1 Innledning/ orientering

Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering... 3 2 Tidligere undersøkelser... 4 3 Krav til utredning... 5 3.1 Pbl, TEK10, NVE... 5 3.2 NS-EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode)... 6 4 Grunnundersøkelser... 6 4.1 Omfang... 6 4.2 Kvalitet... 7 4.3 Grunnforhold... 8 4.3.1 Ravinetopp/ platå... 8 4.3.2 Ravinebunn... 8 4.4 Grunnvann, overvann... 8 5 Topografi og skredfareområder... 9 6 Krav til sikkerhet... 9 6.1 Generelt... 9 6.2 Tiltakskategori... 9 6.3 Faregradklasse... 10 6.4 Sikkerhetskrav og kontroll... 10 7 Jordparametere... 11 7.1 Generelt... 11 7.2 Styrkeparametere... 11 7.2.1 Effektive parametere... 11 7.2.2 Udrenerte parametere... 12 7.3 Setningsparametere... 13 8 Stabilitetsforhold... 13 8.1 Generelt... 13 8.2 Lastantakelser... 13 8.3 Sikkerhet under γm = 1,0... 14 8.4 Stabilitetsberegningene... 14 9 Fundamenteringsforhold... 16 9.1 Generelt... 16 9.2 Setninger... 16 9.3 Bæreevne... 16 10 Oppfyllingsplan... 17 10.1 Generelt... 17 10.2 Fyllvolum og -høyder... 18 10.3 Fyllingsoppbygging... 18 10.3.1 Vertikal fyllingsoppbygging... 18 10.3.2 Horisontal fyllingsoppbygging... 18 10.3.3 Fyllingsavslutning... 19 11 Videre geoteknisk bistand... 19 12 Referanser... 20 13 Oversikt over vedlegg og tegninger... 21 2

1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra grunneierne Engelsrudhagen Holding AS og Paul Engh ble det mellom 30/4 og 7/5 2013 utført grunnundersøkelser i forbindelse med reguleringen av området «Engelsrudhagen» i Nannestad kommune. Reguleringsområdet omfatter et areal på omtrent 400 mål. Mesteparten av området ligger i forholdsvis flat og jevnt terreng. Terrenget i vest/ sørvest og sør er preget av dype, bratte ravinedaler. NGUs kvartærgeologisk kart viser at grunnforholdene i og rundt «Engelsrudhagen» er preget av tykke havavsetninger, dvs. marine leire og >0,5m til fjell (jf. fig.2). Slike grunn og terrengforhold tilsier at det kan foreligge kvikkleire i grunnen. Reguleringsområde «Engelsrudhagen» Fig. 2: Oversikt løsmasser i og rundt «Engelsrudhagen» (kilde: NGU kvartærgeologisk kart) Område «Engelsrudhagen» ligger utenfor NVEs kartlagte kvikkleiresoner. Nærmeste kvikkleiresone m/ skredområde ID er (jfr. fig. 3): (1) «Vestby 534» og «Nannestadmosan 537», lav skredfaregrad, ca. 1000m nordvest. (2) «Nannestad prestegård 532» og «Kjønstad 533», lav skredfaregrad, ca. 1200m vest. (3) «Låke 519» og «Nerheggeli 528», lav faregrad, ca. 1300m sørvest. (4) «Kabberud 527», middels faregrad, ca. 900m sør. (5) «Oppengelsrud 529», lav faregrad, ca. 500m sørøst. Det kan forekomme kvikkleire i områder med koter under tidligere marin grense utenfor de kartlagte områdene. Reguleringsområdet ligger under marin grense. Det ble funnet kvikkleire flere steder ved og i ravinene. 3

(1) Reguleringsområde «Engelsrudhagen» (2) (5) (3) (4) Fig. 3: Oversikt kvikkleiresoner, Nannestad kommune (kilde: NVE skredatlas) Undersøkelsene ble utført for å tilfredsstille kravene i forbindelse med vurdering av områdestabilitet ifølge NVEs retningslinjer «Flom og skredfare i arealplaner» samt tilhørende veileder «Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», jfr. ref./3/. Undersøkelsene er et supplement til de i samme område av Løvlien Georåd AS i 2011/12 utførte grunnundersøkelsene og utredningene, jfr. ref./16/. Ved hjelp av sonderinger og jordprøver verifiseres og suppleres Løvliens utredninger i foreliggende rapport. Utførte felt og laboratorieundersøkelser gir godt grunnlag for vurdering av stabiliteten i ravinene og terrenget i og rundt den eksisterende og planlagte bebyggelsen samt prosjektering av stabilitetsforbedrende tiltak som gjør ravinenære arealer tilgjengelig for utbygging. Rapporten omfatter forprosjektering av en delvis oppfylling av ravinene som stabiliseringstiltak og gir anbefalinger for fundamentering for framtidig bebyggelse. 2 Tidligere undersøkelser Det foreligger følgende tidligere utførte undersøkelser som ligger innenfor eller grenser til reguleringsområdet (jf. tegn. V01, V02 og V07): (a) Multiconsult, 2001, vest for og i ravine 2 i forbindelse med bygging av ny VGS, ref./21/ og /22/. (b) Løvlien, 2003, vest for og i ravine 1 i forbindelse med bygging av ny idrettshall, ref./17/ til /19/. (c) NGI, 2003, vest for og i ravine 1 i forbindelse med bygging av ny idrettshall, ref./20/. (d) Løvlien, 2011/12, øst for ravine 2 og 5 i forbindelse med regulering «Engelsrudhagen», ref./16/. (a): Det ble foretatt 28 CPTU, 2 totalsonderinger, 2 poretrykksmålinger og opptak av 3 uforstyrrete prøveserier. I tilhørende geotekniske rapport ble grunnforholdene beskrevet som følger: 0,3 til 0,4m tykt humusholdig lag øverst. Sandlag, delvis siltig, ned til 2 til 4m. Bløt leire derunder, kvikk f.o.m. ca. 10 12m, med enkelte innskutte siltlag. 4

Fjelldybde ca. 45m. Det foreligger dessverre ingen rådata fra CPTU sonderingene. Tolkning av skjærstyrke i jorda fra CPTU data ble foretatt med en lite egnet korrelasjon i forhold til foreliggende masser. Data fra prøveseriene samt tilhørende laboratorieforsøk ble tatt hensyn til i foreliggende rapport. (b): Det ble utført 3 dreietrykksonderinger og 3 CPTU. Grunnforholdene beskrives som følgende: 4 til 6m sand øverst. Meget sensitiv eller kvikk leire derunder. Fjelldybde opp til 60m. Tolkning av skjærstyrke i jorda fra CPTU data ble foretatt med en lite egnet korrelasjon i forhold til foreliggende masser. Undertegnende fikk tilsendt CPTU rådata av Løvlien og har foretatt en mer passende tolkning i foreliggende rapporten. (c): Det ble utført 5 dreietrykksonderinger til stopp mot «antatt fjell», 3 CPTU sonderinger og 2 hydrauliske poretrykksmålinger. Poretrykket ble målt på toppen og bunnen av ravine 1. Grunnforholdene beskrives som følge: 4 til 6m ensgradert sand/ finsand øverst. Bløt, siltig leire derunder ned til fjell samt innskutte lag med sand/silt i varierende mektighet. Antatt fjell på 55 og 58m langs hallens yttervegg. Grunnvannet i toppen av ravinen på ca. 4m under terrenget, og på terrengnivå i bunnen av ravinen (stand: januar 2003). (d): Det ble utført 8 totalsonderinger, 2 CPTU sonderinger samt 1 poretrykksmåling (i to nivåer) og opptak av 1 uforstyrret prøveserie. Borpunktene fordeles på fire steder på platåene rett ved skråningskantene og fire steder på det flate terrenget midt/ øst i reguleringsområdet. Grunnforholdene beskrives som følgende: o 1m humusholdige silt / sand / leiremasser øverst. o 1m leirig silt derunder. o Bløt til middels fast, middels sensitiv leire derunder. o Kvikkleire f.o.m. 10 12m. o Fjelldybde 13m ved pkt. 8, ukjent fjelldybde i ravineområde (>40m). Treaksialforsøkene på jordprøvene viste at prøvene var forstyrret og derfor bare egnet med forbeholdt til tolkning av pålitelige materialparametere. Samtlige CPTU feltdata ligger innenfor kravet ift. nullpunktavvik. Dette gir i utgangspunkt de nødvendige forutsetningene for jordparameter tolkning fra disse. Det viste seg imidlertid at poretrykksdata er upålitelige pga. mangelfull filtermetning av CPTU sonden (sug i de øverste meterne av CPTU poretrykksdata). 3 Krav til utredning 3.1 Pbl, TEK10, NVE I forbindelse med arealplanlegging må det tas hensyn til kravene i Plan og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift til loven (TEK10). Ovennevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplaner» (ref. /3/) som må følges i forbindelse med utredning av flom og skredfare i arealplansaker. Her stilles det krav til 5

geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i kvikkleiresoner (Vedlegg 1 i ref. /3/ : «Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper») og generelt for områder med potensiell fare for bl.a. jordskred (Vedlegg 2 i ref. /3/ : «Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner»). I samtlige grunnundersøkelser ble det funnet kvikkleire og/ eller sprøbruddmaterialer i området rundt ravinene. Kravene i Vedlegg 1 i ref. /3/ må dermed hensyntas. Stabilitetsbetraktninger i forhold til kvikkleireskred er basert på disse regelverkene i foreliggende rapport. Området «Engelsrudhagen» vurderes som verken flom eller skredutsatt mht. terrengforhold, topografi og hydrologiske forhold, jf. ref./22/. Ifølge Vedlegg 2 i ref./3/ skal det i arealplansaker tas høyde for at det ikke planlegges eller bygges i områder som ligger innenfor den såkalte «1000 års grensen» av mulige skredfaresoner. For å avgrense et slikt område må det tas hensyn til både skredsannsynligheten, dvs. utløsende faktorer som f.eks. ekstremnedbør, snøsmelting, menneskelig påvirkning, vanntrykksoppbygging, og utløpslengde av et mulig skred. Ut i fra kapittel 8.4 i ref. /3/ konkluderes det generelt med at sannsynligheten for jordskred i skråninger med helning under 25 30 o er neglisjerbare med tanke på utløpsdistansen og dermed påvirkningen av evt. nedenforliggende bebyggelse. Reguleringsområdet skal utelukket bebygges på platåene ovenfor ravinene. Disse platåene tilsvarer de høyeste terrengnivåene i nærmeste område. Dette betyr at området ikke ligger innenfor et potensielt utløpsområde for jordskred, og kan klareres for dette. 3.2 NS EN 1997 (Norsk standard/ Eurokode) NS EN 1997 1:2004+NA:2008 (ref. /1/) gir generelle regler for prosjektering av geoteknikk/ grunnforhold. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet ved planlegging og utbygging. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter, og ikke basert på sannsynlighetsbetraktninger som nevnt i kapittelet over. Setnings og bæreevnebetraktninger i foreliggende rapport er basert på denne standarden. 4 Grunnundersøkelser 4.1 Omfang De gjennomførte supplerende grunnundersøkelsene i pkt. 9 16 omfatter 7 totalsonderinger, 6 CPTU sonderinger, 3 poretrykksmålinger og opptak av 2 uforstyrete prøveserier, bestående av totalt 5 stk. 75mm stålsylindre med jordprøver. Borpunktene ble målt inn med GPS (jfr. vedlegg 1). Sammen med grunnundersøkelsene som ble foretatt av Løvlien Georåd i 2012 ble det oppnådd en god dekning av området. Det viste seg at det er forholdsvis lite variasjon i forhold til type masser og lagdeling i og rund ravinene slik at de foreliggende opplysningene om grunnforhold kan regnes som representative og tilstrekkelige for å kunne bedømme stabilitetsforholdene i ravinene og det bakenforliggende platået. Følgende undersøkelser ble foretatt i 2012 og 2013: o 8 stk. totalsonderinger o 8 stk. dreietrykksonderinger o 8 stk. CPTU sonderinger o 4 stk. poretrykksmålinger (1 stk. i to nivåer) o 3 prøveserier, bestående av totalt 9 stk. jordprøver fra dybder ml. 3 14m 6

Disse undersøkelsene dekker områdene i og øst for raviner 2 og 5. Tidligere utførte undersøkelser vest for raviner 2 og 5, som beskrevet i kap.2, dekker arealene i vest og viser stort sett de samme grunnforholdene. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene framgår av tegning V01 og V03. Resultatene fra sonderingene framgår av tegning V04 V06, resultatene fra labanalysene på jordprøvene er vist i vedlegg 3 10. 4.2 Kvalitet Jordprøvene ble tatt med 75mm stålsylindere. Dette gir gode forutsetninger for å kunne få mest mulig uforstyrrete, representative jordprøver. Kvaliteten på jordprøvene kan vurderes ved hjelp av volumet av utpresset porevann fra treaksialforsøk og deformasjon på jordprøven fra ødometerforsøk fram til in situ tilstand (p 0 ). Volumtøyning V/V 0 fra treaksialforsøkene fra 15,6m og 15,7m dybde lå mellom 7,6 og 9,1 %, med en overkonsolideringsgrad (OCR) på rundt 1,0. Volumtøyning V/V 0 fra treaksialforsøkene fra 3,6m og 6,4m dybde lå mellom 4 og 4,8 %, med en OCR mellom 4,5 og 7 (fra antatt tidligere terreng). Prøvekvaliteten må iflg. ref./3/ betegnes derfor som «forstyrret», dvs. kvalitetsklasse 2 for samtlige forsøk. Brukbarheten av jordparametertolkning fra labforsøkene er dermed begrenset. Andre klassifiseringsmetoder indikerer imidlertid litt bedre prøvekvalitet: Prøve OCR Treaks Ødom. Prøvekvalitet Kval. Pkt. Dybde [m] [ ] ΔV/V 0 [%] ΔV [cm3] ε a [%] NVE (Ref./3/) SVV (Ref./4/) NGI (Ref./7/) klasse (NVE) 14 15,6 1,0 7,59 17,2 Forstyrret Dårlig Dårlig 2 14 15,7 1,0 9,11 20,8 Forstyrret Dårlig Dårlig 2 14 9,75 1,0 5,7 Forstyrret Dårlig God til bra 2 12 3,6 7,0 3,99 8,5 Forstyrret Akseptabelt 2 12 6,4 4,5 4,82 11,0 Forstyrret Dårlig God til bra 2 Fig. 4: «Kvalitet jordprøver etter ref./3/, /4/, /7/» CPTU sonderingene i pkt. 11 ligger i klasse 1 og 2 for spissmotstandsdata og i klasse 1 for friksjons og poretrykksdatadata. Klassifiseringen gjelder nullpunktsavviket. Poretrykksresponsen er gjennomgående bra, unntatt CPTU i pkt. 15. Skjærstyrketolkningen i de sensitive leirelagene ble utelukket foretatt vha. poretrykksdata (B q >0,8). I de øvre jordlagene hvor poretrykkstallet «Bq» var mindre enn 0,8 ble skjærstyrken tolket vha. spissmotstandsdata. Skjærstyrketolkningen passer dessuten bra med treaksialforsøkene (jfr. vedlegg 11 14). Nedenfor stående tabell gir en oversikt over kvaliteten av CPTU data: Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Kommentar Pkt. Dybdeintervall Spissmotstand Friksjon Poretrykk [m] 11 5,0 20,0 2 1 1 God poretrykksrespons 12 2,5 15,0 2 1 1 Akseptabel poretrykksrespons 13 4,0 30,0 2 1 1 God poretrykksrespons 14 5,6 30,0 1 1 1 Meget god poretrykksrespons 15 5,0 30,0 2 1 1 Dårlig poretrykksrespons 16 0,0 22,0 1 1 1 God poretrykksrespons Fig. 5: «Kvalitet CPTU etter ref./15/» 7

4.3 Grunnforhold Grunnforhold er typisk for områder med marine avsetninger: lag av forvitret leire i de øverste 10m og sensitiv, delvis kvikk leire derunder samt løsmassemektigheten på over 50m. Spesielt med området «Engelsrudhagen» er forholdsvis tykke sand / siltlag like under terrenget og innskutte lag av friksjonsmasser med varierende mektighet. 4.3.1 Ravinetopp/ platå o Tørrskorpeleire/sand /siltlag med 3 5m mektighet. o Bløt forvitret leire, lite til middels sensitiv, til en dybde på 10 12m. Innskutte sand /siltlag med mektighet ml. 0,5 1,5m og varierende hyppighet, sannsynligvis ikke sammenhengende. o I ravineområder kvikkleire, med sensitivitet opp til 200, fra 10 15m under terrenget med mektighet på ca. 10 15m. Leira har lavere sensitivitet («ikke kvikk») i områder lengre øst på platået. Leira derunder er fastere og mindre sensitivt (ned til fjell). o Fjelldybde opp til 60m i ravineområde, grunnere i områder lengre øst (13m ved pkt. 8). 4.3.2 Ravinebunn o Forvitret OC leire med 1 2m mektighet. o Middels faste, lite sensitive (OC )leire til stor dybde. o Fjelldybde ukjent, men >30m iflg. sonderingene i pkt. 12 og 15. 4.4 Grunnvann, overvann Grunnvannsspeilet ble målt i fire punkter til forskjellige tidspunkter. I pkt. 4 (ravinetopp) ble det installert to hydrauliske poretrykksmålere i forskjellige dybder av Løvlien i 2012 (jfr. ref./16/). Her ble det målt tilnærmet hydrostatisk vanntrykk (forskjell på nivåene: 10,4kPa/m). Vanntrykket antas å være (tilnærmet) hydrostatisk i områdene på ravinetoppene og platået øst i reguleringsområdet. I pkt. 12 (ravinebunn) ble det målt et poreovertrykk på 7kPa i 6m dybde. Her ble det målt kun i ett nivå. Målingen ble utført i mai 2013 etter en lang regnværsperiode og snøsmelting og kan derfor anses som en maksverdi. Grunnvannsnivået er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsningen/ snøsmeltingen og etter lange perioder med regn om våren/ høsten. Grunnvannsspeilet bør derfor måles jevnlig for å få et bedre overblikk over de årlige variasjonene i området. Dato måling 4_pore Terreng: 194,6 Spiss: 188,6/182,6 Kote grunnvann [moh] 12_pore Terreng: 176,7 Spiss: 170,7 14_pore Terreng: 193,1 Spiss: 176,6 16_pore Terreng: 194,8 Spiss: 182,8 Kommentar 24.1.12 192,1 Mye snø, minusgrader Tilnærmet hydrostatisk poretrykk 10.5.13 192,5 177,4 187,5 189,8 Mye nedbør i 3, 4 uker før måling Poreovertrykk på ca.7kpa Fig. 6: «Grunnvannsmålinger» Det renner drenasjebekker i bunnen av ravinene. Vannføringen er forholdsvis liten, selv om våren etter lange perioder med mye nedbør (mai 2013). Mesteparten av vannet antas å stamme fra overflateavrenning, samt grunnvann fra drenerende lag, jfr. ref./22/. 8

I forbindelse med bekkelukking ved delvis gjenfylling av ravinene må det tas høyde for økt avrenning fra planlagt bebyggelse når bekkene legges i rør og kulverten dimensjoneres. Her skal det tas hensyn til vannmengder ifølge flomberegning fra ref./22/. 5 Topografi og skredfareområder Reguleringsområdet er overveiende preget av platåer som ligger på koter ca. 193 195 i øst ved ravinene og koter 195 199 midterst i området og i vest, stigende vestover. Det omkringliggende, til reguleringsområdet tilgrensende terrenget er jevnt og flat og ligger på omtrent samme nivå. I vest/ sørvest og delvis i sør i reguleringsområdet fremstår terrenget som sterkt ravinert. Sideskråningene heller med opp til 1:2 (ca. 27 o ), med en høydeforskjell på opp til 17m. Bunnen på ravinene faller svakt med ca. 1 2 o mot sør sørvest og ligger mellom kote188 (i nord) og 177 i sør. Samtlige deler av området ligger dermed under marin grense som ligger på omlag kote200 i nord på Romerike. Topografien i ravineområdet, dvs. terrenghelning > 1:15 og høydeforskjeller i ravinen på >10m har skapt forutsetningene for omdanning av de marine leiravsetninger til kvikkleire. De bratte, høye ravineskråningene samt erfaringsverdier for fasthet i bløte marine leire tilsier at terrengstabiliteten er labil. Dette bekreftes av ref./16/. Bakenforliggende arealer, som delvis er bebygd i vest og reguleringsarealer i øst, er erfaringsmessig utsatt for potensielle bakovergripende (retrogressive) kvikkleireskred. Statistisk sett kan arealer opp til 15 x H (H=skråningshøyde) fra skrånings (ravine)bunnen påvirkes av et slikt skred (jfr. ref./24/ og fig.7). Slike faresoner i reguleringsområdet ble merket i ref./16/. Ravine H Mulig skredutsatt areal 15 x H Fig.7: «Forklaring «15xH prinsippet» 6 Krav til sikkerhet 6.1 Generelt Krav til sikkerhet i kvikkleireområder framkommer av ref./3/. For å kunne definere sikkerhetskrav må tiltakskategori og faregradsklasse for området bestemmes. Sikkerhetskrav innebærer også kontrollkrav i forhold til prosjektklasse som definert i ref./1/. 6.2 Tiltakskategori Tiltakskategorien fastsettes etter ref./3/. Foreliggende reguleringssak tilhører tiltakskategori K3 pga. utbyggingen innebærer tilflytting av mennesker til området. 9

6.3 Faregradklasse Faregradsevalueringen, dvs. evaluering av skredsannsynlighet, av området utføres etter prosedyren i ref./24/, kap.5. Evalueringssystemet for kvikkleiresoner fremkommer av fig.8. Poengene for hver faktor settes sammen av produktet av «vekttall» og «score». Til slutt summeres poengene for hver faktor og en ende opp med en poengsum. Poengsummen bestemmer tildelingen av faregradsklassen som vist i fig.10. Fig.8: «Evaluering av faregrad etter ref./24/» Engelsrudhagen Faktorer Vekttall Score Poeng (vekttall x score) Tidligere skredaktivitet 1 1 1 Skråningshøyde, meter 2 1 2 Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) 2 3 6 Poreover / undertrykk 3 1 3 Kvikkleiremektighet 2 3 6 Sensitivitet 1 3 3 Erosjon 3 1 3 Inngrep: forbedring/forverring 3/ 3 0 0 SUM 24 Fig.9: «Faregradsevaluering Engelsrudhagen» Poengsum 0 til 17 18 til 25 26 til 51 Faregradklasse Lav Middels høy Fig.10: «Inndeling i tre faregradklasser» Ifølge fig.10 tilordnes ravineområdene i reguleringsområde «Engelsrudhagen» samt bakenforliggende, potensiell skredutsatte arealer (jfr. kap.5) faregradsklasse «middels» (dvs. middels sannsynlighet at et skred inntreffer). 6.4 Sikkerhetskrav og kontroll Reguleringsområde «Engelsrudhagen» ligger i tiltakskategori K3. Dagens situasjon for terreng og områdestabilitet tilsier at sannsynligheten at et skred inntreffer er «middels» (faregradklasse). 10

Ifølge tabell 3.1 i Vedlegg 1 i ref./3/ må sikkerheten i forhold til terrengstabiliteten fra stabilitetsanalysen tilsvare en materialfaktor på γm 1,4 eller det må utføres stabilitetsforbedrende tiltak som oppnår en vesentlig forbedring av sikkerhetsnivået. Tallverdier på denne forbedringen fremkommer av fig.3.1 i Vedlegg 1 i ref./3/ og tilsvarer da en maksimal økning av sikkerhetsfaktoren på 15 %, i tilfelle stabilitetsanalysen viser en materialfaktor på γm = 1,0. Oven nevnte tabell 3.1 tilsier dessuten av prosjektet faller under pålitelighetsklasse 3 iht. NS EN 1990. Dette innebærer at det må utføres skjerpet kontroll, dvs. utvidet og uavhengig kontroll (3. partskontroll) på prosjekteringen og geotekniske rapporter (jfr. vedlegg 20). 7 Jordparametere 7.1 Generelt Fra 2011/12 undersøkelsene tolket og vurderte Løvlien effektive og udrenerte skjærstyrkeparametere for sand/tørrskorpen og leira på grunnlag av CPTU, dreietrykksonderinger og rutine og spesial laboratorieforsøk på jordprøver som ble tatt i pkt. 4, jfr. ref./16/. Multiconsult tolket både skjærstyrke og setningsparametere for sand og leire i 2001 undersøkelsene, jfr. ref./21/ og /22/. Grunnlaget var CPTU og rutine og spesial laboratorieforsøk på jordprøver som ble tatt i tre punkter rundt VGS (jfr. tegning V01). Både Multiconsult og Løvlien brukte 54mm plastsylindere ved prøvetaking. Erfaringsmessig fører dette til en høy grad av prøveforstyrrelse og lavere skjærstyrkeparametere, særlig i sensitive leire. I de i 2013 av ØRP utførte undersøkelsene ble det brukt 74mm stålsylindre som er en mer skånsom prøvetakingsmetode. Det viste seg at de udrenerte styrkeparameterne avviker en del fra det som var grunnlaget for stabilitetsberegningene i Løvliens 2012 rapport. Parameterne som brukes i foreliggende rapport vurderes til å være mer pålitelig da disse ble bestemt på grunnlag av flere feltforsøk og kvalitativt mer høyverdige jordprøve, selv om prøvekvaliteten ikke er tilfredsstillende. Parametertolkningen fra felt og laboratorieforsøk viser relativ god overenstemmelse. CPTU data ble prosessert og tolket vha. regnearket «CPTU_v7.1», utviklet av Vegdirektoratet, jf. ref. /14/. 7.2 Styrkeparametere 7.2.1 Effektive parametere Sand /tørrskorpelag samt forvitringslaget i toppen blir modellert som friksjonsmateriale etter anbefalingen i ref./3/. Statens vegvesen anbefaler ϕ=30 o, a=0kpa på strekksiden og a 35kPa på trykksiden, jfr. ref./4/. Friksjonsvinkel fra CPTU data ble tolket vha. iterasjon mellom teoretisk og målt spissmotstandstall N m (N m, teoretisk fra bæreevnebetraktning). I dette anslaget ble plastifiseringsvinkel β anslått til tanβ=(2/3) tanϕ (A. Stordal 2006). Det ble i tillegg brukt diagrammene etter Sandven, Senneset og Janbu (1988) hvor plastifiseringsvinkel β ble variert. Tolket friksjonsvinkelen fra treaksialforsøket på prøvene fra pkt. 14 og 12 viste seg å stemme best med β= 15 o. 11

På grunnlag av dette ble det valgt følgende effektive skjærstyrkeprofil, jfr. vedlegg (design profiler): o o o Ravinetopp/ platå: Sandlag: Ravinebunn: 0m 9m: ϕ=30 o, a=0kpa sand/tørrskorpe, forvitringslaget 9m fjell: ϕ=24 o, a=0kpa sensi v leire/ kvikkleire Forskj. dybder, hovedsakelig tynne lag ml. 6 12m: ϕ=33 o, a=0kpa 0m 8m: ϕ=32 o, a=8kpa OC leire 8m fjell: ϕ=31 o, a=8kpa OC leire Høyere verdier i ravinebunnen skyldes høyere overkonsolideringsgrad/ dilatanseffekt. 7.2.2 Udrenerte parametere Udrenert skjærstyrke i leirelaget blir vurdert ved hjelp av CPTU data, enaksial / konus og treaksialforsøkene. Det ble da også tatt hensyn til treaksialforsøk fra tidligere utredninger fra Løvlien og Multiconsult. Skjærstyrke fra treaksialforsøkene passer brukbart i skjærstyrkeprofilene fra CPTUtolkning (jf. vedlegg 11 14). Skjærstyrketolkning ble foretatt vha. NGI metoden, ref. /5/ og Bq basert etter ref. /8/. Dessuten ble det foretatt en SHANSEP analyse på grunnlag av det antatte tidligere terrenget på 193moh, jfr. ref./6/. Dette ga det følgende generelle aktive skjærstyrkeprofilet: s ua =0,28*p 0 *OCR 0,60 (1) Denne korrelasjonen stemmer godt overens med erfaringsverdier for norsk, høy sensitiv leire og passer bra med tolket skjærstyrke fra CPTU data i pkt. 12 og15, jfr. ref./5/. En samlet vurdering av felt og labforsøk førte til følgende udrenert aktiv skjærstyrkeprofil: o o Ravinetopp/ platå: Ravinebunn: 0m 10m: friksjonsmasser, effektive parametere brukes 10m fjell: s ua =0,28*p 0 høy sensitive leire/ kvikkleire (2) 0m fjell: s ua =0,40*p 0 OC leire (3) For mellomliggende områder ble (1) brukt for å tilpasse skjærstyrken. Pga. prøveforstyrrelse i prøvene fra pkt. 12 viser trekasialforsøkene ingen peak før brudd, hverken for det aktive eller passive forsøket. Kravet om hensyn til tøyningskompabilitet i den utnyttbare skjærstyrken kan derfor ikke direkte utledes fra foreliggende treaksialforsøkene. Anisotropiforholdet ble etter ref./25/ og målte Ip verdier fra aktuelle og tidligere undersøkelser, bestemt til: s up /s ua =0,33 (4) s ud /s ua =0,63 (5) Pga. at det ble lagt vekt på CPTU blokkprøvekorrelasjoner ved tolkning av udrenert skjærstyrke, ble den aktive, udrenerte skjærstyrken «s ua» redusert med 15 % i c profilene i stabilitetsberegningene, jfr. ref./3/, kap.6.1. Dette for å ta høyde for sprøbruddeffekten. 12

7.3 Setningsparametere Setningsparametere for de stedlige leirmassene ble vurdert ved hjelp av ødometerforsøk. Forkonsolideringstrykket fra ødometerforsøket på leireprøven fra pkt. 14 viser god overenstemmelse med antatt tidligere terreng. Modultall m [ ] Kompresjonsmodul (2) M 0 [MPa] Kons.koeffisient (2) C v,nc [m 2 /år] Tørrskorpe/ sand/ forvitret Ikke relevant leire (1) Sand: 20 40 Sensitiv leire 20 4 11 (1) Erfaringsverdier (2) opp til p 0 =ca. 150kPa, verdier for M og C v tilpasses for evt. høyere spenninger Fig. 11: «Setningsparametere» 8 Stabilitetsforhold 8.1 Generelt Ifølge ref./3/, kap.6.2, skal stabilitetsberegningene dekke Dagens tilstand, med drenert aϕ analyse Udrenert tilstand, med udrenert s u analyse Tørrskorpelaget og forvitringssonen skal da i begge tilfeller modelleres som aϕ materiale. Beregningene ble utført med programmet «Beast 2003» i Geosuite Stability som er basert på grenselikevektsmetoden, jfr. ref./9/. Det ble lagt inn et 1,5m tykt sandlag fra 9,0 10,5m i alle beregningene for å ta høyde for de tynne lagene av friksjonsmasser som forekommer i forskjellige dybder mellom ca. 6 14m. Stabilitetsanalysen omfatter både en beregning av ravinene i dagens naturlige tilstand, samt beregning av nødvendig oppfyllingshøyde for å imøtekomme kravene i ref./3/, og kap.6.4. 8.2 Lastantakelser Det ble ikke tatt med trafikk / terrenglaster i stabilitetsberegningene. Arealene i relevant avstand til ravinene er per dags dato ubebygd og ikke trafikkert. Idrettshallen vest for ravine 1 og Nannestad VGS mellom ravine 1 og 2.1 ligger i 20 30m avstand fra skråningskantene ved begynnelsen/ midten av ravinene. Med en antatt lastspredning fra uk fundamentene på 45 o blir det da ingen spenningsendring i de kritiske glideflatene fra fundamentlastene. De kritiske glideflatene starter maksimalt 10 15m bak skråningskanten (jfr. tegn. V09 V12). Reguleringsplanen viser småhusbebyggelse på arealene som grenser til ravinene. Når en avstand på byggegrensen fra skråningskanten på 10 15m overholdes, blir det ingen relevante laster fra planlagt bebyggelse i forhold til terrengstabiliteten i ravinene. Terrenglast fra småhusbebyggelse er dessuten som oftest neglisjerbart lite (pga. tilnærmet kompensert fundamentering). 13

8.3 Sikkerhet under γm = 1,0 I 2012 beregnet Løvlien terrengstabilitet i syv profiler A til G. Stabiliteten viste seg å ligge, delvis langt under γm = 1,0. I Løvliens rapport ble fastheten i kvikkleira generelt økt med 17kPa for å oppnå en beregnet sikkerhet på minst 1,0. I foreliggende rapport ble fasthetsparametere og lagdeling revurdert og basert på flere undersøkelser. Likevel la beregnet sikkerhet på de høyeste, bratteste skråningene delvis fortsatt et godt stykke under 1,0. Vi mener at beregnet materialfaktor <1,0 her i hovedsak skyldes romlige effekter som ikke fanges opp av de utførte 2 dimensjonale beregningene. F.eks. i ravine 3 var forskjellen for beregnet sikkerhet mellom det «verste» profilet og et profil 100m unna på 40 %. Når en skråningen av begrenset utstrekning viser store variasjoner i skråningshøyden, er 2D stabiliteten i det høyeste, bratteste snittet ikke representativt for helheten. Stabiliteten med hensyn til de romlige forholdene (3D) ligger imellom de bratteste snittene i enden og stabiliteten i begynnelsen av ravinen hvor skråningshøyden er lavere. Derfor mener vi at de valgte fasthetsparameterne samt lagdeling representerer in situ forholdene på en akseptabel måte og at det heller skal tas høyde for disse 3Deffekter når det utføres representative stabilitetsberegninger. Hvis nødvendig ble det derfor tatt med en 3D effekt i beregningene som ble økt inntil beregningene av sikkerhet/ materialfaktor av de naturlige skråningene lå rundt 1,0. Dette ble oppnådd ved å begrense skredbredden, dvs. det ble tatt med en sidefriksjonseffekt for et begrenset utglidningslegeme, jfr. ref./9/. Virkningen av rotsystemet fra vegetasjonen i skråningene la seg ikke fange opp av konvensjonelle stabilitetsberegninger men har likevel en stabilitetsøkende virkning som ikke er tatt med her. Vi stiller dessuten spørsmålstegn bak kravet i ref./3/ i forhold til 15 % reduksjon av aktiv skjærstyrke som tolkes fra CPTU blokkprøvekorrelasjoner i dette prosjektet. Samtlige 54 og 74mm treaksialforsøk på jordprøver viser udrenert skjærstyrke som stemmer til dels veldig godt med CPTUblokkprøvekorrelasjonene uten 15 % reduksjon, og dette til tross for den rel. høye prøveforstyrrelsesgraden som vanligvis gir lavere styrkeverdier enn det foreligger in situ. 8.4 Stabilitetsberegningene I beregningen av dagens drenert tilstand ble det i ravinebunnen brukt (redusert) friksjonsvinkel for OC leire på ϕ=28 o, samt a=0kpa. Styrkeparameterne fra OC leira i ravinebunnen ble brukt pga. at de kritiske glideflatene går gjennom dette laget kun i nederste del av skråningen (jfr. tegn. V09 V12). Stabiliteten i alle ravinefelt ble beregnet for både dagens tilstand (drenert aϕ analyse) og udrenert tilstand (s u analyse) ved hjelp av ref. /9/. Profiler og resultater fra noen stabilitetsberegninger vises på tegninger V09 V12. Resterende stabilitetsberegninger kan vises frem av undertegnende på forespørsel. Oppfyllingen kommer til å foregå suksessivt over et forholdsvis langt tidsrom slik at poreovertrykket vil bli minimalt etter avsluttet oppfylling. Udrenerte stabilitetsberegninger på effektivspenningsbasis og tilsvarende (her tilnærmet hydrostatisk) poretrykk gir høyere sikkerhet i slike tilfeller enn udrenerte beregninger på totalspenningsbasis. Sikkerheten for begge tilnærminger oppfyller kravene i ref./3/ (jfr. fig.12). Pga. tøyningskompabilitets prinsippet bør skjærstyrken langs en potensiell glideflate varieres i totalspenningsanalyser. Her brukes vanligvis ADP metoden. Følgende forholdet mellom aktiv, direkte og passiv skjærstyrke ble valgt i stabilitetsberegningene: 14

Ravine s ud =0,63*s ua (4) s up =0,33*s ua (5) Profil 1 75 175 225 2 125 225 325 Faktor 3D Sidefriksjon 0,00 0,04 0,06 0,01 0,03 0,07 Beregnet sikkerhet/ materialfaktor på naturlig terreng Dagens tilstand, drenert aϕ analyse Udrenert tilstand, s u analyse 1,22 1,00 1,11 0,97 1,11 0,97 1,44 1,07 0,95 1,00 0,97 0,98 2.1 75 0,02 1,38 0,99 3 25 125 0,01 0,07 1,29 1,05 1,00 0,99 4 125 225 275 0,00 0,01 0,08 1,35 1,30 1,03 0,98 0,99 1,00 5 25 125 0,00 0,07 1,31 1,08 1,00 0,98 6 50 100 0,02 0,03 1,05 1,15 1,00 0,98 Fig. 12: «Oversikt sikkerhet fra stabilitetsberegningene for naturlig terreng» Det ble lagt opp til 15 % forbedring av sikkerheten for samtlige profiler. Nedenfor stående tabell viser nødvendige fyllingshøyder for å oppnå NVEs 15 % forbedringskravet: Ravine Profil Nødvendig fyllingshøyde for 15 % forbedring Beregnet sikkerhet/ materialfaktor (s u analyse) 1 75 175 225 1,5m 3,5m 3,0m 1,26 1,17 1,22 2 125 225 325 1,0m 3,0m 4,0m 1,15 1,18 1,22 2.1 75 2,0m 1,23 3 25 125 1,0m 3,0m 1,18 1,17 4 125 225 275 1,0m 2,0m 2,0m 1,21 1,18 1,17 5 25 125 1,5m 4,0m 1,16 1,18 6 50 100 1,0m 2,0m 1,22 1,16 Fig. 13: «Oversikt sikkerhet og oppfyllingshøyder fra stabilitetsberegningene for 15 % forbedring» 15

9 Fundamenteringsforhold 9.1 Generelt Overkonsolideringstrykket ifølge laboratorieanalyser på prøveserie i pkt. 14 (terrengkote193) og antatt tidligere (erodert) terrengnivå oppe på platået øst for ravinene, med terrengkoter på maks rundt 199moh, ligger på ca. 0 50kPa. Ved tegn til humusholdig jordmasser (andel > 2 %) på fundamenteringsnivået skal disse fjernes. Grunnvannet antas å stige opp til 2m under terrengoverflaten i de lavest liggende delene av reguleringsområdet utenfor ravinene. Her bør eventuelle kjelleretasjer bygges vanntett. 9.2 Setninger Leira under tørrskorpe/ sandlaget vil oppføre seg tilnærmet normalkonsolidert ved belastning fra fundamentering av byggverk. Leirmassene er i tillegg forholdsvis bløte og må derfor generelt betegnes som setningsømfintlig. Kjeller / fundamenteringsdybder for småhus og blokkbebyggelse opp til 3 4 etasjer på 2 3m under terrenget anses likevel som uproblematisk pga. at det øverste jordlaget består av forholdsvis faste tørrskorpe sandmasser, forutsatt tilnærmet kompensert fundamentering. Ved dypere fundamenteringer og høyere/ tyngre byggverk bør fundamenteringsforholdene utredes lokalt. For å framskynde setningsforløpet kan det ved behov også legges ut forbelastningsfyllinger. Eventuell beliggenhet og fyllingshøyder må avklares med geotekniker. 9.3 Bæreevne Grunnens bæreevne er avhengig av følgende faktorer: Grunnens styrkeparametere og lastrespons Størrelsen på evt. momenter og horisontalkrefter på fundamentet Fundamentbredde Pga. at lastene blir påført gradvis under byggingen ble bæreevnen vurdert på grunnlag av drenert lastrespons i grunnen. Momenter og horisontallaster på fundamentene antas å være neglisjerbart i forhold til størrelsen på vertikallastene. Det ble brukt materialfaktor på γ M =1,25 etter ref. /1/ (tabell A.4, Sett «M2») på grunnens karakteristiske friksjonsvinkel tanϕ k. Følgende formell fra ref. /4/, kap.6.2, ble brukt for beregning av midlere vertikale bæreevne: σ v = N q *(p +a)+1/2*n γ *γ under *B 0 N u *Δu b a (6) der: p = γ over *z = vertikalt effektivt overlagringstrykk ved uk såle, hvor γ over = effektiv tyngdetetthet av massene over sålenivå [kpa], og z = dybde uk såle under terreng γ under = midlere effektiv tyngdetetthet under såle i dybde inntil 1,5 ganger B 0 [kn/m3] Δu b = udrenert poreovertrykk mot u.k. såle pga. kortvarig tilleggslast P vu [kpa] B 0 = effektiv fundamentbredde [m] 16

a = attraksjon i jordmassene [kpa] N q, N γ, N u = bæreevnefaktorer som bestemmes vha. diagrammer i avhengighet av friksjonsvinkelen ϕ i jordmassene og ruheten under fundamentsålen [ ] Parametere fra grunnundersøkelsene: a=0 kpa γ under = 9 kn/m 3 (grunnvann antatt lavere enn 3m under terrengnivå) γ over = 19 kn/m 3 Tørrskorpe/ sand: ϕ k = 30 o (tanϕ dim = tanϕ kar / γ M =0,462) Leire: ϕ k = 24 o (tanϕ dim = tanϕ kar / γ M =0,356) Δu b = 0 kpa Bæreevnefaktorer etter ref./4/ (ruhet r b = 0 pga. antatt horisontallast F h = 0): N faktor Tørrskorpe/ sand Leire N q 10,3 6,1 N γ 8,8 4,3 N u 3,8 2,9 Fig. 14: «N faktorer i bæreevne beregningen etter ref./4/» Dette gir følgende formell for den midlere vertikale bæreevnen under fundamentsålen: Fundament, (1,5*B)+z <2,0m: σ v = 10,3*(z*19) + 83,6*B 0 (7) Fundament, (1,5*B)+z >2,0m: σ v = 6,1*(z*19) + 19,4*B 0 (8) Case Fundamentdybde z Effektiv fundamentbredde B 0 0,5m 1,0m 1,5m 8,0m/plate (7) 0,5m 140kPa 180kPa 223kPa 767kPa (7) 1,0m 238kPa 279kPa 321kPa 865kPa (8) 3,0m (kjeller) 357kPa 367kPa 377kPa 503kPa Fig. 15: «Oversikt beregningseksempler for bæreevne for forskjellige fundamentbredder og fundamenteringsdybder» Formelen for midlere bæreevnen er basert på effektivspenningsbetraktninger og påvirkes derfor ikke av fundamentlengden i noe nevneverdig grad (merk: bredde < lengde). Det er forutsatt flatt terreng. Ved hellende terreng ved fundamenteringsnivået blir bæreevnen noe mindre. Dette må tas høyde for ved detaljprosjekteringen. 10 Oppfyllingsplan 10.1 Generelt Oppfyllingsplanen er basert på detaljerte stabilitetsberegninger i to til tre profiler per ravine. Oppfyllingshøydene mellom de beregnete profilene ble lineært interpolert. De oppfylte arealene i ravinene er ikke tenkt bebygd. Derfor spiller aspekter i forhold til geoteknisk kvaliteten på fyllmassene en mindre viktig rolle. Likevel skal komprimeringskrav etter ref./11/ overholdes. Som fyllmasser kan det brukes alle slags ikke forurensete masser: 17

Sorterte rivemasser (betong, stein/ teglstein) Sprengstein Stein, grus og sandmasser (Tørrskorpe)leire med vanninnhold 30% Brukes leirefylling, må det legges et lag på minst 0,2m med drenerende masser for hver 2m leirefylling. Det drenerende laget skal bestå av masser i telefarlighetsklasse T2 eller bedre. Laget skal ha forbindelse med pukkstrengen på bunnen av fyllingen slik at drensvannet ledes bort (f.eks. sandsøyler hver 5m eller grøft). Dette er beskrevet i ref./11/. Ved mistanke om forurensete masser skal krav fra ref. /13/ overholdes. Evt. matjordlagringsplasser kan anlegges mellom og rundt ravinene. Av stabilitetshensyn må det overholdes en avstand mellom lagringsplassene og ravinekanten på minst 10m. Maks høyde på evt. matjordlager 2m. 10.2 Fyllvolum og høyder Totalt fyllmassebehov er på omtrent 22000m 3. Etterfølgende tabell viser overslagsmessig beregnete fyllingsmengder for hver ravine (jfr. også tegning V07): Ravine Fyllhøyder Fyllvolum [m 3 ] 1 1 3m 5300 2 1 4m 6500 2.1 1 2m 400 3 1 2m 1400 4 1 2m 2500 5 2 4m 3600 6 1 2m 1600 Fig. 16: «Fyllmassebehov» 10.3 Fyllingsoppbygging 10.3.1 Vertikal fyllingsoppbygging Etter fjerning av matjord skal det legges en kulvert i bunn av fyllingen. Kulverten skal legges på en gruspute på minst 25cm tykkelse og omfylles minst 25cm med drenerende sand eller grusmasser. Det skal brukes separasjonsduk mellom omfyllingsmassene og stedlige masser/ oppfyllingsmasser. Fyllingsoppbygging skal gjennomføres lagvis. Lagene skal komprimeres med egnet utstyr. Komprimeringsutstyr og lagtykkelse er avhengig av type fyllmasser som brukes. Anvisninger i ref./11/ og /12/ skal følges. Etter avsluttet fylling skal fyllingen dekkes med matjord. 18

10.3.2 Horisontal fyllingsoppbygging Massene skal legges ut fra laveste terrengnivå oppover, dvs. for ravine 1, 2, 3, 5 i retning sør nord, ravine 4 og 6 i retning vest øst. Dette for å forbedre terrengstabiliteten hele veien under oppbygging av fyllingen. Massene skal tippes fra fyllingsnivået. Det skal ikke tippes fra skråningstoppen nedover. Massene skal legges ut et lag om gangen. 10.3.3 Fyllingsavslutning Maks helning i endene av oppfyllingene, avhengig av type fyllmasser, er vist i tabell nedenfor. Materialer Største skråningshelning Stein 1:1,25 (evt. brattere ved lagvis utlegging) Grus 1:1,5 Sand 1:1,5 Finsand/ silt 1:2 Leire 1:2 til 1:4 (avhengig av fyllingshøyde, jf. ref./11/) Fig. 17 (fra ref. /11/): «Helningskrav lengde / tverrprofil» 11 Videre geoteknisk bistand Fyllingsarbeidene må følges opp og kontrolleres av en person med dokumentert geoteknisk kompetanse. Ved gravinger av grøfter og grop >2,5m må sikringer/ avstivninger prosjekteres og kontrolleres. Konstruksjoner i grunnen som støttemurer, kjellervegger og sikring av byggegrop og grøfter må beregnes og prosjekteres i forhold til jord og vanntrykk. Marco Wendt 19

12 Referanser /1/ NS EN 1997 1:2004+NA:2008. /2/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: TEK 10 (2011). /3/ NVE, Retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner (2011), inkl. Vedlegg 1 og 2. /4/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok 016 «Geoteknikk i vegbygging» (2010). /5/ K.Karlsrud et. al, Publikasjon: «CPTU correlations for clays» (Osaka, 2005). /6/ C.Ladd et. al, Publikasjon: «Recommended practice for soft ground site characterization: Arthur Casagrande Lecture» (2003). /7/ T.Lunne et. al, Publikasjon: «Sample disturbance effects in soft low plastic norwegian clay» (Rio de Janeiro,1997). /8/ R.Sandven, Spread sheet software for advanced interpretation of CPTU: «CPTU EXTRA» (User manual 2007). /9/ Vianova GeoSuite AB 2009, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox R18.1. /11/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok 274 «Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger» (2012). /12/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok 018 «Vegbygging» (2011 + NA rundskriv 2012/09). /13/ FOR 2004 06 01 nr. 931: «Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Del 1, kapittel 2» (2004). /14/ Statens vegvesen, Excel spread sheet: «CPTU_v7.1» (2012). /15/ Norsk Geoteknisk Forening, Veileder: «Veiledning for utførelse av trykksondering» (1982/ ref.nr.3: 2010). /16/ Løvlien Georåd AS, geoteknisk rapport 11 239 nr. 1, rev.1: «Engelsrudhagen, Nannestad, grunnundersøkelser, stabilitetsvurderinger» (2012) /17/ Løvlien Georåd AS, geoteknisk rapport nr. 03 49: «Nannestad Idrettshall, kontroll av stabilitet, bæreevne, setninger» (2003) /18/ Løvlien Georåd AS, geoteknisk rapport: «Nannestad Idrettshall, supplerende grunnundersøkelser» (2003) /19/ Løvlien Georåd AS, geoteknisk rapport: «Idrettsanlegg, Nannestad, supplerende grunnundersøkelser, stabilitetsvurderinger ved fotballbaner» (2004) /20/ NGI, geoteknisk rapport nr. 20021646 1: «Flerbrukshall Nannestad, grunnundersøkelser» (2003) /21/ Multiconsult, geoteknisk rapport nr. 101708 1: «Nannestad videregående skole, grunnundersøkelser/ datarapport» (2001) /22/ Multiconsult, geoteknisk rapport nr. 101630 1: «Nannestad videregående skole, geotekniske forhold, forprosjekt» (2001) /23/ Asplan Viak, hydrologisk rapport nr. 532490: «KU hydrologi Engelsrudhagen Vurdering av hydrologi ved nytt planlagt boligområdet» (2013) /24/ NGI, rapport nr. 20001008 2, rev.3: «Program for økt sikkerhet mot leirskred» (2008) /25/ NGI, veiledning/ intern rapport nr. 52116 1, rev.1: «Bestemmelse og anvendelse av styrkeparametere» (1992) 20

13 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V01: Oversikt grunnundersøkelser 2001 til 2013 Tegning V02: Dekning grunnundersøkelser Tegning V03: Oversikt supplerende grunnundersøkelser 2013 Tegning V04: Sonderingsprofiler 2013, pkt. 9 11 Tegning V05: Sonderingsprofiler 2013, pkt. 12 16 Tegning V06: Sonderingsprofiler Løvlien 2012 TegningV07: Terrengoppfylling ravine 1 6 TegningV08: Terrengoppfylling ravine 2, lengde og tverrprofiler TegningV09: Ravine 2, profil 325 Stabilitetsberegning naturlig terreng TegningV10: Ravine 2, profil 325 Stabilitetsberegning oppfylling TegningV11: Ravine 4, profil 275 Stabilitetsberegning naturlig terreng TegningV12: Ravine 4, profil 275 Stabilitetsberegning oppfylling Vedlegg 1: Koordinatliste sonderinger 2013 Vedlegg 2: SHANSEP tilpasning ravine 2, profil 325 Vedlegg 3: Ødometerforsøk, jordprøve pkt. 14 Vedlegg 4: Treaksialforsøk, jordprøve pkt. 12, 6,4m Vedlegg 5: Treaksialforsøk, jordprøve pkt. 12, 3,6m Vedlegg 6: Treaksialforsøk, jordprøve pkt. 14, 15,7m Vedlegg 7: Treaksialforsøk, jordprøve pkt. 14, 15,6m Vedlegg 8: Korngradering, jordprøve pkt. 12 og 14 Vedlegg 9: Rutineundersøkelser, jordprøve pkt. 12 Vedlegg 10: Rutineundersøkelser, jordprøve pkt. 14 Vedlegg 11: Tolkning CPTU pkt. 12, friksjonsvinkel Vedlegg 12: Tolkning CPTU pkt. 12, udrenert skjærstyrke Vedlegg 13: Tolkning CPTU pkt. 14, friksjonsvinkel Vedlegg 14: Tolkning CPTU pkt. 14, udrenert skjærstyrke Vedlegg 15: Design friksjonsvinkel ravinebunn Vedlegg 16: Design udrenert skjærstyrke ravinebunn Vedlegg 17: Design friksjonsvinkel ravinetopp Vedlegg 18: Design udrenert skjærstyrke ravinetopp Vedlegg 19: Tegneforklaring Vedlegg 20: Skjema kontroll og prosjektklasse Vedlegg 21: Kontrollnotat for utvidet kontroll 21

f V09

V10

f O:\85911b\10. Undersøkelser planfase\grunnundersøkelser\supplerende undersøkelser 2013 V11

O:\85911b\10. Undersøkelser planfase\grunnundersøkelser\supplerende undersøkelser 2013 V12

Koordinater EUREF 89 sone 32 Borpunkt Y X Z 12 6677208.829 612013.418 181.497 12_pore 6677209.623 612012.071 181.592 11 6677250.818 612100.515 193.133 14 6677394.234 612080.659 191.275 14_pore 6677395.617 612081.348 191.675 15 6677385.609 612041.264 181.660 13 6677540.121 612135.264 194.356 9 6677672.959 612168.792 189.851 10 6677627.348 612308.277 195.786 16_pore 6677219.959 612586.840 194.870 16 6677226.102 612586.574 194.762

Prosjekt: 859.11b Sted Engelsrudhagen Kommune Nannestad Profil Ravine 2, 325 SHANSEP - manuelt Erfaringsverdier til orientering: γ 19,00 kn/m3 Jordart S m Sensitive marine OC leire (Ip<30%, IL>1,5) 0,20 1,00 Kote topp skråning 193,00 m.o.h. Silt, leirig silt, sitlig/ leirig finsand 0,25 0,80 GV kote 191,00 m.o.h. NGI-SHANSEP (OBS! SuA-tolkning!) Poretrykk/m 10,00 kpa/m Jordart α β Sensitive OC/ NC leire 0,28 0,60 Kote u [kpa] p0' [kpa] sua [kpa] Middels/ lav sensitive OC/ NC leire 0,32 0,90 182,00 90,00 119,00 37,00 Norske leire 0,30 0,85 180,00 110,00 137,00 41,36 178,00 130,00 155,00 46,40 176,00 150,00 173,00 51,44 174,00 170,00 191,00 56,48 172,00 190,00 209,00 61,52 170,00 210,00 227,00 66,56 168,00 230,00 245,00 71,60 166,00 250,00 263,00 76,64 164,00 270,00 281,00 81,68 162,00 290,00 299,00 86,72 Kote midt skråning 186,00 m.o.h. GV kote midt skråning 185,00 m.o.h. Poretrykk/m 10,00 kpa/m β 0,60 Ladd-SHANSEP (OBS! SuD-tolkning!) Kote u [kpa] p0' før [kpa] p0' etter [kpa] OCR sua, før [kpa] α sua, etter [kpa] 182,00 30,00 119,00 46 2,59 37,00 0,31 25,30 180,00 50,00 137,00 64 2,14 41,36 0,30 30,50 178,00 70,00 155,00 82 1,89 46,40 0,30 35,97 176,00 90,00 173,00 100 1,73 51,44 0,30 41,31 174,00 110,00 191,00 118 1,62 56,48 0,30 46,58 172,00 130,00 209,00 136 1,54 61,52 0,29 51,81 170,00 150,00 227,00 154 1,47 66,56 0,29 56,99 168,00 170,00 245,00 172 1,42 71,60 0,29 62,15 166,00 190,00 263,00 190 1,38 76,64 0,29 67,29 164,00 210,00 281,00 208 1,35 81,68 0,29 72,42 162,00 230,00 299,00 226 1,32 86,72 0,29 77,53 185,00 180,00 175,00 170,00 165,00 160,00 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 185,00 180,00 175,00 170,00 165,00 Design sua [kpa], topp skråning Design sua [kpa], topp skråning Design sua [kpa], midt skråning Design sua [kpa], bunn skråning 160,00 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00

SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A PR. 12 3,3m LEIRE X X B PR. 12 6,4m LEIRE X X C PR. 14 15,40 LEIRE X X D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d 80 60 40 20 0 KORNDIAMETER 0,001 0,01 0,1 1 10 100 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Dens. W Su Su r Plastisitet Humus < 0,02 mm < 0,063 mm D 10 D 30 D 50 D 60 g/cm3 BOL % Kn/m2 Kn/m2 Wf Wp Ona % % % mm mm mm mm A 0,0037 0,0053 B 0,0018 0,0046 0,0069 C 0,0034 0,0047 D E KORNGRADERING ØVRE ROMERIKE PROSJEKTERING AS ENGELSRUDHAGEN, NANNESTAD KOMMUNE MULTICONSULT AS Konstr./Tegnet EVL 06.06.13 Kontrollert SK Godkjent OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen - 0213 Oslo Tlf. 21 58 50 00 - Fax: 21 58 50 01 124910 RIG-TEG-060

) (m e d b y D Beskrivelse e v rø P t s e T Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 10 20 30 40 50 3 ) m /c (g ) (% t ite s rø o P k is n a rg O ) (% ld Udrenert skjærfasthet (kpa) o h n 10 20 30 40 50 in S t (-) LEIRE, siltig KT 1.97 1.97 1.99 1.94 45 45 44 47 2 2 5 LEIRE, siltig KT 1.98 1.98 1.99 1.99 44 45 44 43 3 3 10 15 20 0 Symboler 15 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved bru dd) 10 Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering s: 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: -0.7 m Borbok: Lab-bok: 3139 ØVRE ROMERIKE PROSJE KTERING AS ENGELSRU DHAGEN, NANNESTAD KOMMUNE RIG-TEG-010

) (m e d b y D Beskrivelse e v rø P t s e T Vanninnhold (%) og konsistensgrenser 10 20 30 40 50 3 ) m /c (g ) (% t ite s rø o P k is n a rg O ) (% ld Udrenert skjærfasthet (kpa) o h n 10 20 30 40 50 in S t (-) 5 LEIRE, siltig 1.92 1.91 1.92 1.94 48 48 48 47 5 4 10 LEIRE, siltig Ø 1.95 1.97 1.90 1.90 47 46 49 49 4 9 15 KVIKKLEIRE,siltig lag av fast silt, og forstyrret i øvre del KT 1.91 2.03 1.90 48 42 48 62 27 73 ikke tatt opp 20 0 Symboler 15 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved bru dd) 10 Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p Omrørt konus Uomrørt konus = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering s: 2.75 g/cm 3 Grunnvannstand: 5.5 m Borbok: Lab-bok: 3139 ØVRE ROMERIKE PROSJE KTERING AS ENGELSRU DHAGEN, NANNESTAD KOMMUNE RIG-TEG-011

CPTU 12: Friksjonsvinekl ϕ ( ), tolket fra Bq, Nm, β 30 32 34 36 38 40 42 44 0 2 Treaks, ε=2 % Treaks, ε=4 % 4 6 Dybde z (m) 8 10 phi_stordal Treaks phi_beta=0 phi_beta= 15 Design phi 12 14 16 18 Prosjekt: Engelsrudhagen Sted: Engelsrudhagen Kommune: Nannestad Oppdragsnr.: 859.11b Dato sondering: Borfirma: Norconsult Feltgeoteknikk CPTU-/hull nr.: 12 Sonde nr.: 3949 Oppdragsgiver: Engelsr.h. Holding/ Paul Engh Tegnet: Marco Wendt Dato: 25.jul.13 Temperatur: +4,9⁰ Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 177,00 Versjon: 25.jul.13 Titel: Tolkning friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering:

CPTU 12: Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 120,00 0 2 4 sua profil (Bq tolkning) sua SHANSEP (NGI) sua profil (NGI, Bq og St avhengig) Design sua Treaks Enaks Konus 6 8 Dybde (m) 10 12 14 16 18 Prosjekt: Engelsrudhagen Sted: Engelsrudhagen Kommune: Nannestad Oppdragsnr.: 859.11b Dato sondering: 07.05.2013 Borfirma: Norconsult Feltgeoteknikk CPTU-/hull nr.: 12 Sonde nr.: 3949 Oppdragsgiver: Engelsr.h. Holding/ Paul Engh Tegnet: Marco Wendt Dato: 25.jul.13 Temperatur: +4,9⁰ Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 177,0 Versjon: 25.jul.13 Titel: Tolkning aktiv skjærstyrke Revisjon: 0 Filplassering:

CPTU pkt. 14: Friksjonsvinekl ϕ ( ), tolket fra Bq, Nm, β 20 22 24 26 28 30 32 34 0 5 10 Dybde z (m) 15 Sensitiv leire, medium silt og sand vekt på gul/grønn linje! phi Stordal phi beta=0 phi beta= 15 Design phi Treaks 20 25 30 Prosjekt: Engelsrudhagen Sted: Kommune: Engelsrudhagen Nannestad Norconsult Feltgeoteknikk Engelr.hagen Holding/ Paul Engh Oppdragsnr.: Engelshagen Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 14 Sonde nr.: 3949 Oppdragsgiver: Tegnet: Marco Wendt Dato: 25.jul.13 Temperatur: +4,2⁰ Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 192,6 Versjon: 25.jul.13 Titel: Tolkning friksjonsvinkel Revisjon: 0 Filplassering: