Adventistmenighet anno 2015 MULIGHETER OG UTFORDRINGER VED BEGYNNELSEN AV ET NYTT ÅR 1
Sannheten er relasjonell Sannheten er verken relativ eller objektiv. Det bibelske synet er at sannheten er personlig, relasjonell og subjektiv. Den kritiske forskjellen er naturligvis at vi ikke er subjektet. Gud er. Alt og alle som beveger seg bort fra Gud, er på drift bort fra sannheten. Erwin Mc Manus i The church in Emergent Culture, Leonard Sweet, ed. (Grand Rapids, Michigan: Zondervan), s. 256 Menigheten i møte med kultur En del av menighetens oppgave i enhver generasjon vil være å stille spørsmålet: hva er det i vår kultur hva er det som rører seg ute i gatene akkurat nå som vi kan bekrefte, som vi må konfrontere, som vi må gå rundt? Ikke bare hva kan vi forvandle, men også hva må vi forkaste og hva må vi opphøye? Bare de som lever og ber i en kultur kan virkelig gi seg selv svarene på disse spørsmålene. N.T.Wright, Transforming the Culture, http://latimer.godzone.net.nz 2
Kendal-prosjektet Paulus tale i Aten Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han rystet i sitt innerste over å se at byen var full av gudebilder. I synagogen førte han samtaler med jødene og dem som dyrket Gud, og på torget snakket han hver dag med dem han traff der. Noen av de epikureiske og stoiske filosofene diskuterte også med ham, og noen sa: "Hva er det egentlig denne pratmakeren har å si?" Men andre mente: "Han er visst en som forkynner fremmede guder." Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen. Da tok de ham med seg og førte ham til Areopagos og sa: "Kan vi få vite hva for slags ny lære du kommer med? For det er merkverdige ting vi hører, og vi vil gjerne vite hva det egentlig dreier seg om." Verken atenerneeller utlendingene som bor der, bruker tiden til noe annet enn å fortelle og høre siste nytt. Da sto Paulus fram for Areopagos-rådet og sa: "Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. Modernismen vs. postmodernismen Der det moderne mennesket satte individet i sentrum, fornuften bak rattet og troen på framgang og objektiv sannhet i høysetet, fokuserer postmoderne generasjoner mer på felleskap og opplevese, er skeptiske til absolutte sannheter og tvilende til at vitenskapen vil gi oss den framgangen den har lovt oss. Mens arven etter opplysningstiden drepte mysteriene ved å forkaste det som ikke kunne bevises rasjonelt, har det nå blitt trendy å tro på Jesus, Buddha eller Shiva og gjerne alt sammen på en gang. Truls Åkerlund, Gud i kirkeasyl, side 49 Paulus tale i Aten For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: `For en ukjent Gud`. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender. Han trenger heller ikke noe av det som menneskehender kan tjene ham med. Det er jo han som gir liv og ånde, ja, alt til alle. Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til, som også noen av deres diktere har sagt: `For vi er hans slekt.` Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferd, ved en mann han har utpekt til dette. Det har han bekreftet for alle mennesker ved å reise ham opp fra de døde." 3
En tale til ettertanke «byen var full av gudebilder» (v. 16) Hvor er vår kulturs «gudebilder»? «i synagogen og på torget» (v. 17) Hvor er vår kulturs «synagoger» og «torg»? «det dere tilber uten å kjenne forkynner jeg» (v. 23) «noen av deres diktere» (v. 28): Aratosog Kleantes La oss innse det. Vi underviser ikke Bibelen. Vi underviser Bibelen til mennesker. Uansett hvor viktig det er å kjenne innholdet, er det ikke nok. Vi må kjenne vårt publikum. Kristne kommunikatorer som ønsker å forstå sine tilhørere, må være klar over kulturen som former dem, motiverer dem og ofte lurer dem bort fra Gud Graham Johnston, Preaching to a postmodern world: a guide to reaching 21st century listener (Grand Rapids, MI: Baker books, 2001), s.7 Mennesker som forstår seg på tidene Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham. Til slutt ble det en stor hær, ja, en veldig hær. Dette er tallet på de våpenføre menn som kom til David i Hebron for å føre kongedømmet over fra Saul til ham etter Herrens ord: av Jissakars sønner, som forstod seg på tidene, så de visste hva Israel burde gjøre, 200 høvdinger og alle stammefrendene som adlød dem 1 Krønikebok 12,22.23.32 Gud forkynte evangeliet på våre premisser Det ligger et enormt åndshovmod i å hevde at evangeliet skal forkynnes på våre premisser. Gud gjorde ikke det. Da bør ikke vi gjøre det heller. Truls Åkerlund, Gud i kirkeassyl, s.63 4
5