Tverlandet kommunedelsutvalg

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 05.03.2013 Tidspunkt: 12:30 Tverlandet kommunedelsutvalg Tverlandet, Samfunnshuset. Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 79 10, e-post: synnøve.blix@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 24.01.2013. Kl. 12.30 13.15: Salten Politidistrikt v/erik Christensen orienterer om forebygging på Tverlandet, i forhold til rus og andre utfordringer. Side1

Saksliste Saksnr PS 13/2 PS 13/3 PS 13/4 PS 13/5 PS 13/6 PS 13/7 RS 13/2 Innhold Forslag til årsmelding 2012 - Tverlandet kommunedelsutvalg Adressenavn i Bodø Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Bolyst 2013. Midler fra Husbanken til prosjekter som kan skape bolyst i disstriktskommunene. Referatsaker Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Bodø, 26. februar 2013 Knut-Ole Nordlie leder Synnøve Blix sekretær Side2

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.01.2013 2685/2013 2010/1738 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/2 Tverlandet kommunedelsutvalg 05.03.2013 Forslag til årsmelding 2012 - Tverlandet kommunedelsutvalg Sammendrag Tverlandet kommunedelsutvalg 2012: Medlemmer: Knut-Ole Nordlie, leder Kristin Sandstrak, nestleder Evy Jeremiassen Torgeir Horn Kirsten Limstrand Marit Jakobsen Bodil Helmersen Vara i rekkefølge: 1. Jan Storteig 2. Raymond Andreassen 3. Willy Woje 4. Wiggo Nilsen 5. Jan Ivar Vorren 6. Rolf Arne Wiik 7. Tor Erling Tømmerbakk Statistikk 8 utvalgsmøter er avholdt. Utvalget har behandlet i alt 57 saker. 6 møter har vært avholdt på Tverlandet samfunnshus, et møte på Godøynes grendehus og et møte på Kjerrantunet. Kommunedelsutvalget har kontortid onsdagskvelder på møterommet i Samfunnshuset, hvor saker forberedes. Øvrige møter: Deltatt i møte «Bypakke Bodø tar form», 27.02.2012. Skolestruktur Tverlandet. Folkemøte: Ny skole på Tverlandet. Folkemøte med SWOT-analyse 19.04.12 på Tverlandet samfunnshus med tema: Tverlandet kommuneplan, høring av forslag til planprogram. Tverlandet kommunedelsutvalg deltok på årlig møte med politisk og administrativ ledelse sammen med øvrige kommunedelsutvalg 29.11.12. Gjester i lokalutvalget: Byplankontoret: Gunnhildur Gunnarsdottir og Nina Sandvik har møtt i utvalget i forbindelse med melding om oppstart av og høring av planprogrammet for kommunedelplan Tverlandet tettsted. Byplankontoret: Byplansjef Annelise Bollan og arkitekt Kari Valberg har møtt i kommunedelsutvalget i arbeidet med kommunedelplanen og orientert om prosessen fortløpende. Side3

Tverlandet kommunedelsutvalg har deltatt i befaringer i forbindelse med stedsanalysearbeid og utarbeidelse av plan. Løding skole: Rektor Gudny Hegge har orientert om skole hjem samarbeidet. Grunnskolekontoret: Marit Kristin Ekkernes har orientert om prosessen ny skole på Tverlandet. Tverlandet Fotoklubb: Boye Eilertsen har orientert om den nystartede fotoklubben. Tverlandet Mottak: Leder Are Andreassen har orientert om status på mottaket. Uttalelse reguleringsplaner og annet planarbeid: Valg av innkvarteringsnemnd for Godøynes 2011 2015. Gitt innspill til: Bypakke Bodø på trafikksikkerhetstiltak. Trafikkforholdene ved Løding- og Tverlandet skole. Togstopp på Tverlandet Kommunedelsutvalg har i en rekke anledninger fulgt opp og etterspurt etablering av togstopp. Det er gitt uttalelse til prosjektrapport «Jernbanens stasjonsstruktur 2012» Togstopp på Tverlandet blir nå realisert, etter at det på nasjonalt hold er satt av penger til dette. Kommunen er nå i gang med reguleringsarbeidet for togstoppet. Uttalelse til: Detaljregulering for Sjøhaugen, Godøynes Fastsetting av planprogram Melding om oppstart av arbeidet med kommunedelplan for Tverlandet og høring av planprogram. Kommunal planstrategi om at nytt sykehjem på Tverlandet forutsettes tatt med i planen. Endring av kommuneplanens arealdel 2.32. «størrelse og lokalisering for fritidsboliger» Offentlig ettersyn Steinbruddet på Løding, Tverlandet. Detaljreguleringsplan for Tuva, Tverlandet. Detaljreguleringsplan for busstrase Høgåsen Oddan. Fastsetting av planprogram for kommuneplan Tverlandet. Fritt skolevalg grunnlag. Kommunal forskrift om hundehold i Bodø kommune Søknad om dispensasjon for fremtidig tiltak i LNF-område og fra plankrav, eiendom 70/115. Offentlig ettersyn og høring av forslag til detaljregulering av plan ID 5038 Tuva, Tverlandet. Fradeling av tomt. Behandling av stedsanalyse, kommunedelplan Tverlandet tettsted. Utvalget har selv tatt opp: Natteravnsordning på Tverlandet. Oppfordret til rydding før 17. mai særlig langs gamle Fv 17. Etterspurt plan for kirkeparken i forbindelse med fjerning av trær (popler). Forslag på å etablere en Paviljong på Løding. Gitt ut kalender for 2013 i samarbeid med Tverlandet fotoklubb med presentasjon av Tverlandet kommunedelsutvalg samt profilert lag og foreningers aktivitet i kommunedelen. Forslag på budsjettinnspill 2013: Økonomi til fortsatt arbeid med nye Tverlandet skole og kommunedelplanen for Tverlandet tettsted. Side4

Turstinettet på Tverlandet: Allerede i 2008/09 startet Tverlandet lokalutvalg (nå Tverlandet kommunedelsutvlag)v/turstigruppa arbeidet med å etablere et turstinettet på stedet. I 2011 ble prosjekt overført til Tverlandsmarkas venner. Fra Tverlandet kommunedelsutvalg er Evy Jeremiassen oppnevnt som kontaktperson til Tverlandsmarkas venner. Tverlandsmarkas venner/tverlandet kommunedelsutvalg fikk tildelt Min Stimuli 2012 en pott på kr. 250.000,- sist sommer for videre arbeid med turstinettet. Det har vært utført en rekke dugnadstimer i prosjektet og stedet Tverlandet har et turstinett de kan være stolt av. Deltakelse i arrangement: Tverlandet kommunedelsutvalg har vært på omvisning: På Storteian Gård. På Tverlandet Fotoklubbs lokaler i kjelleren på Samfunnshuset. Kommunedelsutvalget har engasjert seg i Tv-aksjonen NRK 2012. Deltatt i det årlige kontaktmøtet med administrativ/politisk ledelse. Arrangert folkemøte: Tema Ny skole på Tverlandet. Budsjett: Tverlandet kommunedelsutvalgs budsjett for året 2012 var på kr. 124.400.- Ny skolestruktur på Tverlandet: Tverlandet kommunedelsutvalg har jobbet aktivt med denne saken i vårt nærmiljø. Dette har vært en tung sak, hvor man fikk en politisk rollebytte i kommunen som et tillegg i prosessen. Hele utvalget har hatt forskjellige roller i denne demokratiske, avhengig av hvor komfortabel de har følt seg i si rolle. Derfor har vi også byttet på arbeidsoppgaver underveis. Vi mener at dagens foreslåtte løsning har hatt en demokratisk bred saksbehandling, hvor alle parter er hørt. Vurdering av framtidig drift: Tverlandet kommunedelsutvalg ser for seg flere oppgaver framover i en bydel som har stor vekst i infrastruktur med Tverlandet bru og Tverlandet togstopp, samt etablering av ny skole på stedet. I det videre arbeidet med Kommunedelplan for Tverlandet tettsted vil kommunedelsutvalget være aktiv. Vi vil også starte det politiske arbeidet rundt forslag om nedleggelse av Tverlandet kommunedelsutvalg i 2015. Leder Knut-Ole Nordli har ordet: Året 2012 har vært en forsmak på hva Tverlandet har som utfordringer. Vi ligger sentralt til og vi har stor utbygging både statlig, kommunalt og privat. Utvalget har jobbet med kommunen på alle plan, fra politiker til saksbehandlere på avdelingsnivå. Overalt har vi blitt mottatt seriøst og vi oppfatter oss som en veldig viktig medspiller med kommunen nettopp for å gi kommunen de rette løsninger. Jeg ønsker å takke hele utvalget med varamedlemmer for det arbeidet vi har gjennomført. Likeledes en stor takk til de som bor og lever på Tverlandet. At vi er foreslått nedlagt i en slik utviklingstid, oppleves som provoserende å dette vil vi selvfølgelig motsette oss. Side5

Forslag til vedtak Årsmelding for Tverlandet kommunedelsutvalg tas til orientering. Saksbehandler: Synnøve Blix Side6

Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2012 56527/2012 2012/6780 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/198 Formannskapet 21.11.2012 13/1 Saltstraumen kommunedelsutvalg 25.01.2013 13/3 Tverlandet kommunedelsutvalg 05.03.2013 Adressenavn i Bodø Saksopplysninger Vei- og stedsnavnutvalget har hatt til behandling nye adressenavn i Bodø. Medlemmene i utvalget er: leder, Viggo Eide, Ida Maria Pinnerød og Hans-Jacob Engen. Bodø formannskap er delegert myndighet i adressenavnsaker. Alle adressenavnene har vært kunngjort i avisa Nordland. Velforeninger og beboere, og kommunedelsutvalg, har gitt innspill om navneforslag på noen av veiene. Det har i noen saker også vært dialog mellom beboere og utvalget. Navnekonsulenttjenesten ble tidlig og rutinemessig tilskrevet av oss og bedt om råd om skrivemåten. Vi har fortsatt ikke mottatt tilråding fra Navnekonsulentene. Dette kan få som konsekvens at det i ettertid kan komme tilråding om en annen skrivemåte enn den som er blitt vedtatt av kommunen. I slikt tilfelle bør dette kunne rettes administrativt i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget uten at saken tas opp til ny politisk behandling. Nasjonalt pålegg: Det er et nasjonalt pålegg om at alle skal ha en adresse. Dette gjelder også grissgrendte strøk og hytter og hytteområder. Og det er uvesentlig om det er vei til boligen eller hytta. Den viktigste grunnen til dette er at det skal være lett for brannvesen, politi og ambulanse å finne fram til rett sted på en enkel måte: adressene inngår i et GPS-system som leder fram til målet. Det statlige pålegget medfører et økt arbeid for kommunene, også for Bodø kommune. Følgende adressenavn foreslås: 1213. Mørkved, nytt boligområde: Stabburshaugen. 1214. Mørkved, samme boligområde: Hesthaugen. 1215. Mørkved, samme boligområde: Bulrats vei. Side7

Disse veiene får navn etter geografiske navn i området. Litt om Bulrats vei, og hvorfor ikke haugen er brukt i navnet som i de to andre adressene: denne haugen ligger et stykke unna veien, og den er markert på kart som Bulrathaugen. Derfor mener utvalget at det i denne sammenhengen er mest riktig å bruke vei i navnet. Et spesielt navn: Bulrat er navn på en mannsperson som etter et sagn skal ha kjempet sammen med vikinghøvdingen Raud og hans menn, mot kongen. Og etter sagnet skal Bulrat etter lang tids kamp med kongens menn ha falt på/ved haugen. I nyere tid skal det ha blitt funnet ei steinklubbe/øks i ei myr i nærheten av haugen, og funnet kan tolkes som om det er noe i det gamle sagnet om Bulrat. 1232. Mørkved. Veien som går ned til Mørkvedbukta: Mørkvedbukta. 1219. Kjerringøy, boliger. Veien ligger ved havna og hotellet på Kjerringøy. Den kalles for Sjyhaugen av folk på stedet: Sjyhaugen. 1220. Festvåg, hytteområde. Stedsnavnet er det samme som forslaget fra utvalget: Naustnes. 1221. Nystad, «Ner-Nystad», boliger. Ner-Nystad. 1221. Nystad, «Øver-Nystad», boliger. Øver-Nystad. 1223. Ersvika, boliger, område mellom Løding og Ilstad. Ersvika. 1224. Knaplund, boliger. Ved Saltstraumbrua, navnet er kjent av lokalbefolkningen, Krokan. 1225. Løding, Kjerran, boliger. Område vel 500 meter fra lyskrysset på Løding. Kjerran. 1226. Tuv, boliger. Gjerdeveien er et lokalt navn. Ligger ved «Gjerdehaugen», et sted dyrene ble innhegnet/inngjerdet tidligere. Gjerdeveien. 1227. To veier i Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien, lokale navn. 1228. Gjælen, hytteområde: Gjælnakken. 1229. Gjælen, hytteområde: Gjælmyra. 1230. Hytteområde like ved Valnes. Trongsmåget er sundet mellom Stensøya og fastlandet. Trongsmågveien. 1231. Marvoll, boliger. Marvollveien brukes i dag på veien. 1237. Ripnes. Boligområde. Ripnesveien. Veier i Skjerstad. Her har det vært nær kontakt med blant annet beboere i området: 1233. Graddveien. 1234. Lysthushaugen. 1235. Fjeldbakkan. Fjeld var navnet, et familienavn, på butikken i bakken/bakkan. Veier i Misvær: 1236. Mohusmoen. 1238. Mohusveien. 1239. Oppegårdveien. 1240. Furumoen. I Hopen er navnet Sildestengveien tidligere vedtatt som adressenavn. Velforeninga ble ikke kontaktet i den sammenhengen, og en samstemmig velforening i Hopen ønsker heller Hopsgården Side8

som adressenavn. De foreslår at Riksvei 80 få navnet Sildstengveien når den tas ut som riksvei når den nye brua står ferdig. Utvalget er enig om at dette er en god løsning. Hopsgården for Sildstengveien. Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien. Konklusjon og anbefaling Vei og stedsnavnutvalget prøver etter beste evne å finne navn som beboerne kan føle seg bekvem med, og også navn som ivaretar lokale stedsnavn/tradisjoner, enten de er merket på kart eller de lever på folkemunne. Og at adressenavnene er i samsvar med retningslinjene i Stedsnavnloven. Siden kommunen ikke har fått noen tilbakemelding fra Navnekonsulenttjenesten anbefaler vi at det i vedtaket legges inn formulering som gjør at eventuelle «feil» i skrivemåten i adressenavnet påpekt av Navnekonsulenttjenesten kan rettes på en enkel måte: administrasjonen gjør dette i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget, og uten at saken bringes inn for Bodø formannskap. Forslag til vedtak 1213. Mørkved. Stabburshaugen. 1214. Mørkved. Hesthaugen. 1215. Mørkved. Bulrats vei. 1232. Mørkved. Mørkvedbukta. 1219. Kjerringøy. Sjyhaugen. 1220. Festvåg. Naustnes. 1221. Nystad. Ner-Nystad. 1221. Nystad. Øver-Nystad. 1223. Ersvika. Ersvika. 1224. Knaplund. Krokan. 1225. Løding. Kjerran. 1226. Tuv. Gjerdeveien. 1227. Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien. 1228. Gjælen. Gjælnakken. 1229. Gjælen. Gjælmyra. 1230. Valnes. Trongsmågveien. 1231. Marvoll. Marvollveien. 1237. Ripnes. Ripnesveien. 1233. Skjerstad. Graddveien. 1234. Skjerstad. Lysthushaugen. 1235. Skjerstad. Fjeldbakkan. 1236. Misvær. Mohusmoen. 1238. Misvær. Mohusveien. 1239. Misvær. Oppegårdveien. 1240. Misvær. Furumoen. Hopsgården isteden for Sildstengveien. Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien. Side9

Om eventuelt skrivemåten må justeres i noen av de vedtatte adressenavnene kan dette rettes opp administrativt og i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget. Formannskapets behandling i møte den 21.11.2012: Votering Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak 1213. Mørkved. Stabburshaugen. 1214. Mørkved. Hesthaugen. 1215. Mørkved. Bulrats vei. 1232. Mørkved. Mørkvedbukta. 1219. Kjerringøy. Sjyhaugen. 1220. Festvåg. Naustnes. 1221. Nystad. Ner-Nystad. 1221. Nystad. Øver-Nystad. 1223. Ersvika. Ersvika. 1224. Knaplund. Krokan. 1225. Løding. Kjerran. 1226. Tuv. Gjerdeveien. 1227. Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien. 1228. Gjælen. Gjælnakken. 1229. Gjælen. Gjælmyra. 1230. Valnes. Trongsmågveien. 1231. Marvoll. Marvollveien. 1237. Ripnes. Ripnesveien. 1233. Skjerstad. Graddveien. 1234. Skjerstad. Lysthushaugen. 1235. Skjerstad. Fjeldbakkan. 1236. Misvær. Mohusmoen. 1238. Misvær. Mohusveien. 1239. Misvær. Oppegårdveien. 1240. Misvær. Furumoen. Hopsgården isteden for Sildstengveien. Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien. Om eventuelt skrivemåten må justeres i noen av de vedtatte adressenavnene kan dette rettes opp administrativt og i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget. 1213. Mørkved. Stabburshaugen. 1214. Mørkved. Hesthaugen. 1215. Mørkved. Bulrats vei. 1232. Mørkved. Mørkvedbukta. 1219. Kjerringøy. Sjyhaugen. 1220. Festvåg. Naustnes. 1221. Nystad. Ner-Nystad. Side10

1221. Nystad. Øver-Nystad. 1223. Ersvika. Ersvika. 1224. Knaplund. Krokan. 1225. Løding. Kjerran. 1226. Tuv. Gjerdeveien. 1227. Festvåg. Festvåggården og Sjuraveien. 1228. Gjælen. Gjælnakken. 1229. Gjælen. Gjælmyra. 1230. Valnes. Trongsmågveien. 1231. Marvoll. Marvollveien. 1237. Ripnes. Ripnesveien. 1233. Skjerstad. Graddveien. 1234. Skjerstad. Lysthushaugen. 1235. Skjerstad. Fjeldbakkan. 1236. Misvær. Mohusmoen. 1238. Misvær. Mohusveien. 1239. Misvær. Oppegårdveien. 1240. Misvær. Furumoen. Leif Aunes vei barnehage skifter navn til Linken barnehage. Hopsgården isteden for Sildstengveien. Og R80 mellom Hopen og Løding: Sildstengveien. Om eventuelt skrivemåten må justeres i noen av de vedtatte adressenavnene kan dette rettes opp administrativt og i samråd med Vei- og stedsnavnutvalget. Saltstraumen kommunedelsutvalgs behandling i møte den 25.01.2013: Forslag Tatt til etterretning. Votering Enstemmig. Vedtak Tatt til etterretning Rolf Kåre Jensen rådmann Side11

Saksbehandler: Hans-Henrik Nordhus Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen Side12

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10943/2013 2012/6603 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/11 Saltstraumen kommunedelsutvalg 04.03.2013 13/4 Tverlandet kommunedelsutvalg 05.03.2013 Innspill til revisjon av kommuneplanens arealdel Sammendrag Bodø kommune har vedtatt å starte opp arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Frist for innspill er satt til 1.03.2013. Saksopplysninger Det vises til informasjonsmøte fra byplan den 12.02.2013 i Saltstraumen. For flere opplysninger se: http://bodo.kommune.no/under-arbeid-rullering-av-kommuneplanen/category2762.html Rullering av kommuneplanens arealdel og ny samfunnsdel. Planstrategi for Bodø kommune 2012 2016. Forslag til uttalelse Saksbehandler: Synnøve Blix Side13

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.02.2013 12480/2013 2010/1574 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/12 Saltstraumen kommunedelsutvalg 04.03.2013 13/5 Tverlandet kommunedelsutvalg 05.03.2013 Uttalelse til høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø komme Sammendrag Saltstraumen kommunedelsutvalg har fått tilsendt: Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune av 4.02.2013 til uttalelse. Høringen av forslaget ble presentert i et møte med et utvidet kommunedelsutvalg den 31.01.2012 på nærmiljøsenteret i Saltstraumen. Fylkesmannen i Nordland har satt opp folkemøte den 4.03.2013 der saken presenteres, det svares på spørsmål og mulighet til å komme med innspill. Øm ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være tilgjengelig på andre måter. Saksopplysninger Følgende dokumenter er vedlagt: 1 Høringsdokument 2 Oppstartsmelding av 14.11.2009 3 Forslag til verneforskrift 4 Forslag til kart 5 Adresseliste Forslag til uttalelse Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Side14

Side15

Fylkesmannen i Nordland, 1*-- Li 1S Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Gunhild Garte Nervold, 75531564 04.02.2013 2009/7517 432.6 fmnogne@fylkesmannen.no Deres dato Deres referanse Se adresseliste Høring av forslag om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodø kommune Som ledd i arbeidet med marin verneplan, ble melding om oppstart av planarbeidet for Saltstraumen utsendt ved fylkesmannens brev av 27.08.09. I henhold til brev av 30.01.13 fra Miljøverndepartementet og brev av 01.02.13 fra Direktoratet for naturforvaltning, videreføres arbeidet med marin verneplan, men arbeidet legges nå om fra en puljevis til en mer områdevis prosess. Det tas sikte på å opprette marine verneområder etter naturmangfoldloven 39 i områdene Framvaren i Vest-Agder, Tautraryggen i Nord-Trøndelag og Saltstraumen i Nordland våren/sommeren 2013. Av departementets brev fremgår det videre at dette ikke innebærer endring i status for de øvrige 14 områdene hvor den formelle verneprosessen ble kunngjort i 2009 eller de øvrige 19 kandidatområdene. Dette innebærer heller ingen endring for de midlertidige retningslinjene fra 2005. Arbeidet med vern av disse øvrige områdene vil videreføres på et senere tidspunkt. Direktoratet for naturforvaltning har på grunnlag av departementets brev bedt Fylkesmannen sende verneforslag for Saltstraumen på høring. Fristen for fylkesmannens oppsummering av høringsuttalelser og tilråding er satt til 30. april 2013. Høringsdokument og tidligere sendt oppstartsmelding for Saltstraumen datert 14.11.09, forslag til verneforskrift, kart og adresseliste er vedlagt. Høringsdokument, forslag til verneforskrift, kart, adresseliste og oppdragsbrev, samt oppstartsmelding og oppsummering av innspill til denne, finnes dessuten på htt ://www.f Ikesmannen.no/Nordland. Dokumentene er også lagt ut til offentlig ettersyn på Saltstraumen nærmiljøkontor, Nærmiljøsenteret på Knaplund. På møte med et utvidet kommunedelsutvalg den 31.01.13 kom det også innspill om at det ønskes etablert et boligfelt på Saltstraumen, og at dette vil føre til utvidelse av eksisterende kloakkanlegg, eventuelt et nytt kloakkanlegg. Det er viktig at omfanget av dette belyses under høringen og så opplysningene følger saken videre og verneforskriften eventuelt justeres i forhold til dette. Statens hus Miljøvernavdelinga E-post Moloveien 10, 8002 Bodo fmnopost@fylkesmannen.no Telefon: 75 53 15 00 Telefon: 75 53 15 80 Internett Telefaks: 75 52 09 77 Telefaks: 75 52 09 77 www.fylkesmannen.no/nordland Side16

Side 2 av 2 Spørsmål eller ønsker om å få plandokumentene tilsendt, kan rettes til Fylkesmannen i Nordland v/ Gunhild Garte Nervold, telefon 75 53 15 64 / e-post fmnoeme@f lkesmannen.no. Uttalelser til forslaget sendes til: Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 10, 8002 Bodø, eller fortrinnsvis elektronisk til fmno ost@f Ikesrnannen.no innen 8. april2013. Fylkesmannen vil under høringen avholde et åpent møte der saken presenteres, det svares på spørsmål og er mulighet til å komme med innspill. Dato for møtet annonseres nærmere når denne er bestemt. Om ønskelig vil Fylkesmannen også stille på befaringer og være tilgjengelig på andre måter. I etterkant av høringen vil fylkesmannen oversende oppsummering av høringsuttalelser og tilråding til Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet vil deretter oversende tilråding til Miljøverndepartementet. Endelig vedtak fattes ved kongelig resolusjon. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Gunnar Rofstad (e.f.) seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi (per e-post) til: Miljøverndepartementet Direktoratet for naturforvaltning Vedlegg: 1 Høringsdokument 2 Oppstartsmelding av 14.11.2009 3 Forslag til verneforskrift 4 Forslag til kart 5 Adresseliste Side17

Høringsdokument - forslag om opprettelse av Saltstraumen marine verneområde Bakgrunn Forslag om vern av Saltstraumen er et ledd i arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner. Saltstraumen er ett av tre prioriterte forslag som sendes ut på høring samtidig, med sikte på å opprette de første marine verneområdene etter naturmangfoldloven 39. Saltstraumen er også ett av 36 kandidatområder for marint vern som ble utpekt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utvalget var bredt sammensatt og ble nedsatt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet (den gang Fiskeridepartementet) og Olje- og energidepartementet i 2001. Utvalget ga sin endelige tilråding i 2004. Utvalget vurderte at de 36 områdene til sammen representerte et godt og balansert utvalg av undersjøisk natur fra kysten og skjærgården. Ved utvelgelse ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner og kyststrekninger vektlagt. Det ble også vektlagt at områdene skulle være lite påvirket og kunne tjene som referanseområder for forskning og overvåking. Utvalget delte områdene inn i 6 kategorier, og Saltstraumen ble plassert i kategori 2 Strømrike områder. Melding om oppstart av planarbeidet ble i 2009 kunngjort og sendt ut på en bred innspillsrunde til grunneiere, lokale, regionale og sentrale etater og organisasjoner. I meldingen ble bl.a. mulige restriksjoner skissert med utgangspunkt i anbefalingene fra rådgivende utvalg. Det er tatt utgangspunkt i oppstartsmeldingen og innspill til denne. Nærmere om området Forslaget til marint verneområde omfatter et område på ca. 19 km2og som i sin helhet ligger i Bodø konmiune i Nordland fylke. Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 rn) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Sundstraumlian naturreservat ligger i ei sorvendt li på nordsida av Sundstraumen, og grenser til det marine verneforslaget. Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale Side18

innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei tatt på stang er fisket her. Det foreslåtte verneområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det foreslås at grensen trekkes opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo). Dette medfører at området vil berøre privat grunn. Området er nærmere beskrevet i oppstartsmeldingen for Saltstraumen. Brukerinteresser Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Næringsfiske med gam etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Det legges ikke opp til regulering av fiskeriaktivitet. Forslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for fiskeriaktivitet. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor mot fyrlykt) og eksponeringsgrad i området. Hvorvidt vem vil medføre konsekvenser for ev. fremtidig oppdrett, vil avhenge av konkrete vurderinger av om slik aktivitet er forenlig med verneformålet. Området er et meget viktig friluftsområde og tre statlig sikrede friluftsområder ligger ved Saltstraumen. Normal friluftsaktivitet vil ikke være i strid med verneformålet, og forskriftsforslaget vil derfor ikke ha konsekvenser for slik aktivitet. Forskriftsforslaget åpner for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan tillates etter søknad. Området er også viktig for reiselivet. Så lenge slik aktivitet ikke medfører fysiske inngrep i det marine miljøet, vil det ikke være i strid med verneformålet. Området har betydning for forskning og undervisning. Forslaget tilrettelegger nettopp for forskningsaktivitet, bl.a. ved at området er ment å skulle tjene som et referanseområde for forskning og overvåking. Brukerinteresser er nærmere omtalt i oppstartsmeldingen for Saltstraumen og i oppsummeringen av innspill til meldingen. Nærmere om forslag til forskrift Beskriver formålet med vernet. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. Området har stor naturvitenskapelig interesse. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. Gir opplysninger om eiendomsforhold, området størrelse og avgrensning, samt kart. Side19

Angir hvilke vernebestemmelser (restriksjoner) som gjelder i området. Bestemmelsene omfatter vern av vegetasjon og dyreliv mot skade og ødeleggelse, samt vern av området mot tiltak som kan endre naturmiljøet. Angir generelle unntak fra vernebestemmelsene, dvs, tiltak/aktiviteter som er tillatt uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. Dette omfatter bl.a. fiske og annen høsting, fangst, jakt, vedlikehold, ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring for å fortøye mot land og drift av eksisterende anlegg og innretninger samt oppgradering/fornyelse av sjøkabler når det ikke forutsettes vesentlige endringer i forhold til verneformålet. Angir tiltak/aktiviteter som kan tillates etter søknad. Dette omfatter innretninger for navigasjonsveiledning og legging av kabler og rørledninger, oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4, tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, vedlikeholdsmudring samt mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Inneholder generelle dispensasjonsbestemmelser. Disse bestemmelsene i inngår i naturmangfoldloven 48, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Omhandler iverksetting av tiltak for å opprettholde eller oppnå ønsket tilstand som er formålet. Hjemmel til å foreta skjøtselstiltak inngår i naturmangfoldloven 47, og er tatt med i forskriften av opplysningshensyn. Gir bestemmelser om utarbeidelse av forvaltningsplan for verneområdet. Gir bestemmelse om fastsettelse av forvaltningsrnyndighet. 10 Gir bestemmelse om at det kan opprettes rådgivende utvalg for området. 11: Angir tidspunkt for ikrafttredelse av forskriften. Økonomiske og administrative konsekvenser DN har myndighet til å fastsette hvem som skal være forvaltningsmyndighet verneområdene. for Kostnader i forbindelse med merking av grenser, oppsyn m.m. blir dekket innenfor de ordinære budsjettpostene. En forvaltningsplan for områdene må ferdigstilles snarest mulig etter vernevedtak. Eventuelle utgifter til erstatning og gjennomføring av en eventuell erstatningsprosess, samt merking og oppsetting av skilt, forutsettes dekket innenfor bevilgningen og tilsagnsfullmakten under kap. 1427 post 32. Utarbeiding av forvaltningsplan og etablering av oppsyn og skjøtsel vil dekkes innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Side20

Nasjonal marin verneplan - oppstartsmelding for Saltstraumen Saltstraumen er ett av 36 kandidatområder som skal utredes med utgangspunkt i tilrådninger fra Rådgivende utvalg for marin verneplan jf. føringer gitt av Miljøverndepartementet i samråd med Fiskeri- og kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Saltstraumen er ett av 17 kandidatområder som er klarert for oppstart i første pulje gjennom forvaltningsplanen for Norskehavet. Denne oppstartsmeldingen markerer starten på en planprosess som vil ende opp i et konkret høringsforslag som vil bli sendt berørte parter på formell høring. Fylkesmannen i Nordland er ansvarlig for planprosessen innen rammer satt av Direktoratet for naturforvaltning. Arbeidet skjer i tett samarbeid med Fiskeridirektoratet sentralt og regionalt. Rammene for arbeidet er nærmere omtalt i generell del av oppstartsmeldinga. Området inngår i kategori 2 Strømrike lokaliteter, og ligger i Vestnorsk subprovins. Areal, geografisk plassering og avgrensning Planområdet er ca. 19 km2og ligger i sin helhet i Bodø kommune i Nordland fylke. Planområdet er vist på vedlagte kart. Strandsonen i Saltstraumen er en viktig del av verneformålet, og det er derfor aktuelt å trekke grensen opp mot land slik at det omfatter tidevannssonen. Dette medfører at det marine beskyttede området vil berøre privat grunn. Grensen mellom Sundstraumlia naturreservat og planområdet vil bli trekt ved middel høyvann. Verneverdier og -formål Saltstraumen inngår som ett av fem områder i kategorien Strømrike lokaliteter i marin verneplan. Områdene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke strømmen gjør at fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger. Områdene er karakterisert ved et rikt dyreliv med fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper, bløtkoraller, steinkoraller m.m. Saltstraumen er en terskel med meget sterk strøm som utgjør verdens sterkeste malstrøm. Området har et rikt dyreliv av fastsittende former og fisk. Verneverdien utgjøres av den geologiske strukturen og det rike dyrelivet. Verneformålet er å ta vare på de spesielle geologiske strukturene og det rike dyrelivet inklusiv forekomster av korallrev og andre grunne spektakulære forekomster av koraller og andre arter. Geologiske, fysiske og biologiske forhold Saltstraumen forbinder Skjerstadfjorden innenfor med Saltenfjorden utenfor og regnes som verdens sterkeste malstrøm. Bassenget i Skjerstadfjorden er svært dypt (527 m) og har et høyt oksygeninnhold i hele vannsøylen pga. god vannutskiftning gjennom Saltstraumen. Saltstraumen har et terskeldyp på 26 m og munningsbredde på 255 m i overflaten. Dempningen gjennom Saltstraumen gjør at forskjellen mellom flo og fjære i Skjerstadfjorden er under 70 % av hva den er utenfor terskelen. Det er beregnet at 3 500 m3 vann strømmer over terskelen hvert sekund i gjennomsnitt. Maksimal vannhastighet er målt til 20 knop / 37 km/t. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen er det også forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Berggrunnen på nordsiden av Sundstraumen består av kalkspatmarmor. Kalkfuruskogen utgjør et særpreget og karakteristisk landskapselement på begge sider av Indre Sundan og Sundstraumområdet. Dette er en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side21

2 Den sterke strømmen vanskeliggjør undersøkelser og til tross for områdets spesielle egenskaper er ikke det marine biologiske mangfoldet i selve straumen særlig godt undersøkt eller dokumentert. Basert på tilfeldige observasjoner og foto fra dykkere, samt materiale innsamlet til undervisning er det laget en oversikt over arter som forekommer her. Denne inkluderer en lang rekke arter, bl.a. sjøbusk, sjøtre, dødmannshånd, brødsvamp, sjøliljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sjøstjerner, slangestjerner, børstemark, fisk, m.m. Saltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer. Verdens største sei er tatt på fiskestang her. Det er dokumentert to korallrev bestående av steinkoraller lenger ut i Saltfjorden, og det kan ikke utelukkes at det kan forekomme slike også lenger inn i fjorden, også innenfor arbeidsgrensene til det foreslåtte marine verneområdet. Sportsdykkere har registrert et korallrev, som sannsynligvis består av hornkoraller like innenfor straumen. I Saltstraumen hekker det svartbak, gråmåke, tjeld og store mengder ærfugl. Det overvintrer også 2000 3000 ærfugl i selve straumen, som er et viktig beiteområde for dykkende sjøfugl generelt. I den grunne Godøystraumen mellomlander mye vade- og sjøfugl på trekk, og det beiter mye vade- og sjøfugl i dette gruntvannsområdet hele året. Det er åtte registrerte reirlokaliteter for havørn i området, de fleste i Sundstraumsområdet. Kulturminner Det er registrert steinalderbosetning på begge sider av Saltstraumen, og ved Ripnes kai er det en del minner fra jemalder. Godøy var et høvdingsete på 900-tallet. Høvdingen Raud den Rame holdt til i området, beskrevet i Snorres saga. I tillegg til en rekke gravm inner fra jernalder, er det nylig registrert boplasser fra eldre steinalder (datert til om lag 6000 f.kr.) rundt Godøystraumen. Også løsfunn fra steinalder og gårdshauger fra middelalderen er registrert helt inntil det foreslåtte marine vernområdet. Siden landet har hevet seg vesentlig fra siste istid, har de marine avsetningene, det marint formede landskapet og de marine kulturminnene havnet et stykke inne på land rundt Saltstraumen. Den tidlige bosetningen har en sannsynlig sammenheng med det enormt rike marine biologiske mangfoldet knyttet til tidevannsstrømmene. Saltstraumbrua fra 70-tallet er et landemerke fra Bodø, og har fått vernestatus av vegmyndighetene. Tromsø Museum har, på oppdrag fra Riksantikvaren, utarbeidet en oversikt over områder som skal prioriteres med tanke på kulturminner. Disse områdene ble valgt ut på bakgrunn av kjent kunnskap som kan indikere kulturminner under vann i kombinasjon med kunnskap om hvor godt kulturminner kan bevares i området. Områdene blir kalt prioriterte marinarkeologiske territorier (PRIMAT), og Saltstraumen inngår i et slikt område. Brukerinteresser Fiske Det er registrert et gyte- og oppvekstområde for torsk, sei og hyse som strekker seg fra Godøystrømmen, langs nordsiden av Knaplundøy, gjennom Saltstraumen og ned til Laukeng. I Seivågen er det registrert en låssettingsplass for sei som benyttes til seifiske om høsten. Næringsfiske med garn etter sei, torsk, kveite, uer og breiflabb foregår på fem felt innenfor området til ulike tider på året. Et reketrålfelt berører den vestlige og nordlige del av utredningsområdet. I tillegg er det et betydelig fritidsfiske med stang og snøre. Akvakultur Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side22

3 Det er lite akvakulturaktivitet i området. Det er tildelt én tillatelse til dyrking av blåskjell innen utredningsområdet for vern. Anlegget er lokalisert i Bunesbukta. Potensialet for akvakultur i området er begrenset, både for dyrking av skalldyr og matfiskoppdrett. Årsakene er veterinære avstandskrav, ferdsel (avstand til hvit sektor) og eksponeringsgrad i området. Tidevannskraft I 2006 søkte Tide Tec AS NVE om konsesjon til utbygging av tidevannskraftanlegg i Sundstraumen. Fylkesmannen i Nordland frarådet denne etableringen med tanke på potensielle verneverdier i det foreslåtte marine beskyttede området. Høgskolen i Bodø og Bodø kommune frarådet også denne etableringen. Tide Tec AS fikk ikke tildelt konsesjon. Reiseliv Saltstraumen er en viktig turistattraksjon i Bodø kommune og bidrar til aktivitet for et hotell, fire kafeer, en butikk, tre campingplasser og én båtutleier. Friluftsliv Hele sjøarealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsområde. Det foregår et utstrakt sportsfiske fra land og fra småbåter av fiskere fra kommunen, samt tilreisende norske og utenlandske turister. I tillegg til fritidsfiske er det et godt tilrettelagt nettverk av stier ved opplevelsessenteret med fokus på kulturminner "Fotefar i Nord". Sportsdykking foregår i en drøy halvtime ved høy- og lavvann, når strømmen er såpass rolig at en kan drive med den ene veien og så tilbake til utgangspunktet. Innenfor planområdet er det tre strandområder av lokal verdi som friluftsområde. Ett vest for kystriksvegen på Tverlandet utenfor Skålbunes, ett på nordsida av Straumøya utenfor Seivåg og ett på nordøstsida av Knaplund mellom kystriksveien og Saltenfjorden. Det er også tre statlige sikra friluftsområder ved Saltstaumen. Det ene området omfatter vestsida av selve Saltstraumen, og ervervsavtalen sikrer byggeforbud i et stort område og fri ferdsel på innmark i et 60 meter bredt belte fra Storholmen nord til Kobbskjæret, deretter i et 40 meter belte til eiendommens nordgrense. Det andre området er den største eiendommen på østsida av selve Saltstraumen, og ble ervervet i 1970 for å sikre fri ferdsel langs sjøen. Det siste statlige sikra friluftsområdet er Vestvika, øst for selve Saltstraumen, som ble erverva for å sikre fri ferdsel. Skipstrafikk En biled går gjennom området. Bruk i forsknin ssammenhen Høgskolen i Bodø har gjort en del undersøkelser knyttet til det marine miljøet innenfor og utenfor selve Saltstraumen, samt undersøkelser av makroalger og kråkeboller direkte i Godøystraumen. Det er gjort undersøkelser av overvintrende sjøfugl her ved Norsk institutt for naturforskning og Norsk ornitologisk forening. Nordlandsforskning har også brukt en lokalitet innenfor det foreslåtte marine verneområdet i undersøkelser av oterbestanden i Salten. Universitetet i Bergen har i tillegg gjort en del oseanografiske undersøkelser og modelleringer av strømforholdene i Saltstraumen. Saltstraumen egner seg godt i undervisningssammenheng for høgskolestudenter i Bodø, og skoleelever fra hele Saltenregionen bruker området som ekskursjonsmål. Her finnes tema innen geologi, marinbiologi, kulturhistorie og arkeologi. Eksisterende vern Utredningsområdet for marin verneplan i Saltstraumen grenser til Sundstraumlia naturreservat som ligger i ei sørvendt li på nordsida av Sundstraumen. Formålet med fredningen er å bevare en variert furu- og blandingsskog med det tilhørende plante- og Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side23

4 dyrelivet. Sundstraumlia utgjør en av de største gjenværende utforminger av lite påvirket kalkfuruskog av "Salten-type", og dekker et fem kilometer langt område. Plansituasjon Kommuneplanens arealdel for Bodø kommune 2009-2021 ble vedtatt 19. juni 2009. I denne arealdelen er to områder innenfor utredningsområdet for marint vern avsatt til akvakultur og akvakultur/fiskeri. Dette gjelder hhv. område 13AF Godøy og 14/A/AF Seivågskagen. I tillegg er det avsatt et område for akvakultur, 15A, på Sjetnes ved Straumøya. Sistnevnte område ligger utenfor utredningsområdet. Bodø kommune har også startet prosessen med å utarbeide en kommunedelplan for Saltstraumen. Planprogrammet lå ute på høring fra 9. mai til 19. juni 2009. Kommunedelplanen skal omfatte Tuv, Saltstraumen og de delene av Godøya og Straumøya som ligger nærmest straumen. Referanseområde Referanseområder skal tjene som grunnlag for å sammenligne status og utvikling i påvirkede områder i forhold til områder med ingen eller liten påvirkning. Rådgivende utvalg for marin verneplan har foreslått området som supplerende område for forskning og undervisning i tilknytning til generelle referanseområder. Aktuelle virkemidler Et utgangspunkt for vurdering av virkemidler er tilrådningene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan mht. verneverdier og formål, og forslag til mulig anvendelse av lovverk fra DN og direktoratsgruppen. Det ble foreslått at bruk av naturvernloven og vernekategorien naturreservat vurderes. Naturvernloven er nå avløst av den nye naturmangfoldloven. Etter denne loven er det aktuelt å vurdere Saltstraumen som marint verneområde i henhold til loven 39. Alternativt vil beskyttelse av området ved bruk av havressursloven, akvakulturloven og havne- og farvannsloven, jf. den generelle oppstartsmeldingen, også bli vurdert. Mulige virkninger av verne4beskyttelsesforslaget Restriksjonsnivå i forhold til ulike aktiviteter skal utredes nærmere i den videre prosessen med utgangspunkt i tilrådingene fra Rådgivende utvalg for marin verneplan. Utgangspunktet er at tiltak som utfylling, byggevirksomhet, mudring, deponering av masse, undervannssprengning, kabellegging, utslipp av kjølevann, utslipp av ballastvann, omrøring av vannmasser, utnyttelse av mineralske ressurser, installasjoner for energiutnytting og skjellskraping ikke tillates. Kabellegging i mindre omfang kan ev. tillates. Det legges ikke opp til restriksjoner på drift og vedlikehold av eksisterende anlegg og innretninger. Det legges heller ikke opp til restriksjoner på skipsfart. Når det gjelder havbeite er tilnærmingen at området bør forbli mest mulig upåvirket av slik aktivitet, mens en kan høste bærekraftig fra naturlige bestander eller forekomster. Et vernevedtak i Saltstraumen vil føre til forholdsvis strenge restriksjoner for tekniske inngrep og milde eller ingen restriksjoner for fiskeriaktiviteter og reiseliv. Det er særlig viktig å beskytte området mot tekniske og fysiske inngrep som kan endre de geologiske og fysiske forholdene som igjen er avgjørende for det rike dyrelivet her. Det avgjørende blir her at de marine delene av området ikke berøres av uttak eller deponering masser, plassering av konstruksjoner eller partikkelbelastning fra inngrep i nærområdene. av Saltstraumen har et stort potensial for produksjon av tidevannskraft. Både konstruksjon og drift av et slikt anlegg må forventes å innvirke på strømmen og det marine miljø. Vern vil derfor begrense eventuell utvikling av tidevannskraft. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side24

5 Området har begrenset betydning for kommersielt fiske. Fiske med passive redskaper (teiner, garn og snøre) forventes ikke å komme i konflikt med marine vemeverdier, men omfanget og påvirkningen fra slikt fiske bør overvåkes. Det kan gjøres unntak for sensitive deler av områdene hvor det forekommer koraller som kan skades ved bruk av garn og line. Forslaget vil få lite negative konsekvenser for dagens fiskeriaktivitet. I utgangspunktet er fritidsfiske, friluftsliv og reiseliv lite problematisk i forhold til verneformålet. Stort omfang av fritidsfiske kan imidlertid medføre påvirkning i form av tap av redskaper (sluk, søkke og snøre) og ødeleggelse av sensitive organismer som f.eks. bløtkoraller. Omfang og påvirking fra fritidsfiske bør overvåkes og eventuelle tiltak kan vurderes. Dykking kan medføre påvirkning på habitater og arter (f.eks. koraller) gjennom høsting eller innsamling av forekomster og ankring. Det kan derfor bli aktuelt å regulere plukking av muslinger og andre bunnlevende organismer, ankring på bestemte steder og lignende. Dette for å hindre at verneverdiene i Saltstraumen forringes. Det er i drift to anlegg for dyrking av blåskjell. Akvakultur vil i moderat omfang ikke påvirke verneverdiene. Det rike dyrelivet i områdene gjenspeiler store transporter av plankton og organisk materiale med strømmene. Omfanget av akvakultur bør reguleres slik at de naturlige stofftransportene ikke påvirkes i nevneverdig grad. Potensialet for akvakultur vurderes også som begrenset. Det er imidlertid gode dybder og en betydelig vanngjennomstrømming i de sørlige og østlige delene av det foreslåtte marine verneområdet. Stor vanngjennomstrømning kombinert med stor dybde tilsier at akvakultur ikke vil være i betydelig konflikt med beskyttelse av området. Konsekvensene av verneforslaget for Saltstraumen skal belyses nærmere gjennom den ordinære planprosessen, som bl.a. vil omfatte møter med berørte parter og offentlig høring. Forvaltning Forvaltningsplan Det vil bli utarbeidet forvaltningsplaner for områdene i planen. Disse vil vise tiltak for å fremme formålet med vernet, og de vil presisere hvordan verneforskrifter og andre beskyttelsestiltak skal praktiseres. Akvakultur vil kunne være et aktuelt tema. Omfang og effekter av fiske, turisme og dykking vil også kunne bli belyst i forvaltningsplanen. Forvaltnin sm ndi heter Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet har ansvaret for forvaltning etter havressursloven og akvakulturloven. For forvaltning etter havne- og farvannsloven vil Kystverket være ansvarlig myndighet. (Det tas sikte på at ny lov kan tre i kraft 1. januar 2010). Det vil bli lagt opp til ulike prosesser for å involvere berørte myndigheter, organisasjoner og næringsutøvere i forvaltningen av områdene. Fylkesmannen i Nordland/Direktoratet for naturforvaltning august 2009 Side25

Forslag til forskrift om vern av Saltstraumen marine verneområde i Bodo kommune i Nordland fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19.juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf 39 og 62. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet med Saltstraumen marine verneområde er å ta vare på et område som inneholder truet, sjelden og sårbar natur, representerer bestemte typer natur og som har særskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og området skal kunne tjene som referanseområde for forskning og overvåking. Saltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstrøm. I tillegg til hovedstrømmen gjennom Saltstraumen, er det også forbindelse ut fra Skjerstadflorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i sørvest og den grunne Godøystraumen i nordøst. Området har et rikt dyreliv, herunder fastsittende former som sjøanemoner, skjell, svamper og koraller. De spesielle strømforholdene er bestemt av de geologiske strukturene, og har stor betydning for plante- og dyrelivet i området. Verneformålet knytter seg til sjøbunnen. 2 Geografisk avgrensing Det marine verneområdet berører følgende gnr/bnr: 73/70, 74/1, 74/2, 74/3, 74/4, 74/6, 74/8, 74/10, 74/46, 75/1, 75/2, 75/4, 75/6, 75/7, 75/8, 75/9, 75/10, 75/11, 75/13, 75/14, 75/16, 75/37, 75/40, 75/52, 76/1, 76/2, 76/3, 76/4, 76/8, 76/11, 76/26, 76/57, 77/1, 77/2, 77/4, 77/5, 77/7, 77/8, 77/9, 77/10, 77/12, 77/15, 77/18, 77/30, 77/39, 77/58, 77/62, 77/68, 77/69, 77/70, 77/75, 77/76, 77/94, 77/107, 77/148, 77/167, 77/169, 78/1, 78/2, 78/3, 78/4, 78/5, 78/6, 78/8, 78/9, 78/10, 78/15, 78/17, 78/25, 78/30, 78/39, 78/44, 78/74, 78/102, 78/103, 80/5, 80/19, 80/42, 80/52, 80/53, 84/3, 84/9, 85/1, 85/2, 85/4, 85/5, 86/1, 86/2, 86/3, 86/4, 86/8, 86/9, 86/14, 86/20, 86/21, 86/22, 86/23, 86/24, 86/25, 86/26, 87/1, 88/3, 88/4, 88/7, 88/9, 88/15, 88/21, 88/25, 88/27, 88/38, 88/39, 88/45, 88/65, 89/1, 89/2, 89/3, 89/6, 89/7, 90/1, 90/3, 90/4, 90/6, 90/7, 90/8, 90/9, 90/10, 90/14, 101/2, 143/1, 143/3, 201/2 og 201/3 i Bodø kommune. Det marine verneområdet dekker et sjøareal på 19 km2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til midlere høyvann (normal flo)). Verneområdet omfatter overflaten, vannsøylen og sjøbumien. Grensene for det marine verneområdet går fram av kart i målestokk 1:40 000 datert Miljøverndepartementet Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmatmen i Nordland, i Miljødirektoratet og i Miljøverndepartementet. 3 Vernebestemmelser I det marine verneområdet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I det marine verneområdet gjelder følgende vernebestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fierne vegetasjon fra verneområdet. Planting av vegetasjon er forbudt. Side26

Dyrelivet i sjø er vernet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Utsetting av organismer er forbudt. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. etablering av ulike typer anlegg (herunder akvakulturanlegg), utfylling, byggevirksomhet, plassering av konstruksjoner på sjøbunnen, andre varige eller midlertidige innretninger, legging av rørledninger og kabler, konsentrerte forurensningstilførsler (herunder utføring av kloakk), mudring, uttak og deponering av masse, sprengning, boring, utslipp av kjølevann fra land og oppankring. Forsopling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 4 Generelle unntak fra vernebestemmelsene Bestemmelsene i 3 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, oljevern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Høsting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven og annet gjeldende lovverk, med unntak for høsting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter. Fiske i samsvar med lakse- og innlandsflskloven. Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk. Ferdsel med båt eller andre fartøyer, herunder oppankring mot land. Drift og vedlikehold av eksisterende sjømerker og andre navigasjonsinstallasjoner. Drift og vedlikehold av eksisterende sjøkabler og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. Drift og vedlikehold av eksisterende kloakkanlegg. Drift og vedlikehold av andre eksisterende anlegg og innretninger, herunder kaianlegg, flytebrygger, båtstøer, båtutlegg og fortøyninger. Oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler for heving av spenningsnivå og økning av linjetverrsnitt når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet. 5 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdsel til sjøs Legging av kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder. Oppgradering/fornyelse av sjøkabler som ikke faller inn under 4. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv. Tiltak som innebærer små inngrep på bunnen og som ikke påvirker de marine verneverdiene inkl. vannutskiftning og strømforhold nevneverdig, herunder bl.a. flytebrygger og fortøyninger. Vedlikeholdsmudring. Mindre uttak av sand til eget bruk for grunneier. Restaurering og gjenoppbygging av kulturminner. 6 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom Side27

sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven 48. 7 Skjotsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den naturtilstand som er formålet med vernet i samsvar med naturmangfoldloven 47. 8 Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten skal utarbeide en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning og skjøtsel av det marine verneområdet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 9 Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 10 Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av verneområdet. 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Side28

480000 485000 490000 alesen.35 Forslag til avgrensing av Saltstraumen marine verneområder \ " 47 - I Oddan Irrir-g-el: Brannip.:? Fenes TY Ersvikv Ersvik Jierbotitlia t Bodø kommune, Nordland fylke 107 Bodør.,.74 / i/ LIstad Eksisterende verneområder er2- Ilstadsjøen, Fa /1 Foreslått marint vern r,f$11å S lyran Rogn Inndyr Noldiand Målestokk: 1:40 000 Datum: EUREF 89, sone 33N Kartgrunnlag: Statens kartverk, N50 Kartproduksjon: Fylkesmannen i Nordland Glornfjord,. 0 Fylkesmannen i Nordland, januar 2013 * For nærmere beskrivelse av avgrensning 300 600 900 m mot land vises det til høringsdokument 144 Skålbun Saltstraumen 11 Skage // 38! 26 store Str Storheia. Skjelb 71 34 ta 125 Kv Høgf.p7,11 Storehi,173 17 "---11øvelåsÅ,.75 1 Brawn Blåh.eiå 3.6 Husvatnet,--Knaplundsøya, _--- store ---- --_ j4 _, Brannen i SC N \.Seivåg,--,-, Ytteråsen -75*.....!,..., Nupen Storåsen sipre 230 120 155 22 Gangvati Sto 174 Lvellset ' 206 Laukeng 2-10. 1 Tv Høgn -Bythei ( -s7,9 For aumøya: 43 'ivik Milan.96 S 1.w,`. 1141. ss en 76 4 1 ( 472 2 Send 0 Barfiellet 28. 505- Mårholmlia l kutvik,,, Stnsøya n Blåfje(-1-130 'Marvoll Gy11\.ika &.3 175, attmålstisva 145 11 vitliheia Reindalslia 227 Jf Brattlia v. Nøkkeq,. 121 'StOrAell Bjomcln1;ilaugen i 496 Salbuheset -1121 'San Straums 480000 Side 29 RelYivikfjellet 465000 490000

Adresseliste Saltstraumenmarintvern Bodøkommune Antall grunneiere: 204 Adressertil verneplanmarin Knr Gnr BnrFnr/Snr Bruksnavn Navn Adresse, Postnr og Poststed 1804 73 70 0 0 lillemohøgda STORTEIG JACOB STEVE VEI 1254 150 8050 TVERLANDET 1804 74 1 0 0 skaalbunæs SKAALBONES OSVALD HARTVIG SKÅLBONES 8050 TVERLANDET 1804 74 2 0 0 skaalbunæs SKÅLBONES STIG PER GODØY 8056 SALTSTRAUMEN 1804 74 3 0 0 skaalbunæs SKAALBONES OSVALD HARTVIG SKÅLBONES 8050 TVERLANDET 1804 74 4 0 0 solbakken SKÅLBONES ELIN SIGRUN VEI 1245 708 8050 TVERLANDET 1804 74 6 0 0 øvregjerde SKÅLBONES WILLHELM HARALD VEI 1245 840 8050 TVERLANDET 1804 74 8 0 0 brenna EDIASSEN INGER KARIN VEI 1245 815 8050 TVERLANDET 1804 74 8 0 0 brenna EDIASSEN STEIN EIDIS VEI 1245 815 8050 TVERLANDET 1804 74 10 0 0 øyjord SKJEMSTAD KNUT VEI 1245 693 8050 TVERLANDET 1804 74 46 0 0 ANDREASSEN RUNE PARKVEIEN 58 8005 BODØ 1804 74 46 0 0 ANTONSEN KRYSTAL ALEXANDRA HUNSTADVEIEN 156 B 8022 BODØ 1804 74 46 0 0 ANTONSEN STEIN-VEGARD HUNSTADVEIEN 156 B 8022 BODØ 1804 74 46 0 0 ERIKSEN HEGE PARALLELLEN 21 8072 BODØ 1804 74 46 0 0 GRAVELSÆTER ANNA MARGRETA KRØKKEBÆRVEIEN 13 8026 BODØ STOPLE 1804 74 46 0 0 GRAVELSÆTER JOHANNES KRØKKEBÆRVEIEN 13 8026 BODØ 1804 74 46 0 0 HØIEM HILDE FOGDVEIEN 36 8079 BODØ 1804 74 46 0 0 JOHANSEN EVA ANETTE RØDBREKKA 14 8011 BODØ 1804 74 46 0 0 JOHANSEN TOR AAGE RØDBREKKA 14 8011 BODØ 1804 74 46 0 0 LI MARGARET FRØSETH SYMRAVEIEN 4 A 8009 BODØ 1804 74 46 0 0 LUNDMARK BRITT ALICE 0 1804 74 46 0 0 LUNDMARK LARS ÅKE SIGVARD 0 1804 74 46 0 0 MOE LARS HAAKON VII GATE 40 8003 BODØ 1804 74 46 0 0 MYRSETH HANS PETTER PARALLELLEN 21 8072 BODØ 1804 74 46 0 0 NERGÅRD MONA OLAV TRYGVASONS GATE 14 A 8007 BODØ 1804 74 46 0 0 OLSEN TROND WALTHER BUKKEN BRUSE 27 8028 BODØ 1804 74 46 0 0 RAVN ODD ARNE GREISDALSVEIEN 32 8028 BODØ 1804 74 46 0 0 ØIESVOLD ARNE HAUGSTUVEIEN 13 8010 BODØ 1.februar 2013 Side 1 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskfift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side30

1804 77 4 0 0 knapstøbakken KVAMME RAGNHILD DALMOVEIEN 11 8215 VALNESFJORD 1804 77 4 0 0 knapstøbakken LEKANG FINN ARNE RØHRTS VEI 9 1181 OSLO 1804 77 4 0 0 knapstøbakken MIKALSEN PETRA 0 1804 77 4 0 0 knapstøbakken SCHISTAD JOHN EILIF KONVALLVEIEN 22 3142 VESTSKOGEN 1804 77 5 0 0 elvebakken JAKOBSEN HELGE JONNY VEI 1248 27 8056 SALTSTRAUMEN 1804 77 7 0 0 sletten SANNES EDNY RAMONA TRONDHEIMSVEIEN 43 560 OSLO 1804 77 7 0 0 sletten SLETTEN FINN RAYMOND BREIDABLIKKVEIEN 15 8009 BODØ 1804 77 8 0 0 gamnes MIKKELBORG ALISE MARIE RIPNESVEIEN 27 8056 SALTSTRAUMEN 1804 77 9 0 0 søndre knaplund JØRGENSEN ERY JUNE 7770 FLATANGER 1804 77 9 0 0 søndre knaplund JØRGENSEN KJELL SIGURD VEI 1249 24 8056 SALTSTRAUMEN 1804 77 9 0 0 søndre knaplund JØRGENSEN LARS TOMMY VEI 1248 56 8056 SALTSTRAUMEN 1804 77 9 0 0 søndre knaplund KRISTIANSEN ANN-MARI SELBAK BLEIKSV 33 B 8480 ANDENES 1804 77 9 0 0 søndre knaplund LÅNAN ANNE LOVISE JOHNSEN HOLAND 8980 VEGA 1804 77 9 0 0 søndre knaplund MARTINSEN EVELYN GAMLE RØDSVEI 4 1621 GRESSVIK 1804 77 9 0 0 søndre knaplund SKJELLSTAD BJØRG HELEN FORE 8146 REIPÅ 1804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN BÅRD JOHANNES STIA 3 8021 BODØ 1804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN LAURITZ MARTIN 0 1804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN ODD NORMANN RIPNESVEIEN 49 8056 SALTSTRAUMEN 1804 77 9 0 0 søndre knaplund STENERSEN OLAV 0 1804 77 10 0 0 myren STENERSEN EVA JOHANNA 0 1804 77 10 0 0 myren STENERSEN JOHAN NIKLAS 0 1804 77 10 0 0 myren STENERSEN LISBETH 0 1804 77 10 0 0 myren STENERSEN NINA ELISABETH 0 1804 77 10 0 0 myren STENERSEN SVEN STEPHAN J 0 1804 77 12 0 0 jægtvik NYBERG INGER MARGRETHE 0 1804 77 12 0 0 jægtvik RIPNES ARVID FRODE RINNANS VEG 6 7050 TRONDHEIM 1804 77 15 0 0 nerdal NORDLANDSBUKTA AS JERNBANEVEIEN 85 8001 BODØ 1804 77 18 0 0 elvebakken NAVJORD JOHN nordre VEI 1248 37 8056 SALTSTRAUMEN 1804 77 30 0 0 snippen HARDY NILS RIPNESVEIEN 24 8056 SALTSTRAUMEN 1804 77 39 0 0 krokan STRANDBACK ØYSTEIN ODD ØYJORD 8475 STRAUMSJØEN 1804 77 39 0 0 krokan STRANDBAKK HILD BANKGATA 55 8004 BODØ 1804 77 58 0 0 straumtuholmen PRESTEGAARD SIGRID VERA DIAKONVEIEN 26 8074 BODØ HILDEGARD 1804 77 58 0 0 straumtuholmen THOMASSEN TROND ØYSTEIN MARKENS GATE 31 4611 KRISTIANSAND S SKRÅVIK 1804 77 62 0 0 games MIKKELBORG EVA TORHIL RIPNESVEIEN 26 8056 SALTSTRAUMEN 1.februar 2013 Side 3 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side31

1804 78 74 0 0 solbakk 2 LØKAS JORUNN RIGMOR STRAUMVIK 8056 SALTSTRAUMEN 1804 78 102 0 0 VENNEMO ANNE SOFIE STRAUM 8056 SALTSTRAUMEN 1804 78 103 0 0 DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA 2 7047 TRONDHEIM NATURFORVALTNING 1804 80 5 0 0 skagen BODØ KOMMUNE Kongens gate 23 8006 BODØ 1804 80 19 0 0 sjøvollen OLSEN FRITZ-ARNE SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN 1804 80 42 0 0 SEIVAG JORUN NORMA SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN 1804 80 42 0 0 SEIVAG VILHELM OLAF SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN 1804 80 52 0 0 SKAGEN GAARD EIENDOM AS Skagen Gaard 8056 SALTSTRAUMEN 1804 80 53 0 0 ELLINGSEN RUNE SEIVAG 8056 SALTSTRAUMEN 1804 84 3 0 0 skivik DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA 2 7047 TRONDHEIM NATURFORVALTNING 1804 84 9 0 0 DIREKTORATET FOR TUNGASLETTA 2 7047 TRONDHEIM NATURFORVALTNING 1804 85 1 0 0 kodvaag KARLSEN EINAR KONRAD KODVAG 8056 SALTSTRAUMEN 1804 85 2 0 0 kodvaag DAVIDSEN JØRGEN HENRIK KODVAG 8056 SALTSTRAUMEN 1804 85 4 0 0 farstad FARSTAD HANS LUDVIG TRYMS VEI 11 3960 STATHELLE 1804 85 5 0 0 skogly MADSEN EDVIN 0 1804 86 1 0 0 bugten KARLSEN ARVE ERIK TUV 8056 SALTSTRAUMEN 1804 86 2 0 0 tuv nordre HØISKAR GRO HOLMLIA SENTER VEI 24 1255 OSLO 1804 86 3 0 0 tuv nordre MADSEN KIRSTEN HOEMSHØGDA 48 D 7023 TRONDHEIM 1804 86 4 0 0 bakken AGERUP BENEDICTE ELISABETH SKØYENVEIEN 37 375 OSLO BAKKE 1804 86 4 0 0 bakken BAKKE CECILIE HELENE MAGNUS BERGS GATE 4 A 266 OSLO 1804 86 4 0 0 bakken BAKKE THERESE JOHANNE TORVGATA 15 8005 BODØ 1804 86 8 0 0 lund JOHNSTON ELISABETH LUND TUV 8056 SALTSTRAUMEN 1804 86 9 0 0 skoglund LARSEN ROALD TUV 8056 SALTSTRAUMEN 1804 86 14 0 0 gårsvei LILLEGARD ARNOLD NÆSTBY 8250 ROGNAN 1804 86 20 0 0 HANSEN BJØRN AUDUN MUNARVOLLVEIEN 14 8030 BODØ 1804 86 20 0 0 LARSEN MARIT VALBORG MUNARVOLLVEIEN 14 8030 BODØ 1804 86 21 0 0 BIKSET ALV ODDVAR BJØRNDALSLIA 73 8029 BODØ 1804 86 21 0 0 MOLAND INGRID ELISABETH BJØRNDALSLIA 73 8029 BODØ 1804 86 22 0 0 HANSEN KJELL ISRAELSBAKK 8110 MOLDJORD 1804 86 23 0 0 LILLEGARD ARNOLD NÆSTBY 8250 ROGNAN 1804 86 24 0 0 LARSEN ELSA LOVISA TJELDBERGET 7 8012 BODØ 1804 86 25 0 0 WIIK IVAR DAGFINN SEINES 8056 SALTSTRAUMEN 1804 86 25 0 0 WIIK SISSEL OLAUG REGINE NORMANNS VEI 6 8019 BODØ 1.februar 2013 Side 5 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side32

1804 90 10 0 0 ytrehaugen ENGEGÅRD ØYVIND EVJEN 8056 SALTSTRAUMEN 1804 90 14 0 0 myrlund THUV LAILA JOHANNE EVJEN 8056 SALTSTRAUMEN 1804 101 2 0 0 stensøen MEEK ELISABETH GROV 9446 GROVFJORD 1804 143 1 0 0 riksveg 17 NORDLAND FYLKESKOMMUNE Prinsens gate 100 8005 BODØ 1804 143 1 0 0 riksveg 17 STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammarn 31 8002 BODØ 1804 143 3 0 0 riksveg 812 NORDLAND FYLKESKOMMUNE Prinsens gate 100 8005 BODØ 1804 143 3 0 0 riksveg 812 STATENS VEGVESEN REGION NORD Dreyfushammam 31 8002 BODØ 1804 201 2 0 0 evenset EVENSET EINAR KARSTEN INGE 8100 MISVÆR 1804 201 2 0 0 evenset EVENSET ROLF MOSELYNGVEIEN 23 8209 FAUSKE 1804 201 3 0 0 nygård WENBERG OSKAR EVENSET 8100 MISVÆR 1.februar 2013 Side 7 av 7 Ovenstående adresseliste er en utskrift fra det offentlige eiendomsregisteret per 13.01.2013. For enkelte eiendommer er det registrert eiere uten adresse. Personer som er flyttet og bosatt utenlands er ikke registrert i folkeregisterets database. Personer avgått med døden vil stå som eiere inntil boet er oppgjort. For at eierrettigheter skal kunne overføres til arvingene må det gjennomføres skifte (offentlig eller privat). Side33

Mottakere Saltstraumen Myndigheter Kontaktperson Adresse Postnr Poststed Bodø Havnevesen KF Pb 138 8001 Bodø Bodø kommune Pb 319 8001 Bodø Bodø Sivilforsvarskrets Sjøgata 3 8005 Bodø Organisasjoner Kontaktperson Adresse Postnr Poststed Bodø Båtforening Pb 485 8001 Bodø Bodø Fiskarlag v/ Hilmar 0. Sivertsen 8098 Landegode Bodø kajakklubb boks 607 8001 Bodø Bodø Næringsforum boks 1053 8001 Bodø Bodø seilforening v/ Roy Rise boks 246 8001 Bodø Bodø skjelldyrkerlag v/ Jon Alstad Pb 1280 8001 Bodø Bodø sportsdykkerklubb boks 37 8001 Bodø Kystlaget Salta v/ Leif Sjøbu Rødbrekka 2 8011 Bodø Nordsia Båtforening boks 2557 8001 Bodø Salten Naturlag Pb 851 8001 Bodø Salten Regionråd Storgata 26 8006 Bodø Saltstraumen nærmiljøkontor v/ Synnøve Blix 8056 Saltstraumen Valen lystbåtforening v/ R.M. Solås Askeladdveien 6 8028 Bodø Bedrifter Bodø Sildeoljefabrikk AS Bodø Skalldyr AS Bofisk AS Kontaktperson Adresse Pb 91 Langstranda 1b Postnr Poststed 8001 Bodø 8003 Bodø 8003 Bodø Bunesfisk Codfarmers Destinasjon AS AS Bodø Nygård Pb 514 8050 Tverrlandet 8120 Nygårdsjøen 8001 Bodø Fiskekroken AS Fleinvær Fiskemottak AS Gadus AS Sørnarøy Fleinvær Høgmo 8135 Sørnarøy 8094 Fleinvær 9311 Brøstadbotn Gigante Offshore AS Pb 401 8001 Bodø Helligvær Sjømat AS Universitetet i Nordland K. Eilertsen AS Landego Fisk AS Løp Havbruk AS Sørvær Mørkvedtråkket 30 Sjøgt 39 Fenes, Sør- Landegode Løp 8095 Helligvær 8049 Bodø 8006 Bodø 8098 Landegode 8016 Bodø Side34

Norkveite AS Norway Pelagic avd Bodø Salten Skjell AS Saltatraumen DykkeCamp Steigen Sjømat AS Tuvsjyen AS Mørkvedbukta- NMU 8020 Bodø Valen 8012 Bodø Sørstrupen 20 8072 Bodø Knaplund 8056 Saltstraumen Pb 349 8001 Bodø Lund Tuv 8056 Saltstraurnen Lokalutvalg Navn Kontaktperson Adresse Postnr Poststed Saltstraumen Saltstraumen Nærmiljøkontor, kommunedelsutvalg v/synnøve Blix Knaplund 8056 Saltstraumen Tverlandet kommunedelsutvalg v/ Synnøve Blix Bodø kommune, Pb 319 8001 Bodø Side35

Nasjonal marin verneplan Renionale mottakere Nordland Myndigheter Or anisas'onsnavn kontakt erson Iavdelin Bodø Hovedflystasjon St.ledelsen Fiskeridirektoratet Region Nord Fiskerikontoret i Brønnøysund Forsvarsbygg EU- Harstad Forsvarskommando Nord- Norge KS Nord-Norge v/ Steinar N. Storelv Kystverket 4. distrikt Landsdelskommando Nord- Norge v/ Odd Erik Andresen Nærings- og Nordland Fylkeskommune samferdselsavdelingen Kultur- og Nordland Fylkeskommune miljøavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat region Nord Områdestyret for Nordland v/ Linda Tverrånes reinbeiteområde Moen Reindriftsforvaltningen Nordland Sametinget Sametinget Statens Vegvesen Sør-Hålogaland HV-distrikt 14 Mattilsynet RK Nordland Miljø- og kulturvernavdelingen Miljø- og kulturvernavd Region Nord pb 323 pb 40 pb 309 Adresse Reitan Pb 6604 Boks 23 Prinsensgt 100 Prinsensgt 100 pb 394 Sjøgt 78 Dreyfushammarn 31 Fearnlysgt 8 Pb 383 Postnummer o oststed 8047 Bodø 8001 Bodø 8901 Brønnøysund 9401 Harstad 8002 Bodø 9296,00 Tromsø 8310 Kabelvåg 8002 Bodø 8048 Bodø 8048 Bodø 8505 Narvik 8114 Tollå 8200 Fauske 8270 Drag 7760 Snåsa 8002 Bodø 8656 Mosjøen 2321 Brumunddal Organisasjoner Or anisas'onsnavn kontakt erson /avdelin Adresse Postnummer o oststed Eksportutvalget for fisk AS Strandvegen 106 9006,00 Tromsø Fiskebåtredernes forbund pb 67, sentrum 6001 Alesund Fiskebåtredernes forbund avd Tromsø Strandveien 106 9006 Tromsø Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond pb 429, Sentrum 0103 Oslo Skur 28, Nordre Forbundet Kysten Akershus kai 0150 Oslo Fortidsminneforeningen avd. Nordland pb 502 8001 Bodø Forum for natur og friluftsliv Nordland Storgata 39 8200 Fauske Fredensborgvn Fremtiden i våre hender 24 G 177 Oslo pb 6803 St. Olavs Greenpeace Norge gt 11 0465 Oslo Kommunenes Sentralforbund avd Nordland 8002 Bodø Side 1 av 3 Side36

Kulturvernets fellesorganisasjon Miljøstiftelsen Bellona Naturvernforbundet i Nordland NJFF Nordland NOF Nordland v/ Thor Edgar Kristiansen Stortingsgt 12 pb 2141 Grünerløkka pb 1447 Pb 222 Hellåsveien 5b Ljønes Ljønes 0161 Oslo 0505 Oslo 8602 Mo i Rana 8201 Fauske 8011 Bodø Nordland Bonde- og Småbrukarlag Nordland Bondelag Nordnorsk Havbrukslag Nordland fylkes fiskarlag Nordland Reindriftsamers Fylkeslag Nordland Røde Kors Hjelpekorps Nordland seinotlag Nordland sildfiskarlag Nordland utmarkslag v/ Laila Alendal v/ Betty Kappfjell v/ Inge Flage v / Tor Stabbforsmo 8100 Misvær pb 383 Strandveien 106 pb 103 pb 63 pb 10 pb 1155 8100 Misvær 8001 Bodø 9291 Tromsø 8001 Bodø 8683 Majavatn 8001 Bodø 8159 Støtt 8001 Bodø 8682 Trofors Olav Trygvassonsgt. Norges fiskarkvinnelag 24 7011 Trondheim Norges småkvalfangerlag pb 714 8301 Svolvær Norges Turistråd pb 722 Sentrum 0105 Oslo Norsk grotteforbund pb 1301 8602 Mo i Rana Norsk Limnologforening pb 86 Blindern 0314 Oslo Norsk Zoologisk forening avd. Nordland pb 1301 8602 Mo i Rana Norske fiskeoppdretteres forening Pir-senteret 7005 Trondheim Norske sjømatbedrifters landsforening pb 639, sentrum 7406 Trondheim Reiselivsbedriftenes pb 5465 landsforening Majorstua 0305 Oslo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker i Nordland v/terje Øyesvoll Rensåsvn 8 8005 Bodø Samenes naturressursforbund v/ Trond Åmo 8270 Drag Snurrevadfiskernes forening v/ Inge Flage pb 1155 8001 Bodø Side37

Vitenskapelige organisasjoner Or anisas'onsnavn kontakt erson/avdelin Adresse Postnummer ststed Polarmiljøsentere Akvaplan-niva 9296 Tromsø Høgskolen i Bodø 8049 Bodø Jordforsk pb 9 1431 As Polarmiljøsentere NINA - NIKU 9296 Tromsø N IVA Gaustadalleen 21 349 Oslo Nordisk Samisk institutt Bredbuktnesv. 50 9520 Kautokeino Mørkvedtråkket Nordlandsforskning 30 8049 Bodø Nordlandsmuseet Prinsensgt 116 8005 Bodø Norsk Fiskerihøgskole Breivika 9037 Tromsø Rana museum, Naturhistorisk avdeling pb 98 8601 Mo i Rana Stiftelsen Helgeland museum Sjøgt 23e 8656 Mosjøen Tromsø Museum, fagenhet for arkeologi 9037 Tromsø Bedrifter Or anisas'onsnavn kontakt erson/avdelin Adresse Postnummer ststed pb 2143 Algea AS Løkkemyra 6502 Kristiansund N NetCom Pir-senteret 7462 Trondheim NordtangAS Postboks 133 8581 Vestbygd StatkraftregionNord-Norge pb 200, Lilleaker 216 Oslo StatkraftSF Eiendomsforvaltning Fyken 8160 Glomfjord StatnettSF Driftskontoret 7493 Trondheim TelenorA/S Jernbanevn 69 8012 Bodø Telenor servicesenterfor nettutbygging pb 7150 5020 Bergen Media Or anisas'onsnavn kontakt erson/avdelin Adresse Postnummer ststed Avisa Nordland Storgata 38 8002 Bodø Brønnøysundsavis pb 38 8901 Brønnøysund Fiskaren Bontelabo 2 5003 Bergen Fiskeribladet pb 103 9481 Harstad HelgelandArbeiderblad Fernleysgate 23 8654 Mosjøen NRK Nordland Jernbanevn 100 8038 Bodø Lofotposten Avisgata 5 8300 Svolvær Saltenposten pb 108 8201 Fauske Side38

ADRESSELISTE MARIN VERNEPLAN (sentrale instanser) - horing av Saltstraumen marine verneområde 2013 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Boks 8019 Dep., 0032 OSLO Statens landbruksforvaltning, Postboks 8140 Dep., 0033 OSLO Sametinget, Boks 144, 9735 KARASJOK Reindriftsforvaltningen, Markveien 14, 9510 ALTA Kommunenes sentralforbund, Postboks 1378 Vika, 0114 OSLO Sjøfartsdirektoratet, Postboks 2222, 5509 HAUGESUND Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF), Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Statens Kartverk, Kartverksvn. 21, 3511 HØNEFOSS Bergvesenet, Boks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM Norges Geologiske Undersøkelser, Leiv Eirikssons v. 39, 7491 TRONDHEIM NSB hovedadm. Prinsensgt. 7/9, 0152 OSLO Jernbaneverket, Postboks 1162, 0107 OSLO AVINOR AS, Boks 8124 Dep., 0032 OSLO Luftfartstilsynet, Postboks 243, 8001 BODØ Vegdirektoratet, Boks 8142 Dep. 0033 OSLO Statkraft SF, Postboks 200 Lilleaker, 0216 OSLO Statnett SF, Postboks 5192 Majorstua, 0302 OSLO Statskog, Th. Sommerschieldsgt. 5, 7800 NAMSOS Norges Bondelag, Postboks 9354 Grønland, 0135 OSLO Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Øvre Vollgt. 9, 0158 OSLO Norges Fiskarlag, Pir-senteret, 7462 TRONDHEIM Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Pb 5471, Majorstuen 0305 OSLO Fjordfiskernes forening, Pollen, 9531 KVALFJORD Taretrålfiskernes Forening, 6294 FJØRTOFT Norges Kystfiskarlag, 8380 RAMBERG Kg1. Norsk Båtforbund, Vågebyveien 23, 0569 OSLO Norske Reindriftsamers landsforbund, Boks 508, 9255 TROMSØ Norske Samers Riksforbund, Boks 173, 9521 KAUTOKEINO Samenes landsforbund, Kirkemo, 9826 SIRMA Bivdi, Sjøsamisk Fangst- og Fiskeriorganisasjon, Smørfjord, 9713 RUSSENES Norges Luftsportsforbund, Postboks 383 Sentrum, 0102 OSLO Norges Dykkeforbund, Serviceboks 1, Ullevål stadion, 0840 OSLO Norges Naturvernforbund, Boks 342 Sentrum, 0101 OSLO Norges Jeger- og Fiskerforbund, Postboks 94, 1360 NESBRU Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Postboks 1172 Blindern, 0318 OSLO Norsk Ornitologisk Forening, Sandgata 30, 7012 TRONDHEIM Norsk Zoologisk Forening, Boks 102 Blindern, 0314 OSLO WWF-Norge, Boks 6784 St. Olavspl., 0130 OSLO Den Norske Turistforening, Youngstorget 1, 0181 OSLO Friluftslivets fellesorganisasjon, Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Friluftsrådenes Landsforbund, Gml. Drammensvei 203, 1337 SANDVIKA Norges Idrettsforbund, Serviceboks 1, 0840 OSLO Norges Orienteringsforbund, Serviceboks 1 Ullevål Stadion, 0840 OSLO Norges handicapforbund, Postboks 9217 Grønland, 0134 OSLO Norsk Surfforbund, v/jan Erik Jensen, Seehusens gate 55, 4024 STAVANGER Norges Seilforbund, Ullevål Stadion, 0840 OSLO LO, Youngsgt. 11, 0181 OSLO Norsk Industri, Pb 7072 Majorstuen, 0306 OSLO Kjemisk Forbund, Youngsgt. 11, 0181 OSLO Side39

Oljeindustriens Landsforening, Postboks 8065, 4068 STAVANGER A/S Norske Shell, Postboks 40, 4098 TANANGER Statoil Norge AS, Pb 1176 Sentrum, 0107 OSLO NHO, Postboks 5250 Majorstuen, 0303 OSLO NHO Reiseliv, Postboks 5465 Majorstua, 0305 OSLO Natur og Ungdom, Postboks 4783 Sofienberg, 0506 OSLO Norges Miljøvernforbund, Postboks 539, 5806 BERGEN Norsk Biologforening, Postboks 1066 Blindern, 0316 OSLO SABIMA, Postboks 6784 St. Olavsplass, 0130 OSLO Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Gaustadalleen 21, 0349 OSLO Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1066, Blindern, 0316 OSLO Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Postboks 1172, Blindern, 0318 OSLO Universitetet i Bergen, Allegt. 41, 5007 BERGEN Universitetet i Tromsø, 9000 TROMSØ NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, 7491 TRONDHEIM NTNU, Vitenskapsmuseet, 7491 TRONDHEIM Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Postboks 5003, 1432 ÅS Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Norsk Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, Breivika, 9037 TROMSØ International Research Institute of Stavanger (IRIS), Postboks 8046, 4068 STAVANGER Artsdatabanken, Erling Skakkes gt. 47, 7491 TRONDHEIM ADRESSER TIL STATENS NAMNEKONSULENTAR Statens navnekonsulentar for norske stedsnavn i Nord-Norge Det humanistiske fakultet Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø tlf. 77 64 42 78 faks 77 64 42 39 e-post eldar.heide@hum.uit.no Navnekonsulenttjenesten for samiske stedsnavn v/thomas Omma Sametinget Språkavdelingen 9520 Guovdageaidnu tlf. 78 48 77 47 faks 78 48 60 63 e-post kaisarh@samiskhs.no Side40

Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.02.2013 13394/2013 2013/790 243 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/6 Tverlandet kommunedelsutvalg 05.03.2013 Bolyst 2013. Midler fra Husbanken til prosjekter som kan skape bolyst i distriktskommunene Forslag til uttalelse Sammendrag Det er lyst ut midler innenfor denne ordningen. Ordningen kan benyttes til ulike virkemidler for å øke bolysten. Se vedlagte orientering fra Husbanken og Nordland Fylkeskommune. Saksbehandler: Synnøve Blix Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Orientering om Bolyst 2013 Side41

t NALVICI FYLKESKOMMUNE 3 1 inik, Vår dato: 29.01.2013 Vår referanse: 13/4073 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Til kommunene Orientering om Bolyst 2013 Det vises til vedlagte informasjon fra Kommunal- og regionaldepartementet. Den statlige bolystsatsingen sluttføres med dette i 2013. Det er i år stilt 35 mill, kr til rådighet for ordningen og offentlige og private aktører som kan bidra til bolyst oppfordres til å søke. Som i f.or vil følgende tema bli prioritert ved utvelgelsen av bolystprosjekter i 2013: Inkludering av innvandrere i distriktsområder Utviklingsprosjekter rettet mot ungdom Tilflyttingsprosjekter Nordland fylkeskommune ser gjerne at denne typen prosjekter/tiltak gis en regional innretting dersom det ligger til rette for det. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å kontakte regionrådene i denne forbindelse. Vi anmoder kommunene om å videreformidle denne informasjonen til personer, grupperinger og miljøer lokalt som kan tenkes å være aktuelle søkere på bolystmidler i limeværende år. Søknadsfrist er 8. mars 2013. Vi minner for øvrig om at det er innført søknadsfrister knyttet til de regionale virkemiddelordningene som forvaltes av fylkeskommunen. Dette gjelder også de såkalte LUKmidlene. De fylkeskommunale søknadsfristene er 1. mars og 1. september. Pressemeldingen fra KRD om årets bolystsatsing er vedlagt. Legg spesielt merke til at alle søknader må sendes inn via det elektroniske søknadssystemet www.re ionalforvaltnin.no. Med vennlig hilsen, / - Ole Bernt Skarstein f/ç - f Kopi m/vedlegg: Regionrådene Vedlegg: Utlysningstekst Bolyst 2013 fra KRD Adresse Postmottak Fylkeshuset 8048 Bode Besoksadresse Prinsensgate 100 Dir.: 75 65 03 04 Saksbehandler: Ole Bernt Skarstein Tlf.: 75 65 03 00 Avdeling: Næring og regional utvikling Faks: Enhet: E-post: Næring og regional utvikling postgnfk.no Side42

Bolyst 2013 - regjeringen.no Side 1 av 2 KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENTET Du er her: reqieringen.no / Kommunal- o re ionalde art... / Tema / Distrikts- o re ional olitikk / Levende oq attraktive lokal... / Bolyst 2013 Bolyst 2013 Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) lyser ut inntil 35 millioner kroner til prosjekter som kan skape bolyst i distriktskommuner. Et viktig mål i distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Et virkemiddel for å få dette til er å skape attraktive lokalsamfunn. Gjennom å finansiere pilotprosjekt ønsker KRD å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive som bosted. Departementet utlyser inntil 35 millioner kroner for 2013. Dette er det siste året med bolystsatsing. KRD kan dekke inntil 50 prosent av prosjektkostnadene. Hva er målet med Bolyst? Hovedmålet er at kommuner innenfor det distrikts olitiske virkeområdet skal bli mer attraktive å bo i og flytte til. Delmål: Hvem Å støtte opp om lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekt som skal fremme attraktive lokalsamfunn, og som har stor overføringsverdi for andre som driver denne typen arbeid. Å samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter om hva som bidrar til attraktive lokalsamfunn. kan søke? Alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst kan søke, for eksempel fylkeskommuner, kommuner og organisasjoner. Kommuner og lokalsamfunn med særlige utfordringer knyttet til folketallsutvikling og næringsstruktur vil bli prioriterte. Hvilke tema kan pilotprosjektene handle om? En rekke ulike faktorer, og kombinasjoner av faktorer, gjør at folk får lyst til å bo på eller flytte til et sted. Følgende tema vil bli prioritert ved utvelgelsen av pilotprosjekter i 2013: Inkludering av innvandrere i distriktsområder. Utviklingsprosjekter rettet mot ungdom. Tilflyttingsprosjekter. Andre tema, som er godt distriktspolitisk begrunnet og har en god lokal og regional forankring, vil også være aktuelle å støtte gjennom bolystsatsingen. Hva kan det søkes om støtte Gjennomføring av hovedprosjekter. til? Hovedaktiviteten i pilotprosjektene skal foregå innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Samarbeidspartnere utenfor virkeområdet godtas. Se hvilke kommuner som li er innenfor det distrikts olitiske virkeområdet. Arbeidsinnsats/timer (inkludert frivillig arbeid) i prosjektet kan inngå i egenfinanseringsandelen. Departementet ønsker at prosjektene skal ha et visst omfang og tyngde. Dette er for å sikre synlighet, med mulighet for se en tydeligere lokal og regional effekt. Departementet oppfordrer til å søke lokalt og regionalt samarbeid om bolystprosjekter, med sikte på felles innsats. Hva kan det ikke søkes om støtte til? Gjennomføring av enkeltstående konferanser som ikke er en del av et større Bolyst-prosjekt. Kunstnerisk virksomhet som ikke er en del av et større Bolyst-prosjekt. Faste driftskostnader i virksomheter eller organisasjoner. Ordinær bedriftsstøtte. http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/regional- og distriktspolitikk/levende-og... 29.01.2013 Side43

Bolyst 2013 - regjeringen.no Side 2 av 2 Midlene kan ikke benyttes til fysiske investeringer i bygninger eller lokaler. Hvilke kriterier ligger til grunn for utvelgelsen av pilotprosjekter? I hvilken grad prosjektet bidrar til å oppnå målene for Bolyst. Klar overføringsverdi til andre aktører, synliggjøre læringselementet i arbeidet som skal gjøres. Sterk lokal og/eller regional forankring. I dette ligger det at søknadene bør være politisk forankret i lokale og/eller regionale styringsdokumenter. Klar gjennomføringsevne. I dette kan det ligge presise og realistiske mål, samsvar mellom utfordringer og foreslåtte tiltak, gode beskrivelser av organisering og styring, beskrivelse av metode for gjennomføring av prosjektet. Nytenkning, ut over den lokale sammenhengen prosjektet blir gjennomført i. -Plan for eventuell videre drift ut over prosjektperioden, inkludert plan for videre finansiering når en eventuell støtte fra KRD faller bort. Ungdom, kvinner og innvandrere er viktige målgrupper for distrikts- og regionalpolitikken. Det gjelder også denne satsingen. Bolystmidlene skal gå til å støtte konkrete aktiviteter og tiltak i lokalsamfunn i distriktsområder, og i mindre grad til prosjektledelse og administrasjon. Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunene er Kommunal- og regionaldepartementets viktigste samarbeidspartner i det regionale og lokale utviklingsarbeidet. De aller fleste prosjektene innenfor Bolyst vil ha behov for fylkeskommunal medfinansiering. Fylkeskommunene skal koordinere, kvalitetssikre og gi en vurdering og prioritering av pilotprosjektene i forhold til regionale styringsdokumenter. Fylkeskommunene vil ha en viktig rolle i oppfølgingen av pilotene som får støtte i sitt fylke. Hvordan gå fram for å søke? Trykk på denne linken: www.re ionalforvaltnin.no Registrer deg som bruker, under Registrering til venstre på siden. Logg deg inn, finn Ny søknad til venstre på siden, velg Bolyst som støtteordning og start utfyllingen av elektronisk søknad. Vær oppmerksom på om du har valgt å søke på Bolyst som støtteordning. Alle søknader må sendes inn via det elektroniske søknadssystemet www.re ionalforvaltnin.no. Allepunkt i det elektroniske skjemaet skal fylles ut. Det er dette skjemaet som er grunnlaget for søknadsbehandlingen. Ved eventuelle problemer, ta kontakt med fylkeskommunen eller KRD. Alle søknader må overholde krav til prosedyrene i denne utlysningen, og leveres innen fristen 8. mars 2013. KRD gjør oppmerksom på at eldre utgaver av nettleseren Internet Explorer ikke fungerer tilfredsstillende for å bruke www.re ionalforvaltnin.no. Andre nettlesere fungerer godt, forutsatt at siste versjon av nettlesere eller to forutgående versjoner, benyttes. Ta kontakt med KRD om noe er uklart. Fylkeskommunene har tilgang til søknadene fra sitt fylke i søknadssystemet, og skal vurdere og prioritere søknadene før de behandles i KRD. Dette skal sikre regional vurdering og prioritering før KRD behandler søknaden. Ta kontakt med den enkelte fylkeskommune for ev. spørsmål om den fylkeskommunale behandlingen av søknadene. Fylkeskommunene forholder seg til samme utvelgelseskriterier som KRD. Virksomheter med nasjonalt nedslagsfelt, som ikke har naturlig kontakt med en enkelt fylkeskommune, kan likevel søke om bolystmidler. Disse søknadene vil kun bli behandlet av KRD. Alle søkere vil få bekreftelse på at søknaden er mottatt, og informasjon om videre fra mdrift. Er søknadene offentlige? All skriftlig korrespondanse med departementet er i utgangspunktet offentlig. Unntak for dette er hjemlet i Offentleglova. Søkere kan ikke kreve å få unntatt deler av sin søknad fra offentlig innsyn. Denne vurderingen gjør departementet på et selvstendig grunnlag ved en eventuell innsynsbegjæring. Hvem kan kontaktes ved spørsmål? Judith Kortgård, e-post 'udith.kort ard krd.de.no, telefon 22 24 70 35 eller Knut Ove Nordås, e-post knut-ove.nordas krd.de.no, telefon 22 24 70 49. Mer informasjon om distrikts- og regionalpolitikk: www.re ional olitikk.no Det kan også være nyttig å gå inn på Distriktssenterets sider for å se nærmere på de pilotprosjektene som fikk støtte gjennom Bolyst i perioden 2010 til 2012. http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/temalregional- og distriktspolitikkilevende-og... 29.01.2013 Side44

PS13/7Referatsaker Side45

Byplankontoret Adresseliste Dato:... 13.12.2012 Saksbehandler:... Kjetil Christensen Telefon direkte:... 75 55 53 53 Deres ref.:... Løpenr.:... 73409/2012 Saksnr./vår ref.:... 2012/6603 Arkivkode:...141 Varsel om oppstart av arbeidet med kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Bystyret har i møte den 13.12.12 vedtatt oppstart av arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel, utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplan og å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn, jfr. plan- og bygningsloven 11-12, 11-13 og 4-1. Med bakgrunn i at Bodø kommune varsler oppstart av arbeid med utarbeiding av ny samfunnsdel, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av planprogram, vil det være mulig å komme med innspill til både planprogrammet og kommuneplanens arealdel. Planprogrammet Hensikten med dette planprogrammet er å klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i plan- og utredningsarbeidet. Planprogrammet skal ligge ute til offentlig ettersyn til og med den 28.01.13. Det er ønskelig med innspill på både innhold og på prioriteringer i planprogrammet. Samfunnsdelen: Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Målet for kommuneplanprosessen er: Utarbeide visjoner, mål og strategier for Bodø mot år 2030 i samfunnsdelen At samfunnsdelen utarbeider mål og langsiktige strategier for arealdelen At man får en oppdatert arealdel som aktivt styringsverktøy for arealbruken i kommunen Planprogrammet redegjør nærmere for prioriterte hovedutfordringer i dette planarbeidet. Arealdelen Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og fastsette rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Gjeldende arealdel til kommuneplanen ble vedtatt den 18.06.2009, og dette planarbeidet innebærer en revisjon av gjeldende plan. Kommunen vil i dette revisjonsarbeidet ha særlig fokus på de hovedutfordringer som er opplistet i forslag til planprogram. Byplankontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 972 418 013 Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 53 40 chikje@bodo.kommune.no Bankkonto: Herredshuset, 8010 Bodø Telefax: 75 55 53 48 www.bodo.kommune.no 4500 55 00080 Side46

Innspill Vi ønsker tilbakemelding på innholdet i forslag til planprogram og innspill til det videre arbeidet med kommuneplanen. Planprogrammet og annen relevant saksinformasjon kan hentes ut fra kommunens hjemmeside: www.bodo.kommune.no/arealplaner Frist for å komme med innspill til planprogrammet er den 28.01.13, og frist for å komme med innspill til ny/endret arealbruk er den 01.03.13. Skriftlige innspill og merknader til planprogrammet kan sendes som brev eller e-post til Bodø kommune, postboks 319, 8001 Bodø / postmottak@bodo.kommune.no. Innspill om ny arealbruk Dersom en ønsker å komme med innspill om ny/endret arealbruk må slike innspill sendes inn på eget skjema, dette skjemaet kan lastes ned fra kommunens hjemmeside. Minstekrav til innhold ved innsending av innspill om ny/endret arealbruk; Beliggenhet, størrelse, tetthet og avgrensning. Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, friområde) og forventet konflikt. Adkomstløsninger og forventet trafikkmengde. Beliggenhet i forhold til skole, barnehage og kollektivtrafikk. Kontaktpersoner: Arealdelen: Kjetil Christensen v/byplankontoret, tlf 75 55 53 52, kjetil.christensen@bodo.kommune.no Samfunnsdelen: Tom Solli v/samfunnskontoret, tlf. 75 55 51 13, tom.solli@bodo.kommune.no Med hilsen Annelise Bolland Byplansjef Kjetil Christensen Planlegger Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram 2 av 5 Side47

Adresseliste Eksterne instanser Nordland Fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Statens vegvesen, Region Nord Dreyfushammarn 31 8002 Bodø Reindriftsforvaltningen i Sjøgata 78 8200 Fauske Nordland Sametinget, Miljø- og Avjovargeaidnu 50, 9730 Karasjok kulturvernavdelingen Tromsø Museum Fagenhet for arkeologi, 9037 Tromsø Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Jernbaneverket (plansaker) Fellestjenesten, PB 4350 2308 Hamar Fiskeridirektorat region Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Nordland NVE region Nord Kongens gt 14-18 8514 Narvik Avinor Bodø Lufthavn 8041 Bodø Bodø hovedflystasjon, 8047 Bodø Forsvarets flyplassdrift v/bent Hanssen Klima- og Boks 8100 Dep 0032 Oslo forurensningsdirektoratet (Klif) Direktoratet for Boks 3021, Lade 7441 Trondheim mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Bodø havn KS Boks 138 8001 Bodø Kystverket Serviceboks 2 6025 Ålesund Nabokommuner Gildeskål kommune 8140 Inndyr Saltdal kommune 8250 Rognan Sørfold kommune 8226 Straumen Fauske kommune 8200 Fauske Beiarn kommune 8110 Moldjord Steigen kommune 8083 Leinesfjord Salten Regionråd Postboks 915 8001 Bodø Kommunale instanser Barnetalspersonen v) Bjørn Postboks 87 8088 Bodø Heitmann Helse- og Miljøtilsyn Salten Notveien 17 8013 Bodø Iris Salten IKS Pb 6094 Mørkved 8031 Bodø Bodø Kirkelige Fellesråd Storgata 29 8006 Bodø Salten Brann IKS Dronningens gate 56 8006 Bodø Kerringøy nærmiljøkontor v/ Rita Hustad Internpost Saltstraumen nærmiljøkontor v/synnøve Blix Internpost Duokta reinbeitedistrikt v/ Mats Holtan 8219 Fauske Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram 3 av 5 Side48

Pavall Saltfjellet reinbeitedistrikt v/ Per Junkerdal 8255 Røkland Thomas Kuhmunen Statskog SF Boks 63 Sentrum 7801 Namsos Bodø Næringsforum Boks 1053 8001 Bodø Bodø Sivilforsvarskrets Sjøgata 3 8005 Bodø Bodø Boligbyggelag Boks 214 8001 Bodø SB Nordlandsbuss Boks 64 8088 Bodø Bodø Energi Boks 1410 8002 Bodø Bodø idrettsråd Aspmyra Stadion 8039 Bodø Bodø Friluftsforum c/o Tor Olsen Holtan 32 8014 Bodø Bioforsk Nord Bodø Torggården 8049 Bodø Univeristetet i Nordland Postboks 1490 8049 Bodø Biskopen i Sør-Hålogaland Boks 374 8001 Bodø Telenor servicesenter for Boks 7150 5020 Bergen nettutb. Visit Bodø Boks 514 8001 Bodø Naturvernforbundet i Salten v/terje Cruickshank, Leif 8012 Bodø Aunesvei 4a Skoler i sentrum og Rønvik Aspåsen barneskole Hålogalandsgata 25 8003 Bodø Bankgata ungdomsskole Bankgata 25 8005 Bodø Østbyen skole Ole Reistadsvei 20 8008 Bodø Saltvern barneskole Reinslettveien 94 8009 Bodø Saltvern ungdomsskole Reinslettveien 92 8009 Bodø Rønvik skole Amtmann Worsøes gate 30 8012 Bodø Kirkhaugen ungdomsskole Skillbakken 3 8012 Bodø Lag og foreninger Fortidsminneforeningen avd. Boks 502 8001 Bodø Nordl Bodø og Omegns Turistforening Boks 751 8001 Bodø Forum for natur- og friluftsliv Storgt 39 8200 Fauske Bodø jeger- og fiskerforening v/ Rorbuveien 3 8013 Bodø Knut Haugen Norges Handikapforbund v/ståle Lauvåsveien 44 8079 Bodø Normann Bodøsyklistene v/tor Magne Myrullveien 61 8027 Bodø Andreassen Bodømarkas venner Boks 889 8001 Bodø Framtiden i våre hender Bodø Boks 545 8001 Bodø Salten Naturlag Boks 851 8001 Bodø Naturvernforb. Avd. Nordland Lofotfjellveggen 7 8614 Mo i Rana NOF Nordland v/ Thor Edgar Hellåsveien 5b 8011 Bodø Kristiansen Nordnorsk Arkitektforening PB 1247 9262 Tromsø Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram 4 av 5 Side49

Bodø arkitektgruppe v/kaja Hasvoll Bakke c/o Bodø kommune, Eiendomskontoret Helligvær vel V/ Nelly Eidet 8095 Helligvær Landego Velforening 8098 Landegode Nordland Bondelag Boks 383 8001 Bodø Bodin Bondelag v/ Steinar Myklebostad 8016 Bodø Nordvik Kjerringøy Bondelag v/ Jan Hugo Wickstrøm 8093 Kjerringøy Bodin Skogeierlag v/ Per Soløy 8020 Bodø Eggesvik Lag og foreninger, kystsone Bodø sportsdykkerklubb Boks 37 8001 Bodø Kystlaget Salta v/ Leif Sjøbu Rødbrekka 2 8011 Bodø Bodø kajakklubb Boks 607 8001 Bodø Bodø seilforening v/ Roy Rise Boks 246 8001 Bodø Bodø Båtforening Moloveien 8003 Bodø Nordsia Båtforening Boks 2557 8001 Bodø Valen lystbåthavn Postboks 482 8001 Bodø Kjerringøy Båtforening V/ K. Kolberg 8093 Kjerringøy Bodø Fiskarlag V/ Hilmar Olav Sivertsen 8098 Landegode Nordland Fylkes Fiskarlag Boks 103 8001 Bodø (Nordland Fiskeoppdretterlag) Lanes senter, Strandveien 106 9291 Tromsø Nytt navn: FHL Bodø skjelldyrkerlag v/ Jon Alstad Boks 1280 8001 Bodø Varsel om oppstart av arbeidet med utarbeiding av ny samfunnsdel til kommuneplanen, revisjon av arealdelen til kommuneplan og offentlig ettersyn av forslag til planprogram 5 av 5 Side50