Symptomer fra nedre urinveier (LUTS) forbundet med benign prostatahyperplasi (BPH).



Like dokumenter
" PREPARATOMTALE. Harde gelatinkapsler med oransje fargete hoveddel og oliven farget topp. Kapselen er fylt med hvite til off-white pellets.

Kapslene er oransje/olivengrønne. Kapslene inneholder hvite til offwhite pellets.

Nedre urinveissymptomer (LUTS) i forbindelse med benign prostatahyperplasi (BPH).

Depottablett. Omnic 0,4 mg depottabletter er ca. 9 mm i diameter, runde, bi-konvekse, gule, filmdrasjerte og preget med koden 04.

Behandling av nedre urinveissymptomer (LUTS) i forbindelse med benign prostatahyperplasi (BPH).

Hver depottablett inneholder 0,4 mg tamsulosinhydroklorid tilsvarende 0,367 mg tamsulosin.

Lyngonia anbefales ikke til bruk hos barn og ungdom under 18 år (se pkt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler ).

Eldre Det er ikke nødvendig å justere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Tabletten med styrke på 10 mg egner seg ikke til barn med en kroppsvekt under 30 kg.

Eldre Det er ikke nødvendig med dosejustering ved behandling av eldre pasienter.

Refluksøsofagitt. Symptomatisk behandling ved hiatus insuffisiens og gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), som sure oppstøt og halsbrann.

PREPARATOMTALE. Den første dosen skal tas om kvelden (ved sengetid). Depottabletten skal svelges hel.

Hjelpestoffer med kjent effekt: sorbitol (256 mg/ml), metylparahydroksybenzoat (1 mg/ml) og etanol (40 mg/ml)

1. LEGEMIDLETS NAVN. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Isomalt 1830,0 mg (E953) og 457,6 mg flytende maltitol (E965).

PREPARATOMTALE. 1 tablett inneholder 750 mg glukosaminhydroklorid tilsvarende 625 mg glukosamin.

PREPARATOMTALE 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 120 mg feksofenadinhydroklorid tilsvarende 112 mg feksofenadin.

4.3 Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

PREPARATOMTALE. Loratadin er indisert for symptomatisk behandling av allergisk rhinitt og kronisk idiopatisk urtikaria.

Hvit eller nesten hvite, 8 mm runde flate tabletter med bokstaven L på den ene siden og med delestrek på den andre siden av tabletten.

Hver tablett inneholder 120 mg feksofenadinhydroklorid, tilsvarende 112 mg feksofenadin. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Glukosaminhydroklorid-magnesiumsulfat kompleks (2:1), tilsvarende 400 mg glukosamin og tilsvarende 509 mg glukosaminsulfat.

0,83 g ekstrakt (som nativt ekstrakt) (1 : 12 14) av Althaeae officinalis L., radix (Altearot). Ekstraksjonsmiddel: vann.

Eldre Det er ikke nødvendig å redusere dosen ved behandling av eldre pasienter.

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

PREPARATOMTALE. Effekt og sikkerhet hos barn under 12 år er ikke undersøkt. Erfaring med langtidsbehandlinger begrenset.

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg)

Salven påsmøres 2-3 ganger daglig. Dersom det anlegges beskyttende forbinding, er påsmøring 1 gang daglig som regel tilstrekkelig.

Symptomatisk behandling for å lindre smerte og irritasjon i munn og svelg for voksne og barn over 6 år

Én ml inneholder 1 mg dokusatnatrium (natriumdioktylsulfosuksinat) og 250 mg sorbitol (E 420).

Voksne og barn over 6 år: Plantebasert legemiddel til bruk som slimløsende middel ved slimhoste.

Reisesyke, brekninger, svimmelhet, medikamentelt fremkalt kvalme og kvalme ved strålebehandling. Menieres syndrom.

Overfølsomhet overfor virkestoffene eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Pediatrisk populasjon: Legemidlet bør ikke brukes til barn siden det ikke finnes tilgjengelige sikkerhetsdata.

Feksofenadin er en farmakologisk aktiv metabolitt av terfenadin.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

1 ml inneholder henholdsvis 0,1 mg, 0,25 mg og 0,5 mg oksymetazolinhydroklorid

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff(er) med kjent effekt: Cetylalkohol 1,10 % w/w, stearylalkohol 0,50 % w/w and propylenglykol 2,00 % w/w

2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En sugetablett inneholder 3 mg benzydaminhydroklorid som virkestoff (tilsvarende 2,68 mg benzydamin).

1. LEGEMIDLETS NAVN. Addex - Kaliumklorid 1 mmol/ml, konsentrat til infusjonsvæske 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

PREPARATOMTALE. Effekt og sikkerhet hos barn under 12 år er ikke undersøkt. Erfaring med langtidsbehandling er begrenset.

Hver kapsel inneholder glukosaminsulfat-kaliumkloridkompleks, tilsvarende 400 mg glukosamin eller 509 mg glukosaminsulfat.

Hver tablett inneholder 10 mg loratadin. Hjelpestoff med kjent effekt: Hver Clarityn 10 mg tablett inneholder 71,3 mg laktosemonohydrat.

Hver tablett inneholder natriumalginat 250 mg, natriumhydrogenkarbonat 133,5 mg og kalsiumkarbonat 80 mg.

Hver filmdrasjerte tablett inneholder 180 mg feksofenadinhydroklorid tilsvarende 168 mg feksofenadin.

Brannskader: Brannsåret skal først renses, og deretter påføres kremen hele det affiserte området i et 3-5 mm tykt lag.

PREPARATOMTALE (SPC) 1 tablett inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 400 mg resp. 650 mg. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt. 6.1.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Dosering Skinoren krem påføres to ganger daglig (morgen og kveld) på angrepne hudpartier og gnis forsiktig inn. Ca. 2,5 cm er nok til hele ansiktet.

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Natriumklorid Fresenius Kabi 9 mg/ml, oppløsningsvæske til parenteral bruk

1 ml inneholder henholdsvis 0,1 mg/ml, resp. 0,25 mg/ml og 0,5 mg/ml oksymetazolinhydroklorid.

PREPARATOMTALE. 1 ml øyedråper inneholder: Levokabastinhydroklorid tilsvarende levokabastin 0,5 mg. Én dråpe inneholder ca. 15 µg levokabastin.

Én ml inneholder 0,1 mg desmopressinacetat tilsvarende 89 mikrogram desmopressin.

1. LEGEMIDLETS NAVN. Polaramin, 2 mg tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Deksklorfeniraminmaleat 2 mg

Tradisjonelt plantebasert legemiddel for å lindre lokale muskelsmerter hos voksne.

Bør bare brukes på gynekologiske- eller fødeavdelinger med nødvendig utrustning. Minprostin skal

Virkestoff: Hver kapsel inneholder: Balsalaziddinatrium 750mg, tilsvarende 262,5mg mesalazin. INN: Balsalazid For hjelpestoffer se pkt. 6.1.

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.

Oppløsnings- og fortynningsvæske til pulvere, konsentrater og oppløsninger til injeksjon.

En filmdrasjert tablett inneholder 1884,60 mg glukosaminsulfat natriumklorid tilsvarende 1500 mg glukosaminsulfat eller 1178 mg glukosamin.

En tablett inneholder 750 mg glukosaminhydroklorid tilsvarende 625 mg glukosamin

1 filmdrasjert tablett med Ebastin Orifarm 20 mg inneholder: 20 mg ebastin

1 pose inneholder: Makrogol g, natriumsulfat (vannfritt) 5,69 g, natriumhydrogenkarbonat 1,71 g, natriumklorid 1,44 g og kaliumklorid 0,75 g.

Hver endosebeholder inneholder flutikasonpropionat 400 mikrogram (1 mg/ml)

Vaksine mot difteri og tetanus (adsorbert, redusert innhold av antigen).

PREPARATOMTALE. Behandling av inflammatoriske papler, pustler og erytem ved rosacea.

PREPARATOMTALE. Page 1

Hver tablett er rund, omtrent 9 mm i diameter, har rød filmdrasjering og er påtrykt 6/0.4.

Antidot etter høydose metotreksat. I kombinasjon med fluorouracil til behandling av colorektalcancer i avansert stadium.

1. LEGEMIDLETS NAVN. Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt.6.1.

Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene.

PREPARATOMTALE. Poliovirus type 1 (Brunhilde), type 2 (MEF-1) og type 3 (Saukett), dyrket i Vero-celler, renses og inaktiveres.

Hypoglykemiske tilstander, f.eks. insulinkoma. Behov for parenteral karbohydrattilførsel.

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

PREPARATOMTALE. 1 ml oppløsning inneholder: Dekstran 70 (1,0 mg) og hypromellose (3,0 mg)

Doseringen bestemmes av retningslinjene for legemidlet som skal løses opp eller fortynnes.

1 ml ferdigblandet mikstur inneholder: Fenoksymetylpenicillinkalium 50 mg. For hjelpestoffer se pkt. 6.1.

1. LEGEMIDLETS NAVN. Vallergan 10 mg filmdrasjert tablett 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Alimemazintartrat 10 mg

Dette preparatet har markedsføringstillatelse for både human og veterinær bruk. Preparatomtale for veterinær bruk finnes nederst i dokumentet.

Til voksne over 18 år: Syreoverskudd, ulcus pepticum, pyrose, kardialgi og dyspepsi.

Påsmøres tynt og gnis godt inn 1-2 ganger daglig i 3-4 uker, selv om symptomfrihet oppnås etter kortere behandlingstid.

Pediatrisk populasjon Man har ingen erfaring med bruk av Silkis på barn (se 4.4. Spesielle advarsler og forsiktighetsregler for bruken).

Voksne: 1 tablett eller dosepose 2 ganger daglig, fortrinnsvis etter morgen- og kveldsurinering.

Zovirax krem 5 % 1. LEGEMIDLETS NAVN Zovirax 5% krem. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Aciklovir 5%

Pasienter med nedsatt hjertefunksjon: Ved behandling av avføringsstopp skal dosen deles slik at maksimalt to doseposer inntas per time.

PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN. Naso 0,5 mg/ml nesespray, oppløsning Naso 1 mg/ml nesespray, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

Acetylcystein bør brukes med forsiktighet av astmatiske pasienter, eller pasienter med tidligere bronkospasmer.

Orale og intestinale Candida-infeksjoner. Som tilleggsbehandling til andre lokalt appliserte legemidler med nystatin som profylakse mot re-infeksjon.

PREPARATOMTALE. Hjelpestoff: 1 kapsel inneholder 34 mg laktosemonohydrat.for fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1.

Den anbefalte dosen skal ikke overskrides, særlig hos barn og eldre (se pkt. 4.4).

PREPARATOMTALE. 1 ml øyedråper inneholder: Levokabastinhydroklorid tilsvarende levokabastin 0,5 mg. Én dråpe inneholder ca. 15 mikrog levokabastin.

Profylakse og behandling av kvalme og brekninger forårsaket av cytostatikabehandling.

Arthritis urica med eller uten knuter. I kombinasjon med penicillin når høye kontinuerlige serumkonsentrasjoner er ønskelig.

PREPARATOMTALE. Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Voksne: Rektalt: 100 mg. Dosen kan om nødvendig gjentas med 3-4 timers intervall inntil 6 ganger i døgnet.

Nedsatt nyrefunksjon (serumkreatinin >120 mikromol/l). Amming (se pkt. 4.6)

Plantebasert legemiddel til bruk mot plager i overgangsalderen som hetetokter og svetting.

Kortvarig symptomatisk behandling av tett nese i forbindelse med rhinitt og sinusitt.

Overfølsomhet overfor ginkgoblad eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Transkript:

1. LEGEMIDLETS NAVN Miktosan 0,4 mg kapsel med modifisert frisetting, hard 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver kapsel inneholder 0,4 mg tamsulosinhydroklorid. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Kapsel med modifisert frisetting, hard. Lysegrønn/gul kapsel. Kapslene inneholder hvite til svakt gule pellets. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Symptomer fra nedre urinveier (LUTS) forbundet med benign prostatahyperplasi (BPH). 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Dosering Én kapsel daglig etter frokost eller dagens første måltid. Administrasjonsmåte Kapselen svelges hel sammen med et glass vann mens pasienten står eller sitter (ikke ligger). Kapselen skal ikke ødelegges eller åpnes, ettersom dette kan påvirke den langtidsvirkende frisettingen av virkestoffet. Det er ikke nødvendig med dosejustering ved nedsatt nyrefunksjon. Det er ikke nødvendig med dosejusteringer hos pasienter med mild til moderat leversvikt (se også pkt 4.3 Kontraindikasjoner) Pediatrisk populasjon Sikkerhet og effekt av tamsulosin hos barn under 18 år, har ikke blitt fastslått. Tilgjengelige data er beskrevet i pkt. 5.1. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor tamsulosin, inklusive medikamentindusert angioødem, eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. Ortostatisk hypotensjon observert tidligere (ortostatisk hypotensjon i anamnesen). Alvorlig leversvikt. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler

Som med andre α1-blokkere kan bruk av tamsulosin senke blodtrykket, og dette kan i sjeldne tilfeller forårsake besvimelse. Hvis initielle symptomer på ortostatisk hypotensjon opptrer (svimmelhet, svakhet), bør pasienten sitte eller ligge til symptomene forsvinner. Pasienten bør undersøkes før behandlingsstart med tamsulosin for å utelukke andre tilstander som kan gi tilsvarende symptomer som benign prostatahyperplasi (BPH). Rektal eksplorasjon av prostata, og hvis nødvendig bestemmelse av prostataspesifikt antigen (PSA), bør utføres før behandlingsstart og senere med regelmessige mellomrom. Behandling av pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 10 ml/min) krever forsiktighet, da disse pasientene ikke er undersøkt. Angioødem er rapportert i sjeldne tilfeller etter bruk av tamsulosin. Behandlingen bør seponeres umiddelbart, pasienten overvåkes til ødemet forsvinner og tamsulosin bør ikke gis igjen. Perioperativt atonisk iris-syndrom ("Intraoperative Floppy Iris Syndrome", IFIS, en variant av "small pupil syndrome") er observert ved operasjon for katarakt og glaukom hos noen pasienter som behandles eller tidligere er behandlet med tamsulosin. IFIS kan øke risikoen for øyekomplikasjoner under og etter operasjonen. Seponering av tamsulosin 1 2 uker før operasjon for katarakt eller glaukom har anekdotisk vist seg å være nyttig, men fordelen av å seponere behandlingen og hvor lang tid i forveien seponering er påkrevet er ikke klarlagt. Det er også rapportert IFIS hos pasienter som har seponert tamsulosin for en lengre tid før operasjonen. Oppstart av behandling med tamsulosin hos pasienter som har planlagt å gjennomføre katarakt- eller glaukomoperasjon anbefales ikke. Under preoperativ vurdering bør kirurgen og det oftalmologiske teamet overveie hvorvidt pasienter med planlagt katarakt- eller glaukomoperasjon er i behandling med eller er blitt behandlet med tamsulosin, slik at man kan ta de nødvendige forholdsregler for å håndtere IFIS under operasjonen. Tamsulosin skal ikke gis i kombinasjon med sterke CYP3A4-hemmere hos pasienter med fenotypen langsomme CYP2D6-omsettere. Tamsulosin skal brukes med forsiktighet i kombinasjon med sterke og moderate CYP3A4-hemmere (se pkt. 4.5). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Interaksjonsstudier har kun blitt utført på voksne. Det er ikke sett interaksjoner når tamsulosin er gitt samtidig med atenolol, enalapril eller teofyllin. Plasmakonsentrasjon av tamsulosin øker når det gis samtidig med cimetidin og reduseres når det gis samtidig med furosemid, men ettersom tamsulosins konsentrasjon forblir innenfor normalområdet er det ikke nødvendig å endre doseringen. In vitro vil verken diazepam, propranolol, triklormetiazid, klormadinon, amitriptylin, diklofenak, glibenklamid, simvastatin eller warfarin endre den frie fraksjonen av tamsulosin i humant plasma. Tamsulosin endrer heller ikke den frie fraksjonen av diazepam, propranolol, triklormetiazid og klormadinon. Diklofenak og warfarin kan øke eliminasjonshastigheten av tamsulosin. Samtidig administrering av tamsulosin og sterke hemmere av CYP3A4 kan føre til økt eksponering av tamsulosin. Samtidig administrering med ketokonazol (en kjent sterk CYP3A4-hemmer) førte til en økning i AUC og Cmax av tamsulosin med faktor på henholdsvis 2,8 og 2,2.

Tamsulosin skal ikke gis i kombinasjon med sterke CYP3A4-hemmere hos pasienter med fenotypen langsomme CYP2D6-omsettere. Tamsulosin skal brukes med forsiktighet i kombinasjon med sterke og moderate CYP3A4-hemmere. Samtidig administrering av tamsulosin og paroksetin, en sterk CYP2D6-hemmer, resulterte i en økning av Cmax og AUC for tamsulosin med en faktor på henholdsvis 1,3 og 1,6, men disse økningene ansees ikke som klinisk relevante. Samtidig administrasjon av en annen α1-adrenoreseptorantagonist kan senke blodtrykket. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Tamsulosin er ikke indisert til bruk hos kvinner. Det er observert ejakulasjonsforstyrrelser i kliniske korttids- og langtidsstudier med tamsulosin. Hendelser med ejakulasjonsforstyrrelser, retrograd ejakulasjon og ejakulasjonssvikt er rapportert i tiden etter godkjent markedsføringstillatelse. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Imidlertid bør pasientene være oppmerksomme på at svimmelhet kan forekomme. 4.8 Bivirkninger Vanlige (>1/100, <1/10) Mindre vanlige (>1/1000, <1/100) Sjeldne (>1/10 000, <1/1000) Svært sjeldne (<1/10 000) Ikke kjent Nevrologiske sykdommer Svimmelhet (1,3 %) Hodepine Synkope Øyesykdommer Tåkesyn*, nedsatt syn* Hjertesykdommer Palpitasjoner Karsykdommer Ortostatisk hypotensjon Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Rhinitt epistakse* Gastrointestinale sykdommer Obstipasjon, diaré, kvalme, oppkast munntørrhet* Utslett, pruritus, Angioødem Hud- og underhudssykdommer Stevens- Johnsons syndrom Erythema multiforme*, eksfoliativ

Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet *observeret etter markedsføring Ejakulasjonsforstyrrelser, inkludert retrograd ejakulasjon og ejakulasjonss vikt urtikaria Asteni Priapisme dermatitt* Ved katarakt- og glaukomkirurgi er en small pupil tilstand kjent som Intraoperative Floppy Iris Syndrome (IFIS), forbundet med tamsulosinbehandling i tiden etter markedsføring (se også pkt. 4.4). Erfaringer etter markedsføring: I tillegg til bivirkningene som er oppgitt ovenfor er atrieflimmer, arytmi, takykardi og dyspné rapportert i forbindelse med bruk av tamsulosin. Siden disse tilstandene er oppgitt i spontanrapporter fra hele verden etter markedsføring, kan ikke hyppigheten av tilstandene og årsakssammenhengen med tamsulosin fastsettes med sikkerhet. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. 4.9 Overdosering Symptomer Overdosering med tamsulosin kan potensielt gi alvorlige hypotensive effekter. Alvorlige hypotensive effekter er observert ved forskjellige nivåer av overdosering. Behandling Ved akutt hypotensjon etter overdosering bør det gis kardiovaskulær støttebehandling. Blodtrykket kan gjenopprettes og hjertefrekvensen normaliseres ved at pasienten legger seg ned. Hvis dette ikke hjelper, kan det gis volumekspanderende midler og hvis nødvendig, vasopressorer. Nyrefunksjonen bør overvåkes og generelle støttetiltak iverksettes. Det er lite sannsynlig at dialyse har noen verdi da tamsulosin har svært høy plasmaproteinbindingsgrad. Tiltak, som for eksempel emese, kan gjennomføres for å hindre absorpsjon. Hvis det er inntatt store mengder legemiddel, kan det foretas ventrikkelskylling og gis medisinsk kull og et osmotisk laksativ, som natriumsulfat. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: α1a-adrenoreseptorantagonist, ATC-kode: G04CA02. Dette legemidlet skal kun brukes til behandling av prostatalidelser.

Virkningsmekanisme Tamsulosin bindes selektivt og kompetitivt til postsynaptiske α1a -adrenoreseptorer, som medierer kontraksjon av glatt muskulatur, og relakserer derved glatt muskulatur i prostata og uretra. Farmakodynamiske effekter Tamsulosin øker den maksimale hastigheten av uringjennomstrømmingen ved å relaksere glatt muskulatur i prostata og uretra, og letter derved obstruksjon. Legemidlet bedrer også symptomer på irritasjon og obstruksjon der kontraksjon av glatt muskulatur i nedre urinveier spiller en viktig rolle. Alfablokkere kan redusere blodtrykket ved å senke perifer motstand. Det ble ikke observert blodtrykksreduksjon av klinisk signifikans i studier med tamsulosin hos normotensive pasienter. Legemidlets effekt på symptomene som skyldes at blæren ikke fylles eller tømmes ordentlig, opprettholdes også ved langtidsbehandling, og dette kan føre til en betydelig utsettelse av behovet for kirurgisk behandling. Pediatrisk populasjon En dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert studie med ulike dosenivåer ble utført hos barn med nevropatisk blære. Totalt 161 barn (i alderen 2 til 16 år) ble randomisert til enten behandling med ett av tre dosenivåer med tamsulosin (lavt 0,001-0,002 mg/kg, middels 0,002-0,004 mg/kg og høyt 0,004-0,008 mg/kg) eller med placebo. Det primære endepunktet var antall pasienter som reduserte detrusortrykket ved lekkasje (LPP) til <40 cm H2O basert på to evalueringer på samme dag. Sekundære endepunkter var reell og prosentvis endring fra baseline i detrusortrykk ved lekkasje, forbedring eller stabilisering av hydronefrose og hydroureter, og endring i urinvolum oppnådd ved kateterisering og antall urinlekkasjer ved kateteriseringstidspunktet i følge registreringer i kateteriseringsjournalen. Ingen statistisk signifikante forskjeller ble funnet mellom placebogruppen og de tre gruppene som fikk tamsulosin, hverken for primærendepunktet eller noen av de sekundære endepunktene. Ingen doserespons ble observert ved noen av dosenivåene. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Tamsulosin absorberes raskt fra tarmen og biotilgjengeligheten er nesten fullstendig. Absorpsjonen blir langsommere dersom et måltid inntas før legemidlet tas. Jevn absorpsjon kan sikres ved alltid å ta tamsulosin etter frokost. Tamsulosin viser lineær kinetikk. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås ca. seks timer etter en enkeltdose tamsulosin tatt etter et fullt måltid. Steady state nås innen dag fem ved gjentatte doseringer, når Cmax er ca. to tredjedeler høyere enn det som oppnås etter en enkeltdose. Selv om dette kun er vist hos eldre, forventes samme resultat hos yngre pasienter. Det er betydelige individuelle variasjoner i plasmanivået av tamsulosin, både etter enkeltdosering og gjentatte doseringer. Distribusjon Hos mennesker bindes tamsulosin omtrent 99 % til plasmaproteiner og distribusjonsvolumet er lite (ca. 0,2 l/kg). Biotransformasjon Tamsulosin har lav førstepassasjemetabolisme. Tamsulosin finnes hovedsakelig uendret i plasma. Substansen metaboliseres i leveren. I studier på rotter er det vist at tamsulosin kun forårsaket en svak induksjon av mikrosomale leverenzymer.

In vitro-resultater tyder på at CYP3A4 og CYP2D6 er involvert i metabolismen av tamsulosinhydroklorid, med et mulig mindre bidrag fra andre CYP isoenzymer. Hemming av CYP3A4 og CYP2D6 kan føre til økt eksponering av tamsulosinhydroklorid (se pkt. 4.4 og 4.5). Ingen av metabolittene er mer aktive enn det opprinnelige stoffet. Eliminasjon Tamsulosin og dets metabolitter skilles hovedsakelig ut i urin, og ca. 9 % av dosen utskilles i uendret form. Eliminasjonshalveringstiden for tamsulosin hos pasienter er ca. 10 timer (når legemidlet er tatt etter måltid) og 13 timer ved steady state. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Toksisitet etter en enkeltdose og gjentatt dosering er undersøkt hos mus, rotter og hunder. Reproduksjonstoksisitet er også undersøkt hos rotter, karsinogenitet hos mus og rotter og gentoksisitet in vivo og in vitro. Den vanlige toksisitetsprofilen som ble funnet ved høye doser tamsulosin, tilsvarer den farmakologiske effekten forbundet med alfa-adrenerge antagonister. EKG-forandringer ble observert ved svært høye doser hos hunder. Dette forventes imidlertid ikke å være av klinisk betydning. Tamsulosin har ikke vist noen signifikante gentoksiske egenskaper. Større proliferative foradringer i brystkjertlene hos hunnrotter og hunnmus er observert etter tamsulosineksponering. Disse funnene, som sannsynligvis er indirekte knyttet til hyperprolaktinemi og kun forekommer etter høye doser, betraktes som klinisk ubetydelige. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Kapselinnhold Cellulose, mikrokrystallinsk (E 460) Polyakrylat Metakrylsyreetylakrylatkopolymer (1:1) Polysorbat 80 (E 433) Natriumlaurylsulfat Talkum (E 553b) Silika, kolloidal vannfri (E 551) Kapselskall Gelatin (E 441) Patentblå V (E 131) Titandioksid (E 171) Gult jernoksid (E 172) Rødt jernoksid (E 172) Svart jernoksid (E 172) 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant.

6.3 Holdbarhet 2 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares ved høyst 30 C. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVDC/TE/PVC/Al blister Pakningsstørrelser: 10, 20, 28, 30, 50, 56, 60, 90 og 100 kapsler. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Sandoz A/S Edvard Thomsens Vej 14 2300 København S Danmark 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 06-4008 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE Dato for første markedsføringstillatelse: 12.03.2008 Dato for siste fornyelse: 30.03.2012 10. OPPDATERINGSDATO 16.07.2015