Alta kommune Finnmarkshallen - utvidelse Skisseprosjekt 26.05.2014
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 4 2. Byggherre og engasjerte rådgivere... 5 3. Om prosjektet... 6 3.1 Grunnlag for planlegging... 6 3.2 Forutsetninger... 6 3.3 Romprogram... 6 4. Branntekniske forhold... 7 4.1 Formelle forhold... 7 4.2 Generell info... 7 4.3 Branntekniske vurderinger (overordnede funksjonskrav)... 8 5. Bygningstekniske arbeider...12 5.1 Generelt... 12 5.2 Rivingsarbeider... 12 5.3 Lastforutsetninger... 12 5.4 Geotekniske forhold... 12 5.5 21 Grunn og fundamenter... 13 5.6 22 Bæresystemer... 13 5.7 23 Yttervegger... 13 5.8 24 Innervegger... 14 5.9 25 Dekker... 14 5.10 26 Yttertak... 14 5.11 27 Fast inventar... 14 5.12 28 Trapper... 15 6. VVS-tekniske anlegg...16 6.1 Generelt... 16 6.2 31 Sanitæranlegg... 16 6.3 32 Varmeanlegg... 17 6.4 33 Brannslokkingsanlegg... 17 6.5 36 Luftbehandlingsanlegg... 17 6.6 Styringssystemer/Automatikk/SD-anlegg... 18 6.7 Bygningsmessige hjelpearbeider (25)... 18 7. El-kraft anlegg...19 7.1 Generelt... 19 7.2 41 Generelle anlegg... 19 7.3 42 Høyspenningsanlegg... 19 7.4 43 Fordelingsanlegg... 19 7.5 44 Lysanlegg... 20 7.6 45 Elvarme... 20 7.7 46 Driftstekniske anlegg... 20 8. Tele- og automatiseringsinstallasjoner...21 8.1 51 Generelle anlegg... 21 8.2 52 Integrert kommunikasjon... 21 8.3 53 Telefon... 21
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 3 8.4 54 Alarm og signal... 21 8.5 55 Lyd og bilde... 21 8.6 56 Automatiseringsanlegg... 21 8.7 Bygningsmessige hjelpearbeider (26)... 22 8.8 Midlertidige anlegg... 22 9. Andre installasjoner...23 9.1 62 Heiser... 23 10. Utendørs anlegg...24 10.1 Utomhusarbeider... 24 10.2 73 Utendørs VVS... 24 10.3 74 Utendørs elkraft... 24 11. Felleskostnader...25 12. Generelle kostnader...25 13. Spesielle kostnader...25 13.1 Prisstigning, marginer og reserver... 25 14. Kostnadssammendrag...26 15. Vedlegg...27
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 4 1. Sammendrag Alta kommune planlegger i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Finnmarkshallens driftsselskap AS nytt tilbygg til Finnmarkshallen, og har engasjert Haldde arkitekter AS med underrådgiver Sweco Norge AS til utarbeidelse av skisseprosjekt for tilbygget. Det nye tilbygget er tenkt å inneholde ny spilleflate for håndball og kontorlokaler med tilhørende fasiliteter. Eksisterende tilbygg/garderobebygg til hallen forutsettes revet. Denne rapporten inneholder tegninger av et forslag til nytt tilbygg sammen med en beskrivelse og grovt kostnadsoverslag. Skisseprosjektet viser et forslag til nytt tilbygg med totalt bruksareal BRA 4780 m 2. Bruksareal for horisontalplan for hver tredje meter i rom med takhøyde over 3 meter ikke medtatt. Prosjektet er kostnadsberegnet til en totalkostnad á kr 111 000 000,- inkl. mva.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 5 2. Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherre: Alta kommune v/prosjektleder Johan Fredrik Nilsen Postboks 1403, 9506 Alta Telefon 907 23 234 E-post: johan.fredrik.nilsen@alta.kommune.no Prosjekterende (ARK): Rådgiver byggeteknikk (RIB): Rådgiver VVS-teknikk (RIV): Rådgiver elektroteknikk (RIE): Rådgiver brannteknikk (RIBrann): Haldde arkitekter AS Sivilarkitekt MNAL Terese Mannsverk Sivilarkitekt MNAL Magnus Langli Sorenskriverveien 11, 9513 Alta Telefon 784 37 714 E-post: magnus@haldde.as, terese@haldde.as Sweco Norge AS avd. Alta v/håvard Emaus Hanssen Skippertorget 2, 9515 Alta Telefon E-post: havard.hanssen@sweco.no Sweco Norge AS avd. Alta v/senioringeniør Jan Kristian Thomassen Skippertorget 2, 9515 Alta Telefon 474 62 918 E-post: jan.kristian.thomassen@sweco.no Sweco Norge AS avd. Alta v/senioringeniør Gjert Guddingsmo Skippertorget 2, 9515 Alta Telefon 952 09 741 E-post: gjert.guddingsmo@sweco.no Sweco Norge AS avd. Alta v/ingeniør Kathrine Skau Skippertorget 2, 9515 Alta Telefon 995 00 727 E-post: kathrine.skau@sweco.no I tillegg har følgende representanter vært til stede ved prosjekteringsmøter: Nils Eirik Toft Sweco Norge AS avg. Alta, Assisterende prosjektleder, Finnmark fylkeskommune Tommy Hæggernæs Daglig leder Finnmarkshallens driftsselskap AS
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 6 3. Om prosjektet 3.1 Grunnlag for planlegging Underlagsdokumenter for arkitektens prosjektering har vært: Skisseprosjekt «Finnmarkshallen - ny spilleflate for håndball» utført for Alta kommune høsten 2012. Idéforslag for tilbygg til Finnmarkshallen utført for Finnmarkshallens driftsselskap AS høsten 2013. Avklaringer i møter med Alta kommune, Finnmark fylkeskommune og Finnmarkshallens driftsselskap AS. 3.2 Forutsetninger På grunn av tidsmessige aspekter er skisseprosjektet med tilhørende kostnadsoverslag basert på tegninger ment som skjemategning for diskusjon rundt planløsning. Skjemategningen er laget på grunnlag av vedlagte romprogram. På dette nivået er det derfor ikke medtatt arealer for tilpasning til eksisterende hall og det vil bli behov for noe justering av plan ved videre prosjektering. Det anbefales derfor at det utarbeides et detaljert forprosjekt med dette skisseprosjektet som grunnlag. Et detaljert forprosjekt vil også gi større sikkerhet i forhold til kostnader. Videre anbefales det at SHA-koordinator kommer på plass i forprosjektet. Tiltaket forutsettes å være i tiltaksklasse 2. 3.3 Romprogram Romprogram utarbeidet for prosjektet ligger som vedlegg til denne rapporten. Enkelte justeringer i forhold til plantegningene må påregnes.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 7 4. Branntekniske forhold Dette kapittel inneholder en overordnet gjennomgang av de branntekniske konseptløsningene for planlagte tilbygg til Finnmarkshallen, basert på tegninger, gitt informasjon og våre vurderinger. Planløsningen slik den foreligger i dag utløser ikke noen endringer for brannsikkerheten til eksisterende bygg og det er forutsatt at brannsikkerheten for dette er ivaretatt. Eksisterende rømningsforhold forutsettes ivaretatt og rømning fra tilbygget skjer uavhengig av dette. Swecos ansvarsområde omfatter kun brannsikkerheten for tilbygget. Notatet er ment som et beslutningsgrunnlag for valg av branntekniske hovedløsninger i den videre prosjekteringsfasen og er ikke å anse som endelig prosjekteringsdokumentasjon. Flere løsninger nevnt i notatet er ikke avklarte eller fraviker de preaksepterte, og krever justeringer evt. ytterligere dokumentasjon, for å bevise at forskriftsmessig sikkerhetsnivå blir tilfredsstilt. Løsningene kan ikke anses som endelig før kontrollerklæring/ samsvarserklæring er utstedt av ansvarlig kontrollerende foretak. 4.1 Formelle forhold Teknisk forskrift av 2010 (TEK10) med tilhørende utgave av veiledningen danner grunnlag for utformingen av brannstrategien med tilhørende brannskisser. Situasjonen oppfattes slik: Tilbygget skal oppføres i 2 etasjer med mesanin. Hovedplan tilrettelegges med kantine/kiosk, garderobefasiliteter, styrkerom, teorirom og tilhørende kontorer. 2. etasje tilrettelegges med håndballbane og tilhørende garderobefasiliteter samt teknisk rom som skal forsyne tilbygget. Mesanin tilrettelegges med tribuner og har åpen løsning ned mot håndballbanen. Det oppføres seksjoneringsvegg REI 120-M mot eksisterende bygg. Dette for å ivareta dagens branntekniske situasjon ved eksisterende bygg, og ikke forverre denne (iht. Pbl. 31-2). Det nevnes at det kan gjøres en helhetlig vurdering av samlet bygningsmasse dersom det er særskilte ønsker om brannteknisk inndeling o.l. (som kan medføre vesentlige krav til oppgradering/tiltak i eksisterende bygg), men i denne strategien forutsettes det at nybygget oppføres som en egen brannseksjon. Tilbygget utrustes med fulldekkende brannalarmanlegg kategori 2. Tilbygget fullsprinkles. Røykventilasjon av hallen kan vurderes særskilt dersom ønskelig. Avstanden til nabobygg/-grense er over henholdsvis 8 og 4 meter. 4.2 Generell info Bruk/ virksomhet Antall etasjer Flerbrukshall med tilhørende fasiliteter. 2 tellende etasjer (mesanin regnes ikke med i etasjeantallet da den har åpen forbindelse til underliggende plan og arealet er mindre enn 1/5). Grunnflate BTA 1.etasje ca. 2200 m 2. Antall personer Det er oppgitt personbelastning på 600 personer for håndballhallen. Risikoklasse Plan 1 RKL 5 Plan 2 RKL 5 Mesanin RKL 5
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 8 Brannklasse Brannenergi BKL 2 (2 tellende etasjer). Dette er en forutsetning, der mesanin oppfattes å ha bruksareal mindre enn 1/5 av underliggende etasjes bruksareal, og at denne har åpen forbindelse til plan 2. Hvis dette ikke er tilfellet vil bygget få 3 tellende etasjer, og vil dermed iht. preaksepterte ytelser plasseres i brannklasse 3. For denne type bygning antas brannenergien å ligge innenfor normalsjiktet; 50-400 MJ/m2, jfr. Byggforskseriens detaljblad 321.051 4.3 Branntekniske vurderinger (overordnede funksjonskrav) Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av VTEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. 11-4. Bæreevne og stabilitet Bæresystem 11-5. Sikkerhet ved eksplosjon Eksplosjonsfare Bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og takkonstruksjoner skal i utgangspunktet oppføres med brannmotstand; R60 [B60]. Trappeløp skal utføres med brannmotstand: R30 [B30]. Det skal ikke være arealer i bygget der det kan forekomme særlig fare for eksplosjon. 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Brannspredning mellom byggverk 11-7. Brannseksjoner Seksjonsstørrelse 11-8. Brannceller Branncelleinndeling Avstand til nærmeste nabobygg/-grense må være minst hhv. 8/4 m. Eventuelt må tiltak vurderes/implementeres I forbindelse med oppføring av eksisterende bygg ble det innvilget dispensasjon fra sprinkelkravet. BTA for eksisterende bygg utgjør ca. 8500m 2. Samlet sett vil bygget ha store useksjonerte arealer etter utvidelsen - ca. 10 700 m 2. Med bakgrunn i dette samt at BTA for tilbygget ligger utenfor preakseptert arealgrense for bygning med brannalarmanlegg (som er 1800 m 2 ) er det behov for intern seksjonering. Det må derfor oppføres en seksjoneringsvegg med brannmotstand REI 120-M mellom eksisterende bygg og tilbygget. Seksjoneringsveggen må i sin helhet bestå av materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer) og må kunne motstå mekanisk påkjenning. Vedlagte brannskisser viser i gult prinsipp for brannseksjonerende skille mellom nybygg og eksisterende bygningsmasse. Endelig utførelse er ikke avklart, og det må i videre fase avklares hvordan seksjoneringsskillet ønskes utført (over høyeste tilstøtende tak, brannmotstand i takkonstruksjoner på én side basert på branntekniske beregninger/analyser e.l.). Krav til branncellebegrensende konstruksjoner: Branncellebegrensende konstruksjoner EI 60 [B60].
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 9 Følgende arealer i bygget må typisk skilles ut som egne brannceller: Etasjeskiller Trapperom (rømningsvei) Teknisk rom Dette vil være en forenklet branncelleinndeling, og et fravik fra preakseptert løsning som kan forsvares da bygget skal sprinkles. Løsningen må dokumenteres ytterligere i forbindelse med detaljprosjekteringen. Dører i branncellebegrensende skal ha samme brannmotstand som vegger: Generelt; EI 60-S a [B60]. Dør til trapperom; EI 30-CS a [B30S]. Vertikal brannspredning mellom ulike brannceller i ulike plan ivaretas med fullsprinkling av bygget. Horisontal utvendig brannspredning mellom ulike brannceller (innvendig hjørne) ivaretas med fullsprinkling av bygget. Sikring mot spredning av brann mot evt. brennbar takfot/ gesims ivaretas med fullsprinkling av bygget. Trapperom planlegges utført som Tr1 (preakseptert Tr2). Forholdet kan forsvares med bakgrunn i at bygget sprinkles, samtidig som det fra plan 2 tilrettelegges med utgang til tre ulike trapperom. Tr1- trapperom i bygget vil måtte dokumenteres særskilt som et fravik fra preaksepterte løsninger, og det kan bli aktuelt å etablere et internt røykskille i plan 1 for å sikre uavhengighet mellom trapperom. Dette må avklares i videre prosjekteringsfaser. 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflater og kledning Isolasjon 11-10. Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner Overflater og kledninger skal i utgangspunktet tilfredsstille B-s1-d0 (-s3 utvendig). Det kan på vilkår benyttes brennbare materialer i enkelte områder dersom dette er ønskelig. Dette må i så fall vurderes særskilt av RIBr, og dokumenteres som et fravik. I rømningsvei (trapperom) skal overflater og kledning være ubrennbart. Det skal benyttes ubrennbar isolasjon. Eventuell annen bruk av brennbar isolasjon må avklares og godkjennes av RIBr. Ventilasjonsanlegg og kanaler må utføres i ubrennbare materialer (stål), med brannisolering, oppheng m.m. slik at disse ikke bidrar til brann- og røykspredning ved nedfall. Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner skal ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Det skal ikke være kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter over himling eller i hulrom i rømningsvei, med mindre disse er sikret særskilt (spinklet). Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 15 A2-s1,d0 hvis de ikke ligger i egen sjakt. I tilslutning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan det benyttes fleksible kanaler.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 10 11-12. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Sprinkleranlegg Brannalarmanlegg Tilbygget skal fullsprinkles grunnet arealoverskridelse for bygninger med brannalarmanlegg, og de sikkerhetsmessige gevinstene dette gir generelt. Sprinkleranlegget skal utføres iht. NS-EN 12845 Faste brannslokkesystemer. Dimensjonering, installering og vedlikehold. I hallen i plan 2 kan det vurderes alternativ løsning for sprinkling, i form av termisk røykventilasjon. Dette må eventuelt vurderes særskilt i videre faser mht. høyde av hall samt grensesnitt mot inntilliggende lukkede arealer som må sprinkles, og kan i denne fasen ikke garanteres å være en tilfredsstillende løsning. Det tas i utgangspunktet høyde for at bygget fullsprinkles. Det må installeres automatisk brannalarmanlegg i bygget. Dette må være i kategori 2, dvs. heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Akustiske røykvarslere må suppleres med optiske signalgivere i de områdene som er åpen for publikum, fellesarealer, rom med arbeidsplasser og areal som er tilrettelagt for UU. Brannalarmanlegget må gi direkte varsel til alarmsentral/ brannvesenet. Ledesystem Bygget skal ha ledesystem. Ledesystemet skal tilfredsstille NS 3926, Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Evakueringsplaner Det må utarbeides evakueringsplaner for bygget før dette tas i bruk. 11-13 / 11-14. Utgang fra branncelle / rømningsvei Utgang fra branncelle Dører Arealer i plan 1 tilrettelegges med utgang til korridor (fluktveier) med utganger til det fri. Det tas høyde for mulighet for flere interne fluktretninger. Arealer i plan 2 tilrettelegges med rømning via trapperom Tr1 (3 stk.) som har utgang direkte til det fri i plan 1. Disse må skjermes med branncellebegrensende konstruksjoner ved utganger, avhengig av plassering av dører, inntilliggende brannceller osv. (typisk inntil 5 m fra utgang). Håndballhall med tilhørende garderobefasiliteter og tribune (mesanin) utgjør en branncelle. Store brannceller med mer enn 300 personer må ha minst 2 utganger til rømningsvei eller sikkert sted, pluss en ekstra utgang pr. 300 personer. I dette tilfellet oppgis et personantall på 600 stk. (2. plan + mesanin) og det vil da være tilstrekkelig med 3 trapperom fra denne etasjen. Rømning fra mesanin skjer via trapperom (2 stk.) som har direkte utgang til det fri i plan 1. Samlet fri bredde på dør(er) fra brannceller til fluktvei må beregnes ut fra det antall personer branncellen er beregnet for (1 cm/person), og må minst ha fri bredde 1,2 m (13 M). Slagretning på dører skal i utgangspunktet være i rømningsretning. Fra arealer med et lite antall personer (mindre enn 10) er slagretning valgfri. Kraft for å åpne dør skal være maks 20 N (som typisk medfører krav til dørautomatikk i de områdene det stilles krav til, eller ønskes selvlukkende dører).
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 11 Fri bredde i rømningsvei Avstand til utgang og avstand i rømningsvei Tilrettelegging internt i brannceller Samlet fri bredde i rømningsveier og fluktveier (korridorer) må være minst 1 cm per person og ikke mindre enn 1,2 m. Rømningsveiene må dimensjoneres for samtidig rømning fra to etasjer. De to etasjene som ligger over hverandre og som til sammen har størst personantall, er dimensjonerende. Nødvendig fri bredde i aktuelle trappeløp må avklares videre i detalj, og avhenger som nevnt over av samlet maksimal ønsket personbelastning i hver etasje. Avstand fra et hvert sted i bygget til nærmeste utgang/trapperom skal være maks 30 m. Innredningen i branncellen det rømmes fra skal ikke vanskeliggjøre rømning. 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Slokkeutstyr Det skal utplasseres brannslanger slik at hele bygget dekkes. 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Tilkomst til bygningen og vannforsyning Tilgjengelighet til hulrom Det skal være kjørbar atkomst frem til bygget for brannvesenets slokkeinnsats. Dette forutsettes ivaretatt da det er snakk om et eksisterende bygg. Krav til slokkevann og plassering av brannkummer skal primært krav i VTEK, dvs. plassering av brannkum/hydrant innenfor 25-50 fra hovedangrepsvei og med slokkevannskapasitet på minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Eventuelle sjakter og hulrom må tilrettelegges for inspeksjon, der eventuelle luker ikke skal svekke sjakters brannmotstand.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 12 5. Bygningstekniske arbeider 5.1 Generelt Dette kapittelet omhandler bygningsmessige arbeider som normalt prosjekteres av arkitekt og rådgivende ingeniør konstruksjonssikkerhet. Det er ikke mottatt opplysninger om at det er utført geotekniske undersøkelser i området. Dette må gjøres som en del av det videre prosjekteringsarbeidet. Basert på andre prosjekter i Alta er det forutsatt at jordskjelvberegning ikke er nødvendig. 5.2 Rivingsarbeider Eksisterende tilbygg bestående av garderober, klasserom, kontorer, kantine, teknisk rom og vestibyle er ikke dimensjonert for et påbygg og har for øvrig en tilstand som tilsier at en kostnadsoptimal løsning er at bygget rives i sin helhet. Dette er derfor lagt til grunn i skisseprosjektet. Arbeidene utføres som egen entreprise av spesialfirma. Kostnader er basert på erfaringstall fra tilsvarende arbeider. Grensesnitt for rivingsarbeider er forutsatt fjerning av alle konstruksjoner ned til og med frostisolering under fundamenter og evt. drenering, asfalt og kantstein i bredde 2m. ut fra bygget, samt kabler og ledninger i grunnen. Som et grunnlag for rivingsarbeidene kreves det utført en registrering av miljøfarlige stoffer i bygget og det må utarbeides en miljøsaneringsanalyse. 5.3 Lastforutsetninger Følgende laster er lagt til grunn: Snølast er beregnet fra NS-EN 1991-1-3:2003/NA2008. Snølast på mark, S k,0 = 4,5 kn/m². Snølast som følge av snøopphopning (drift fra halltaket) utgjør 18,1 kn/m². Vindhastighetstrykk beregnet fra NS-EN 1991-1-4: 2005 settes til 1,2 kn/m². Nyttelaster hentes fra NS-EN 1991-1-1:2002, brukskategori C1 jfr. tabell 6.1: Generell nyttelast 3,00 kn/m² Nyttelast tak 0,75 kn/m² Nyttelast gulv håndballhall, tribune 5,00 kn/m² Nyttelast trapp 3,00 kn/m² Nyttelast lager 7,50 kn/m² Egenlaster hentes fra NS-EN 1991-1-1:2002 og NBI-blad 471.031: Gulv på grunn, t=100mm. 2,70 kn/ m² Dekke over plan 1 (HD 265) 6,30 kn/m² Dekke over plan 2 (Messanin) 3,90 kn/m² Yttervegger 0,60 kn/m² Betongvegger, t=200mm.) 5,30 kn/m² Innervegger 0,40 kn/m² Tak (Lett-tak) 0,70 kn/m² De følgende kapitler beskriver bygningsutformingen ytterligere, og er satt opp med tosifret bygningsdelsnivå iht. NS 3451. 5.4 Geotekniske forhold Det er p.t. ikke utført geotekniske undersøkelser i forbindelse med prosjektet. Dette må gjøres før detaljprosjektering starter. Basert på erfaringer fra nærliggende områder er det forutsatt at grunnen består av fast lagrede morenemasser som ikke er telefarlige. Videre legges det til grunn at direktefundamentering er mulig og et dimensjonerende grunntrykk på 250 kn/m 2.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 13 5.5 21 Grunn og fundamenter Byggegrop Utgangspunktet for grunnarbeidene er delvis planert overflate etter rivingsarbeider. Basert på antatt oppbygging av golv på grunn (gpg) for eksisterende bygg antas nivå etter riving å ligge ca. 200mm under dagens golvoverflate. Det forutsettes at nivå ok gpg nytt bygg skal være samme som for eksisterende bygg. Det graves først til generelt gravenivå (planum) som settes lik uk avrettingslag under isolasjon gpg. Deretter graves ut for fundamenter. Grunnen er forutsatt å bestå av morenemasser, fordi fraksjonstørrelsen i disse ikke er kjent medtas et 100mm avrettingslag 0-16 over planum. Gravemasser antas å være egnet for gjenbruk og deponeres midlertidig på tomta. Det etableres et dreneringssystem rundt bygget med drensrør som er omfylt med pukk, og med fiberduk. Det etableres drenskummer, og stakepunkter for dreneringssystemet. Fundamenter Bygget direktefundamenteres på punktfundamenter under hovedsøyler og ringmurer og banketter under øvrige bærende vegger og yttervegger. Avstivende sjakter fundamenteres på bunnplate. Gulv på grunn Utføres i betong med tykkelse 100mm. Det forutsettes 250mm isolasjon og forskriftsmessig radonsikring. 5.6 22 Bæresystemer Hovedbæresystemet Tak over håndballhall Lett-tak opplagt på fagverkskonstruksjoner i stål. Fagverkskonstruksjonene er plassert i tallaksene 4-9 og spenner i hovedsak fra akse B-F. Fagverkskonstruksjon opplagt på kontinuerlige stålsøyler som fører last ned på punktfundamenter. Øvrige takkonstruksjoner Lett-tak opplagt på bærende yttervegger og innervegger, som igjen fører last ned på punktfundamenter eller ringmur og evt. bankett. Tilpasninger mot eksisterende gavlvegg tilpasningskonstruksjon av bjelker og søyler i stål. Dekke over plan 2 utføres som prefabrikkert hulldekke, dimensjon HD 200, med 50mm påstøp. Dekke over plan 1 - utføres som prefabrikkert hulldekke, dimensjon HD 265. Dekke opplagt stålbjelker og stålsøyler. Disse er hovedsakelig plassert i yttervegger og innervegger. Noen søyler vil ut fra planløsningen måtte plasseres åpent i rom. Global avstivning Horisontallast føres inn i tak (Lett-tak) og dekker som linjelaster. Tak og dekkeskiver utføres som stive skiver. Horisontallastene føres videre ned til fundamenter via vindkryss og stive skiver i yttervegger. For dekke over 1. etasje føres også horisontallast til fundamenter/bunnplate via trapp-/heissjakt. 5.7 23 Yttervegger Yttervegger rundt selve håndballhallen utføres som sandwichelementer montert på bærekonstruksjon av stål. Øvrige yttervegger utføres som bærende vegger med bindingsverk av konstruksjonsvirke med utvendig platekledning. Det beregnes stenderverk, 48x198mm + 48x48mm innvendig påfôring og til sammen 250mm mineralull. Inntrukket dampsperre. Det må legges stor vekt på lufttetting i både vind- og dampsperresjiktet. Kontinuerlig vindsperresjikt, godt utført. Utvendig side GU/gipsplater, diffusjonsåpen papp, utlekting og kledning av steniplater eller tilsvarende.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 14 Innvendig side gips, strie og maling. Robust gips på utsatte steder. 5.8 24 Innervegger I garderobeskesjonen i 1. etasje utføres bærende innervegger i plasstøpt betong. Ikke-bærende innervegger etableres av stålstenderverk med gipskledning og strie som males. Robust gips på utsatte steder, hjørneforsterkning på utsatte hjørner. Vegger i håndballhallen utføres som standard bindingsverksvegger med platekledning. For at veggene skal fungere som både akustisk regulering og «ballvegg», oppføres det på hallside felter med spaltepanel med bakenforliggende akustiske paneler. Vegger i dusj og garderobe i 2. etg. utføres som standard bindingsverksvegger med våtromsplate. Betongvegger i dusjrom flislegges. I øvrige rom beregnes det malt betong. 5.9 25 Dekker Dekke over 1. etasje utføres som prefabrikkert hulldekke i betong (HD). Vannbåren varme i alle arealer utenom selve håndballhallen medfører 100mm påstøp i disse rom. I håndball avrettes arealene ikke pga. oppbygging til sportsgulv. Det beregnes 50mm påstøp på dekke over 2. etasje. Kombielastisk dekke i håndballhall. Flis i arealer med stor trafikkbelastning. Vinyl på øvrige gulv. Akustisk himling/sportshimling i håndballhall. Øvrige himlingsarealer beregnes utført med T- profil systemhimling. 5.10 26 Yttertak Alle tak utføres som Lett-tak som da også er bærende og avstivende konstruksjon. Over håndballhall er disse lagt opp på fagverkbjelker i stål i tallakser. For øvrige takkonstruksjoner er Lett-tak lagt opp på bærende konstruksjoner i inner- og yttervegger. Alle tak tekkes med takfolie sarnafil. Det beregnes røykluker over håndballhall. 5.11 27 Fast inventar Som fast inventar medtas Kjøkkeninnredning til kantinekjøkken. Kjøkkeninnredning til to kiosker Tekjøkken til to pausearealer. Garderobeskap montert på benk. Veggmonterte garderobebenker Veggmonterte innbytterbenker Plassbygd tribune Spanskvegger på toaletter Innredning på toaletter (dispensere, toalettpapirbeholder, toalettbørst, søppelbøtte etc.) Gardinopphengsystemer Lås, beslag og skilting
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 15 5.12 28 Trapper Trapperom og heissjakt utføres i plasstøpt betong. Det beregnes trapper i betong. Flis i trapper. Rekkverk foran tribune i stål med paneler av glass.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 16 6. VVS-tekniske anlegg 6.1 Generelt VVS-anleggene planlegges og dimensjoneres etter Gjeldende forskrifter Våtromsnormen NS 3420 Byggeprogrammet 6.2 31 Sanitæranlegg Sanitæranlegg omfatter alle sanitærtekniske installasjoner i bygningen. Det er medregnet sanitærutstyr i henhold til funksjoner som vist på arkitektens plantegninger. Bunnledninger Selvfallsledninger for spillvann og overvann legges av PVC grunnavløpsrør SN8. Vannledning legges frostfritt av PE-PN 16 rør med deler. Innvendig hovedstoppekran plasseres i teknisk rom i 1 etg.. Vannledningen tilknyttes eksisterende hovedvannledning utenfor bygget. Ledningsnett over grunn Avløpsledninger i opplegg utføres av støpejerns rør og deler (MA-rør). Avlufting for spillvannsledning føres over yttertak. Synlige innvendige vannledninger legges av CU-rør. Taknedløp føres ned innvendig til grunnen. Ledninger isoleres. Skjulte rør legges som PEX- rør i «rør i rør» system. Korte synlige avstikk til utstyr legges av harde, forkrommede Cu-rør og -deler. Beredere Det installeres varmtvannsbereder basert på forvarming med varme fra varmepumpe og ettervarming med hetgass fra varmepumpa og elektrisk oppvarming for sommerdrift. Plassering i teknisk rom. Det monteres selvregulerende varmekabel på varmt varmtvannsledningen. Armatur Det benyttes ett- greps blandebatteri med keramisk tetting i toaletter og våtrom. I behandlingsrom og rom hvor det er krav til berøringsfrie armaturer benyttes disse. Alle opplegg forsynes med stengeventiler. Foran alt utstyr som skal tilknyttes vannledning, benyttes hendelfrie kuleventiler. Utstyr Det benyttes standard hvitt utstyr med ettgreps batteri. WC-utstyr forutsettes blir av type for veggmontasje. Trykkstyrt termostatbatteri og dusjgarnityr i dusjrom. Varmtvannsforsyningen legionella sikres iht. gjeldende lover og forskrifter. Fordelerskap for rør i rør plasseres i vegg. Vann- og avløpskobling for vaskemaskiner medregnes. Bøttekott utstyres med utslagsvask og gulvsluk. Vannmåler plasseres i teknisk rom. Isolasjon Varmt- og kaldtvanns ledninger isoleres, unntatt synlige ledninger til utstyr. Taknedløp isoleres. Synlige isolerte rør mantles.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 17 6.3 32 Varmeanlegg Generelt Byggets oppvarming er planlagt med vannbåren oppvarming. Individuell styring av romtemperatur som reguleres med romtermostater i de enkelte rom, dette styres av sentral driftskontrollanlegg. Ledningsnett Ledningsnett inne i bygg utføres av stålrør iht. Norsk Standard. Hovedføringer legges i sjakter og over himling. Gulvvarme planlegges primært brukt og rør legges innstøpt i gulv. Pumper Det installeres frekvensstyrte pumper. Armatur Alle hovedkurser utstyres med avstegnings - og innreguleringsventiler. Luftutskiller plasseres i teknisk rom eller i annen egnet rom i bygget. Utstyr Akkumulatorer tanker tilknyttet varmepumpene. Elektrisk kjeleeffekt som dekket 100 % av effektbehovet installeres medtas av Elektro. Varmepumpe Det installeres luft/vann varmepumpe som dekker 80 % av effektbehovet til bygg oppvarming, oppvarming av ventilasjonsluften og forvarming av forbruksvann samt snøsmelteanlegg på taket. Het gassen i varmepumpa utnyttes til ettervarming av forbruksvannet. Avtrekksluften fra ventilasjonsaggregatet føres via varmepumpe for å øke varmefaktor i varmepumpe. 6.4 33 Brannslokkingsanlegg Bygget utstyres med våt sprinkleranlegg i henhold til gjeldende forskrifter. Sprinklersentralen plasseres i teknisk rom. 6.5 36 Luftbehandlingsanlegg Generelt Generelt vil byggeforskriftenes minimumskrav og arbeidstilsynets veiledning til luftmengder og temperaturer bli lagt til grunn ved dimensjonering. Frekvensregulering av vifter med trykkstyring basert på behovsstyrt luftmengde. Det anordnes mulighet for fjernbetjening av ventilasjonsanlegg via SD-anlegg. Ventilasjonsanlegget vil bli behovsstyrt med hjelp av CO 2 -/ bevegelsesføler og temperaturføler. Kanalnett Det benyttes standard kanaler iht. NS 3560 og NS 3561. Tetthet iht. NS 3420. Nødvendige renseluker monteres. Frisklufts inntak/avkast Det anordnes luftinntak med snøfelle. Luftinntaket blir plassert i vegg i teknisk rom i 2. etasje. Avkast føres ut i sjakt til innebygget jetthatt på tak i sjakt. Avkastluften føres via varmepumpe før den føres ut i det fri. Separat avkastsjakt for varmepumpe. Inntaks kammer utstyres med
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 18 varmekabel og sluk i gulv som ikke tørker ut. Kanalføringer Hovedkanaler fra vifterom og til de enkelte rom legges over himling i korridor i varm sone. Tilluftskanaler over himling og i sjakter isoleres. Luftbehandlingsutstyr Aggregatene dimensjoneres med en overkapasitet på cirka. 20 %. Aggregatene plasseres på stativ. Aggregatene utstyres med roterende varmegjenvinner. Frekvensregulering av vifter med trykkstyring basert på behovsstyrt luftmengde. Varmebatteri til ventilasjon får varme levert vannbåren varme fra varmepumpe. Varmebatteriene frostsikres med egen varmekrets med vann/glykol blanding. 6.6 Styringssystemer/Automatikk/SD-anlegg Ventilasjonsanlegget har innebygget automatikk. Øvrig styring av varme er medtatt i kapittel for Elektro. 6.7 Bygningsmessige hjelpearbeider (25) Herunder medtas nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-anlegget. Dette omfatter innstøping, hulltaking, føringsrør, spikerslag, branntetting utvendige grøfter etc.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 19 7. El-kraft anlegg 7.1 Generelt Elektro-anleggene planlegges og dimensjoneres etter: Gjeldende forskrifter FEL-99 og NS 3420 og NS3931. HO-2/98 Offentlige påbudte brannalarmanlegg, FGs regelverk, og i samråd med lokale brannmyndighet. 7.2 41 Generelle anlegg Ny hovedtavle og inntak etableres i nytt tavlerom. Bæresystemer Som hovedføringsveier benyttes kabelbruer i korridor. På yttervegger skal det være elføringskanaler og også på en del innervegger der det er høye lydkrav. På broer og i kanaler skal det være skillevegg mellom el-kraft og tele. Jording Det etableres nytt jordingsanlegg i utvidelsen dette kobles sammen med eksisterende anlegg. Vann- og avløpsrør, kanaler og kabelbruer jordes. Under fundamenter/drenering legges Cu-wire og armering tilknyttes ved sveising. For øvrig monteres utjevningsforbindelser, isolasjonsovervåkningsutstyr og jordefeilbrytere i h.h.t. gjeldende forskrifter for denne type anlegg og virksomhet. Brann og lydteknisk tetting Alle kabelgjennomføringer i brannceller og brannskiller horisontalt og vertikalt skal branntettes med brannhemmende masse, protan eller tilsvarende. Alle gjennomføringer skal ha mansjetter som type Isola eller lignende, ikke silikon. 7.3 42 Høyspenningsanlegg I kostnadene er det medtatt utgifter til Elverket for oppgradering til større trafo nye inntaksledninger osv. 7.4 43 Fordelingsanlegg Inntaks-, stigeledninger og styrekabler Gammelt inntak frakobles og nytt inntak etableres. Det legges nye kabel til bygget fra eksisterende trafostasjon utenfor bygget kostnader for dette er med hos Alta kraftlag. Kabler tilkobles ny hoved- og underfordelinger. Stigekabel til elektrokjel er medtatt. Det foretas beregninger for å dimensjonere vern og brytere. Alle sikringer og vern skal ha vern i alle poler og ha innebygde jordfeilbryter. Fordelinger Eksisterende fordelinger i fotballhallen benyttes videre. Øvrige fordelinger fjernes og det monteres nye fordelinger i utvidelsen, dette gjelder også hovedfordelingen. medtas. Fordelinger for drift (VVS) Fordelinger for drift med nødvendig automatikk medtas. Kursopplegg for lys Det benyttet skjult røranlegg så langt som mulig ellers benyttes åpen forlegning på broer og i kanaler. Kursopplegg tilpasset romfunksjoner. Bryterfunksjon, se kap 56.
FINNMARKSHALLEN - UTVIDELSE 20 Kursopplegg Varme Det forutsettes benyttet skjult røranlegg i så langt som mulig ellers benyttes åpent anlegg på broer og i kanaler. Kursopplegg tilpasset romfunksjoner. Det benyttes vannbåren varme og kursopplegget blir til aktuatorer for gulvvarme og radiatorer osv, samt til varmekabler foran inngangsparti og luftgardin ven hovedinngang. Kursopplegg for drift Dette omfatter kursopplegg for alle VVS-tekniske anlegg som ventilasjonsanlegg, varmepumpe, pumper, vifter etc. Ledningsanlegget utføres vesentlig som åpent anlegg i tekniske rom på kabelbroer og kabelkanaler men skjult anlegg frem til utstyr så langt det lar seg gjøre. Kursopplegg for virksomhet Det skal være rene kurser for stikkontakter. Dette gjelder bl.a. stikkontakter for støvsuger/renholdsutstyr i korridorer og fellesarealer, uttak 230V osv. 7.5 44 Lysanlegg Belysningsutstyr Selskap for Lyskulturs publikasjoner legges til grunn ved prosjekteringen av lysanlegget. Det må i alt vesentlig lysrørarmatur med helelektronisk forkoblingsutstyr. Noe LED armaturer benyttes også. I den nye håndballhallen er det tenkt benyttet lysrørarmaturer med T-5 rør og med en levetid på 40.000 timer. I garderober, lager, WC, dusj etc. benyttes lysarmaturer montert i tak og på vegg over servanter. Det er medtatt noe lys ute på bygget. Spesielt tenkt på mørke soner og inngangspartier. Utstyr for nødlysanlegg Det benyttes sentralisert utstyr med overvåking av nødlysanlegget. Prosjektering av nødlysanlegg utføres i h.h.t. gjeldende regler og etter Selskap for Lyskulturs veiledning nr. 7 Nødlys og ledesystem. Det benyttes armaturer med størrelser og symboler i h.h.t. gjeldende normer. Over utgangsdører og ved retningsendringer i rømningsveier benyttes armaturer med grønne skjermer og symboler som lyser kontinuerlig. Ledelysarmaturer kobler inn når normalspenningen i rømningsveier faller ut. I lede og markeringslysarmaturer benyttes lysdiode med lang levetid. Nødlysarmaturene skal ha batterikapasitet for minimum 1 times drift etter nettutfall. 7.6 45 Elvarme Varmeovner Det er medtatt luftgardin ved hovedinngangsdør. Varmkabler Det er medtatt selvregulerende varmekabel på varmtvannsledningen. Elektrokjel Det medtas en elektrokjel på 500 kw. 7.7 46 Driftstekniske anlegg Det er ikke medtatt noen form for reservekraft.