Fremtidens plattform for samvirkende systemer

Like dokumenter
Trender som påvirker NVDB

ITS Arena Fagseminar. Fremtidens vegtransport med samvirkende ITS i fokus

Nasjonal vegdatabank -Nye muligheter-

Nye muligheter med ny teknologi Effektiv dataleveranse til NVDB

Digitalisering i Tunellbransjen Hvorfor levere as-built data til Plania og NVDB

Nyheter fra Statens vegvesen

Konseptskisse: Sentral Felles Kartdatabase

Dataforvaltning og digitalisering. Stein Ivar Rødland IT-sjef Stavanger kommune

Nasjonalt tilgangspunkt og DATAKVALITET

Ny forvaltningsløsning for primærdata. - Strategi, planer og organisering

Fagdata i NVDB. Hva og Hvordan

Konseptskisse: Sentral forvaltningsløsning for primærdata

Produktspesifikasjon. ATK-punkt (ID=162) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Krav til ferdigvegsdata fra entreprenør.

Forvaltning av dronedata. Håkon Dåsnes Kartverket

Vær og hendelser på vegnettet datainnsamling Roald Aabøe, Vegdirektoratet

En felles prosjektsatsning mellom: - Kartverket - Trondheim kommune - Skog og landskap - Kystverket - KS/KommIT - Vegvesenet - Arendal kommune - Kgrav

Nasjonal vegdatabank Hva kan en kommune få ut av NVDB?

GeoSynkronisering Standard. Steinar Høseggen Geomatikk IKT AS

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser

Hva skal FKB være i framtiden?

Teknologidagene Geofuture. Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse

Temadata i Innlandet. Generelt tilgang til og bruk av temadata Data fra Statens vegvesen. Fagdag veg, Gålå Ingar Skogli, Statens vegvesen

Digitalisering i anleggsfasen

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Grøntanlegg (ID=508) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

NVDB-leveransar, kvifor? Kva vert data brukt til? Korleis levere rett første gong?

einnsyn PoC: Demo for fjerde Sprint

Tverrgående arbeidsprosesser i offentlig sektor. Kristian Bergem, Difi 9. september 2014

Standardiseringsrådsmøte # Integrasjonsstandarder

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Hva er BraFelt vegforvaltning NVDB?

Kravspesifikasjon. Forord

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL - Status og planer. Geomatikkdagene Lillehammer Håkon Dåsnes

Norsk Arkivråd - Høstseminar 2009 Erfaringer med bruk av NOARK 5

Produktspesifikasjon. Tunnelport (ID=854) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Lagring av objekt orienterte, infrastruktur informasjons-modeller med Quadri Modell Server (basert på modelleringsstandarden ISO TC 211)

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Vegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank. Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til kart og NVDB


NOARK5 TJENESTEGRENSESNITT POC OG PILOT

STRAKS- vegtrafikkulykker Prosjekt Ny STRAKS. Teknologidagene 22 september 2016

Helhetlig integrasjonsplattform. Per Olav Nymo

SOSI og dataflyt sett fra Powel Øyvind Hauge

Mengder (antall objekter er grunnlag for tildeling av midler) Grunnlag for beregning av kostnader

Videre i notatet problematiseres de mest sentrale prinsippene og FKB-datasett som bryter med et eller flere av disse.

Hvilke muligheter ser Kartverket til fornying forenkling og forbedring. Einar Jensen, Landdivisjonen, Kartverket

Geonorge - alt på ett sted Nasjonal geoportal, geografisk infrastruktur, regjeringens geodatastrategi

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Agenda 31.mai Status og planer kartleggingsprosjekter v/bente. 5.Tiltak for å rydde i FKB-Bygg/Matrikkel «Byggvask» 6.

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Hvordan organiserer vi arbeidet med dataforvaltning i SVV Region øst

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Teknologiperspektiver

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Datakatalog versjon Endringer

Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015

Produktspesifikasjon. Grøntanlegg (ID=508) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Produktspesifikasjon. Snøskjerm (ID=848) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema

Geomatikk i Statens Vegvesen

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Nasjonal vegdatabank - et verktøy for klimatilpasning

NVDB og Bomstasjoner. Bompengekonferansen. Hilde Øfsti

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Felles kommunalt rammeverk for digitalisering - eller Felles kommunal IKT-arkitektur

muligheter og utfordringer?

Produktspesifikasjon. Vannhåndteringsanlegg (ID=882) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Nytt fra Kartverket Bernt Audun Strømsli KV Trondheim - Julemøtet Norge digitalt 9 desember 2014

Geosynkronisering av plandata. Kåre W. Conradsen Kommuneutvikling Tønsberg kommune

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

AGENDA. Gjennomgang av utkast til løsningskonsepter. Plan og arbeidsform frem mot endelig leveranse. Annet

Forprosjektrapport. Utvikle en plattform for digitalisering av foosballbord.

Sted med en eller flere ferjelemmer hvor ferje anløper for å ta om bord og slippe av kjøretøy og passasjerer.

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

Oslo kommunes arbeid med digitalisering en enklere hverdag for næringslivet. Robert Steen Finansbyråd Oslo

Veiledning til krav om leveranse av ferdigvegsdata til kart og NVDB

Hårfagre ITS Konferanse 2013

Sted med en eller flere ferjelemmer hvor ferje anløper for å ta om bord og slippe av kjøretøy og passasjerer.

Produktspesifikasjon. Fanggjerde (ID=845) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Status Novapoint DCM19/ Status sett fra Vianova Systems ståsted. Heidi Berg - Vianova Systems

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. UML-skjema med assosiasjoner

Produktspesifikasjon. Avstandsmåling (ID=335) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Datafangst. - meir effektiv leveranse av digitale data til Nasjonal vegdatabank (NVDB) Statens vegvesen, Sara Aspen

Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

Ulykkesstrekning (ID=717)

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Produktspesifikasjon. Nedføringsrenne (ID=844) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Geolocation Enrichment Tools. Kartfestingsverktøy

Program for administrativ forbedring og digitalisering

E8 Borealis prosjektet

Transkript:

Fremtidens plattform for samvirkende systemer Teknologidagene 2018 - Trondheim Per Andersen, Statens vegvesen

ITS-Programmet Statens vegvesen har definert 3 hovedtemaer for å kunne levere på samfunnsoppdraget innen digitalisering av vegnettet: 1. Praktisk gjennomføring av ITS-Piloter for å sikre erfaring fra bruk av teknologien. Pilotene er valgt for å sikre variert erfaring med C-ITS fra korridorer og fra byer. 2. «Plattform for samvirkende ITS» for å sikre effektiv dataflyt 3. Etablering av regulatorrollen

Bakgrunn Datafangst i SVV kommer fra en rekke kilder basert på ulike metoder og prosesser. Rådata blir i liten grad strukturert og lagret. Fagavdelingen ivaretar og behandler ofte sine data for seg, på ulike strukturer og format. Dette gjør det vanskelig å trekke ut samlet verdi av rådata. Ny teknologi åpner for datafangst fra nye metoder, økt bruk av sensorteknologi og maskinlæring. En slik massiv dataflyt vil medføre behov for å kunne lagre og behandle store datamengder på en rekke ulike formater

Prosjektets mål Gjennom prosjektet «Plattform for samvirkende ITS» skal ITS- programmet ta videre de erfaringer Statens vegvesen i dag har på å etablere dataflyt internt og eksternt. Etablere en fremtidsrettet plattform som: Sikrer dataflyt mellom eksisterende datakilder Ivaretar nye og fremtidige datakilder/ datastrømmer Ivaretar data som vanskelig kan utnyttes i dag men, som vil ha verdi i fremtiden Støtter opp under og sikrer kvaliteten på data i eksisterende fagsystemer Legger grunnlag for fremvekst av nye fagsystemer Etablerer gode leveranser av data fra Statens vegvesen til eksterne aktører

Konseptuell skisse Eksterne Access/ Datakatalog Fagsystem API Produkter Publisering Rammeverk for automatisert behandling Mottak Lagring Sikring Deling Rådata Fagsystem

Mottak av rådata Tilrettelegge for mottak, merking og lagring av alle typer data. På sikt må plattformen kunne lagre data i svært store volum, støtte alle mulige data-formater, både nåværende og fremtidige Plattformen skal tilby grensesnitt for å motta data fra eksterne kilder, samt konnektorer som aktivt henter data fra ulike kilder Data må merkes og sikres, men skal samtidig kunne deles direkte, uforedlet Plattformen må tilby mekanismer for å gi autoriserte brukere tilgang til rådata

Rammeverk for behandling Plattformen skal legge til rette for automatisert behandling og foredling av rådata. Også delvis behandlede data skal kunne deles til autoriserte brukere. Det vil være vesentlig å finne en balansegang mellom krav til standardisering og dynamikk for at en slik arkitektur skal lykkes og skal kunne skape verdi. Plattformen skal tilby: Støtte for utvikling av analysatorer - komponenter som foredler data. Mekanismer for merking av behandlede data, for å legge til rette for gjenfinning og videre behandling.

Automatisert prossesering av data For å understøtte dagens prosesser med kvalitetskontroll og beriking av innsamlede data Eksempler på automatisert prossesering er: Stedfesting: Analyse av dataenes geografiske posisjon kan gi forslag til plassering i vegnettet Sammenlikning av nye data med eksisterende data: Korresponderer nye data med det som ligger i fagsystemne i dag? Bildeanalyse; kan detektere objekter som er kandidat til lagring i NVDB og FDV systemer 3D modell-oversettelse: objekter i en 3D modell vil korrespondere med objekter som skal lagres i andre fagsystemer. Koding, standarder mm kan gi utgangspunkt for automatisk forslag til objekter som skal lagres. Tolking av laserdata/punktsky: man kan i dag detektere objekter i en punktsky og kjenne igjen både objektets type og egenskaper. Prossesering av data bør, for enkelte datatyper, vurderes ute i IoTenheten. Et eksempel kan være deidentifisering av video/bilder FØR dette kommer inn i systemet.

Poof Of Concept - PoC Statens Vegvesen gjennomfører nå Proof of Concept på deler av plattformen Målsetningene med PoCen er å: Skaffe til veie kunnskap om hva som finnes av løsninger og tilgjengelig teknologi i markedet i dag Kartlegge tilgjengelig leveranseevne på tilbudte plattformer og teknologi Etablere minst en implementasjon basert på tilgjengelig teknologi som kan benyttes som en eksperimentell plattform for Statens vegvesen i det videre arbeidet. Eksperimentere med en mindre vertikal gjennom noen av lagene i plattformen.

Avgrensning - PoC Det er tilrettelegt 6 ulike datasett for PoC. Produkter Publisering Rammeverk for automatisert behandling Mottak Lagring Sikring Deling Rådata Access/ Datakatalog PoC Fagsystem Vegbilder (anonymisert videofilm) MP4 Trafikktellinger, tellepunkter CSV format Vinterdrift RCM- Optiske Friksjonsdata fra bil (syntetisk datasett). Værstasjon Laserdata, punktsky

Avgrensning PoC-oppdraget avgrenses til å etablere et rammeverk for utvikling av analysatorer, samt nødvendige analysatorer for å kunne oppdatere NVDB basert på innsamlede data. Det skal videre etableres nødvendige mekanismer for merking av data. Tilbyder bes utforme dokumentasjon for utvikling av analysatorer og vi vil i løpet av oppdraget søke å få utviklet en analysator av partnere utenfor selve PoC-arbeidet. PoC arbeidet avgrenses til å demonstrere prosessering av rådata frem til oppdatering av data i ett fagsystem - Nasjonal Vegdatabank (NVDB).

Punktsky fra laserscanning

Veien videre Resultatene vil bli vurdert sammen med andre pågående aktiviteter i og rundt prosjekt plattform for samvirkende ITS Planen er at PoC skal lede frem til en utlysning i løpet av 2019. I etterkant av PoC planlegges det en eller flere WorkShops for å trekke opp det videre arbeidet

Takk for oppmerksomheten Foto: Steinar Skaar