnitt.. (side 0) Vi har vurdert mulig tilstedeværelse av kvikt/sprøtt materiale i posisjoner/dybder der prøvetaking ikke er utført; dvs. kun på grunnlag av CPTU og totalsondering eller på grunnlag av totalsondering/ dreiesondering. Våre vurderinger samsvarer godt med beskrivelsene gitt i Avsnitt... Avsnitt.. Dokumentert kvikkleire eller sprøbruddmateriale Dokumentasjon av kvikkleire eller sprøbruddmateriale forutsetter at laboratorieanalyse viser at relevant kriterium er oppfylt på opptatte uforstyrrede prøver (her 5mm). SVV sine beskrivelser av prøveseriene i Avsnitt.. mht. påvisning av slike materialer er funnet å være i samsvar med underliggende tallmateriale i tilhørende bilag; dvs. OK. Avsnitt.. Tolkning av treaksialforsøk a. En samlet oppsummeringstabell med nøkkeldata fra utførte treaksialforsøk savnes; dette innbefatter også kvalitetsangivelse iht. vanlige benyttede metoder; jamfør Fig..0 og Fig.. i SVV Håndbok 06 og Tabell 5. i NVE-rettleder. b. Etter Norconsults vurdering er det benyttet for stort celletrykk (dvs. for stor k 0 ) under konsolidering for treaksialforsøkene i posisjon H og H. Dette kan ha influert på spenningsstienes form og tolkede fasthetsparametre. c. Norconsults tolkning av udrenert skjærfasthet (s ua og s up ) fra treaksialforsøk presentert i Bilag 0-, Bilag og Bilag 6-7 har resultert i ca. samme verdier som tolket av SVV for samtlige forsøk; dvs. OK. d. En gjennomgående attraksjon (a) på 0 kpa er tolket av SVV for samtlige treaksialforsøk på leire, og dette vurderes av Norconsult til å være en rimelig verdi. e. Tilhørende friksjonsvinkler ( ) tolket av SVV mener imidlertid Norconsult er for lave, og det samme gjelder for tilhørende bruddtøyning. Avsnitt.. Tolkning av ødometerforsøk a. En samlet oppsummeringstabell med nøkkeldata fra utførte ødometerforsøk savnes; dette innbefatter også kvalitetsangivelse iht. vanlige benyttede metoder; jamfør Fig..0 og Fig.. i SVV Håndbok 06 og Tabell 5. i NVE-rettleder. b. Tolket prekonsolideringsspenning (p c ) for hvert ødometerforsøk er ikke spesifisert i rapporten. OCR er imidlertid angitt, men det er ikke spesifisert om OCR refererer seg til beregnet p 0 basert på hydrostatisk in-situ poretykk fra 0,5m dybde under terreng eller om poretrykksmåling som viser avvik fra dette er hensyntatt. Benyttes først nevnte referanse, kan følgende p c - og p c -verdier tilbakeregnes: H7 (z=6,6m) : OCR=,5 p c =5 kpa & p c =8 kpa H7 (z=0,7m): OCR=,00 p c =0 kpa & p c =00 kpa Dato 0-0- Side av 5
H (z=8,m) : OCR=,00 p c =66 kpa & p c =8 kpa H (z=5,m) : OCR=,70 p c =0 kpa & p c =88 kpa H (z=0,m): OCR=,5 p c = kpa & p c = kpa Sammenlignet med direkte p c -verdier tolket av Norconsult, ligger de tilbakeregnede p c -verdiene ovenfor i samme størrelsesorden eller er noe til høy side. c. For p >p c, har Norconsults uavhengige tolkning gitt noenlunde samme setningsmoduler (M oc ) som SVV for av de 5 ødometerforsøkene. For forsøket fra 8,m dybde i posisjon H er en setningsmodul på omkring MPa angitt i SVVs rapport, mens M- - kurven i Bilag 5 tyder på at M oc = MPa er mer representativt. d. I formelen for setningsmodulen M=m(p -p r ) for p >p c forstår vi rapporten slik at SVV har basert sin tolkning av modultall (m) fra ødometerforsøkene på at p r =0. Med denne forutsetning har Norconsults tolkning gitt m-verdier som avviker noe fra SVV. Prinsipielt mener vi at tolkning med p r 0 burde vært brukt, men OK. e. Konsolideringskoeffisientene (c v ) fra ødometerforsøkene angitt på side - i rapporten er OK ut fra c v - -plottene vist i relevante bilag. 5 Avsnitt.. Tolkning av trykksonderinger (CPTU) generelt a. For de to CPTU-ene på sjøen/vannet (posisjon H0 og H08) har SVV basert sine tolkninger på antatt hydrostatisk poretrykk fra vannoverflaten, mens antatt hydrostatisk poretrykk fra 0,5m dybde under terreng er lagt til grunn for samtlige CPTU-er på land. b. Utførte poretrykksmålinger i posisjoner viser avvik fra antatt fordeling, og vi savner en vurdering av betydningen av dette på de tolkede skjærfastheter. c. Norconsult har utført uavhengig tolkning av samtlige CPTU-er ut fra mottatte rådatafiler, ved bruk av et eget tolkningsregneark; jamfør Ref. 6. Ved tolkningen har vi først brukt samme poretrykks-antagelse som SVV. Deretter har vi brukt et in-situ poretrykk basert på antatt beste tilpasning til utførte poretrykksmålinger. Når det gjelder skjærfasthet, har vi introdusert en fasthetsreduksjon på 5% i posisjoner og dybdeintervall der enten prøvetaking har dokumentert at kvikt/sprøtt materiale er til stede og/eller der jordartsklassifisering fra CPTU og/eller totalsonderingsplottet mot dybden har indikert det samme. 6 Avsnitt.. Tolkning av udrenert skjærfasthet fra trykksonderinger (CPTU) a. SVV har foretatt s ud -tolkninger med Conrad; Ref. 7. I tolkningsformelen inngår flytegrensen (w L ) og overkonsolideringsgrad (OCR). Flytegrensen er bestemt ved laboratorieforsøk for opptatte prøver i av de 7 posisjonene med CPTU; i de resterende posisjoner må flytegrensen være antatt; dette er OK. b. I Avsnitt.. står det følgende formulering for hver enkelt CPTU: «OCR er tolket ut fra Conrad og en antatt forkonsolidering på [xx] Dato 0-0- Side 5 av 5
kpa», der [xx] varierer mellom 0 og 00 kpa.» Denne formuleringen er uklar, og kan tolkes på flere måter. Hvis første del av utsagnet er korrekt, må OCR være basert på Conrad-formelen OCR=(q t - v0 )/(,+,*w L ), som deretter benyttes som input i s ud -formelen. I så fall har en ikke bruk for en antatt prekonsolidering p c =p c -p 0. Hvis siste del av utsagnet er korrekt, har en derimot ikke bruk for OCR-formelen i Conrad. Utsagnet «OCR er tolket ut fra Conrad og en antatt forkonsolidering på [xx] kpa» må derfor reformuleres i revidert versjon av rapporten. c. Ifølge rapporten er antatt prekonsolidering p c (side -5) og oppgitt terrengkote (Bilag ) for de aktuelle CPTU-ene: CPTU H / Terrengkote +0,70 / p c =0 kpa CPTU H5 / Terrengkote +50,06 / p c =00 kpa CPTU H7 / Terrengkote +8,908 / p c =0 kpa CPTU H / Terrengkote +7,9 / p c =00 kpa CPTU H / Terrengkote +9,60 / p c =50 kpa CPTU H0 / Terrengkote +7,0 / p c =0 kpa CPTU H08 / Terrengkote +6,7 / p c =0 kpa Dette innebærer således at størst p c =00 kpa er antatt for de to CPTU-ene med høyest terrengkote, mens mye lavere p c =0-50 kpa er antatt for de øvrige 5 CPTU-er med i størrelsesorden ca. 8- m lavere terrengkote. Ved første øyekast er dette overraskende da en hadde forventet at CPTU-er med lavest terrengkote hadde høyest p c ved antatt jevne avsetningsforhold. Så kan dette virkelig være riktig? Vi foretok derfor egne tolkninger av OCR fra CPTU og fra ødometerforsøkene, samt sammenholdt disse med udrenerte skjærfastheter mot dybde og kote. Fra denne gjennomgangen har vi konkludert med at avsetningsforholdene må ha vært mer kompliserte, og at CPTU-posisjoner med høyest terrengkote faktisk kan ha - og har - høyest p c i dette tilfelle. d. SVV har foretatt s ua -tolkninger i henhold til Karlsrud et al; Ref. 8; basert på Q t og med ulikt formelsett for sensitivitet S t <5 og S t >5; dvs. OK. e. Tolkning for CPTU i posisjon H er vist i Bilag 5. I denne posisjonen er det ikke utført prøvetaking som dokumenterer eventuelt kvikt eller sprøtt materiale; kun totalsondering er utført i tillegg til CPTU. På dette grunnlag har SVV antatt at det er slikt materiale under m dybde, og Norconsult er enig i denne vurderingen ut fra uavhengig jordartsklassifisering fra CPTU-en og totalsonderingsplottet; dvs. OK. Ifølge rapportteksten på side og på forklaringsteksten under plottet i Bilag 5 er S t <5 lagt til grunn for hele sonderingsdybden. På plottet er imidlertid 5% reduksjon i s ua introdusert under m dybde for «Design s ua». Feil formelsett ser således ut til å være brukt under m dybde; dvs. formelsettet for S t >5 med etterfølgende reduksjon skulle ha vært brukt. Dette må korrigeres i revidert versjon av rapporten. Dato 0-0- Side 6 av 5
f. Tolkning for CPTU i posisjon H5 er vist i Bilag 7. I denne posisjonen er det heller ikke utført prøvetaking som dokumenterer eventuelt kvikt eller sprøtt materiale; kun totalsondering er utført i tillegg til CPTU. På dette grunnlag har SVV antatt at slikt materiale ikke finnes i hele sonderingsdybden, og Norconsult er enig i denne vurderingen ut fra uavhengig jordartsklassifisering fra CPTU-en samt totalsonderingsplottets forløp med dybden; dvs. OK. Og formelsettet for S t <5 er benyttet av SVV; dvs. også OK. g. Tolkningskurven for s ua basert på N u vist i Bilag 7 viser høye verdier sett i relasjon til mottatt rådatafil, men denne kurven ser ut til å være lite vektlagt ved valg av anbefalt «Design s ua». Anbefalt kurve stemmer også bra overens med Norconsult uavhengige tolkning; så OK. h. Tolkning for CPTU i posisjon H7 er vist i Bilag 9. I denne posisjonen er det utført prøvetaking som dokumenterer kvikkleire i dybdeintervallet ca 5-6m under terreng. Ved tolkningen har SVV benyttet formelsettet for S t >5 for hele sonderingsdybden (ca - 7m), med 5% fasthetsreduksjon i dybdeintervallet -m. Norconsult er enig i denne vurderingen ut fra uavhengig jordartsklassifisering fra CPTU-en samt totalsonderingsplottets forløp med dybden; dvs. OK. i. Tolkningskurven for s ua basert på N ke er ikke vist i Bilag 9 for CPTU i posisjon H7. j. Anbefalt «Design s ua» vist i Bilag 9 for CPTU i posisjon H7 er betydelig under s ua bestemt ved treaksialforsøk i henholdsvis 6,5m og 0,m dybde, og den ligger også under NC-linjen (0,8*p 0 ) i dybdeintervallet ca. 0-m; dvs. SVV-anbefaling konservativ ned til m dybde. Dypere ned til maksimal sonderingsdybde er også SVV sin anbefalte «Design s ua» relativt lav, i hvert fall fra under ca m dybde. SVV sin anbefaling er således konservativ og til sikker side; dvs. OK. k. Ved posisjon H er det utført CPTU-er, og tolkning av begge er vist i Bilag. I denne posisjonen er det utført prøvetaking som dokumenterer at verken kvikk eller sprø leire finnes ned til 5m dybde under terreng; det ses da bort fra en «slenger» med omrørt konusskjærfasthet på, kpa (dvs. <,0 kpa) i 8,75m dybde. l. Ved tolkningen av de CPTU-ene i H har SVV benyttet formelsettet for S t <5 for hele sonderingsdybden (ca. -9m), da uten fasthetsreduksjon. Ned til 5m dybde er dette uten videre OK. Dypere ned mener imidlertid Norconsult at det ikke kan utelukkes at kvikt eller sprøtt materiale kan finnes; dette basert på uavhengig jordartsklassifisering fra CPTU-ene samt total-sonderingsplottets forløp med dybden. Dette tilsier i så fall bruk av formelsett for S t >5 supplert med 5% reduksjon av s ua under 5m dybde. SVV bør vurdere denne problemstillingen ved revisjon av rapporten. m. Det konstateres at s ua bestemt ved treaksialforsøk i 8,m dybde ligger langt under anbefalt «Design s ua» vist i Bilag for CPTU i posisjon H. Det konstateres også at N u -basert tolkning har gitt Dato 0-0- Side 7 av 5
langt lavere s ua enn anbefalt ned til -m dybde. Enkle skjærfasthetsbestemmelser med enaks og konus i dette dybdeintervallet støtter imidlertid opp om anbefalt kurve, så under tvil ansees s ua -kurven anbefalt av SVV å være OK ned til 5m dybde. n. SVV sin anbefalt s ua -kurve under 5m dybde i Bilag synes i utgangspunktet å være for lav/konservativ (H). Vi har imidlertid sett på effekten av mulig S t >5 supplert med 5% reduksjon i dette dybdeintervall; jamfør punkt j ovenfor. Da endrer bildet seg såpass at SVVs anbefalt s ua -kurve under 5m dybde faktisk kan være for optimistisk. SVV bør derfor vurdere denne problemstillingen ved eventuell revisjon av rapporten. o. Tolkning for CPTU i posisjon H er vist i Bilag. I denne posisjonen er det utført prøvetaking som dokumenterer sprøbruddmateriale og kvikkleire i,5-5m dybde under terreng. Ved tolkningen har SVV benyttet formelsettet for S t >5 for hele sonderingsdybden (ca. -9m), med 5% fasthetsreduksjon i hele dybdeintervallet. Norconsult er enig i denne vurderingen ut fra uavhengig jordartsklassifisering fra CPTU-en helt ned til 9m, selv om totalsonderingsplottets forløp med dybden under ca. 0m dybde isolert sett kan tyde på at så ikke er tilfelle; dvs. OK. p. Tolkningskurven for s ua basert på N ke er ikke vist i Bilag for CPTU i posisjon H. q. Anbefalt s ua -kurve vist i Bilag for CPTU i posisjon H samsvarer bra med s ua bestemt ved treaksialforsøk i 5,5m dybde, men ligger om lag 5% under s ua bestemt ved treaksialforsøk i 0,m og,5m dybde; dvs. konservativt. Videre ned til maksimal sonderingsdyp er også anbefalt s ua -kurve noe lav sammenlignet med de enkelte tolkningskurvene. Norconsult har ekstrapolert målt poreovertrykk i 5m dybde videre ned til maksimal sonderingsdybde, og dette støtter opp om dette inntrykket. Spørsmålet er derfor om en skal feste lit til tolkningen i den dypeste delen av profilet eller om en skal innføre en mere optimistisk nedre begrensning på for eksempel 0,8*p 0 (dette har vært gjort i andre prosjekter). Ut fra en totalvurdering har vi konkludert med å anbefale at opprinnelig anbefaling beholdes, da den er konservativ og til sikker side. r. Tolkning for CPTU i posisjon H0 er vist i Bilag 5. I denne posisjonen er det utført prøvetaking som dokumenterer sprøbruddmateriale og kvikkleire i ca.,0-m dybde under terreng. Ved tolkningen har SVV benyttet formelsettet for S t >5 for hele sonderingsdybden (ca. -9,5m), med fasthetsreduksjon ned til m og uten reduksjon videre ned til ca. 9,5m. Ut fra uavhengig jordartsklassifisering fra CPTU-en og totalsonderingsplottets forløp med dybden er Norconsult enig med SVV i at fasthetsreduksjon ikke er relevant under m dybde, men vi mener at formelsettet for S t <5 burde vært benyttet her. Norconsults uavhengige tolkning tilsier høyere anbefalt s ua i hele dybdeintervallet fra ca. 9,5m til knapt ca. 9,5m. Dato 0-0- Side 8 av 5
s. Tolkning for CPTU i posisjon H08 er vist i Bilag 7. I denne posisjonen er det ikke utført prøvetaking som dokumenterer eventuelt kvikt og/eller sprøtt materiale; kun totalsondering er utført i tillegg til CPTU. På foreliggende grunnlag har SVV antatt at det er slikt materiale i hele CPTU-en sonderingsdybde, og benyttet formelsett for S t >5 med 5% fasthetsreduksjon. Norconsult er enig i denne vurderingen ut fra uavhengig jordartsklassifisering fra CPTUen og forløpet av totalsonderingsplottet mot dybden; dvs. OK. t. Tolkningskurven for s ua basert på N ke er ikke vist i Bilag 7 for CPTU i posisjon H08. u. De enkelte tolkningskurvene for s ua -kurve vist i Bilag 7 for CPTU i posisjon H08 samsvarer bra med Norconsults uavhengige tolkning. Vi er enig i SVV sin anbefalte s ua -kurve ned til ca. 0m dybde, men vår vurdering tilsier høyere s ua enn anbefalt av SVV dypere ned. Men SVV sin anbefaling kan aksepteres siden den er konservativ og til sikker side. 7 Avsnitt.. Tolkning av effektive fasthetsparametre fra trykksonderinger (CPTU) a. Tolkning av effektive fasthetsparametre attraksjon (a) og friksjonsvinkel ( ) fra CPTU er ikke presentert i mottatt rapport. a) Norconsult har utført slik tolkning ut fra mottatte rådatafiler for samtlige CPTU-er, da ved bruk av den såkalte NTNU-metoden (også kalt NTH-metoden), primært etter Ref. 9. Tolkningene er utført for antatt rimelige kombinasjoner av plastifiseringsvinkel ( ) og attraksjon (a) i leiren/kvikkleiren. Denne tolkningsmetoden er implementert i et eget tolkningsregneark; jamfør Ref. 6. For samtlige CPTU-er har vi konkludert med attraksjon a=0 kpa og tilhørende friksjonsvinkler ( ) godt over valgt/benyttet verdi av SVV på ⁰ (⁰ i Profil C). Disse tolkningene har gitt noenlunde samme verdier som de Norconsult tolket ut fra de aktive treaksialforsøkene på leiren/kvikkleiren. 8 Avsnitt.. Valg av geotekniske parametre a. Anisotropifaktorer valgt/benyttet av SVV for ikke-sensitive leirmasser og for sprøbruddmaterialer/kvikkleire er funnet å være rimelige for de aktuelle forhold; dvs. OK. b. Tyngdetetthet for aktuelle materialer valgt av SVV er tabellert for ulike strekninger/profiler på side 5 og 6. For leirlagene er disse ikke konsekvent brukt i utførte stabilitetsanalyser, men dette antas å ha minimal innvirkning på beregnede materialfaktorer. Vi konstaterer ellers at oppgitt tyngdetetthet (og friksjonsvinkel) for lette masser tilsvarer lettklinker. c. Variasjonsbåndene i s ua for leirlagene tabellert på side 5 og 6 (kolonne ) stemmer heller ikke helt overens med de verdiene som reelt sett er brukt i stabilitetsanalysene, men dette har liten praktisk betydning siden designprofiler gitt på tegningene for stabilitetsberegningene faktisk er brukt. Dato 0-0- Side 9 av 5
d. Effektive fasthetsparametre som er valgt for leirlagene er tabellert på side 5 og 6. Etter vår vurdering er for lav friksjonsvinkel ( ) benyttet sammen med a=0 kpa i de drenerte stabilitetsanalysene. Ved revisjon av rapporten anbefaler vi at SVV vurderer disse parametrene på nytt, og at supplerende stabilitetsanalyser blir utført hvis funnet nødvendig. Men muligens er det ikke behov for slike supplerende analyser siden konservative drenerte parametre er brukt i allerede utførte analyser. Effektive fasthetsparametre som er valgt/benyttet for øvrige jordarter har vi ingen innvendinger mot (tabellert på side 5 og 6); dvs. OK e. Grunnvannstand: For alle beregningsprofiler er det i Avsnitt.. på side 5 og 6 angitt at «Grunnvannstanden er antatt å ligge anslagsvis 0-0,5 meter under terrengoverflaten». Vi går ut fra at dette kun gjelder på land, og at den frie vannoverflaten er lagt til grunn der beregningsprofilene går ut i sjøen. f. Poretrykksfordeling: Valgte/benyttede poretrykksfordelinger med dybden er ikke omtalt i Avsnitt.., og de er heller ikke vist på profiltegningene som viser stabilitetsanalyser fra GS Stability (Bilag -8). Vi kan heller ikke se at benyttet poretrykksfordeling er definert i Bilag 50-59 fra Plaxis-beregningene. Trolig er kun hydrostatisk fordeling fra antatt grunnvannstand brukt i begge analysemetoder. 9 Avsnitt.. Stabilitetsforhold a. Relativt omfattende stabilitetsanalyser er utført ved bruk av GS Stability (udrenert ADP og drenert) og Plaxis (udrenert NGI-ADP og drenert). dvs. OK. b. Beregningene med GS Stability ser ut til kun å være utført med sirkulærsylindriske skjærflater, muligens fordi disse ble funnet å være mere kritisk enn potensielle sammensatte skjærflater. En vurdering av dette burde som et minimum vært inkludert i rapportteksten. c. Stabiliteten er sjekket i 6 utvalgte tverrprofiler relativt vegen, supplert med profiler utenfor og på skrå i forhold til veglinjen. Ut fra mottatt bakgrunnsinformasjon har ikke Norconsult identifisert andre profiler med antatt verre stabilitetsforhold innenfor undersøkt område; jamfør dog kommentar i punkt. d. Vi konstaterer at det ikke er fullt samsvar mellom jordparametre benyttet for samme lag i samme profil i GS Stability og Plaxis, men de små/moderate avvikene har trolig liten innvirkning på beregnet material faktor ( M ). Mindre avvik er også registrert mellom parametre gitt i tabellene på side 5-6 og reelt brukte verdier i GS Stability og/eller Plaxis ifølge relevante bilag. e. I Bilag 0-7 (GS Stability) er tabell for materialdata oppgitt, mens slik tabell mangler i Bilag 8. f. I Bilag - (dvs. GS Stability for Profil 90, 990, 00, 0) mangler drenerte materialparametre for leirlagene i vist materialdatatabell. Men vi går ut fra at parametre som beskrevet i tabellen på side 5 er brukt. Dato 0-0- Side 0 av 5
g. I tabellene i Bilag 0-7 er det vist en kolonne betegnet som «Sub.Weight» og med tallverdi 8.00 for alle jordlag. I den versjonen av GS Stability som vi bruker, har vi ikke noen slik kolonne men kun kolonne som viser total densitet/tyngdetetthet. Høyst trolig er «Sub.Weight» en «dummy»-verdi som ikke innvirker på de utførte stabilitetsberegninger, men for sikkerhets skyld bør dette sjekkes opp og bekreftes. h. I Bilag 0-8 (GS Stability) burde samtlige c-profil vært identifisert med bakenforliggende hullnummer/lokasjon; dette for å bedre lesbarheten. i. Bilag inneholder udrenerte beregninger med GS Stability i profil 990, med inntegnede c-profiler. Det ene profilet er åpenbart posisjon H, mens vi ikke kan se at de andre er knyttet til noen definert posisjon. Hvordan er disse etablert? j. Bilag inneholder udrenerte beregninger med GS Stability i profil 00, med inntegnede c-profiler fra posisjon H7 og posisjon H0. Angitt c-profil for H7 ser OK ut. Angitt c-profil for H0 er imidlertid helt ulikt det som er anbefalt for denne posisjonen i Bilag 5; det ser faktisk ut til at c-profilet for H7 også er brukt her. En oppklaring trengs her. k. Bilag 5 inneholder udrenerte beregninger med GS Stability i profil 0, med inntegnede like c-profiler med uklar opprinnelse. Ned til ca. -m dybde ligger disse c-profilene over nedre grense av anbefalte s ua -profiler i de 7 posisjonene der slikt profil er etablert; se Figur bakerst i dette notatet. Dypere ned ligger imidlertid c-profilene i Bilag 5 langt under nedre grense av anbefalte s ua -profiler oppsummert i Figur. I dette profilet (altså profil 0) er lette masser og motfylling funnet påkrevet utifra de udrenerte stabilitetsanalysene; jamfør tabell på side 8. Vi mener at grunnlagsmateriale med hensyn til fasthetsinformasjon her er for tynt, og at supplerende undersøkelser synes påkrevet i dette profilet før endelige konklusjoner kan trekkes (dvs. CPTU og/eller uforstyrret prøvetaking med etterfølgende laboratorieanalyser). SVV bør vurdere dette nærmere. Det registreres ellers at det er små avvik mellom de materialfaktorer som er angitt i Bilag 5 og de som er oppsummert i tabell øverst på side 8 i rapporten. l. Bilag 6 inneholder udrenerte beregninger med GS Stability i profil 0, med inntegnede c-profiler; ett uten kvikk/sprø leire med Aa=,00 og ett med kvikk/sprø leire med Aa=0,85. Hvordan disse profilene er fremkommet/etablert, er ikke beskrevet. I dette profilet er også lette masser og motfylling funnet påkrevet utifra de udrenerte stabilitetsanalysene; jamfør tabell på side 8. Vi mener lokal informasjon om udrenert skjærfasthet også her er mangelfull, og at supplerende undersøkelser synes påkrevet før endelige konklusjoner kan trekkes. SVV bør vurdere dette nærmere. Dato 0-0- Side av 5
m. Bilag 8 inneholder udrenerte beregninger med GS Stability i profil C- C, som ligger delvis utenom og delvis i området med antatt kvikkleire og/eller sprøbruddmateriale. Et c-profil er lagt til grunn langs hele profil C-C. Sammenlignet med plottet av anbefalte s ua -profiler i de 7 posisjonene der slikt profil er etablert; se Figur ; representerer valgt c-profil et forsiktig anslått middel. Hvordan c-profilet i Bilag 8 er fremkommet/etablert, bør imidlertid beskrives/begrunnes. Det registreres ellers at beskrivelsen av tiltak i høyre kolonne i tabellen øverst på side 9 i rapporten ikke er helt presis/dekkende sammenlignet med det som er vist på profiltegningen i Bilag 8. n. Slik vi oppfatter presentasjonen av Plaxis-analysene i Bilag 50-59, kan det her være gjort en prinsippfeil. Med unntak av i Bilag 5 og Bilag 55 er unsat satt lik sat - w der w =0 kn/m (vann) for alle jordlag utenom lette masser der unsat = sat =5,5 kn/m. I Bilag 5 og Bilag 55 er unsat < sat - w for alle jordlag utenom lette masser der unsat =5,5 kn/m og sat =8,0 kn/m er lagt til grunn. I resultatfigurene i Bilag 50-59 ser grunnvannstanden ut til å ligge relativt grunt under opprinnelig terreng på land. Dette innebærer trolig at for liten drivende vekt er inkludert over grunnvannstanden der unsat gjelder (dvs. for lav unsat ). I så fall er de beregnede materialfaktorer for høye; hvor mye for høye er vanskelig å anslå uten å kjøre detaljerte analyser. For de drenerte analysene vil høyere friksjonsvinkel enn benyttet av SVV i leirlag ha motsatt effekt og være gunstig. Problemstillingene reist ovenfor må avklares, og om nødvendig bør reviderte stabilitetsanalyser utføres. 0 Avsnitt..5 Setningsforhold a. Vi har utført uavhengige setningsberegninger med egen programvare/regneark, og har kommet fram til om lag samme resultat som beskrevet i rapporten; dvs. OK. Avsnitt..6 Klassifisering kvikkleireområde a. Utstrekningen av den nye kvikkleiresonen er vist på Tegn. nr. V, og på land er vi enig i foreslått avgrensning. I vannet er totalsonderingene i posisjon H0 (profil E) og posisjon H (profil F) utført lengst mot øst/sørøst, og avgrensningen av sonen er her angitt noe utenfor disse boreposisjonene. Vi har ikke informasjon om vanndypet lengre ute, og heller ikke om grunnforholdene her. Dersom vanndypet øker relativt raskt utenfor sonegrensen, kan det ikke helt utelukkes at stabiliteten er labil/marginal her. Dersom kvikt/sprøtt materiale forefinnes (selv om utenfor foreslått sone) og et lokalt initialras skjer her, kan det ikke utelukkes at en retrogressiv rasmekanisme kan forplante seg bakover inn mot land. Kanskje har SVV allerede vurdert og utelukket en slik mulighet, men ikke omtalt dette i rapporten. Hvis ikke, bør dette vurderes nærmere. Dato 0-0- Side av 5
b. I evalueringen av faregrad er vi i hovedsak enig i innholdet i Tabell på side 0. Siste omtalte registrering viste poreovertrykk på ca. 9 kpa i 6m dybde i posisjon H7 og på ca. 5 kpa i 5m dybde i posisjon P; begge i kvikkleiresonen. En burde ha tatt noe høyde for dette ved å øke tilhørende faregradscore fra 0 til minst eller kanskje. Med vekttall for overtrykk fører dette til at total poengsum for faregrad øker fra til 5-8; dvs. at en fortsatt havner i faregradsklasse middels i beste fall men i faregradsklasse høy i verste fall. c. I evalueringen av skadekonsekvens er vi enig i innholdet i Tabell på side 0. d. I rapporten er det nederst på side 0 konkludert med en tallverdi på 88 som tilsier risikoklasse. Etter vår vurdering er korrekt tallverdi (/5)*00+(/5)*00=8, som tilsier risikoklasse. Dersom poengsummen for faregrad økes til 5 (jamfør ovenfor), øker tallverdien for risiko til (5/5)*00+(/5)*00=6. Dersom poengsummen for faregrad økes til 8, øker tallverdien for risiko til (8/5)*00+(/5)*00=88. Begge tilfeller tilsier fortsatt risikoklasse. e. Ved vurdering av områdestabilitet er en materialfaktor på minst, lagt til grunn for vurderingene i rapporten; dvs. at en for faregradsklasse middels eller høy takler til og med Tiltakskategori K i Tabell. på side i Vedlegg til NVE-rettleder; Ref. 5. Dette er OK, selv om en nærmere vurdering av dette forhold savnes i rapporten. Kapittel 5 Vurderinger a. Øverst på side står det: «Mellom profil 880 og 50 passerer ny trase over et nyidentifisert kvikkleireområde». Ifølge Tegn. nr. V går en gradvis ut av sonen mellom ca. profil 50-80. b. Øverst på side står det: «Mellom profil 50 og 70 må det legges ut en motfylling på høyre side av eksisterende E6». Ifølge Tegn. nr. V starter motfyllingen ved profil 90. c. Bruk av lette masser er beskrevet, men sikkerhet mot oppløft/oppflyt er ikke omtalt. En vurdering av dette må inkluderes i rapporten dersom vannstanden i Fustvannet kan bli såpass høy at dette er en relevant problemstilling. d. Eventuelle detaljerte restriksjoner/føringer for utlegging og komprimering av lette fyllmasser og andre masser er ikke omtalt. e. En vurdering av sikkerhet mot seismisk påvirkning (jordskjelv) er ikke inkludert i rapporten. Kapittel 6 Videre arbeider Norconsult har ingen kommentarer utover det som er beskrevet tidligere. Kapittel 7 HMS forhold Norconsult har ingen kommentarer til dette kapitlet utover det som er beskrevet tidligere. Dato 0-0- Side av 5
5 Kapittel 8 Referanser Norconsult har ingen kommentarer til dette. 6 Bilag Norconsult har ingen kommentarer til dette utover det som er beskrevet tidligere. 7 Tegninger a. Ifølge Bilag er poretrykksmåling utført i posisjoner, men ingen av dem er vist på profiltegningene. Poretrykksmålingene i Hull 7 (i 6 og 5 m dybde) mangler på Tegning nr. V0 og V8. Poretrykksmålingen i Hull (i m dybde) mangler på Tegning nr. V09 og V6. Og poretrykksmålingene i Hull (i 6 og 5 m dybde) mangler på Tegning nr. V. b. Stolpe og data for prøver i Hull 7 er ikke vist på Tegning nr. V8.. Konklusjoner Vår. partskontroll av mottatt geoteknisk rapport har identifisert flere forhold som medfører at rapporten ikke kan godkjennes. I tillegg er det påvist en del uklarheter og mindre feil, som også bør korrigeres opp i en eventuell revidert versjon av rapporten. 5. Referanser Ref. [] Statens vegvesen (SVV): Geoteknikk. E6-0: Åkvik Mjåvatn.. Oppdragsrapport nr. 00960-0 fra Region nord, Ressursavdelingen, Geo- og laboratorieseksjonen. Datert 0-0-8. Ref. [] Statens vegvesen (SVV): E6: Åkvik Mjåvatn. CPTU rådatafiler og kalibreringsskjema. E-post fra Hermann Bruun. Datert 0-0-. Ref. [] Statens vegvesen (00): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok 06. Versjon juni 00. Ref. [] NS-EN 997-:007+NA:008: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. Ref. [5] NVE Retningslinjer /0 rev. 5..0: «Flaum- og skredfare i arealplanar». Inkl. vedlegg. Ref. [6] Arne Å. Skotheim (00): Bruk av CPTU i Geovest-Haugland AS. Foredrag CPTU-seminar Vegdirektoratet 6. april 00. Ref. [7] SGI (007): Conrad Versjon.0. Manual. Ref. [8] Karlsrud et al, 005: CPTU correlations for clays. ICSMGE 005, Osaka, Japan. Ref. [9] Rolf Sandven (990): Strength and Deformation Properties of Fine Grained Soils Obtained from Piezo-cone Tests. Dr. ing. avhandling, Institutt for geoteknikk, NTNU. Dato 0-0- Side av 5
Dybde under terreng (m) Anbefalt sua (kpa) 0 0 0 0 60 80 5 0 5 0 H H5 H7 H H H0 H08 5 0 5 Figur Oppsummering av s ua -profiler anbefalt av SVV Dato 0-0- Side 5 av 5