RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet
Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget er henvendelse fra Gudeberg lokalsamfunn med ønske om dokumentasjon på hva industrien på Øra bidrar med til den lokal luftkvaliteten. Oppdraget er begrenset til spredning av svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO2) og svoveldioksid (SO2). Spredningsberegningene er foretatt med miljøovervåkingssystemet AirQuis. AirQuis er et GIS basert dataverktøy for overvåking, informasjon og planlegging innen luft som er utviklet av NILU (Norks Institutt for Luftforskning). I forbindelse med spredningsberegningene er det opprettet såkalte receptorpunkter som er stedfestede punkter i kartet som skal være representative for luftkvaliteten i det respektive området. Receptorpunktene er kalt Gudeberg 1 7 og fremgår av kartet på forsiden. Punktene er valgt ut på bagrunn av erfaring med hvor man kan forvente de største konsentrasjonene fra pipeutslippene. Generelt om luftkvalitet og helseeffekter Svevestøv (PM10) PM10 er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Nitrogendioksid (NO2) Den viktigste kilden til forekomsten av NO2 i Norge er veitrafikk. I enkelte områder kan også industrien være en viktig bidragsyter. Den viktigste kilden er forbrenning av fossilt brensel. NO2 er en gass som i høye konsentrasjoner kan gi helseeffekter ved innånding. Helseeffektene kan være irritasjon av luftveiene og nedsatt lungefunksjon, spesielt for astmatikere og personer med luftveislidelser. Svoveldioksid (SO2) Den viktigste kilden til forurensning i form av svoveldioksid (SO2) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til denne forurensningen i Norge er utslipp fra industri. Gassen har en lukteterskel på omkring 3000 µg/m3 luft. Dette betyr at det skal svært høye konsentrasjoner til før vi kan lukte gassen. Det er derimot påvist negative helseeffekter langt under denne konsentrasjonen. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet på grunn av luftveisproblemer, spesielt hos astmatikere. Helseeffektene av SO2 er spesielt fremtredende i områder med mye svevestøv, ettersom SO2 kan nå ned i de nedre luftveien bundet til støvpartiklene. I tillegg utgjør SO2 en viktig faktor i forbindelse med påvirkning på vegetasjon.
Spredningsberegninger Spredningsberegningene er foretatt på bakgrunn av pipedata og data om røykgassen. Utslippsdata og pipedata er delvis hentet Statens Forurensningstilsyn (SFT) og fra bedriftene selv. Det er viktig å presisere at beregningene som er gjort for industrien kun tar hensyn til utslipp via pipene. Evt andre, såkalte diffuse utslipp eller akuttutslipp, er ikke hensyntatt i beregningene. Slike utslipp kan gi lokalt høye konsentrasjoner som kun kan dokumenteres ved målinger. Spredningsberegningene er utført på bakgrunn av meteorologiske data i perioden 1. januar 2007 1. januar 2008. Meteorologiske data er hentet fra målestasjon plassert ved Leca Borge i Fredrikstad kommune. Resultatene skulle således være representativt for nedre Glommaregionen samtidig som en tenkt verste situasjon blir ivaretatt (mest mulig ugunstige spredningsforhold). Bidraget fra industrien er normalt størst i sommermånedene når vi har nøytral- og ustabil sjiktning. Utslipp fra biltrafikk (bakkenære kilder) vil gi høyest konsentrasjoner om vinteren når den vertikale spredningen er dårlig, dvs. ved stabile forhold med kaldt og klart vær med lite vind (inversjon). De største bakkenære bidragene fra henholdsvis industri og veitrafikk vil derfor ofte inntreffe på ulike tidspunkt. NO2 konsentrasjonen bestemmes bl.a av bakgrunnskonsentrasjonene av NOx og O3 (ozon). Ozonkonsentrasjonen er satt ut fra et gjennomsnittlig timemiddelkonsentrasjon hentet fra målestasjon på Jeløya (NILU). Beregningene som er foretatt viser at utslipp av svevestøv er den parameterene som i snitt gir de høyeste bakkenære konsentrasjonene. Bidraget fra veitrafikk er derimot langt høyere enn bidraget fra industrien. Dette gjelder også for utslipp av nitrogendioksid hvor veitrafikken bidrar med de høyeste konsentrasjonene, jf tabell 2. Industrien bidrar derimot med utslipp av svoveldioksid som enkelte dager kan gi forhøyede konsentrasjoner i nærområdet til Øra. De høyeste konsentrasjonene forekommer ved nordøstlig vind (60 0 ), noe som i 2007 forekom ca. 5% av tiden.
Følgende konsentrasjoner er beregnet i de respektive områdene fra henholdsvis industriutslipp og veitrafikk Grenseverdi forurensningsloven: 200 ug/m 3 luft Kun industriutslipp ug NO2 pr m 3 luft maks/middel Bare veitrafikk ug NO2 pr m 3 luft maks/middel (timemiddelverdier) Gudeberg 1 14/6 57/7 Gudeberg 2 13/6 58/7 Gudeberg 3 21/6 57/6 Gudeberg 4 15/6 55/5 Gudeberg 5 14/6 57/7 Tabell 1 Nitrogendioksid Grenseverdi forurensningsloven: 50 ug/m 3 luft Kun industriutslipp ug pm10 pr m 3 luft maks/middel Bare veitrafikk ug pm10 pr m 3 luft maks/middel (døgnmiddelverdier) Gudeberg 1 3,5/2 58/4 Gudeberg 2 3,3/2 64/4 Gudeberg 3 5/2 55/3 Gudeberg 4 4/2 48/3 Gudeberg 5 3/2 58/4 Gudeberg 6 51/ Gudeberg 7 126/8 Tabell 2 - Svevestøv Grenseverdi forurensningsloven: 350 ug/m 3 luft Kun industriutslipp ug SO2 pr m 3 luft maks (timeiddelv.) Gudeberg 1 57,7 Gudeberg 2 14,6 Gudeberg 3 21,7 Gudeberg 4 61,4 Gudeberg 5 44,7 Gudeberg 6 16,7 Gudeberg 7 12,2 Tabell 3 - Svoveldioksid
Konklusjon: Beregningene som er foretatt viser at industribedriftene på Øra, under gitte værforhold, kan bidra med luftforurensning til nærområdet. Dette gjelder i hovedak for svoveldioksid (SO2) og i en viss grad for nitrogendioksid (NO2). Konsentrasjonene er derimot ikke så høye at de overskrider grenseverdiene i forurensningsloven. Dette forutsetter at utslippstallene som er lagt til grunn er konstante og gjelder kun for svevestøv, nitrogendioksid og svoveldioksid. Makskonsentrasjonene representerer et verst mulig senario som kun intreffer under helt spesielle værsituasjoner. Det er i hovedsak veitrafikken som bidrar til de største konsentrasjonene av luftforurensning i området. Dette gjelder både for nitrogendioksider og svevestøv. Bidraget fra industrien er størst i sommermånedene og sammenfaller derfor sjelden med de dagene med høyest konsentrasjoner som er vinterstid.
Fig 1 - Som det fremgår av bildet er dominerende vindretning fra sydvest og nord. Meteorologimålingene viser at vinterhalvåret er dominert av vindretning fra nord og sommerhalvåret fra sydvest Fig 2 - Kartet viser maks døgnmiddelkonsentrasjon av svevestøv fra veitrafikk og vedfyring
Fig 3 Kartet viser maks timemiddelkonsentrasjon av nitrogendioksid (NO2) fra veitrafikk. FIg 4 Kartet viser spredning av svoveldioksid fra industrien på Øra.